BILDER

01.08.2023

Ein stor takk te Tore Larsen for å gjøre svarthvitt bilder og kort meir levande gjennom farger. Han har i tillegg spora opp mye flott billedmateriale  gjennom mange år og gleda mange!

Jeg er opptatt av at vår felles historie blir tatt vare på. DINE private gamle bilder fra slekta har stor interesse for fleire! Ta kontakt, så dokumenterer vi fortida sammen!

Fotografane som levde av å fotografere fra rundt 1870-1920, er med på å prege utvalget av bildene du finner her. Postkorta de tok blei spredt utover landet og sendt te det store utland. Detta va god reklame for området, men det blir et noe smalt utvalg når vi ser på motivvalg. Brorparten av motiva va fra de ulike slusene og områdene rundt. Detta va vår form for månelanding og her hadde mennesket tatt kontroll over naturkreftene. Aaheim, området ved brua og fossen på Ulefoss og Søve, va andre motiv som fotografane va fasinert av. Jeg har ennå ikke sett gårdsmiljøer som de festa på sine glassplater.  Disse motiva tok de i Setesdal, Gudbrandsdalen og på Vestlandet.

Jeg fører innimellom at et bilde er håndkolorert. Det betyr rett og slett at noen med litt kunstnerisk sans, la farge på utvalgte svarthvitt bilder. Dissa blei siden trøkt i ulike opplag. Noen havna på veggane heime hos folk, andre på postkort.

Flyfotoa er tatt av i Widerøe i femtiåra.

Antall bilder: 659


                   1935 - Legg merke te detaljene i detta fotografiet ! Ein ser sømmen i ryggen på jakka!

Så følger det ein del flyfoto som det går ann å gå på tur i!:

                                                                     Fen skole nede i venstre hjørne.

                                                                                             1950

                                                                                            1950

                                                                                           1950

                                                                                        Juli 52 x 2

                                                                                Håndkolorert postkort

Dissa hadde trulig blitt sendt heim igjen i dag: Ingen hjelm, ingen briller og ingen hansker! Denna delen av støyperiet er i dag nedlagt. Her blei alle deler som va for små, for store eller at seriane va for små for hovedanlegget laga. Delane kunne veie fra rundt 200 gram te rundt 1500 kg og avdelinga blei kalt håndforminga. Før maskinar overtok i produksjonshallen, blei alt gods laga på denna måten.



Bildet er fra 1924 og fra venstre ser vi: Andreas Andreassen(1861-1925) Så følger Josefine Johannessen(1884-1957), videre Anne Johannessen(1860-1957), Olga Andreassen(1895-1972) som budde i posthusgården og lengst te høyre Marie Andreassen(1860-1938) som va Andreas si kone.

                                                           Josefine Johannessen og Olga Andreassen

                                                      Uthusrekka på Pillerud nærmast med kjerka bak


Fotografiet er tatt i 1875 og kjerka er bare 8 år gammal. Her ser vi tydelig at området kjerka blei bygd i, va beiteområder for de gamle verksplassane som lå under Bjelkebakken-paraplyen. Les om Bjelkebakken plassane på denna nettsida! Den ytre delen av Øra-området er delt fra resten av Øra av vann!

                                                                                                 1952

                                                                                              1960

Mulig det er presten Gjesdahl sin siste gudtjeneste før han blei avsatt av tyskerne under krigen. De ville ha ein som va meir tyskervennlig. Etter krigen, tok Gjesdahl opp sin prestegjerning i bygda.

                                                                                      Tufte rundt 1925

Bruket Ullevika som brant rundt 2013. Navnet har bøndane på Sannes gitt båtvika si for kanskje 1000 år sida eller meir. Ull va den gamle krigsguden og oppafor de to plassane som da het Ullevika, ligger et område som heiter Hovet. Det pekar mot et gammalt område for sannesbøndane der de dreiv med gudedyrking.

Vi er på oppsida av kjerka. Detta området va beiteland for verksplassen Gleden, som også gjekk under navnet Sorgenfri. Vi ser fra venstre: Anne Sandbakken(1923-2009) gift med Åge Høgvold,  Margot Kabbe(1923-2006) som blei gift med Harald Bærland. Den voksne er Asta Kabbe(1884-1976). Asta blei aldri gift og livnærte seg som sydame. Ho bidrog i høyeste grad te at Ulefoss blei kalt lille Paris, fordi ulefossingane va kjent for å væra fine i tøyet. Asta budde store deler av livet i Pillerud. Asta va tante te alle tre ungane. Den lille som passær på at stokken holder kuene på plass er Ole Johan Kabbe(1930-2011) som va gift med Randi Jensen.

Dette er dagens 29/9 - Namløs. Vi ser over te dagens 29/4 - Namløs, som ligger nært hovedveien på det høyaste punktet av Fensmyra.


                                                                                      Kvernodden x 2

                                      Olaf Bentsen(1896-1992) va gift med Ingrid Kristiansen fra Solum

Her er Olaf sin bror, Jan Bentsen(1898-1975). Han va gift med Astri og han va kjent for sitt gode humør og sine kvikke replikkar. Han overtok huset som Gustav Hollaseter hadde hatt i 1933 og i 1956 fekk han ny jobb: Jan va feieren i bygda og utførte sitt yrke uten bil!

                                                   Det står ein kar i mønet på taket av huset nede på brygga!

  Jord- og leirras er ingen ny oppfinning. Sånn så det ut ved oppkjøringa te Søve for rundt hundre år sia.

                                                                            Hvor lå detta huset?

Isen er tjukk og sikker på Tvaratjønn i 1931. Gutta må ha et ærend, for de har skjorter og slips. Ska det væra ein sammenkomst på hytta te Søve. Fra venstre ser vi Sylve Henriksen(1915-1993) Henrik ?, Lars ? og Kristian ?

                                                                                To båtar ved brygga

Korpset går først bak flagget og mye folk. Kan det være 17. mai 1945? Legg merke te fasadene på nedre Verket.

Detta hadde vært buplassen te Karl smed og lå i nærheten av dagens 12/131 på Lanna, altså første plassen ein kommer te om ein kommer fra Krøsset. Huset er merka og blei plukka ned og satt opp ved Stavsjø og brukt som hytte.


Her ser vi Lindgrenstua. Den ser ut som den har vært utgangspunkt for jakt. Her har det trulig vært to brisker å ligge på, et lite bord og ein vedovn. Denne vesle hytta blei også fløtta te Stavsjø. I dag er det Harald Nordh som er « disponent»!

Bensinstasjonen te Nordh in spe te høyre. Kjell Kabbe er ute og luftar tre jenter, ca 1940. Ho største te venstre er Astrid Moen(søster te Elsa som blei gift Stoa). Te høyre for Astrid står Margot Kabbe.


                                         ………Verkstedet te høyre og pumper og kontor te venstre i 1947

Verksarbeideren Nils Johannessen ved Haugbygningen og Sondresens hotell under flommen i 27. Kona og sønnen i bildet under.

 Vi ser Johannes Anton Johannessen(1926-2003) og mora Martha Katrine i 1943. «Villagrisen» Hellek ville også være med! Johannes fløtta etterhvert vekk fra Holla, men glømte aldri heimbygda si. Han donerte mange gjenstander te Øvre Verket som du ser i den eine leiligheten. Jeg trudde lenge at vi va i området ved Heggen nede ved brygga, men det va noe som skurra. Kart ga meg svaret. Vi ser bryggehuset veldig fra sida og rett over på Kvernodden. Da er bildet tatt på utsida av ett av husa på Nedre Verket. Vannet vi ser i bakkant er da den nå  igjenfylte Marsovnsbukta!

         Storebø i Helgja. De korte naturnavna er de eldste. Detta va den største av Bø gårdane og ein av de tidligaste folk blei fastbuande på i Helgja.

Plassen Kåsa ved vanntårnet på hollajordene nærmast. Store Moen lengst bak. Låven på Nygårdvold og Gunnerud nærmast Kåsa.

Jeg husær vi panta flasker i butikken te Lunden, Jarle Simonsen og jeg. Vi va vel ikke de kundene som blei satt mest pris på, der vi kom med tomme ølflasker med mus på! Vi lærte den gang at musnane va glad i gamle ølskvettær. På den tida meiner jeg panten gjekk fra 25- te 50-øre flaska. Det va som å få ekstra med pengar vi ikke hadde gjort oss fortjent te! Favoritten min va tyggisen Black Cat og så kjøpte vi pakker som inneholdt ulike Asterix figurar! På fotballsletta som lå nærmare skolen, åt vi syreblader og drakk fra bekken da vi blei sultne! Jarle voks opp i det blå huset bak butikken, jeg på Kortspellstøkke.

                                                                      Nåldammen ved kraftstasjonen

                                                                                    Tidlig i 50-åra

                                         Her ser vi 19/1 Håtveit nærmast og 19/2 Håtveit bakafor.

                        Rundt 1878 og trulig huset te Karl smed rett over taket, eller helst smia hans.

                                                                           Espevalsskogen rundt 1914

1.000 kr spørsmålet må bli: Hva het verksplassen oppe og midt i bildet? Området denna og Holden lå i het nedre Hestehagan. Det lå mange verksplassar i detta området, alle er borte!

                                                                     Klokkargården på Fen rundt 1925

                            Dette ska være fra Diderik Cappelen(1856-1935) sin begravelse, men usikkert.

Det e som det pleier å værra, sier du?: Nærmast skimter vi øvre og nedre Sandbakken, videre skoleanlegget, Solbakken midt i bildet litt gjømt bak store trekroner, Gleden ved siden av gymbygget, så Hott på vei over Dalane, Helgas ovafor kjerka og barneskolen. Alle dissa bygningane e historie.

1970 eller noen små år før. Nedre Sandbakken med litt frukthaga på nersida. Øvre Sandbakken måtte rive låven da skolen kom i 50-åra. Murbygget er nybygd og jeg meiner det kom rundt 1966. I Sandholet er det satt opp to store garasjer.

Fra venstre ser vi Helgas, Gleden/Sorgenfri og Hott bak kjerkespiret. Flyfoto fra 50-åra. Det er folk uttafor kjerka og to på stien mot Dalane(tjukk l!).

Flyfoto fra 1952. Mange av bygningane på jernverket er enten ombygd eller rivd og vi ser et stort uthus rett ved Holden. 

                                          Hesjer og hest oppe på Susås med trelåven før den brant.

                                                            Kuene på Eie går i havner ved Eidsfoss i 1918

                                               Båten har passert Eidsfoss og er på vei mot Vrangfoss

                                                       Ein spasertur mellom Eidsfoss og Vrangfoss….


                                 ……….her har fotografen tatt bilde av den tomme gangbrua ved Eidsfoss

                                                      Det glømte hotellet Strandkåsa, 41/17 på Kaste.

Hotelleier og snekker Johannes Nilsen(1839-1923) gifter seg i 1865 med Aslaug Evensdatter(1844-1922), født på midtre Jøntvedt. Johannes sin far, Nils Bentsen, hadde vært formann på saga te Aall. Johannes og Aslaug fekk fleire ungar og huset blei bygd rundt 1875, trulig av Johannes. Rundt 1890 er hotelldrifta i gang. I avisene kan vi lesa at tannleger og fotografer budde på hotellet og tok oppdrag. Johannes og Aslaug brukte egne ungar i drifta og i tillegg tjenestefolk. Ein heste- og tjenestekar kom fra Røldal og ein fra Mo. Tjenestejenter kunne komme fra Skien og Rauland.

I folketellingane ser vi at både ein skomaker og tømmermerker har lengre opphold på hotellet. Ove Olsen fra Sparbu, Trøndelag bur her godt over 10 år med full pensjon! Han va dyrlege. I 1891 har de ein annen dyrlege fra Stjørdal i kosten og ein tannlege fra Heddal. Vi for være glade for å sleppe å besøke dissa ambuleranes tannlegane på denna tida!

                                                                                September 1895

Her budde Wanda Negård(1915-1992) på slutten av sitt liv. Jeg hadde siviltjeneste i 87/88 og Wanda fekk hjelp av meg med skyss på butikken og henting av ved. Jeg trur detta må være det kaldaste huset jeg har vært i. Huset ser vi også på bildet under.


          Kristian på søndre Espevalen (1885-1982) har tatt med seg oksen «Holder» te Lanna og året er 1931

Ca 1930: Te venstre ser vi Susanne Ytterbø(1872-)  og lengst te høyre søstera Anne Ytterbø(1877-1964). De dreiv butikk og søndagsskole sammen. I 1900 bur de med mor si som er enke,ei yngre søster og to skoleelever. Søstrene jobber på strikkefabrikk. I 1910 bur Anne med mor si og Anne arbeider i manufakturforretning. Det er trulig at de ikke giftar seg. Faren va tømmermerker og familien budde på Kvernodden da jentene va små. Rundt 1867 bur familien i Heisholtevja og siden litt lenger oppe på Lanna før de fløttar te huset på bildet. I 1891 er Susanne ført strikkerske og i 1905 blir ho eier av klesforretning:

                                                         De forrige eierne utvandrar te Amerika i 1906.

                                                                                   Hygea sjukeheim

                                                                      Stille roing på Nomevann i 1921


                                                                             Lindalen på Sagene


                          Her er vi på oppsida av låven te bruket Teigen på Fensmyra og ser te telemarkskuene.

                                                  Vaskeriet te Fensgruvene ved Bolladalen, Febakke.

                                            Vaskeriet og laberatoriet ved gruvene tidlig på 1900 tallet


                                                         Parken på nersida av Ulefoss Hovedgård

Ved området som blir kalla Charlottenlund ved Ulefoss Hovedgård. Stien videre nedover går mot drivhuset.

              Et velbrukt sted for fotografane tidlig på 1900 tallet for å fange opp denna delen av Lanna.

                                                                                            1950

Uskarpt flyfoto fra 50-åra, men vi ser det ryker fra søppelfyllinga oppe te høyre på Øra. Her va det søppelfylling for bygda og deponi av flis fra sagbruket. Denna kombinasjonen gav de største rottene i heile landet! De hadde nok mat og varm sagflisdyne som javnlig blei fylt på. Detta førte te at snøen ikke la seg og at rottene hadde det langt meir komfortabelt enn mange folk hadde! Jeg huskær bikkja vår kom heim med Ørarotte ein sommar. At ho va 40 cm og feit er ingen overdrivelse. Vi andre tok heller knakkpølse med potet og rabarbrasaft på glassverandaen!


Ein glad gjeng med unger på Ringsevja rundt 1920. Fotballbanen lå på innsida av gjerdet. Der lå det også et gammalt klubbhus som va blått og det blei rivd rundt 1975. Ein gang A laget hadde besøk, nekta bortelaget og benytte « fasilitetene». Jeg husker sjøl ein idrettsdag med skolen vi skulle skifte der. Det lukta like mye piss i « dusjanlegget» som på doen!

                                        Ca 1925: Trygve «Murer’n» Trondsen(1901-1984) er hestekar

Fosse i Eidsbygda. Navnet peker på Starkader sin foss, Vrangfoss. Tar du te venstre før du kommer inn te Fosse, kommer du te:

                                                                                  Langjordet, 4/5

                       Vi e ute av Eidsfoss og har kommi ned rett forbi Striken og ser over te bruket Haugen

Plassen Kabbe ligger nerafor brakka lengst te høyre i Ekornrød. Se fleir detaljer under bolken om smedslekta Kabbe. På nersida for Helgas hus ligger skolen med fire vinduer og øverst te venstre ser vi Strandsplass. Bildet er tatt ca 1914.

Fra flommen i 27 og 12 personer på bildet. Bildet er håndkolorert. To familier budde i detta huset som fremdeles står ved innkjøringa te jernverket. Detta ska væra fergestedet da ein skulle over te sagsida. Vertshuset som blei kalt Johns lå trulig te venstre for detta bygget. Se videre.

                                             Slik foregikk fergetransporten mellom verkssida og Sagene

     Bildet er fra før feltet på Berget blei bygd ut. Hva heter plassen nærmast og den vi ser te høyre?

                                         Dagsrud gård rundt 1965 med Dagsrudheimen under utbygging.


           Dagsrud: Ser vi ansatte på gamleheimen? Er det bestyrar John Håtvedt(1875-1951) med pipe?


                                                            Rolsted sitt Dagsrud stod ferdig i 1854/55

                                                                                Lanna rundt 1910?


Utsnitt av bilde fra prestegårdsområdet. Vi ser blant anna Haugbygningen med ein av to slaggsteinsbygningar og ein plass på Strømodden. Skimter vi ein dampbåt nede ved brygga?

                           Strømodden i 60- åra med plassar som måtte rivas da veien og nybrua kom

                                               Har det liggi ein gammal plass bak det gule huset?

Familien Aall har vært på utflukt og noen synes nedfarten er litt i tøffaste laget. Aall sin egen slepebåt, «Stærk», ligger og venter på følget. Er det Mikalshula de har besøkt? Cato Aall og kona Eugenie er to av turdeltakerne.

                                                 Her er et eldre bilde av «Stærk» ved Strømodden

                                              Nok et håndkolorert motiv. Legg merke te alle båtane!

                                                  Samma prospektkortet, men billigutgava uten farger

Sandholet lå mellom øvre og nedre Sandbakken og hadde et blekkskur med veggar. Det blei bruka te vask. Sia blei lastebilar parkert her og ein stor garasje kom opp. Idag er det biloppstillingsplass for skolane. Bildet er trulig fra 50-åra.

                            Melteig med Tveit- låven øverst. NB: Jeg har sett gården ført som Meltveit på kart!

Sluseanlegget på Ulefoss under arbeid. De to store lagerbygga på sagsida huser materialer fra saga te Aall. Avisutkløpp pekar i retning av at slusene på Ulefoss stod ferdig sommaren eller høsten 1888. Bilde fra Vrangfoss fra 1887 viser at de er godt i gang med å jobbe seg mellom fjellmasivet der detta året, men at utrulig mye gjenstår på det tidspunktet i Vrangfoss.

              Reperasjon av slusekammeret som heiter Fjellporten i Vrangfoss (Alf Torstein Bjerklund)


                                                            Bolighuset som eingang stod på Valøya


På prestegården rundt 1920 x 4. Bikkja sitter ute i veggen og passær på, mens presten Heyerdahl trakterer sine gjester.

                                                                             Ukjente personer og år

                                            Telemarken anløper Aaheim hotel og skysstasjon i 1900.

                                                       …… og Inland. Begge korta er håndkolorerte

                                                                     Legg merke te strømledningane.


                                                                   D/S Inland på vei opp kanalen

                                                          Inland nok ein gang, men et heilt anna år.

                                         Nede i slusa ser vi løfteanordningen for brua i farbar stilling…..

                                             ………og i oppløfta posisjon, slik at rutebåten kan passere.

                                                                     Det kom tidlig fontene i Holden.

Skolen oppe te venstre, så kjerka, videre dagens 12/195 og så plassen som blei kalt Finsrud. Sibirien med uthus lengst te høyre og arbeiderbrakka Kampen midt i bildet.

                       Høsten 1948 blei Sibirien snudd og skulle siden inneholde klesbutikken te Wines

                  Ulefoss skole stod ferdig i 1923 og for første gang va ungane fra sagsida og verkssida samla

                        Dagsrudheimen rundt 1960. Sandtaket lå i området der fotballbanen og skolen kom.

Fotballbanen på Ringsevja i 20 åra. Ringsevja under prestegården er rett bak målet. Her ligger dagens rådhus. Bak der ligger Kamperhaug og oppe te høyre ser vi Hestekåsene i øvre Kåsene.

Ser vi USF’s første damelag i fotball? Året er 1939. Ein stor takk te Hans Olav Bærland som kunne alle navna. Fra venstre ser vi: Gudrun Sandbakken, Margot Kabbe, Bergliot Kamperhaug, Inger Simonsen, Anni Bærland, Gerd Kristensen, Gerd Borgen, Mossa Bærland, Eli Halvorsen og Nina Bjervamoen. Målvakta på detta laget va Grete Brugård.

Ved øvre verket rundt 1915. Fra gammalt av blei tømmer tatt ned dagens Kjerkebakken og langs kjerkegården forbi Dreier og videre ned og ut gjennom dagens Verksveien. Detta va tømmer som ikke skulle på sagene ved fossen, men som blei fløtt videre ut av bygda som heile stokker.

Da tømmerkjørerane hadde ført tømmeret forbi øvre verket, gjekk slepa så langt ut på Øra-området som de turde å føre hesten. Så la de fra seg stokkane i påvente av vårløysning og høyere vannstand.

Utsnitt av bilde fra 1800 tallet. Tømmeret ligger på isen og tømmermerkeren hogger inn eierens initialer i stokkane. Ein myndighetsperson fører inn i den store klokeboka si.


                                                          Bryllup på Kampen tidlig på 1900 tallet


                                                                    Dagsrudheimen rundt 1970



                                                                   Flom nede på Ringsevja i 1927


    Johannes Johannessen Sandbakken (1854-1925) rundt 1920 heime i stua si med ei kanin på fanget.

Detta er Myra inne på Berget. Hit reiste skolemannen og kommunisten Hans Gunnar Knutsen for å besøke si farmor, Gurine Knutsen.

                                       Gurine Knutsen steiker flatbrød på Myra. I 1904 bur ho på Odden


 Plassen Helgenskog i Helgja. Detta va området fra Jøntvedt-gårdane over te kjerka og her lå det fleire plassar. Har dere sett noe nussligare, folkens?

                                                                                          Ca 1898


Motivet er tatt fra trebrua som det blei gitt anbud på i 1866. Det er faktisk tatt et anna år enn det over!

                                                                                               1902

Tatt fra veien opp mot hovedgården. Det rosa kontorbygget te jernverket lengst te venstre. Så går vi førti meter mot Krøsset og tar veien opp te venstre. Da ser vi ein verksplass te venstre i bakken. På flatene ved siden av Kohinoor er nok ein verksplass med stort uthus/låve. Disse plassane er forlengst borte og lå under området som blei kalt øvre Hestehagen. Så skimtar vi Finsrud og vi ser den eine gavlen på Kampen og Kamperhaug ovafor.

Ganske sikkert tatt samtidig med bildet over. Er huset lengst te venstre et rivd hus som lå inne i Holden og som jeg lurte på kunne være heimen te ein kontormann i et anna bilde? For meg er det mest spennande i detta bildet bakgrunnen. Det er veldig få, om ingen fotografier, som viser oss øvre Kåsene, prestegårdsjordene og flatene fra kjerka på hollahøyden. Vi ser noe av ein vei på høyre side. Det ser ut som om detta er Bjelkebakken- dagens Kjerkebakken! Så får vi løpet som går opp fra Kamperhaug og som svingar sørover mot den gamle kjerka vår! Går veien sammen med Hollavegen som idag fører oss opp te gamlekjerka? Det kan se sånn ut og Hollavegen er ein del av ruta mellom Holla gård og Tufte og videre over Fen og gamleveien videre over Fensmyra. Er det Holla gamle kjerke vi ser lys oppe te høyre og Tveit- og Håtveitgårdar te venstre? Heilt umulig er det ikke og isåfall det einaste bilde vi har av Tveit-gårdane !

Plassen Pillerud te venstre for den gamle gule skolen. Den store røde bygningen oppe te høyre er arbeiderboligen Gleden. Den lå omtrent der det gamle helsesenteret ligger. Plassen Hott heilt oppe i høyre hjørne. Den kom du te om du gjekk stien over Dalane og har hørt te området som ein gang het øvre Hestehagen. Se bolken « Bjelkebakken».


                                                                            Nedre verket i 50 åra

                       Dissa fremmedkrigerane står på utsida av uthusa på bildet over. Året er rundt 1943.

Plass i øvre Kåsene te venstre. Videre ser vi skolen med noe av Pillerud og kjerka med Helgas og Ekornrød. Trulig fra 40-åra

Vi ser fergeplassen Jons te høyre og dagens lagerbygning på verket te venstre. Bygningane i midten er rivd for mange år sia. Bildet viser vannstanden under flommen i 1927. Bildet er håndkolorert.

                                                       Fotografi av samme motivet som bildet over.

          Båten er på vei inn te brygga og et korps spellar ombord. Inntaket av tømmer te saga te høyre.

                                                                   Tømmerinntaket på saga te verket

                                           Brygga blei bygd i 1852 og lagerbygningen kom i 1896.


                                            130-140 stykker har møtt opp for å ta imot båten. Ca 1930?

Vi er på Tjonodden- vi ser fyret lengst te høyre.. Fra venstre ser vi Jonni Lovise Larsen(1900-1989). Ho va gift med Oskar Skårdal. I midten sitter Gunnar Odin Karlsen(1899-1983) som va gift med Hanna Tomine. Lengst te høyre har vi Astrid Stavåsen(1901-1982) som levde heile livet ugift.

        Gamlebrua med ulefossen før kraftutbygginga. Midt i bildet er plassen der Ulefos Bruk ligger i dag.

                               Den nyaste brua(1933) over ulefossen blir bygd, og den siste som blir bygd?!

                              Lille Ulefos, sagbrakka og småplassar som lå under sagbruk og tegleverk. 

De to telemarkskuene på øvre Sandbakken går og beitar ned graset på øvre. Bedre grasskløppere va ikke å oppdrive i 40-og 50-åra.

                  Gamlebrua og litt av sagsida. Den hvite bygningen er Sagene sin butikk starta av Hans Aall.

                     Året er 1922 og dissa staute karane har tatt oppstilling foran butikken i bildet over.

                                                                           Ulefos Hovedgård 

                                                              Strømodden med den ytterste av to plassar

                                               Dårlig bilde fra plassen Tangen mot Ringsevja fra 50 åra

                                                    Torsnes : Plassen blei rivd ein gang på 90 tallet (?)

                      «Se å få bytta te langhorv a, dere ødelegger ryggen!» Hollabøndar høstar vinterfòr

                   Marsovnbukta på jernverket, ca 1850. Her gjekk råvarer inn og ferdige produkter ut

Strandsplass med den gamle innkjørsla te venstre over jordet. Seinare kom den som vi skimter te høyre. Plassen er også gitt navnet Dalsbakken. Detta er et navn som plassen aldri har hatt! Jeg undersøkte og fant ut at detta va den nå rivde plassen Deilsbakke under vestre Romnes. Deilsbakke lå ved plassen Skogen og blei rivd ein gang etter 1917, for så seint er det ført faddere fra Deilsbakke.Faddere fra Deilsbakke/Dalsbakken er forankra på Romnes, ikke verksplassen Strandsplass. Strandsplass- navnet kommer sigende inn i våre kjerkebøkar fra rundt 1870- åra og er godt etablert rundt 1900.

                                       Nærmast har vi nedre Dreier, midt i bildet ligger Strandsplass

Usikkert, men trulig: Andreas(1871-1949)og Karoline Strandsplass(1871-1951) Bildet er tatt på Strandsplass og vi ser øvre Sandbakken bak.

                                 Lengst te høyre ser det ut som de er i ferd med å ta ut store sandmasser

                           Susås i Eidsbygda. Mulig navnet peker mot at ein hørte suset fra Vrangfoss. Før vi kommer te Susås kjører vi forbi:

                                                                                         Brekke

                                                                            Brekke og Rønningen

Susås tronar på toppen med Brekke te venstre. Plassen heilt te venstre går i dag under navnet Perskås. Plassen midt i bildet er også ein gammal plass under Susås. Trulig er detta plassane som tidligare blei kalt Yttingen. Dissa plassane  lå mellom Dagsrud og Eidsbygda skole, ifølge avis fra 1942. Plassen lengst te høyre va den vesle husmannsplassen Solvold. 

                                                                          Baksås 2/6 på Nometoppen

På plassen Gruvehaugen budde to familier. Langt tebake i tid skulle plassen fungert som kontor da utvinninga i gruvene va i sin barndom. Huset blei rivd i 90-åra og skulle være et av de eldste i bygda. Trulig er detta plassen/gården som gjekk under navnet Øvervall i 1780 åra. Se meir under bolken « Fortiden Taler» fram te 1820.

                                                                                      Gruvehaugen?

              Holla gård. Ska vi tippe på rundt 1870? Kjerka er heil med tak. Den blei plukka ned i 1878.

                                                    Te høyre i detta bildet lå Holla søndre tidligare!

                                                      Bildet er nesten 70 år og her er mye det samme

  Sluseannlegget under utbygging ved Eidsfoss. Husa er gamle og det betyr at det budde folk her lenge før slusene kom på plass.

                                                   Et seinare bilde av innseilinga te slusene ved Eidsfoss

       Sômer vi inn ser vi at huset oppe i bakken har et relativt stort hus te høyre for seg og det va mest sannsynlig et uthus.

Plassen  Gleden midt i bildet og Helgas ligger bak. Helgas va skole noen få år og siden forsamlingslokale med dansesal i 2. etasje. Så blei det boliger for gamle verksfolk. På slutten hadde Kallager sin drift av fysioterapi der i fleire år. Helgas blei brent i 2016.

Gleden eller Sorgenfri som huset også blei kalt, skal være bygd i 1890 og det brant i slutten av juni 1971. Vi skimter murbygget te ungdomsskolen oppe te venstre, så fotoet er fra rundt 1970.

Her va det skolestue mellom 1780-åra og fram te 1893 for verksungane. Læreren har også budd i bygget. Nabohuset på nersida, er verksplassen Finsrud. Bebuar av huset på bildet, Svein Tufte, kunne fortelle noe artig. Han hadde for mange år sida fått beskjed at han måtte komme på Cappelen sitt kontor. De hadde kommi over papirer som fortelte at barndomsheimen hans skulle hatt navnet Finsbråten. Han hadde tatt kontakt noe seinare, men da fant de ikke igjen de gamle papira.

                                                            Haugbygningen under flommen i 27

                                                                  Nedre verket under flommen i 27

                                                  I ein periode hadde de egen kiosk på nedre verket!

Wanda Gundersen foran mora Thora Gundersens modeforretning på nedre verket! Brudgommen e Dagfinn Negård: Sjekk ut « kunst i Holla».

     Ein NN Gundersen poserer med hammaren, nedre verket. Detta området fungerte lenge som et handelstorv.

Haugbygningen blei bygd i 1804. Les om gården Haug på denna nettsida. Vannpost lett tilgjengelig og strødd med sagmugg fra saga mot glatta.( Ikke mitt dårlige fargeleggingsprogram-denna gangen!)

                                                                                  Nedre Verket………

                                                                                       ………igjen

Ho som står å sørger tenker kanskje: « Her har dere stått og sett på generasjonar som har levd sine liv etter klokkeklimt for verk og sag og som tok sin tørn for seg og sine. Nå e det slutt, jeg tenker på mine.»

Jan Erik Bjerklund te høyre og ein kamerat. Huset bak guttane er det einaste fra nedre verket sammen med haugbygningen som står ennå. Det er flombilder fra 27 som viser de to familiane som budde her. Idag er heile området grusa og parkering, dengang va det parsellar med fruktbusker og planter.

         Jan Erik er ute og rånar i veien på nedre Verket! Haugbygningen ligger i enden av denna veien. Vinterveden er klar te bruk!

                        Nersida av Haug-bygningen før ombygginga te dagens brannstasjon, ca år 2000

Matauk for veldig mange hollasokningar tidligare og så seint som i 70- og 80-åra va båthavnene fulle av treprommar te detta bruket. Ålestegler blei satt på grunnane. Detta va lange liner med fiskesén med korte stumpar med sén utifra langlina. Dissa hadde krok med mark på. Ålen va veldig feit, så mange røkte døm. Storsiken stod på grunna innafor Torva før jul og blei kalla bladsik.

             Nedre verket: Nærmast brygga lå Haugbygningen. Så fulgte to svære slaggsteinsbygningar som  blei kalla Kineserkvartalet, mulig det budde mange ungar der? Slaggsteinen va et avfallsprodukt i smelteprosessen som blei kasta. Den skulle blitt brukt i fleire arbeiderboliger og i dissa to i grunnmuren. Disse murane hadde vært ein meter tjukke! Gamle ulefossingar på 80-tallet hadde vært klokkeklare: Det va nedre Verket som va unikt og burde vært redda, ikke øvre!

Et motiv som noen har ønska farge på. Det er muligens Hagbart Bærland som har håndkolorert fotoet.

                                                         Nok et flombilde fra nedre verket i 1927

Olaves L. Ødegården(1865-1930) steller med bikkja si. Olaves va gift med Marie Bergkåsa. I 1891 va Olaves materialforvalter for kanalutbygginga.

        Sagsida: Den store hvite bygningen er forløperen te Sagbrakka. Den er ført som « barakke» i kilder

                                                                                           Sagsida

                                                                Gamle Sagene sin Karl Johan!

  Krøsset rundt oppstarten te utbygginga av kanalanlegget. Bygget va bakeri og blei siden fløtta opp i Kållas. Det er det som ligger nære veien omtrent midt i bakken.

 Nedre verket. Det einaste som er bevart er fergestedet Jons. Herfra fekk du skyss over elva og i tillegg ska det ha vært et vertshus. Det ser lite ut som vertshus, men bygningen te venstre for Jons er langt større og har trulig vært vertshuset.

Det hvite lengst te høyre er det flytta bakeriet som tidligare lå på Krøsset. Innkjøringa te de nye husa på Kållastoppen va midt i svingen og hadde ikke blitt godkjent i dag! Uthuset te Tintholt oppe te venstre og huset skimter vi på oppsida av uthuset. Uthuset te Tintholt måtte rivas midt i 60 åra etter at noen kjørte inn i det med bil i «påvirka tilstand». Lengst te høyre med  rød takstein ser vi snekkerverkstedet te Syvert og ovafor Sandhølet, ein populær leikeplass. Syvert va mannen som måtte kontaktas hvis ein trengte kvalitetstrapp i nybygd hus. Det va også ein hoppbakke i detta området. Flyfoto fra 1957/58.

Solbakken lå der dagens ungdomsskole blei bygd. Huset va i kommunens eie og mange budde der. Familien te Haakon Philip Fretheim og Valborg Storhaug sin, for å nevne noen. De siste åra brukte kommunen sjøl eiendommen te barnehaga.Bildet er fra 50-åra.


Motivet er fra Setesdal, men slik va livet i Holla den gang vi levde i årestuer. Årestuene hadde et stort rom, der alt foregikk. De kjennetegnas av at de va uten vinduer, rett og slett fordi glass ikke va vanlig. Det blei veldig røykfylt i dissa stuene, men insektene holdt seg borte. Åra lå midt i rommet og familien levde rundt detta midtpunktet. Da glasset begynte å komme på tidlig 1700-tall, va dissa rutene små. Vi kan se på vindusglass fra rundt 1850 at disse er langt større enn tidligere. Årestua dukka opp ein gang i middelalderen og slik levde vi i århundrer. Bomessig va det ein revolusjon da jernovner og små vinduer begynte å prege måten vi levde på utover på 1700-tallet.

                                                                                            Søve

                                                          Utstyret va topp moderne på Søve i 1935

                                                                                       Søve, 1906

                                                                    Dissa fem bildene er fra rundt 1914

Fra venstre ser vi grisehuset på Søve. Det blei reist i 1902. I midten ser vi litt av meieriet. Te høyre låven.

Her er vi området sør-øst av Søve. De flataste partiene blir brukt te korn- eller grasproduksjon, det som va ulendt va beiteland. Norsjø ligger ned mot høyre. Ca 1900?

                                                                                     Søve, 1910

                                                                                                Søve

                                                                                 Skolebygningen

                                                       Fire kjekke damer på Søve i 1914. Er det 17.mai?

                                                          1929: Sommarfjøset på Søve blei rivd i 1958

                                                                                17. mai på Søve i 1925

                                                                                    Elevar på Søve

                                                                                 1939 kullet på Søve

Ida Trondsen(1892-1980) har tatt på seg sin finaste hatt. Ho blei gift med Hans Bertinius Torsberg. De fekk dattera Kirsten Ingeborg i 1922. Ida har broren Trygve ved si side. Han levde mellom 1899-1987 og va gift med Lina fra Holmestrand(1902-1993). Trygve gjekk under navnet «Murer’n»,som trulig kom av at deres far het Trond Pedersen og han va murer. Ida og Trygve si mor het Ingeborg Kristensdatter.

                                                                            Hovland i Landsmarka

                                                              Lanna med Aaheim før brannen i 1920

Flommen skulle gå høyere seinere enn det bildet viser. Huset ser vi som nr to fra venstre på bildet to over og blei siden kjent som Hasseleids kolonial.

                                       Nils Ytterbø(1900-1987) er stødig ved årene under flommen i 27

                                                                                Aaheim gjestgiveri

Detta er et utsnitt av et bilde av Vesthagan fra rundt 1915. Vi ser ruinene og låven på Holla med spiret og avslutninga på låven. Te høyre for låven og på samma sida som låven, ser vi et stort rødt hus som er et våningshus. Det er i området hvor startpunktet va for den gamle lysløypa. Vi ser konturen av et vindu i mønet. Under utgreiinga om Tveit bruka, så vi at Tveitsplass og Rønningen ikke lå på plassen te detta huset.  Da blir den store nøtta: Hva het det her?


Å fly på klubbane å løse slike floker va særs farlig arbe. Sju grader i vannet og stor klemfare va ikke å spøke med. Vi ser karane har rodd ut te denna ussa i vannet Langen inne i Landsmarka!

                                                                                         Rundt 1947

PlassenTangen må nesten gi tapt for den høye vannstanden, fotballbanen ligger under vann og prommen ligger klar ved plassen Kampen!

Forbrukerforeningens butikk på Krøsset. Detta va jernverkfolkas eget supermarked! Den lå te venstre for bakeriet og i området for det gamle posthuset i dag. Etter Gerdhard Hedlund: Fra oppstarten av hammarverket lå bedriftens butikk inne i dagens Holden. Den blei siden fløtta te Krøsset.

Her er vi på plassen Stigen under Ytterbø. Mange av dissa menneskene utvandra te Amerika. Bildet er fra rundt 1890.

 Vrangfoss ved området som het Trangen. Ved Trangen blei det sprengt, fordi tømmereierane fekk ødelagt mye tømmer her.

                                      Den nye forbrukerforeningen som siden husa banken i mange år

         Forbrukerforeningen x2: Vi ser klær, vinballonger, plysjdukær, lamper og alt anna hjerte ønskar!

                       Forbrukerforeningen skulle ha ein av de lengste diskane som noen butikk hadde

                                                        Vrangfoss i 1889 og fotografen er Knud Knudsen

                                                               Under bygginga av demningen i 1924

                                                                       Samme motivet, men seinere.

Kanalanlegget gjorde frakta av tømmer langt lettare og mindre risikabel. Tidligare gjekk tømmeret utfor de ulike fossane. Mye tømmer mista da merkinga si og tømmeret blei samla sammen og siden solgt på auksjon. Som skogseiar risikerte du da at store deler av tømmeret ditt blei borte! (Etter mange aviser fra 1850 åra og seinare)

                                                              To flombilder følger så fra Vrangfoss i 27.

                                                      Innseilinga te Vrangfoss før moloen blei bygd

                                                                                       …….med molo

                                                                                              Ca 1914

Her har vi Eidsbygda skole. Rett bak skolen skimtar vi et lite hus. Her ligger det ein gammal husmannsplass.

Det va dårlig vær tidligare også: « Reiste der sidst i juni. Surt og koldt. Regn. lagde i kakelovnen»

                                               Et utsiktpunkt nede ved starten av slusene i Vrangfoss.

Vrangfoss: Det er blitt spekulert i om detta er fra den offesielle åpninga av anlegget. Vi ser at pussen mellom steinane er kritthvit og at båten er pynta med girlandere. Flagg fra ulike nasjonar pryder også Victoria. Den eldste utgava av Telemarken er lenger oppe. Den fekk ein etterfølgar som va meir kantete i skroget.

                                                           Inland på vei ned og hånkolorert under:

                                                                                    Inland på vei opp

                                                                                            1900

                                                                                       Året er 1918

I løpet av sommeren 1925 har området på innsida av slusene i Vrangfoss fått ein ansiktsløftning.

                                                                    Inland på vei ned Vrangfoss

                                                       Et godt bilde av Victoria og året er ukjent

                                                    …….og noen år seinare er steinmoloen på plass

                                                                           Fotograf Nyblin i Skien

                                                             Den håndkolorerte luksusutgava øverst!

                                                                               Telemarken på vei ned.

                                                   Telemarken møter Aasmund Vinje ved Kjeldal.

Her har vi to som muligens har ærend i byen. Arbeidsbunaden er lagt vekk og finbunaden har kommi på! Kanskje har de vært her:

                                                                               ……og er på vei heim hit:

                                        Mannfolka kommer ned veien dama under også har gått!

Mudder’n i jobb. Den tok opp mudder og løftejobbær ved reperasjoner og når brygger skulle lagas. Her er vi i området te bildet over. Plassen va stoppeplass for rutebåtane!

i                                          Utsalg i Cowardgården i Skien som hadde adresse Broene 1

                                                                        Trulig fra ei handelsmesse

                                                                      Fylkesmesse i Porsgrunn i 1925

                                                          Jernverket hadde lager/utsalg i Trondheim

                                                                          .. . ……..Og i Kristiansund!

                                                                               Søndre Jøntvedt

Andreas Hansen va gift med Gurine Hansdatter og født i 1881. De fekk dattera Maren(1909-2000) som levde i Larvik. Harald Thomassen (1911-1969) gjekk under navnet «Korri». Så fulgte Lilly Anette(1913-1998) gift med Gjermund Evju. John Konrad Thomassen (1918-1983) og den yngste Arne Georg Thomassen(1922-1990). Han blei kalla «Grøggen». 

                                                  Øvre Haugjordet: Dagens Vestjordet har kun tre hus

Akkurat de tre samma husa nærmest som bildet over, men ein 15-20 år seinare. Legg merke te huset med valma tak te høyre. Det lå der «Svanes huset» skulle bli bygd og som idag er et sameie mellom fleire med ulike utfordringar.

    Begge Ullevik plassane fra 50 åra. Den søndre brant rundt 2013. Plassen Gravningen lengst mot vest.

                                  Veien gjekk kortaste traséen mellom  Ullevika og nedre Sannes.

Sukkerskåla og kaffekoppar er klare og Gunhild er inne etter baksten! Nordre Ullevik. Her budde det innoative folk for her starta de tobakksfabrikk!

                                                                        Ulleviksbonde hos fotografen!

                                                                Sveitservillaen på Søve rundt 1904…..

                                        ……….og seinare da frukthagan har vokst seg større.

 Stoffhuset på verket i 1948. Karl Andreas Halvorsen(1896-1982)styrer krana og Ivar Lindgren(1930-2018) slår av ein prat.

PLASSAR I TVEITANKROKEN:

                                                                                     Apalnes 93/5 

                                                     Apalnes 93/2 nærmast med 93/5 te høyre.

Hos Torsberg fekk du drivstoff og reperasjonshjelp. Siden gjekk han over te å frakte folk. Jeg og mor mi blei henta på sjukehuset i Skien etter at jeg va født. Da kom han med drosja si. Detta va føre døm begynte å kjøre taxi!

                                     Tatt samtidig med bildet over i mai 1957. Seks filleryer henger te lufting!

                                                                     « Vi ventær på tre bussen»

Industrien på Sagene og « supermarkedet» ved bruhue. Bildene som følger er tatt fra jordene og engene te plassen Bakken. Et særs populært motiv!

                       Den svenske fotografen Axel Lindahl hadde sine turar te Norge mellom 1883-1889.

                                                                               Håndkolorert fra år 1900

                                   Legg merke te alle telemarkskuene på nersida av Sagbrakka!

Sagbrakka stod ferdig i 1886 og husa rundt 25 familiar og i starten skole. I 1987 brant rundt halve bygget

Vi har sett andre bilder av ei enda eldre og enklare bru lenger oppe. Dagens va ferdig i 1933 og ligger 10-12 meter te høyre for denna.

Uklart bilde av Kohinoor, men artig med parkanlegget rundt. Bygget blei reist i 1886. Oppe i høyre hjørne ser vi Jørgen kollabrennar sitt hus som lå veldig tidlig i Kollasbakken.

                    Kohinoor med flott englandskap rundt som i utgangspunktet tehørte ulike verksplasser

                       Her er vi på Tufte og nærmast har vi 23/33, så har vi 23/113 og ute på kanten 23/114.

Et veldig gammalt fotografi tatt fra den gamle brua som va på Krøsset før dagens. Bygningen med tre vinduer va bakeri. Bakeriet blei siden fløtta opp i Kållasbakken og det ligger der den dag i dag midt i bakken (12/465). Te venstre for bakeriet lå bedriftens eget «supermarked», forbrukerforeningen. Oppe te høyre ligger plassen Bakken.

                                             Håndkolorert og motivet er Eidsfoss gamle kraftstasjon

                                                                   Eidsfoss gamle kraftstasjon i 1961

Fagerberg hadde telefonnummer 62. Siden hadde Demuth bilverksted her i mange år og nå er det blekkenslager Smith som bruker fabrikkbygningen

        Margit Erikstad(1925-1999) bekrefter at Ulefoss er verdens navle. Hvor lenge va det trafikklys her?

                            Her lå posthuset i mange år og etterhvert kom inngangen på venstre kortside.

                                               Året er 1961 og posthuset er malt og har fått ny inngang.

                                                                      Posthuset og sluevokterboligen

                                                                                      Skippervold

                                                          Utsikt fra Skippervold mot Torsnes

Det blei bada mye på Torsnes i yngre år. Jeg huskær godt ein gang som jeg va på vei heim og det nesten gjekk gæli i bakken ned mot renseanlegget med alle vaskebretta. Inne ved stranda hadde det vært ein del to og treåringar som hadde bada. De hadde tydeligvis bruka vannet te meir enn leik. Deres etterlatenskaper hadde jeg fått i meg og sykkelturen opp i Kjerkebakken blei ulidelig lang! 

                                                      Vårhopprenn fra øvre Dreier og ned i Skagerak.

                                         Hest og kjerre i svingen. Den flytende farkosten oppbevarte is for apoteket.

                                                                                        Furustul

                                                                       Vi er i svingen oppe på Kastet

                                                                          Samma området i 50 åra x 2.

                                                                       Ein del av Odden fra 80 åra

Sibirien nærmast med uthus ved siden av. Sibirien lå der det nå rivne Eidebygget lå og blei snudd for å gi plass te nettopp Eidebygget. Etter denne operasjonen blei det huset som Wines solgte klær i. 

                                                                                   Fra brua mot verket.

                    Samma motivet som over, men fotografen har stått på sagsida. Bildet er håndkolorert

                                                                 Flyfoto fra 50-åra over jernverket.

Her har guttane stilt seg opp ved huset te Asbjørn Tufte som budde på plassen Ura. Det er huset ved oppkjøringa te Søve. Fru Hilda Mørch bygger huset i 1928 og selger det alt i 1931 te Asbjørn Tufte.

I 1902 brenner de fem arbeiderboligane som ligger på rekke. Her blei posthusgården bygd i 1906 og slakter Bentsen, siden Brugård bygde også i detta området. Detta området gjekk under navnet Køllaplassen. Det va her verksfolka måtte møte i 1742 da forvalteren kunne fortelle at verksfolka skulle få skole. Andre viktige beskjeder blei også gitt her.

 I bakkant legger vi merke te det vi ikke ser: Ingen hus mellom Gleden og øvre Sandbakken. Te høyre for kjerka har vi Helgas. Te venstre for Kohinoor ligger ein stor verksplass vi ikke kjenner navnet på. Fotografiet er fra rundt 1900.

              Den gamle vannrenna som også blei malt av August Cappelen. Se bolken « kunst i Holla».

Slepebåten «Stærk» opp mot kraftstasjonen. Den tehørte AUB. Jernverket hadde sin egen slepebåt med det bedaglige navnet « Rusla».

                             Rusla på tokt! Det eine huset på Strømodden er iferd med å bli ferdigbygd

                                     Kolle 46/2 i 50 åra x2. Terrenget va veldig « kollete» før planeringa

                          Teodor Stoa(1870-1940) va vognmann og dreiv med transport av folk og varer.

                 Rasmus Bergkåsa er kusk og bygde videre på det faren hadde starta på oppe på Aaheim.

                                                                      Lysnes i Febakke, rundt 1900

Ved å bruke nettsida te Gard Strøm, gamleholla.no finner vi bebuarene på Lysnes på denne tida: Vi ser da formann Gunder Andersen(f 1854) og kona Sigrid Hansdatter(f 1856) og deres to døtre, Anne Marie(1883) som blei gift med Carl Lindkvist og de budde på Torsnes. Den andre dattera te Gunder og Sigrid va Augusta Josefine(1885) og ho blei gift med Kittil Johnsen Waal. I 1875 hadde de to kuer på Lysnes.

   BILDER AV DET TYSKE FLYET SOM BLEI SKYTI NED 8.AUGUST 1941 OG SOM NØDLANDA PÅ ØRA.

                                 Ein tysk Messerschmitt prøver å tanke på Esso gode 50 år for tidlig!


Trulig bf 109 som va et jagerfly. Legg merke te hulla i fronten av vingene. Her hadde mitraliøsene sitti.

                                                                   Krigsbyttet må undersøkas!

                                                                                     Sommaren 1940. 

                                                                                      Sommaren 1940.

                                                                                             Ca 1878

                         Haugjordet:  Den gamle plassen Solbakken nærmast. I dag er den ført som Kåsa på kart

Haugjordet: Låven på Herregården lengst te høyre, småbruket Åsland nerafor låven. Åsland er trulig ein gammal plass, fordi den ligger uttafor det etablerte byggefeltet.

Vi ser Gustav Eriksen, født 1912 i Holla og mora Oline Carlsdatter på Sagene. Oline va gift med Ernst Gustav Daniel Erikson. Ernst va født i 1888 i Sverige og kom te Holla med Oline rundt 1911. Ernst va kusk for Cato Aall og siden sjåfør.

Det gamle tegleverket nærmast i bildet ved Dambakke. Legg merke te verksplassen som lå i området der slusemesterboligen skulle komme!

                               Sagbrukets forvalterbolig lille Ulefos  med ein del arbeiderboliger rundt

Uteområdet for dagens « Kafé Slusa» rundt 1900. Te høyre ser vi slusemesterboligen. Rett ved siden av ligger slusevokterboligen der Holla Historielag holder te.

        Det oser tidlig 1900 tall: Tidsrektige kurvmøbler, tunge kraftige gardiner og tjukk brodert duk. Vi ser prosten Nils Roth Heyerdahl (1862-1956)med kona Alette Aagaard(1862-1957)og ei datter på prestegården. De fekk fire døtre og ein sønn. Nils kom fra Vadsø og han og kona dør i Oslo. Nils budde på prestegården mellom 1918-1932 og hadde vært prest i Helgja tidligare. I 1865 bur familien te Nils i Trondheim og i 1885 studerer han teologi i Larvik og i 1890-åra er han prest på Voss. Videre har han rundt 12-15 år som prest i Sande i Vestfold før han kommer te Helgja og Holla. Navna på bildet kunne Hans Olaf Bærland.

                                                                               Nedre del av Odden

                                                Eidsfoss: Det nærmaste gamle huset er rivd eller fløtta

                                                  Det gamle brukaret blei sprengt vekk i Eidsfoss, 1964

                                                              Båten Dyre Vaa på vei oppover i 1964.

Et veldig interessant bilde! Nedre verket i rekke med to store hvite « barakker» som ender med Haugbygningen. Så må det være Sondresens hotell lengst te venstre. Det va da ikke hvitmalt. Te høyre for Sondresens ser vi ein stor bygning som nå er rivd. På kart fra rundt 1850 ser vi at det i dette området va skole!

                                                                Fra 1880 og heile bildet av det over

                                                                                      Lille Ulefos

                                                                                          Lille Ulefos

Lille Ulefos va buplassen te forvalteren på sagbruket. Han va den øverste lederen. Vi ser her portnerboligen på lille Ulefos. Portneren va i detta tilfellet forvaltarens vaktmann som gjorde alt det praktiske og gjekk i krigen for forvaltaren om det krevdes.



 Disse to er tatt rundt 1878. Vi ser at Romnes kjerke har tjæra inngangsparti, plassen på Kvernodden og to plassar på Strømodden. Tre store lektere på elva, hvorav den eine har veggar og tak.

                                                        Noe av den rivde plassen Bakken nærmast

   Bare ein idé, men bør ikke denna « rundkjøringa» få sin renessanse? Eller bør vi heller jobbe for å få tebake lysreguleringa på Krøsset?

 Nedre verket med fergeplassen Jons lengst te høyre. I den nå igjenfylte Marsovnbukta må det ha vært fint å bade!

                                  Omtrent samma ståsted som bildet over med Bakken oppe te høyre.

                                                                                        LANNA 2032!

                                           Litt nærare Krøsset enn forrige bildet! Nok et håndkolorert!

1883: Se de enorme mengdene med tømmer som enten ska på sagene eller fløtas heile ut i Grenland, eller helst Porsgrunn eller Brevik.

                                                                              Fotograf K.Knudsen 

                          Store Moen blei rydda i 1720 åra av Gunder Jonsen(1686-1746) fra øvre Vipeto.

Vi ser Andreas Nilsen(1895-1951) Halvor Nilsen(1887-1970) og Olav Taraldlien(1897-1972). De jobba på Ulefos Brug. De står foran cellulose stoffballar som blei produsert på tresliperiet.

                       Bildet tatt fra stårren og innover mot øvre verket te venstre og sagsida lengst vekk. Alle de hvite pipene på rekke tehørte nedre verket, også kalt kineserkvartalet.

              Den rivde plassen Tangen som lå omtrent 30 meter motsatt for innkjøringa te  e- verket

                                                                                            Tangen

     Plassen Tangen nærmast i 1948. Treklynga nærmare Ringsevja hadde eget navn og hette Lilleby

Tangen va opprinnelig plass under Søve. Den blei flammenes rov i 1982, fordi den nye hovedveien skulle binde sammen Ringsevja- området og Strømodden ved ny bru. Tangen lå da midt i den nye veitrasséen og måtte bort.


Tangen ein flott forsommardag. Kirsebærtreet står i full blomst og det summer så fint fra minst 12 bikuber. Livet på Tangen må ha vært bra på slike dagar. Smeden John Olsen Lindgren og hans familie budde her fra 1905 og te rundt 1930.

Tangen ute te høyre. I forkant ser vi sagbruket te (Johannes?) Kaasa som blei satt opp i 1939. Det lå i dagens riksvei uttafor RIBO.

                                               Et oversiktsbilde over Holden, nedre verket og jernverket

Fra verksområdet i året 1914 og Aall hadde sin vesle jernbanetrasé og her ser vi at verket også har hatt ferdsel på jernbanespor!

Huset vi ser her ligger der ennå. Idag er det møterom og kontorlokaler. Lastebilen te Cappelen hadde eingang ein tur på isen på Langen i Landsmarka. Den gjekk gjennom, men blei siden henta opp. Seinare fekk den navnet Moses, som betyr «den som kommer opp av vannet!»

                                                                Posthusgården stod ferdig i 1906

                                            Denna ekvipasjen ser vi på endeveggen på bildet over

                                               Et sigøynerfølge på reise gjennom bygda rundt 1914

                                                                                  Heisholt 9/7 i 50 åra

                                                                         Lanna under flommen i 27 x 3

                       ……..Vi står nå og henger ved Hygea og arbeider’n ligger 60 meter lenger framme

                                                                                           Eidsfoss

Se bolken Bjelkebakken på denna nettsida. Vi ser hus som lå inni dagens Holden. Veien er trulig ganske nyanlagt. Tidligere gjekk veien gjennom Holden! Ein anna trassé kom ned dagens Kjerkebakken eller via Dreier. Så svingte slutten av denna ruta inn i dagens Verksveien og ned på Ringsevja. Videre inn mellom husa på øvre verket og mellom nedre verket og dets uthus, så opp stumpen som blei kalla Golgata, som endte ved dagens kontor for Cappelen.

          Her ser vi beitelandet på Øra som blei delt i fleire teiger. Hør lydopptak på sida te historielaget.

Ungdomshuset Fredheim stod nyreist i 1923. Harald Cappelen ga bort tomta gratis te Holla Kristelige Ungdomsforening i januar 1922. Som vederlag ville han ha retten te fire gratislån av bygget årlig.

Ett av få bilder som fanger opp plassen Pillerud. Denne rekka med arbeiderboliger ligger te venstre for det store treet. Te høyre for detta treet ligger smedplassen Finsrud.

                                                Bent Grøndahl på vei heim fra « arbene» te Vesthagan 

                                                 Ser ut som om Sondresens hotell hadde stabbur!

                            Veien opp mot hovedgården i 1954. Den rivde plassen Bakken oppe te høyre

                                                                             Eidsfoss med seks mennesker

                   Finsrud te venstre, de to plassane Sverge inne i Holden i midten og huset Svingen som lå der det gamle biblioteket lå. Svingen blei fløtta 40 meter og er i dag dagens 12/45

Fra venstre: Slusemesterboligen, så verkets egen butikk med alt fra knappenåler te mat og lengst te høyre va det ei stund bakeri. Plassen Bakken oppe te høyre. Den lå ovafor det gamle herredshuset.

                                                                       Verksplassen Bakken

                                          Bakken va de siste åra heimen te MC klubben på Ulefoss

                                                                                       1935

                                                                                               1948

                                                 Omtrent samma plassen, men noen tiår tidligare!

                                                                                            1948

                                                                                             1922

                                                                                                  1922

                                                                      Tatt samtidig med bildet over

                                                                      Båt som va tepassa fløtinga

                                                         Låven som eingang lå på Ulefos Hovedgård

                                                                        Bosli ved Namløs-toppen

                                        Vesthagan - Hollas første byggefelt fra rundt 1900 og framover

                                                                              Vesthagan x3

                                                                                         Ca 1970

                                                                                                 Ca 1915

                                Jernverkets kontorbygg nærmast og verksplassen Bakken i bakkant. 

                                                 Jørgen kollabrennar sitt hus. I 50 åra budde Pauline her.

    Ringsevja under prestegården nærmast på venstre side for veien. Ringsevja under Søve lå på nedsida av veien. Heile området på nedsida av veien va delt mellom ulike brukere og va beite for dyr.

                                                            Tatt noen små år tidligare enn bildet over.

                                                                                             1875/76

                                                                      Ska vi tippe på flombilde fra 1927?

                                                                    Nåldammen før kraftutbygginga

                                                                                              20-åra?

                                                      Oppsida av nåldammen under flommen i 1927……

                                                    …….og rundt 300 meter lenger nede i strømmen

 Sóm inn og se den flotte hagan med blomsterprakt rundt flaggstanga og grønnsakssengene på utsida av veien. Handelslaget hadde også tre «spyd» som dekor i mønet.

                                                           Små forandringar: Flagget manglar.

                                                               Her holdt banken te mellom 1896-1911

 Krafta fra Haug-bekken som kommer ut her blei brukt te å drive ei oppgangssag her fra rundt 1780 og framover. Se bolken om Tvara.

                                                                  Dagsrud før utbygginga i 1957

                                                                                        Dale i Febakke

Krøsset i 1880. Legg merke te at alle ledige områder blei bruka te ulike grønnsaker og ein verksplass der posthusgården skulle komme i 1906.

                                                              Slusevokterboligen i bakgrunnen

                                                                                           Nomevann

I 50 åra lå det ein kiosk oppe ved hovedveien. Her kunne Bjørn Borgen huske at det blei handla Solo og Marie-kjeks før turen gjekk ned te stranda. I 60 og 70 åra va det utefestar ved Nomevann med egen scene for musikken. På vintrane trena folk hestane sine på isen og siden tok bilane over med iskjøring.

                                                                          Gamlebrua på Krøsset

                                           Utsikt fra prestegårdsområdet mot Kvernodden og Romnes

     Slusekamra i Vrangfoss tar form x5. Noen brukær spade og spett, andre brukær spaserstokk!

                                                                                     Vrangfoss 1887

                                         Vi skimter den dårlig bygde brua over fossen ved Trangen

      Rallerane vi kan takke for at heile kanalanlegget blei bygd og fleire mista livet under bygginga.

Av og te kunne rallerane kaste lorte-serken og få på reine klær etter et bad. Her e de i 1889 på øvre Eie og holder bryllup. Et rallarpar budde på øvre Eie i bryggarhuset mens bygginga av Vrangfoss stod på.

                                                                                  Øvre Eie x 3

                                                                               Midtre og nedre Eie

                                              På grasvollane på nedsida av Hollaruinene mot Søve

                                                           samme motivet, men et anna år: Hesjer bl a

NÅ FØLGER EIN DEL BILDER FRA RUINENE OG GJENOPPBYGGINGA AV DISSE I PERIODEN 1923-25

                               Slik så ruinene ut før restaureringa i 1923. Som Baktus sa : «Et sørgelig syn!»

                                                   På ruinene i 1923 rett før restaureringa tok te.

Mulig vi har Eleonore Cappelen som donerte pengar te prosjektet og arkitekt og bygningsrestautør Gerdhard Fischer(1890-1977).

                                                    « Er’u sækker på at vindu sku værra bua, Gustav?»

                                   Les meir om den gamle kjerka i bolken «Fortiden Taler» fram te 1820!

                                                                                            *************

Midt i bildet i det mørke området har vi plassen Pillerud. Den lå rett innafor gjerdet te den gule plata barneskolen.Te venstre for Pillerud er det etter alle solemerker plassen Kabbe som ligger.                         Se «hammersmedslekta Kabbe».

Brynesteinshandler  Halvor Halvorsen Baksås (1817-1905) og Kjersti Bentsdatter S.Vale (1829-1890).

Huset te Anne Kabbe på Kabbehotten. Ho baka for andre verksfolk og tok betaling for jobben. Dette huset lå te venstre for innkjøringa te dagens Holden, vis a vis øvre verket. Vi ser litt av jerngjerdet på bildet! Detta huset blei plukka ned og bygd opp på Lingrenshaugen, dagens 16/2. Trulig har Anne og familien fløtta på seg. Se bolken om Kabbe-slekta.

                                                                            Plasser i Kastebukta

Helgas (hus) va først gult da det va nytt. Bygget fungerte som skole i noen år. Siden møtelokale og så bolig. I uthuset va det doer. Arvid Høgvoll fortelte om ein uheldig bebuar ein vinterdag: Da kroppen va på vei te dassen sklei han og gjekk rett på ryggen. Da han reiste seg kjente han at  han ikke lenger trengte doturen!

             Halvor Halvorsen (1856-1932) og kona Marie Kirstine Nilsdatter Einerhaugen(1856-1928).

Halvor va født på Hegna under Låvell i Sauherad og va snekker. Marie Kirstine va født på søndre Einerhaugen. De fekk seks ungar og yngste sønnen Magnus overtok etter foreldra. Magnus blei gift med Olga i bildet under.

Ein pust i bakken ute ved de to Einerhaug-plassane på Fensmyra. Fra venstre:Aaste Marie Eilefsen Einerhaugen(1901-1996)  fra nordre, i midten sitter Olga Einerhaugen(1892-1967) på søndre og ho te høyre er ukjent. Olga va datter av Nikolai Holstad og født på Strandsplass. Ho va gift med Magnus Einerhaugen. Aaste Marie leser du om i bolken om drapet på Kjøstol Einerhaugen. Om bildet er før 1938, er det trulig Marie si mor, Anne Marie Kjøstolsdatter(1861-1938) som er på bildet!    

(Aaste) Marie Einerhaugen sitter te venstre for vognmannen Johannes Sørensen fra Kragerø i mørk dress. Han va gift med Ingeborg Einerhaugen. Deres datter, som blei kalt Tullemor, sitter lengst te venstre. Olga Einerhaugen sitter på høyre side for Marie.

Fra venstre ser vi Olga og Magnus Einerhaugen. Så ser vi Ingeborg Einerhaugen. Hennes mann så vi i bildet over. Så ei ukjent. Videre har vi Anne Lise Einerhaugen som er dagens eier av søndre Einerhaugen. Hallvard Einerhaugen følger så. Han va sønn av Magnus og Olga og Anne Lise sin far. Han lengst te høyre er foreløpig ukjent.

             Einerhaug plassane i 20-åra. Låven te venstre blei bygd i 1917/18 av Marie sin onkel, Johannes.

Nordre Einerhaugen te høyre og søndre te venstre. På andre sida av veien ligger Teigen. Bildet er fra 1952.

To Ringsevja plasser på hver sin side av veien. Så skimter vi et hvit bygg som muligens også har blitt regna som Ringsevja. Detta bygget skulle være i mur og slaggstein fra verket og lå omtrent 30 meter bak dagens bilverksted. Bildet er tatt fra andre etasjen på Sibirien.

                                                                                 Valøya i det fjerne

Den gamle brua med hest og fire linselus! I bakkant ser vi tegleverket og te høyre den hvite forløperen for Sagbrakka som kom seinere.

                  Den øverste av tre bruer vi har bilder av som binder oss sammen og detta er den eldste.

Det e 26. januar 1968. Klokka er kvart over tre og blålyset har akkurat begynt. Det e snø i lufta og tre kalde. Vakkert, vakkert, vakkert!

Nyveien er i dag planta igjen, men før va detta området havner for mange plassbrukere. Te høyre ser vi uthuset på nedre Dreier.

                                                                           Fen fra Rullekoll

                                             Våningshuset på søndre Fen blei brent ned rundt 1972

                                 Ved det hvite huset oppe te venstre kjører vi inn i dagens «Bergegata».

                                                       Fotografist ? Ulefos på Lanna te venstre

                                                                                                1934

I framkant ser vi ein stablestein som va et «spesial produkt». Dissa blei brukt på blant anna stabbur for å holde huskroppane tørre på beina. Detta er et bygningsgrep som har blitt bruka over heile nord Europa og de britiske øyene.

                                                                              Detta er Tronsebrua

                                Fen: Veien mot oss går mot Bjørndalen og veien te venstre mot Ulefoss

                                                    Huset over er hvitt i detta bildet med rød takstein.

                            Et ødelagt bilde fra 1898 fra Ulefoss sluse med litt av verket i bakgrunnen

                    27.august 1892:  Vippebrua må opp for at «Telemarken» ska kunne gå opp! Se under!

                                Krøsset: Gamlebrua gjekk omtrent der påstigninga er på Victoria i dag

         Brua va løftbar over kanaldelen, slik at Telemarken og andre større båtar kom gjennom slusa

                                                                              Håndkolorert postkort

                                                Vi ser plassen Bakken oppe i Kollasbakken. Ca 1900

                                                                   Et anna år enn de to over. Se moloen.

                                                                                            Før 1933

                                                                                 Nybrua kom i 1933

                                                                                 Telemarken

                                                                                              Fen

                                                                                     Fra Sannes

                                                                                          Fra Sannes

Bunn av Kållasbakken med posthusgården på høyre side. Bygget te venstre for pipa husa frisører. De flytta siden inn i murbygget nærmere kontoret te verket. Her va det også fiskebutikk og siden kiosk og venterom for de som skulle på bussen. Delar av huset te venstre ska væra reist med materialer fra kjerka på Høiden, trulig rundt 1870 eller litt seinare. Køllabrennar Jørgen sitt hus lå ved sia av detta innat veien.

                                                                         Kamperhaug sett fra Kåsene

                                                                            Romnes 41/8 nærmast

                                               Romnes 41/7 te venstre for nedkjøringa te kjerka.

                                                                           Romnes 41/2 midt i bildet

           41/8 Romnes lengst te venstre og 41/7 Romnes midt i bildet. Begge gårdane ser vi i bildet under.

                                                                       Romnes kjerke x 16

                                                                                        Året er 1920

                                 1926 og trulig tatt av Cato Aall: Hans Aall og professor Carl W. Schnitler

                                                                   Helst tatt av Cato Aall rundt 1926 x3

                                                                                       Altertavla

                                                   Ateliéet Ulefos : Fotografene Kirsebom & Pedersen

                                                          Det eldste bildet av Romnes kjerke vi har?

                                          Krøsset med nytt heredshus under bygging. Det blei innvia i 1935.

Krøsset fra andre sida. Nærmast har vi verksplassen Bakken. Ved siden av Posthusgården ser vi to rivde hus, et stort og et lite. Slusemesterboligen er bygd om og er nå blitt Samvirkelag. På parkeringsplassen ser vi litt av sanitærbygget og ein kiosk?

                                     Krøsset med Lille Ulefos, Sagbrakka og deler av Sagene, rundt 1958

           1952: Heile Kastebukta er full av tømmer som «Rusla» og «Stærk» må dra utover mot Grenland

Låven te Hott nede i venstre hjørne. Jørgen kollabrennar sitt hus ligger nært Kollasbakken med herredshuset på innsida.Verksplassen Bakken bak herredshuset lenger opp i bakken med store jorder rundt. Framafor Bakken ligger et hvitt hus som ligger her den dag i dag. Det er detta som tidligare stod på Krøsset og va bakeri!

Her har vi Haugbygningen og som vi ser er den eine av to slaggsteinsbygninger ved siden av påstarta riving. Dette va torgområdet hvor det blei solgt ulike varer i tidligare tider.

                        Den rivne plassen Søvestranda som lå på venstre side før nedkjøringa te Torsnes. Her er det bare havner nå. Det er kunsneren Ture Holm med hatt og kona Nanna med katta Sancho. Nannas søster Titti er også med på bildet. Se bolken « kunst i Holla».


                                 1889/90: Aaheim i storhetstida da båtane kom med varer og folk. Fotografiet viser Aaheim før den voldsomme påbygginga rundt 1890 og viser den første «Thelemarken». Vi har da bilder av tre ulike utgaver av hotellet!


                Bildet over er noen år eldre enn detta: DET BETYR AT HER HAR VI  «TELEMARKEN» NR 2.     

Kusen står klar på venstre side. Andre venter på å stige ombord på Telemarken bare varene på båten har blitt lossa av.

                  Aaheim med sine båtanløp, va et ynda motiv for fotografane som reiste rundt. Håndkolorert.

                                                                                 Ulefos Hovedgård

                            Her har fotografen fått laga postkort av et nesten identisk bilde av det over!

                                                                      To fra Hovedgården og ukjent år.

Det einaste toget på Ulefoss: Disellokmotivet som blei brukt på Ulefos Brug. Slepebåten «Rusla» te jernverket ligger trygt fortøyd på vekssida.

Butikken te familien Bjørnstad i midten og litt av plassen Rue bak. Spiret te kapellet har ennå ikke blitt pakka inn i storfuru.