GÅRDSHISTORIE FOR TVEIT
Veien deler denna hotten fra håtveitgrenda mot Holla. I følge gamle kart lå den eine Tveit gården på denna hotten.
FORUTSETNINGER OG LOKASJON.
Hvor gammalt kulturlandskapet mellom kjerkeruinene og Steinsrud er, blir rein spekulasjon. At det hører te noe av det første som blei dyrka i bygda vår, er heva over enhver tvil. Her fant de første bosetterne det de trengte av god jord, vann og fjellknauser å sette husa på som de trengte for å bli fastbuande. Dessuten va området luftig med vidt utsyn. Mye tyder på at området rundt Holla gård har vært lokomotivet i ryddinga av dette fruktbare området. Gården skulle komme te å gi navnet te det som siden blei sognenavnet.
Forståelse av gårdsnavn er i beste fall ein vanskelig kunst å mestre. For gårdsnavnet Tveit finner vi ein forklaring som skulle bety et mindre jordstykke. De som har gitt navnet, kan ha sitti på Holla. Ei seinere forklaring skulle være et område med gras mellom skog og fjell, altså ein åpning i skogen. Ein tanke da kan være at bøndene på Holla har utvida dyrkningslandet sitt og at denne teigen siden har blitt eget bruk. Vi ser nå på tidlige skrifter som kaster lys over Tveit.
I biskop Eysteins jordebok fra rundt 1400, ser vi at Torbjørn Tveit gir ett markebol i Skårdal te kjerka og Oslo biskopen. Dette tyder på at bonden på Tveit har sitti godt i det.
I D.N.( Diplomatarium Norvegicum) 10/275, er vi vitne te ein handel mellom Håvard Niclisson som selger og Roar Torgeirsson som kjøper. Handelen omfatter to støler i Håtvedt skogen ( Hofftwith). Handelen blir bevitna av Torgyls Torleifsson som først var prest i Drangedal og Tørdal og siden prest i Holla. Det er mulig at han ikke lenger er prest. Han har ikke betegnelsen Sira som va vanlig på denne tida. Han kan ha hatt helseproblemer og har oppgitt prestegjerningen. Det er mange brev etter Torgyls prest i Holla og denne handelen har foregått på midt- Tveit rundt 1490. Det gir grunn te ettertanke. Det va altså tre Tveit gårder på denne tida. Vi veit at i området der Tveitlåven lå va plassen for de siste brukerne av dem som kunne kalle seg Tveit folk.
Spørsmålet blir om det vi kaller Håtveitgrenda opprinnelig va ein Tveit gård. Midt -Tveit i diplomet kan da være det som i dag er to plasser og som siden har blitt kalt lille Håtveit.
Jeg har i alle år gleda meg over utsikta fra Breskemyr mot ruinene.Er ikke detta det flottaste området i bygda vår? Jeg har også tenkt: Hvor lå disse gårdane? Stor va gleden og ro fekk hjernen da jeg fant tre gamle kart over omrdet. Det første er fra 1805 og ser ut te å være noe unøyaktig.
Vi ser Holla med sine to plasser og Tveit er ført med fire. Dette er to Tveit gårder, ein som videre heiter Tveiterpladsen og Rødningen.
Så har vi kartet fra 1849. Det gir ro i sjela for de som vil ha oversikt! Nå har veien mellom kjerka og Breskemyr blitt med. Holla søndre ser vi rett på nedsida av dagens gård. Videre ser vi Rødningen og Tveiterpladsen på venstre side av veien. Disse er tegna inn midtveis mellom Holla og innkjøringa te Håtveit! Så ser vi at den eine Tveit gården lå te venstre ved avkjøringa te Håtveit og Melteig. Den andre gården har liggi der det i dag er verneområde som heiter Tveithaugen.
Det siste kartet er fra 1852 og er mildt sagt unøyaktig! Det som det forteller oss er at det va to gårder på Holla og to hovedbøler på Tveit.
DEN TIDLIGASTE TIDA
Vi veit at Tveit va på 5 markebol i 1664. Den va da noe mindre enn Holla med sine 7. Holla prestebol fekk tidlig kloa i 1 markebol i Tveit, noe som skulle holde seg opp i vår tid. Jernverkseierne la sine sultne øyne på Holla gård og Tveit skulle komme te å gå med i dragsuget!
Vi ska se videre hva papirene kan fortelle oss.
I 1528 møter vi på Swend Twethen og han må betale gjengjerdsskatt. Denne skatten var ein matskatt som blei innført i middelalderen og som va på 24 skilling eller ein lodd sølv.
I D.N. 10/713 fra 1542 er Niels på Tuedhen vitne i ein grensesak i Gjerpen. Det er Anund og Brønil som er uenige om grensene mellom hver sin Borge gård. Det som taler for at Niels er fra Holla er at Tveit ikke er gård i Gjerpen og at Niels er et navn som siden blir brukt på Tveit.
I ca 1575 blei Poul Huitfeldts stiftsbok ført i penn. Det er ein oversikt over kjerkas gods på denne tida. Bispedømme eier 1 tønne i Tveit og det ska holde seg utover på 1600-tallet. I 1602 er det oversikt over heile og halve gårder. Tveit er da kun ein heilgård.
Blar vi i skattelistene for Holla, dukker det opp fleire brukernavn nevnt på Tveit.
Niels Tveit bruker gården før 1611-1622. Han kan være et barnebarn av Niels i 1542. I jordboka for Telemark i 1615 ser vi hvem som eier Tveit dette året. Engel Jensen i Skien eier to tønner, Holla kjerke ei tønne og Marinn Støffle i Sannidal eier to tønner.
Niels Tveit blir etterfulgt av Anders, som bur på Tveit mellom 1623-1647. I 1642 er Anders ein av fire som bur på heilgård og som må holde soldat for kongen.
Lauritz Tveit satt på Tveit i 1650- åra. I 1661 treffer vi Lauritz Rødningen i tingpapirer. Han kan ha kommet fra Tveit. Rønningen har trulig liggi mellom Holla og Briskemyr og gikk inn i Holla rundt 1872.
FINN SLEKTA
I tidsrommet 1648-1660 er Finn ført som bruker. I 1650 åra er også Lauritz nevnt i tingpapirer sammen med Finn. De var skyldig Lauritz Bertolomsen fra Skien penger. Problemene for Finn var enda større, fordi han også stod i gjeld te rådmann Peder Jensen i Skien. I 1647 ser vi at Finn bruker alle fem tønnene, men eier ingen. Holla kjerke eier ei tønne, Halvor Hanto to tønner og Johan Trinnepol i Skien eier to. Det er sannsynlig at det er ein gård på dette tidspunktet med Tveitsplass som mulig underbruk. Her kan da Lauritz ha budd.
Finn fikk sønnen Finn som det er skifte etter i 1720. Finn den yngre va født ca 1660. Disse to med fornavn Finn er to av tre jeg har finni med dette navnet gjennom 16- og 1700- tallet i Holla. Ved skifte i 1720 er Finn Finnsen ført under prestegården og han va gift med Else Hansdatter. Rundt år 1700 satt de på ein Bjerva gård. De hadde ungene Ole (ca 1680-1745) og Karen. Ole dør på Huset under Værstad. Det er ført i skifteregister for Solum. Søstera te Ole Findsen, Karen, hadde to ekteskap. Ho va først gift med Halvor Olsen Holla(1665-1726). I skifte fra 1710, ser vi at foreldra te Halvor het Ole Høljesen og Hølje Helgesdatter. Her ser vi også at Halvor og faren Ole hadde hatt hver sin halvdel av Holla. Det er mulig at Holla blei delt på denne tida. Det er også nevnt alle søskena te Halvor. Karen Findsdatter blei siden gift med Christen Tordsen Haugen ( 1676-1739) som det er skifte etter i 1739. Haugen gikk ut fra prestegården og har muligens liggi i området ved innkjøringa te Vestjordet. Ein tanke kan være at Vestjordet hørte te Haugen og at resten av gården har gått mot den nå rivne plassen Strandsplass. Haugbygningen har vært våningshus for folka på Haugen og har blitt flytta ned der den ligger i dag.
Det er veldig sannsynlig vi har ei datter te av Finn den eldre. I 1733 dør Guro Finnsdatter, 91 år. ( Mulig ho skulle vært ført 71 eller 81 år). Ho er da født i 1642. Ho hadde vært gift med Lars Larsen, som alt va død. I tillegg hadde de budd på Dåpan under Tveit. Her har vi nok et navn som har gått gjennom ein forvandling! Vi har ein Lars Larsen som dør i 1726, 72 år. Han døde på Kåsa og er trulig sønn av Lauritz Tveit i 1650-åra.
Siljan har et bruk som heter Dåpan. Forklaringa av dåpe er ei forsenking i jorda uten utløp der det blir ståandes vann når det regner. Detta har altså vært et fuktig område på jordene te Tveit.
Ein artig sak er at Johannes Olsen dør i 1732 på Finds Pladz, bare tre måneder. Foreldra er Ole Tambour og Guri Nielsdatter. De er ikke ført med plassnavn ved dåp og ungen er ført Johanne. Faren va altså trommeslager i det militære. Har Tveitsplass i noen år blitt kalt Finnsplass etter Finn ?
Finn er ikke et vanlig norsk mannsnavn, så på denne tida har helst brukerne kommet fra Danmark.
Finn slekta blir borte på Tveit og det kommer nye folk inn.
SØFFREN ANDERSEN (1628 - 1690)
Søffren Andersen kom etter Finn te Tveit. Vi finner ham i et tingpapir datert 30.oktober 1661.
Søffren Tveit skulle kjøre fiscalen med sin hest til Vipeto stevnestue. Søffren var ikke lysten på denne turen. Han blei snakka te av fiscalen og da hoppa han av hesten og sprang vekk fra både hest og skatteinnkrever! Det har vært tydelig at Søffren ikke ønska at skatteinnkreveren skulle komme i tide te tingstua på Vipeto! Planen te Søffren fungerte ikke, fordi fiscalen er nevnt i domspapirene fra Vipeto denne dag! Ein fiskal kunne også sette bøter ved forbrytelser.
27.november 1656 er det også ting i Holla, denne gang på Fen. Her får vi greie på hvem som er faren te Søffren og at Søffren hadde temperament!
Anders Olsen Jøntvedt (ca 1600 - april 1681) må forsvare sin sønn, Søffren.
Skifte etter Anders Olsen mellom Jøntvedt i 1681. Kona het Ingeborg Tommesdatter. Ungane er ikke nevnt.
I tingpapirene fra 1656 på Fen, ser vi at Søffren blei beskyldt for å ha hogd Lauritz Kolles dreng forrige høst. Dette benekta faren, Anders Jøntvedt, men han måtte innrømme at sønnen hadde gitt småstikk med kniven! Søffren blei videre beskyldt for å ha hogd fingeren av Pauls dreng. Dette skulle ha skjedd i bryllupet te Claus på Holla. Faren Anders Jøntvedt svarte at dette ikke var riktig. Søffren hadde satt kniven mellom tommel- og pekefinger på sitt offer! Søffren fikk bot for sine ugjerninger og måtte betale den te stiftskriver Claus Andersen. Stiftsskriveren skulle føre regnskap over kjerkenes inntekter og hva de eide. Dette va ein prestisjefylt oppgave og ei maktstilling.
Søffren budde på Namløs på denne tida og vi får et nokså brokete bilde av ham. I mars 1661 har han ikke betalt skatt for seg. Han sender kona og ho sier de er fattige og at krigsskatten knekker dem! I 1664 er det satt opp fogdemantall. Her ser vi at Søffren disponerer alle fem tønnene på Tveit. Det er fremdeles bare ein Tveit gård.
I 1655 krangler Søffren med Hans Romnes om ein hest. Hans blir dømt te å betale Søffren 4 riksdaler tebake for det dårlige øket.
I 1658 har Søffren Namløs latt sine kyr eta av høy som ikke va hans! Han blei også beskyldt for å tatt korn. Han blei dømt for å ha bryti gårdens festeregler og han måtte betale bøter for sine ugjerninger.
Samme år blei Søffren Jøntvedt dømt te å betale 8 ørtog og 13 mark sølv i bot for å ha skada Helge Kolstad i bryllupet som hadde vært på Jøntvedt.
Vi kan se på skifte etter Søffren Andersen(1628-1690). Han va gift med Anne Søffrensdatter og de hadde ungane Tyge, Søffren, Kirsti, Mari og Sønnøf.
Fra skifte på Tveit 9. januar 1691
De har altså 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 1 kalv, 3 sauer, 3 geiter og 3 bukkekje på Tveit på denne tida. Det va ein kobberkjele i boet og denne blei veldig høyt skatta. Ja, den va 50 prosent meir verdt enn ei ku, men bare halvparten av hesten! Det er tydelig at kobbergjenstander va dyrgriper på denne tida!
Vi ska også legge merke te at når boet har betalt gjelda si, sitter enka og ungane igjen med bare rundt 9 riksdaler. Herr Borse på jernverket er eier og krever leie. Han selger siden gården.
Dessuten hadde Søffren to tjenestejenter i arbeid ved sin bortgang.
En anna interessant detalj er at boet, altså Søfren, hadde ei gjeld på 11 riksdaler, 2 ort og 6 skilling for 3 tylfter bjelker. Dette er 36 tømmerstokker som blei brukt te husbygging. Dette må bety at Tveit på slutten av 1600- tallet ikke hadde hogstmoden skog og at Søffren har satt opp nye bygninger på Tveit. Mange gårder med mye skog hadde blitt kjøpt opp av spekulanter. Skogen var datidas olje!
Etter at Søffren er død blir tre brukere nevnt. Det er Jens,Jon og Tyge. I 1711 er Tyge, Jens og Gunder satt opp som brukere av hver sin plass. Gunder het Gunder Olsen (1680-1750). Han dør på Tveitsplass og var sønn av Ole Brønilsen som vi skal se på siden. Disse tre brukerne betaler skoskatt i 1711 og Gunder betaler bare halvparten av de to andre. Vi skal se videre at denne Jens het Jens Olsen og var fra Holla. Han budde på Tveit i over 10 år og ved farens død i 1710 budde han på Gråten i Skien. Dessuten va han svoger av Karen Findsdatter som va gift med Jens sin bror, Halvor.
Utifra skoskatten i 1711, kan vi da fastslå at Tveitsplassen, som Gunder lever på, er mye mindre enn de to andre Tveitgårdene. Tveitsplassen blei siden ført bare som Plassen.
I 1701 er det skifte etter Ole Brønilsen på nedre Vipeto. Her sies det at Jens Tveit va gift med dattera te Ole, Lisbeth Olsdatter (1674-1735 på mellom Vipeto). Jens Olsen Tveit ( 1666-1737)er fadder i 1718 og sist i 1721. Ved livets slutt er det uklart hvor han budde. Jens er ført på Tveit fra 1698. Han kjøper en del av gården dette året av Anders Madsen. Dessuten fører han seg som Rull. Jens er også nevnt i 1711.
I dette skifte på nedre Vipeto i 1701 er Gunder Tveit oppført som sønn av Ole Brønilsen.
Vi så under avsnittet « Finn slekta» at Karen Findsdatter var gift 1. gang med Halvor Olsen Holla, Jens Tveit sin bror. Ved skifte etter brødrenes far i 1710, er arvingene nevnt. Broren Jens Olsen bur da altså på Gråten. Han har da trulig flytta mellom Gråten og Tveit. Boet i 1710 var av det rikholdige slaget og det er da naturlig at Jens har flytta på seg. Familien har trulig hatt eierinteresser fleire steder.
I 1712 har vi skifte etter Tyge Søffrensen Tveit. Tyge hadde først vært gift med Else Tolfsdatter. Dette var dattera te lensmann Tolf Carlsen på vestre Romnes. Tolf er det skifte etter i 1687. Tyges kone, Else Tolfsdatter dør rundt 1695, fordi ved Tyges skifte er han gift med Anlaug Jonsdatter. De har sønnen Anders som er 13 år ved Tyges død. Anders Tygesen gifter seg i Solum oktober 1727 med Inger Larsdatter.
Tyge Søffrensen si kone, Anlaug Jonsdatter, gifter seg om igjen med Bertel Steensen. Det er skifte etter Anlaug i 1721. Bertel Steensen (1681-1757) gifter seg på nytt samme år med Anne Larsdatter (1688-1754). De bur på Tveit ei stund, men flytter te Kolle mellom 1724 og 1731.
Ungene etter Søffren Andersen og Anne Søfrensdatter ( Haatvedt ?: Søfren Haatvedt er nevnt i tingpapirer midt på 1600- tallet.):
Tyge Søfrensen Tveit (? - 1712) + Else Tolfsdatter Romnes og Anlaug Jonsdatter. Tyge er lagrettsmann i 1709.
Søfren Søfrensen Nordstå (1668 - 1736) + Maren Eriksdatter Nordstå
De budde ein periode på Omtvedt litt før 1730 og de gifter seg i 1729. De fikk ingen unger. Maren hadde tidligere vært gift med Ole Rasmussen Nordstå(1669-1729)
I et skifte på Stenstad i 1690 er Søfren nevnt. Han er Herr. Assessor Borse sin fullmektig og blir tiltalt Monsieur!
Kirsten Søfrensdatter Ytterbø ( 1666 - 1729) + Ole Paulsen Ytterbø(? - 1705) Det er skifte etter Ole i 1705. Unger som er nevnt: Paul, Astrid, Anne, Mari og Kari.
Maren Søfrensdatter Vale ? (1660 - 1745) Ho er nevnt som fadder i 1718 sammen med søstera Kirsten Ytterbø og hennes sønn Paul. Maren er da ført Vale.
Sønnev Søfrensdatter + Peder Colbiørnsen Rødningen (1675-1728). De får dattera Maren i 1719 og Sønnev er fadder i 1728 sammen med sin bror Søren og hans kommende kone, Maren Nordstå.
I skifte etter Peder i 1728 ser vi at han hadde sønnen Svend, født 1706, med den første kona, Kirsti Steensdatter. Med Sønnev hadde han døtrene Kirsti, født 1715 og dattera Maren, født 1719.
Sønnev er ikke ført blant døde i Holla. Ho kan ha flytta ut av bygda.
Ved Tyge Søfrensen Tveit sin bortgang i 1712, kommer ei ny slekt inn på gården.
Det er ved denne familiens inntog på Tveit at oppdelinga av gården har starta.
Her ser vi området som den andre Tveit gården lå i. På det gamle kartet så vi den va tegna inn på nedsida av veien der innkjøringa mot håtveitgrenda er
OLE LEVORSEN OG HANS ETTERKOMMERE
***I 1723 er det ført to oppsittere på Tveit og de bruker 5 tønner. Det er Gunder Olsen(1680-1750) og Ole Ledvorsen. Gunder så vi var på den eine Tveit gården i 1711. Han lever på Tveitsplassen da han dør i 1750. Gunders sønn, Ole Gundersen (1705-1728) dør på Tveitsplass.
Vi finner en tråd i skiftet etter Søfren Andersen i 1691 som peker i retning av slektskap te disse nye brukerne av Tveit. Vi ser at Gunder ( Ledvorsen) Lunde har krav på 5 riksdaler og 1 ort i ein rest av barnearv etter Søfren Andersen. Dette må bety at han va gift med ei datter av Søfren! Gunder Lunde er ein eldre bror av Ole Ledvorsen Tveit.
Ole Ledvorsen (1661-1742) skulle i følge Holla boka komme fra Vipeto. Det ser ut te å være feil, om vi ska legge fogdemantallet fra 1664 te grunn. Det finnes bare to med navnet Ledvor dette året i Holla. Den eine bur på Graver og ska være født 1604 og den andre sitter på øvre Lunde og er født 1622. Begge disse er borte fra skattelistene rundt 1670 og de holdt te i Valebø. Tar vi utgangspunkt i Ole Ledvordsen Tveit sin bror, Gunder Lunde, bør Ole Ledvorsen Tveit komme fra øvre Lunde i Valebø.
Ole Ledvorsen Tveit dør i 1742, 81 år. Vi har et skifte fra 1702 som kaster lys over hans familie. Dette skiftet er over Willem Halvorsen Valøya. Han hadde vært gift to ganger og Willem og den siste kona hadde gått gjennom isen på Norsjø sist vinter. Willem hadde ungene Christen Halvorstå(1649-1721), Peder og dattera Maren som var gift med Olle Levorsen lille Wahle. I 1719 får Peder og kona ein sønn og alle disse over va faddere.
Maren Willemsdatter (1660-1751) er nevnt på Vipeto to ganger som fadder i 1719. I 1723 og framover er Ole og Maren nevnt på Tveit.
Da kan vi slå fast at Ole Ledvorsen budde ei stund på lille Hvala i Valebø. Det er gården syd av Brenne med gårdsnummer 37. Ole og Maren har også hatt noen år rundt 1720 på Vipeto og siden satt de på Tveit.
Ole Ledvorsen og Maren Willemsdatter sine unger:
***Ledvor Olsen Tveit(1687 - 1763 på Tveitsplass ) gifter seg i 1726 med Aaste Nielsdatter Sannes. Aaste dør alt i 1730, bare 25 år gammal. Ho er da ført som gift med Levor Tveitsplass. Vi ser under at Aaste og Ledvor fekk sønnen Anders ( 1729 - 1738 under verket) Han er ført som 8 år.
Ledvor er fadder i 1721 da bror Anders får ein unge og Jens Graver får unge. Så er han fadder i broren Halvor sin barnedåp i 1746. Halvor oppkaller si datter etter Ledvor si døde kone, Aaste. I 1743 har broren Halvor nok ein unge te dåp og Ledvor er fadder. Han e nå ført Tveit. Tidligere er han bare ført med navnet. Mye tyder på at han har vært gift før. I 1736 er Maren Ledvorsdatter konfirmant. Ho budde under verket og blei oppkalt etter farmor. Ledvor er ført fadder kun fire ganger i sitt lange liv. Ledvor kan da ha hatt sitt virke på jernverket fram te farens død i 1742 og da flytta te Tveit. Dattera Maren er det ikke fleire spor etter og det er ikke spor etter andre arvinger etter Ledvor. Han dukker opp i fleire skifter der han har penger tegode i boet.
SKIFTE ETTER NIELS GULLICHSEN SANNES I 1731
Her ser det ut som om både Ledvor og Gunder Olsen bur på Tveitsplass tidlig på 1700 tallet. Tveitsplass peker mot at det va eit underbruk som lå under ein av de to Tveit gårdene som va. Det er mulig at nydyrkinga av disse nye plassane har foregått på denne tida. Ledvor hadde ikke ungar og har budd sammen med Gunder sin familie.
HALVOR OG ANDERS OLSSØNNER SITTER PÅ HVER SIN TVEIT GÅRD MIDT I ÅRHUNDRET.
DE VA SKRIVEKYNDIGE OG BLEI BRUKT OFTE I SAKRALE HANDLINGER SOM FORLOVERE. DESSUTEN BEVITNA DE SKIFTER SOM LAGMENN OG PRISSATTE DE ULIKE BOA.
***Halvor Olsen (april 1707 - mai 1773)er sønn nummer to av Ole Ledvorsen som lever på Tveit. Han er ført som medhjelper ved sin død. Dette innebar at han var prestens hjelper. Det kunne være å rådgi i religiøse og moralske spørsmål og han måtte være skrivekyndig. Han kunne få oppgavene med å føre oversikt over fattigvesenet, skole og skattemanntall. Halvor må ha vært ein som folk stolte på og som de lytta te. Vi finner ham nevnt heile 24 ganger som forlover! Han bur på Tveit når han gifter seg i 1733 med Margrete Nielsdatter Sannes(1706-1770) Se videre om Halvor.
***Anders Olsen Tveit (1692-1777) er den tredje sønnen te Ole og Maren som busetter seg på Tveit! Han gifter seg i 1725 med Maren Nielsdatter Namløs(1699-1751). Se videre om Anders.
Karen Olsdatter Steinsrud (1707-1775 på Steinsrud), datter av Ole Tveit.
Ho gifter seg med Niels Pedersen (1704-1746) i 1729.
De skulle komme te å leva liva sine på Steinsrud og dør der begge to. De bur på Steinsrud i 1740 og de får ungene :
Anne 1728 - 1752 + Niels Isaacsen
Aaste 1733 - 1733 5 dage
Peder 1740 - 1746 6aar, født på Stensrud.
Hans 1744 - 1808. Hans blir født og dør på Steinsrud. Han gifter seg i 1770 med Karen Tollefsdatter.
Ingeborg Olsdatter Rønningen/Sannes, datter av Ole Tveit.
Ho gifter seg i 1724 med Gudmund Pedersen( 1698 - 1776 på øvre Sannes)
De bur først på Rønningen, siden på øvre Sannes. Brødrene te Ingeborg, Halvor og Ledvor, gifter seg med døtre av Niels Sannes(1646-1733). Han va gift minst to ganger. Det har altså vært sterke bånd mellom Ole ledvordsen Tveit og Niels Gullichsen Sannes.
Unger etter Ingeborg og Gudmund:
Peder 1731 - 1732 på Rønningen
Ole 1738 - 1751 på øvre Sannes. Ole ble født på Rønningen.
Gudmund Rønningen er verge i skifte fra 1746. Jeg finner ikke Ingeborg død.
Midt på 1700- tallet har vi altså brødrene Ledvor Tveitsplass, Halvor Tveit og Anders Tveit. Alle sønner av Ole Ledvordsen Tveit. I tillegg bur Gunder Olsen på Tveitsplass. Han va sønn av Ole Vipeto.
Gunder Tveitsplass og brødrene Anders og Halvor får alle etterkommere som heter Gunder Olsen. Disse tre blir født innen åtte år og alle bur på Tveit gårder/plasser! Dette har gjort arbeidet komplisert!
I 1712 er det skifte på Søve. Her kommer det fram at Kirsti Gulliksdatter bur på lille Tveit og at faren va Gullik Tygesen øvre Sannes (1608 - 1689). Gullik va leilending på Sannes og sønnen Niels overtok da faren døde. Kirsti, som sitter på lille Tveit, er da søster av Nils Sannes. Kirsti Gulliksdatter på lille Tveit har vært gift med noen fra Tveitsplass i 1712. Kirsti er død før 1718. Ein anna ting som er spennande er om Tveitsplass har oppstått på denne tida, i og med navnevarianten! Kirsti kan ha vært gift med Gunder eller Levor på Tveitsplass.
Nærmast har vi Melteig.Så ser vi ei lita « øy» før vi kommer ut i krøsset te Håtveitgrenda. Holder vi rett fram her, kommer nok ei «øy» og i detta området lå den eine Tveit gården. Helst har gården liggi oppe på øya, luftig og med god fjellgrunn som fundament for hus. Videre ser vi den rivne Tveitlåven. Mulig detta er det einaste bildet vi har av låven?
***ANDERS OLSEN TVEIT (1692-1777)
Anders va altså ein sønn av Ole Ledvorsen som budde på ein Tveit gård og han fekk to unger.
I 1726 får han og kona Maren Nielsdatter Namløs dattera Kirsten og de bur på Jøntvedt. Kirsten blir konfirmert i 1743 og i 1747 gifter ho seg med Søren Olsen(1715-1785 på Gladhus). De busetter seg på Gladhus og får fleire unger. I 1732 er Anders Tveit fadder og bur på mellom Jøntvedt. I 1735 bur den vesle familien på Tveit.
***Så får de sønnen OLE ANDERSEN TVEIT (1729-1788).
Han blir konfirmert i 1746. Soldat Ole Andersen Tvedt gifter seg i 1753 med Marthe Andersdatter Torsnes (1729-1792 på Tveit).
Ole og Marthe får 8 unger:
***Anders Olsen Tveithegna (1753 - 1825) er konfirmant i 1773. Året før er han dragon og får ein uekte sønn, Anders, som dør bare et halvt år gammal. Mora va Malene Hansdatter fra Hørte. Han gifter seg i 1778 med Inger Larsdatter fra øvre Sannes. De får 10 unger mellom 1779 og 1801. Alle er ført på Tveit, unntatt den siste som er ført på Hegna! I 1800 leier Anders Olsen Tveithegna av faren. Den årlige avgifta blei satt te fire riksdaler. I 1801 er han ført plassbruker under Tveit. Dette er altså Tveithegna. Dette må være ein ryddningsplass under Tveit som sporadisk tidlig på 1800-tallet blei kalt Tveithegna. Han mister sønnen Lars i 1782 og er ført Tveit.Han bur ikke på ein av de to gårdene på Tveit, det gjør søstera Maren. Anders dør som husmann på Febakke.
Tveithegna på heia, siden bare Hegna
Anders er et godt eksempel på hva mange kom ut for i denne tida. Både han og kona kom fra stolte bondeætter, men han endte opp som ein fattig husmann.
Anders og Inger får blant anna sønnen Anders i 1779 som dør i 1843 på Tveithegna. Han gifter seg i 1812 med Ingeborg Nielsdatter Søve. Sønnen Anders Andersen (1788-1843 på Tveithegna )bur på Tveithegna da han gifter seg. Sønnen Hans Andersen er husmann på Tveithegna i 1847. Ein anna sønn, Anders gifter seg i 1837 og bur på Tveithegna. Dattera Marthe gifter seg i 1810 med Niels Thomasen Plassen. Tveithegna gikk etterhvert over te å hete Hegna. Dette er helst plassen som ligger noen hundre meter innafor Hollaseter. Anders og Ingeborg får sønnen Andreas i 1826. Han utvandrer te Amerika i 1849 og budde på Tveithegna.
Tveithegna / Hegna på heia
Gunder Olsen 1755 - 1783. Gunder gifter seg med Maren Jensdatter Sagbruket i 1781. De får Ole i 1782. Ole blir 10 dager og dør i april. Inger kommer i 1783. Da er Gunder alt død. Han drukner i fylla 2. august 1782 og blir begravd utafor Holla kjerke si vigsla jord. Inger dør,bare seks måneder gammal. Maren gifter seg med Henric Sørensen verket i 1787 og de får tre unger.
Ole Olesen Tved blir bare 14 dage i 1757.
Maren Olsdatter blir født i 1763 - 1844 på Eiestrand.
Ho gifter seg i 1787 med enkemann Niels Pedersen verket( 1756-1810 under verket)
Han blir kalt den store og ein navnebror på verket blir kalt den lille. Unger:
Ingeborg 1788
Ole 1789
Peder 1791
Tron 1793
Marthe 1795
Anne 1799
Thomas 1802
Thomas 1803
Gunder 1805
Her fortsetter unger etter Ole Andersen Tveit, 1729.
Anna Olsdatter 1764. Ho blir tre uker.
I 1766 kommer Karen Olsdatter og ho lever i kun 2 måneder.
Ole Olsen 1770 - etter 1830. I 1792 er han konfirmant og 21 år. Han bur ikke heime, han er i tjeneste hos Gullich Lunde. I 1809 gifter han seg med enka Ingeborg Gullichsdatter Namløs. Ho budde heime på Lunde i Valebø i 1801. De får fem unger og alle blei født på Namløs. Ole har ikke hatt busted på Tveit.
Margrethe Olsdatter blir født i 1772 og konfirmert i 1788. Ho bur da heime. I 1790 får ho ein sønn, Andreas. Faren var Frans Andreas Carlheim og han va sønn av presten. De va ikke gift.
I 1775 kommer Kirsten Olsdatter . Ho gifter seg i 1799 med Torstein Hansen Verket. Torstein jobber heile livet på jernverket og de får fleire unger.
På høyre side av veien hadde vi tidligare sett Tveitplassen. Rønningen lå på samme sida, bare nærare ruinene.
EIN AV TO TVEITGÅRDER I 1801:
***MAREN OLSDATTER TVEIT( 1759-1835 på Tveit).
Maren er da datter av Ole Andersen Tveit. Ho har ganske sikkert vært sjukelig, fordi foreldra ga søstera samma navnet fire år seinere. Detta va normalt om foreldra va usikre på om den førstefødte skulle overleve. Maren og mannen blir de som sitter på det eine hovedbølet av Tveit fra rundt 1790 te rundt 1835.
Det er ført at ho blei 76 og et halvt år. Ho blir konfirmert i 1776 og er ført på Tveit. Året etter konfirmasjonen gifter ho seg med Ole Andersen Tufte ( 1756 - 1838 på Tveit). Dette paret eide og budde på Tveit 14/3. Det ser ut som om ungane te Maren og Ole er de siste som har Tveit som etternavn da de gifter seg. Cappelen kjøper hovedbølet på Tveit i 1836. Dette va to Tveit bruk og Maren eide det eine.
Maren og Ole får 13 Unger:
Kirsten ( 1778 - 1811 under verket) Ho er konfirmant i 1792 og bur heime. I 1799 gifter ho seg med Torsten Hansen verket. Ved Torstens død er han ført under verket og pensjonist (1777-1847)
Ingeborg ( 1779 - ? ) Konfirmant i 1796. I 1801 er ho ugift tjenestejente på Graver i Valebø.
Ellian ( 1780 - 1780) Elian Olsdatter Tufte (Tveit)dør i 1780, fire uker. Feil innføring av presten?
***Andreas (1782 - 1836 på Tvedt) Anders Olsen overtar halvparten av Tveit 14/3 i 1820 fra sin far for 400 spesidaler. Han er ført som gardmann da han døde og ikke husmann. Anders har helst drivi sin halvdel av 14/3 sammen med sine foreldre. Mora dør i 1835, Anders i 1836 og faren i 1838. Anders sin bror, Niels, overtar denne delen og driver den te sin død.
Ole (1784 - ?) Han blir konfirmert i 1801 og har da tjeneste på Søve. Ole KAN gifte seg i 1809 med enke Ingeborg Gullichsdatter Namløs. Eller så er det den fjorten år eldre onkelen. Se videre.
Gunder 1786 - ? Finner ikke noe.
***Niels Olsen Ringsevja/Tveit (1789 - 1864)
Driver av den eine delen av 14/3 fra ca 1830-1864.
Konfirmant i 1805 og gifter seg i 1815 med Gunhild Johannesdatter. Niels er tjenestekar på Søve i 1815. De får fleire unger som blir født på Ringsevja. Rundt 1830 er de ført på Tveit. Niels har flytta opp te Tveit da broren Anders og foreldra va gamle og sjuke. Dattera Ingeborg Tveit gifter seg i 1849. Datter Andrea Tveit gift i 1858. Ved død er han ført som leilending på Tveit.
Christopher ( 1790 - ? ) Konfirmant i 1805 etter det er det ikke spor av ham i Holla.
Kirsten ( 1792. Kirsten gifter seg i 1814 med husmannsønnen Borjer Tolfsen Dammen. Kirsten er tjenestejente på Hollaseter da ho gifter seg. Borger er enkemann i 1865 og bur hos broren og hans kone på Dammen. Borger livnærer seg ved å selge ved.
Marthe ( 1794 - 1860 på Namløs) Ho er konfirmant i 1810 og ho gifter seg i 1815 med Johannes Nielsen Namløs og flytter dit.
Jens ( 1796 - 1809 på Tveit)
***Frideric 1798 - etter 1850 i Amerika) Han blir konfirmert i 1815 og foreldra er ført på Tveit. Han gifter seg i 1822 med husmannsdatter Inger Andersdatter Torsnes. Fredrik overtar ein halvpart av Tveit 14/3 i 1820 for 400 spesidaler.Han er ført som inderst ved dattera Marens dåp i 1823 og buplass Tveit. Mari Fredriksdatter Tveit gifter seg i 1842. Sønnen Ole Tveit gifter seg i 1847 og emigrer te Amerika i 1862. Faren Fredrik emigrerer te Amerika rundt 1850:
Fredrik Tveit må la gården gå på auksjon i 1840.
Jacob Olsen ( 1801 - 1801) Gutten blir bare fire uker.
HALVOR OLSEN TVEIT 1707 - 1773. EIER AV DEN ANDRE TVEIT GÅRDEN RUNDT 1750
Han er bror av Anders og Ledvor Tveit og sønn av Ole Ledvorsen. Han gifter seg i 1733 med Margrethe Nielsdatter Sannes (1706-1770).
De får 10 unger:
Av ungene havner Niels på Øya ( ført Tveit) og Ole får gården på Tveit.
Sønnen Niels blir født i 1734 og dør trulig tidlig.
Aaste blir født i 1736 og dør i 1740.
Maren kommer i 1738 og må være tvilling. Søstera Aaste dør i 1738, 15 dage. Maren Halvorsdatter gifter seg i 1758 med Anders Andersen Torsnes.(1695-1765 på Torsnes). De får to unger. Maren dør i 1762 på Torsnes.
****Niels (1742 - 1796 på Tveit (ØYA)
Niels blir konfirmert i 1759. Han gifter seg i 1773 og er soldat. Bruda heter Anna Nielsmundsdatter Vipeto (1751- 1832 på Tveit)
Niels lever heile livet på Tveit og dør av tæring i 1796. Anna gifter seg samme år med enkemannen Morten Olsen. Han dør i 1809 på Øya borte på heia, 61 år. Trulig bur Anna og Niels på Øya heile livet. Morten Olsen er plassbruker, ikke gårdbruker i 1801.
Niels 1743 - ?
Aaste, 1746, konfirmeres i 1760 og gifter seg i 1762 med Thomas Jonsen Hegland. De flytter helst te Hegland og kjerkelige aktiviteter ligger i kjerkebøkane for Bø.
Karen (1749 -1783 på verket) gifter seg i 1775 med Ole Andersen på verket.
Maren (1752 -1755.)
Ole Halvorsen Tveit + Steinsrud (1739 - 1811 på Breskemyr.)
Ole blir den som fører seg som Tveit bruker, men han bur aldri på farsgården.
Ole har muligens levd i skyggen av sin far. Han får aldri overta Tveit gård. Vi ser at han får ein sønn i andre ekteskapet og bur da på Steinsrud i 1776. Han er da kun 37, men får ikke overta Tveit. Siden flytta han te Breskemyr der han døde. De bur på Breskemyr fra seinest 1794.
Ole Halvorsen er konfirmant i 1759 samtidig med broren Niels. Ole gifter seg i 1762 med Marthe Steensdatter store Håtveit (1737-1775 på Tveit).
Unger:
Anna 1764 - 1764 Ho blei bare tre uker.
Halvor 1765 -
Steen Olsen 1767 finner ikke noe på ham! Dør han med eingang?
Ledvor Olsen 1771 - 1820 Kåsa
Ledvor Olsen Breskemyr er konfirmant i 1795 ført 20 år. Familien har flytta fra Tveit te Breskemyr. Eldste sønnen Halvor har alt tatt over Tveit.
Ledvor dør i 1820 som inderst på Kåsa.
***Anders Olsen (1774 - 1836 på Tveit) Konfirmant i 1799 ført 17 år og på Tveit.Anders gifter seg i 1806 med Anne Andersdatter Melteig. Ved dødsfallet te Anders er det ført gårdmann. Det betyr at han bur på ein av to Tveit gårder på denne tida. Det ser ikke ut som han fekk ungar. I folketellinga i 1801 er han ikke i Holla. Cappelen kjøper de to Tveit gårdane da Anders dør. Anders er fadder med faren noen få ganger rundt 1800. Så er han fadder to ganger i 1820-åra. Har Anders og broren Ledvor vært litt smårare ?
Ole Halvorsen si første kone, Marthe Stensdatter dør i 1775 og Ole gifter seg siden med Maren Ouensdatter Håvet eller Juve som det også føres. Detta er plassen mellom øvre Vipeto og håtveitgrenda.
Maren va født i 1748 og dør som enke på Breskemyr i 1817.
Unger:
Oueen Olsen 1776
Gunder Olsen 1778 - se videre
Marthe Olsdatter 1781 - 1859 på Grønli.
Konfirmant i 1798 og bur på Tveitsplass, 18 år. Ho gifter seg med Gunder Halvorsen og første ungen kommer i 1811. De flytter te Grønli og får fleire unger. Ho får ein uekte med en reisende fra Numedal i 1821. Ho og Gunder får ungar etterpå. Ho er ført på Breskemyr i 1821. Ho dør på Grønli i 1859, Gunder i 1840. Grønli er ført te å sogne te Lunde, da Gunder døde.
Ougen Olsen 1785 - 1823 på Breskemyr. Konfirmant i 1803 og ført på Breskemyr, 17 år. Han gifter seg i 1812 med Ingeborg Nielsdatter Namløs. Ougen bur da på Breskemyr. De får ein dødfødt gutt i 1816 og de bur på Breskemyr. I 1818 kommer Ole, han blir bare 2 måneder. Maren blir født i 1821.
Gunder 1778 - etter 1831 Plassen
Gunder Olsen fra Tved er konfirmant i 1795, 17 år. Han bur hos Kjøstol Namløs . Gunder gifter seg i 1813 med Maren Andersdatter Melteig ( 1789-1841 Tveit) Ho er ført som gardmannskone ved død og er søster av Anne som gifta seg med Gunder sin bror, Anders. Ved bryllupet i 1813 er det siste gang Tveit er ført som buplass i listene over gifte. Unger:
Anne 1814 - 1815 ,10 måneder
Ole 1816 - 1819
Anders 1818 - 1830
1823: Dødfødt gutt
Maren 1825 gifter seg i 1849. Ho dør av kreft i 1887 og er ført enke og Lunde/ sagbruket.
Anne 1829 gifter seg i 1855 med Jens Tygesen Halvorstå. De bur på Namløshagen og ho dør i 1920. Ho er da jernverksarbeider enke.
Maria 1831 gifter seg i 1849 med skolelærer Thor Halvorsen Plassen. Ho er fadder i 1849 og ført Plassen. De får ei datter i 1850 og er ført Tveit.
Ole 1821 Ole gifter seg i 1843 med Johanne Nielsdatter Tvedt 1821-1858 på Tvedt . Ho er oppgitt å være 19 ved bryllup: Foreldre er Niels Olsen Ringsevje og Gunhild Johannesdatter. Niels Olsen er sønn av Maren Olsdatter som sitter på den eine Tveit gården i 1801. Unger etter Ole og Johanne:
Gunder 1844 Gunder Olsen Tvedt reiser te Amerika.
Mari 1845 ?
Niels 1848?
Anders 1849
Gunhild 1852
Anne 1855
Johannes 1858: Mora Johanne dør i barselseng.
Ole Gundersen gifter seg igjen i 1866 med Ingeborg Maria Thomasdatter Hollahagen. Vi finner Ole Gundersen i folketellinga i 1865. Han er inderst og enkemann og har døtrene Anne og Gunhild hos seg. Dessuten er han ført som kvegrøkter. Han bur under Holla gård. En viktig ting er at Peder Hansen fra Modum er ansatt på Holla som agronom for Holla og Tveit. Ole og Ingeborg Maria sine unger:
Johanne 1866
Ole Halvorsen, 1739, gifter seg på nytt i 1776 med Maren Ougensdatter Huvet (1748 - 1817 på Breskemyr). Mora te Maren Ougensdatter va Berthe Gundersdatter. Ein fadder va Brønil Gundersen Tveitsplass. Berthe va da datter av Gunder Olsen Tveitsplass .Ole Halvorsen og Maren Ougensdatter er da i nær familie. Unger:
Ougen 1776 dør bare ni uker gammal. Familien bur nå på Steinsrud.
DEN NESTE SITTER PÅ DEN ANDRE TVEIT GÅRDEN I 1801.
HALVOR OLSEN TVEIT 1765 - 1828 husmann på Brøndalen.
Han er sønn av Ole Halvorsen Tveit, født i 1739.
Han får 11 unger og ingen kommer på Tveit.
Halvor Konfirmerer seg i 1787,23 år og han bur hos oberstløytnant Schwentzen på Håtveit. Han gifter seg i 1789 med Ingeborg Thordsdatter Huset. Ho dør i november 1820. Unger:
Halvor 1790 - 1790
Steen 1791 - etter 1801
Thord 1793 - 1797
Marthe 1795 - 1857
Marthe dør av gikt og sot. Ho gifter seg med Karl Ole Jonsen Vale i 1817. De får mange unger. De bur først på Kindalen, så Nib. Husmann Ole Jonsen Nib 1788 - 1843
Ole 1797 - 1841 på Hollahaven som husmann
Gifter seg i 1818 med tjenestejena Ingeborg Olsdatter, 20 år. Ole gifter seg igjen i 1823 med Ingeborg Hansdatter Søve, 27 år. Ole er nå skomaker.
Thord 1799 - 1799
Birthe født og død 27/8 1800
Thord 1803 - 1890 på Striken som husmann.
Han gifter seg i 1825 med tjenestejenta Maren Halvorsdatter, 25 år. Thord livnærer seg som skredder.
Berthe 1805 Finner ikke noe på ho. Helst død tidlig.
Anders 1807 - 1875 Sagarbeider
Berthe 1810 - 1810 7 dage.
Halvor Olsen 1765, gifter seg på nytt i august 1821 med tjenestejenta, Thone Halvorsdatter Tveit, 40 år. Etter dette ekteskapet finner vi Halvor som fadder i 1827 på Tveit.Etter det flytter han te Brøndalen og dør året etter. Jeg fant Thone Halvorsdatter i 1801 tellinga i Sauherad. Ho va tjenestejente på nedre Dale.
«Og eg veit meg eit land»
UNDERBRUKET TVEITSPLASS
Når Tveitsplass oppstod er ikke godt å si, men det vi veit er at gården er i drift da 1700-tallet starter. Det het også Plassen og Kåsa og lille Tveit blei også brukt. Dåpan kan ha vært blitt brukt ei lita stund og det samme med Finnsplass.
Gunder Olsen Tveitsplass (1680-1750)
Vi starter med å se på Gunder sin familie. På Vipeto nedre er det skifter etter Gunder sin far og mor i 1701 og 1711. Vi får høre at faren het Ole Brønilsen og mora het Maren Gundersdatter (1647 - 1725). Dessuten får vi søskena te Gunder.
I det detaljerte skiftet etter faren i 1701 ser vi at Gunder mottar 42 riksdaler og han er ikke gift. Videre leser vi at Maren Gundersdatter forklarer at boet har tegode 40 riksdaler hos Anders Nielsen i Brevik. Dette er helst for tømmer. Videre har ho tegode heile 100 riksdaler hos nylig avdøde Borse på jernverket.
Kona te Gunder blir begravd tre uker før Gunder. Ho het Maren Olsdatter og va også født rundt 1680. Gunder er fadder kun fire ganger rundt 1733 og forlover i 1748 og 1750. Det er alt vi finner på Gunder i kjerkebøkane. Kona Maren er brukt som fadder heilt fram te sin død. Vi veit at Gunder hadde sønnene Ole(1705-1728) og Brønil.
Dattera Birthe Tveitsplass (1706 - 1758 på Skogen, Sannes) gifter seg i 1730 med Ouen Christensen (Juvet)Unger:
Maren 1732 - 1755 på Juvet
Ingeborg 1734 - 1758 på Juvet
Aase 1738 - 1800 på Kobberlykken. Ho gifter seg i 1763 med smedsven Jan Augustinsen( 1733-1800) Jan va smed på verket.
Berte 1741- 1774
Ouen og Birthe må få ei datter te med navnet Maren. Maren Ouensdatter Juvet gifter seg med enkemann Ole Halvorsen Tvedt i 1776 (1739-1811) på Breskemyr. Se videre. Han va sønn av Halvor Olsen Tvedt.
***Brønil Gundersen Tveitsplass (1711-1792) er den som overtar Tveitsplass etter faren. Han var forlover fleire ganger og ført Tveitsplass, men i 1785 og ved død er han ført på Pladsen. Han døde av ein grasserende sykdom, noe som innebar at sjukdommen tok livet hans fort.
Brønil Tveitsplass gifter seg i 1746 med Anne Christine Jacobsdatter( jan. 1723 -juni 1774 på Tveitsplass ). Anne Christine er ikke født i Holla og søstrene hennes var Ellen og Jytte Skibsnes. De var døtre av Jacob Skibsnes. Denne familien har helst kommet fra Danmark. Brønil og Anne Christine er heller ikke gift i Holla. Brønil er fadder i 1741 og har adresse Plassen. Dette er altså Tveitsplass. Brønil og Anne Christine får disse ungene:
Marthe 1750- 1755 på Tveit
Gunder 1757- 1758 på Tveitsplassen
***Ole Brønilsen Tveitsplass 1747- 1806. Han dør på Kaasa. Dette va ein variant på Tveitsplass og skal ikke forveksles med dagens Kåsa ved vanntårnet. Ole Brønilsen Tveitsplass blei konfirmert i 1766. Han blir gift med Aslaug Torbjørnsdatter (1751-1795). Ho va ikke fra Holla og de gifta seg ikke her. I 1778 får de dattera Anna, ho lever i fire uker. De bur nå på Tveitsplass. I 1781 er Ole fadder og familien er nå ført på Kåsa. I 1787 kommer sønnen Gunder. De er igjen ført Tveitsplass. Gunder Olsen Plassen er konfirmant i 1804. I 1791 får de sønnen Ole og de bur på Plassen. Ole konfirmerer seg i 1808 og han bur på Plassen. Ole( født 1747) er fadder noen ganger i 1790 åra og bur da på Plassen. I 1798 får han dattera Karen med den nye kona Anne Andersdatter Vipeto som han gifter seg med i 1796. Karen blir bare 11 dager og de bur på Tveitsplass. I 1798 er han fadder og er da ført Kåsa. I 1799 får de dattera Karen og er igjen ført på Plassen.Karen blir bare 12 uker. I 1803 får de dattera Karen, ho blir bare åtte uker og de bur på Plassen. I 1800 va han fadder og budde på Kåsa. I 1804 kom sønnen Anders og de budde på Plassen. Han dør i 1807.
Det som er meget interessant her er hvordan navnet på buplassen te Ole skifter navn. Tveitsplass va det brukte navnet fra minst 1711. Utover i århundret blei det også ført som Plassen. Fra rundt 1780 og framover blei Kåsa brukt sporadisk. Mye tyder på at det er Ole som gir heimen sin navnet Kåsa! Sønnene te Ole Brønilsen, Gunder og Ole er forlovere samtidig i 1827. Ole fører seg for Kaasen, Gunder for Pladsen! Her har brødrene vært uenige om hva som va riktig! Eller: Har Ole budd på dagens Kåsa og Gunder på Tveitsplass? Det er ikke umulig at dagens Kåsa har blitt etablert på denne tida!
Gunder Olsen Plassen (1785 -1859).
Ole Brønilsen får sju unger og han som overtar Tveitsplass er Gunder. Gunder Olsen Plassen blir konfirmert i april 1804. Han er da ført 17 1/2 år. Da bur familien hans på Tveitsplass/ Kåsa. Han er forlover i 1827 og i 1847, da ført Tveit. Han er ført som 74 år og er follaugsmann da han døde. Det ska være det samme som kårmannn og som innebar at Gunder hadde gitt fra seg gården, men hadde rett te å bu med visse fordeler. Gunder er ført som husmann i 1816. Han gifter seg aldri. Faren,Ole Brønilsen, er nevnt i skifte i 1803. Han er da ført med to navn på buplassen, nemlig Pladsen eller Tveit. Denne navnevarianten over Tveitsplass har muligens skapt problemer i samtida. Kåsa varianten blei skrota, fordi det va ein annen liten plass under Tveit gårdene som kom te å hete Kåsa. Den ligger i dag ved vanntårnet borte på jordene på Holla.
Melteig- som også muligens er feilført som Meltveit i gamle skrifter
PANTEREGISTERET OG FOLKETELLINGA I 1865
I panteregisteret ser vi at Diderik Cappelen kjøper 4 tønner i Tveit på auksjon i januar 1836. Han kjøper sammen med N.B.Møller og prisen er 64 650 spesidaler. I september samme år betaler Cappelen ut Møller. Disse 4 tønnene er bortimot heile Tveit. Den femte og siste tønna eide Holla kjerke. Vi veit at Cappelen gjorde fleire oppkjøp av Tveitplasser sia. Vi ser videre at denne handelen i 1836 va Tveit med gårds- og bruksnummer 14/1 og 14/2. Etter prisen å dømme har dette vært hoveddelen av Tveit bruka.
Baron E. Løvenskiold hadde eid 14/2 i 1823. Dette året får Gunder Olsen og hustru bygselbrev på 14/2 av Løvenskiold.
I 1825 får Knud Aslaksen og kona Marie Olsdatter bygselsbrev på livstid på 14/2 av Løvenskiold. Knud dør i 1848 som husmann på Bosli, 82 år.
RØNNINGEN
I 1844 får Niels Rasmussen og kona bygselsbrev på 4 ort og 12 skilling av Cappelen. Dette er også ført under 14/2. Niels Rasmussen kom fra Bergkåsa og blei ein betrodd mann for Cappelen. Han er ført på Bergkåsa og under verket. I 1843 er han fadder og er da ført på Rønningen under Holla. Det er foto av Niels Rasmussen på øvre verket.
I folketellinga i 1865 bur han fremdeles på Rønningen. Han er enkemann og bur sammen med tre sønner og ei datter. Han er gardbruker og leilending. Han setter 1/4 tønne med hvete, 1/2 tønne bygg, 3 tønner havre og 5 tønner potet. De har to hester, tre kuer,seks sauer,ei gås og ein gris. Rønningen har vært relativ stor på denne tida!
TVEITSPLASS/ PLASSEN/KÅSA
Reier Tallaksen får bygselbrev av Cappelen på Plassen under Tveit i 1844. Denne er ført under 14/1. Reier dør i 1872 på Tveitsplass. Dette må bety at Tveitsplass/ Kåsa hadde gått ut fra Tveit 14/1.
Reier Tallaksen Tveitsplass er 86 i 1865. Kona hans er 37 og de har to unger sammen og ei tjenestejente. De setter 1/4 tønne med rug, 1/8 tønne bygg,2 tønne havre og 2.5 tønne potet. To kuer og fem sauer beiter på Tveitsplass. Rønningen er da noe større enn Tveitsplass, men ikke så mye.
DAGENS KÅSA VED VANNTÅRNET
I 1865 bur Jens Olsen, kona Gunhild Olsdatter og dattera Margrethe Jensdatter på Kåsa. Da Margrethe blei født, budde de på Brøndalen. De gifta seg i 1853 og han va fra Brennebu, Gunhild fra Brøndalen. På Kåsa dyrker de 1/16 tønne hvete, 1/8 tønne bygg, 3/4 tønne potet og så har de ei ku og to sauer. Kåsa har nesten ikke vært te å leve av.
Lenge trudde jeg at Kåsa va Tveitsplass. Dette fordi Tveitsplass i 1780-åra sporadisk blei kalt Kåsa/Plassen. Her har vi beviset for at dette ikke er rektig! Dette va to forskjellige plasser.
TVEITÅSEN I 1865
Hvor denne plassen lå er ikke godt å si, men trulig i åsen sør av Breskemyr. Løpenummeret er etter Breskemyr. Her bur enka Inger Halvorsdatter, født på Neperud i 1810. Ho er husmannskone og setter 1/2 tønne potet. Ho bur med ein ugift sønn som er skredder og ein anna sønn som er skomaker og gift. De har ei datter på tre år.
TVEIT 14/3 I 1865
I panteregisteret er det også ført ein Tveit gård med bruksnummer 3. I 1821 overtar Anders Olsen halvparten av denne plassen fra sin far, Ole Andersen, for 400 spesidaler. Broren Fredrik overtok den andre halvparten for samme summen. Anders Olsen va gift med Anne Andersdatter. Ho er det skifte etter i 1859.
Enkemannen Gunder Gundersen kjøper dette 14/3 for 2.500 spesidaler i 1860. Han va født på Heisholt. Gunder gifter seg siden med Anne Olsdatter fra Brennebu . I 1871 gifter Anne seg på nytt med Ole Andersen. Ved dette giftemålet er det ingen forlovere. Det er spesielt. De flytter te Knardalsstrand i Porsgrunn. De får sønnene Andreas og Olaves. Disse bur med mor si i 1875 og halvbroren Johannes Halvordus. Han er Gunder sin sønn. Anne har blitt enke.
I 1920 finner vi Anne igjen på Knardalsstrand sammen med sønnen Ole Andreas som i 1920 er skipsfører. Han er enkemann og sønn av Gunder Tvedt. Mora, Anne Margrethe Tvedt, bur hos ham og ei datter og ein fostersønn te Ole Andreas.
I 1865 er Gunder Gundersen Tved ført som sjøleier med kone, tre unger, ei tjenestejente og ei logerende. De setter 1/4 tønne hvete, 3/8 tønne bygg, 2.5 tønne havre og 4 tønner potet. De har 2 hester, 3 kuer og 6 sauer. Dette bruket va på størrelse med Rønningen.
I 1871 er det skifte etter dem. S.D.Cappelen kjøper heile boet i 1871 for 2000 spesidaler. Gunder Gundersen dør i 1868 på Tveit av tæring.
TVEIT 14/4
Her er det ført Ole Andersen sitt salg te sønnen Fredrik i 1820. Det har ikke vært lett for Fredrik og broren Anders. Faren, Ole Andersen, kjøper 14/4 på auksjon i 1842 for 735 spesidaler. I 1845 selger Ole heile gården te Christen Jørgensen for 770 riksdaler. Han sitter på Tveit te rundt 1850. Gjermund Halvorsen overtar så plassen for 1250 specidaler i 1851. Gjermund selger så plassen for 2500 specidaler te S.D.Cappelen i 1868. Gjermund er i 1859 ført fadder og bur på Eikjarud.Det er sønnen Sveinung som sitter på Tveit. 14/4 må da være betegnelsen på den eine delen av 14/3 som blei delt i 1820.
TVEIT 14/4 I 1865
Gjermund Halvorsen Eikjarud kjøper denne gården i 1851. Han lar sønnen Sveinung drive gården og før 1865 er Sveinung selveier. Han er gift og har fire sønner, alle født på Tveit. De har også ei tjenestejente te å hjelpe seg.
De setter 1/4 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 3/8 tønne bygg, 2.5 tønne havre og 3 tønner poteter. De har også 1 hest, 2 kuer, 7 sauer og 1 gris. Dette bruket va omtrent som nabobruket 14/3 og Rønningen i størrelse.
EN LITEN PLASS UNDER TVEIT
Her bur Ole Jørgensen i 1865. Han er smed, enkemann og husmann. Dattera Åste på 18 bur heime ennå. Ole har hverken dyr eller jord. Han gifta seg i 1828 og er da ført som smed på verket. Rundt 1844 flytter han te denne plassen under Tveit. Ole va født i 1805 og dør i 1874, ført Tveit. Kan dette ha vært plassen som fuglestasjonen er på idag?
TVEIT SKOG, BRENNEBU I 1865
Ole Hansen bur på Brennebu i 1865. Han blei født på Brennebu i 1799 av Hans Rasmussen (1735 - 1813 på Brennebu )og Pernille Knudsdatter (1761-1827 på Brennebu ).
Ole Hansen bur i 1865 sammen med ei datter og ein gift sønn med ei datter. Sønnen driver i skogen og Ole er enkemann og husmann. De har ei tjenestejente som er gjeter.
2 TVEIT GÅRDER SOM DRIVES SAMMEN MED HOLLA I 1865
Disse har ikke jord som dyrkes av husmennene. På den første bur Anders Gundersen. Han er ført som jordarbeider og innerst. Han er gift med Andrea Kittilsdatter. De har fem unger. I 1875 har de flytta te Knardalsstrand . Anders er sønn av Gunder Gundersen Tvedt. Ei datter er født på Knardalsstrand i 1866, så de flytter på denne tida.
***************
På den andre plassen bur Carl Andersen fra Sverige med kone og tre unger. Han er fadder i 1867 og ført Tvedt. I 1875 bur de på Tuftehagan på Fen.
Da kan vi slå fast at husa på disse to Tveit plassane blei jevna med jorda i 1868. Jorda lå alt te Holla.
STEINSRUD I 1865
Halvor Jensen fra Drangedal er husmann med kone og tre døtre. De har to kuer og fire sauer. De setter ei tønne med havre,litt bygg, litt hvete og ei halv tønne med poteter.
BRESKEMYR I 1865
Andreas Andersen er husmann med kone og datter. Hans mor, Asborg Larsdatter, bur også her. De dyrker omtrent det samme som på Steinsrud og har ei ku og tre sauer.
RØYBEKK I 1865
Gunder Andersen livnærer seg som bonde på Røybekk. Det er i Cappelen sitt eie, så han er forpakter. De sår og planter som på Steinsrud og Breskemyr. Dessuten har de ein hest, ei ku og tre sauer. Gunder er enkemann, men har hjelp av to sønner og to døtre. Gunder dør på Røybekk i 1867 av lungebetennelse, bare 33 år.
ØYA I 1865
Øya hadde to familier dette året. Hans Andersen eier den eine parten av Øya og er skinnfellmaker. Han har kone og tre unger. Hans dør på Skårdal i 1895, 86 år.
På den andre Øya- plassen bur Jens Andersen. Han er rokkedreier med kone og tre unger. Den eldste er skomaker. Jens eier den andre delen av Øya. Jens dør på Øya i 1890, 78 år og med det va det slutt på fast busetting på Øya.
TEKSLE I 1865
Denne Teksle plassen er akkurat delt på denne tida. Det er ført i folketellinga. Den eine delen ska brukas te setring.
På den andre plassen finner vi forpakter Peder Olsen med kone og seks døtre. De dyrker ei snau tønne med havre og to tønner potet. Så har de e kuer og seks sauer. Peder overlater Teksle te sønnen Ole. Han dør i Febakke i 1898 av astma og er ført som dagarbeider. Han blei 72 år og va født på Omtvedt.
TEKSLE 2 I 1865
På den andre plassen finner vi enka Liv Olsdatter. Ho leier litt jord sammen med sine fire unger. De dyrker ei tønne havre og setter to tønner poteter. De har to kuer og fire sauer. I 1891 bur ho sammen med sønnen John Sigurdsen sin familie på Hollahagan på Berget.
Området for den eine av hovedbruka på Tveit
De to siste Tveit gårdane som va sjøleide, kjøper Cappelen i 1868 og 1871. Dette va de siste restene av Tveit bruk som hadde vært sjøleid. De to hovedbølene blei kjøpt i 1836 sammen med Teksle, Steinsrud, Breskemyr , Brennebu , Tveitsplass og Kåsa.
Tveit 14/5 = Eikestå. Kommer i S.D.Cappelen sitt eie i 1868
Tveit 14/6 = Røibekk. Cappelen overtar i 1856 sammen med Røibekkåsene.
Tveit 14/7 = Øya. S.D.Cappelen kjøper Øya i 1902.
Tveit 14/8 = Øya. S.D.Cappelen kjøper Øya i 1892. Det va altså to plasser som het Øya.
Tveit 14/9 = Sundodden. S.D.Cappelen kjøper Sundodden. Plassen Sundodden er ikke bebodd i 1865.
Ei fra Brennebu gifter seg i 1860, men fører seg som Tveit.
Tidlig på 1700 tallet har vi to Tveit gårder med Tveitpladzen i tillegg. Tveitsplass er nevnt i kjerkebøkane i 1728, så plassen er gammal. Ole Ledvorsen (1661-1742) « planter» tre sønner på Tveit. Ole kjøper Tveit av Engebret Bomhoff i 1721 for 180 riksdaler. Her har altså forvalteren på jernverket interesser i Tveit gode hundre år før Cappelen kommer inn i bildet.
Gunder Olsen(1680-1750), får det som først blei kalt Tveitsplass og som ei stund blei kalt Plassen og Kåsa. Tidlig på 1700 tallet va Tveitsplass halvparten så stor som hver av de to andre gårdene som het Tveit. Vi ska ha i minne diplomet fra rundt 1490 vi så på tidligere. Det va tre Tveit gårder rundt år 1500. Kan disse ha vært dagens lille Håtveit(19/1), store Håtveit og ein nå gård som er borte? I 1602 hadde vi ein fullgård på Tveit, ein fullgård på Håtveit og ein halvgård på Håtveit. I området der Tveitlåven lå heter det idag Tveithaugen. Dette kan være området for ein forsvunnen Tveit gård. Rundt 1490 va skrivemåten av Håtveit Hofftwith. I så fall har store Håtveit vært den Tveit gården med gudehovet!
FRAM TE CA 1700 ER TVEIT EIN GÅRD
BRUK 1
OLE LEDVORSEN kjøper TVEIT i 1721
ANDERS OLSEN TVEIT 1692-1777
OLE ANDERSEN TVEIT 1729-1788
MAREN OLSDATTER TVEIT 1759-1835
ANDERS OLSEN TVEIT 1782-1836 + FREDRIK OLSEN TVEIT 1798 etter1850(Amerika)
Niels Olsen Ringsevja/Tveit (1789 - 1864).
Sveinung Eikjarud kjøper Fredrik Olsen sin gård i 1851 og selger te Cappelen i 1868.
Niels Olsen driver broren Anders sin
del av 14/3 fra ca 1830-1864.
Gunder Gundersen kjøper denne delen
etter kona te Anders i 1860 og selger i 1871 te Cappelen.
BRUK 2
HALVOR OLSEN TVEIT 1707-1773
OLE HALVORSEN TVEIT - STEINSRUD - BRESKEMYR 1739-1811
HALVOR OLSEN TVEIT 1765 - 1828 HUSMANN PÅ BRØNDALEN
Ingen av Halvor sine 11 unger kommer på Tveit