HAUGIANERPLASSEN BRØNDALEN
Øvre Brøndalen er omkransa av 15-20 mål med enger som gjør plassen åpen og luftig
INNLEDNING
Hans Nielsen Hauge va ein vekkelsespredikant som reiste rundt i Norge rundt år 1800. Vi veit han va i Holla også og samfunna blei forandra der han hadde vært. Han ga ut mange bøkar og skrifter som blei populære. Et viktig punkt for Hauge va at damer også kunne forkynne. Detta va noe den lutherske norske kjerke ikke kunne godta og det blei store konflikter. Hauge hadde ikke noe ønske om løsrivelse fra kjerka i sin egen bevegelse og predikerte for samhold med statskjerka.
Hauge besøkte Ytterbø, Klovdal, Heisholt og Tveit i 1802. På Tveit passa han på å invitere presten Bremer. Presten hadde kommet seint te møte og han ba Hauge repetere tala si, noe som førte te at Bremer eksploderte lenge før Hauge va ferdig. Bremer spratt opp av stolen og marsjerte bort te Hauge og spytta ham mitt i fjeset! De frammøtte begynte å knurre, men Hauge tørka spyttet vekk, roa så ned forsamlinga og sa: «Så synger vi salmen Far ut urene ånd!» Bremer fór ut av lokalet i sinne og lova hevn.
Bare dager seinere va det møte på Heisholt. Bremer og lensmannen kom da møtet va over. De ville vite hvor heisholtbonden og Hauge va, men alle holdt tett. De to hadde stikki bort i låven og gjømt seg der. Da lensmannen og Bremer reiste, ropa lensmannen: «Dere ska straffas alle som låner hus te Hauge.» Fem bøndar i Holla fekk siden store bøtar for å ha støtta og gitt husvære te Hauge og hans følge.
Karen Heisholt va bare 22 år da detta skjedde og det gjorde uslettelig inntrykk. Ho skulle komme te å forkynne Hauges budskap utover landet. Ho reiste opp gjennom Gudbrandsdalen og heilt te Trondheim. Siden blei ho ei av de viktigaste stemmene i denna bevegelsen i Holla. Jeg finner ikke Karen gift eller død i Holla. Trulig har ho jobba på Heisholt og ikke vært født der.
Etter gjennomgang av fakta, ser vi at Brøndalen har vært et sete for Jarlsbergerne. Jarlsbergerne va ei grein som brøyt ut fra Haugianerbevegelsen rundt 1870. Et anna område der Jarlsbergerne stod sterkt va i Valebø. Siden blei disse regna te bevegelsen som medlemmer av «østlending kjerka» og D.E.L.K. som stod for den evangeliske lutherske frikirke. Ei av de første kjerkene i Telemark for denna bevegelsen, finner vi på Fen. Den stod ferdig rundt 1875.
Øvre Brøndalen i 1970
FORUTSETNINGAR
Halvor Pedersen (1708-1778) fra nedre Kleppe gifter seg i juli 1746 med Maren Thomasdatter (1717-1760) fra Straume i Drangedal. De får fem unger sammen på Hegland i Landsmarka der de lever og dør.
Dattera Anna gifter seg med Christen Kiøstolsen på lille Håtvedt (1733-1820). Det blir Christen som får kontroll over deler av skogen te Hegland og som utsteder jernbrevet på Brøndalsplassane. (Christen sin far blei drept på lille Håtvedt i 1738, se Holla minner 1989)
Christen og Anna får dattera Anne. Ho gifter seg med Peder Andersen Tufte (1782-1866) som overtar kontrollen over Brøndalsplassane. Den årlige leia av Brøndalen va satt te to riksdaler.
I 1857 overtar eldste sønnen Anders Pedersen øvre Brøndalen. Han selger så dette store skogområdet i 1865 te Severin Cappelen.
Ein anna sønn av Peder Tufte, Christen, overtar nedre Brøndalen samtidig som broren overtok øvre. Christen selger også te Cappelen da broren solgte rundt 1865.
Brøndalen har fått navnet sitt ut fra plassen Hollaseter. Dette va området som va vannkilden for Hollaseter.
Ein anna viktig ting er at fra gammalt av va Hegland ein storgård med blant anna Hollaseter i sitt eie. På 17 og 1800- tallet va Hegland ein skysstasjon mellom Holla og Drangedal. Hollaseter har da vært setera for Hegland på Hollasida og Hegland har trulig også hatt seter mot drangedalsheiene.
Hollaseter kom siden i Cappelen sitt eie, men har i utgangspunktet aldri vært rydda som seter for Holla gård!
Uthuset på øvre med plass for noen få dyr og det måler rundt 5x4 meter
JERNBREVET PÅ DISSE TO PLASSANE
Denne form for brev er ingen ny oppfinnelse. Det fungerte som ein sikkerhet for brukerne av plassane slik at de ikke kunne bli kasta ut ved mislighold av gjeld. Ei anna følge av jernbrevet va at du hadde krav på betalingsutsettelse. Du va gjerne leietaker, men det va umulig å få deg bort, om du hadde jernbrevet. Fleire større gård-og skogeiere hadde gått fra å være sjøleiere og frie te å ende opp som husmannsfolk på egne bruk. Da fungerte jernbrevet som ei idiotsikker forsikring. Ulempen va kanskje at man va mindre interessant å spekulere i og at det blei vanskeligere å få lån. Jernbrevet har gått i arv mellom brukerane av Brøndalen! Ein tanke er at opprettelsen av detta jernbrevet kan ha kommi som ein følge av at utsteder og mottaker av brevet kan ha vært haugianare. Dette er kun ein teori.
DE FØRSTE BEBUARANE PÅ ØVRE BRØNDALEN
Østsida: Huset måler rundt 5x4 meter med gang, stue og kjøkken nede og 2-3 soverom oppe
GUNDER GUNNESEN BRØNDALEN 1753 - 1809
Gunder Gunnesen va fra Piperud under Dorholt. Han va født i 1753 og foreldra va Gunne Halvorsen og Sissel Torbjørnsdatter. Faren va fra Ova og mora fra Dorholt. Mora dør på Rønningen under Hegland og Gunder sin familie har budd der.
Gunder Gunnesen gifter seg i 1778 i Holla med Kjersti Jonsdatter Kåsa.
OBS: Det som er interessant er at Christen Kiøstolsen på lille Håtvedt er den eine forloveren. Han va den som oppretta jernbrevet og har da velsigna Gunder sin mulighet te å bu på øvre Brøndalen. Har da Gunder styrt hvem som skulle få sitte på nedre? Gunder og Kjersti bur på Rønningen under Hegland heilt te Kjersti dør i januar 1801, rundt femti år gammal.
Gunder og Kjersti hadde fått to døtre. Dattera Ingeborg gifta seg etterhvert med spikersmeden Halvor Neperud.
Dattera Sissel fløttar med far sin og bur på Brøndalen i februar 1801. Etter alle solemerker har øvre og nedre Brøndalen blitt reist samtidig. Gunder og dattera Sissel fløttar rett inn på øvre i februar 1801. Dette betyr at det da stod ferdige hus på plassen. Gunder på øvre Brøndalen dør 5.april 1809. Han blir siden frakta te Lunde og gravlagt der den 23. april.
Gamle epletre på øvre som såvidt overlever!
SISSEL GUNDERSDATTER øvre BRØNDALEN ( 1779 - 1860 ) og PEDER OLSEN ( 1779 - 1859 )
Sissel har ikke liggi på latsida etter farens død i 1809. 26. desember i 1810 er ho brud i Lunde. Ho har blitt 28 år, så det har vært på høy tid å gifte seg! Den utvalgte er altså Peder Olsen fra Jacobskås under store Helgja. Peder hadde i yngre år vært tjenestegutt for Hans Ibsen på Espevalen.
Faren te Peder va født på Tufte og havna på Skaukåsa under søndre Jøntvedt. Mora te Peder va fra Sannesgrenda. Som vi ser er dette ein urolig periode for mange. De er langt fra så stasjonære som folk va 50-70 år før. Mange jobbar som tjenestefolk i håp om ein gang å få råd te noe eget.
Unger etter Sissel og Peder:
Ole 1811 - 1832 Ole dør på Brøndalen
Kirsten 1812 - 1824
Kirsten dør som pleiebarn på Jacobskås. Ho va i fosterfamilie.
Ingeborg 1815
Inger 1817
Inger gifter seg i 1843 med Hans Andersen verket. De bur på Godjord rundt 1850. I 1852 emigrer de te Amerika med tre unger. Hans Anderson dør i South Elgin i Illinois i 1897. Han va som Inger født i 1817.
Gunder 1821 - 1827
Gunder dør på Brøndalen.
Anders 1824 - 1908 er neste bruker:
Nordsida
ANDERS PEDERSEN øvre BRØNDALEN (1824 - 1908 ) og KIRSTI NIELSDATTER ( 1817 - 1898)
De gifter seg i 1847 og hennes far va postbud Niels Nielsen Hegna. Han er husmann og dør i 1853 på Hegna under Melteig. Det va tre små plasser under Melteig på denne tida: Tufta, Skogsrud og Hegna. Jeg finner ikke Kirsti døpt hverken i Holla eller Bø. Den eine forloveren er masovnmester Horn på verket. I Hollaboka leser vi at Anders Pedersen Brøndalen kjøper den eine delen av Hegna i 1849. Masovnmester Horn eide Grønli skog på 800 mål som hadde gått ut fra Hegland. Kanskje Anders Brøndalen va terettelegger for denne handelen? Anders Pedersen dør i 1908 på Lia i Gjerpen som jarlsberger.
Kirsti Nilsdatter dør på Brøndalen i 1898.
Anders P. Brøndalen er fadder på Brøndalen fra minst 1851-1887.
Sørsida
Fra 1862 hører Brøndalen, Hollaseter, Hegna og Grønli te Holla og ikke lenger Lunde.
HVA PANTEREGISTERET FORTELLER
* I skifte etter Mari Christensdatter i 1828 får sønnen Christen Arvesen vederlagsfritt (nedre) Brøndalen. Mari er datter etter Christen Kiøstolsen lille Håtvedt. Christen Kiøstolsen så vi fekk eierskap te Brøndalen gjennom kona, Anna Halvorsdatter Hegland.
* Videre selger Christen Arvesen helst nedre Brøndalen te marsovnmester Herman Horn i 1844 for 200 riksdaler.
* I 1850 selger Herman Horn nedre Brøndalen te Anders Pedersen ( Tufte) for 260 riksdaler.
* I 1857 kjøper Anders Pedersen (Tufte) øvre Brøndalen av sin far for 650 riksdaler.
Etter kun 3 år får Anders Pedersen betalingsproblemer.
* Før jula 1865 selger Anders Pedersen Tufte heile Brøndalen te S.D. Cappelen for 500 riksdaler.
Anders Pedersen Tufte må da selge heile Hegland og Brøndalen i 1865 te S.D.Cappelen. Den nye eieren får med denna handelen kontroll over store skogområder på heia. I denna handelen fulgte også Hollaseter som hadde vært seter for Hegland: Dette hadde vært setera som lå i holladelen for Hegland. Hegland hadde hatt ei seter te. Hollaseter peker da ikke på seter under Holla gård, men Hegland.
Cappelen eier nå Brøndalen, men jernbrevet går videre i arv mellom brukerne av Brøndalen og gir dem rett te å leie for fastsatt årlig leie: 2 riksdaler !
I 1875 dyrker de litt bygg og havre. De setter 3 tønner potet og har 2 kuer, 2 kalver og 5 sauer. Anders er ført som husmann med jord. Han har også arvefeste på plassen. Dette er da jernbrevet! Yrket hans er hustømmermann. I 1891 bur Anders og Kirsti der med Ole Jonsen ,sønnen te dattera Anne. I tillegg bur sønnen Nils og kona Laura og fire unger i øvre!
Ole Jonsen bur videre på øvre fram te rundt 1920. Han har drivi videre da onkel Nils blei forpakter på prestegården.
UNGAR ETTER KIRSTI OG ANDERS BRØNDALEN:
Peder Bruset 1851 - 1914
Anders sin far og søstera Inger som reiser te Amerika og begge Kirsti sine foreldre er faddere i denna dåpen. Peder Andersen gifter seg med ei fra Bruset i Melum og får fire unger. Han bur heime i 1870 og er fadder.
Anne 1855
Familien bur nå på Hegna som Anders kjøpte ein part av i 49 og som va barndomsheimen te Kirsti. Anne gifter seg med Ole Jensen Øya. De bur lenge på Hegna, men rundt 1880 fløttar de te Torjusrød i nedre Stavsjø. Anne Brøndalen er fadder i 1871 og 81. Anne og Ole Jensen fekk heile 13 ungar. I tillegg blir ho mor da ho er 16,5 år og får sønnen Ole Jonsen som blir plassbrukar på Brøndalen.
Nils Andersen Brøndalen 1859 - 1937 blir plassbrukar
Ole 1863 - 1866
Ole blei født på Hegna og dør på Brøndalen av halssyke.
Vi møter på Anders i påfølgende år som fadder. Han fører seg noen ganger for Brøndalen, andre for Hegna. Så får Anders og Kirsti ein bonusunge:
Sommeren 1871 har ikke dattera Anne ennå rekt å fylle 16 år. Likevel blir ho gravid med Jon Petter Pedersen Hegland. Han va fra Teksle og født i 1840. Han er altså 31 år da han gjør Anne gravid!
De får guttungen som heter Ole Jonsen ( 1872- 1959) og han blir buande på Brøndalen. Ole Johnsen mister dattera Klara i 1915 på Brøndalen. Ho blei bare 7 år.
Ole bur i 1920 på plassen Helgenskog (54/1) Han er gift med Marie Christensdatter ( 1877 - 1950). I 1957 fyller han 85 og er nevnt som skogsarbeider. De har sønnen Kristen Andreas (1913 -1969) som giftar seg i 1948:
I 1953 har Kristen 30 kultegrisar for salg. Kultegris er en gris mellom 2 og 4 månader.
dattera Klara Hansine f 1916, giftar seg i 1933:
Dattera Anne (1902-1996) og Gunda ( 1906-1997). Gunda døde ugift. Ole og familien er ført Vipetodalen tidlig på 1900-tallet og han va da gruvearbeider.
1930. Detta er da trulig dattera te Ole Johnsen. Anne 1902-1996
Ole er tømmerhøggar i 1933 og ein av de beste i bygda(Helgja).
Gunda Brøndalen i 1966
Artig historie fra 1932 på Helgenskog i Helgja.
Plassen Helgenskog i Helgja: For et fint lite dokkehus! Helgenskog va et samlebegrep på området som lå øst av Jøntvedt gårdane. Dette skogsstøkket gjekk over te kjerka og det va fleire småplassar her i noen tiår.
NILS ANDERSEN øvre BRØNDALEN (1859 - 1937) og LAURA PEDERSDATTER ( 1863 - 1911 )
Laura va datter av Peder Olsen Teksle, men ho va født på Steinsrud. Faren Peder bur på Brøndalen fra rundt 1850-55. Nils og Laura gifter seg i 1886 og begge fedrene er forlovere. Det er jo på ein måte litt fint synes jeg! Da Laura dør er ho ført prestegården. Det kan forklares med at mellom 1907 og 1910 blir Nils og Laura forpaktere av prestegården. I dødsannonsa står det at han va skogsarbeider og leilending under Cappelen. Ein gang etter at Laura dør i 1911 pakkar Nils fløttelasset og fløttar te Gulset. Her bur han i 1920 i huset Furuheim. Han er enkemann og kjører med egen hest. Han har nå tatt på seg fraktoppdrag i Skien. Sønnen Johannes ( 1897) har også egen hest og hjelper far sin. Dattera Kirsten (1888- 1970) er tjenestejente og dattera Lovise (1902) jobber på skofabrikk.
Nils blir valgt te rodemann i Holla i 1888. Det betyr at han hadde hovedansvaret for heile eller deler av veien mellom Breskemyr og Landsmarka.
Nils Andersen Brøndalen bur på Brøndalen fram te rundt 1908, så fløttar han.
I 1900 er han på øvre med kona Laura og 6 unger, faren hans og Ole Jonsen. Nils er leilending og lever av jordbruk og skogbruk. Det bur 10 støkker på øvre detta året.
I 1920 tellinga er denne familien tebake på øvre: Det er Nils og sønnene Johannes og Jens. Nils er gravlagt i Holla i 1937 som Nils Brøndalen.
Noe bratt når ein kommer gjennom skogen fra sørsida, men møe grasland
UNGAR ETTER NILS OG LAURA:
Karen Kirstine Nilsdatter Vipeto 1886-1918
Ho gifter seg med Karl Severin Olsen fra Vipeto og fløttar dit. De fekk to ungar. Severin Vipeto kjøper 20/1 av ein onkel i 1906. Karen er fadder i 02 og 07 heime på Brøndalen.
Anders Kleven 1887 - 1970
I 1910 er han gårdsgutt på prestegården for far sin. Han hoppa på ski og i 1952 mottok han Telemark skogsselskap sitt diplom. I 1963 brant huset hans på plassen Ryggen i Gjerpen. I 1920 ser det ut te at han va gift med Mary og de va barnløse.
Kirsten Pauline Brøndalen 1888 - 1970.
Ho er budeie i 1910 på prestegården og tjenestejente i Skien i 1920. Kirsten gifta seg aldri og blei begravd på Kronborg sammen med broren Johannes og begge er ført Brøndalen.
Peder Kleven 1890 - 1979
Gift med Emma( død 1996) Stallkar på prestegården i 1910. I 1945 er han bakkesjef i Luksefjell idrettslag! De va barnløse.
Ole Petter 1892 - 1944
Tjenestegutt på midtre Vipeto i 1910. Utvandrer siden te Amerika:
Avis, 1931: De fløtta siden tebake te Norge . Hjørdis er ikke gravlagt med Ole Petter, men med mor og søsken.
I papirer føras han død 9. juni 1944 og gift og det va ukjent hvor han døde: Han døde som følge av krigen?
Andreas 1895-1986 i Porsgrunn.
Det ser ut som han va beslagssmed på verket i unge år. Han va ein ivrig skihopper og eldstebror og forstander i frikirken, DELK. I 1914 venter det brev på Andreas Nilsen Brøndalen( fra avis). Han bur da fremdeles heime.
Johannes Brøndalen 1897- 1980
Johannes va ungkar heile livet. I avisklipp fra 1992 er han nevnt som den siste fastbuande på Brøndalen. I 1950 og 51 søkte han jordstyret i Holla om at de skulle ekspropriere Brøndalen på vegne av Johannes. Dette blei det ikke noe av. Han er begravd med søstera Kirsten Brøndalen på Kronborg.
1951
1952: Johannes dreiv med travhester sammen med broren Ole si kone. Ho het Hjørdis og dreiv Thoras Hytte i 50 åra. Ho døde i 1982 på Holla trygdeheim. Denna Atlas Jakken va ein skikkelig god traver gjennom mange år. Den er nevnt alt i 1946.
Avis reportasje fra 1970 med Johannes
Nils og Laura fekk ein gutt i januar 99 som døde udøpt.
Gusta Sofie Vipeto 1900 - 1972
Ho budde på Vipeto da ho døde. Ho gifter seg med den eldste søstera sin ektemann, Severin Vipeto i 1923:
Lovise Nikoline 1902 - 1973
Ho gifter seg med Wiggo Emanuel Olsen( 1900-1941). De får sønnen Willy Emanuel i 1922 i Skien. Viggo va aktiv i Skiens mannskorforening der han va kasserer i mange år. Han arbeidet på HERA skofabrikk!
Karl 1904 dør tidlig. Finner ham ikke ført i folketellinga for 1910.
Nils Brøndalen si eldste datter, Karen, gifta seg med Karl Vipeto. Det er detta paret som må gi opp å bu på Brøndalen i 1920. Karen sin far, Nils Brøndalen, er ført to ganger i folketellinga fra 1920, både på Brøndalen og på Gulset!
Jens 1906
I 1920 er han ført på Brøndalen med faren og broren Johannes .
August 1908 - 1908 på prestegården
Ole Jonsen bur på øvre videre etter at onkel Nils fløtta te prestegården. Hvor lenge han budde her er usikkert. Siden fløtta Ole te plassen Helgenskogen i Helgja.
Vestsida
NEDRE BRØNDALEN
Her ser vi dåpspapirene på Halvor Nielsen, født 30. januar i 1761. Faren het Niels Rui? og denne familien finner vi i kjerkeboka for Bø/ Lunde. Halvor Nielsen blir første brukaren på nedre.
Han konfirmeres i Holla i 1782: Halvor Nielsen, 21, tiner paa Søve. Han har da vært tjener for fogden over nedre Telemark, Samuel Thornsohn
I 1788 gifter han seg: Uk. Halvor Nielsen og Qvinde Menniske Anne Andersd. paa Søve. Det ser ut som om presten har noe i mot Anne, men det er uklart hva. Anne va født i 1745 og foreldra va Anders og Maria Ulefos.
Halvor va da 27 og Anne va 43 da de gifta seg. Året etter i september får de den einaste ungen, nemlig Marken. Det er mulig presten har ført feil. I alle kilder seinere er ho ført Maren.
Marens dåp 3. oktober 1789
Halvor Brøndalen er fadder i 1795 te naboen Ole Hollaseter sin sønn, Halvor. I den første tida på nedre Brøndalen har Halvor hatt søstera si Dorthe Nielsdatter i kosten. Ho er også fadder. Dorthe bur på Teigen i Landsmarka i 1801 med familie. Ho skulle være født rundt 1770. Ho gifter seg i 1797 med enkemann Carl Nielsen Teigen. Han va fra store Kolstad og va soldat da de gifta seg. Dorthe tjener hos naboen Ole Hollaseter da ho gifter seg.
Halvor og Anne på nedre har ganske sikkert bretta opp armane og hjølpa Sissel som nå satt igjen heilt aleine på øvre etter at faren døde i 1809. Maren Halvorsdatter på nedre har heilt sikkert også hjølpt venninna si med ulike oppgaver. De va nå bare fire sjeler på begge plassane og va heilt avhengige av hverandre.
Sissel har trulig snakka mye om guttar med veninna Maren på nedre. Maren giftar seg i mai 1809 i Holla med Ole Thomassen Bø. Han blei født i 1784 av Thomas Hvala og Kirsten Olsdatter.
Nedre Brøndalen hadde ganske lik størrelse som øvre. Som vi ser er det bare ein støpt mur med rester etter jernovn og knust teglstein igjen i dag.
HALVOR NIELSEN nedre BRØNDALEN ( 1761 - 1828 ) og ANNE ANDERSDATTER (1745 -1826 ).
Dattera Maren overtar:
MAREN HALVORSDATTER nedre BRØNDALEN (1789 - e 1832) og OLE THOMASSEN (1784 - 1863)
Ungar:
I mars 1809 mistar de sønnen Halvor, ei uke gammal.
Anne 1810-?
Thomas 1812-1833
Halvor 1814- 1892
Bergit 1817- ? Birgit giftar seg i Drangedal i 1839 og på nytt i 1845.
Anders 1820-1895. Se videre.
Nils Olsen Vipeto 1824-1893. Se videre.
Gunhild Marie 1826-? Gunhild gifta seg med Jens Olsen. De budde på Kåsa ved vanntårnet på hollajordene.
Ole Olsen 1829-1840
Thomas 1832-1913. Se videre.
Sønnen Halvor fløttar te Kragerø og lever livet sitt der og er skipstømmermann. Han va gift med Torbjørg Evensdatter fra Tørdal. De hadde tre sønner.
Halvor O. Brøndalen har brev han må hente i desember 1866.
På Teksle sitter på denne tida .Isac Nielsen og Karen Brynildsdatter. I februar 1805 får de dattera Inger. Ho dør i mai 1806 på Brøndalen. De kan muligens ha reist te Brøndalen med ein sjuk jentunge for å få hjelp. Det er ingenting som pekar på at de har budd her.
Ikke noe dyrehold på nedre Brøndalen i 1970, låven er borte.
ANDERS BRØNDALEN 1820-1895 og konene
Han gifter seg med Aaste Evensdatter fra Gonge under Kjeldal. Aaste va født i 1826. I 1865 og te etter 1869 bur de på Sanna i Landsmarka som leilendinger. De har to sønner te hjelp. Ole er født i 1842 og Lars er født i 1844. Begge sønnene er født i Drangedal. Fra minst 1873-1881 forpakter de Moen i Holla. Sønnen Ole har ei datter på seks år som bur med Anders og Aaste i tellinga i 75. I tillegg bur to fattige der som de hjelper.
I 1891 tellinga bur de på nedre Brøndalen. Sønnedattera Kjersti Olsdatter bur fremdeles sammen med dem. Så har de fosterdattera Karoline Karlsdatter som va fra Tønsberg og født i 1871. I 1868 dør Jens Olsen på Brøndalen, rundt fem måneder. Han må være sønn av Ole Andersen(f 1842).
Kona Aaste Evensdatter fekk ingen ungar. Anders hadde først vært gift med Kjersti Larsdatter (1818-1864). De hadde jobba på Tveit i Drangedal begge to og de gifta seg der i 1842. Det er Kjersti som er mor te Anders sine ungar.
Aaste Evensdatter va nesten 40 da ho gifta seg med Anders. Anders Olsen Brøndalen 1820-1895 dør på Brøndalen av bronkitt. Aaste dør på Brøndalen i 1901.
OBS: Det er skifte etter Anders i 1896 og der står det at plassen ska ryddas og fraflyttas!
Et engstykke på rundt 500 kvm som hørte te nedre. Det har ganske sikkert vært meir jord te, men detta er planta igjen.
NIELS OLSEN nedre Brøndalen te øvre Vipeto 1824 - 1893 Jarlsberger.
Han gifter seg med Maren Pedersdatter Tufte. Hennes far va Peder Andersen Tufte som vi så på tidligere. Han hadde kontroll og eide grunnen te plassane borti Brøndalen. Niels og Maren kjøpte siden øvre Vipeto. Niels og Maren bur så seint som i 1850 på Brøndalen. Da er Niels fadder fra Brøndalen. Niels Olsen budde på nedre Brøndalen fra fødsel av og te rundt 1850. Niels dør på øvre Vipeto i 1893 som jarlsberger og kona Maren dør i 1908. Dette kjerkesamfunnet går under navnet DELK. Broren Anders budde på Brøndalen fram te tidlig voksenår, for så å komme igjen rundt 1885?
De mistar sønnen Peder i januar 1851, bare 26 dagar gammal på Brøndalen.
THOMAS OLSEN 1832 - 1913. Jarlsberger
Han gifter seg i 1854 med Anne Pedersdatter Tufte ( 1819- 1904). De får fleire ungar og rundt 1865 bur familien i Kragerø. Anne dør av koldbrann. Hennes far va Peder Andersen Tufte. Han va svigersønn av Christen Kiøstolsen på lille Håtvedt som utstedte jernbrevet! Thomas og Anne bur litt på Brøndalen, så Hegna og Ytterbø. I 1861 bur de på Tuftehagen. I 1900 bur de på Ødegård under 26/1 på Fen. Thomas er skogsarbeider og i 1910 jobbar han i gruvene på Fen. Thomas er også jarlsberger (DELK).
Thomas gifter seg på nytt i 1908 med Marthe Larsdatter. Ho er også medlem av DELK. Thomas er da 76 år!
Ulefoss Avis , 1941
Brødrene Anders og Niels kunne altså budd heile livet på nedre Brøndalen, men livet her blei for hardt. Plassen stod likevel ikke tom. I tellinga fra 1865 og framover blir vi kjent med noen av disse leiebuarane!
Brødrene Thomas og Nils gifter seg med to døtre av jernbrevskontrolløren Peder Andersen Tufte. Begge brødrene va jarlsbergere eller medlemmer av DELK. Trulig har også svigerfar Peder Tufte hørt te denne menigheten ! Peder Tufte sin sønn, Christen, va også ein jarlsberger( DELK)!
Niels Andersen på øvre Brøndalen så vi fekk bli forpaktar på prestegården rundt 1908. Har han også vært svært religiøs?
Engstøkket på nedre Brøndalen fra ein anna vinkel
LIVET PÅ NEDRE BRØNDALEN FRA RUNDT 1865
Vi veit at Ole Thomassen dør i 1863 på nedre. Ingen av ungane hadde planer om å ta over etter far sin. Plassen er likevel bebudd.
Jon Nielsen va født i 1821 og har budd i området nært Nometoppen på Lundesida. Fadderne peker i den retning. Han va gift med Mari Jonsdatter som va født i 1831. Ho va også fra Lunde. Sønnen Niels blir født i 1853 og de bur på Hovland da de får dattera Gunhild i 1855. De får ei ny datter som heter Gunhild i 1857, Anne kommer i 59 og Jon i 65.
I 1865 satte Jon og Mari litt hvete og rug på nedre Brøndalen og 1.5 tønne potet. For å ha tegang på mjølk og ost, hadde de ei ku. Videre står det at Jon leier ein part av Brøndalen.
Før 1875 har de flytta fra nedre Brøndalen. Dette året bur de på lille Håtvedt og Jon er skogsarbeider. Mari blir forsørga av fattigvesenet og ungane bur ikke med dem.
Erik Hollaseter forteller i 1932: Han fløttar te nedre i 1873, men det blir et kort opphold:
I 1875 har vi et nytt par på nedre. Det er foreldra te Erik Hollaseter, Christian Eriksen (ca 1814) fra Grini i Landsmarka og kona Ingeborg Torvillsdatter(1821) fra store Moen. De har tre unger heime i 75. I 82 hjemmedøper Ingeborg sønnen te sin egen sønn, Erik Hollaseter. I 1886 dør Kristian Eriksen hos sønnen Erik på Hollaseter og Ingeborg dør på Klovdal i 1908.
Her har vi et godt eksempel på hva store ungeflokkar gjorde med levekåra te folk. Kristian Eriksen kom fra Grini i Landsmarka og kona Ingeborg Torvillsdatter fra store Moen. De blir drivi vekk fra mat i overflod og ender på sveltihjæl på nedre Brøndalen!
I D.E.LK. registreringer ser vi at John Aasoldsen og Anne Olsdatter får dattera Ingeborg Andrea på Brøndalen i 1878 og i 1882 kommer sønnen Aasold. De får sønnen Ole på Brøndalen i 1884. Ingeborg dør på Brøndalen i 1881, snaue tre år. I 1885 mister de dattera Inger Marie på 15 år på Brøndalen.
I 1885 dør fattiglem Anne Kirstine Kittilsdatter på Brøndalen, 58 år.
Her ser vi at rundt 1965 er det foretatt stor hogst i området og siden nyplanting av gran.
I 1891 er Anders Olsen ( 1820- 1895) og kona Aaste Evensdatter tebake på nedre. Det blir et kortvarig opphold. Anders dør i 95 og Aaste i 01.
Så følger leilendingen Knut Torgeirsen på nedre. Han va fra Lårdal og va gift med Andrea Kristensdatter fra Lunde. De hadde to sønner: I 1909 er gruvearbeider Thor Knutsen Brøndalen fadder og i 1911 får han ein uekte sønn med Berta Halvorsdatter Hollaseter.
I 1910 har vi ny familie på nedre: Det er gråsteinsmurer Jens Pedersen fra Drangedal og kona Anne Jonsdatter fra Gransherad og deres sju ungar.
Muligens har denna familien budd her ei kort tid, eller de kan ha vært på besøk. Karl Amundsen va født i 1891. Faren va da kanalarbeider og han kom fra Himingen.. I folketellinga for 1920 bur denna familien på Dagsrud. Karl er da gårdskar der.
I 1920 hadde vi finni Harald Olsen og kona Anne Knutsdatter fra Fyresdal og dattera Anna Herborg på nedre. Harald O. Brøndalen blir valgt te å sitte i skolestyret i Holla i 1937(fra avis). I 1921 og 23 får dette paret unger på Teksle. Anne har broren Olav som blir pappa i 1921 og er ført som midlertidig bebuar på nedre Brøndalen.
August 1938
(I 30 åra budde familien te Knut-, Gunhild- og Olaf Teksle på nedre. De fløtta så te Lunde.)
Det gamle tømmerhuset på nedre er rivd ned og er te salgs, juli 1942. Gamlehuset va da fra rundt 1780.
Mars 1949. Huset over stod da ferdig på seinhøsten 1948.
Rundt 1950 fløtta familien te Peder og Anna Buverud inn. Ho va barnebarn etter møbelsnekkeren og maleren Knut Rue ved Bjønnegrinna. Se egen bolk om ham.
De siste fasbuande på nedre va familien te Tor Sigurdsen Angre(1909-1993) fra Seljord. I august 1952 etterlyser de oksekalven sin da den har rømt. I januar 1956 prøvar Thor Angre å selge tomt på Brøndalen på 3 mål dyrka mark! I juni 56 har Thor kultegrisar og 10 månaders gamle grisungar for salg på nedre Brøndalen. Tor Angre kjøper tomt på Gvarv i 1955, så trulig fløttar de i 1956/57 fra nedre Brøndalen.
Så har plassen blitt brukt te hytteplass te rundt 1975. Siden blei huset som va bygd i 1948 flytta te Flåbygd og lever videre der som hytte.
Nedre Brøndalen hadde også ein liten låve på rundt 5x5 meter. Vi ser her luker for dyremøkk som reiste ned i møkkakjelleren under.
Karl Arthur Vipeto(1906-1971) forteller i 1958. Han er i rett linje familie med det første paret på nedre Brøndalen. Arthur forteller her at langeleik og lurspell hadde blitt holdt i hevd av familien på Brøndalen.
1961
1964.
ETTERORD
På øvre Brøndalen bur ungkaren Johannes Brøndalen te rundt 1970. Han lever 10 år te, men måtte kanskje på heimen. Da Johannes dør, overtar Olaf Brøndalen(1922-1992) jernbrevet på øvre.
På nedre budde Tor Angre med sin familie som siste plassbrukar te 1956/57. Etter at plassen blei uten folk og dyr, skulle feriegjester bruke nedre te rundt 1975. Da blei huset fra 1948 plukka ned og satt opp som hytte i Flåbygd.
Kanske kom øvre opp som buplass litt før nedre, men det va lys i vindua røffelig i 170 år på begge plassane. Jarlsberg- plassane på Brøndalen husar ikke lenger folk og dyr. Men : Reiser du bort te øvre ein fin sommardag og setter deg på trammen, så lukk øya! Da er jeg sikker på at du hører dyrelåt og folkesnakk! Kniper du ekstra godt, hører du lurspell fra nedre som smyger seg gjennom trekronene!
Lurspell:
https://youtu.be/Bb1cW_wijK0?si=wVEFbwmkBSrT9aMI</p>
Kilder: gamleholla.no - nasjonalbiblioteket - bilder og film på sida te historielaget - simt.no - gravminner.no - kjerkebøkar - histreg.no - folketellingar - Sissel Morken sitt lurspell