BILDER OG FILMSNUTTAR :: Hollahistorie

Ein stor takk te Tore Larsen for å gjøre svarthvitt bilder og kort meir levande gjennom farger. Han har i tillegg spora opp mye flott billedmateriale gjennom mange år og gleda mange!

Jeg er opptatt av at vår felles historie blir tatt vare på. DINE private gamle bilder fra slekta har stor interesse for fleire! Ta kontakt, så dokumenterer vi fortida sammen!

For folketellinga for året 1875 kom jeg over nyttige opplysningar. Under jernverket va det 71 bebudde hus som ga hysly te 628 sjeler. De samme talla for Ulefos sagbruk(Sagene) va 36 og 278. Av jernverksplassar har vi mange gamle fotografi. På sagsida er det så og si ikke bilder! Dessuten er det vanskelig å forstå hvor sagbruksplassane lå og hva de het. Av dissa 36 plassane er det kanskje 6-8 plassar som vi kan navna på. Detta gjør at det blir vanskelig å forstå «det store bildet» på Sagene.

Ligger det gjenglømte bilder fra sagsida i skuffar og skap der ute? Det hadde vært morro å kunne balansere bildet noe!

Fotografane som levde av å fotografere fra rundt 1870-1920, er med på å prege utvalget av bildene du finner her. Postkorta de tok blei spredt utover landet og sendt te det store utland. Detta va god reklame for området, men det blir et noe smalt utvalg når vi ser på motivvalg. Brorparten av motiva va fra de ulike slusene og områdene rundt. Detta va vår form for månelanding og her hadde mennesket tatt kontroll over naturkreftene. Aaheim, området ved brua og fossen på Ulefoss og Søve, va andre motiv som fotografane va fasinert av. Jeg har ennå ikke sett gårdsmiljøer som de festa på sine glassplater. Disse motiva tok de i Setesdal, Gudbrandsdalen og på Vestlandet.

Jeg fører innimellom at et bilde er håndkolorert. Det betyr rett og slett at noen med litt kunstnerisk sans, la farge på utvalgte svarthvitt bilder. Dissa blei siden trøkt i ulike opplag. Noen havna på veggane heime hos folk, andre på postkort.

Flyfotoa er tatt av i Widerøe i femtiåra og et par i 1935.

Antall bilder: 867

UNDER ER DET LENKER TE 30 FILMAR SOM OMHANDLAR HOLLA OG EMNER SOM KUNNE VÆRT OM VÅRT OMRÅDE!

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_795922_20140910

Om kunsten å forme gods på gamlemåten på jernverket, lausforming. Fra 1980.

https://tv.nrk.no/se?v=MUHU27003409

Karen Aall er gjest i serien «Herskapelig»

https://tv.nrk.no/se?v=FBUA01003169&t=232s<strong>

Per Helgen sin ponniskole i 1969! Her må det væra mange som kjenner seg igjen!

https://tv.nrk.no/se?v=DKTT41000513

Grønn Glede fra Ulefoss Hovedgård 25.juni 2013

https://tv.nrk.no/se?v=DVFJ60001412

Telemarkskanalen minutt for minutt i 2012 : Ulefoss - Eidsfoss

https://tv.nrk.no/se?v=FREP42008882

Norge Rundt 18.juni 1982. Fra det 26.minuttet er det om kampen for å bevare Øvre verket.

https://tv.nrk.no/se?v=FREP02001071

Bandak kanalen 1971. Slusing på Ulefoss og Vrangfoss

https://tv.nrk.no/se?v=FUHA03005686&t=274s

Gla’ sommer fra 12.juli 1986 fra Vrangfoss. Her får vi musikkinnslag blanda med bla Birger Berglund, Bernt Solvold & Union Tribe og Gerhard Hedlund.

https://tv.nrk.no/se?v=DKVT98102121

Ein liten snutt om milebrenninga ved Skedsmoen = Marker heile lenka over og klikk på «åpne i TV». Velg så den lengste filmen på 14 minutter for 21. oktober 2021.

https://tv.nrk.no/se?v=FREP45006783

Tor Steinar Halvorsen som guide for norske bjønnejegerar i Alaska i 1984.

https://tv.nrk.no/se?v=FOLA61004861

Telemarkslusene 100 år, 1961. Litt om Mikaelshula i Norsjø og fra rundt 7 minutter får vi glimt av jerverksdrift og fra sagbruket te Aall. På denna tida, sysselsatte Aall og Cappelen rundt 850 mennesker.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_51914_20151124

Ein lyrisk film fra 1963 om livet i skogen i gamle dagar. Se den!

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_796987_20160329

Ein film fra 1965 om brynesteinsproduksjonen i Eidsborg.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_796021_20191112

Anne Kåsine(1879-1959) i Bø lærer oss å veva bunadsbelte og Olivia Dalen lagar hårband, 1962. Her er trulig opptaka gjort midt i 50 åra og offentliggjort i 62.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_9784

Her blir vi tatt med på tømmerhogst i 1931. Blakken er med og bålkos va nødvendig. Filmen er uten lyd.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_910602_20140904

Teglproduksjon på gamlemåten, 1955

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_2212489_20200205

Livet på småbruket, 1954

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_801798_20171128

Her får vi forklart åssen sagbruka i ulefossen blei drivi fra den tidlagste tida!

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_3696

Livet på stølen, 1965

https://tv.nrk.no/se?v=FREP03002772

Ein tømmerhoggars hverdag, 1972

https://tv.nrk.no/se?v=FOLA00000679

Om tømmerdrift og vilkår for drifta i gamle dagar, 1979

https://tv.nrk.no/se?v=FOLA67005367

Bondekvinner på skattejakt. Om registrering av antikviteter i Trøndelag, 1967.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_3697

Tjørebrenning, 1966

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_1042305_20130807

«Fishe» på Sølensjøen, 1958

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_10100

Den norske automobil fabrikk Kambo, 1939

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_3367

Motorsykkel kjøring mellom 1910-1920, uten lyd.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_175431_20171031

Litt om stell og stall for skogshesten, 1956

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_796042_20150116

Tobakkspinning, slik det foregikk på tobakksfabrikken på Ullevika.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_5086

Produksjon av ski, slik det blei gjort på Bergkåsa.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_15174

Knivsmeden, 1955

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifilm_796045_20150902

Kopparslageren, 1972

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_4512

Hovslagaren, 1965

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_4528

Skogen - Vår arv!

Det er sommaren 37/38 nede på Torsnes. Søskenbarna Henning Johnsen og Sissel Hanssen er ute med båtane sine.

1. utgava av Aaheim! Så blei det bygd nytt som blei innvia på slutten av juli 1898. Detta brant ned med alt av bygningar i 1920 og vi fekk siden den 3. varianten som også brant, 100 år etter i 2020.

1935 - Legg merke te detaljene i detta fotografiet ! Ein ser sømmen i ryggen på jakka!

Så følger det ein del flyfoto som det går ann å gå på tur i!:

1934/35

Sagbruket med sine bygningar, det brenner nede på Øra, Solbakken lyser som Soria Moria og ungdomsskolen er ikke bygd: Vi ser låven på øvre Sandbakken.

Haugjordet med Åsland og Strandsplass

Fen skole nede i venstre hjørne.

1950

Juli 52 x 2

Gravningen på Sannes i 1906

Håndkolorert postkort &

Dissa hadde trulig blitt sendt heim igjen i dag: Ingen hjelm, ingen briller og ingen hansker! Denna delen av støyperiet er i dag nedlagt. Her blei alle deler som va for små, for store eller at seriane va for små for hovedanlegget laga. Delane kunne veie fra rundt 200 gram te rundt 1500 kg og avdelinga blei kalt håndforminga. Før maskinar overtok i produksjonshallen, blei alt gods laga på denna måten.

Han te høyre lignar veldig på Hans Skårdal.

Et merkelig fotografi! Va det telefonstolpen fotografen ville ha med? Dagens 24/79 ligger oppe på haugen over Ura.

Bildet er fra 1924 og fra venstre ser vi: Andreas Andreassen(1861-1925) Så følger Josefine Johannessen(1884-1957), videre Anne Johannessen(1860-1957), Olga Andreassen(1895-1972) som budde i posthusgården og lengst te høyre Marie Andreassen(1860-1938) som va Andreas si kone og Anne si tvillingsøster.

Josefine Johannessen og Olga Andreassen

«Politi» Rolf Gundersen Løyte (1911-1963) va politikonstabel i bygda fra rundt 1945. Han va gift med Signe og de hadde fleire ungar. Rolf og Signe er begravd her.

Uthusrekka på Pillerud nærmast med kjerka bak. Navnet på plassen skulle være Pilerud, ifølge Hans Olav Bærland. Det skulle fra gammalt av ha vært noen store piletre som stod i bakken mellom plassen og Ekornrød. Jeg har hørt fra andre at varianten Pillerud blei konsekvent brukt av bebuarane i Ekornrød gjennom 1900 tallet. På folkemunne har jo denna varianten vært artigare enn den med bare ein l. De skulle visst også hatt så mange ungar på plassen. Derfor navnet!

På plassen Sverge va de første fra Sverige. Slik fekk den plassen sitt navn. På 1900 tallet huska de ikke detta lenger. Forklaringa nå va at bebuarane måtte over ei bru da de skulle te kjerka. Da sverga de, eller banna som vi sier i dag.

Oppe ved det gamle helsesenteret lå ein verksplass som skulle væra bygd på slutten av 1800 tallet. Noen kalla plassen Gleden, andre Sorgenfri. Nede på Ringsevja lå det også verksplassar. Den eine brakka va så kald, at doktor Backe kalte bygningen for Sibirien!

Vi ser at på noen plassar/områder har det vært navnendringar når «bedre» navn dukka opp! Kamperhaug het først Bergenhaug!

Fotografiet er tatt i 1875 og kjerka er bare 8 år gammal. Her ser vi tydelig at området kjerka blei bygd i, va beiteområder for de gamle verksplassane som lå under Bjelkebakken-paraplyen. Les om Bjelkebakken plassane på denna nettsida! Den ytre delen av Øra-området er delt fra resten av Øra av vann!

1952

1960

Mulig det er presten Gjesdahl sin siste gudtjeneste før han blei avsatt av tyskerne under krigen. De ville ha ein som va meir tyskervennlig. Etter krigen, tok Gjesdahl opp sin prestegjerning i bygda.

Presten Rolf Aune Arntsen(1912-2013) er det heilt sikkert mange som huskar.

Valebø kjerke fra 1903

Kom over detta gamle bildet av Bø gamle kjerke under restaurering.

Kjerka i Helgja rundt 1910

Tufte rundt 1925

Bruket Ullevika som brant rundt 2013. Navnet har bøndane på Sannes gitt båtvika si for kanskje 1000 år sida eller meir. Ull va den gamle krigsguden og oppafor de to plassane som da het Ullevika, ligger et område som heiter Hovet. Det pekar mot et gammalt område for sannesbøndane der de dreiv med gudedyrking.

Vi er på oppsida av kjerka. Detta området va beiteland for verksplassen Gleden, som også gjekk under navnet Sorgenfri. Vi ser fra venstre: Anne Sandbakken(1923-2009) gift med Åge Høgvold, Margot Kabbe(1923-2006) som blei gift med Harald Bærland. Den voksne er Asta Kabbe(1884-1976). Asta blei aldri gift og livnærte seg som sydame. Ho bidrog i høyeste grad te at Ulefoss blei kalt lille Paris, fordi ulefossingane va kjent for å væra fine i tøyet. Asta budde store deler av livet i Pillerud. Asta va tante te alle tre ungane. Den lille som passær på at stokken holder kuene på plass er Ole Johan Kabbe(1930-2011) som va gift med Randi Jensen.

Detta jordet va beiteland for Gleden og andre verksplassar før kjerka blei bygd i 1867. Legg merke te å ujavnt det er te høyre. Vi ser søster Agnes, Asta Kabbe og Ole Johan Kabbe pluss to telemarkskuer.

Asta

Ungdomsbilde av Asta Kabbe, te høyre.

I 1964 fyller Asta 80. Ho vil ikke ha alderen i avisa, men pratar om løst og fast!

Tre staute ulefossdamer som har besøkt Atelier Ulefos. Oppe i svingen på Lanna hadde Grotthing bakeri. Ved siden av bakeriet lå det butikk som husa to fotografar, der den eine va ei dame som het Kirsebom te etternavn. I tellinga for 1910 bur fotograf Elise Jensen oppe på Lanna. Ho va født i 1868 i Drammen og ho va ugift.

Ho bak heter Karen Marie Gundersdatter, født 1882. Ho blei gift med smeden Karl Viktor Johanson fra Grane, født 1883. I 1916 fekk de dattera Ingeborg Josefine Mørk og i 1922 Karl Johannes. Te venstre framme sitter Karen Marie si søster. Ho het Anne Kristine(1870-1953). Ho gifta seg med smeden Johannes Pettersen(1867-1952). De fekk dattera Ingeborg Berit i 1912 og denna familien budde på Vesthagan, Ellanvegen 4, Vollan. I 1920 bur Karen og Karl også i Vollan-huset. Dattera Ingeborg må være død, men de hadde dattera Kitty som va født i 1907.

Vollan

Dette er dagens 29/9 - Namløs. Vi ser over te dagens 29/5 Namløs, som ligger nært hovedveien på det høyaste punktet av Fensmyra.

Namløs 29/5

Kvernodden x 3

Kvernodden med Kastebukta som har to store «soppar» med tømmer

Frigg fotballag. De er foran fra venstre: Hans Gundersen - Karl Gundersen og P.T. Halvorsen.

I midtrekka fra venstre: Arthur Kåsa - John Trondsen og Nils Kabbe.

Bak fra venstre står brødrene Morten og Anthon Aasmundsen - Arthur Hanssen - Harald Febakke og Jan Bentsen. Fotografiet er fra rundt 1920.

Olaf Bentsen(1896-1992) va gift med Ingrid Kristiansen fra Solum

Her er Olaf sin bror, Jan Bentsen(1898-1975). Han va gift med Astri og han va kjent for sitt gode humør og sine kvikke replikkar. Han overtok huset som Gustav Hollaseter hadde hatt i 1933 og i 1956 fekk han ny jobb: Jan va feieren i bygda og utførte sitt yrke uten bil!

Det står ein kar i mønet på taket av huset nede på brygga!

Oppkjøringa te Søve

Jord- og leirras er ingen ny oppfinning. Sånn så det ut ved oppkjøringa te Søve for rundt hundre år sia.

Fine telemarkskuer i havnene te Søve

Samma området som bildet over, bare litt lenger opp i denna dalen som hette Løveiddalen!

Gerhard Hedlund(1921-1998) budde i det nærmaste huset i bildet over. Det er ikke derfor han er med her! Han starta Ulefoss avis etter krigen og i 1962 blei han ansatt i avisa Varden. Gerhard va glad i Holla si historie og han er den som har levendegjort vår lokalhistorie best.

Hvor lå detta huset?

Isen er tjukk og sikker på Tvaratjønn i 1931. Gutta må ha et ærend, for de har skjorter og slips. Ska det væra ein sammenkomst på hytta te Søve. Fra venstre ser vi Sylve Henriksen(1915-1993) Henrik ?, Lars ? og Kristian ?

To båtar ved brygga

Her har vi dampskipet Dyre Vaa. Det blei bygd i 1903 og gjekk i norsjøvassdraget fram te 1968. I 1951 blei det bygd om te motorskip.

Et skip på vei inn mot brygga og et på vei ut. Ein person går på isen.

Korpset går først bak flagget og mye folk. Kan det være 17. mai 1945? Legg merke te fasadene på nedre Verket.

Detta hadde vært buplassen te Karl smed og lå i nærheten av dagens 12/131 på Lanna, altså første plassen ein kommer te om ein kommer fra Krøsset. Huset er merka og blei plukka ned og satt opp ved Stavsjø og brukt som hytte. %

Her ser vi Lindgrimstua og Karl J Lingren sm va den første eieren. Den ser ut som den har vært utgangspunkt for jakt. Her har det trulig vært to brisker å ligge på, et lite bord og ein vedovn. Denne vesle hytta blei også fløtta te Stavsjø. I dag er det Harald Nordh som er « disponent»!

Kjell Kabbe er ute og luftar tre jenter, ca 1940. Ho største te venstre er Astrid Moen(søster te Elsa som blei gift Stoa). Te høyre for Astrid står Margot Kabbe. Te høyre ser vi ein kiosk som Ragnar Wian (1916-1963) dreiv noen få år. Den blei siden flytta te Berget og brukt som bryggerhus.

Ragnar va ein av seks søsken og han dør ugift i Skien som sine to brødre. Ragnar hadde jobba som maler og han solgte flaggstenger i 1961. Familien på åtte budde i Ekornrød og Vian navnet kom fra Nordland. Søstera Frida blei gift med frisøren Odd Børresen og Karoline «Lina» med Tom Seeberg.

Året er 1941 og vi er godt oppe i Kjerkebakken. Fra venstre har vi Haakon Fretheim, Kåre Olsen og Kjell Kabbe. I neste bildet er vi heilt på toppen:

Nord verksted med pumper og verkstedet te høyre, 1947.

Sondresens Hotell etablert rundt 1871

Verksarbeideren Nils Johannessen ved Haugbygningen og Sondresens hotell under flommen i 27. Kona og sønnen i bildet under.

Vi ser Johannes Anton Johannessen(1926-2003) og mora Martha Katrine i 1943. «Villagrisen» Hellek ville også være med! Johannes fløtta etterhvert vekk fra Holla, men glømte aldri heimbygda si. Han donerte mange gjenstander te Øvre Verket som du ser i den eine leiligheten. Jeg trudde lenge at vi va i området ved Heggen nede ved brygga, men det va noe som skurra. Kart ga meg svaret. Vi ser bryggehuset veldig fra sida og rett over på Kvernodden. Da er bildet tatt på utsida av ett av husa på Nedre Verket. Vannet vi ser i bakkant er da den nå igjenfylte Marsovnsbukta!

Storebø i Helgja. De korte naturnavna er de eldste. Detta va den største av Bø gårdane og ein av de tidligaste folk blei fastbuande på i Helgja.

Østre Helgja

Vestre Helgja, 54/1

Vestre Helgja va gamleheim før den blei fløtta te Dagsrud

Plassen Kåsa ved vanntårnet på hollajordene nærmast. Store Moen lengst bak. Låven på Nygårdvold og Gunnerud nærmast Kåsa.

Gunnerud er rydda i middelalderen av ein Gunner.

Her har vi plassen Kåsa med adresse Herregårdsveien 82 og i bakkant plassen med adresse Herregårdsveien 62.

Jeg husær vi panta flasker i butikken te Lunden, Jarle Simonsen og jeg. Vi va vel ikke de kundene som blei satt mest pris på, der vi kom med tomme ølflasker med mus på! Vi lærte den gang at musnane va glad i gamle ølskvettær. På den tida meiner jeg panten gjekk fra 25- te 50-øre flaska. Det va som å få ekstra med pengar vi ikke hadde gjort oss fortjent te! Favoritten min va tyggisen Black Cat og så kjøpte vi pakker som inneholdt ulike Asterix figurar. På fotballsletta som lå nærmare skolen, åt vi syreblader og drakk fra bekken da vi blei sultne! Jarle voks opp i det blå huset bak butikken, jeg på Kortspellstøkke.

Nåldammen ved kraftstasjonen #

Tidlig i 50-åra

%

#

1957

Her ser vi 19/1 Håtveit nærmast og 19/2 Håtveit bakafor.

Håtveit 19/2

Håtveit 18/3. Legg merke te hvordan veien går innom tunet. Se også den gamle veien fra nedre Vipeto og opp te husmannsplassen Juve.

Håtveit 18/3 rundt 1950

Vipeto

#

Rundt 1878 og trulig huset te Karl smed rett over taket, eller helst smia hans.

Espevalsskogen rundt 1914

1.000 kr spørsmålet må bli: Hva het verksplassen oppe og midt i bildet? Området denna og Holden lå i het nedre Hestehagan. Det lå mange verksplassar i detta området, alle er borte!

Klokkargården på Fen i 1927. Lærar Eivind Straume budde her noeår med sin familie.

Dette ska være fra Diderik Cappelen(1856-1935) sin begravelse, men usikkert.

Det e som det pleier å værra, sier du?: Nærmast skimter vi øvre og nedre Sandbakken, videre skoleanlegget, Solbakken midt i bildet litt gjømt bak store trekroner, Gleden ved siden av gymbygget, så Hott på vei over Dalane, Helgas ovafor kjerka og barneskolen. Alle dissa bygningane e historie.

1970 eller noen små år før. Nedre Sandbakken med litt frukthaga på nersida. Øvre Sandbakken måtte rive låven da skolen kom i 50-åra. Murbygget er nybygd og jeg meiner det kom rundt 1966. I Sandholet er det satt opp to store garasjer.

Fra venstre ser vi Helgas, Gleden/Sorgenfri og Hott bak kjerkespiret. Flyfoto fra 50-åra. Det er folk uttafor kjerka og to på stien mot Dalane(tjukk l!).

Flyfoto fra 1952. Mange av bygningane på jernverket er enten ombygd eller rivd og vi ser et stort uthus rett ved Holden.

Hesjer og hest oppe på Susås med trelåven før den brant.

Kuene på Eie går i havner ved Eidsfoss i 1918

Båten har passert Eidsfoss og er på vei mot Vrangfoss

Ein spasertur mellom Eidsfoss og Vrangfoss….

……….her har fotografen tatt bilde av den tomme gangbrua ved Eidsfoss

Det glømte hotellet Strandkåsa, 41/17 på Kaste.

Hotelleier og snekker Johannes Nilsen(1839-1923) gifter seg i 1865 med Aslaug Evensdatter(1844-1922), født på midtre Jøntvedt. Johannes sin far, Nils Bentsen, hadde vært formann på saga te Aall. Johannes og Aslaug fekk fleire ungar og huset blei bygd rundt 1875, trulig av Johannes. Rundt 1890 er hotelldrifta i gang. I avisene kan vi lesa at tannleger og fotografer budde på hotellet og tok oppdrag. Johannes og Aslaug brukte egne ungar i drifta og i tillegg tjenestefolk. Ein heste- og tjenestekar kom fra Røldal og ein fra Mo. Tjenestejenter kunne komme fra Skien og Rauland.

I folketellingane ser vi at både ein skomaker og tømmermerker har lengre opphold på hotellet. Ove Olsen fra Sparbu, Trøndelag bur her godt over 10 år med full pensjon! Han va dyrlege. I 1891 har de ein annen dyrlege fra Stjørdal i kosten og ein tannlege fra Heddal. Vi for være glade for å sleppe å besøke dissa ambuleranes tannlegane på denna tida!

September 1895

Lanna ved Odden

Her budde Wanda Negård(1915-1992) på slutten av sitt liv. Jeg hadde siviltjeneste i 87/88 og Wanda fekk hjelp av meg med skyss på butikken og henting av ved. Jeg trur detta må være det kaldaste huset jeg har vært i. Huset ser vi også på bildet under. %

Kristian på søndre Espevalen (1885-1982) har tatt med seg oksen «Holder» te Lanna og året er 1931. Kristian over hue på oksen.

Ca 1930: Te venstre ser vi Anne Susanne Ytterbø(1872-) og lengst te høyre søstera Anne Ytterbø(1877-1964). De dreiv butikk og søndagsskole sammen. I 1900 bur de med mor si som er enke,ei yngre søster og to skoleelever. Søstrene jobber på strikkefabrikk. Detta er trikotasjefabrikken som broren Jens dreiv. I 1910 bur Anne med mor si og Anne arbeider i manufakturforretning. Det er trulig at de ikke giftar seg. Faren va tømmermerker og familien budde på Kvernodden da jentene va små. Rundt 1867 bur familien i Heisholtevja og siden litt lenger oppe på Lanna før de fløttar te huset på bildet. I 1891 er Susanne ført strikkerske og i 1905 blir ho eier av klesforretning:

De forrige eierne utvandrar te Amerika i 1906.

Hygea sjukeheim

Arthur Hanssen dreiv kolonial her fra 1947 te ca 1975? I dag er adressa Lannavegen 121 x2

Stille roing på Nomevann i 1921

Teksle på Heia blei brent 28.mars 2019

Teksle 2011

Mange møtte på kuene te Mads Teksle(1937-2007) borte i heia på somrane. Mads budde på Brennebu og ikke Teksle. Han va vaktmester på ungdomsskolen.

Lindalen på Sagene

Her er vi på oppsida av låven te bruket Teigen på Fensmyra og ser te telemarkskuene.

Vaskeriet te Fensgruvene ved Bolladalen, Febakke.

Vaskeriet og laberatoriet ved gruvene tidlig på 1900 tallet

%

Parken på nersida av Ulefoss Hovedgård

Ved området som blir kalla Charlottenlund ved Ulefoss Hovedgård. Stien videre nedover går mot drivhuset.

Et velbrukt sted for fotografane tidlig på 1900 tallet for å fange opp denna delen av Lanna. %

Det store bygget midt i bildet er Dahlin sin middelskole

1950

Uskarpt flyfoto fra 50-åra, men vi ser det ryker fra søppelfyllinga oppe te høyre på Øra. Her va det søppelfylling for bygda og deponi av flis fra sagbruket. Denna kombinasjonen gav de største rottene i heile landet! De hadde nok mat og varm sagflisdyne som javnlig blei fylt på. Detta førte te at snøen ikke la seg og at rottene hadde det langt meir komfortabelt enn mange folk hadde! Jeg huskær bikkja vår kom heim med Ørarotte ein sommar. At ho va 40 cm og feit er ingen overdrivelse. Vi andre tok heller knakkpølse med potet og rabarbrasaft på glassverandaen!

Søppelfyllinga midt i bildet

Ein glad gjeng med unger på Ringsevja rundt 1920. Fotballbanen lå på innsida av gjerdet. Der lå det også et gammalt klubbhus som va blått og det blei rivd rundt 1975. Ein gang A laget hadde besøk, nekta bortelaget og benytte « fasilitetene». Jeg husker sjøl ein idrettsdag med skolen vi skulle skifte der. Det lukta like mye piss i « dusjanlegget» som på doen!

Her har vi garderoben rundt 1965

Ca 1925: Trygve «Murer’n» Trondsen(1901-1984) er hestekar

Bak fra venstre: Gudbrand Uggerud - Hans Fritheim - Johannes Sandbakken - Bent Grøndal - Andreas H. Eide - Marthinius Gulliksen - Theodor Thomassen.

Framre rekke fra venstre: Kristian Pettersen - Ole Heggen - Hans Andreassen - Aasmund Aasmundsen - John Pedersen - Andreas Kristensen - Johannes Skårdal

Fosse

Fosse i Eidsbygda. Navnet peker på Starkader sin foss, Vrangfoss. Tar du te venstre før du kommer inn te Fosse, kommer du te:

Langjordet, 4/5

Toreskås inne ved Fosse

Vi e ute av Eidsfoss og har kommi ned rett forbi Strigen og ser over te bruket Haugen. %

Plassen Kabbe ligger nerafor brakka lengst te høyre i Ekornrød. Se fleir detaljer under bolken om smedslekta Kabbe. På nersida for Helgas hus ligger skolen med fire vinduer og øverst te venstre ser vi Strandsplass. Bildet er tatt ca 1914.

Fra flommen i 27 og 12 personer på bildet. Bildet er håndkolorert. To familier budde i detta huset som fremdeles står ved innkjøringa te jernverket. Detta ska væra fergestedet da ein skulle over te sagsida. Vertshuset som blei kalt Johns lå trulig te venstre for detta bygget. Se videre.

Slik foregikk fergetransporten mellom verkssida og Sagene

%

Vi er på Hovedgården og ho fremste er helsesøster Marie Baksås (1922-2017). Ho blei bare kalt søster Marie eller tante Maja for de som stod ho nær.

Bildene over er arbeidsfolk hos Aall. Her er vi på trammen på lille Ulefos, eller nedre Ulefos som det også blei kalt. Vi ser Nils Fredrik Aall (1911-1981), Ninni, Karen Westbye og bikkja Svarteper. Han med ryggen te er kanskje Cato Aall(1871-1957).

Dagsrud gård rundt 1965 med Dagsrudheimen under utbygging.

Dagsrud: Ser vi ansatte på gamleheimen? Er det bestyrar John Håtvedt(1875-1951) med pipe?

Sangkor besøker de gamle på Dagsrud under krigen

Detta er et seinare bilde enn det over. Ei pipe er plukka ned og bygget te høyre har ny utgangsdør

Rolsted sitt Dagsrud stod ferdig i 1854/55

Lanna rundt 1910? %

Utsnitt av bilde fra prestegårdsområdet. Vi ser blant anna Haugbygningen med ein av to slaggsteinsbygningar og ein plass på Strømodden. Skimter vi ein dampbåt nede ved brygga?

Strømodden i 60- åra med plassar som måtte rivas da veien og nybrua kom.&

Bak det gule huset lå plassen Grotlihaugen som blei plukka ned rundt 1960. Bak Grotlihaugen blei også steinen te kanalbygginga tatt ut.

Familien Aall har vært på utflukt og noen synes nedfarten er litt i tøffaste laget. Aall sin egen slepebåt, «Stærk», ligger og venter på følget. Er det Mikalshula de har besøkt? Cato Aall og kona Eugenie er to av turdeltakerne.

Her er et eldre bilde av «Stærk» ved Strømodden

«Stærk» te kai ved AUB og Valøya i bakgrunnen. Båten blei motorisert i 1961.

Nok et håndkolorert motiv. Legg merke te alle båtane! #

Samma prospektkortet, men billigutgava uten farger

Sandholet lå mellom øvre og nedre Sandbakken og hadde et blekkskur med veggar. Det blei bruka te vask. Sia blei lastebilar parkert her og ein stor garasje kom opp. Idag er det biloppstillingsplass for skolane. Bildet er trulig fra 50-åra.

Melteig med Tveit- låven øverst. NB: Jeg har sett gården ført som Meltveit på kart!

Sluseanlegget på Ulefoss under arbeid. De to store lagerbygga på sagsida huser materialer fra saga te Aall. Avisutkløpp pekar i retning av at slusene på Ulefoss stod ferdig sommaren eller høsten 1888, men dette er usikkert. Bilde fra Vrangfoss fra 1887 viser at de er godt i gang med å jobbe seg mellom fjellmasivet der detta året, men at utrulig mye gjenstår på det tidspunktet i Vrangfoss. #

Reperasjon av slusekammeret som heiter Fjellporten i Vrangfoss (Alf Torstein Bjerklund)

Bolighuset som eingang stod på Valøya og som brant i 1943 etter ungars leik med fyrstikker.

På prestegården rundt 1920 x 4. Bikkja sitter ute i veggen og passær på, mens presten Heyerdahl trakterer sine gjester.

Ukjente personer og år

Prestegården

Telemarken anløper Aaheim hotel og skysstasjon i 1900. %

…… og Inland.

Legg merke te strømledningane.

%

D/S Inland på vei opp kanalen #

Inland nok ein gang, men et heilt anna år.

Nede i slusa ser vi løfteanordningen for brua i farbar stilling…..

………og i oppløfta posisjon, slik at rutebåten kan passere.

Håndkolorert postkort

Det kom tidlig fontene i Holden.

Skolen oppe te venstre, så kjerka, videre dagens 12/195 og så plassen som blei kalt Finsrud. Sibirien med uthus lengst te høyre og arbeiderbrakka Kampen midt i bildet.

Finsrud te høyre

Høsten 1948 blei Sibirien snudd og skulle siden inneholde klesbutikken te Wines. Legg merke te murtrappa som står igjen!

Ulefoss skole stod ferdig i 1923 og for første gang va ungane fra sagsida og verkssida samla

Dagsrudheimen rundt 1960. Sandtaket lå i området der fotballbanen og skolen kom.

To gode venner i matchende matrosdressar på 17.mai 1953: Einar Hammerstad Simonsen og Oluf Simonsen.

Fotballbanen på Ringsevja i 20 åra. Ringsevja under prestegården er rett bak målet. Her ligger dagens rådhus. Bak der ligger Kamperhaug og oppe te høyre ser vi Hestekåsene i øvre Kåsene.

Ser vi USF’s første damelag i fotball? Året er 1939. Ein stor takk te Hans Olav Bærland som kunne alle navna. Fra venstre ser vi: Gudrun Sandbakken, Margot Kabbe, Bergliot Kamperhaug, Inger Simonsen, Anni Bærland, Gerd Kristensen, Gerd Borgen, Mossa Bærland, Eli Halvorsen og Nina Bjervamoen. Målvakta på detta laget va Grete Brugård.

Høgvoll huset er bygd i 1935/36, så fotografiet er da seinare. Jeg har ikke finni navna sjøl: Keeper Jens Kristoffer Jensen(1914- 1981). Jens Kristoffer tok ikke faren sitt etternavn som va Juliussen, men gjorde det på gamlemåten. Faren hette Jens og Jens Kristoffer va da Jens (sin) søn.

Te venstre for keeper: Nils (Konrad) Heggen(1911-1975). Te høyre for keeper: Oscar Bærland(1914-1987).

Bak har vi stående fra venstre: Halvor Juliussen(1911-1966), Nils Solvang(1915-2000), Thorleif Trondsen(1916- ?), Olaf Pedersen Ekestad(1917-1983), Hans M. Sandbakken(1916-2003), Jacob «Jacke» Jacobsen(1917-2007),(Johan) Yngvar Haugen(1917-1995) og Alfinn Rinde Febakke(1917-1967).

Capsen er på så han er trulig keeper, ca 1920

Ved øvre verket rundt 1915. Fra gammalt av blei tømmer tatt ned dagens Kjerkebakken og langs kjerkegården forbi Dreier og videre ned og ut gjennom dagens Verksveien. Detta va tømmer som ikke skulle på sagene ved fossen, men som blei fløtt videre ut av bygda som heile stokker.

Da tømmerkjørerane hadde ført tømmeret forbi øvre verket, gjekk slepa så langt ut på Øra-området som de turde å føre hesten. Så la de fra seg stokkane i påvente av vårløysning og høyere vannstand.

Utsnitt av bilde fra 1800 tallet. Tømmeret ligger på isen og tømmermerkeren hogger inn eierens initialer i stokkane. Ein myndighetsperson fører inn i den store klokeboka si.

Hans Odin Andreassen(1857-1934) blei i 1878 gift med Julette Marie Bakken(1858-1945). Hans kom fra Godjord og de fødte 11 ungar der mange tok Odinsen som etternavn. De skulle ettter boka ført seg Hansen, Andreassen eller et plassnavn. De budde på øvre Verket.

Bryllup på Kampen tidlig på 1900 tallet

Dagsrudheimen rundt 1970

Flom nede på Ringsevja i 1927

Her har fotografen stått på brua på Krøsset.

Her er vi nede på sagbruket te Cappelen

Cappelen sine sagbruksarbeidere rundt 1900.

Første rekke fra venstre: Even Andreassen Ringsevjen (1864-1940)- Karl Nilsen (1869-1969)va født i Norderhov, Buskerud. Han blei sagmester i 1901 etter sidemannen: - Hans (Andreas Jensen) Strandsplass (1834-1901)-Byggmester Harald Gulliksen (1852-1926) - Sagmester Hans Marthinius Thommessen (1837-1916) va født på Bakken i Kållasbakken. I 1866 tar han med seg kona og blir sagmester i Larvik.I 1872 er familien tebake i Holla og de bur på øvre Verket. - Formann Even Nilsen (1863-1944) - Johannes Skårdal (1876-1922) - Johannes Andersen Sandbakken va født i 1874. Rundt 1918 tar han med seg familien te Larvik. Denna familien va utmeldt av statskjerka og tehørte ein anna menighet.

Midtre rekke fra venstre: Karl Rasmussen (1874-1952)- Hans Skårdal (1880-1942)- Andreas Kristensen (1879-1963)- Lars Johannessen Sandbakken, født 1885 emigrerte te Amerika i 1904.- Bent Grøndal (1879-1928) - Karl Ødegaard va født i 1878 i Froland. Faren va gruvearbeider for Cappelen og han skulle emigrere te Nord Dakota. Karl fulgte etter faren i 1906. - Hans H. Bærland senior (1860-1932)

Bakre rekke fra venstre: Hans Kristensen (1886-1950)- Ole Nilsen Heggen (1885-1918) - Nils Hansen Fredbo (1885-1967) va født og oppvokst i arbeiderboligen Svingen - Hans Bærland junior (1886-1959) - Andreas H. Kronborg (1885-1963) - Reidar Rasmussen blei født i 1890 og faren va Ole Rasmussen Kabbe. Etter folketellinga i 1900 er det ikke spor etter ham!

Lærar Eivind Straume har full kontroll på sine tropper på 17.mai 1938. Videre ser vi at Sibirien ikke er snudd ennå og Heggen ikke er bygd om.

Johannes Johannessen Sandbakken (1854-1925) rundt 1920 heime i stua si med ei kanin på fanget.

Detta er Myra inne på Berget. Hit reiste skolemannen og kommunisten Martin Gunnar Knutsen for å besøke si farmor, Gurine Knutsen.

Gurine Knutsen steiker flatbrød på Myra. I 1904 bur ho på Odden

Myra lå inne i dagens felt på Berget.

Plassen Helgenskog i Helgja. Detta va området fra Jøntvedt-gårdane over te kjerka og her lå det fleire plassar. Har dere sett noe nussligare, folkens? Johan Nilsen Helgenskog voks opp her. Han va født 13.mars 1880 og foreldra førte seg Helgenskog.

Ca 1898 #

Motivet er tatt fra trebrua som det blei gitt anbud på i 1866. Det er faktisk tatt et anna år enn det over!

1902

Tatt fra veien opp mot hovedgården. Det rosa kontorbygget te jernverket lengst te venstre. Så går vi førti meter mot Krøsset og tar veien opp te venstre. Da ser vi ein verksplass te venstre i bakken. På flatene ved siden av Kohinoor er nok ein verksplass med stort uthus/låve. Disse plassane er forlengst borte og lå under området som blei kalt øvre Hestehagen. Så skimtar vi Finsrud og vi ser den eine gavlen på Kampen og Kamperhaug ovafor.

Ganske sikkert tatt samtidig med bildet over. Er huset lengst te venstre et rivd hus som lå inne i Holden og som jeg lurte på kunne være heimen te ein kontormann i et anna bilde? For meg er det mest spennande i detta bildet bakgrunnen. Det er veldig få, om ingen fotografier, som viser oss øvre Kåsene, prestegårdsjordene og flatene fra kjerka på hollahøyden. Vi ser noe av ein vei på høyre side. Det ser ut som om detta er Bjelkebakken- dagens Kjerkebakken! Så får vi løpet som går opp fra Kamperhaug og som svingar sørover mot den gamle kjerka vår! Går veien sammen med Hollavegen som idag fører oss opp te gamlekjerka? Det kan se sånn ut og Hollavegen er ein del av ruta mellom Holla gård og Tufte og videre over Fen og gamleveien videre over Fensmyra. Er det Holla gamle kjerke vi ser lys oppe te høyre og Tveit- og Håtveitgårdar te venstre? Heilt umulig er det ikke og isåfall det einaste bilde vi har av Tveit-gårdane !

#

Plassen Pilerud te venstre for den gamle gule skolen. Den store røde bygningen oppe te høyre er arbeiderboligen Gleden. Den lå omtrent der det gamle helsesenteret ligger. Plassen Hott heilt oppe i høyre hjørne. Den kom du te om du gjekk stien over Dalane og har hørt te området som ein gang het øvre Hestehagen. Se bolken « Bjelkebakken».

Inngangane te leilighetane te Pilerud lå opp mot Ekornrød

Pilerud med fronten som lå mot Norsjø

Nedre verket i 50 åra

Dissa fremmedkrigerane står på utsida av uthusa på bildet over. Året er rundt 1943.

Plass i øvre Kåsene te venstre, Hestekåsene. Videre ser vi skolen med noe av Pillerud og kjerka med Helgas og Ekornrød. Trulig fra 40-åra

Hestekåsene malt av Hagbart Bærland

Fem staute konfirmanter? oppe ved Hestekåsene i øvre Kåsene i 30 åra. Hestekåsene brant i 2004.

Setrekåsene i øvre Kåsene blei brent i 2024

Setrekåsene

Detta er den gamle veien mellom kjerka på Høyden og ned te Kamperhaug og Ringsevja.

Vi ser fergeplassen Jons te høyre og dagens lagerbygning på verket te venstre. Bygningane i midten er rivd for mange år sia. Bildet viser vannstanden under flommen i 1927. Bildet er håndkolorert.

Fotografi av samme motivet som bildet over.

Båten er på vei inn te brygga og et korps spellar ombord. Inntaket av tømmer te saga te høyre.

Tømmerinntaket på saga te verket

Brygga blei bygd i 1852 og lagerbygningen kom i 1896.

130-140 stykker har møtt opp for å ta imot båten. Ca 1930?

Noen som kjenner ho igjen?

Vi er på Tjonodden- vi ser fyret lengst te høyre.. Fra venstre ser vi Jonni Lovise Larsen(1900-1989). Ho va gift med Oskar Skårdal. I midten sitter Gunnar Odin Karlsen(1899-1983) som va gift med Hanna Tomine. Lengst te høyre har vi Astrid Stavåsen(1901-1982) som levde heile livet ugift.

Gamlebrua med ulefossen før kraftutbygginga. Midt i bildet er plassen der Ulefos Bruk ligger i dag. #

Den nyaste brua(1933) over ulefossen blir bygd, og den siste som blir bygd?!

Lille Ulefos,(blei ei stund kalt nedre Ulefos) sagbrakka og småplassar som lå under sagbruk og tegleverk. &

De to telemarkskuene på øvre Sandbakken går og beitar ned graset på øvre. Bedre grasskløppere va ikke å oppdrive i 40-og 50-åra.

Gamlebrua og litt av sagsida. Den hvite bygningen er Sagene sin butikk starta av Hans Aall. #

Året er 1922 og dissa staute karane har tatt oppstilling foran butikken i bildet over og under:

Nils Johnsen (1854-1933) va kjøpmann her i mange år som han dreiv sammen med bakeriet sitt. I 1920 er han enkemann og har hjelp i huset av si syklige søster som er husbestyrerinne. Videre har han Asborg som er innepike og ein bakar fra Østfold på 28 i kosten. Nils Johnsen bur på plassen Hagan på Sagene.

Skoleelevar fra Sagene

Ulefos Hovedgård &

Strømodden med den ytterste av to plassar

Strømodden

Dårlig bilde fra plassen Tangen mot Ringsevja fra 50 åra

Torsnes : Plassen blei rivd ein gang på 90 tallet (?)

«Se å få bytta te langhorv a, dere ødelegger ryggen!» Hollabøndar høstar vinterfòr

Marsovnbukta på jernverket, ca 1850. Her gjekk råvarer inn og ferdige produkter ut

Marsovnbukta rundt 1910

Marsovnbukta rundt 1925?

Strandsplass med den gamle innkjørsla te venstre over jordet. Seinare kom den som vi skimter te høyre. Plassen er også gitt navnet Dalsbakken. Detta er et navn som plassen aldri har hatt! Jeg undersøkte og fant ut at detta va den nå rivde plassen Deilsbakke under vestre Romnes. Deilsbakke lå ved plassen Skogen og blei rivd ein gang etter 1917, for så seint er det ført faddere fra Deilsbakke. Faddere fra Deilsbakke/Dalsbakken er forankra på Romnes, ikke verksplassen Strandsplass. Strandsplass- navnet kommer sigende inn i våre kjerkebøkar fra rundt 1870- åra og er godt etablert rundt 1900.

Strandsplass blei brent før desember 2013

Nedre Dreier

Nærmast ser vi bedehuset. Midt på jordet ligger øvre Dreier. Så har vi nedre Dreier nerafor og Strandsplass ligger så te venstre.

Her er vi på nedre Dreier. Vi ser fra venstre Kirsti Borgen (1913-1997) som va gift med Anders Borgen(1909-2000). Kirsti va datter av dreier Halvor Henriksen på nedre Dreier. I Kirsti sin dåp er ho lengst te høyre i bildet hennes fadder, Marie Juliussen Kåsene.

- Hjørdis Dreier Henriksen (1903-1999) med ein sønn - Hjørdis er ei ti år eldre søster av Kirsti. Ho blei gift med Olaf Susaas(1903-1990). Foreldra te Olaf er i 1910 kvegrøktere for Aall oppe på Ulefoss Hovedgård. Hjørdis og Olaf fekk minst dissa ungane: Birgit Karin 1925, Håkon Sigfred 1927, Alf Karsten 1930, Ole-Bjørn 1942. Trulig er bildet fra rundt 1944 og gutten er da Ole-Bjørn.

Marie Juliussen(1873-1957) va gift med verkssønnen Gustav Juliussen(1871-1936)

Kirsti og Anders Borgen dreiv Borgens Møbelforretning som lå i underetasjen på dagens Røde Kors hus. Sønnen Bjørn har fortelt at det også va et verksted for reperasjon av rullegardiner og rammer. Egenproduserte festsangar te konfirmasjon og bryllup kunne også kjøpas!

Usikkert, men trulig: Andreas(1871-1949)og Karoline Strandsplass(1871-1951) Bildet er tatt på Strandsplass og vi ser øvre Sandbakken bak.

Lengst te høyre ser det ut som de er i ferd med å ta ut store sandmasser %

Susås i Eidsbygda. Mulig navnet peker mot at ein hørte suset fra Vrangfoss. Før vi kommer te Susås kjører vi forbi:

Brekke

Brekke og Rønningen

Susås tronar på toppen med Brekke te venstre. Plassen heilt te venstre går i dag under navnet Perskås. Plassen midt i bildet er også ein gammal plass under Susås. Trulig er detta plassane som tidligare blei kalt Yttingen. Dissa plassane lå mellom Dagsrud og Eidsbygda skole, ifølge avis fra 1942. Plassen lengst te høyre va den vesle husmannsplassen Solvold:

Solvold x2

Peder Pedersen Solvold(1799-1847) va skolelærer og avisredaktør. Han va ein med usedvanlige evner og blei med rette presten Bremer sin favoritt. Mot alle odds blei denna husmannssønnen godt skolert takka være Bremer. Mora te Peder va fadder i 1799 og hu budde da på Solvold. Trulig har Peder sine foreldre rydda plassen på vollen med mye sol i denne tida. Det øverste bildet er fra 1958 og det underste er fra 1964.

Baksås 2/6 på Nometoppen

På plassen Gruvehaugen budde to familier. Langt tebake i tid skulle plassen fungert som kontor da utvinninga i gruvene va i sin barndom. Huset blei rivd i 90-åra og skulle være et av de eldste i bygda. Trulig er detta plassen/gården som gjekk under navnet Øvervall i 1780 åra. Se meir under bolken « Fortiden Taler» fram te 1820.

Gruvehaugen

Holla gård. Ska vi tippe på rundt 1870? Kjerka er heil med tak. Den blei plukka ned i 1878.

Te høyre i detta bildet lå Holla søndre tidligare!

Bildet er nesten 70 år og her er mye det samme

Sluseannlegget under utbygging ved Eidsfoss. Husa er gamle og det betyr at det budde folk her lenge før slusene kom på plass.

Et seinare bilde av innseilinga te slusene ved Eidsfoss

Zomer vi inn ser vi at huset oppe i bakken har et relativt stort hus te høyre for seg og det va mest sannsynlig et uthus. #

Lanna: Slakter Kittil Bjørndalen (1857-1922) bygger detta huset og landhandleren Christoffer Kise fra Nesherad dreiv butikk der i mange år. Han er forfar te Kise på Tønnestulen i dag. Etter Kise kom landhandleren som mange huskar, det som hette Hasseleids kolonial. Han het Gunnar Werner te fornavn.(1934-2022) %

Plassen Gleden midt i bildet og Helgas ligger bak. Helgas va skole noen få år og siden forsamlingslokale med dansesal i 2. etasje. Så blei det boliger for gamle verksfolk. På slutten hadde Kallager sin drift av fysioterapi der i fleire år. Helgas blei brent i 2016.

Gleden eller Sorgenfri som huset også blei kalt, skal være bygd i 1890 og det brant i slutten av juni 1971. Vi skimter murbygget te ungdomsskolen oppe te venstre, så fotoet er fra rundt 1970.

Bildet kan væra fra frigjøringsåret 1945

Her va det skolestue mellom 1780-åra og fram te 1893 for verksungane. Læreren har også budd i bygget. Nabohuset på nersida, er verksplassen Finsrud. Bebuar av huset på bildet, Svein Tufte, kunne fortelle noe artig. Han hadde for mange år sida fått beskjed at han måtte komme på Cappelen sitt kontor. De hadde kommi over papirer som fortelte at barndomsheimen hans skulle hatt navnet Finsbråten. Han hadde tatt kontakt noe seinare, men da fant de ikke igjen de gamle papira.

Haugbygningen under flommen i 27

Nedre verket under flommen i 27

I ein periode hadde de egen kiosk på nedre verket! Og……..

Oline hadde kafé. Oline (1886-1973)står te venstre og ho fekk bygd og starta Heggens pensjonat. Ho va gift med Ole Heggen og han dør alt i 1918, kun 33 år.

Wanda Gundersen foran mora Thora Gundersens modeforretning på nedre verket! Brudgommen e Dagfinn Negård: Sjekk ut « kunst i Holla».

1933: Olav Tankred Bergeen Gundersen poserer med hammaren på nedre verket. Olav va flink med hendane. Detta området fungerte lenge som et handelstorv.

Tre kameratar som kosar seg med hver si øl på nedre Verket.

Haugbygningen blei bygd i 1804. Les om gården Haug på denna nettsida. Vannpost lett tilgjengelig og strødd med sagmugg fra saga mot glatta.( Ikke mitt dårlige fargeleggingsprogram-denna gangen!)

Nedre Verket. Nærmast brygga lå Haugbygningen. Så fulgte slaggsteinsbygningane med sine store takutstikk som vi ser her. Ved siden av dissa lå neste store bygning:

Nærmare porten.

Ho som står å sørger tenker kanskje: « Her har dere stått og sett på generasjonar som har levd sine liv etter klokkeklimt for verk og sag og som tok sin tørn for seg og sine. Nå e det slutt, jeg tenker på mine.»

Jan Erik Bjerklund te høyre og ein kamerat. Huset bak guttane er det einaste fra nedre verket sammen med haugbygningen som står ennå. Det er flombilder fra 27 som viser de to familiane som budde her. Idag er heile området grusa og parkering, dengang va det parsellar med fruktbusker og planter.

Jan Erik er ute og rånar i veien på nedre Verket! Haugbygningen ligger i enden av denna veien. Vinterveden er klar te bruk!

Mina og Jan Erik Bjerklund

Nersida av Haug-bygningen før ombygginga te dagens brannstasjon, ca år 2000

Matauk for veldig mange hollasokningar tidligare og så seint som i 70- og 80-åra va båthavnene fulle av treprommar te detta bruket. Ålestegler blei satt på grunnane. Detta va lange liner med fiskesén med korte stumpar med sén utifra langlina. Dissa hadde krok med mark på. Ålen va veldig feit, så mange røkte døm. Storsiken stod på grunna innafor Torva før jul og blei kalla bladsik.

Nedre verket: Nærmast brygga lå Haugbygningen. Så fulgte to svære slaggsteinsbygningar som blei kalla Kineserkvartalet, mulig det budde mange ungar der? Slaggsteinen va et avfallsprodukt i smelteprosessen som blei kasta. Den skulle blitt brukt i fleire arbeiderboliger og i dissa to i grunnmuren. Disse murane hadde vært ein meter tjukke! Gamle ulefossingar på 80-tallet hadde vært klokkeklare: Det va nedre Verket som va unikt og burde vært redda, ikke øvre!

Et motiv som noen har ønska farge på. Det er muligens Hagbart Bærland som har håndkolorert fotoet.

Nok et flombilde fra nedre verket i 1927

Olaves L. Ødegården(1865-1930) steller med bikkja si. Olaves va gift med Marie Bergkåsa. I 1891 va Olaves materialforvalter for kanalutbygginga.

Den store hvite bygningen er forløperen te Sagbrakka. Den er ført som « barakke» i kilder. &

Sagsida

Krøsset rundt oppstarten te utbygginga av kanalanlegget. Bygget va bakeri og blei siden fløtta opp i Kållas. Det er det som ligger nære veien omtrent midt i bakken. #

Nedre verket. Det einaste som er bevart er fergestedet Jons. Herfra fekk du skyss over elva og i tillegg ska det ha vært et vertshus. Det ser lite ut som vertshus, men bygningen te venstre for Jons er langt større og har trulig vært vertshuset.

Ein del av Nedre Verket

Det hvite lengst te høyre er det flytta bakeriet som tidligare lå på Krøsset. Innkjøringa te de nye husa på Kållastoppen va midt i svingen og hadde ikke blitt godkjent i dag! Uthuset te Tintholt oppe te venstre og huset skimter vi på oppsida av uthuset. Uthuset te Tintholt måtte rivas midt i 60 åra etter at noen kjørte inn i det med bil i «påvirka tilstand». Lengst te høyre med rød takstein ser vi snekkerverkstedet te Syvert og ovafor Sandhølet, ein populær leikeplass. Syvert va mannen som måtte kontaktas hvis ein trengte kvalitetstrapp i nybygd hus. Det va også ein hoppbakke i detta området. Flyfoto fra 1957/58.

Solbakken lå der dagens ungdomsskole blei bygd. Huset va i kommunens eie og mange budde der. Familien te Haakon Philip Fretheim og Valborg Storhaug sin, for å nevne noen. De siste åra brukte kommunen sjøl eiendommen te barnehaga. Bildet er fra 50-åra.

Haakon Fretheim på Solbakken med uthuset ved Helgas i bakgrunn

Johannes Fossheim (1913-1988) er ute med racersykkelen som har smale dekk, bukkestyre og tøff løkt. Fossheim ligger over fenssletta og inn te venstre i bånn av bakken før du kommer te Jøntvedt. Bildet er fra 1941 og avkjøringa te Vipeto ligger oppe te høyre. Huset vi ser er Grønvang og Andreas Løvbukten bygger her rundt 1925.

Motivet er fra Setesdal, men slik va livet i Holla den gang vi levde i årestuer. Årestuene hadde et stort rom, der alt foregikk. De kjennetegnas av at de va uten vinduer, rett og slett fordi glass ikke va vanlig. Det blei veldig røykfylt i dissa stuene, men insektene holdt seg borte. Åra lå midt i rommet og familien levde rundt detta midtpunktet. Da glasset begynte å komme på tidlig 1700-tall, va dissa rutene små. Vi kan se på vindusglass fra rundt 1850 at disse er langt større enn tidligere. Årestua dukka opp ein gang i middelalderen og slik levde vi i århundrer. Bomessig va det ein revolusjon da jernovner og små vinduer begynte å prege måten vi levde på utover på 1700-tallet.

Søve

Utstyret va topp moderne på Søve i 1935

Hans Holmen får hjelp av fjordingen Tor i 1960

Søve, 1906

Fjøset på Søve

Så seint som i 1958 bestod besetninga av telemarkskyr. Kanskje detta va noe å ta opp igjen?

Dissa fem bildene er fra rundt 1914

Fra venstre ser vi grisehuset på Søve. Det blei reist i 1902. I midten ser vi litt av meieriet. Te høyre låven.

Her er vi området sør-øst av Søve. De flataste partiene blir brukt te korn- eller grasproduksjon, det som va ulendt va beiteland. Norsjø ligger ned mot høyre. Ca 1900?

Søve, 1910

Søve

Skolebygningen

Fire kjekke damer på Søve i 1914. Er det 17.mai?

1929: Sommarfjøset på Søve blei rivd i 1958

17. mai på Søve i 1925

Elevar på Søve

1939 kullet på Søve

Året er trulig 1978 og det er Sonja Huseby sine ulvungar som har møtt opp på mandagsmøtet på Fredheim. Her skulle du stille med passe lange neglar, reine ører og reint lommetørkle. «Flok, flok flok». Og vi svarte «Floooooook», heilt te alle stod på sine faste plassar ute!

Ida Trondsen(1892-1980) har tatt på seg sin finaste hatt. Ho blei gift med Hans Bertinius Torsberg. De fekk dattera Kirsten Ingeborg i 1922. Ida har broren Trygve ved si side. Han levde mellom 1899-1987 og va gift med Lina fra Holmestrand(1902-1993). Trygve gjekk under navnet «Murer’n»,som trulig kom av at deres far het Trond Pedersen og han va murer. Ida og Trygve si mor het Ingeborg Kristensdatter.

Hovland i Landsmarka

Arbeidsstokken ved jernverket litt før 1880.

Lanna med Aaheim før brannen i 1920. %

2. utgava av Aaheim 1898-1920 da det brant.

Det er fint på Eidselva nå for tida også, men det va da koseligare rundt 1905?

Flommen skulle gå høyere seinere enn det bildet viser. Huset ser vi som nr to fra venstre på bildet to over og blei siden kjent som Hasseleids kolonial.

Jens Ytterbø(1870-1931) er stødig ved årene under flommen i 27. Han budde i huset på bildet og va dampskipsekspeditør og han dreiv ein trikotasjefabrikk.

I samma området som bildet over, Heisholtevja. Karette Stensen Kringlefet med mandolin. Ho va datter av fløtningsmannen Sten Stensen. Karette giftar seg i 1920 med handelsbetjenten Sigvart Olsen Skare fra Mo og paret fløttar te Nissedal i 1923. - ukjent roerske - Anna Negård (1859-1949) Dreiv café oppafor Aaheim. Se eget bilde.- ukjent jentunge.

Aaheim gjestgiveri

Detta er et utsnitt av et bilde av Vesthagan fra rundt 1915. Vi ser ruinene og låven på Holla med spiret og avslutninga på låven. Te høyre for låven og på samma sida som låven, ser vi et stort rødt hus som er et våningshus. Det er i området hvor startpunktet va for den gamle lysløypa. Vi ser konturen av et vindu i mønet. Under utgreiinga om Tveit bruka, så vi at Tveitsplass og Rønningen ikke lå på plassen te detta huset. Da blir den store nøtta: Hva het det her?

Å fly på klubbane å løse slike floker va særs farlig arbe. Sju grader i vannet og stor klemfare va ikke å spøke med. Vi ser karane har rodd ut te denna ussa i vannet Langen inne i Landsmarka!

Fra venstre ser vi Gunnar Hansen Bærland. Han va født i 1868 og i 1890 åra er han nevnt som idrettsmann fleire ganger. Han er sliperiarbeider og bur i arbeiderbolig under verket i 1900. I 1928 utvandrer Gunnar H. og Anna Bærland fra Oslo og om detta er vår Gunnar…..

Hans (Kristinius) Olsen (1867- etter 1903) va gift to ganger. Hans hadde broren som står ved siden av:

Herman (August) Olsen (1869-1943) va gift med Emma Pedersdatter Burainen fra Alta. De fekk to døtre der Hedvig blei gift med Hans Johannessen. De bygde hus oppe i Kanada og søstera Anna blei gift med Per Halvorsen.

Andreas Strandsplass blei født i 1871 og han gifta seg med Karoline fra Hurum. De fekk ungane Hilda og Harald. Andreas lever i 1920. Karoline Strandsplass dør i 1951 og ho er begravd aleine.

Rundt 1947

PlassenTangen må nesten gi tapt for den høye vannstanden, fotballbanen ligger under vann og prommen ligger klar ved plassen Kampen!

Forbrukerforeningens butikk på Krøsset. Detta va jernverkfolkas eget supermarked! Den lå te venstre for bakeriet og i området for det gamle posthuset i dag. Etter Gerdhard Hedlund: Fra oppstarten av hammarverket lå bedriftens butikk inne i dagens Holden. Den blei siden fløtta te Krøsset. #

Her ser vi Ulefoss Mannskor i herredssalen rundt 1938

1. rekke fra venstre: Anders Grøndal blei født i 1910 og dør ugift i Aker i 1943 - Karl Gundersen(1906-1971) va gift med Agnes - Henry Odinsen(1917-1986) gift med Bjørg - Nils Johannessen(1889-1955) -Hans Johannessen(1898-1979) - Alfred Nilsen Bjerke(1899-1974) gift med Olga Karette- Einar Anker Jespersen(1904-1991) - Arthur Hanssen(1902-1984) gift med Kristine - Ivar Søren Guttormsen(1905-1952) va gift med Klara - Kristen Reistad(1884-1975) gift med Hedvig - Alf Kåsa(1909-1988) gift med Christine - Sverre Perskaas(1912-1989) - Karl Alfredsen(1913-2005) gift med Ester - Karl Andreassen(1891-1959)

2. rekke fra venstre: Aksel Hernholm(1892-1978) gift med Marie - Hans Karl Niotone Høidalen(1913-1952) - Kåre Olsen Sakså(1916-1972) - Selmer Peder Westheim(1911-1998) gift med Torbjørg - Ingvald Andreassen(1907-1985) gift med Margot- Harald Olsen(1911-1995) gift med Margot - Halfdan Reistad(1912-1991) - Trygve Trondsen(1901-1984) gift med Lilla - Erling Jensen(1907-2001) gift med Asborg - Hans Georg Gundersen(1903-1981) gift med Gerda - Isak Traaen(1909-1983) gift med Lilly Othelie - Peder Olsen(1892-1957) gift med Martha Emilie - Sverre Karlsen Bergkåsa(1913-1999) gift med Borgny - Johannes Lindalen(1912-1994) - Halvor Juliussen(1911-1966) gift med «Mossa».

Den bakre rekka fra venstre: Anders Edvardsen(1899-1958) gift med Anne Thomine - Johannes Grøndal(1906-1988) gift med Helga - Peder Johnsen(1909-1987) gift med Martha Pauline - William Nilssen(1910-1986) gift med Birgit - .Selmer Kabbe(1895-1957) gift med Helga - Arne Oterkjær(1914-2007) gift med Anna - Anton Thomassen(1913-1991) gift med Borghild - Nils Kabbe(1895-1965) gift med Inga Johanne - Hans Thorolf Hernholm(1907-1995) - Nils Konrad Heggen, født i 1911. - Edvin Furuheim(1913-1986) gift med Oddny - Sverre Gulliksen(1910-2000) gift med Elsa - Olaf Wines(1909-1987) gift med Margit - . Ole Tjøstolfsen(1886-1962) gift med Jenny Anette

Her er vi på plassen Stigen under Ytterbø. Mange av dissa menneskene utvandra te Amerika. Bildet er fra rundt 1890.

Vrangfoss ved området som het Trangen. Ved Trangen blei det sprengt, fordi tømmereierane fekk ødelagt mye tømmer her.

Der terrenget lå te rette for det, kunne slike tømmerrenner lagas for å trygge transporten av tømmeret.

Den nye forbrukerforeningen som siden husa banken i mange år. #

I 1920 er det to bakere som er knytta te forbruksforeningen

Ulefos Forbrugsforening rundt 1920. Bygget blei innvia 2. november 1911. I andre etasje ser vi at Hollens Sparebank holder te. Framme i hvit jakke ser vi handelsbetjent John Johnsen(1903-1987) som hadde ansvar for detalj, kolonial og manufaktur. Bak te venstre ser vi Arthur Hanssen. John Johnsen va gift med søstera te Arthur så de va svogere. Arthur skulle i oktober 1947 få sin egen kolonial oppe på Lanna. Han overtok butikken etter enka te Bjelland. Her dreiv Arthur i over 25 år.

I midten bak står Harald Febakke(1903-1978) som va gift med Synnøve.Han te høyre bak er helst Hans Aasland. I tillegg va Tron Vale bestyrar og Johan Solberg handelsbetjent. Framme te venstre er det trulig Alf Eriksen vi ser. Han va født i 1899 og blei gift i 1923 med Hilda Marie Moen.Ho framme i hvit kjole er Ingeborg Tufte(1900-1997).

Foreningen hadde også to bakere som leverte bakervarer. Dissa va Peder Jahnsen og Otto Samuel Bratsberg og han va sjølstendig. I 1920 er det altså nevnt 7 faste ansatte på foreningen og to bakere, der den eine va direkte knytta te drifta. I vinduene ser vi de reklamerer med dressar og sko, teserviser og mjølkemugger.

Av foreningens vareutvalg va det lettare å si hva de ikke hadde!

Forbrukerforeningen x2: Vi ser klær, vinballonger, plysjdukær, lamper og alt anna hjerte ønskar! Han med barten er Ingolf Johannesen(1883-1939) Bildet er tatt før 1915, for da er Ingolf i Tinn.

Forbrukerforeningen skulle ha ein av de lengste diskane som noen butikk hadde

Vrangfoss i 1889 og fotografen er Knud Knudsen

Under bygginga av demningen i 1924

Samme motivet, men seinere.

Året er 1925 og siste finpussen gjøras på demningen av slusevokterne og smeden som står ved si mobile esse.

Kanalanlegget gjorde frakta av tømmer langt lettare og mindre risikabel. Tidligare gjekk tømmeret utfor de ulike fossane. Mye tømmer mista da merkinga si og tømmeret blei samla sammen og siden solgt på auksjon. Som skogseiar risikerte du da at store deler av tømmeret ditt blei borte! (Etter mange aviser fra 1850 åra og seinare)

To flombilder følger så fra Vrangfoss i 27.

Innseilinga te Vrangfoss før moloen blei bygd

…….med molo

Ca 1914

Her har vi Eidsbygda skole. Rett bak skolen skimtar vi et lite hus. Her ligger det ein gammal husmannsplass.

Det va dårlig vær tidligare også: « Reiste der sidst i juni. Surt og koldt. Regn. lagde i kakelovnen»

Et utsiktpunkt nede ved starten av slusene i Vrangfoss.

Vrangfoss: Det er blitt spekulert i om detta er fra den offesielle åpninga av anlegget. Vi ser at pussen mellom steinane er kritthvit og at båten er pynta med girlandere. Flagg fra ulike nasjonar pryder også Victoria. Den eldste utgava av Telemarken er lenger oppe. Den fekk ein etterfølgar som va meir kantete i skroget.

Inland på vei ned og hånkolorert under:

Inland på vei opp

1900

1925

Året er 1918

I løpet av sommeren 1925 har området på innsida av slusene i Vrangfoss fått ein ansiktsløftning.

Inland på vei ned Vrangfoss

Inland

Et godt bilde av Victoria og året er ukjent

…….og noen år seinare er steinmoloen på plass

Fotograf Nyblin i Skien

Den håndkolorerte luksusutgava øverst!

Telemarken på vei ned.

Telemarken møter Aasmund Vinje ved Kjeldal.

Her har vi to som muligens har hatt ærend i byen. Arbeidsbunaden er lagt vekk og finbunaden har kommi på! Kanskje har de vært her:

……og er på vei heim hit:

Brekkasvingane før Geiteryggen.

Vrangfoss

Mannfolka kommer ned veien dama under også har gått!

Mudder’n i jobb. Den tok opp mudder og løftejobbær ved reperasjoner og når brygger skulle lagas. Her er vi i området te bildet over. Plassen va stoppeplass for rutebåtane!

i Utsalg i Cowardgården i Skien som hadde adresse Broene 1

Trulig fra ei handelsmesse

Fylkesmesse i Porsgrunn i 1925

Jernverket hadde lager/utsalg i Trondheim

.. . ……..Og i Kristiansund!

Søndre Jøntvedt

Nordre Jøntvedt. Dagens vei går lenger vekk fra gården nede i dalsøkket

Nordre Jøntvedt nærmast. Mor og sønn står og vinkar!

Vi er litt nærmare fensletta enn i bildet over. Låven er i dag rivd og plassen har nr 43/1 med adresse Skiensvegen 191.

****

DEN GAMLE HOVEDVEIEN, HUS SOM ER BORTE OG UTVIDELSE AV PARKEN I HOLDEN!

Små oppdagelsar er ofte interessante! Detta bildet er trulig fra 1870 åra. Rekka på nedre Verket kommer godt fram, men det hvite huset i bakkant er forlengst rivd. Det ser ut te å væra rimelig nybygd. Te venstre for huset går det et tregjerde. Detta tregjerdet går på baksida av huset. Detta gjerdet er da forløperen te dagens flotte smijernsgjerde som rammer inn parken i Holden. Godt på baksida av huset ser vi at den gamle veien mellom Ringsevja og verket går. Detta er trulig det einaste bildet som viser den gamle hovedveien!

Her har vi huset igjen noen år seinare. Det er det bakerste med to piper. Nå er smijernsgjerdet på plass og det betyr at Cappelen utvida parken herfra og mot torgsvingen. Dagens hovedvei fra nedkjøringa te jernverket og te Kabbehotten kom da ved utvidelsen av parken!

Her ser vi tydelig huset, uthuset og huset med to piper lengst te venstre. Ein anna interessant ting i detta bildet er det vi ikke ser, Haugbygningen! I bolken «Sagmester og forvaltergården Haugen», så vi når Haugbygningen blei fløtta. Det skjedde i perioden 1856-1864. Da ser vi på ett av de eldste fotografia vi har fra bygda, sannsynlig fra før 1860. Videre er fotografiet tatt på ein buplass på sagsida som forlengst er borte, muligens fergestedet?

Her har vi vårt hus heilt te venstre. Vi ser her at noen utvidelse av parken i detta området va ein umulighet. Her går det bratt ned mot verksområdet.

Her ser vi litt av huset med taket inne i Holden. Te venstre er det åpne flater og på noen av disse gjekk den gamle hovedveien. Når jeg ser detta flybildet er det ein ting som blir klart. Den gamle hovedveien må ha gått ned te verket og opp Golgata som endte ved kontorbygningen te jernverket. De skjønte at Golgata ikke va egna for den økande trafikken og det va ugunstig å lede trafikk ned te verket. Dagens vei fra Krøsset og ned te Kabbehåtten blei reultatet.

I 1950 åra budde gartner Anders Andersen (1881-1961)i detta huset med familie. De hadde ein sønn som het Anker. Andersen budde i første og i 54 budde Finn Sandbakken der med sin familie i andre etasje. Rocky overtok denna leiligheten i 58. Fru Hilda Andersen (1879-1981)blei enke og fløtta te «huset på muren» på øvre Verket. Igjen fekk ho Rocky over seg i andre etasje og det tyder på at huset nå blei rivd ein gang etter at gartner Anders dør i 1961.

Hollasokningar huska altså sønnen Anker. I 1920 er gartner Anders i fast jobb hos skipsreder Håkon Wallem i Åsane ved Bergen. Anders og Hilda har da ungane Ole, Sverre og Eva Marie. Både Anders og Hilda er gravlagt på Kronborg.

Bildet er inne fra parken i Holden og trulig er det gartner Andersen som poserer foran sin kreasjon.

Rundt 1928 og John Johnsen og hans framtidige kone Magda går på hovedveien inne i holdenparken forbi «vårt» hus.

****

Andreas Hansen va gift med Gurine Hansdatter og født i 1881. De fekk dattera Maren(1909-2000) som levde i Larvik. Harald Thomassen (1911-1969) gjekk under navnet «Korri». Så fulgte Lilly Anette(1913-1998) gift med Gjermund Evju. John Konrad Thomassen (1918-1983) og den yngste Arne Georg Thomassen(1922-1990). Han blei kalla «Grøggen».

Møllerløkka

Øvre Haugjordet: Dagens Vestjordet har kun tre hus

Akkurat de tre samma husa nærmest som bildet over, men ein 15-20 år seinare. Legg merke te huset med valma tak te høyre. Det lå der «Svanes huset» skulle bli bygd og som idag er et sameie mellom fleire med ulike utfordringar.

Åsta Skårdal er ute med den flunkande nye vogna og dattera Anne Kirsten på snaue året. Det er 1955 og trulig er det Vestjordet vi ser bak døm før utbygginga.

Anne Kirsten ligger trygt i vogna og Åsta har selskap av si svigerinne, Karine Bærland.

&

Drivhuset på hovedgården

Begge Ullevik plassane fra 50 åra. Den søndre brant rundt 2013. Plassen Gravningen lengst mot vest.

Veien gjekk kortaste traséen mellom Ullevika og nedre Sannes.

Sukkerskåla og kaffekoppar er klare og Gunhild er inne etter baksten! Nordre Ullevik. Her budde det innoative folk for her starta de tobakksfabrikk!

Nedre Sannes med øvre i bakkant

Ulleviksbonde hos fotografen!

Sveitservillaen på Søve rundt 1904…..

……….og seinare da frukthagan har vokst seg større.

Stoffhuset på verket i 1948. Karl Andreas Halvorsen(1896-1982)styrer krana og Ivar Lindgren(1930-2018) slår av ein prat.

PLASSAR I TVEITANKROKEN:

Apalnes 93/5

Apalnes 93/2 nærmast med 93/5 te høyre.

Gunnar Lunden(1876-1960) tok navnet Lunden etter tomta oppe på Heisholt. Han va gift med (Johanne) Karethe Olsen(1879-1960). Det er dattera Ingeborg(1906-1968) som er på fanget. Fotografiet er tatt ved Ateliéet Ulefos ved Kirsebom og Pedersen.

Hos Torsberg fekk du drivstoff og reperasjonshjelp. Siden gjekk han over te å frakte folk. Jeg og mor mi blei henta på sjukehuset i Skien etter at jeg va født. Da kom han med drosja si. Detta va føre døm begynte å kjøre taxi!

Tatt samtidig med bildet over i mai 1957. Seks filleryer henger te lufting!

« Vi ventær på tre bussen»

Tre bilder fra 17.mai feiring fra rundt 1963.

Industrien på Sagene og « supermarkedet» ved bruhue. Bildene som følger er tatt fra jordene og engene te plassen Bakken. Et særs populært motiv! #

Legg merke te hvor smal veien ved Dambakke va!

I 1977 måtte den flotte muren ved Dambakke rivas for å gjøra veien breiare.

Den svenske fotografen Axel Lindahl hadde sine turar te Norge mellom 1883-1889.

Håndkolorert fra år 1900

Ca 1878

Legg merke te alle telemarkskuene på nersida av Sagbrakka!

Sagbruksarbeiderane te Aall rundt 1900. Bildet er tatt på høyre endevegg i bildene over

Sagbrakka stod ferdig i 1886 og husa rundt 25 familiar og i starten skole. I 1987 brant rundt halve bygget. &

Sagbrakka og lille Ulefoss, eller nedre Ulefoss som bygningen også blei kalt.

Dagens bru va ferdig i 1933 og ligger 10-12 meter te høyre for denna. Denna blei det lagt ut anbud på i 1861 og blei kalla plankebuebru. #

Herredsstyret fra 1917-1921. Lars Rudolf Kolstad hadde navna:

1. rekke fra venstre: Peder (Pedersen) Tronsen (1866-?) va elektriker hos Aall - Halvor Espevalen (1873-1973) - Tollev Olsen Fen (1878- Tollev va også tømmeroppkjøper for Aall - Steinar Bjørnsen Århus (1877-1970) budde på Ytterbø - Martinius Fen(1870-1961) budde på nedre og dreiv også manufakturhandel - Andreas Klemmetsen Sannerholt 1872-1938) dreiv reperasjonsverksted for landbruksredskap - Kristian Mikkelsen (1863-1931) budde i huset ovafor arbeider’n på Lanna - H. Hansen - Anton Kolle (1866-1962) Bestyrar på gamleheimen på Dagsrud i 1920.

2. rekke: Gunnulf (Myhra) Myrene (1865 - etter 1920). Gunnulf va født i Lunde, men etablerte seg tidlig i Holla som salmakermester. Han budde minst tre plassar på Lanna. I 1920 budde han på Hegna 8/31 som i dag har adresse Lannavegen 59. Anders Evensen (1876-1960) jobba for Aall heile livet. - H. Sannes - Anton Johannessen Fagerberg (1863-1955) va født i Sverige og kom te Holla i 1890. Han dreiv som møbelsnekkermester oppe på Lanna- Anders Halvorsen Langeland (1876-1962) - Johan

Nilsen (1865-1940) va formar i støyperiet og han budde på Ringsevja med sin familie. - Halvor Evensen (1859-1927) på midtre Jøntvedt - Olaves Aasmundsen (1874-1946) va former i støyperiet og budde på Ringsevja. Han blei kalla Laven og er foreviga i et kjempestort maleri som har helsa verksfolk velkommen i alle år. Se bolken kunst! - T. Lia - Hans Olsen Haukvik (1886-1971) va født i Sauherad. I 1910 driver han forretning på Kastekåsa og i 1920 på Roa i Helgja. Han fører seg da som handelsbestyrar og poståpner. - Severin Larsen. Kan være to mann: Han eine va formann i støyperiet og på eldre dagar på lageret hos Cappelen(1869-1939). Den andre va bonde på Stenstadvalen (1861-1950)- Karl Nilsen (1869-1969) kom fra Norderhov i Buskerud. Han leide seg ut te Cappelen og va sagmester på sagbruket. J. Vale - Eivind Tykesen (1858-1930) budde på Kleivsgate under Bø i Helgja. Han va født på Myra under Eika i Bø og jobba som gruvearbeidar på Åmdals verk i mange år. - (Halvor) Johan (Romnes) Kvernodden (1869-1955) va sjøleiar og skolelærar.

3. rekke: Halvor Johannessen Sannes (1874-1954) reiste te Amerika i 1893, men kom tebake i 1902. Han budde på øvre( 40/12) med dagens adresse Slåttekåsvegen 80.- Peder Simonsen Helgen (1864-1948) va ein aktiv kar. Han va ordførar i 9 år, satt i formannskapet, fylkestinget og han va bankdirektør, for å nevne noe! - Gunnar Aafoss (1854- etter 1920) va født i Sauherad. I 1920 va han formann i støyperiet, han førte lønningslister, hadde ansvaret for salg av ferdige produkt og va smeltesjef! I dag er det trulig rundt 10 støkker som har dissa oppgavene! - Karl Borgersen Vala (1866-1945) kom fra Sandsvær i Buskerud - H. Halvorsen. - Peder Halvorsen Holtan (1859-1854) - Gunnar Olsen Brattekås (1872-1941) va slusemester og poståpner i Vrangfoss der han budde.

Oppføringa av de orginale trøkte navna under detta gamle fotografiet har gått litt i ball! I første rekka sitter det 7, men 9 navn er ført opp. I bakre rekka står det 9 mann, men kun 7 navn er ført!

Uten gamleholla.no - histreg.no og slektogdata.no hadde denna jobben vært umulig!

Her har vi ein søskenflokk.

Framme fra venstre: Gunder Aasmundesen (1860-1936) - Maren Severine Aasmundsen (1864-1936) - Jørgen Aasmundsen (1867-1946)

Bak fra venstre : Bent Aasmundsen (1869-1957) - Olaus Severin «Laven» Aasmundsen (1874-1946) - Aasmund Aasmundsen (1879-1965) - Anton Edvard Aasmundsen (1882-1958)

Uklart bilde av Kohinoor, men artig med parkanlegget rundt. Bygget blei reist i 1886. Oppe i høyre hjørne ser vi Jørgen kollabrennar sitt hus som lå veldig tidlig i Kollasbakken.

Kohinoor med flott englandskap rundt som i utgangspunktet tehørte ulike verksplasser

Det nærmaste bruket er det nærmaste bruket i bildet under.

Her er vi på Tufte og nærmast av bruka har vi 23/33, så har vi 23/113 og ute på kanten 23/114.

Et gammalt fotografi fra rundt 1895 tatt fra den gamle brua som va på Krøsset før dagens. Bygningen med tre vinduer va bakeri. Bakeriet blei siden fløtta opp i Kållasbakken og det ligger der den dag i dag midt i bakken (12/465). Te venstre for bakeriet lå bedriftens eget «supermarked», forbrukerforeningen. Oppe te høyre ligger plassen Bakken. #

Wilhelm Malmstrøm(1889-1983) va ikke som andre. Han budde store delar av voksenlivet borte i skogen te midtre Kolle. Her fekk han lov te å bu av folka på Kolle. Han budde lenge i den vesle jaktstua som lå der. Da jakta starta blei det for mye folk for Wilhelm. Han fekk lov te å lage ei slags steingamme som han budde i under jakta. Han va særs arbeidssom der borte i skogen. Han laga et underjordisk kjølerom som står der fremdeles. To gedigne steinbruer har han også på samvittigheten på plassen sin. Ikke for det han måtte ha bruer, men fordi han måtte fylle tida med noe meiningsfylt. Ein 6-7 gamle epletre planta han og de står nå og sturer. Trulig har han hatt poteter og muligens stikkelsbær og rips. Han fór gjennom skogen og ut te bygda når han trengte mel og anna, men han va snar om å reise tebake te koia si. På slutten av livet fekk han hjølp og stell på trygdeheimen.

Håndkolorert og motivet er Eidsfoss gamle kraftstasjon

Eidsfoss gamle kraftstasjon i 1961

Fagerberg hadde telefonnummer 62. Siden hadde Demuth bilverksted her i mange år og nå er det blekkenslager Smith som bruker fabrikkbygningen. %

Margit Erikstad(1925-1999) bekrefter at Ulefoss er verdens navle. Hvor lenge va det trafikklys her? #

Her lå posthuset i mange år og etterhvert kom inngangen på venstre kortside.

Året er 1961 og posthuset er malt og har fått ny inngang.

Posthuset og sluevokterboligen

Skippervold

Utsikt fra Skippervold mot Torsnes

Det blei bada mye på Torsnes i yngre år. Jeg huskær godt ein gang som jeg va på vei heim og det nesten gjekk gæli i bakken ned mot renseanlegget med alle vaskebretta. Inne ved stranda hadde det vært ein del to og treåringar som hadde bada. De hadde tydeligvis bruka vannet te meir enn leik. Deres etterlatenskaper hadde jeg fått i meg og sykkelturen opp i Kjerkebakken blei ulidelig lang!

Ca 1953

Framre rekke fra venstre: Bjørn Tufte (1931-2007) - Johan Kabbe (1928-2006) - Ivan (Ronald) Jensen (1924-2000) - Finn (Jørgen) Parkstad (1923-2013)- Nils Johan Kristoffersen (1931 -

Bakre rekke fra venstre : Harald Halvorsen (1927-2004) - Trygve Thorstensen (1930-2010) - Ivar (Arnt) Strigen (1934-2013) - Per (Gustav) Andersson (1936-1999) - Kåre (Bernhard) Juliussen (1931-2016) - Ingvar Haugen (1918-1979)

Tone K. Solli hadde bildet og kunne alle navna.

1991: Sjøl huskar jeg Harald Halvorsen som dommar i 70 og 80 åra.

Vårhopprenn fra øvre Dreier og ned i Skagerak.

Hest og kjerre i svingen. Den flytende farkosten oppbevarte is for apoteket. %

Apoteket på Lanna

Furustul

Lenge va målet for 17.mai toget Tollaskauen oppe ved Furustul. På bildet ser vi russiske krigsfangar som satt i tysk fangenskap i Valebø synge i Tollaskauen ved krigens slutt.

Vi er i svingen oppe på Kastet

Samma området i 50 åra x 2.

Ein del av Odden fra 80 åra. %

Sibirien nærmast med uthus ved siden av. Sibirien lå der det nå rivne Eidebygget lå og blei snudd for å gi plass te nettopp Eidebygget. Etter denne operasjonen blei det huset som Wines solgte klær i.

Fra brua mot verket. #

Samma motivet som over, men fotografen har stått på sagsida. Bildet er håndkolorert

Flyfoto fra 50-åra over jernverket.

Her har guttane stilt seg opp ved huset te Asbjørn Tufte som budde på plassen Ura. Det er huset ved oppkjøringa te Søve. Fru Hilda Mørch bygger huset i 1928 og selger det alt i 1931 te Asbjørn Tufte. Her heter det Ura.

Kanskje fotografen va imponert av alt porselenet i stolpen?

I 1904 brenner de fem arbeiderboligane som ligger på rekke og som skulle blitt kalt Gamleplass. Her blei posthusgården bygd i 1906 og slakter Bentsen, som siden førte seg Brugård. Detta området gjekk under navnet Køllaplassen. Det va her verksfolka måtte møte i 1742 da forvalteren kunne fortelle at verksfolka skulle få skole. Andre viktige beskjeder blei også gitt her.

I bakkant legger vi merke te det vi ikke ser: Ingen hus mellom Gleden og øvre Sandbakken. Te høyre for kjerka har vi Helgas. Te venstre for Kohinoor ligger ein stor verksplass vi ikke kjenner navnet på. Fotografiet er fra rundt 1900. # &

Velkom i Helgja

Slepebåten «Stærk» opp mot kraftstasjonen. Den tehørte AUB. Jernverket hadde sin egen slepebåt med det bedaglige navnet « Rusla».

Rusla på tokt! Det eine huset på Strømodden er iferd med å bli ferdigbygd

Kolle 46/2 i 50 åra x2. Terrenget va veldig « kollete» før planeringa

Teodor Stoa(1870-1940) va vognmann og dreiv med transport av folk og varer.

Rasmus Bergkåsa er kusk og bygde videre på det faren hadde starta på oppe på Aaheim.

Lysnes i Febakke, rundt 1900

Ved å bruke nettsida te Gard Strøm, gamleholla.no finner vi bebuarene på Lysnes på denne tida: Vi ser da formann Gunder Andersen(f 1854) og kona Sigrid Hansdatter(f 1856) og deres to døtre, Anne Marie(1883) som blei gift med Carl Lindkvist og de budde på Torsnes. Den andre dattera te Gunder og Sigrid va Augusta Josefine(1885) og ho blei gift med Kittil Johnsen Waal. I 1875 hadde de to kuer på Lysnes.

BILDER AV DET TYSKE FLYET SOM BLEI SKYTI NED 8.AUGUST 1941 OG SOM NØDLANDA PÅ ØRA.

Ein tysk Messerschmitt prøver å tanke på Esso gode 50 år for tidlig!

Trulig bf 109 som va et jagerfly. Legg merke te hulla i fronten av vingene. Her hadde mitraliøsene sitti.

Krigsbyttet må undersøkas!

Sommaren 1940.

Haugjordet: Den gamle plassen Solbakken nærmast. I dag er den ført som Kåsa på kart

Ca 1923. Familien Evja budde på Solbakken

Haugjordet: Låven på Herregården lengst te høyre, småbruket Åsland nerafor låven. Åsland er trulig ein gammal plass, fordi den ligger uttafor det etablerte byggefeltet.

Vi ser Gustav Eriksen, født 1912 i Holla og mora Oline Carlsdatter på Sagene. Oline va gift med Ernst Gustav Daniel Erikson. Ernst va født i 1888 i Sverige og kom te Holla med Oline rundt 1911. Ernst va kusk for Cato Aall og siden sjåfør. &

Det gamle tegleverket nærmast i bildet ved Dambakke. Legg merke te verksplassen som lå i området der slusemesterboligen skulle komme! & #

Sagbrukets forvalterbolig lille Ulefos med ein del arbeiderboliger rundt. Sagbrakka blei bygd i 1886, så fotografiet er eldre. &

Steinsrud

Uteområdet for dagens « Kafé Slusa» rundt 1900. Te høyre ser vi slusemesterboligen. Rett ved siden av ligger slusevokterboligen der Holla Historielag holder te. #

Det oser tidlig 1900 tall: Tidsrektige kurvmøbler, tunge kraftige gardiner og tjukk brodert duk. Vi ser prosten Nils Roth Heyerdahl (1862-1956)med kona Alette Aagaard(1862-1957)og ei datter på prestegården. De fekk fire døtre og ein sønn. Nils kom fra Vadsø og han og kona dør i Oslo. Nils budde på prestegården mellom 1918-1932 og hadde vært prest i Helgja tidligare. I 1865 bur familien te Nils i Trondheim og i 1885 studerer han teologi i Larvik og i 1890-åra er han prest på Voss. Videre har han rundt 12-15 år som prest i Sande i Vestfold før han kommer te Helgja og Holla. Navna på bildet kunne Hans Olav Bærland.

Nedre del av Odden %

Eidsfoss: Det nærmaste gamle huset er rivd eller fløtta

Det gamle brukaret blei sprengt vekk i Eidsfoss, 1964

Båten Dyre Vaa på vei oppover i 1964.

Et veldig interessant bilde! Nedre verket i rekke med to store hvite « barakker» som ender med Haugbygningen. Så må det være Sondresens hotell lengst te venstre. Det va da ikke hvitmalt. Te høyre for Sondresens ser vi ein stor bygning som nå er rivd. På kart fra rundt 1850 ser vi at det i dette området va skole! #

Fra 1880 og heile bildet av det over

Lille Ulefos &

Lille Ulefos

Lille Ulefos va buplassen te forvalteren på sagbruket. Han va den øverste lederen. Vi ser her portnerboligen på lille Ulefos. Portneren va i detta tilfellet forvaltarens vaktmann som gjorde alt det praktiske og gjekk i krigen for forvaltaren om det krevdes.

Disse to er tatt rundt 1878. Vi ser at Romnes kjerke har tjæra inngangsparti, plassen på Kvernodden og to plassar på Strømodden. Tre store lektere på elva, hvorav den eine har veggar og tak. #

Bare ein idé, men bør ikke denna « rundkjøringa» få sin renessanse? Eller bør vi heller jobbe for å få tebake lysreguleringa på Krøsset?

Lindgrenssmia lå vel i området i bildet over?

Nedre verket med fergeplassen Jons lengst te høyre. I den nå igjenfylte Marsovnbukta må det ha vært fint å bade!

Karl Nilsen(1869-1969) budde i den eine leiligheten lengst te høyre i bildet over. Det er bygget som ligger ved porten te innkjøringa te jernverket i dag. Karl va ungkar og hadde vært ein artig type. Han hadde vært rallar på Rjukan og han va glad i å jakte.

Omtrent samma ståsted som bildet over med Bakken oppe te høyre.

Klassebilde fra Ulefoss skole, 1954/55. Læraren va Else Johanne Nordlien fra Gausdal. Frøydis Vipeto kunne alle navna:

LANNA 2032! % Det nærmaste huset er bildet under:

I juni 1890 kjøper Gunhild Thorsen tomta for 240kr. Hans Hansen Skotvig kjøper huset i oktober 1896 på auksjon for 3400kr. I 1902 selger han te Hilda Hansen. Hilda Hansen va født i 1876 og ho va datter av Peder Hansen som va bestyrar på Holla gård. I januar 1912 er Anna Negaard (1859-1949)eier. Anna sine seks arvingar selger huset te Hilda Lindalen. I 1951 er Gudleik Nordbø eiar. Vi veit at Anna Negård dreiv café i huset sitt og ho har trulig servert bakevarer fra Grothing 20 meter lenger oppe i veien. Huset te høyre va oppbevaringsbua av flasker for apoteket. I avisteksten under kan det se ut som om Anna er «arkitekten» for utseende på huset på bildet.

Anna Negård i hvit kjole i kaféen sin i 1912.

Litt nærare Krøsset enn forrige bildet! Nok et håndkolorert!

1883: Se de enorme mengdene med tømmer som enten ska på sagene eller fløtas heile ut i Grenland, eller helst Porsgrunn eller Brevik.

Fotograf K.Knudsen

Store Moen blei rydda i 1720 åra av Gunder Jonsen(1686-1746) fra øvre Vipeto. Legg merke te veien som ikke er der!

Vi ser Andreas Nilsen(1895-1951) Halvor Nilsen(1887-1970) og Olav Taraldlien(1897-1972). De jobba på Ulefos Brug. De står foran cellulose stoffballar som blei produsert på tresliperiet. I 1920 er Halvor styrmann på båten Union 6 som går mellom Kristiania og Notodden. Broren Nils, født 1903, er fyrbøter på Union 3 som går i samme farten. Det va 10 søsken i denna familien Nilsen på Lindalen. &

Prøvekjøring av cellulose-stoffballar

Her ser vi Halvor Nilsen lengst te venstre. Han er rallar på Bratsbergbanen og sender fotografiet te broren Hans Nilsen(1899-1985). Broren Hans er i 1920 på hvalfangst i Syd Georigia. Halvor leiar seg med jobben på Bratsbergbanen, fordi det einaste de har å gjørra er å arbe!

Nedre Lindalen

Lindalen

Bildet tatt fra stårren og innover mot øvre verket te venstre og sagsida lengst vekk. Alle de hvite pipene på rekke tehørte nedre verket, også kalt kineserkvartalet.

Den rivde plassen Tangen som lå omtrent 30 meter motsatt for innkjøringa te e- verket

Tangen

Plassen Tangen nærmast i 1948. Treklynga nærmare Ringsevja hadde eget navn og hette Lilleby

Tangen va opprinnelig plass under Søve. Den blei flammenes rov i 1982, fordi den nye hovedveien skulle binde sammen Ringsevja- området og Strømodden ved ny bru. Tangen lå da midt i den nye veitrasséen og måtte bort.

Tangen ein flott forsommardag. Kirsebærtreet står i full blomst og det summer så fint fra minst 12 bikuber. Livet på Tangen må ha vært bra på slike dagar. Smeden John Olsen Lindgren og hans familie budde her fra 1905 og te rundt 1930.

Tangen ute te høyre. I forkant ser vi sagbruket te (Johannes?) Kaasa som blei satt opp i 1939. Det lå i dagens riksvei uttafor RIBO.

Te venstre har vi Carl Ludvig Nord som va født i 1875. Han står sammen med kona Marie Josefine, født Olsdatter i 1880. I 1910 bur de i Røkstua på Fensmyra sammen med dattera Ebba og sønnene Olaf og Kåre.

Røkstua i 1952.

Et oversiktsbilde over Holden, nedre verket og jernverket

Fra verksområdet i året 1914 og Aall hadde sin vesle jernbanetrasé og her ser vi at verket også har hatt ferdsel på jernbanespor!

Huset vi ser her ligger der ennå. Idag er det møterom og kontorlokaler. Lastebilen te Cappelen hadde eingang ein tur på isen på Langen i Landsmarka. Den gjekk gjennom, men blei siden henta opp. Seinare fekk den navnet Moses, som betyr «den som kommer opp av vannet!»

Posthusgården stod ferdig i 1906 #

Denna ekvipasjen ser vi på endeveggen på bildet over

Et sigøynerfølge på reise gjennom bygda rundt 1914

Ulefos Bruk, ca 1970? I midten bak ser vi Trygve Torstensen. Andre foreslåtte navn på noen av dissa er Olaf Strand og Carl Sverre Halvorsen

Ulefos Bruk: Han i midten er Arne Andersen(1921-1999) som va gift med Margit Skaret.

Heisholt vestre 9/7 i 50 åra

Heisholt østre høsten 1952

%

Lanna under flommen i 27 x 3

……..Vi står nå og henger ved Hygea og arbeider’n ligger 60 meter lenger framme

Eidsfoss

Se bolken Bjelkebakken på denna nettsida. Vi ser hus som lå inni dagens Holden. Veien er trulig ganske nyanlagt. Tidligere gjekk veien gjennom Holden! Ein anna trassé kom ned dagens Kjerkebakken eller via Dreier. Så svingte slutten av denna ruta inn i dagens Verksveien og ned på Ringsevja. Videre inn mellom husa på øvre verket og mellom nedre verket og dets uthus, så opp stumpen som blei kalla Golgata, som endte ved dagens kontor for Cappelen.

Her ser vi beitelandet på Øra som blei delt i fleire teiger. Hør lydopptak på sida te historielaget.

Ringsevja

Ungdomshuset Fredheim stod nyreist i 1923. Harald Cappelen ga bort tomta gratis te Holla Kristelige Ungdomsforening i januar 1922. Som vederlag ville han ha retten te fire gratislån av bygget årlig.

Ett av få bilder som fanger opp plassen Pilerud. Denne rekka med arbeiderboliger ligger te venstre for det store treet. Te høyre for detta treet ligger hammarmesterplassen Finsrud.

Bent Grøndahl på vei heim fra « arbene» te Vesthagan

Hopprenn i Fenslia med 1500-2000 skuelystne!

Sondresens hotell

Ruth Bærland(1918-1998) budde i Sondresens. Ho hadde alltid et vennelig ord te ungar og ungdom. Ho brant for historia te Holla og sammen med mannen hadde ho ei tydelig stemme i kampen om å bevare Øvre Verket. Ruth sin mann:

Oskar Bærland(1914-1987)

Sondresens hotell

Ser ut som om Sondresens hotell hadde stabbur!

Brygga og tømmerinntaket

Veien opp mot hovedgården i 1954. Den rivde plassen Bakken oppe te høyre. #

Bildet er tatt etter 1922, men før 1933 og muligens det einaste vi har av huset som lå te venstre for posthusgården etter brannen i 1904. Det lå i området som blei kalla Gamleplass som brant i 1904.

Eidsfoss med seks mennesker

Finsrud te venstre, de to plassane Sverge inne i Holden i midten og huset Svingen som lå der det gamle biblioteket lå. Svingen blei fløtta 40 meter og er i dag dagens 12/45. Det va Gustav Gulliksen(1893-1977) som fekk denna jobben. Han va gift med Borghild.

I hagan uttafor Svingen sommaren 1940. Vi ser verksmannen Hans Severin Hanssen(1883-1978) Han va bror av den blinde Peder Hansen på nedre Verket og Andreas Eide. På øvre Sandbakken hadde han søstrene sine Ingeborg og Mathilde. Den yngste broren budde på Kamperhaug og het Anders.

På benken sitter også Hans si kone Thora(1882-1958). Ho va født på Namløs. Dattera Hilda(1912-1995) sitter ved siden av mor si. Ho blei gift med Thor Espevalen. Ho som sitter aleine er Hans og Thora si datter Agnes(1910-1942).

Agnes dør som gift på Lysaker. Vi ser at Agnes sine foreldre er nevnt i dødsannonsa og hennes svigerforeldre:

Adolfine(1878-1956) og Anders Stokke(1872-etter 1942) De hadde forpakta Hellem i Lier og siden budde de på plassen Solli under søndre Stokke i Lier. Anders va siden brutømmermann på jernbanen og siden ført jernbanevokter. Ungar etter Adolfine og Anders:

John Hartmann Stokke (1904-1997) va mannen te Agnes. Turid er deres datter som bare va 9 måneder da Agnes døde. De gifta seg i april 1936 på Ulefoss(avis). I 1945 får John ei datter te sammen med den nye kona, Astrid Strømmen.

Fra venstre: Slusemesterboligen, så verkets egen butikk med alt fra knappenåler te mat og lengst te høyre va det ei stund bakeri. Plassen Bakken oppe te høyre. Den lå ovafor det gamle herredshuset. #

Verksplassen Bakken

Bakken va de siste åra heimen te MC klubben på Ulefoss

1935 #

Bildet må væra fra rundt 1960: Kraftstasjonen er under bygging og den va ferdig i 1962

1945

1948

Omtrent samma plassen, men noen tiår tidligare!

Dambakke - dammen ved bakken

1948 %

Victoria som isbrytar!

1922

Tatt samtidig med bildet over

Båt som va tepassa fløtinga

Låven som eingang lå på Ulefos Hovedgård…….

…….og fruktlageret

Bosli ved Namløs-toppen

Vesthagan - Hollas første byggefelt fra rundt 1900 og framover

Vesthagan x 5

Ca 1970

Ca 1915

Det øverste av dissa to er litt seinare enn detta, da det har kommi fleire hus.

Jernverkets kontorbygg nærmast og verksplassen Bakken i bakkant.

Jørgen kollabrennar sitt hus. I 50 åra budde Pauline her. Et lite uthus følgte plassen.

Bildet er fra 1934/35. Jørgen køllabrennar sitt hus er det nærmaste. Da ser vi at huset va mye lenger enn i bildet over! De har korta inn lengda i hver ende! Veien har trulig blitt breiare på denna tida og huset måtte kortas inn. Ved innkortinga har de gått fra to te ein leilighet og rivd ei pipe! Plassen Bakken ligger bak herredshuset som er under bygging.

Nærmast i bildet er Jørgen sitt hus. I 1865 bur det to familiar her. De har ikke noen større dyr her da. Plassen Bakken oppe te venstre.

Huset har et stort inngangsparti te de to små leilighetane.

Jørgen «kollabrennar» Ingebrigtsen

Jørgen Ingebretsen (1825-1894) va født i Larvik og kom te Holla litt etter 1860. I tellinga for 1865 bur han og hans familie under området øvre Hestehagen. Det er seks familier i detta området og Severin Cappelen med familie er ein av døm. Området rundt Kohinoor har trulig vært området for verkets arbeidshestar og gitt navn te området.

Litt dårlig bilde fra 1972 fra Nome Blad da huset blei rivd. I gamle dagar hadde de høner på rommet oppe i gavlen og rugekassene lå der i 72.

Her blir beslaglagte radioapparat gitt tebake te sine eiere da krigen va over.

Ringsevja under prestegården nærmast på venstre side for veien. Ringsevja under Søve lå på nedsida av veien. Heile området på nedsida av veien va delt mellom ulike brukere og va beite for dyr.

Det eldste av dissa tre.

Ringsevja te venstre hørte opprinnelig te prestegården. Ringsevja te høyre hørte opprinnelig te Søve. Detta bildet er tatt fra verandaen i bildet under:

Disse to husa blei rivd da RIBO skulle byggas. I det hvite huset dreiv Ivar Nilsen matforretning sammen med far sin.

Rundt 1939

#

1875/76

Heile denna kula på venstre side har blitt sprengt vekk for å få på plass kanalløpet!

Detta er et tresnitt fra ei bok som kom i 1879. Trulig er bildet over også så gammalt.

Ska vi tippe på flombilde fra 1927?

Nåldammen før kraftutbygginga med damhuset. Huset bak er plassen som het Stranda.

20-åra?

Oppsida av nåldammen under flommen i 1927……

…….og rundt 300 meter lenger nede i strømmen

Sóm inn og se den flotte hagan med blomsterprakt rundt flaggstanga og grønnsakssengene på utsida av veien. Handelslaget hadde også tre «spyd» som dekor i mønet. %

Små forandringar: Flagget manglar.

Holla meieri. Her va det meieri mellom 1897-1953

Tvara handelslag te høyre

Her har vi pakkbua te Tvara Handelslag som vi ser med rød takstein i bildet over. Forhøyning av veien gjennom tida og breiare vei, gjorde at pakkbua måtte takke for seg!

Her holdt banken te mellom 1896-1911

Tatt fra ryggen bak Holla meieri

#

Krafta fra Haug-bekken som kommer ut her blei brukt te å drive ei oppgangssag her fra rundt 1780 og framover. Se bolken om Tvara. %

Dagsrud før utbygginga i 1957

Dale i Febakke

Krøsset i 1880. Legg merke te at alle ledige områder blei bruka te ulike grønnsaker og ein verksplass der posthusgården skulle komme i 1906. Ved brannen i 1904 er det ført at ein tidligare posthusgård lå der den nye posthusgården blei bygd. #

Gutta er klare for skitur og står på Krøsset. Bjørn Borgen lengst te venstre.

Navnet Posthusgården va ikke tilfeldig valgt. Onsdag 22.juni 1904 på ettermiddagen brenner Posthusgården på Ulefoss. Det hadde altså inneholdt posthus tidligare også!

Bilekvipasje ved Posthusgården

Sagmusikken på 17.mai 1928. Slusevokterboligen i bakgrunnen

Sanitærbygget på Krøsset

1934/35. Muligens det einaste bildet av slusemesterboligen før den blei bygd om te butikk.

Nomevann

I 50 åra lå det ein kiosk oppe ved hovedveien. Her kunne Bjørn Borgen huske at det blei handla Solo og Marie-kjeks før turen gjekk ned te stranda. I 60 og 70 åra va det utefestar ved Nomevann med egen scene for musikken. På vintrane trena folk hestane sine på isen og siden tok bilane over med iskjøring.

Tvara handelslag starta opp i 1916 %

Gamlebrua på Krøsset #

Utsikt fra prestegårdsområdet mot Kvernodden og Romnes

Slusekamra i Vrangfoss tar form x5. Noen brukær spade og spett, andre brukær spaserstokk!

Jeg har finni 4 personar i bildet, finner du døm?

Vrangfoss 1887

Vi skimter den dårlig bygde brua over fossen ved Trangen

Rallerane vi kan takke for at heile kanalanlegget blei bygd og fleire mista livet under bygginga.

Av og te kunne rallerane kaste lorte-serken og få på reine klær etter et bad. Her e de i 1889 på øvre Eie og holder bryllup. Et rallarpar budde på øvre Eie i bryggarhuset mens bygginga av Vrangfoss stod på.

Øvre Eie x 3

Midtre Eie

Midtre og nedre Eie

På grasvollane på nedsida av Hollaruinene mot Søve

samme motivet, men et anna år: Hesjer bl a

NÅ FØLGER EIN DEL BILDER FRA RUINENE OG GJENOPPBYGGINGA AV DISSE I PERIODEN 1923-25

Slik så ruinene ut før restaureringa i 1923. Som Baktus sa : «Et sørgelig syn!»

Magda Johnsen i midten

John Johnsen te venstre

På ruinene i 1923 rett før restaureringa tok te.

Vestveggen med igjenkledd døråpning………

………og så blei den åpna under restaureringa

Mulig vi har Eleonore Cappelen som donerte pengar te prosjektet og arkitekt og bygningsrestautør Gerdhard Fischer(1890-1977).

« Er’u sækker på at vindu sku værra bua, Gustav?»

Les meir om den gamle kjerka i bolken «Fortiden Taler» fram te 1820!

*************

Midt i bildet i det mørke området har vi plassen Pillerud. Den lå rett innafor gjerdet te den gule plata barneskolen.Te venstre for Pillerud er det etter alle solemerker plassen Kabbe som ligger. Se «hammersmedslekta Kabbe».

Brynesteinshandler Halvor Halvorsen Baksås (1817-1905) og Kjersti Bentsdatter S.Vale (1829-1890).

Huset te Anne Kabbe på Kabbehotten. Ho baka for andre verksfolk og tok betaling for jobben. Dette huset lå te venstre for innkjøringa te dagens Holden, vis a vis øvre verket. Vi ser litt av jerngjerdet på bildet! Detta huset blei plukka ned og bygd opp på Lingrenshaugen, dagens 16/2. Trulig har Anne og familien fløtta på seg. Se bolken om Kabbe-slekta.

Vi ser Ulefoss brygge te venstre og Kaste rett fram.

Øvre Verket. Det nærmaste bygget ligger der spiseriet ligger i dag. Så har vi veldig mange små bygningar ned mot vannet.

Plasser i Kastebukta

Helgas (hus) va først gult da det va nytt. Bygget fungerte som skole i noen år. Siden møtelokale og så bolig. I uthuset va det doer. Arvid Høgvoll fortelte om ein uheldig bebuar ein vinterdag: Da kroppen va på vei te dassen sklei han og gjekk rett på ryggen. Da han reiste seg kjente han at han ikke lenger trengte doturen!

Helgas

Halvor Halvorsen (1856-1932) og kona Marie Kirstine Nilsdatter Einerhaugen(1856-1928).

Halvor va født på Hegna under Låvell i Sauherad og va snekker. Marie Kirstine va født på søndre Einerhaugen. De fekk seks ungar og yngste sønnen Magnus overtok etter foreldra. Magnus blei gift med Olga i bildet under.

Ein pust i bakken ute ved de to Einerhaug-plassane på Fensmyra. Fra venstre:Aaste Marie Eilefsen Einerhaugen(1901-1996) fra nordre, i midten sitter Olga Einerhaugen(1892-1967) på søndre og ho te høyre er ukjent. Olga va datter av Nikolai Holstad og født på Strandsplass. Ho va gift med Magnus Einerhaugen. Aaste Marie leser du om i bolken om drapet på Kjøstol Einerhaugen. Om bildet er før 1938, er det trulig Marie si mor, Anne Marie Kjøstolsdatter(1861-1938) som er på bildet!

(Aaste) Marie Einerhaugen sitter te venstre for vognmannen Johannes Sørensen fra Kragerø i mørk dress. Han va gift med Ingeborg Einerhaugen. Deres datter, som blei kalt Tullemor, sitter lengst te venstre. Olga Einerhaugen sitter på høyre side for Marie.

Fra venstre ser vi Olga og Magnus Einerhaugen. Så ser vi Ingeborg Einerhaugen. Hennes mann så vi i bildet over. Så ei ukjent. Videre har vi Anne Lise Einerhaugen som er dagens eier av søndre Einerhaugen. Hallvard Einerhaugen følger så. Han va sønn av Magnus og Olga og Anne Lise sin far. Han lengst te høyre er foreløpig ukjent.

Einerhaug plassane i 20-åra. Låven te venstre blei bygd i 1917/18 av Marie sin onkel, Johannes.

Nordre Einerhaugen te høyre og søndre te venstre. På andre sida av veien ligger Teigen. Bildet er fra 1952.

Teigen

To Ringsevja plasser på hver sin side av veien. Så skimter vi et hvit bygg som muligens også har blitt regna som Ringsevja. Detta bygget skulle være i mur og slaggstein fra verket og lå omtrent 30 meter bak dagens bilverksted. Bildet er tatt fra andre etasjen på Sibirien.

Valøya i det fjerne

Den gamle brua med hest og fire linselus! I bakkant ser vi tegleverket og te høyre den hvite forløperen for Sagbrakka som kom seinere. #

Den øverste av to bruer vi har bilder av som binder oss sammen og denna stod ferdig i 1862..

Det e 26. januar 1968. Klokka er kvart over tre og blålyset har akkurat begynt. Det e snø i lufta og tre kalde. Vakkert, vakkert, vakkert! %

Nyveien er i dag planta igjen, men før va detta området havner for mange plassbrukere. Te høyre ser vi uthuset på nedre Dreier.

Fen fra Rullekoll

Heilt te venstre ser vi Holla Handelsforening. Detta va et A/S der tomta blei kjøpt i 1909 og plassen fekk navnet Folkvang. De va opprinnelig 6 støkker på eiarsida og i februar 1910 blir det lånt pengar for å bygge butikklokalet.

I huset lengst te høyre holdt baker Karl Jensen (1890-1960) te i 50 åra. Døra lengst te høyre leda deg inn i bakeriutsalget og her trengte ein ikke reklameskilt ute. Her va det bare å følge lukta. Kona Gunhild Jensen(1894-1981) hadde også telefon du kunne leie, om du trengte det. Ho dreiv også ein frimerkeklubb som va populær i bakeriutsalget. Huset blei siden rivd og ein ny geskjeft starta opp - bensinstasjon. I begravelsen te Karl, legger Kåre Fjeldstad ned krans fra familien på vegne av Vesla og Paul. Før bakeriet kom, va det anna næring i detta bygget:

Holla manufakturforretning før ombygginga av taket

Holla Handelslag te venstre og førsteutgava av Holla Manufakturforretning før utvidelsen mot høyre

Anna og Karl Larsen bygde Rullekoll i 1922. Bildet er fra 30 åra.

Karl stellar med hesten

Nordre eller nedre Fen i 50 åra. Se det fine våningshuset som blei rivd på grunn av skolen. Kanskje framskrittet av og te burde tatt et skritt tebake for å tenke seg om? Bedehuset på Fen bak skolen og bygget te høyre for bedehuset va ei stund gymnastikksal.

Nordre/ nedre Fen

Bak skolen ser vi det gamle bedehuset.

Våningshuset på søndre Fen blei brent ned rundt 1972

Søndre Fen. Legg merke te veien som går ned mot Fensmyra.Ryktet forteller at det kom ein bil ned Fensmyra for rundt 40 år sida som ikke klarte svingen i bunn og havna langt opp i denna traktorveien!

Fen 25/4

Fen.

Østlandskjerka eller frimenigheten, fekk sitt første forsamlingslokale på Fen. De siste 25 åra har det vært enebolig.

Ved det hvite huset oppe te venstre kjører vi inn i dagens «Bergegata».

Bakeriet te Grothing og skomaker Jensen sitt hus ved siden av brant ned på ettermiddagen og kvelden mandag den 4. august 1919 ! Det va lenge stor fare for at mange av nabohusa også skulle gå med. Fotografist Atelieer Ulefos på Lanna te venstre %

1934

I framkant ser vi ein stablestein som va et «spesial produkt». Dissa blei brukt på blant anna stabbur for å holde huskroppane tørre på beina. Detta er et bygningsgrep som har blitt bruka over heile nord Europa og de britiske øyene. %

Detta er Tronsebrua

Fen: Veien mot oss går mot Bjørndalen og veien te venstre mot Ulefoss

Huset over er hvitt i detta bildet med rød takstein.

Et ødelagt bilde fra 1898 fra Ulefoss sluse med litt av verket i bakgrunnen

27.august 1892: Vippebrua må opp for at «Telemarken» ska kunne gå opp! Se under! #

Krøsset: Gamlebrua gjekk omtrent der påstigninga er på Victoria i dag

Brua va løftbar over kanaldelen, slik at Telemarken og andre større båtar kom gjennom slusa

Håndkolorert postkort

Vi ser plassen Bakken oppe i Kollasbakken. Ca 1900

Et anna år enn de to over. Se moloen.

Før 1933

Nybrua kom i 1933

Telemarken

Fen

Fra Sannes

Bunn av Kållasbakken med posthusgården på høyre side. Bygget te venstre for pipa husa frisører. De flytta siden inn i murbygget nærmere kontoret te verket. Her va det også fiskebutikk og siden kiosk og venterom for de som skulle på bussen. Delar av huset te venstre ska væra reist med materialer fra kjerka på Høiden, trulig rundt 1870 eller litt seinare. Køllabrennar Jørgen sitt hus lå ved sia av detta innat veien. #

Kamperhaug sett fra Kåsene

Romnes 41/8 nærmast

Romnes 41/7 te venstre for nedkjøringa te kjerka.

Romnes 41/2 midt i bildet

41/8 Romnes lengst te venstre og 41/7 Romnes midt i bildet. Begge gårdane ser vi i bildet under.

Romnes kjerke x 20

Ca 1900? og folk som budde her.

1926 og trulig tatt av Cato Aall: Hans Aall og professor Carl W. Schnitler

Helst tatt av Cato Aall rundt 1926 x3

Altertavla

Ateliéet Ulefos : Fotografene Kirsebom & Pedersen

Det eldste bildet av Romnes kjerke vi har?

Krøsset med nytt heredshus under bygging. Det blei innvia i 1935. # Detta er et av de få bildene som viser slusemesterboligen før den blei bygd om. Så har vi arbeiderboligane lengst te venstre. De er det heller ikke kjente bilder etter? Det lå før brannen i 1904 ei rekke med arbeiderboligar fra der slakter Bentsen/Brugård bygde og heilt mot oppkjøringa te Kållas. Kållas må peke på bakken der lass med kull gjekk ned. Denne gamle rekka med arbeiderboligar skulle blitt kalla Gamleplass. Er det ikke meir naturlig at det tunet vi ser i detta bildet het Gamleplass? Her er det ei klynge med boligar som ser ut te å ha liggi samla. Dessuten lå manga av de tidligaste arbeiderboligane te verket inne i dagens Holden. Husa som brant i 1904 er det bilder av her. De va enkeltståande og da burde kanskje denne rekka blitt kalt Gamleplassane?

Krøsset fra andre sida. Nærmast har vi verksplassen Bakken. Ved siden av Posthusgården ser vi to rivde hus, et stort og et lite. Slusemesterboligen er bygd om og er nå blitt Samvirkelag. På parkeringsplassen ser vi litt av sanitærbygget og ein kiosk?

Krøsset med Lille Ulefos, Sagbrakka og deler av Sagene, rundt 1958

1952: Heile Kastebukta er full av tømmer som «Rusla» og «Stærk» må dra utover mot Grenland

Låven te Hott nede i venstre hjørne. Jørgen kollabrennar sitt hus ligger nært Kollasbakken med herredshuset på innsida.Verksplassen Bakken bak herredshuset lenger opp i bakken med store jorder rundt. Framafor Bakken ligger et hvitt hus som ligger her den dag i dag. Det er detta som tidligare stod på Krøsset og va bakeri!

Her har vi Haugbygningen og som vi ser er den eine av to slaggsteinsbygninger ved siden av påstarta riving. Dette va torgområdet hvor det blei solgt ulike varer i tidligare tider. Det som i mi tid blei kalla Centrumssvingen etter caféen, er i tidligare tider blitt kalla torgsvingen.

Torgsvingen

Dissa bygga blei først bruka te tørking av materialer fra saga te Aall. & #

Den rivne plassen Søvestranda som lå på venstre side før nedkjøringa te Torsnes. Her er det bare havner nå. Det er kunsneren Ture Holm med hatt og kona Nanna med katta Sancho. Nannas søster Titti er også med på bildet. Se bolken « kunst i Holla».

1889/90: Aaheim i storhetstida da båtane kom med varer og folk. Fotografiet viser Aaheim før den voldsomme påbygginga i 1898 og viser den første «Thelemarken». Vi har da bilder av tre ulike utgaver av hotellet! %

Bildet over er noen år eldre enn detta: DET BETYR AT HER HAR VI «TELEMARKEN» NR 2.

Kusken står klar på venstre side. Andre venter på å stige ombord på Telemarken bare varene på båten har blitt lossa av.

Aaheim med sine båtanløp, va et ynda motiv for fotografane som reiste rundt. Håndkolorert.

Aaheim

Lanna %

Et veldig kornete bilde fra 40-åra.

Aaheim

Et mesterstøkke av ein smijernsport av smeden Isak Andersen Gjærum(1836-1916) som va født i Solum. Han va gift med Martha Jørgensdatter Skippervold og de skulle bli noen av de første som bygde på Vesthagan. Porten leda inn i parken på Ulefoss Hovedgård.