ALTENBURGERANE I HOLLA
Altenburg rundt 1650. Altenburg ligger rundt 40 mil sørøst for Cappeln, noe sør av Leipzig.
Siste halvdel av 1600 tallet ser ut te å ha vært mulighetenes tidsalder for de som va godt bemidla. Vi har tidligere undersøkt mannslinja te slekta Cappelen som kom på denna tida te landet. Mange andre kom også for å drive handel. Økonomiske muskler gjorde at disse handelsfolka putta pengene sine i trelastnæringa, sagbruk og jernverk. Det va her den store fortjenesten lå.
Skien har vært et bindeledd mellom bygdene lenger oppe i Telemark og kontinentet som lå noen dagsturer unna med båt. Tømmer va det nok av i fylket og sagbruk dukka opp i hvert et lite fossestryk. Fleire av de store byane i Europa hadde vært gjennom sine bybrannar og norsk tømmer blei etterspurt i gjenreisinga. I tillegg hadde vi jernmalm som trengtes for å framstille jern. Mange kriger sør for oss gjorde at sterke militærstater ikke fekk nok av norsk jernproduksjon, så det va bonanzatider for trelast- og metallproduksjon. Vi har sett i mange bolkar på denne nettsida at det flømte inn utlendingar te bygda vår på denna tida. Skien har også stått sentralt i denna forvandlinga av landet vårt.
SORENSKRIVER HEINDRICH DIDTRICHSEN ALTENBURG 1652 - 1711
Henric D. Altenburg i 1697
Mette Jensdatter Biering i 1697
Heinrich Didrichsen Altenburg blei født rundt 1652 og dør 1711 i Eidsberg. Han va sorenskriver i Heggen og Frøland og dreiv med gårdshandler slik som også andre mektige gjorde.
«Sorenskriver (forvanskning av «edsvoren skriver») er en statlig embetsperson og betegnelsen på en dommer som er øverste administrative leder av en domstol i første instans. Domstol i første instans vil, med veldig få unntak, si tingrett. Sorenskriverordningen ble innført på bygdetingene ved forordning av 31. juli 1591. Forordningen kom med påbud om at det skulle ansettes en «svoren skriver» i alle sogn, dvs. en for hvert bygdetings rettskrets, eller tinglag, som det senere ble kalt i Christian IVs Norske Lov av 1604. Embetsdistriktet til en sorenskriver bestod vanligvis av flere tinglag.»
12. november 1701 får visestattholderen i Norge brev fra Kjøbenhavn. H.D. Altenburg va sorenskriver for Heggen og Frøland og han hadde sendt klage te Kjøbenhavn. Det hadde vært stor motstand blant jordeierane i hans distrikt rundt innbetaling av skrivertoll som de va pliktige te:
« Ved betaling av skatter og andre utlegg til staten kunne gårdene i eldre tid være inndelt i klasser. Fullgårdene (helgårdene) utgjorde øverste klasse, mens halvgårder og kvart-, fjerdings- eller ødegårder sto for tilsvarende brøkdeler av fullgårdssatsen. Halve ødegårder, rydningsplasser og tredingsgårder forekom også som skatteklasser. Endelig var mange småavgifter til lokale formål i en del distrikter fordelt etter gårdklasser, for eksempel skrivertoll, skyss-skaffertoll, lensmanns- og klokkertoll. S.I./K.J.»
Heggen og Frøland utgjør i dag et område som er tre kommuner i Østfold. Henric budde lenge på gården Haug og siden på Lindhol fra rundt 1694 og te han døde. Han va gift med Mette Jensdatter Biering(1655 - 1725 ). Hennes far va født i Danmark og hadde vært fut i Eidsberg. Dette betød at han va både lensmann og skatteinnkrever og ein mektig mann.
Henric Altenburg va også noe så vanskelig som overauditør ved generalmajor Følkesams regiment. Dette betød at Henric va overdommer i militære tvister og dette embetet krevde juristutdanning.
Henric er ført 59 aar i 1711 da han dør i Eidsberg.
Heinric Didrichsen Altenburg er ikke den første i Norge som har Altenburg som etternavn:
Boka er trykt i 1766. Den er ein oversikt over menn som er født i Bergen by og stift og som har fått utgitt noe i boksform. I 1651 får Johannes Henrici Altenburg utgitt noen av sine prekener. Det kan være at denna presten, som altså er født i Bergen, har vært ein onkel av vår Henric. Navnelikheten kan tyde på slektskap. Da har altenburgerane kommi te Norge seinast tidlig på 1600-tallet.
Henric og Mette Altenburg fekk fem ungar og vi følger den eine te Skien:
JOCHUM HENDRICSEN ALTENBURG 1684 - 1745
Jochum blei født på Haug i Eidsberg rundt 1684 og blei gravlagt i 1745 på Romnes! Vi kan se for oss at han kommer te Skien rundt 1705 og at han gifter seg med si første kone, Abigal Caspersdatter Becker. Hennes far va skatteinnkrever i Skien og va ein innflytelsesrik mann i byen på denne tida. Abigal dør alt i 1711 og de fekk ein sønn sammen. I 1712 er det ført at Jochum er enkemann og at han leier bolig. Han driver ei lita krambod og ikke noe meir. Sønnen hans bur hos Jochum si svigermor, Johanne Simensdatter. Jochum gjorde som alle andre på denne tida, han gifta seg på nytt. Den utkårede va Kirstine Jochumsdatter Hein. Ho finner vi død i Skien i 1734: Jocum Altenborgs qvinde fra Falcum, 43 aar. De får minst fem sønner mellom 1716 og 1725 og to av dem havner på sagsida og sagbruket.
Det er ført på nettsida gamleskien at Kirstine skulle være kone nr tre og ikke mor te de fleste av Jochum sine unger. Dette er feil, for alt i 1720 er Kirstine gift med Jochum. Ho er ført Kirstine Altenburg og siden er ho også ført madame!
Vi så at i 1712 eide Jochum ei krambu og det va det. Det kan være at et økonomisk oppsving har kommet med kone nummer to. Kirstine Hein hadde broren Jochum Jochumsen Hein. Han va justitsråd og dette er det samma som dagens høyesterettsdommer. Videre satt han i krigsrådet og dette va et organ som dømte i militære saker. Han va også øverste myndighet i forbindelse med utskriving av militært personell.
Jochum Altenburg kan være mannen som ga navnet te blant anna Altenburg-bygningen i Skien, men detta er usikkert. Sikkert er det at Jochum blir ein rik mann. Han skal ha slått seg opp på trelasthandel med sagbruk. Vi finner ingen spor av Jochum i kjerkebøkane i Holla anna at han dør her. Han har altså fløtta te Holla og han etterlater to sønner i bygda:
VINCENTZ JOCHUMSEN ALTENBURG 1725 - etter 1755
Om mannen va like uregjerlig som skrivemåten av fornavnet hans er usikkert. Alle de ulike stavemåtane av gjør det vanskelig å finne noe om ham. Det som er sikkert er at han er konfirmant i Holla i 1746. Det peker i retning av at familien hadde slekt eller forretningsforbindelser i bygda vår. Han er fadder fem ganger mellom 1746 og 1751 i Holla. Det er te sagbruksfolk, verksfolk og klokker Peder Lund. Vincentz er heile 21 år da han står te konfirmasjonen. Har han vært litt undermåls?
I 1748 har han stima med Cathrine Madsdatter. De gifta seg aldri og i november detta året får de sønnen Ole. Vincentz er nevnt i et skifte i 1755 i Holla. Ein gang etter detta året reiser han fra bygda og blir borte for oss.
Etter å ha jobba med plassen Sverge, føler jeg meg trygg på at Cathrine er datter av Mats Andersen Sverge og kona Cathrine Christophersdatter.
Cathrine Madsdatter gifter seg i 1755 med Gunnar Hansen Kvernodden og de busetter seg på Rønningen under Holm i Gjerpen. Her dør de i 1792 og 97.
SAGBRUKSFORVALTER DIDERICH JOCHUMSEN ALTENBURG 1719 - 1766
Der broren Vincentz va utydelig og diffus, skinner Diderich tydelig i våre kilder. Han er fadder i Holla i 1751 sammen med sin bror og i 53 blir han ført som Monesiur.
I mars 1760 gifter han seg heime på Sagene: Hiemme i Huuset, Saug Forvalter ved Ullefos,
Seign. Didrich Altenburg og Jomfrue Marrichen Barth(1737-1769).
På denne tida dør Diderich Altenburgs morbror, general krigskommisær Jochum Hein. Altenburg melder seg som arving litt seint og boet er tenkt å gå på auksjon. Videre er det uklart om den avdøde har arvinger som lever og som han skulle være onkel te. Uklarheten rundt andre arvinger og godtgjørelse for arbeidet rundt dødsboet, gjør det vanskelig for Altenburg å få arv. Detta leser vi om i denne boka:
Diderich og Marichen får disse ungane:
Kirstine Catharine 1760 - 1837.
Fadd: Foged Rougtved, Forvalter Bomhoff, Monsieur Christen Riis, Madame Bomhoff, Jomfrue Karen Bowman.
Ho blei gift med Claus Plum Ploug fra Kragerø og de fekk tre unger.
Ifølge Oskar Mosfjelds kilder «var faster Ploug en original. Hun skal ha sovet med hatt i sengen og stadig sagt at kjæresten, en kaptein fra byen, stod utenfor og ventet på henne. Barna skulle etter sigende være redd henne fordi hun sa og gjorde så mye rart. Hun skal visstnok ha båret kallenavnet «Rottejomfruen».
I ettertid har det blitt slått fast at faster Ploug sannsynligvis var aldersdement. Uansett har hun vært en person i Henrik Ibsens nærhet som har gjort et sterkt inntrykk med sin annerledeshet og slik gitt næring til ungers fantasi. Mosfjeld og andre peker på likheten mellom faster Ploug og Rottejomfruen i Lille Eyolf. Henrik Ibsen har også selv innrømmet at denne figuren er inspirert av hans gamle faster ( farsøster) Ploug.
Også i flere andre Ibsenstykker er det mulig å se forbindelser til Ibsens grandtante. Faster Ploug skal for eksempel ha gått og ventet på sin gamlekjæreste, en sjøkaptein som reiste fra henne for lenge siden og som lovet å komme tilbake, ikke ulikt Elida Wangel i ibsenstykket «Fruen fra havet». Disse to planla å lage et "sjømannshjem" sammen, som også Snekker Engstrand i «Gjengangere» planlegger.
Faster Ploug bur hos broren Johan Andreas i 1801 i Skien og siden hos familien Ibsen på Venstøp.
Joachim 1761 - 1765:.
Fadd: Fogden Rougtved, Diderich v. Cappelen, Forvalter Hans Alstrup, Madame Rougtved, Frøken Metthe Sophia Budde.
Johan Andreas 1763 - 1824
Fadd: Fogden Andreas Rougtved, Forvalter Hans Alstrup, Monsieur Mads Sørensen, Madame Dorthe Maria Holm, Jomfrue Anna Maria Barth.
Johan Andreas
Som ung dro han til sjøs og ble skipskaptein. Han slutta tidlig å seile og slo seg ned som kjøpmann og skipsreder i Skien. I tillegg til sitt rederi dreiv han trelasthandel, alminnelig butikkhandel og han eide et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen. Han eide også en stor bygård, Altenburggården, der han bodde med sin familie. Også ein av Århusgårdene utanfor Skien va i Johan Andreas sitt eie og blei brukt som landsted. Videre eide han den store gården «Hospitalet». ( Den lå vis a vis den store hvite bankbygningen på Lie). Rundt 1804 ble hans formue beregnet te mellom 20 000 og 30 000 riksdaler.
Århus, ca 1820
De bodde i 1801 i Prinsens gate, hus nr 88. ( Dette er Altenburggården). Han og kona Hedvig Christine Paus hadde døttrene Christine og Marichen. Hos dem bodde også hans søster, enka Kirstine Altenburg, som levde av almisse og hennes datter Nicoline Ploug på 4 år. De hadde to tjenestejenter te å hjelpe seg i huset.
Hedvig Christine
Hedvig. Johan Andreas. Christine. Marichen.
Marichen, Henrik Ibsen’s mor
Christine Altenburg, gift Stenersen. Her er ho 42 år.
I sin reiseberetning 1805 omtaler Chr. Pram Johan Andreas som drivende "krambod og kornhandel, velhavende". I 1817 eiet han gaarden no. 20 (paa hjørnet av Prinsens gate og Skistrædet), takseret til 3000 spd., endvidere et brændevinsbrænderi paa Lundetangen og en av Aarhusgaardene i Gjerpen (en fjerdingvei nordenfor byen). I 1808 eide han en jagt (båttype) "Henrichs Ønske", som blev tat av fienden samme aar; i 1814 en brig ( båttype) "Industrie" paa 68 c.l., ført av Johan Blom.
Johan si datter Marichen Johansdatter Altenburg skulle komme te å gifte seg med kjøpmannen Knud Ibsen. De fekk fleire unger, blant anna dikteren Henrik Ibsen.
Han har da ført Henrik navnet videre fra tippoldefar Henric Altenburg som døde i 1711!
Altenburggården på venstre side lengst oppe i Prinsens gate i Skien med to piper
Diderich 1764 - etter 1789.
Fadd: Hr. Peder Holm, Fendrich Engelbert Bomhoff, Forvalter Hans Alstrup, Madame Anna Elisabeth Bomhoff, Jomfrue Maria Mannal.
Nevnt i skatteliste for 1789 på Eie sammen med brødrene Hans Alstrup og Johan Andreas.
Hans Alstrup Altenburg 1765 - etter 1789
Fadd: Major Axel v. Bruun, Alexander Carlheim, Forvalter Hans Alstrup, Madame Maren Eleonora Schierven, Jomfrue Margrete Elisabet Vølner.
Nevnt i skatteliste for 1789 på Eie sammen med brødrene Diderich og Johan Andreas.
Ein artig ting er Hans Alstrup sitt fornavn. Mye tydar på at han er oppkalt etter forvaltaren på jernverket med samma navn. Han het Hans te fornavn og Alstrup te etternavn og dør i 1768, 57 år.
Forvalter Diderich Altenburg ( 1719 - 1766) har budd på sagsida og styrt det lønnsomme sagbruket der. Han dukker opp som fadder i 1745 i Holla og i 1762 har vi ei generalmanntallsliste for sognet:
Forvalter Didrich Altenburg og Madame Marrichen Altenburg.
Tienestekarle: Rasmus Olsøn, Peder Jonsøn, Tollef Rasmusøn, Christen Nielsøn.
Piger: Margit Helgesdatter, Lisbet Olsdatter, Marthe Andersdatter.
Andre hos sig hværende: Jomfru Anna Maria Barth.
De har hatt heile 7 tjenere i sin stab og Marichen si søster i kosten!
Altenburg slott
Etter at Diderich dør i 1766 gifter Marichen seg på nytt i 1767:
Sjr. Fendrich Engelbret Christopher Bomhoff og Madame Marichen Barth enke av Sal. D. Altenburg.
De får sønnen Bertel Bomhoff i 1768 og i juni 1769 kommer dattera Maren. Dette va ein så tøff fødsel for Marichen at ho dør 15 juni dette året, bare 32 år gammal. Marichen får 7 ungar fra ho er 23 te ho er 32!
Er det spor etter Altenburgerane i Holla i dag? Svaret på det er vel et tja….
ALTENBURGS LØKKE
Det er naturlig å starte med sagmester Clemmet Mogensen Jynge(ca 1639-1699). Han blir henta te Holla fra Solum rundt 1675 av Stig Tønsberg. ( Mogens sagmester virka i Hobøl i 1620 åra og kan ha vært faren.) Clemmet får nå rett te å rydde seg ein plass under sagbruket. Vi har i dag området Clemmetsjordet, som er oppkalt etter Clemmet. Det har vært få både ved verket og sagbruket i denne tida. Sagmester Clemmet fekk et stort og gunstig jordstykke. Sjølve sagvirksomheten har foregått i nærheten av fossestryka og Clemmet blei tegodesett med jord lenger øst. Detta ha vært urørt og lå nært nok for sagmesterens ulike oppgaver som han hadde ved drifta.
Clemmet va gift og fekk fleire ungar. Sønnen Erik(ca 1670-1712) bur og lever i samma området som faren. Etterhvert som tida går, bur etterkommerane etter Clemmet i ulike delar av området Clemmet fekk i 1675. Erik sitt område blir kalla Stranna og han er sagmester og gjestegiver.
Erik Clemmetsen får fleire ungar og sønnen Clemmet (ca 1694-1732) er ein av døm:
Clemmet Eriksen hadde overtatt vertshuset ved fergestedet på Sagene etter faren Erik Clemmetsen. Kildene forteller oss at Clemmet va vertshusdrivar. Clemmet blei først gift med Maren Isaksdatter Hyll som dør i Holla i 1726 i barselseng. Året etter giftar Clemmet seg med Mette Iversdatter i Solum. Detta blir et kort ekteskap, da Clemmet dør i 1732, 38 år.
April 1727 i Solum: Cement Erichsön og Mette Ifversdatter giftar seg.
Forvaltar Altenburg kjøper «huus med lykke» av Mette Iversdatter i året 1751. Vi kan ikke væra heilt sikre, men denna plassen har da ganske sikkert liggi i det området som «gamle Clemmet» fekk i 1675. Vi legger også merke te at Altenburg ikke trenger å bygge seg hus. Det står alt et hus her. Altenburg kan ha kjøpt huset te «gamle» Clemmet. Det er da bygd rundt 1675 og har vært stort med plass te ein tjenerstab som Altenburg holdt.
Mette Iversdatter finner vi i Skien i 1762 da ho betaler skatt: Methe afg. Clemmet Erichsen. Hos henne bor også Hans Maaler og kona Stine. Mette har da hatt leieinntekter og trulig hatt god plass. Ho va datter av sognepresten i Lårdal, Iver Thisted. Mette dør i 1765 i Skien.
Begrepet Altenburgs lykke pekar på et større jordstøkke, gjerne med andre beboere i egne hus. Altså ett hovedhus som eier eller leier disponerer og da i tillegg fleire boliger som andre kan bu i ved leie. Detta er ein personlig tanke jeg har etter å ha sett på Møllerløkka og Bjelkebakken tidligare.
Om jeg ska tippe, har sagmester Clemmet Mogensen budd i området der Lindalen-plassane siden kom. Her lå huset høyt og luftig over elva med jordet som siden bar hans navn: Clemmetsjordet. Da har forvalter Altenburg også budd i detta området. Sagbruksforvaltaren/sagmesteren på Sagene har da hatt tilhold i detta området fra minst 1675 te «Lille Ulefos» blei bygd i 1814/15.
Vi ser her Clemmetsjordet i juni 1958.
Jeg anbefaler boka under for dem som vil lesa videre om altenburgerane og Ibsen-slekta! Kjøp den på Nome antikvariat eller les den på nasjonalbiblioteket. Det er ei bok som er godt skrivd og som er underholdande å lesa!
Kilder: Bygdebok for Eidsberg og Mysen, nasjonalbiblioteket, gamleskien, gamlegjerpen, gamleholla, slekt.org, digitaltmuseum.no, bygdebøker for Skien og boka te Arvid Høgvoll og tanta Ruth Bærland.