DRAPSMANNEN OG OPPRØRSLEDEREN JENS OLSEN RINGSEVJA

                                                             SPIKERSMEDEN FRA RINGSEVJA

Rundt sankthans i året 1733 går Anne Ringsevja høygravid og venter på unge nummer tre. Ho og mannen Ole har alt fått to freske guttær. Ho veit ho får god hjelp med sjølve fødselen av nabokjerringane. De er i nær slekt med henne og mannen.

Sånn starta livet te Jens på Ringsevja. Han skulle komme te å få fem brødre og ei søster. Alle skulle vokse opp og kom te å stifte egne familier.

På Ringsevja hadde «adelen» på hammarverket hatt tehold siden oppstarten av verket. Tippoldefaren te Jens va den første hammarmesteren på verket og han lå på Romnes med sine næraste. Farfaren hadde vært hammarmester og hans bror etter ham. Begge hans onkler, Anders og Halvor, va ledende på verket, men de fløtta te Fossum verk da Jens va rundt 10 år. Jens hadde spørt far sin om grunnen te detta. Faren hadde svart at de fløtta på grunn av lønn og bedre og nyare hus på Fossum.

Jens lurte fælt på detta, for det va to brødre med etternavnet Løvenskjold som eide hvert sitt hammarbruk! Detta va kanskje ein tanke som satte seg i den unge gutten. Han visste at onklane gjorde den samma jobben på Fossum som faren gjorde her. Hvorfor skulle det da være slik?

På høsten 1750 står Jens te konfirmasjon. Han er litt kry, for han klarer å bestå ved første forsøk. Dessuten va presten Ludvig så vond å forstå. Ludvig prest va bare 36 år og ti år yngre enn Jens sin far, men presten lika ikke noe tull. Jens hadde fortelt faren sin om prestens temperament og da hadde han sagt at de måtte prøve å få ham gift!

I 51 er han fadder for første gang. Han er så fadder i 54 og i 56. Den siste va for broren Niels. Den regna han nesten ikke med så han syntes sjøl at han hadde litt få av disse oppgavene. Han va jo fra ei stolt hammarslekt. Mor hans, Anna, va ei han så opp te. Ho rakk aldri å se Jens konfirmert. Ho døde ein kald maidag i 47 og blei bare 39. Jens huska godt moras mantra: Han skulle være grei med jentene og holde seg unna brennevin. Jens tenkte ofte på detta siden. Han huska godt moras gråt nattestid og blåmerkene som fulgte....

Drekkinga te faren hadde han tatt avstand fra tidligare, men gjengen Jens vanka i hadde begynte å teste ut alkohol. Dette hadde skremt både Jens og vennene. Jens blei ondsinna og voldelig da han drakk.

Gift blei Jens i oktober 1756 med Berte Olsdatter på Tufte. Presten Ludvig døde i februar detta året og nå hadde de Peder prest som også va fra Danmark.

Jens hadde spørt klokker Peder om han ville være forlover og det ville han. Klokker Peder va 24 år første gang han dukker opp i vår bygd, da sammen med Jens sin far! Han opptrer som fadder ein rekke ganger og lever heile sitt voksne liv i Holla. Så hadde Jens spørt Hammermester Niels Olsen om også å være forlover. Han va faren te Jens sitt søskenbarn og ein trivelig kar. Det va han som hadde tatt i mot Jens på hammarverket da han starta der.

Peder prest derimot skulle komme te å forandre Jens sitt liv totalt!

Jens og Berthe hadde stima sammen et års tid. De hadde stått te konfirmasjon sammen og nå rakk de akkurat å gifte seg før Ole blei født i slutten av oktober 56. Jens hadde ikke ordna noen egen plass å bu, så de blei buandes på Ringsevja under Jens sin far sine kjente humørsvingninger.

Så går det bare halvanna år og i april 58 kommer sønnen Anders. Nå hadde det bygd seg opp ein front mellom Jens og svigermor Kirsten Tufte. Ho hadde te nød sagt seg villig te å være fadder i Ole sin dåp, men nå va det slutt.

Berthe hadde klaga te mor si over drekkinga te Jens og over hvor slem han blei.

Berthe klaga siden te Jens over sin svigerfar. Ho måtte prøve å komme seg vekk fra ein av disse drukkenboltane! Jens fekk omsider ordna det sånn at de kunne flytte te Sandbakken. Forholdet mellom Berthe og Jens hadde blitt dårligere. Jens va lite heime og ryktene gjekk om at han vanka litt mye på Bjørndalen....

Jule og nyttårshelga 1760 blei den siste for Berthe Sandbakken. Ho blei bare 27 år....

Jens hadde nå ansvar for to guttær under fire år. Han hadde jobben som spikersmed på hammarverket og måtte gifte seg om igjen. I slutten av oktober 1761 er det bryllup på Sandbakken. Jens gifter seg med Anna Olsdatter Bjørndalen. Jens hadde fått sin arbeidskollega og gjestgiver Jon Stensen som forlover. Jens va mye hos Jons og drakk og levde på ein høy fot. Han krita, men gjorde alltid opp for seg. Dette va noe som også Anna måtte lide under. Anna kom fra søndre Tufte og foreldra va Ole Andersen og Kirsten Nielsdatter. På søndre Tufte va det gjestgiveri med skjenkerett. Her har trulig Jens treft si nye kone. (Les meir om Tufte mm på gamleholla.no)

I juli 62 får de dattera Kirsten. Ho er da oppkalt etter mormora si. Jens har ikke vært fadder siden 59 da broren Anders hadde unge te dåp. Hans familiære posisjon tesier at han skulle vært ein populær fadder. Hva har skjedd?

                                                              OPPRØRET VED HAMMAREN I 1762

Det hadde vært vanskelige tider ei stund nå. Fuktige og kalde høster hadde ført med seg dårlige kornavlinger. Lagra va tomme og folk sulta. Det endte med at verksfolka la ned arbeidet, men holdt masovnen i gang. Den va for tidkrevende å starte opp igjen. De reiste så te eieren Severin Løvenskjold på Bjørntvet i Solum og la skylda for det heile på forvalteren.

Årsaken te opptøyene kan ha vært todelt. Verket hadde et forsyningslager på Gråten i Skien som etterfylte varer av ulike slag som verksfolka etterspurte. Mat va ein viktig del. På denne tida va det som sagt uår og sulten va stor. Det va ikke noe korn i lageret på Gråten. Verksfolka hadde ei stund fått utbetalt lønna i stangjern fra verket. Problemet med detta va at de gjerne måtte te Skien for å bytte te seg det de trengte. Dessuten opererte forvalteren på verket med for høy pris på stangjernet. Resultatet blei at verksfolka satt igjen med ein mye mindre del av hva de skulle ha fått i reine penger. I klare ord betød det at de ikke fekk de varene de trudde de ville få i Skien. Det må ha vært stor sult blant verksfolka og deres familier på denne tida.

To av de mest høylytte va Jens Olsen Ringsevje og ein te. De skulle sendas te Kongsberg og få dom der. Andre verksarbeidere ba innstendig om at de måtte taes inn på verket igjen uten straff. Slik gikk det, men Jens fortsatte å plage forvalteren da han kom tebake så mye, at han stod uten arbe ein gang etter jul.

Nå va det tydelig slutt på silkehanskene. Jens hadde gjort seg så upopulær at forvalteren ville ha ham bort fra Sandbakken. Forvalteren sendte brev te Severin Løvenskjold som siden sendte brev te kongen som satt i Danmark. Utfallet av denne korrespondansen blei skjebnesvanger for fleire enn Jens.

                                   HVORDAN PEDER PREST OG PRESTEBOLET MISTA HALVE ULEFOSS

Ingen kunne styre disse uåra. Det va alle inneforstått med. Verksfolka hadde vært bortskjemte med ein høyt elska og respektert forvalter, nemlig Engelbreth Bomhoff. Han hadde styrt verket med stø hånd i nærmere førti år fram te rundt 1757. Så fulgte ei urolig tid med fleire forvaltere på kort tid. Ein rømte på grunn av økonomisk utroskap og andre blei mistenkt for det samma.

Da Jens kom tilbake fra dom på Kongsberg, har han tydeligvis « bare» fått ei bot. Han er tebake samme høsten, enda meir kamplysten. Det kan være at den ferske forvalteren ville statuere et eksempel. Ein anna mulighet er at forvalteren frykta Jens. Det kan være at Jens hadde kjennskap om økonomisk utroskap fra forvalteren si side. Da va Jens ein meget farlig mann for forvalteren.

Dette resulterte altså i at Peder prest fekk brev fra kongen i Danmark. Der presiserte kongen at han som kjerkas overhode krevde all jord som tidligere prestegården hadde leid ut te verkets eiere. Dette va et stort område fra Tuftebekken og heilt over mot Tvarabekken! I dette området lå altså alle de gamle plassane under verket. Som kompensasjon for dette som hadde vært ei svært god melkeku for presten, fekk presten og kjerka Holla gård.

Jens si kone, Anna, hadde kontakta forvalteren og måtte lette sitt hjerte. Ho hadde fortelt at Jens hadde trua med stor ulykke over verket om ikke det blei forbedringar. I tillegg fortelte ho om gjentatte overgrep fysisk mot henne og at han va svært tørst. Ho har tydeligvis vært redd for den voldelige ektemannen.

Resultatet blei altså at prestegården måtte avstå jord te verket. Ein delforklaring va at verket trengte enger og beiter te verkets hester i drifta. Presten og prestebolet skulle kompenseras med 100 riksdaler i årlig leie. Nå kunne ikke lenger Jens bite seg fast på Sandbakken. Han hadde tidligere leid av presten. Nå va Sandbakken i verkets eie og han blei kasta ut i første halvdel av 64.

                              LIVET I HOLLA ETTER STREIKEN OG DOMMEN PÅ SØVE I APRIL 1763

I mars 1765 får de ein ny gutt som blir døpt Ole. Jens og Anna er ført uten buplass. Det er trulig dårlig stemning i heimen på denne tida. Anna har helst villet komme seg ut av dette fangenskapet uten å lykkas. Ho tenkte på dommen på Søve som ikke førte med seg noe positivt:

Prokurator Sørensen skulle dømme i anklagene mot Jens. Han skulle ha oppført seg ukristelig mot Anna og hennes mor, Kirsten Nielsdatter. Anna hadde han slått ved fleire anledninger kraftig, så hennes frykt overfor sin ektemann va berettiga. Det er da rimelig at Jens sin familie kan ha budd på gjestgivergården Tufte etter at de blei kasta ut fra Sandbakken. Svigermora hadde også kjent på Jens si utagering. Samarbeidet med henne har tydeligvis ikke gått knirkefritt. Her kan Jens ha drivi skjenkestedet, noe han tydeligvis ikke hadde godt av.

Hva som egentlig kom ut av dommen er uklart. Det eksisterte noe de kalte hytterett på denne tida og den fungerte som ein lokal domstol ved alle hammarbruka i Norge. Her kunne verkseieren idømme små bøter og fengsling i noen få dager.

På Søve va det innkalt fleire vitner. Det va Hammermester Niels Olsen Kaasen og sønnen Ole. Hammarmesteren va som nevnt søskenbarn med Jens sin far. Han og sønnen har trulig talt Jens sin sak, men sikkert er det ikke. Det kan ha vært ein interessekonflikt for mesteren i forhold te ledelsen på verket. Videre va mor te Anna, Kirsten Nielsdatter, og hennes nye mann vitner. De har fortelt om Jens sitt private liv. Enka Maria Olsdatter verket vitna også. Ho hadde vært gift med Christopher Amundsen. Maria Olsdatter dør i mars 1764, kun 36 år...

Jens hadde et opphold på tukthuset i Christiania, men hvor lenge han va der veit vi ikke. Det va driverne av tukthuset som bestemte tida på oppholdet. Jens må ha styrt sitt voldsomme temperament, for i juli 1764 er han heime hos Anna. Det veit vi, for ho blir gravid på denne tida med sønnen Ole!

I juli 1772 får de dattera Berthe. Dette er vel i god tradisjon ein hyllest te Jens si første kone og ein slags verbal unnskyldning. Jens er ført som « den forviiste».

I denne sammenhengen altså ein som er uønska og utstøtt.

Vi har ein anna Jens Olsen på denne tida. Han gifter seg med Anna Johansdatter 6 måneder før Berthe blir født i 1772 og er dessuten seks år yngre enn vår mann.

I 1782 er det folketelling i Holla. På Gruen bur Jens med kone og tre unger. Undersøkelser viser at han heter Jens Jonsen og er ikke vår mann.

Ingen av ungane te Jens blei hverken konfirmert eller gift i Holla. Det kommer av den enkle grunn at de fløtta. Hvor blei de av?

                                                                       DET NYE LIVET I BYEN

Etter at Berthe blei født i 1772 reiser Jens og Anna med ungane. Hollasamfunnet har støtt Jens fra seg og han har skjønt at de ikke hadde noen framtid her. Det at han må reise forteller oss ein del om Jens. Hadde han vært ein likandes kar med klare meininger, hadde familie og venner tatt seg av ham og hans familie. Kameratane på verket ba for ham under opprøret, det er ført i brevsform. Dette tyder på at han har vært ein person det va vanskelig å være rundt. Han har hatt et fryktelig temperament og i tillegg hatt alkoholproblemer utover den tidas norm. Vi kan vel se for oss at alkohol va ein måte å drømme seg vekk fra monotonien og hardt og usunt arbeidsmiljø på hammaren. Jens har tydeligvis sprengt datidas norm på hva som va greit. Hollasamfunnet har vært letta da Jens og familien tok det lille de eide og dro avsted.

Jens har muligens vært innom Fossum på sin vei. Der hadde de hørt om opprøret i 62 i Holla og ville ikke ha hans tjenester. De har videre reist opp Lågendalen og siden inn i flatbygdene langs Oslofjorden. Det er ein mulighet for at Jens har hatt et opphold på Bærum verk. Det er mulig at hans sønn Ole som va født i 65 er på Bærum verk i 1801. Han er gift og har ein sønn på seks år og ei fosterdatter. Ole Jensen er gryteformer på Bærum verk.

I 1782 er Jens Olsen tømbermand og bur i Lakkegata. Han har finni ei firkanta knespenne i sølv som noen har mista! Disse spennene blei brukt på knebukser for å holde lange strømper oppe ved knebuksene.

Vi ska se videre at dattera Berthe er konfirmant og ho bur også i Lakkegata, altså heime hos far sin.

                                                                               Smalgangen rundt 1910

I botanisk hage ligger Tøyen hovedgård. Den hadde tre småplasser under seg. Tamburstuen va ein av disse. Tamburstuen har da liggi i Lakkegata og va heimen te Jens!

Vi finner vår Jens Olsen i kjerkebøkane for Aker i 1783. Han gifter seg 22. april dette året med Karen Hendriksdatter fra Sinsen. Jens bur i Tamburstuen under Tøyen gård og er enkemann. Anna er nå død.

Dette ekteskapet blir av det kortvarige slaget. I 1785 dør Karen på sjukehuset, bare 20 gammal! Jens va da 50 år da han gifta seg med den 18 årige Karen. Har temperamentet hans ført Karen på sjukehus?

Hvor vanlig va det at 50 åringer gifta seg med jenter på 18?

Han gifter seg ganske raskt etterpå med Karen Nilsdatter. Heller ikke dette ekteskapet blir av det langvarige. Denne Karen blir begravd 15. mai 1787. Karen blir bare 36 år. Jens er ført Jens Olsen fra Tamborstuen under Tøyen, så det er vår Jens.

Karen Nilsdatter ( ført Andersdatter) og Jens Olsen fra Tøyen har sønnen Ole te dåpen 28. januar 1787:

Ole blir begravd 12.7.1795 og blir bare 7 år.

Jens har ikke liggi på latsida. Han gifter seg nok ein gang i 1789 med Anne Olsdatter:

Anne blir heller ikke gammal. 3. mars 1790 blir ho begravd, 35 år:

Utover i 1790 åra i føringa for gifte i Aker kutter presten detaljer som bostad. Det kan være vår mann som gifter seg 12. september 1795:

Jens Olsen Tøyen sitt liv tar slutt i april 1800. Han er ført fattiglem og 65 år:

                                                            ER DETTE JENS OLSEN RINGSEVJA?

Et godt holdepunkt vil være at Jens Ringsevja hadde vært i Christiania tidligere, nemlig under sitt opphold på tukthuset. Da hadde han trulig fått øynene opp for bylivets gleder og sorger. Her va det lettare å gjømme seg bort i mengden. Bygdesnakket heime i Holla va ikke noe han savna. Han har trulig sliti med alkohol og sinne heile sitt liv. Vi har nå fem sikre ekteskap knytta te Jens og trulig hadde han enda fleire. Vi veit ikke noe om ham mellom 72 og 83 da han dukkar opp sentralt i Oslo.

Ser vi på ekteskapa er det fleire ting som slår meg. Konene blir 27, 20, 35 og 36 år gamle. Det er sannsynlig at de andre også hadde denne alderen. Vi veit at mange døde i barseldød, men detta er for mange te at vi kan kalle det tilfeldigheter.

Ein viktig ting her er lengden på ekteskapa. Det første varte under 4 år. Det andre veit vi ikke. Det tredje under 2 år, det fjerde under 4 år og så et på 6-7 måneder.

Det ser ikke ut som han får ein nær relasjon te de ulike konene. Denne have sjuken er det jo dessverre ein del som får. Ikke Jens. Han blir bare lei av dem. Vi veit at den 20 årige Karen Hendriksdatter dør på sjukehuset. Ho kan ha havna der etter vold i heimen.

Jeg konkluderer med at Jens Ringsevja drepte fleire av konene sine og muligens andre rundt i byen.

Dattera Berthe så vi blei født i 1772. Ho blei med på lasset te Christiania. Blant konfirmantane i Aker finner vi Berte Jensdatter. Ho budde i Lakkegata. Ho va den einaste med detta navnet da jeg sjekka konfirmantlister over mange år. Vi så i avisannonsa at Jens budde i Lakkegata. Dette viser at dette er våre folk fra Holla.

                                                                     Berte Jensdatter er konfirmant

Vi så tidligere at Ole Jensen va ansatt på Bærum verk i 1801. Dette er den yngste av de to sønnene som fekk navnet Ole i Holla.

Den førstefødte Ole forlot trulig ikke Holla. Han er gift med Aaste Katrine Giertsdatter i 1801. De har da de tre døtrene Berthe, Anne Margrete og Kirsten. Her ser vi navn fra slekta som går i arv. Denne familien bur i ein verksbolig og Ole er hammerdreng!

Nå kan du følge disse jentene videre i livet for å se om DU er i slekt. Da bruker du gamleholla.no av Gard Strøm!

                                                            Her har Jens Ringsevja tråkka i mange år!

Kilder:digitalarkivet, diverse kjerkebøkar, folketellinga fra 1801, Hollaminner nr 1 og 2, nasjonalbiblioteket, digitaltmuseum og selvfølgelig gamleholla.no

Bildet øverst: Tøyen hovedgård i botanisk hage, Oslos eldste trebygning fra 1679.