BILDER 2
Jeg jobba med ein engang som blei så lei av å bli spørt hvor mye pengar han hadde. Svaret han teslutt kom med glømmer jeg aldri:» Den første kontoen er full, så jeg måtte opprette ein ny!». Da blei det slutt på maset om pengane hans!
Litt slik er det med den første bildebolken her. Den er tydeligvis «full», for den er veldig sein på innlasting og redegering. Derfor ein bolk nummer 2!
Noen av fotografia er lånt fra «Sånn va det her før, Ulefoss»
Tore Larsen har dessuten «trylla» med ein del av fotografia.
Antall bilder: 454
Håndkolorert fra rundt 1895? Fra venstre ser vi Kohinor, kjerka, husa på Pilerud så Finsrud, verksplassen Sverge, det store med uthus mot oss er verksplassen Svingen. Bak Svingen ser vi litt av øvre Verket. Lengst te høyre har vi verksplassen Sibirien. Ned mot brygga ser vi hus som i dag er borte.
Vi er i Tollakauen og ser te venstre William Kabbe(1912-1990). Hans farfar va Johannes O. Kabbe. I august 36 har han et uhell:
I 37 giftar han seg med Lilly Torstensen fra Holla De fløttar te Klevstrand og William får over 40 år som medlem i Porsgrunn Bygningsarbeiderforening.
«Duellanten» på bildet er Karl Johan Johnsen(1912-1978). Han giftar seg i 36 med serveringsdame Randi Fehn. Karl va formar på verket. De fekk ungane Willfred, Reidar, Lillian og Evy.
Maleri fra 1904 av Gunder Hansen Sandbakken. Han ser du meir av i bolken « Kunst i Holla». I detta maleriet er det fleire interessante ting å legge merke te. Skogen lengst te venstre er der dagens ungdomsskole har sin plen på nedsida av skolebygget. Helgas va her grått. Det hadde først vært sennepsgult. Rundt år 1900 va det her verksungane gjekk på skolen. Tidligare hadde den liggi i huset rett te høyre for Helgas. Der skulle den ha vært fra rundt 1780 te ca 1880. Så har vi det sennepsgule med et lite bislag ved inngangen og et rundt vindu i gavlen. Vi ser lengst te høyre litt av uthusa på Pilerud. Jeg har tidligare pekt på at plassen Kabbe lå i detta området. Kan det sennepsgule ha vært plassen Kabbe??? Huseplassen ligger der den nye store skolen blei bygd rundt 1921.
Ole Nielsen Kabbe hadde vært smed på Hørtehammaren. Rundt 1830 blir han henta te Ulefoss, men dør etter bare fire år. Sønnen Johannes Kabbe va også innflytelsesrik. Han dør i 1900 og enka har ikke fått bu videre i huset. Tida krever forandring og huset må rivas for å kunne samle ungane fra verkssida og sagsida i den nye skolen. Bak «Kabbe», ser vi taket te Finsrud. Her holdt hammarmestrane te. Ser vi på veggfarga på disse to husa, ser vi at de ikke er røde. Kunne de med særs sentrale oppgaver på jernverket velge ei anna farge enn rødt? Detta for å vise sin rang??? Fargebruk har opp gjennom historia blitt bruka som et kraftfullt virkemiddel for å understreke stand og posisjon.
Store Bø i Helgja
Ulefoss Hovedgård
Noen kjente? Ser ut te å væra Bakkehavna i bakgrunnen.
Øvre Dreier i 1952
Løftebrua er oppe og Telemarken seiler inn i siste kammeret på Ulefoss.
Ingen over, ingen ved siden av - Ulefoss!!!
Ytterst på dampskipsbrygga.
Drivhusa i Holden
Lanna i september 1911?
Helst ved nedre Verket.
Hva slags bil er det vi ser?
Fra album etter Aall. Karen har uniformslue og plass te ein passasjer.
Hang på veggen hos Magda og Linus Eide. Trulig Magda si slekt.
Folka fra Strandsplass ved gruvene, tok med seg navnet te Strandsplass ved Haugjordet.
Eidsfoss kraftstasjon x 6
Her ser vi logoen te Aall på fløtarbåten «Stærk».
«Vi reiser ikke inn te Håtveit-setra uten langelur»
«Helgas» har navn etter Helga Nilsen(1869-1944) og ho va gift med verksmannen Gunder Olsen(1864-1938). Det som følger er altså deres slekt:
Esso rundt 1960 fra Tore Larsen sine album.
Han på maleriet er nr 7 og voks opp på Graver i Valebø. Han har tydeligvis gjort det bra borte i Amerika og han skulle også ha drivi med frakt av slaver fra Afrika te Amerika……….
Gartneriet på Hovedgården dengang da!
Plassen Juve under nedre Vipeto ligger der den alltid har liggi, men har vært ubebodd i mange tiår.
Bergegata, Helgeroa og øvre Dreier oppe te høyre.
De tre nærmaste husklyngene er Ringsevja-plassar. Brakkene i Ekornrød er på vei opp, Kampen står litt naken, Helgas er bygd med skolen på nersida. Den ska væra bygd rundt 1922.
Paraplyane er oppe og torda rullar i valebøfjella. Banane va meire leire enn gras og ujavne
Kjerkespiret blir kledd med kobber. Høydeskrekken blei lagt igjen på bakken!
Deler av Haugjordet med Strandsplass oppe i høyre hjørne og verksplassen Hott bak.
Vi er i området mellom Sondresen sitt hotell og dagens gjestebrygge.
Søndre/ øvre Espevalen.
1934/35. Det nye herredshuset er under bygging.Verksplassen Bakken oppe i venstre hjørne og plassen te Jørgen kollabrennar ligger nede i venstre hjørne.
Herregårdsvegen 85 eller 11/72
Eika på Søve mot Tufte i 1927. I 1949 brant eika på kongshaugen etter at to guttungar prøvde å røyke ut ei ugle Halve eika blei kraftig herja av flammene. De blei spørt åssen det kunne skje. Da hadde den eine svart:» Lite vett, veit du!»
Bergverksveien på Tufte.
Her ser du Karoline Romnes (1884-1969) som va gift med Torstein Kvernodden. De fekk to døtre og sønnen Thoralf Kåre som overtok Kvernodden.
Steinsrud
Avbilda: AUB arbeidere. Hvem står hvor? Gustav Karlsen (. ) - Thor Kåsene (1868-1955) - Andreas Nilsen (1895-1951) - Halvor Nilsen (1887-1970).
Avbilda AUB arbeidere. Hvem står hvor? Nils Andreassen(1866-1925)Må være han lengst te høyre bak. Han er far te Ingolf og Ludvig.
Otto Andresen - Nils Hansen (f.1895) - Andreas Johannessen(1898-1939) - Kristian Karlsen - Peder A. Lindalen(1890-1978)- Hans Marum(1907-1981) - Ingolf Nilsen(1906-1997) - Ludvig Nilsen(1909-1967) - Asbjørn Odden(1909-1994)
Nedre Verket
På Centrum Café la jeg igjen pengar jeg ikke hadde råd te å bruke! I delen bak venstre vindu va det bord og stolar som sjelden va i bruk. Rundt 1980 kom det noe ganske så flott, nemlig et flunkande nytt biljardbord. I kjellaren va det dårlig belysning og doar. Her stod også ein bowlingbane som det må ha blitt snakka mye om dengang den kom. Banen va aldri i drift i mi tid.
Oppe te høyre ved vinduet satt Torleif. Her leste han avisa, åt sine rekesmørbrød og drakk sin kaffe. Ved de to flipperspella va det nesten alltid ungdommar. Ofte kom Mary eller Bjørn og sa fra da «tiltinga» av flipper’n va i røffaste laget!
Detta va før røykeforbudet, så alle røkte ein tipakning, sjøl oss som ikke røkte!!! Kronespellet stod mellom bordet te Torleif og inngangsdøra og det va det Rune K. som beherska best.
Det kom også Pac-Man-spell og Asteroids.
Her sklei store taggete uvennelige «fjell» over skjermen som måtte destrueras.
Samfunnshuset kom og kinoen tok over som samlingspunkt. De første 10 åra av kinoen va spesiell. Alle gjekk på kino og noen av oss så samme filmen fleire ganger! Hallen på samfunnshuset va som regel tjokka full og det buzza av forventning.
Verksplassen Bakken som lå i Kållasbakken. Denna plassen er det fleire bilder av og detta er trulig et av de eldste
Bakken i 1952.
Denna vesle lastebilen har 14 passasjerar og de er på vei te Helgja. Året er 1925 og lastebilen har skiltnummeret H 76.
Fra Dagsrud??
Vi ser ei flaggstang nede ved løftebrua og veien som går oppe på steinmuren.
Bruket Berget
Denna Ringsevja plassen lå der du i dag går inn på rådhuset. Jeg kan ikke fri meg fra å tenke at miljøet folk voks opp i før va kosligare enn i dag. Husa va trekkfulle og det gjekk mye ved, de mangla alle våre hjølpemidler sommar som vinter. Har vi i dag fått det slik de dengang ønska at det skulle væra? Jeg er jammen ikke sikker! Fortsetter dagens krav te boligar, er huset du bur i rivd om 100 år!
https://youtu.be/5pZGzwziYF0?si=REhp-ohQizTb7FvN<strong>
«Tre slott» av Bernt Solvoll.
Denna Ringsevja plassen lå i området på oppsida av dagens bilverksted og blei rivd i 1955.
Samma huset i 1952
Nærmast ser vi jernverkskontoret. Rett over elva ser vi ein av minst to plassar på Strømodden i denna tida med uthus og gjerde.
Ein del av Fen, 1958
Cecilie Aall(1914-2003) og broren Hans Cato(1917-1979) i juli 1918. Barnevogna er sikkert siste mote. Katta heiter «lille Kisse».
Juni 1915. Nils Fredrik Aall(1911-1981)
Cecilie Aall og geita Kolte.
Cecilie Aall og to venninner. Vi ser kjerkespiret og taket på Strandsplass mellom jentene.
To litt uklare fotografi av kjerka.
Ulefos Hovedgård i ei snøfri jul i 1905
Buen i toppen av vinduene er et seinare tillegg
1. juli 1934
I 1905 er noen i Aall slekta nede på dampskipsbrygga og hentar gjester i sine karjolar. Kulda gjør at damene brukar sine muffer te å varme hendane sine på. Bak te venstre ser vi et lite påbygg som blei rivd etter flommen i 27.
To fotografi te med medlemmer av Aall-slekta, 1905.
Fra Aall sine album. Er de på et museum?
Lille Ulefos stod ferdig i 1814/15
Aall sine album: Fiffig løsning for å trene på å stå!
Charlotte Aall(1835 - 1908) va gift med sin tremenning, godseieren Niels Aall på Hovedgården
Charlotte på eldre dager. Hennes sønn:
Cato Aall(1871-1957)
Spisestua på Hovedgården i 1906
Ukjent år
1905
Noen små år seinare.
Va det først tenkt å ikke ha de to fløyane som går mot uthuset?
Noen av vinduene har gått fra rektangulær fasong, te bua topp!
Ulefos Hovedgård
Et ferdighus laga hos AUB som blei satt opp på Odden.
Vi er oppe i Kållasbakken og ser nedover. Nærmast har vi plassen te «Jørgen kollabrennar». Huset hans lå omtrent der du kjørte opp te det gamle herredshuset. Lengst te høyre kan det væra verksplassen Sverge vi ser. Nærmast parken i Holden ser vi nok ein verksplass. Det er bilder av våningshuset og da tatt fra motsatt side. Denna plassen har i dag ikke noe navn, men det har den hatt!
Et artig fotografi som er tatt oppe på Lanna.
Holla gård i 1922 og med rundt 20 kuer på beite.
Holla gård blei delt i 1702 og søndre Holla va eget bruk fram te 1860. Da blei søndre slått sammen med det andre bruket. Her ser vi våningshuset på søndre, som i dag blir kalt for «Rødhuset». Vi kan da fastslå at «Rødhuset» er satt opp lenge før 1860. Kan det være satt opp rundt år 1700?
Vi ser ein Skogen-gård nærmast, Heimly Café ligger motsatt dekt av bjørkelauv og Øygarden oppe i svingen.
Ulefossbyen hadde lyskrøss i juni 1975
Uthuset på nedre Sandbakken stod te rundt 2018. Her gjekk Torleif å sjekka hva slags vær han ville få. Ein av brødrene hadde laga ein værpinne ut av ein kvist. Denna bøyde seg etter været. Ved høytrykk og klarvær gjekk pinnen oppover.
Februar 1962 og bygget lengst te venstre ska selgas og demonteras. Det va bygget som husa Holden Forbrugsforening ved oppstarten i 1870. Siden blei det brukt som pakkbu og lager da foreningen kom over i det nye murbygget i 1911. I 50 åra va det café i bygget.
Dissa tre motiva er håndkolorerte. Aaheim brygge nederst.
Trulig heimevernsfolk foran Helgen Handelslag.
Det utrulig fine våningshuset framme te høyre, blei siden rivd for å få plass te dagens bensinstasjon. Huset på nedsida skulle huse matbutikken på Fen i mange, mange år.
Her ser vi Elise (1873-1956) og Thron Nikolai O. Thronsen (1872-1937). De budde i Posthusgården og hadde leiligheten nærmast jernverket. Thron va sønn av Ole. I tellinga i 1920 er Elise og ungane ført Thronsen, mens Thron er ført Olsen! Ein merkelig liten detalj! Thron starta på sagbruket te Cappelen og kom siden inn i støyperiet som beslagssmed. De fekk ungane Otto Emil, Johanne Marie, Thoralf, Esther og Erling.
Posthusgården med poståpneriet rundt 1910
17.april 1981 va Brita Straume på tur te Klovdalsfjellet! Vi ser store Klovdal nærmast. Her voks skuespellaren Gisle Straume opp, etter at de første åra i Klokkargården på Fen va over. Ute ved hovedveien ser vi plassen Gråten med lille Klovdal bak og Tinholt litt lenger sør.
Høysanking rett etter krigen i Helgja. De allierte har satt igjen ein Willy’s jeep. Den er idéell for slike oppdrag. Cowboyen synes framdrifta er for dårlig og roper: «Hiiiiiiii aah!»
Otto Emil Thronsen(1896-1983) va gift med Ingeborg Hellberg fra Rauland og de budde i Kåsa. Katta Tott ville også væra med! I 1960 fekk Otto kongens fortjenestemedalje.
Så har vi Otto si mor:
Elise(1873-1956). Elise hadde vokst opp på Berget. Ho va datter av smeden Nils Johnsen Lindgren og ho va gift med Thron Olsen som førte seg som Thron O. Thronsen.
Vi ser på hvor ungane gjorde av seg:
Dattera Nora fløttar te Oslo og jobbar som kontordame. Der treffer ho mannen sin:
Jernverket etter 1892
Johanne Marie giftar seg i Holla i 1925 med korrespondent Aasmund Anker Gundersen. De fløttar te Oslo og Johanne er begravd på vår frelsers gravlund i 1988.
Thoralf Thronsen hadde fått smaken på butikkdrift. Han så mulighetene ute ved Herøya og åpner butikk i april 1929:
I 1932 giftar han seg med Edle Marie Andreassen fra Ulefoss. Ho va verksdatter født i 1904. De får hjelp i 35 av Thoralf sin far. Han selger huset «Lundevang» på Gunnekleiv 55/26 for 7300kr te døm. Detta huset selger Thoralf i 1975. I 43 selger Thoralf butikken.
«Thoralf var vaktmester for menighetshuset og han flyttet til Grimstad sammen med kona Edle siden deres eneste datter Thordis bodde der med mannen sin Oddbjørn og to barn. Dette var på slutten av 70-tallet/beg av 80-tallet. Thordis er den eneste igjen og blir nå 91 år. Bor fremdeles i huset sitt i Grimstad». Tone K. Solli
Han dør i 1981:
«Esther giftet seg under krigen med Knut Kaasene. Sønn til Elling Kaasene som mange på Ulefoss kjente fra Frelsesarmeen. Tante Esther og Onkel Knut bodde i Oslo største delen av livet. De fikk ingen barn, men vi var veldig nære som familie og de så på mamma og pappa som sine barn,og oss som barnebarn. De bodde på Årvoll. Tante døde i 2008 og onkel i 2004. Tante var hjemmeværende største delen av livet, mens onkel var sin egen sjef som taxisjåfør. De var begge svært musikalske og tante var fantastisk på piano,mens Onkel spilte fiolin og var god til å synge. » Tone K. Solli.
Erling Thronsen hadde musikalske gener. Han busetter seg i Lørenskog og giftar seg med Hjørdis Maleng Heggland. Erling er ført som musiker da han gifta seg. Han opptrer sammen med kjente revynavn fra Oslo fleire ganger. Jens Book-Jensen, Carsten Byhring, Anne Cath. Vestly, Grynet Molvig. På denna tida hadde han ein trekkspell trio. Det ser ikke ut som om de fekk ungar.
« Onkel Erling var yrkesmusiker og i tillegg trekkspillreparatør hos Hagstrøm i Oslo. Han var gift med Hjørdis Trondsen. Han hadde oppdrag på både Edderkoppen Theater og Stavangerfjord(amerikabåten).» Tone K. Solli.
Tone K. Solli: 3 bilder og mange fine opplysningar. Hjertelig takk, Tone.
Sagbruksarbeidere?
Folk kommer ut fra gudstjeneste 17. mai 1942. Treet lener seg inn i veien og «plenen» er ein liten haug.
Fensgruvene i 1923 og ansatte:
Ca 1970. Det va populært å ta med sykkel på båten!
Fen skole rundt 1920. Lærar Eivind Straume (1881-1961) te venstre og «lærerinde» Mari Halvorsdatter Saga (1882-1973) fra Bø. Eivind va far te den folkekjære skuespilleren Gisle Straume.
Tog med musikk ute på Vesthagan. Legg merke te alle jentespeiderne.
Holla kjerke før 1900. Uthusa på Sverge ser vi foran inngangen te kjerka. Tomta der Fredheim ska byggas er bare beiteland.
Nedre Espevalen tidlig i forrige århundre
Niels Aall sammen med broren Diderik Maria. Er yngstemann ferdig med skolegang? Så ser vi Niels si svigerdatter:
Eugenie Faye (1886-1977)
Cato og Eugenie Aall lengst te venstre? Ca 1915. Her har de tatt seg ein stopp for å få i seg noe å eta. Kjole og bambusstavar va ein del av skiutstyret.
Vi ser noen av medlemmene te friidrettsgruppa te U.S.F. Framme fra venstre: Sverre Abrahamsen, Jens Gjærum, Sverre Bakken og Erling Teigen.
Bak fra venstre: Hans Høiseth, Ole Evja, Arne Abrahamsen, Thor Espevalen og Halfdan Reistad.
Her ser vi Andreas J. Gjærum(1898-1976) og kona Anne Mathilde(1902-1996). De budde i 11/42 i Bergegata 11 med navnet Helgeroen- Hellestad.
Lille Klovdal
Herredsstyremedlemmer 24. november 1919. Fra 1911 te 1935 leide herredsstyret lokaler av Cappelen i Ulefoss Forbruksforening sitt lokale på Krøsset. Bygget er 8 år på bildet, men vinduene er dårlig vedlikeholdt. Fasaden er likavel langt finare enn i dag. Jeg hører det summar blant de folkevalgte: «Se, Kjøstol har tatt barten!»
Romnes kjerke har ikke forandra seg stort gjennom århundra. Fotoet er ein del eldre enn grasskløpperane!
Halvor Lommerud(1916-2017) driver i skogen
Amborg Jørgensdatter Wesseltoft(ca 1741-1815) gift med Nikolai Benjamin Aall,eier av sagene i 1789 på Ulefoss. Amborg va svigermor for:
Marianne Hansdatter Møller(1774-1796) va gift med statsråd Niels Aall. Niels Aall fekk sønnen Hans i neste ekteskapet. Hans Aall blei gift med sitt søskenbarn:
Marianne Didrikke von Cappelen (1804-1867)
Øvre Prestgrav. Bak husa og nede i bakken va det tidligare ein revefarm.
Ein eller anna gang va det ein dam i området der gartneriet te Ulefos Hovedgård ligger.
Vi ser Lille Munken i mars 1899
I 50 åra gjekk det kuer nede i stårren på Øra!
Strandsplass blei brent før desember 2013
Ein gang på 60 tallet overtar Per Otto Jensen(1921-1989) Aaheim kro. Han driver fram te 1973 da Signe og Finn Due blir eiere:
Signe te venstre
Finn dør alt i 75 og Signe får Chu Shu Lueng fra Oslo te å drive. I 1979 selger Signe Aaheim tebake te Per Otto Jensen. Han driver nå fram te rundt 1988, da han får helseproblemer.
Året er 1933 og det er sommar. Vi er nede i Kåsa på Ringsevja. Her budde Ingeborg Gruben(1862-1939) og mannen John. Han dør i september detta året og hadde vært formar på jernverket. Ingeborg sitter lengst te venstre. Ingeborgs datter, Valborg(1908-1998), har kommi på besøk med familien fra Rjukan. Mannen Helge Perskås(1901-1996)står lengst te høyre og Ingeborg slår armen rundt sin bror Peder(1898-1989). Kona te Peder, Gudrun(1896-1975) sitter forran med sønnen Halvor (1925-1983) framfor seg. Peder og Gudrun bygger hus i Kanada på Vesthagan og tar tomtenavnet som etternavn, nemlig Solli. Peder driver bakeri på Vesthagan og sønnen Halvor overtar og driver utsalg på Ringsevja i mange år. Jenta lengst framme te venstre for Halvor er Valborg og Helge si datter, Emly(1933-2005). Ho blei gift Skogvold.
Ingeborg og John Gruben fekk: Isak 1883, Anne Marie 1885, Anders Øvervall 1888, Inga 1890, Ingvald 1893, Asborg 1895, Peder 1898, Ingeborg Josefa 1900, Tron 1903 og Valborg 1908.
Ewald Wevle va amtsdyrlege og gift med Nanny som va dansk. De fekk 6 ungar og budde i detta huset som blei bygd rundt 1908? I dag er det bare ei branntomt igjen. Huset lå på oppsida av bensinstasjonen te Roheim på Odden. Et flott hus!
Ca 1880. Den hvite barakken på sagsida ser ut for å ha 5 piper. Teglverket ligger nærmast ute på øya.
Reklame på husveggen for Ulefos Støpegods i Kristiansund.
Håkon blei født i 1918 og han døde i 1976. Han va oppmann nede på fotballbanen og det va ein jobb han tok seriøst. Grassbanen va for A-laget og kun for døm. Det hendte vi ungdommen lura oss ned i håp om ikke å bli oppdaga av Håkon. Ofte kom han springanes ned og jaga oss. Vi sleit på grasset hans. Jeg huskar ein gang jeg beklaga meg for Håkon at jeg ikke slapp te på mitt lag. Han spørte: «Å rask e du a?» Jeg svarte at 60 meter’n gjekk unna på 9,8. «Alle som springer under 10 sekunder ska spella på laget», sa Håkon!
1950? Så har vi tre flombilder fra Vesthagan. Jeg meiner jeg har lest at Vesthagan skulle tehørt prestegården langt bakover i tid. Grensa mellom Søve og prestegården skulle gå ved elva Sork. Da må Søve ha fått fatt i detta området, ellers burde område hatt navnet Østhagan!
I kilden: Halvor Thorsen Strigen
I kilden: Halvor Strigen. Disse er ganske sikkert brødre.
Strigen ute på odden med flaggstang
Inne i Aall sitt sagbruk
Roa skole i Helgja i 1898. Utrulig så fine i tøyet! Lærar er Andreas Holen og Gunnulf Barlaug sitter ved siden av. Så følger Olav Værstad. Olav blei gift med Oline Holen. Ho står som nummer tre i 1. rekke fra venstre.
Øverste kammeret på Ulefoss
1952
1956. Forbredelsene te den nye krafstasjonen som stod ferdig i 1961 er i gang.
12 fotografier av kanalfilm fra 1971:
Arild Hegna (1948-2004) lengst te høyre av dissa jernverksarbeiderane
Jan Olaf Lunden tar sin tørn.
Peder Isachsen Romnes(1901-1993) va gift med Hege
Olaf Jørgen Elefsen Strand (1914-1973) va gift med Helga.
Trulig på andre sida for Strigen.
Nils Thorvald Schiøtt blei født i Christiania i 1843. Han gjekk gradene i sjøforsvaret og ender opp som kommandørkaptein. Under kanalutbygginga av strekket mot Dalen, har han tittelen sluseingeniør for anlegget. I 1891 er han heime hos mora i Christiania og det bur fleire søstre fra Skien der med etternavnet Cappelen. Nils Schiøtt blei aldri gift.
Et tidlig bilde av Lille Ulefos med takvinduer og flaggstang. Vi ser ein litt for tett frukthaga med ei sittegruppe.
Fra Holla. Er det Skarragrindsåsen i bakgrunnen?
Ein del av Odden med bruket Haugen som gjekk ut av øvre Eie.
Skirenn i Greteslund ein gang på 60 tallet. Fra HØYRE: Lars Ivar Lindgren - Toralf Solheim(1909-1984) - Finn Solvold(1919-1993) - Hilda Solvold(1921-2018) - Ingeborg Aas Lindgren(1917-2008) - Borghild Solheim(1914-2004) -Ingebjørg (Imma) Lindgren(1900-1986)
Utdeling av jubileumsmedaljer inne i Holden rundt 1940.
Vi ser arbeidsfolk i Vrangfoss. Bak fra venstre: Jakob Kristoffersen: født i 1868 i Sør- Odal ved Eidsvoll. Han va gift og budde på Perskås i Eidsbygda. Han er ført slusevokter i Vrangfoss. Så følger Thor O. Helgetveit (1900-1981) som va oppvokst på Fossheim i Lunde. Så ein ukjent og lengst te høyre, trulig Markus Kåsa(1892-1971). Han va fra Kåsa under Fosse og gifta seg med Dagny og bygde huset oppafor skolen i Eidsbygda. Han va slusevoktar.
Huset te Markus og Dagny Kåsa te høyre for skolen.
Framme fra venstre: Hans Karlsen va født i 1887 og gift med Mari. I 1920 er han ført styrmann på kanalbåt. Så ein ukjent. Halvor Smukkestad (1869-1918) gift med Dorthe. Han i uniform er Gunnar Bjådal. Finner ikke noe på detta navnet!
To damer nede på Nedre Verket som de lokale kalla Gamlebyen.
Ole Nilsen Fosse (1853-1929) er ein oldefar te dagens eier av Fosse
Meiner vi er i øvre delen av Haugjordet og at Herregården ligger opp te høyre. Trur det er Andreas Evja(1890-1969) som står som nr 3 fra venstre.
Fotoet er etter 1892: Det er nå et smijernsrekkverk på brua. Butikken er utvida mot høyre og gartner og kuskeboligen «Solheim» ser vi rett over Lille Ulefoss.
Samme motivet, men eldre: Brua har trerekkverk, butikken er ikke utvida og Solheim er ikke bygd. Plassen Hagan te venstre for Lille Ulefoss og Middagshagan te høyre. Lille Ulefoss har heller ikke flaggstang.
Fotballaget Tryg i 1904
I detta bygget hadde gårdbruker Isak Traaen (1909-1983) hestane sine. Han blir ført som vognmann i 1949. I 1945 finner vi denna:
Som vi ser va Isak kreativ og fekk ulike typer kjøreoppdrag. I 60 åra holdt han på med travkjøring og han satt i styret for Klosterskogen Travbane.
I overgangen 60/70 åra hadde Tina Kirkås et par islandshestar i stallen. Ho va dattera te direktøren på jernverket. De fløtta te Elverum i 1972.
Trulig har denna stallen blitt bruka langt bakover i tida. Ikke langt unna hadde køll te drifta av jernverket liggi på Køllaplassen.
Nærmast oss ser vi vannrenna som gikk heile veien ned te jernverket og gav kraft te ulike prosessar. Vi ser litt av den hvite barakken som er forløparen te Sagbrakka som stod ferdig i 1886. Lengst oppe i høyre hjørne ser vi skolen. På Lanna ser vi det er et brudd og her tok de muligens ut leire te teglverket som vi ser det spisse taket te ute på øya.
Teglverket nærmast og det starta opp i 1762. Langt te høyre ser vi et fundament te brua som trulig gikk over her oppe midt på 1600 tallet. Vi ser endeveggen på den hvite «barakken».
Og når vi trudde at nå er det ikke fleire bilder fra Vrangfoss, dukkar dissa opp:
1939
1945
Dammen ved Eidsfoss
Et populært motiv: Dammen ved Eidsfoss, 1910
Eidsfoss i 1900. Hva heiter båten?
Plassen Hegna under østre Heisholt rydda i 1856. (Også kalt Setermyra 8/19)
Setermyra te venstre og 9/14 kalt Tømmerjordet nærmast. Den plassen gjekk opprinnelig ut fra vestre, Setermyra fra østre. Uthusa på Tømmerjordet ser mye eldre ut enn våningshuset.
Sagbruksarbeidere hos Cappelen rundt 1945. Vi ser renna på tømmerinntaket bak karane.
Han bakerste med caps i rekka lengst te høyre er Nils Stensli(1891-1967). Øverst te høyre står Asbjørn Andresen (1921-2002). Nederst te høyre sitter Andreas «Allas» Andreassen (1917-1988). Ved siden av han i den mørke dressen står Helmer Sandbakken (1923-1997). Forran Helmer sitter Nils Johannessen (1889-1955)
Andre sagbruksfolk på denne tida: Olav Roheim, Nilsen x 4: Ingolf, Halvor, Karl og Axel. Pedersen x 3: Nils, Fritjof og Harry, Olav og Anders Moen, Asbjørn Odden, Henning Løvgren, William Kabbe, Anders og Peder P. Linddalen, Erling Larsen, Jens Gjærum, Thor Hagen, Thor og Anders Hansen, Hans Johannessen.
Slepebåten « Rusla» som tehørte Harald Cappelen nede på Øra. Her e det tømmersoppar som ska flyttas på.
I februar 1885 står det i avisene at den store gamle mølla på Ulefos nylig hadde blitt rivd. Det va planer om å sette opp ei ny, men mindre. Kan den gamle mølla ha vært i bygget rett på oppsida for brua? Denna bygningen er borte fra fotografi i 1900. Det står minst 14 støkker på Ulefos Bru, bygd i 1862.
Ulefos Bru i 1900. Det er flaggstang ved bruenden.
Kohinoor
Søndre/Øvre Einerhaugen
Nr to bak fra venstre Henning Johnsen, nr 7 Magnus Sandbakken. Magnus har kona Ingeborg forran seg. Ingeborg har broren, den blinde Peder Hansen ved siden av seg. Peder har kona Hanna ved si side.
Kållasbakken i 50 åra? Midt i 70 åra stod det ein rød telefonkiosk forran parfymeriet som kom i murbygget som ligger der den røde verkboligen er. Denna telefonboksen va den einaste på Ulefoss på denne tida? Ein del har kanskje aldri sett ein slik telefonboks?:
Hvala med adresse Grønvoldvegen 620
Ole Rasmussen Moen(1881-1971) va født på store Moen i Holla. I 1902 giftar han seg med Elise Jensine Fen(1883-1965). Ole er først gruvearbeider på Fen, men rundt 1910 fløttar familien te Knardalsstrand. Trulig har Ole fått jobb på Herøya, han er fabrikkarbeider. Vi ser Rikard(1906) på mammas fang, Klara(1903) fremst og Signe(1904) forran pappa. Alfhild(1915) og Oddvar(1923) blei født på Knardalsstrand. Under har vi Elise sine foreldre:
Bryllup på vestre Heisholt i 1909.
Bak fra venstre : nr 4: Aslak Holte, født 1841 5: Hans Holte,sønn av Aslak og født 1878 6: lærar Kittil Holte (1873-1953) også sønn av Aslak. 8,9 og 10 er trulig yngre søstre av brura Helga Heisholt. De het Inga, Anne og Marie.
Framme fra venstre: nr 5: Hartvig Rød, født 1881 fra Moss va postbud. Hartvig gifta seg i 1909 i Holla med nr 6: Helga,( 1876 - 1958) fra vestre Heisholt. Ho va lærar i Moss. Nr 7: Helga si mor, Kari Hansdatter(1845-1917) fra Gurstad i Nes. 8: Erik Heisholt(1844-1932) va Kari sin mann. 9: Maria Stavnem gift med Kittil Holte.
I Helgja og året er 1933. Bak med hatt ser vi Anders Neset (1894-1971). Sittande framme og lengst te høyre: «Lillemor Valen.
Nedre Baksås, 2/3
Baksås vestre, 2/4, kommer du te om du kjører forbi nedre Baksås.
Ole Kittelsen Kolstad (1888-1984) hadde de første åra av livet på Valøya. Siden havna familien hans på store Kolstad østre. Han blei gift med Helga Velta(1889-1979) fra Sauherad og de får to døtre og tre sønner. Ole og Helga dør i Marnardal som ligger nord av Mandal.
Oversiktsbilder over Sagene.
Vi er på speiderhytta i krigsåret 1941. Framme te venstre står Ronald Bjerke (1927-1992). Solveig Ingulstad (1920-1997) står bak og va Ronald sitt søskenbarn. Solveig blei gift Løken. Framme te høyre sitter Kari Baksås(1918-2010), født Finkenhagen. Ho i hvit skjorte te høyre bak er Gudrun Larsen (1922-2005), født Sandbakken.
Rauhaug på Fen
Utstilling og salg i jubileumsåret. Jeg vil jo si at ovnane va både stygge og særs upraktiske på denne tida.
Romnes kjerke x 2
Et av de yngste korsa etter mestersmedane på verket.
Motivet er fra Fen, men det har vært stor uenighet om hva vi ser!
Cato og Eugenie Aall med reinsdyr. Trulig ein av sønnene som syn’s at mamma er rar!
Under flommen kunne ein ro innaskjærs i veibanen! Kortet er håndkolorert.
Gunnerud nærmast. På den vesle hotten blei Sigmabo bygd. Det va heimen te ein 5-6 psykisk utviklingshemma i mange år. Så blei det bygd om og på og nå er det Fagerli barnehaga som holder te her.
1982
I 1961 brant det i vestfløyen på Hovedgården
Gunnar Hagen (1896-1976) budde i Helgja. Vi er på Dyrsku’n i 1961 og Gunnar mottar premiar for den 17 årige «Telebruna». Gunnar va gift med Agnes og i 20 åra får han øvre Hjelset som gave av tanta og onkelen som va barnløse og budde på Hjelset. I 1928 får andre gården på odel. Gunnar eide plassen lengst innafor kjerka som heter Fjellstad og plassen Solheim som ligger ved siden av Sverdstein.
Vi er på Sagene og ser over te Tvara Handelslag. Tømmerbilen kjører ned te vannet og frigjør lasset så det reiser ut på Eidselva.
Tømmerlasset er tømt og vi ser to plassar borti Fiskestigen.
Fen med forsamlingshuset Vaarheim midt i bildet.
Storhaug og Evja oppe ved Nometoppen
I det lille hvite huset nede ved elva, holdt tannlege Thomassen te. Det va både «tannklinikk» og bolig. Hans navn va Fredrik August Thomassen. Foreldra kom fra Kongsberg og de slo seg ned på gården nordre Rui i Heddal. Her dreiv de ein stor landhandel og de blei rike. Sønnen Fredrik August blei født i 1873 og 20 år seinare, praktiserer han som tannlege i Brevik. I denna perioden fant du ham i Langesund hver fredag. Så va han litt i Risør og litt på Notodden. Ein gang før 1910 kommer familien te Fredrik August te Ulefoss. Mye tyder på at han leide lokaler den første tida:
Fra 1918 kommer han over i eget hus rett ved siden av og det er da det vesle i fotografiet. Han kallar plassen sin Roe, etter gården han vokste opp på i Heddal. Det er mange annonser som ser slik ut i avisene:
Han annonserer nesten heilt fram te han dør 2. mai 1961, 88 år. Han va gift og hadde ein sønn, Fredrik Wille, født 1907. Fredrik August Thomassen blei kremert på Nordre Gravlund i Skien.
Bilder fra Ragnhild Moxness sin film som du finner på nettsida te historielaget. Det er fleire runder med opptak:
Alle bildene her er fra Nedre Verket og et par fra brygga.
Haugbygningen nærmast og Kineserkvartalet med sine særegne takutstikk.
Vannposten
Sørsida av Haugbygningen.
Etter flommen i 1927 fekk bryggehuset ein del skader. Følgen blei at staffasjen i sveitserstil blei droppa.
Tømmeret te sagene kom inn på oppsida av fossen og blei leda inn i slike renner det gjekk vann i. Etter at stokken va skjært, måtte borda ut på ei ny reise i tømmerrenna som leda fram dit husa som tørka borda lå. Huset i bakkant er ein Hølen plass. Det ser ut som om antall plassar under Hølen navnet har variert. Rundt Gårabakken ser vi stort beiteland.
Helgja kjerke blei bygd i 1735. Her er året 1914.
Helgja kjerke og ukjent år. 1914? Legg merke te den høye vedovnen.
Dressar og kjolar er på og de beste bildene blir tatt oppe på Holla-høyda, 1923.
Korps.
Lengst bak te venstre ser vi Andreas Strandsplass. Marthinus Johnsen står lengst te høyre bak.
5 blad brødre fra søndre/øvre Enerhaugen. Magnus lengst te høyre:
Eldstesønnen Halvor dør i 1955 i Gjerpen og han er ført med adresse Breidablikk
Den synske Nils dør i april 26.
Mai 1918
I ei anna annonse er det ført fødselsår 1889 og han hadde vært sjåfør.
Speidere på Ulefoss i 1969 feirer 50 års jubiléum på Tinfoss Feriehjem. Starten va ved Tvaratjønn og patruljene va «Hauken», «Ørnen» og «Falken». Den første troppsføraren va Stian Langeland som va lærar. I de første åra gav de ut ega speideravis og 29. juli 1934 blei speiderhytta ved Hollatjønn innvia. Leia av hytta va lenge 1 krone. I 1962 fekk troppen sin første flokk med ulvungar.
De i mørkegrønne skjorter på bildet er ulvungane. De va de yngste som siden blei speidere. På bakerste rekke ser vi noen medlemmer som budde på Dagsrudheimen. Alle navn går fra venstre mot høyre.
1. rekke: Gunnar Ødegård -Jan Henry Waal - Sonja «Akela» Husby - Håkon A. Sundt - Bjørn Jenssen - Ronald Bjerke - Knut Kaasen - Jørund Grimstveit - Hans Olav Bærland - Gudrun Kaasa - Tom Skardal - Bjørn Kile
2.rekke: Bernt Halvard Juliussen - Kurt Parkstad - Per Bjørnstad - Kjell Krogstad - Kai Waal - Oddbjørn Vik - Ole Tom Stoa - Simon Helgen - Nils Johan Næs - Ragnar Toreskaas - Per Lindgren - Terje Kabbe - Jan Vidar Taraldlien - Reidar Kronborg
3. rekke: Håvard Stoa - Halvard Aasen - Oddbjørn Kaasa - Sven Erik Rui - Svein Halvor Thorstensen - Ingar L. Waldenstrøm - Fredrik Jensen - Kjeld Stub-Jacobsen - Jens Stub-Jacobsen - Bjørn Erik Lindalen - Hans Olaf Kastodden - Rune Bjørnstad - Bjørn Halvor Kronborg - Ola Auråen - Johan Cappelen
4. rekke: Birger Lunden - Thormod Kleiven - Nils Ole Toreskaas - Dag Bjørnstad - Geir Arild Møllen - Harald Solvold - Bernt Solvoll - Kjell H. Holte - Jan Krogstad - Jan Gunnar Sannes - Tor Baksås - Per Bjørn Stoa - Harald Ringsevjen
5. rekke: Jan Kristian Reistad - Svein Tore Westheim - Einar Auråen - John H. Nilsen - Bent Brugård - Carl Didrik Cappelen - Hein Brox Floden - Øyvind Kaasa - Sven Olaf Hill - Lars Ivar Lindgren - Thore Andreas Nygaard - Geir Bjørnar Nygaard -
6. rekke: Olav Tveiten - Jan Walther Borgersen - Ragnar Thorbjørnsen - Arvid Hvalen - Thorvald Naper - Harald Øverbø - Gustav Haraldsen - Ole Bjørn Røed - Arne Hansen - Helge Nilsen
Ca 1935 og fra venstre ser vi: Halvor juliussen- Trond Hanssen - Alfinn Febakke - Henry Odinsen
I juni 1975 er opprustinga av veien i full gang. 10 år etterpå får veien vaska seg:
Bildene er fra uværsnatta 31. juli 1985.
Har du telemarksku, trillebår, sigd og slipestein, ja da går det bra!
Ca 1880. Vannrenna gav kraft på jernverket og den måtte rivas i 1887 da kanalen skulle byggas. Så kan det væra vertshuset på verkssida vi ser langt te høyre med hvit pipe. Det har blitt hevda at vertshuset va huset som ligger på høyre side ved dagens port på jernverket. Jeg meiner at det er for lite og løftar fram «mitt» hus i bildet som vertshuset «Jons».
1952. Te venstre ser vi Klokkargården på Fen. Her va det skole fra 1869-1920 da det nye skolehuset stod ferdig med 4 klasserom. Gården nærmast eide Thor Andersen Fæhn. Det vesle hvite huset oppe te høyre va bedehuset på Fen, bygd i 1909.
1959
I 1969 fekk bedehuset fritak om å koble seg på kloakknettet. Her va det atså utedo i uthuset. Delen te høyre er et seinare påbygg med blant anna nytt ingangsparti. Det har vært trekkfult og kaldt med inngang rett inn i lokalet tidligare. Med nytt inngangsparti kom også muligheten for å kunne henge fra seg tøy.
1960
Søndagsskoleungar ved Fen bedehus i 1924/25.
Fen bedehus blei rivd i 2006.
Her ser vi tømmerinntaket på sagbruket te Cappelen. Ein slik bane kallas ein kjerrat: En kjerrat er en endeløs kjetting som trekker gjenstander langs en horisontal eller skråttliggende bane. Her ser vi at ein arbeider styrer stokken inn mot kjerraten så den blir dratt oppover banen og inn i sagbruket.
Ved Tvara Handelslag rundt 1950. Handelslaget starta opp i 1916.
Fra Herregården mot øvre del av Haugjordet. Øvre Eie bak og Susås noe te venstre.
På bildet er det ført: Ingeborg Marie - Nils smed - Karl Arthur - Nils - Asbjørn - Titti står bak -
Her har vi Sagene og sagbrukets skole. Den va også bolig for lærerane den første tida.
FOLK MED TEKNYTNING TE HOLLA
Apoteker
Apoteker
Polititidende er et internt meddelelsesblad i Politiet. Det inneholder blant annet etterlysninger, observasjoner, nye opplysninger i saker. Bladet kom ut første gang i 1886 og vi tar for oss «lokale» bidragsytere.
Bent Bentsen er nevnt i 1928. Bent va født 12.9.1890:
I 1920 er han ugift anleggsarbeider i Østfold. I 1925 er ein navnebror skyldig i et stygt overfall nede i Kristiansand, men det er usikkert om det er samme mann.
Etterlyst i 1925.
1926.
1928 x 2 Straffa for ikke å ha møtt te verneplikt.
*******
Knud Hansen Perskås i Eidsbygda mistar mor si da han er 4,5 år gammal. Da han er 15-16 år bur han heime sammen med faren. Da han blir noe eldre, reiser han te Oslo. Livet er ikke lett i byen og i november 1888 blir han mistenkt for tjuveri.
10. august 1892 er smedsvennen Knud Hansen på 23 år død i Oslo. Ingen pårørende er nevnt.
******
Even hadde noen få smådommar og satt tre og fire uker. Han er døpt i Holla og Even og søskena voks opp på Vala. I 1933 giftar han seg. Alt i oktober 1947 er han død:
*****
Anders Olsen Halvorstå bur i 1875 på Klyve med kona og han er gråsteinsmurar. Han blir dømt minst 7 ganger for betleri og det er rett og slett tigging. Han sitter inne i Horten, Farsund og Kragerø fengsel. Så hadde han 2 måneder i Stavanger Tvangsanstalt.
*******
1920 og 1923
Foreldra va svenske og faren kom på grunn av kanalutbygginga te Holla. Han va murar og spregningsmann. Familien budde i øvre Evja oppe på Lanna. Hjalmar blir anleggsarbeider og i 1910 jobbar han i Tinn og i 1920 er han rørlegger i Sauda i Rogaland. Han giftar seg rundt 1910 og får to ungar. Han dør i Oslo i 1974.
******
1903-1952
Foreldra te Bjarne kom fra Kviteseid da det va arbeid å få i gruvene på Fen. De budde på ein Febakkeplass. Bjarne hadde tidlig kontakt med lovens lange arm:
Året er 1922 og Bjarne har sona ferdig på Rjukan sammen med kompisen og naboen Johan Arnt Olsen. Hans far jobba også i gruvene og de budde på Namløshagan. Bjarne og Johan sona ungdomsstraff. Oppholdet hadde ingen preventiv virkning. Året etter er det nye dommar:
I juli 23 har han vært på raid og blir tatt på Dalen for tjuveri. Denna gangen sammen med Ole Olsen som også kalte seg Ole Jacobsen fra Lardal. Han va anleggsarbeider og budde ei stund på Lysnes i Febakke.
Samma året blir han igjen tatt med den andre kompisen Johan Arnt og de hadde sona i Fredrikstad.
1924
1928
1931
Bjarne gifta seg i 1940 i Nordre Fron og dør her i 52. Kona va enke i 49 år!
*******
Peder blei født på Moen store i 1885(ikke 88). da foreldra va leilendingar der. I 1920 er han arbeider på sementfabrikk i Bamble. I 1930 finner vi denna:
Peder va som vi ser litt rar og har ikke vært som alle andre. Han blei begravd på Kronborg.
*******
Peder Pedersen blir født i 6. desember 1906 i Helgja. Faren kom fra Rønningen i Melum og mora budde i Helgja. Peder blei født utafor ekteskap.
§ 127 bestemmer at den som med vold søker å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller hindrer offentlig tjenestemann i utførelsen av en tjenestehandling
Peder giftar seg i 1944. Mora er ført Thea Paulsen med fødselsåret 1887 da Peder blei født. Peder dør først i 1999. Peder er begravd sammen med Anders Paulsen(1842-1929) på Nordre Gravlund i Skien som trulig va morfaren. Mora te Peder blir gift og dør som Thea Svendsen i 1972 i Skien.
*******
Ole Johan blei født i Vrangfoss i 1896, der faren va slusevokter og kanalarbeider. Faren va fra Lunde i Sirdal. I 1930 er Ole Johan matros og han blir dømt for å gjøre et lovbrudd med forsett.
******
Peder Andreas Helgen blei født 21. januar 1884 på plassen Helgenskog. (Det ska visstnok ha vært fleire plasser i Helgenskog). Faren va maler og kom fra Hokksund og mora kom fra Sauherad. Livet må ha vært bra for Andreas, i 1920 bur han på Notoden med kone og to små. Han er nå lønningssjef ved Notodden Salpeterfabrikk. Rundt 1924 reiser han te Oslo og i 1930 blir han dømt for tjuveri og får 30 dager i fengsel. I romjula 1933 dør han på Notodden:
******
Dersom underslaget er grovt kommer straffeloven § 256 til anvendelse med en strafferamme på 6 år. Rettspraksis legger til grunn at underslaget normalt vil være grovt dersom verdien på det underslåtte
Kristen Augustsen Stenstad va sønn av Peder August Christensen Stenstad og Anne Larsdatter fra søndre Kolle. De hadde budd på Gruben da Peder hadde jobba i gruvene. Da Kristen blei født i 1901 jobba Peder fremdeles i gruvene og de hadde fløtta te Sverdstein der de va sjøleiere av bruket.
Kristen tok ei utdanning innen økonomi og han fløtta te Nordre Falkum og han jobba som bankassistent. Han starter opp «Liegatens Tobaksforretning A/S» og det er her han gjør underslag:
Etter soning reiser Kristen te Oslo. Bokholder Kristen Stenstad blir gift med Betty Lovise Mariussen og de får to sønner. Kristen jobbar i 50 åra i firmaet Eik Maskin i Oslo.
21. august 1962 blir kontormann Kristen Stenstad kremert i Østre Krematorium.
********
Askjel blir født i 1843 på Lysnes ute i Febakke. Faren er gruvearbeider og husmann på plassen og Askjel hadde mange hel- og halvsøsken. Han reiser te Porsgrunn i 1863 og jobbar der på skipsverksted i 5 år. Så fulgte 2 år i Kristiansand der han blei underoffiser. Siden 3,5 år ved kanalanlegget ved Løveid sluser. Så fløtta han tebake te Porsgrunn. Der budde han i 10 år og da va han eindel te sjøs og dagarbeider i byen. Han giftar seg i 1873 og familien bur på Osebakken. Han og kona får minst 6 ungar. Etterhvert fløttar de te Kjerkehaugen og Askjel er nå tømmermann. Rundt 1887 fløttar familien te Skien og de busetter seg i Torvgata. Her livnærer han familien med snekkerarbeid og som tømmermann.
I august 1889 blir han dømt te 8 dagers opphold i fengsel på vann og brød for første gangs lovbrudd av simpelt tjuveri.
I juni 92 blir han i Nedenes dømt te 6 måneders straffearbeid for simpelt tjuveri. Han hadde tilstått tjuveri av ytterfrakk og kåpe fra ei forstue i Blødekjær i Arendal. Disse kleda hadde liggi i ei ulåst kiste. Natta etter hadde turen gått te Ravnåsen ved Barbu. Her hadde han fra et uthus stjælt fleire klær, blant anna to luer. Askjel tilstod alt og skyldte på sterk beruselse. Han blei satt inn i botsfengselet 7.juli 92 og skulle bli ein fri mann 3. januar året etter.
Askjel dør 30. august 1894 i Skien og er ført som forhenværende sersjant.
*****
Lars Marthinius Fredriksen(1870-1946)
Lars blei født i Holla, men blei ikke døpt her. Hans familie tehørte de reisene, der faren er ført blikkenslager i kildene. Mora va født i Solum og familien budde ei stund hos ei faster av Lars i Solum. I bolken om Kjøstol Enerhaugen så vi at i Fjærekilen va det mange av de reisende taterne som holdt seg. Detta va et fritt liv, men et hardt liv. Lars kommer tidlig i trøbbel:
1887
Desember 1892
1938
Vi ser her han har tatt etternavnet etter faren, Fredrik Larsen.
******
Magda Johanne Larsen va lærerinne fra 1921-1924 ved Holla private middelskole på Rindar på Vesthagan. Ho underviste hovesakelig i engelsk.
Så følger 6 doktorer:
Plassen Hestekåsene i øvre Kåsene i 1952. Huset brant i 2004.
Setrekåsene i 1952 i øvre Kåsene. Plassen blei rivd i 2024.
Her ser vi 23/57 og 23/58 på Tufte. Oppe i høyre hjørne ser vi Søve.
Ulefossen
Badehuset ved Kvernodden rundt 1930.
Anne Maria Olsdatter Namløs(1858-1936) og John Olsen Lindgren(1858-1947). De budde på Tangen under Søve og de fekk to sønner.
Kari Olsdatter Namløs(1839-1915) og Christian Christensen (1834-1906). Christian blei født på Myra oppe på Berget. Han va skomaker som faren sin og Christian og Kari budde på Stua under Tufte. Kari blei kalt «Kari i stua».
Ingeborg Olsdatter Namløs(1841-1908) og Gunder Christophersen Verket (1842-1906). I 1891 budde de på Øvre Verket og de fekk 9 ungar. Dissa tre damene fra Namløs va søstre.
Brattbakken i nedre Kåsene, rett bak dagens rådhus.
3 x Kolstad: Nærmast budde Jon Haugerud på, i midten Jon Arvesen Kolstad og øverst bur i dag Lars Kolstad.
Lanna med noen av de første husa på Utsikten.
Marie Nikoline og Hans gifta seg i 1905 og de bygger hus på oppsida av Kamperhaug og kaller plassen sin Fritheim. Det blir også siden familienavnet. De har Signe mellom seg. Bak ser vi ungane Magda, Paust, Arnt og Alfrida. Bilder er fra rundt 1932.
Fritheim, 1934/35
1952
1934/35
Ulefoss skole rundt 1927. Vi ser steinmuren som trulig blei satt opp i 1922 da skolen va ny og som veien gjekk oppå. Vi har Helgas i bakgrunnen og verksplassen Pilerud ligger da te venstre. Lærerinna er Susanne Marie Nordstaa(1902-1979). Ho kom altså fra Nordstaa under store Helgen og faren va ei beite bestyrar på fattiggården i Helgja. Susanne tok lærarutdanninga på Notodden rundt 1920. Ho gifta seg aldri og er begravd med foreldra i Helgja. Fra boka Holla 2:
Ulefoss skole 1933/34 Ragnar Hellstrand står nærmast lærerinna og va født i 21. Ska vi da tippe det er ungar som er født detta året?
1957/58. Lærar Sveinung Berge med elevar og ei kvinnelig lærar på høyre
Plassen Tangen lå på motsatt side av dagens vei ved innkjøringa te Febakke. Huset måtte rivas da ny vei og ny bru blei bygd.
Vrangfoss i juli 1939 x 3
Tatt fra den rivde verksplassen Bakken i Kållasbakken rundt 1880.
Her har fotografen snudd seg mot brua fra bildet over og foreviga mølla(?) te venstre for brua, butikken ved bruhue som starta opp rundt 1830, lille Ulefos og Hovedgården i enden av Gårabakken.
I høyre side nede ved elva ser vi to våningshus. Dissa kan ha vært to Hølen plassar som har blitt rivd da vannstanden steig da kanalanlegget stod ferdig. Det va også store flater med beiteland i denna tida.
Her ser vi Carl Ludvig Nord(1875-1942) og kona Marie Josefine Olsdatter Røkstua(1880- 1957). Carl kom te Holla rundt 1901 og han jobba i fensgruvene som stiger. I 1900 er Carl Ludvig på Kongsberg i gruvene der. De fekk Ebba (Marie) i 1903, Olaf (Werner) i 1905 og (Leif) Kåre i 1910. Dissa tre ungane blei født på Røkstua, der familien budde hos mora te Marie Josefine, Mari. Rett etter 1910 fløttar familien te Stord. Her får de dattera Dagmar Marie i 1912. I 1920 bur familien i Skien i leilighet i Tollaskogen. Carl Ludvig er oppsynsmann og de bur i Skien livet ut.
Da har vi Ebba på stolen og Olaf på mammas fang. Bildet er da tatt rundt 1905.
Carl Ludvig Nord va ikke i familie med Carl Viktor Nordh i Holla.
Ulefossdagane i 1985
Ulefossdagane i 1984. Her ser vi fra rampetoget lørdag den 17. august x 3.
17. mai 1977 x 2
Rindar realskole på Vesthagan starta opp i 1919/1920. Ho med flettene i 2. rekke og nr 3 fra venstre er Ruth Namløs(1908-1994). Det forteller oss at elevane er født rundt 1908 og at fotografiet er fra ca 1924.
Johannes va altså født på verksplassen Bakken oppe i Kållasbakken. Han hadde vært sagmester for Cappelen og trulig va det bedre lønn som gjorde at familien fløtta te Skotfoss. Slekta te Karen Marie hadde budd på Hegna i bakken oppafor apoteket på Lanna. Ein tippoldefar av Karen Marie hadde budd på Hegna og han hadde vært møller. Karen Marie og Johannes fekk 8 ungar i Holla og 2 på Skotfoss. Johannes dør i 1931 og Karen Marie i 1934.
Ein Hølen plass nærmast og (Middags-)Hagan oppe i svingen.
Sagbrakka, tømmerinntaket og damhuset heilt te høyre.
Hans og Karoline budde på nedre Sannes, 39/15
Bak dagens Røde Kors hus, ser vi verksplassen med navnet Svingen. Vi ser også to uthus som romma blant anna ved, bryggerhus og doar.
Helge Fredbo forteller om Svingen:
Våningshuset på nedre Fen står enda. Det er huset i midten.
Her hadde Peder Boklund butikk (1882-1939). Peder kom fra Moland og han blei gift med Åste Sannes. De fekk tre ungar og dattera Marry og svigersønnen Fridtof Larsen overtok da Peder døde. Mest sannsynlig er det Peder som står framfor butikken sin i hvit frakk. Huset blei bygd i 1916/17. Skolen på Fen va fram te 1920 i Klokkargården vi ser i bakgrunnen. I 1920 er «førsteutgava» av den nye skolen ferdig, men kun med 4 klasserom:
Siden skulle skolen bli bygd på.
Her er vi oppe ved skjæringa på Lanna og nesten oppe ved Odden. Inne i Evja ser vi Langodden. Jenteøya er også et navn her inne.
Det må ha vært ein liten revolusjon da sveivegrammofonen blei allemannseie.
Nygårdsvold (11/61) blei rødda og reist i 1937/38 av Anders A. Moen og kona Ingeborg Briskemyr.
Fotografiet er tatt i 1906 nede på Lanna. Sønnen Harald sitter på fanget:
Nedre Espevalen ca 1957. Fra venstre: Hans Kristian Espevalen, søstera Liv, Finn Aage Aasmundsen, Aud Fjeldstad og broren Øivind. For et flott motiv med glade tenåringar!
Fotballag.
Ringsevja i 1950
Hanna Tobiassen (1894- 1975)
Hanna blei født på gården Elvebø i Gjesdal kommune, Rogaland. Faren va Olaus Tobiassen og han va født i Stavanger i 1853 og i 1900 er han fabrikkarbeider. Han va gift med Gjertine Larsdatter og ho va født i Hetland i 1854. Olaus og Gjertine hørte te D.E.L.K. Rundt 1905 fløttar de te Holla, fordi Olaus har fått jobb i gruvene på Fen. I 1908/09 bygger de hus på Vesthagan og kaller plassen Grønhaug. Sønnen Lars overtar huset i 1913, men Olaus og Gjertine ska få bu der livet ut. Olaus blei gravlagt på Kronborg i 1918 og Gjertine i 1925.
Olaus og Gjertine
Trulig familie. Fra samme albumet. Fotografiet er tatt oppe på Lanna: (Fotograf Kirsebom, Ulefos)
Grønhaug er det midterste av de tre brune husa på Vesthagan
Ungane te Olaus og Gjertine:
Olga Marie (1885-1968) fløtta te Koppervik:
Alle fire ungane har blitt tatt med te fotografen på Lanna rundt 1906/07. Her har vi Olga te venstre sammen med søstera Hanna
Martin Teodor Tobiassen ( 1887-1959) budde på Notodden:
Harald, Johan og Martha på Notodden i 1919
Martin og Anne heime på Notodden med barn og barnebarn. Før 1940
Lars Tobias Tobiassen (1889-1945) budde på Grønhaug, Vesthagan:
Brødrene Lars og Martin Tobiassen hos fotografen på Lanna rundt 1906/07
Hanna Oline (1894-1975):
Hanna i voksen alder.
Hanna og mannen Albert Halvorsen Kloppa (1891-1979). Kloppa va plass under Søve som lå i krøsset der du svingar inn mot sentrum ved Ribo. Sannsynligvis er det ikke bevart fotografier som viser Kloppa. I 1920 står Tangen tomt da Tollef Søve er død. Da fløttar Albert og Hanna inn på Tangen. Albert sin far, Halvor Roligheta, dør i 1925 og Albert og Hanna overtar Roligheta.
Før 1933. Victoria på Ulefoss og løfteanordningen på venstre side som kobla Sagene og verkssida sammen med hjølp av den gamle brua.
Et herredsstyre? På skiltet står det Holla Sparebank
Rasmus og kona Kari. Etter Majken Moen: «Det ble sagt at ingen auksjon begynte før Rasmus var på plass!» Detta er store Moen.
Vi er på nedre Lindalen på Sagene og det er krig i Norge. Kari Nilsen(1902-1982) va født på Funnemark og ho va gift med Andreas Nilsen. Nils Kristian(1924-2016) va sønn av Kari og Gunhild (Ingeborg) (1928-2019) va datter. Søskenbarnet Einar (Godtfred) (1933-2015) står ved siden av tante.
Geir Helge Nilsen: « Under krigen heldt dei geit og høns i Nedre Lindalen og fødde til og med ei ku dei henta frå Funnemark og dreiv heim langs Skaravegen».
Skolebygningen skulle bli mye større etter krigen
Kapellet i Landsmarka rundt 1900
Frelsesarméen hadde ordna tur for ungar
Sagbruksarbeidere hos Aall
Høsten 1927 på Søve med eika mot Tufte i profil.
Tatt fra Bakkehavna, rundt 1950?
Odd Børresen (1915-1981) blei gift med Frida Wian fra Ulefoss i januar 1940. Alt i mars 1940 er Odd i gang med salongen sin. Odd kom fra Larvik. Han dreiv sin Frisør- og barbersalong i detta bygget. Det lå omtrent der veien fra rundkjøringa går mot riksveien og ca 40 meter fra dagens Røde Kors hus.
Reklame fra jula 1940
1958: Vi ser ein av fleire plassar i Febakke som går under samlenavnet Namløshagan. Denna, 29/8, heiter egentlig Spirødkåsa.
Et kjært minne for mange på vei over gamlebrua på Krøsset.
AUB’s musikkorps
Det va ovnsmontering i detta lokalet i 1950 og i 2010. Nå lagas det ikke ovnar på jernverket lenger!
Fra venstre Kristen Aamodt (1900-1988) - Jens Stoa (1927-1982) - Johannes Sandbakken (1909-1990) - Johan Haugen (1922-1993)
Jaktstua inne ved Brennebu
Fotografi fra AUB sine nye lokaler som skulle produsere dørar:
Lokalet ligger langs med elva
Materialprøvesalen
Oppsetting av taklys
Kontorfolka hos Aall satt her:
Her ser vi Ole Tufte og Kristen Lunde i sving.
Einar Nilsen lakkerar dørar.
Einar Nilsen
Willy Fritheim(1930-1987) pakkar dører. Willy slutta hos AUB etterhvert og er ført møbelsnekker da han giftar seg i 50 åra. Faren Arnt, hadde drivi ølmonopolet på Ulefoss og det tok Willy over. Han hadde også interesser i Ova’s Efterfølger i Lunde.
Kittil Roheim (1903-1986)
Trygve Thorstensen (1930-2010)
«Skjellettet» te dørane
Tremasseballar har blitt lasta opp på ei mini jernbanevogn som loken har dratt fram. Nå venar de på båten som ska ta med ballane te Union på Skotfoss. Vi skimtar trelastlageret te Cappelen på andre sida.
Loket og kjøraren
Gerd Borgen og ein ukjent og med Signe Fritheim te høyre
Lille Moen
Her ser du kusken Mons Jønsson(1870-1963). Han bur og giftar seg i 1896 i Christiania med Elisabeth, som også va svensk. Ein gang før 1910 kommer familien te Holden og Mons blir kusk for Cappelen. De får tre ungar. Mons jobbar for Cappelen te rundt 1935 og familien bur inne i Holden. Elisabeth dør i 1953 og Mons i 1963 på Rjukan.
Er det plassen te Jan A. Sannes?
Heisholt skole, 1974
Peder Bentsen(1878-1922) va sønn av vognmann Bent Stoa. Peder va vanfør og hadde nedsatt arbeidsevne. I 1900 er han postledsager. Han har da trulig vært postbud. På høylasset sitter også nevøen Ole.
Bak i vogna sitter Peder Bentsen sin far, Bent Pedersen Stoa(1855-1919). Det er sønnen Johan Bentsen(1884-1927) som er kusk. Johan va gift med Borghild. Den andre kusken er også sønn av Bent, nemlig Bent Bentsen(1895-1956) som va gift med Gustava. Bent va elektriker og blei siden slaktarmester. I 1946 tok de etternavnet Brugård og sønnen Arne dreiv slakterforretningen videre på Krøsset.
Heggen Pensjonat, før det fekk sitt utseende etter ombygginga. Oline Heggen(1886-1973) bygger her i 1934 og driver sitt pensjonat. Tidlig i 50 åra blei det påbygd og blei slik vi kjenner det i dag.
Thomas Hammond Frost(1846-1912) va bestyrar på Søve Landbruksskole mellom 1893-1911. Thomas sin etterfølger:
Ivar Nesheim va bestyrar mellom 1911-1918
Jens va bestyrar på Søve mellom 1918-1935. Han va siden fylkesmann for Oppland, satt på tinget og han va statsråd. Han dør i 1965
Ols brygge under Stenstad har vært skyssplass og gjestegiveri fra (minst) tidlig på 1600 tallet.
Utdrag fra gamleholla.no. Bruk denne sida om du ska finne dine folk i Holla!
Martin Gunnar Knutsen(1918-2001) blei mest kjent for å væra kommunist. Han gav ut boka «Liv og mening» og her får vi blant anna høre om oppveksten på Ulefoss og om slekta hans. Her er ein link te boka og et lite utdrag:
https://www.nb.no/items/4862140132f5c1d116f9a70d7a328893
Ulefoss skole, ca 1910
Ulefoss skole rundt 1913. Se de flotte håndblåste vindusglassa!
Samma læraren som i bildet over, men han er yngre.
Mathias Olsson (1840-1926) budde på nedre Sannes og han kom fra Prestholt i Sauherad.
Vi er her på låven på Søve og gjengen er pynta te fest.
Tron Andersen Namløs (1809-1883) va aktiv i politikken. Portrettet er på ei metallplate.
Her har vi premiestuten «Bøgutt» fra Helgen Feavlslag i 1931
(Bilde 1)Vi er i den gamle hovedgata nede på Sagene. Detta er veien som i dag går bort te Ulefos Brug, ikke dagens vei forbi Linddalen. Vi har 4 hus i bildet og vi biter oss merke i det med den høye muren:
Vi ser tydelig «huset på muren» og de to neste. Det innerste i forrige bildet må ligge bak det store røde tørkehuset for materialer. Nærmast i venstre hjørne, ser vi trulig ein Hølen plass som har blitt neddemt da kanalen kom. Bak «huset på muren» ligger også et par gamle bruk. På Strømodden ser vi ein plass litt inne og vi veit fra andre bilder at det lå ein plass lengst ute.
Tatt i betraktning va vi ser på verkssida, er detta det innerste huset i det første bildet, men motsatt side av det vi ser i bilde 1.
Her ser vi godt åssen løfteanordningen te brua fungerte.
Berget skole på 17. mai 1972
Frikjerka på Fen stod ferdig rundt 1875 og va den første i sitt slag i Telemark. Under har vi ein oversikt over «de eldste» (de du skulle høre på/lederne):
Jernverksarbeidere.
Artig med veien som slyngar seg gjennom gårdstunet på denna Håtveit-gården. Dagens vei går nå i den mørke stripa midt i jordet forbi det vesle sommarfjøset vi ser så vidt ved det store treet. Våningshuset lengst te venstre hørte te ein anna Håtveit-gård. Tømra va så oppspist av husbukk at den ikke kunne reddas. De få stokkane som kunne brukas, har i dag nytt liv heime hos meg.
Jeg meiner de to te høyre va Lars (1890-1946) og Elise Fjeldstad(1891-1962).
Berget 6. juni 1958