BÆRLAND: FRA FYN TE BAKKEN

18.02.2023

SLEKTA I DANMARK

Plassen Bakken oppe te høyre, trulig stedet som er opphavet te Bærland navnet.

Herr Rasmus Lauritzen er prest og fra Schalchendrop(?), Odense på Fyn, Danmark i 1580 åra og framover. Han fant jeg i ein bokserie om Fyn sin historie. Han må være født rundt 1550 eller før. Rasmus hadde minst sønnen Rasmus som fulgte faren i prestegjerningen. Den eldste Rasmus er ført Nyborrig i mine kilder.

Ein anna Rasmus Lauritsen er født rundt 1578 og han va fra Fåborg som også ligger på Fyn. Han gjør karriere i Bergen og dør der som borgermester i 1650. Disse kan ha vært i slekt.

Nyborrig ætta som havna på hammarverket Holden va altså fra byen Nyborg på Fyn. I bokverket over Fyn sin historie er skrivemåten Nyborrig. Dette va danskenes egen skrivemåte av bynavnet fra gammalt av. Nyborg va ein sentral by i Danmark i middelalderen. Byen fekk hard medfart i Svenskekrigen i 1658/59. Borganlegget te byen blei ødelagt og mye av byen. Nyborg fekk ein tyngre periode etterpå og dette varte gjennom 1700 tallet. Dette kan ha vært medvirkende te at noen da søkte seg nye plasser å busette seg.

Gate i Nyborg

I mai 1625 har kremmersønnen Rasmus Rasmussen Nyborrig gått ombord i båt og seilt 10 nautiske mil sørover te Nakskov. Han har vært ute i jobbærend hos Jacob ridefogd. Jacob va skatteinnkrever og dommer for godseieren i Nakskov. Jacob holder seg med amme på denne tida. Amma har fostra opp Jacob sin unge slik at Jacobs kone bare kunne ut å reise uten å være bekymra. Dette va vanlig blant de som va av høy rang.

Denne amma har vagt Rasmus si interesse og (amma) Anna Paulsdatter må betale presten i Nakskov 1/2 riksdaler i bot for sitt utsvevandes liv med Rasmus.

Rasmus er trolig født rundt 1605. Han kommer fra ei slekt som har drivi med handel og han passer te å være far for ein sønn i Telemark!

Nyborg - Nakskov

JENS RASMUSSEN NYBORG (ca 1653 - 1715)

Jens er ein spennande type som må ha hatt mange talenter. Vi møter ham første gang i 1693 i vestre Porsgrunn. Kona er død, så det føres skifte etter Anne Cathrine Johansdatter. Ho hadde først vært gift med Otto von der Heide og de hadde mange unger sammen: Johanne, Jørgen Ernst, Johannes, Dorthea, Anne Marie og Mette Cathrine.

Jens og Anne får to unger sammen, Malene Jensdatter Nyborg og Rasmus Jensen Nyborg.

I 1700 er Jens gift på nytt og har to tjenere og betaler seks riksdaler i skatt.

I 1701 bur Jens på Vestsida i Porsgrunn og er tollbetjent og visitør. Jens har altså hatt ansvar for all båttrafikk som gjekk ut og inn på havna i Porsgrunn. Han budde i vestregate 25. Dette er området rundt Moldhaugen.

I 1712 får vi høre at han har vært i hans Majestet sin tjeneste i over 26 år. Han er fremdeles gift og har ein sønn og ei datter. Han betaler 11 riksdaler i krigsskatt dette året.

Kongen er støtt og stadig i pengenød på denne tida og i 1715 innføres skatt for dem som holder tjenere og ein egen parykkskatt! Jens sjøl hadde parykk og kona hadde ein «ordinarie hue topp». De har også ei tjenestejente.

Jens blir gravlagt 3. januar 1716 i Solum. Muligens blei julefeiringa vel tøff! Solums grenser gjekk den gang heilt te Porsgrunnselva.

Har denne havnebetjenten og parykkbrukeren fra Porsgrunn noen teknytning te bygda vår?

Etterslekta te Jens Rasmussen skulle komme te å sette sitt preg på Hollasamfunnet i generasjoner. De blei ein del av adelen på verket. Hvorfor blei det slik ?

I 1696 har Jens hatt ett anna yrke enn tollbetjent:

Tollev Erikssen Gromstulens Giertru. Fadd: Anders Bø, Ole Eriksen paa Bø ejer, Jens Rasmussen ved Hytten, Jon Skilbreds qvd., Christen Tolfsens qvd..

Jens Rasmussen er fadder dette året og tjener te livets brød ved smeltehytta på Fossum hammarverk!

Han har tjent kongen i Danmark fra rundt 1685 og da ved blant anna Fossum verk!

Han har hatt ein av de styrende rollene på Fossum og har muligens bytta karriere ved sviktende helse?

Vi så at han gifta seg om igjen, men med hvem?

I 1697 er han fremdeles på Fossum:

Hans Haralssen Aases Rasmus. Fadd: Erik Hoppestad, Ole Hoppestad, Gunder Haraldssen paa Berreberg, Jens Rasmussens Kiereste ved Porsgrund Pernelle Rasmusd. og hendes søster Anne Rasmusd.

Pernille Rasmusdatter va født rundt 1678 og va Jens si nye flamme. Pernille har søstera Anne. Jeg begynte å se på skifter for Holla og fant søstrene ved skifte etter foreldra deres i 1696:

Søstera Marthe giftar seg inn i hammarverksslektene som satt på Ringsevja.

Pernille gifter seg med havnefogden i Porsgrunn og bur der. Etter at Jens dør i romjula 1715 veit vi ikke hva som skjer med Pernille. Det vi veit er at ho dør i Holla i april 1742, 64 år. Ho er bare rundt 37 år da Jens dør og ho har da mest sannsynlig gifta seg om igjen.

Jens dør altså i Porsgrunn, men vi ser han hadde linken te Fossum verk og Holla gjennom kona Pernille Rasmusdatter Vale.

Vi veit at Jens Rasmussen jobba ved smeltehytta på Fossum litt før år 1700. Utifra etterkommerne i Holla og deres posisjon, har Jens hatt ein ledande jobb ved Fossum. Trulig har han også vært på hammarverket Holden. Dette sannsynligjøres gjennom hans andre kone fra Vale. Fossum verk lå under Gjerpen sogn og her går kjerkebøkane lenger tebake enn i Holla:

I 1687 får Rasmus Jensen Hytten (Fossum verk) dattera Karen. Han KAN være Jens sin far. Jeg finner ham ikke blant døde i Gjerpen, så han kan siden ha kommet te Holla. Dette er likevel bare et tankespinn!

Saksa fra boka « Soga om Hørteverket». Dette er skifte etter Jens Rasmussen si kone, Anne Cathrine Johansdatter og er det rikaste boet i et skifte jeg har sett!

Jens Rasmussen si datter, Malene Jensdatter, gifta seg i Skien i 1708 med Peder Jensen. Peder hadde borgertittel og va handelsmann. Han hadde krambu på torget i Skien og dør i 1717, bare 37 år. Peder hadde vært gift tidligere og den første kona dør i februar 1707 i Skien.

Magdalene Jensdatter dør barnløs i januar 1723 i Skien, 40 år.

Samme måned er det skifte og der står det at huset lå« ved bryggen».

Fra skifte i 1723. Det er ført Madame Magdalena Jensdatter. Videre blir alt av verdier i boet nevnt: Sølv, kobber, tinn, messing, blekktøy og trefang. Trefang er alt av møbler. De har et lite kammers, ein korridor, et større kammers, ei dagligstue og sengkammerset. Så er det nevnt alt av sengeklær, linklær, putevar, duker, servietter og overlaken. Videre alt som va på kjøkkenet, bl a kanel og kardemomme! Under huset hadde de krambua!

Peder Jensen hadde minst ein sønn, Casper, fra det første ekteskapet. Han dør i Karibien i 1728, bare 22 år!

Jens Rasmussen sin sønn, Rasmus Jensen Nyborg, kom te Holla!

SLEKTA I HOLLA

RASMUS JENSEN NYBORG/Wærket ca 1690-1762

Masovnmester som sin far?

Rasmus Jensen Wærket ( ca 1690-1762) gifter seg i 1725 med Anne Johannesdatter ( 1708 - 1747 på Wærket).

Rasmus har hatt ein ledende jobb på jernverket. Det begrunner jeg utifra tittel og jobb sønnen Johannes skulle komme te å få. I 1737 er Rasmus fadder og han bur på Holla gård. Det er trulig at forvalter Bomhoff har ønska å ha Rasmus på Holla. Ved sønnen Johannes sin dåp er disse faddere: Peder Johannessen - Tyge Alfsen (Tvara) - Ole Tvara - Maria Brun og Inger Bomhoff(1715-1750).

Inger va datter av Engebreth Bomhoff, forvalteren ved jernværket.

Maria Brun va kona te Engebreth og Inger si mor. Dette viser at Rasmus Jensen ikke var noen hvemsomhelst på jernverket, men ein viktig mann!

I 1723 matrikkelen for Holla, finner vi ikke Rasmus Jensen nevnt på noen av gårdene, men vi veit han var her alt fra 1720. Dette kan bety at han var unntatt skatt, fordi han var ein av de mest betydningsfulle på jernverket. Hvor han holdt hus er derfor ikke godt å si.

Ein anna ting med Rasmus Jensen er at han ikke har faddere i sine egne ungers dåp som er hans søsken. Men det er mye Mogens, Boel, Mads, Ditlef, Axel og Lorents i faddernes navn. Dog er han fadder te Mats Jensen sin unge i 1721. Mats får fleire unger og i 1733 ved tvilling dåp er han ført Mats Jensen Svenske! Hverken Mats eller kona er gravlagt i Holla, så de busetter seg ein anna plass.

Peder Jensen får unge i 1746 og Rasmus Jensen er fadder. Peder Jensen(1716-1763) får fleire unger og da ført Wærket.

Rasmus Jensen er heller ikke nevnt i de mange skiftene vi har fra Holla.

Anna Jensdatter Wærket dør i mai 1747, 39 aar.

Dette er helst kona te Rasmus og ein feilinnføring av farsnavnet ved død. Jeg finner ingen andre kandidater. Ho er ført som fadder og barnemor fram te 1746 som ei Johannesdatter. Da forsvinner ho fra kjerkebøkane.

Unger etter Rasmus og Anne:

Maren 1726-1732 ved død er det ført Wærket som bosted. OBS: forvalter Engelbert Bomhoff og kona Maria Bruun var faddere.

Kirsten 1728- 1811. Bur på Middagshagan under Ulefos.

Ho gifter seg i 1747 med Jon Trondsen Sagene (1722-1772). Jon er ført som smed ved sagene da han døde. Foreldra te Jon va Tron Kiøstolsen (1676-1742)og Kirsten Pedersdatter. Mora te Jon har søstra si Anne Pedersdatter som fadder i Jon sin dåp, ellers er resten av fadderne dem som styrte på jernværket.!!!

Kirsten Rasmusdatter er ført verket da ho gifter seg.

De får ungene Jens, Hans, Rasmus, Kirsten, Anna og tvillingene Ingeborg og Anna Lisbet. Det kommer et nytt tvillingpar da Kirsten nærmer seg 40 år, Anna Elisabet og Maren.

Kirsten er fadder i 1775. De har flere betydningsfulle faddere i sine ungers dåp.

Johannes 1731-1812.

Maren døpt 7.12.1732- 1820 i Bø
Maren gifter seg i 1753 med Knud Hansen fra Hørte(1733-1803). Den eine forloveren er Niels Olsen Hammermester (Finsrot).De får sønnen Hans i 1753 og det er den einaste ungen de får i Holla. De får 5 te, alle født på Storeskot under Gåra i Bø. Knud Hansen va hammarmester ved nedre hammaren på Hørte. Ved begravelsen blei det holdt liktale, noe som va sjeldent! Maren og Knud ligger begravd i Gårahaugen.

Denne sønnen Hans Knudsen dør i 1800 og er ført da 47 aar. Hans dør bare etter noen timers sykdom og han va Hammermester. Hans er ikke gift i Holla, men han er forlover i 1792.( ser vi videre ser vi at ei datter av Johannes Rasmussen, Anne Marie, gifter seg med Bent Pedersen. Han gifter seg om igjen i 1792 med datter av nevnte Hammermester, Hans Knudsen !)

Marens mann, Knud Hansen, kan vi lese om i boka «Soga om Hørteverket».

Han dør 28.11.1803 og han blei 70 aar og 35 uger. Det blei holdt liktale, noe som va usedvanlig. Han va Mestersmed og i boka har de betegnelsen Møller på ham. Helst et dansk familienavn ? Knud Hansen sin far, Hans Knudsen Møller (1702-1757), var Hammermester på Hørte. Han va gift med Karen Olsdatter Finsrot.

Maren er fadder i 1758 og et par ganger i 70-åra med adressa Sagbruket.

Johanne 1735 -1807: Johanne Rasmusdatter Namløs 72aar.

Johanne gifter seg i 1756 med kongelig dispansasjon med Tron Kiøstolsen på lille Hotved.( 1735- 1812) Tronds foreldre er Kiøstol Tronsen (1703-1738) og Gunhild Christensdatter (1705 - 1768 på lille Hotved.)

Johanne og Trond sine unger:

De får Gunhild i 1757 og bur på lille Hotved. I 1759 kommer Kiøstol og da bur de på Namløs. Så får de Anna,Rasmus, Gunhild, Kirsten, Hans, Maren, Anders og Maria i 1777. Alle født på Namløs.

MASOVNMESTER JOHANNES RASMUSSEN (1731-1812)

Johannes Rasmussen Wærket blir konfirmert i 1748 og han gifter seg i 1754 med Ingeborg Tollevsdatter Finsrot.(1733- 1816,da bosted Wærket.)

Forlovere er P. Lund og Hans Pedersen Sagmester.

Foreldre te kona Ingeborg Tollevsdatter er: Tollef Jenssen Baksås (? - 1739) og Anne Jensdatter(1705-1742)

I tellinga i 1801 bur de under Wærket i nummer 23.

Johannes er nevnt som marsmester mellom 1763-1772. Masmesteren var sjef over masovnen på jernverket ved framstillinga av råjern.

Unger etter Johannes Rasmussen og Ingeborg Tollevsdatter er understreket:

Rasmus Johannessen 1755- 1820 65 aar tidligere Wærksarbeider, blind!

Rasmus gifter seg i 1776 med Maren Gundersdatter (1753-1777) av Gjerpen Sogn. I kjerkeboka der ser vi at ho va født i 1753 og faren er Gunder Skjelbred i Solum. Unger:

Ingeborg 1777-

Rasmus gifter seg 2. gang i 1780 med Anna Ledvorsdatter Teigen 1757-1794). Unger:

Johannes 1781

Maren 1782

Anna Lisbeth 1785

Tollef Johannessen 1756- 1821 63 aar Wærksarbeider. Tollef er ført hammersmed i 1801 tellinga.

Tollef gifter seg i 1781 med Lisbeth Thomasdatter. Unger:

Ingeborg 1782

Dorthe 1785

Siden fløttar denna familien te Hørtehammaren og de får disse ungane:

Anne Lisbet 1789

Anne Maria 1793

Anne 1795

Anna Johannesdatter 1759- 1816. Anna gifter seg i 1777 med Lars Lorensen paa Wærket.

Sønnen Lorens kommer i 1778- 1780

og ein ny Lorens i 1781. OBS: De bur nå på Sandbakken og sønnen Lorens dør på Fossum i 1851

Johannes født 1784 - 1811 på Vold, Solum

Christopher født 1785 ugift lever i 1835

Ingeborg 1791

Se under Sandbakken om denne familien!

Anna Maria Johannesdatter 1761- 1789. Ho er konfirmant i 1777 og gifter seg i 1786 med Bent Pedersen Wærket. Unger:

Karen 1786 -

Peder 1788

Bent Pedersen Wærket gifter seg igjen i 1792 med Karen Hansdatter Wærket. Ho va datter av Hammermester Hans Knudsen som døde i 1800.

Maren Johannesdatter Strømodden 1763 - 1801. Ho gifter seg i 1783 med Christen Halvorsen Sag( bruket) Forlovere er Lars Lorensen Sandbakken, svogeren og broren Tollev. Unger:

Halvor 1784-

Ingeborg 1785-

Anne 1787-

Halvor 1789-

Anna 1792-

Johannes 1795-

Tollev 1797-

HANS JOHANNESSEN 1765-1810 44aar og bosted under Wærket

Jens Johannessen Sverge 1767- 1849 enkemann på plassen Sverige under Wærket 79aar

Jens gifter seg med Ingeborg Christiansdatter. Unger:

Marthe Marie 1796 -

Ingeborg Maria 1798 -

Johannes 1800 -

Johannes 1802 -

Johannes Johannessen 1770- 1825 57 aar Wærksarbeider

Johannes gifter seg i 1799 med Ingeborg Nielsdatter Wærket (1766-1832).Unger:

Ingeborg 1800-

Niels 1805-

Johanne 1807-

Andrea 1810-

Peder Johannessen 1772- 1807 Wærket 34 aar finner ham ikke gift!

Anna Lisbet Johannesdatter 1775 - 1780 5 aar 26 uger

OBS: Johannes og Ingeborg hadde 6 sønner og 4 døtre. Alle sønnene jobba på Wærket!

HANS JOHANNESEN VÆRKET (1765 - 1810)

Hans Johannessen Wærket blei konfirmert i 1781 og er linken te slekta i dag.

Hans gifter seg i 1790 med Margrethe Hansdatter Wærket.

Forlovere er klokker Dahl og Ole Hotved

Margrethe sine foreldre er Hans Mortensen Wærket og Giertrud Hansdatter.

I 1801 bur Hans og Margrethe i nummer 56 under Wærket og Hans er formersvend.

Det er 6 unger etter Hans og Margrethe:

Anne Marie 1791- Ho gifter seg i 1812 i Holla med Ole Nielsen Darrud under Kise i Nes. Han va født rundt 1767.

Giertrud 1793- 1807 Giertrud Hansdattter Wærket 17 aar

Johannes 1796- 1797 Johannes Hansen Wærket 1 aar 10 uger 4 dage

Ingeborg 1798- 1799 Ingeborg Hansdatter Wærket 1 aar 17 uger 3 dage

Johannes 1800- 1852 Wærksarbeider Johannes Hansen gifter seg i 1825 med husmannsdatter Karen Hansdatter Kaasen (1806-1875). De får dattera Margrethe i 1829. Siden fløttar de te Fossum. De får fire døtre te, men ingen vokser opp. Eldste dattera Margrethe dør alt i 1848.

Bilde fra 30 åra. Bruket Bakken ligger bak det nye herredshuset som er på vei opp. Bakken er trulig navngiver te Bærland navnet! Hans og Margrethe sin yngste blir grunnleggeren av etternavnet Bærland:

GRUNNLEGGEREN AV BÆRLAND NAVNET: HANS HANSEN ( 1803 - 1837)

Hans Hansen Wærket konfirmert i 1818: moder Margrethe Hansdatter Wærket

Så er han fadder i 1828: Hans Spærland.

Denne varianten av Bærland finner vi fra 1826 og til rundt 1890. I skattemanntallet av 1826 er Hans Hansen Sperland spigersmed. Dette er første gang navnet Bærland dukker opp i Holla. Misforståelsen finner vi i prestene si mistolkning av navnet. Presten har dratt bokstaven s over fra fornavnet «Hans « til etternavnet. Det skulle være Bærland, men blei ført Spærland. Ved dødsfallet i 1837 er han ført Spærland og oppholdsstedet er ført Holden Wærk.

Hvor Hans har tatt dette navnet fra er ukjent. Det finnes to plasser i Rogaland med dette navnet i Norge i dag. Der skriver de Berland. Ellers kan det se ut som om det var noen i Vestfold rundt 1900 som også førte seg som Bærland. Disse kan jo være ætta fra Hollaslekta!

Hans gifter seg i 1826 med Kirsten Eriksdatter. Ho dør i 1875 på Wærket,72 aar. Kirsten ser ikke ut te å være født i Holla.

Unger:

Margrethe Hansdatter 1826 - 1905 Ho budde på Kronborg da ho døde. Ho blei konfirmert i 1841. Margrethe gifter seg i 1847 med verksarbeider Anders Saamundsen. 1824 - 1890. Da han døde var han oppført som former. Han va født på verket og døde på plass under verket. Han døde av slag eller magekreft og hjertefeil. Hans far var verksarbeider Saamund Torbjørnsen. Margrethe og Anders fikk disse ungene:
Hans Severin 1848 - 1849 17 uger slagtilfelle
Hans Severin 1849 - 1850 1 aar 2 mnd slagtilfelle.
Hans Severin 1851 - Gifter seg i 1875 med Marie Pedersdatter Teksle
Ingeborg Kirstine 1853 - konfirmant i 1868 flytter siden?
Kirsti 1856 Lever i 65
Maren 1858 - konfirmant i 1872
Anne 1860. konfirmant i 1875
Saamund 1863 Gifter seg i 1889 med Anne Nielsdatter Wærket. Saamund jobba på sagbruket
Marie 1866 - Gifter seg i 1893 med sagbruksarbeider Edvard Pedersen Sannerholt
Edvard 1870 former Edvard Andersen Verket gifter seg i 1892 med Berthine Marie Larsdatter Verket.

Marthe Hansdatter 1829- Ho gifter seg i 1853 med enkemannen Hans Severin Olsen Wærket. Han var fra Hørte. Faren het Ole Nielsen. Ole Nielsen så vi va gift med tanta te Marthe. Marthe og Hans Severin er da søskenbarn.OBS: Denne Ole Nielsen finner vi igjen i tellinga i 1801. Han bur da hos mestersmeden Knud Hansen Møller og kona Maren Rasmusdatter på Storeskott under Gåra i Bø. Ole Nielsen er oppgitt født ca 1778 og er smedsvenn.

( gårdmannskone Marthe Hansdatter dør på Ødegård i 1862, 29 aar. Mulig dette er vår Marthe).

(I 1776 blir Hans Severin født. Foreldra er fogden Samuel Thornsohn og madame Sophia Christence Rougtvedt. I 1840 åra heter eieren av jernverket Severin Cappelen. Det er trulig disse som har utløst bruken av Severin som navn i Holla!).

Ingeborg Maria Hansdatter 1831- I 1865 finner vi ho i Østre Aker. Ho bur i Langgaden no. 27 med mannen Ole Pedersen som er murer og er fra Modum. De har fire unger.

Kirsten Hansdatter 1834- I 1865 bur ho på Vaskås i Helgen med mannen Ole Amundsen som er 36 år eldre enn ho er! Kirsti har ein sønn fra tidligere,Anders Andersen på 8 år. De setter 1/2 tønne med havre, 1 tønne potet, de har 2 kuer og 3 sauer.

Hans født 19.6. 1837- 1917.
Hans og Kirsten får fire jenter og ein gutt. Sønnen Hans blir den neste i rekka te dagens innbyggere med Bærland navnet!

SAGMESTER HANS HANSEN (1837 - 1917)

Del av verksbilde fra rundt 1883. Sagmester Hans Bærland under den gule flekken.

Hans Hansen Wærket og pige Ingeborg Gundersdatter Sannes (1835-1894) gifter seg i 1857. Ingeborg har bopæl Wærket når ho dør i 1894 og ved konfirmasjonen i 1851 bur ho heime på Sannes.

Foreldra te Ingeborg er da skomaker Gunder Gulbrandsen Kalvodde (1806- 1852)og Anne Nielsdatter. Gunder dør på Grinkåsa på Sannes og var husmann.

Hans Hansen Spærland er fadder i 1853 og sporadisk fram te 1881. Han er konsekvent ført Spærland. Ved konas død i 1894 er han ført Bærland.

Hans er ført sagmester i folketellinga i 1865. Mora Kirsten Eriksdatter bur med dem da.

De får 8 Unger:

Kirsti Hansdatter (1857- 1921 på Kamperhaug )

Gifter seg i 1880 med Bent Nilsen Verket(1851-1918 av slag) Unger:

Anna Nicoline 1881

Nils 1883

Ingeborg 1885 obs: Denne familien bur nå på Kamperhaug

Hans 1888

Karl 1891. Faren Bent er ført former

Gunda 1894

Alice 1898 faren Bent er beslager

Julie 1903 -1906 lungebetennelse og kikhoste. Bent smed og bur på Kamperhaug

Hans Hansen 1860-1932. Han er linken te dem som kaller seg Bærland i dag.

Anne Hansdatter 1863-1865 av lungebetennelse

Anne Hansdatter 1865-1867 av kikhoste

Gunder Hansen 1868- etter 1900 Gunder jobba på jernværket som former. Han va ein meget dyktig idrettsmann og han dukker opp i mange aviser i 1890 åra! Han er ugift i 1900 og jobber på tresliperi.

Gunnar H. og Anna Bærland emigrerer fra Oslo i 1928. Gunnar er det ikke spor etter i Holla etter folketellinga i 1900.

Gunder rundt 1883 med lillebror Andreas ved siden av

Andreas Hansen 1872-1892 Andreas dør ugift av lungebetennelse og han va sagarbeider.

Andreas med sin fire år eldre bror Gunder te høyre for seg.

Hanna Hansdatter 1874-1876

Hanna Hansdatter 1877- etter 1910 I 1910 er ho ugift tjenestejente hos maskiningeniør Jens Christian Claussen. Hanna bur i Oscarsgate 70 i 2. etasje i Kristiania.

Hans Hansen er ført som Bærland i 1883. Navnet setter seg likevel ikke før midt i 1890 åra!

Hans Bærland gifter seg på nytt i 1897. Han er da ført som tømmermann og bur på Wærket. Faren Hans Hansen (1803) er oppført som smed. Hans( 1837) gifter seg med enka Anne Karine Christensdatter. Ho gifta seg første gang i 1879 med Ole Johannessen Værket og ho va født i 1854. Foreldre va Christen Larsen Hægna pr Baksaas og Signe Halvorsdatter.

Hans Bærland si andre kone, Karine Bærland (1854- 1933), satte spor etter seg. Ho har fått et av husa på øvre verket oppkalt etter seg, nemlig Karines hus!

Karine Bærland kunne kunsten å sette igler på folk. Hun sanka hesteigler nede på Øra, og la dem på vann i store 3-pelers glassflasker som sto i vinduet på det som nå kalles Karines hus på Øvre Verket på Ulefoss. Råkte man ut for styggedom eller vondt blod, kunne Karine hjelpe til. Hun satte iglene på det vonde stedet, og så ble vondskapen sugd ut sammen med blodet.

I byene var iglekoner og koppekoner en egen yrkesgruppe helt fram til 20-åra. Kloke koner drev geskjeft med igler som de hentet selv eller kjøpte på apoteket. Blodiglene skiller ut et stoff som hindrer at blodet størkner. Stoffet finnes i spyttet til iglen, og forskning har avslørt at dette stoffet kan brukes til å løse opp mindre blodpropper. Igler er fortsatt i bruk i medisinen, men i dag bruker legene dem helst til å øke blodgjennomstrømmingen hos pasienter som har fått avrevne lemmer sydd på igjen.

Huset te Hans og Karine på øvre verket

HANS HANSEN BÆRLAND (1860 - 1932)

Verksbilde fra rundt 1883 og Hans under den gule flekken.

Ein av fleire sagbruksarbeidere i 1900

Hans Hansen Bærland gifter seg med Anne Marie Jensdatter(1861 -1948).

I tellinga for 1900 ska Anne Marie være født i 1861 i Holla. Foreldre er da flåtemann Jens Tygesen og Anne Gundersdatter.

I 1891 bur Hans og Anne Marie i arbeiderbolig under 12/1

I 1900 bur Hans og Anne Marie på Bakken under 12/1.

Hans jobber ved sagbruk.

De får 8 unger:

Hans Hansen 1886 - 1959 Hans va gift med Inga Olette Johnsdatter (1889-1973)

Hans er sagbruksdreng på saga te Cappelen i 1900 og jobbar sammen med faren.

Jens Hansen Bærland 1887 - 1958 ( broren Torvald holdt tale i begravelsen ifølge avis.)

Jens va gift med Anna Petrine Næs fra Kviteseid (1889-1961). De fekk sønnen Vilfred (1923-1933) og dattera Marie, født i 1920.

Anne 1889 - 1966 Gifter seg i 1911 med Gustav Severin Jonasen født 1890 fra Skien. Gustav va mekaniker. Broren te Anne, Hans, va forlover. De får fleire unger som blei døpt i Skien. Ser ut som de flytter fra Skien seinere.

Ingebret Hansen Bærland 1892 - 1973 I 1936 eier han Kringleføt. I 1959 kjøper han et bruk i Vinje, helst i Grungedal, der han blei begravd. Kona dør i 1956 og det er usikkert om han gifta seg på nytt.

Ingeborg 1894 - 1973. + Karl Knudsen(? - 1962). Faren, Gunnar Knudsen, kommer da i konflikt med Ingeborg sin bror Jens. Gunnar Knudsen va motstandsmann under krigen og Jens va nazist! Se under. Gift i 1918 og bur på Bakken i Holla. Ingeborg sin far er ført ovnsarbeider. Ho gifter seg med Karl Gunerius Knutsen. Han er agronom og bur i Porsgrunn og født i Barbu. Hans far er maler og motstandsmann Gunnar Knutsen.

Torvald Hansen Bærland 1896 -1972 Han va gift med Inger Sofie fra Skårdal 1899 - 1985.

Torvald va former på verket og familien hans budde i Helgeroa. De fekk ungane Astrid Tomine 1919, Signe 1920, Harald Andreas 1922, Inger 1924 og Sigmund.

Torvald kjøper Solhaug u nedre Eie av Cappelen i 1934. Han selger te sin svigersønn Kittil Tveitstul i 1955. I 1952 er det ført ein hest og to kuer på plassen. Denne plassen er kalt Haugen tidligere.

Andreas Hansen Bærland 1899 - 1921. Han jobba på kontoret te sorenskriveren og dør av tuberkulose, ugift.

Hagbart Hansen Bærland 1902 - 1965 Hagbart gifter seg i 1948 med Olga Karine Skårdal (1902-1965). Da er Hagbart ført møbelmaler. Karine lever mellom 1911 - 2003. Hagbart Bærlands malerier henger i mange heimar i Holla! I 1966 blir et bilde av Hagbart stjælt på Romnes bedehus. De fekk ingen ungar.

Maleri av Hagbart Bærland

Fra boka «I fedrenes spor» Langesundsfjordens indremisjonsskap gjennom 100 år :fra 1966

LIVET PÅ BAKKEN

De har frukt, kuer, høns, korn og poteter på Bakken i 1900. Det er tre familier her og 19 personer te sammen.

I 1910 bur Hans Bærland og Anne Marie fremdeles på Bakken under 12/1.

Det er tre familier på Bakken i 1910 og de er 21 personer som er ført på plassen. De dyrker det samme som i 1900. Fruktdyrkinga kan ha vært av det eksotiske slaget!

I 1910 har Hans har gått fra sagbruket og er støperiarbeider. Sønnen Hans er også støperiarbeider. Ingebret er verksarbeider og Ingeborg, Torvald og Andreas bur heime.

I tellinga i 1920:

Hans Bærland 1860: «Ovnsarbeider- Sørger for at holde smælteovnen i driftsmessig stand». Anne Marie er husmor og Ingebret er sliperiarbeider. Hagbart er elev af middelskolen.

Bakken midt i bilde øverst

OPPRINNELSEN TE NAVNET BÆRLAND

Åssen Bærland navnet oppstod er altså uklart. Vi så at navnet dukka opp første gang i 1826. Grunnleggeren av navnet, Hans Hansen er da bare 23 år. Hans hadde hatt forfedre som hadde vært viktige i drifta av jernverk og sagbruk. Bestefaren hadde vært masovnmester og sønnen til Hans skulle komme til å bli sagmester. Hans(1803) skulle få barnebarnet med samme navnet som seg sjøl. Denne Hans(1860) starta karriera på sagbruket og endte opp med den nå utgåtte tittelen masovnmester. Den første Hans Bærland har vært ein av mange i denne slekta som va betydningsfulle i drifta av jernverk og sagbruk. Vi har sett at i fleire generasjonar har det vært smeder og hammermestere. De har gifta seg inn i andre familier med samme bakgrunn. Fra Rasmus Jensen rusla inn på jernverket rundt 1715 og heilt fram i ny tid, har disse slektene lagt føringer og drivi industrivirksomhetene på Ulefoss framover. Det er 8 generasjoner sammenhengende innen jernverk -og sagbruks drift!!!

Ved Hans sin dåp i 1765 var hammermester Niels Olsen Finsrød og Lars Sagmester to av fadderne.

Ved Johannes sin dåp i 1731 finner vi Maria Brun og Inger Bomhoff som to av fadderne. Maria Brun er kona te den mektige forvalter av jernverket på denne tida, Engelbret Bomhoff. Inger Bomhoff er deres datter. Dette viser med all tydelighet at slekta va viktige maktpersoner i si samtid.

Fra navnet dukker opp i 1826 har det vært viktig for brukerne. De har ført seg som bare Spærland = Bærland, men i den tidligste tida førte de seg gjerne med fornavn og farsnavn som var måten å føre på, men også f.eks Wærket /Spærland eller Bakken/ Spærland. Plassen Bakken er nevnt første gang i 1747 i Holla. Ledvor Olsen fra Tveit er fadder og bur på Bakken dette år.

Navnegiver te Bærland navnet, Hans(1803), har vanka i kretser hvor navnetradisjonane va annerledes. Om de het Aall, Bomhoff eller Bruun så hadde disse familiene ein ting te felles: Etternavnet skifta ikke etter hva fedrene het. Dette med å ta farsnavnet, hadde vært tradisjon langt ned i sagatida.

Jeg trur den første Hans Bærland ønska å adoptere denne relativt nye navneordninga. Dessuten hørte slekta te det øverste sjiktet i samfunnet. Vi kan også være sikre på at unggutten Hans i 1826 kjente te at forfedrene hadde kommet fra byen Nyborg på Fyn i Danmark. Kanskje følte han at det va naturlig å ta et navn etter farsnavnet? Tross alt var han et produkt av ei betydningsfull slekt og ønska kanskje å løfte familiens navn ut av jernverkets og sagbrukas grep?

Finner vi spor etter Bærland navnet rundt Nyborg i dag? Svaret er et tja… I reklame for byen og omlandet i dag, fant jeg dette: Det blei beskrivi hvor fint det va å sykle rundt på Østfyn i detta « frugt- og bærlandet». Her kan det være ein liten sjanse for at det har vært et område eller gård som blei kalt Bærland. Denne teorien er tynn, men umulig er den ikke!

Jeg trur likevel det var Bakken som inspirerte te navnet. Vi kan tenke at plassen som gav navnet har hatt ein fin frukthage eller mye villbær. Ole Kristian Skårdal kan fortelle at da han va guttunge, va Bakken ein spennande plass. Her va det vanlige kirsebærtre og ett tre med svarte kirsebær. Gutta fråtsa også i vanlige bringebær. Bakken hadde også ein kurositet, nemlig GULE bringebær! Det va eksotisk!

Det er ein mulighet at slekta med sine gode kontakter, har fått tegang te bær og frukt som bare de privilegerte kunne skaffe utafra. Går vi tebake te 1700 tallet nede på kontinentet, var fruktdyrking ein viktig måte å vise sin rang. Både Holden og Hovedgården har hatt sine orangerier hvor de dyrka appelsiner, druer og sjeldne planter som kaktus! Da er det ein mulighet for at navnet Bærland skulle si noe om standen te denne slekta!

Bildet er fra rundt 1880 og lagt ut av Tore Larsen. Opplysningar av Ole Kristian Skårdal: I bryggarhuset va det også skjul og utedoar. Uthusa blei trulig bygd om seinere. Dette gjaldt også våningshuset. Bakken hadde også låve.

Huset nerafor har også pipe og her holder de på å bytte tak eller er huset under bygging?

Diverse

Jens Bærland er nevnt i ulefoss avis i 1942. (1887-1958)

Annie (1919-1992) og Hagbart Bærland (1902-1965) i Ulefoss avis i 1950.

Torleif Bærland i Ulefoss avis 1941 (1930-2013)

Oscar Bærland spela fotball i 1938 (1914-1987)

Varden i 1943 :Hans Bærland (1886-1959) og hustru Inga f Grini (1889-1973)gifter seg på Ulefoss.

Varden i 1932 ....en kjent mann har gått bort. Hans Bærland begynte i sin ungdom på Cappelens sagbruk.Han dør 22.12.1932 kona va Anne Marie.

Ulefoss avis 1949: Arne Bærland, Vesthagan.(1917-1993)

Ulefoss avis 1941 frk Astrid Bærland (1919-2002)og Arne Sandbakken (1920-2007)gifter seg.

BÆRLAND: FRA FYN TE BAKKEN

Avanserte innstillinger