DRAPET PÅ KJØSTOL OLSEN ENERHAUGEN

                                                                            Widerøe flyfoto fra 1952

 Det du nå ska få ta del i er ei historie om vår lokale mann fra Enerhaugen. Vi er i vippepunktet mellom bondekultur og industriens frammarsj i kongeriket. Vi skal bli litt kjent med familiemedlemmene på Enerhaugen, få et lite innblikk i synet på de reisende og bli med på datidas « Dyrsku» i Skien. Men først og fremst er dette ei detaljert og blodig drapssak som blei debattert i distriktet og utover landet.

Bakgrunnen for dette dypdykket er at jeg for noen små år sia fekk lov te å forsyne meg av gamle låvematerialer ute på Enerhaugen. Sammen med gamle laftestokker, kledning og en utedo dukka det opp bakespade, lyster og utgåtte sko! Som den Askeladden jeg er, blei disse dyrgripene med heim! Etter som tida gikk og skoa fikk sin plass, lurte jeg fælt på hvem som hadde fylt dem. Dette er forhistorien og bakteppet til det du nå leser.

*Kjøstol Enerhaugen, født 2.mai 1836.

*I konfirmasjonsprotokollen fra 1851 får han «litt godt» i kristendomskunnskap og flid.

*7. august 1857 blei han gift med Maren Anne Nielsdatter Jøntvedt.

*3.mars 1883 er gårdbruker Kjøstol Olsen død. I kjerkeboka er dødsårsaken ført som rovmord.

Dette er kortversjonen av denne mannens liv. Vi ska nå nøste sammen opplysninger rundt hans død og forhåpentlig bli litt bedre kjent med Kjøstol.

                                                                   MARKEDSTUREN TE SKIEN

Han hadde lenge gleda seg te fredag 3. mars. Dette var markedshelga som var i Skien by hvert år. Kjøstol pleide å reise ut på dette markedet. Det var både lystbetont og ein nødvendighet. Her blei han kvitt produkter fra gårdsdrifta som bidro til litt bedre økonomi. Ikke at familien hans hadde så mye å selge, men to gaupeskinn og ni reveskinn ville han prøve å bli kvitt. Maren Anne hadde også kommet med ønsker og ungane hadde trygla om noe søtt, som vanlig. Dessuten likte han godt å se på dyra ute på markedet. Han va ennå litt stolt over premiene han fikk på dyrskuet på Holla gård i 1880. Tredje premie for kua Lita og andre premie for kviga Synna.( Varden 7.10.1880) De kronene han fikk i premiepenger kom godt med detta året. Banken hadde vært etter gården hans og trua familien med utkastelse. Han hadde fått et krast brev fra banken og naboene hadde lest om detta i avisa(Varden 23.9.1880). Han kom te å tenke på mor hans sitt mantra: « Ikke gråt over spilt melk!». Nei, han fikk heller tenke på turen idag og guttane som han satt sammen med på sleden. Det var Trond, guttungen te naboen, Jørgen Namløs. Og så va det kompisen te Trond, Ole Pedersen. Ole va født på Steinsrud, men budde nå på Teksle. Begge disse unge karane hadde masa på Kjøstol om å få væra med på Marknaden. Ja, det va Trond som hadde masa mest og Kjøstol klarte ikke å si nei. Han var tross alt onkelen te Trond! Dessuten kunne det væra greit å ha med to ungkarer på 25. Sjøl hadde han bikka 46 og det va snaue to måneder te han va 47.

De hadde tatt gampen og sleden te Kjøstol. Sleden var stor og solid, så de skulle nok få plass te varer heim igjen også! Hesten te Kjøstol va rolig, noe som va ein fordel på et sånt marked.

Det var kaldt tidlig i mars, men de tok seg ein angstfordriver underveis. Den hjalp både mot kulda og på humøret. Skinnluene va trekt godt over øra og de nærma seg nå Skjelbredstrand og stedet te Halvor Blekk. Ja, han het nå ikke Blekk, det var bare et navn noen hadde gitt ham siden han var blikkenslager og tater. Halvor va ein grei kar, det hadde Kjøstol hørt. Da va det verre med sønnen, Johan Kristian. Han hadde ei ega lita hytte i nærheten av far sin. Johan, eller Johannes som alle kalte ham, var snarsint og historiene fortelte at han ikke var sein med å trekke kniv.

Kjøstol beroliga seg med å tenke på taterne som budde hos Ole Namløs tidligere. Det hadde vært greie folk, både Wilhelm og Magdalene. De hadde vært på gjennomreise og hadde fått bu i låven te Ole. Paret hadde fått ei datter i den låven, det huska Kjøstol. Ho hadde eit sånt artig navn...

Frederikke va det ja! Og kona te Kjøstol, Maren Anne, hadde vært fadder i Helgja kjerke. Kjøstol måtte tenke hvilket år detta var og landa på 67, fordi dattera te Kjøstol og Maren Anne, Karen Maria, ennå va ein pattunge!

Kjøstol likte å sitte sånn å tenke på sleden bak gampen. Noe fornuftigere fikk han ikke gjort likevel.

Nå hørte de tre karane prat og latter fra plassen te Halvor Blekk. Halvor kom ut i døråpninga og vinka med ei tang. Han lurte på om karane va på vei te marknad, noe de kunne bekrefte.

Kjøstol falt inn i dagdrømminga si ganske raskt igjen. Han tenkte på den forventningsfulle ungeflokken han hadde reist fra. Ja, eldste gutten Ole på 25 hadde reist te Amerika. Det va sårt for Kjøstol, det va jo Ole som skulle ha tatt over Enerhaugen. Ole hadde som mange andre trudd på ei bedre framtid over dammen. Kjøstol tenkte også på den første gutten de fikk som også skulle hete Ole. Han døde i oktober 57, bare ein dag gammal. Det va søstera te Kjøstol, Marthe, som hadde døpt ham heime på Enerhaugen.

Dattera Anne Marie hadde blitt gifteklar og 22 år. Ho gjekk ennå heime hos mor si og hjalp te. Karen Maria hadde nettopp runda 17 og va eit ordentlig arbeidsjern. Så va det Anne, ho va snart 12 og sjukelig. Ho hadde vært pjusk fra ho va ganske lita. Hans fylte snart 10, Johannes fylte snart 8 og Karen Nicoline var 5,5 år. Så va det Nils på snaue 3 og veslejenta, Marianne på 3 måneder.

Ja, det va mye å glede seg over. Likevel blei Kjøstol tankefull. Han tenkte på tre andre som de hadde mista. Nilsemann hadde reist fra døm i 66, bare 3 år på grunn av kjærtelsjukdom (tuberkulose i lymfekjertlene). Karen Maria hadde forlatt dem i 76, bare 10,5 år. Før jul i 77 mista di Nilsegutt nummer to, 9,5 år...

Ja, livet va hardt, men han hadde nå ein flott familie han var stolt av. Nå gjorde

de tre karane ein liten stopp for å fore hesten og strekke på beina.

De gleda seg stort te marknad. Nå hadde de ein god halvtime te bak Svarten før de kom fram.

Her slepper vi trioen vår for ei stund, for nå skal VI på marknad(« Fra det gamle Skien», bind tre side 272-274. Fritt gjenfortelt.)

Vi er i 1840 åra og diskusjonen rundt markedet i byen hadde vart lenge. Det var sterke stemmer som var for nedleggelse av heile arrangementet på grunn av fyll og tjuveri.

Det var byfolk som gullsmeder som solgte sine ting, mens husflidsvarer var tungt å bli kvitt. Hest var også ei salgsvare, men det var ikke noe ein måtte finne på å kjøpe på marknaden! Her va det hestehandlere som kunne selge det dårligste øk! Skinn av de fleste dyr va å få kjøpt: Bjørn, ulv, mår, rev, gaupe og geit. I tillegg kunne ein kjøpe fuglevilt.

Entertaineren Alexander holdt show annenhver time. Det blei introdusert av « særdeles intrengende musik af to violiner, en trompet og en tromme!» Dessuten viste Alexander fram forskjellige dyr, blant anna ein boaslange! Det var eksotisk å komme inn i teltet te Alexander! Likevel lå det ein mørk skygge over arrangementet. Dette året blei ni fra Kristiania og Drammen innbrakt for tjuveri av nesten femti tegnebøger ( til å ha sedler i). 400 speciedaler skulle blitt borte.

Et anna år var det bakverk som gikk best. Lommetjuvene hadde også dette året hatt det travelt. Ja, så travelt at arresten blei full og de som hadde mest glede av marknaden var Skiens arrestforsvarer og vertshusa! Det skulle være mellom tre og fire tusen besøkende og drikking var et vanlig syn.

Det er altså dette som karane fra Holla hadde vært med på da de på kvelden kom kjørende langs bygdeveien. Jeg ska nå gjengi «Skiensposten» fra 5. mars 1883:

«Nat til lørdag den 3die fandtes der ved landeveien ved Skjelbredstrand i Solum, ca 3/4 mil fra Skien, en død mand,der skal være bibragt flere dybe knivstik i ryggen og halsen, samt et stygt slag i hovedet. Den afdøde skal være gaardmand Tjøstolf Olsen Enerhaugen af Holden, som i følge med et par kammerater har forladt Skien fredags aften for at kjøre til sit hjem i Holden. Ved Skjelbredstrand skulle disse personer være blevne overfaldte af endel personer af fantefølget, med hvilke Tjostolf efter sigende skulle have satt sig til motværge, derimot hans kamerater flygtede hver sin vei. Der berettes at den afdøde skal være frastjaalet tegnebog(for sedler), uhr, portemonæ(til mynt) og hue(helst skinnlue). Samme nat har en hos ved gjeringsstedet boende mand ved navn Halvor Halvorsen Trondhjemmer flere af det såkalte fantefølge havt tilhold og ikke mindre end 7 personer, nemlig: Johannes Andreassen Griffenfeldt, Jens Oskar Jensen, Christoffer Elias Jensen, Ludvig Fredriksen, Johan Eliasen Bolen, Fredrik Bolen og Johan Halvorsen Trondhjemmer ere blevne arresterede. 2 personer af samme følge, nemlig Fredrik Ludvigsen og Magnus Andreas Griffenfeldt, der ogsaa eftersøges fra andre steder for der begaaede forseelser, have derimod endnu ikke været at finde, men man nærer haap om straks at faa fat i dem. Der holdes idag obduktionsforretning over liket og forhør er paabegyndt.

En annen gang ville vi maaske faa anledning til at give en mer detailleret forklaring af det passerede.

Afdøde efterlader kone og 7 børn».

Låven er fra 1918 og fremdeles umalt. Ska vi tippe at bildet er fra rundt 1925? Det nye våningshuset skulle siden bli bygd te høyre for låven. Plassen te høyre er den andre Enerhaug plassen. Oppe ved gjerdet kan det se ut som noen er ute med barnevogner.

                                                 GJERNINGSMENNENE OG DERES FAMILIER

Nå skal vi ta for oss disse ti som oppholdt seg i huset på Skjelbredstrand. Jeg har delvis finni opplysninger via folketellinger, delvis på slektssider på nettet og på arkivverket. Dessuten er det mye å finne i gamle aviser. De reisende er spesielt vanskelige å «fange» i tida, på grunn av deres levemåte. De va dessuten særs knytta te familien og det va familiens overhode og leder som bestemte, ikke storsamfunnets lover og regler. De tre unge guttane som drap Kjøstol har fått stjerner ved navna sine for lettere å finne dem.

Huseier Halvor Halvorsen Trondhjemmer var født i 1827 i Solum. Kona het Henrikke og var fra Froland.

De hadde seks unger sammen i 1875 og i tillegg hadde Halvor ein sønn. Ungene er født forskjellige steder. Huseier er ført som blikk- og messingarbeider og gardbruker.

Trondhjemmer er ein benevnelse på ei taterslekt og i følge Eilert Sundt skulle faren ha tjent kongen i Trondheim, derfor dette familienavnet.

*****Sønnen Johan Kristian Halvorsen Trondhjemmer. Han er ført som født i Bamble i 1864. Dette stemmer ikke. Han er født 22.8.1864 i Solum. Johan er da 19,5 år da han blir dømt som drapsmann.

I 1885 er Johan ført som fange på Akershus festning.

I år 1900 er han ført på plassen Ballingdalen i Øyestad i Nedenes. Han har gifta seg med Berta Halvorsdatter Gjesdal, Stavanger. Ho er født i 1877. De har Hjalmar på fem år, Oskar på tre og ei datter født 20.7.1900. Johan er ført som blikkenslager.

Ti år seinere bur han i Røldal på plassen Hamre. Han har gifta seg på nytt med Petra Kristine Kristiansen. Ho er født 27.11.1879 i Stavanger. Petra lever helt til april 1968 og ho dør i sin fødeby. Johan er fremdeles registrert som omreisende blikkenslager i 1910. Johan er nevnt i et nummer av Holla minner. Han va feier på 20- tallet og skremte ungane på Vesthagan med sitt skumle oppsyn og si metalliske stemme!

Tvedestrand og omegns avis 17.5.1904

Johannes Andreassen Griffenfeldt. Johannes er født 18.12.1859, (Holt klokkerbok nr 8). Han er ført som omstreifer og blikkenslager. I 1900 finner vi ham i Skien. Han er i dette år fange i Skien fengsel. Det er ført at han «handler med filler og bein og så videre.»

I perioden 15.12. 1900 te 21.6. 1901 sitter han i Akershus landsfengsel for tyveri.

I 1908 skulle han ha budd i et hus som skulle rives eid av Jens Danielsen.

I 1910 : Møllergata 19, Kristiania. Han har nok engang blitt tatt for noe ulovlig og sitter inne.

Han har blitt som vi ser på bildet under også ført som Johan. Du kan lese ei morsom historie fra enten Aftenposten, 1.7.1914 eller fra avisa Tidens Tegn fra samme dato. Her leser vi at han blei tatt med jagten sin (båttype) som han hadde farta rundt med i Oslofjorden og Drammensfjorden i mange år. Han driver sine tokt sammen med Roland Roas( eller Roos) på 20 og blir tatt av politiet i Kristiania. De hadde akkurat solgt tjuvgods te ein skraphandler. Straffa blei et års fengsel. Begge var straffedømt fleire ganger før.( Gå inn på nasjonalbiblioteket og les denne historia!)

Noen i Griffenfeldt slekta har vært kjent som dyktige knivmakere.

Mora var Pernille med slektsnavnet Flintian.

Johannes er det altså heile fire fengselsbilder av. Så følger broren Magnus.

*****Magnus Andreassen Griffenfeldt.

Han skulle være født 23.1.1864 på Braaten i Laget, Aust- Agder. Etter fengsels notater: 170 cm høy,sort hår og blå øyne.

I 1891: Akershus festning, straffeanstalten. Vanligvis budde han i Bamble. Magnus Griffenfeldt betaler skatt i Brevik i 1907,1909 og 1912.(Breviksposten 18.april 1907 og tilsvarende).

15.februar 1913 legger han ut huset sitt i Trosvik for salg(Breviksposten).

Griffenfeldtene var av tartar opprinnelse og snakka romani. De reiste Skandinavia rundt og kjøpte og solgte hester. Andre taterfølger turde ikke å ha følge med dem, de var for ville! Tartarane skulle være av Balkan- asiatisk opprinnelse, i følge ein tater som blei intervjua i 1972, 80 år gammal. De har i dag sitt oppholdssted i deler av Russland.

Magnus har akkurat fylt 19 år ved drapet og er ein av tre som blei dømt.

Jens Oskar Jensen Brun, født 13.2.1861 på Eiker i Buskerud. Jens Oskar hadde et opphold på Akershus festning i 1890. Kristiansundposten 17.9.1887: Jens Oskar blir tatt på plassen Myra i Jondalen den 25.august. Han var ettersøkt av lensmannen på Gran for røveri. Han nekta å gå ut av låven der han oppholdt seg og blei henta av en lensmannsbetjent. Jens Oskar satte seg til motverge og brukte kniven på betjenten. Myndighetene fikk hjelp av naboer og Jens Oskar blei forsvarlig bundet. En som gikk under navnet Griffenfeldt var også med og kona og ungen til Jens Oskar. Betjentens liv blei redda med et nødskrik.

I 1910 bur han på Bærum østre, under vestre Dal, Kolbu herred, vestre Toten. Han er ført med familienavnet Brun.

Kona heter Helene og sønnen Elias. Jens Oskar er kopperslager.

Faren hans måtte sitte i Kristiansand tukthus, fordi han og kona hadde tre unger te dåpen uten å være gift. Dessuten var faren skjebinder. Det var et håndverk der man lagde vevskjeer,altså utstyr i forbindelse med det å veve.

                                                               Jens Oskar Jensen Brun

Kristoffer Elias Jensen Brun, bror av Jens Oskar, født 16.1. 1856, Hvila,Flesberg i Buskerud. Yrket var omreisende blikkenslager. I 1865 bur brødrene med ei eldre søster og mora under Haug prestegård på Eiker. De setter ei halv tønne poteter, det er alt. De er ført som tatere og får økonomisk støtte av staten. Christofer blir gift og får minst 11 unger. Han dør 20.1.1940 på Vemundvik gamlehjem, Namdalen. Han er da ført som 88 år gammel og med tilnavnet Grøn.

                                                           Kristoffer Elias Jensen Brun og kona Gustava

                                                                   Kristoffer Elias Jensen Brun, ca 1890

                                                                         Kristoffer Elias Jensen, ca 1900

7.Johan Eliassen Bolen. I folketellinga fra 1875 er det ein med navnet Bolen i hele Norge. Han heter Johan August Bolen og er født 1837 i Tannom i Sverige. I 1875 bur han på Skjærsvik i Sannidal, Skåtøy. Han har kone, Hida, og fem unger, der de tre siste er ført født på Skåtøy. Han har kommet te Norge i 1870. I Skåtøyboka ser vi at familien bur på østre Bråtøy. Johan har hatt navnet Bolin. Kona er ført med navnet Hedde. I følge Skåtøyboka : Johan dør i 1903 og Hedde i 1921. Det er nevnt sju unger.

                                                           Nordre Trondhjems amtstidende 26.3.1902

Enkemann Johan Bolin født 1836 er blant døde i Skogn i første kvartal 1902. Dette er ført i samme avis med dato 30.4.1902.

Fredrik Bolen. I 1875 finner vi ham i Moss. Han er snekker og er født i 1822 i Stockholm. Kona heter Marie Brun og ho er født i 1812 i Moss. De har sønnen Wilhelm,født i Moss i 1854. Han jobber på ei mølle. Den vesle familien bur i Tverrgate 262, andre etasje. I 1865 bur de også i Moss. Fredrik er da ført som snekkermester. Fredrik har som vi ser under blitt umyndiggjort, fordi han ikke kunne ta vare på seg selv grunna alkoholproblemer. Navnet Brun og Grøn er navn som visse taterslekter har hatt.

1. Ludvig Fredriksen (Hartmann). Ludvig ska være født 14.juli 1847 , Volden,Kykkelmark, Hamarøy. Han skulle snakke norsk,romani og røverspråk! Han var omstreifer,heste- og urhandler. Ludvig var gift med Anne Marie Fredriksdatter Griffenfeldt . De får ei datter i 1871 i Bamble.Han dør 12. januar 1939 på Brevik pleiehjem. Som vi ser under i avisutklippet var Ludvig og sønnen Fredrik blitt drapsmenn i 1891 i Ålesund. Med på laget var Fredriks 17 år gamle bror Johannes. Denne saken blei som vår godt dekt av pressa. Her er kortversjonen fritt gjenfortelt: De tre karane hadde kommet til Ålesund havn for å kjøpe brød. De var fulle alle tre og kom i krangel med ein fisker som var på vei ut med sin båt. Det var mange vitner te krangelen nede på havna, men hvem som hadde gitt fiskeren de dødelige stikka med kniven, var ikke lett å fastslå. Det kom fram at det var Ludvig og Fredrik som kasta seg over fiskeren. Den andre sønnen te Ludvig, Johannes, hadde banka opp ein annen fisker som ville hjelpe drapsofferet. I rettssaken som fulgte var 35 vitner blitt avhørt. Johannes måtte innrømme at han sist hadde brukt kniv mot noen i Hallingdal, der de hadde vært tidligere. Pappa Ludvig hadde kommet inn i rettssalen i et veldig godt humør etterfulgt av to usedvanlig kraftige unge sønner. Det var bare Fredrik Ludvigsen på 23 som blei dømt. Han fikk en dom på 10 års straffearbeid. ( To måneder etter denne saken blei broren Johannes tatt for knivstikking i Ålesund. Den som blei utsatt for dette trakk anmeldelsen).

                                                                                   Ludvig Fredriksen

Lister og Mandal... 5.2.1887

Blodig drama fire år etter vårt,også nå i vårt distrikt!

Ludvig Fredriksen, hans sønn Oliver Magnus og Johannes Andreassen Griffenfeldt i knivdrama.

Avisa Akershus 3.5.1902 : Det hadde vært et stort ran på Karl Johan i ein urmakerforretning. 130 lommeur, kjeder og noen kniver til samla verdi av ca

10 000 kroner var blitt tatt. (Det tilsvarer rundt 750 000 kroner i dagens pengeverdi.) Ludvig Fredriksen, hestebytter fra Skotselv i øvre Eiker, fikk 8 måneder for heleri.

******Fredrik Ludvigsen, sønn av Ludvig Fredrigsen. Hadde mellomnavnet Martinius. Fredrik blei født 10. oktober 1867 på øvre Eiker. Fredrik blei gift 10.1. 1899 i Bakke kirke på Eiker med Marie Juliane Landmark, født 1873. Hennes far Nikolai Landmark. Fredrik blei konfirmert i Kristiania i 1888. I 1910 bur han på plassen Kjør i Tjølling, Vestfold . I november 1891 blir Fredrik tatt for drap i Ålesund. Broren Johannes ville ta på seg skylda,men blei ikke trudd. Fredrik blei dømt te 10 års straffearbeid. Han og kona får 7 unger mellom 1896 og 1916. Fredrik er den tredje og siste dømte i vår drapssak og er bare 16,5 år ved ugjerningen.

                                                        DRAPSNATTA OG EIN KLAPPJAKT

Så tilbake te vårt drap i 1883. Dette var ein så brutal hendelse at den skapte debatt utover i landet. Problemer med voldelige tatere var framme jevnlig i landets presse. Utifra det ein kan lese i datidas aviser, fulgte det ofte med knivtrusler som endte i grove tjuverier i taternes farvann. Domsavsigelsen i saka blei oppslag i lokalaviser i bl.a. Kristiania, Kongsberg, Fredrikstad, Kristiansand og Trondheim. Hva skjedde egentlig denne kalde marskvelden i Solum? Vi skal støtte oss til Dagbladet fra 13.april, Dagsposten fra 18. april og Nordmanden fra 21. april dette år.

På denne fredagskvelden reiser de tre unge gjerningsmenn Fredrik Ludvigsen (16,5 år), Magnus Griffenfeldt (19 år) og Johan Trondhjemmer ( 19,5 år) bort te Klovland skysstasjon for å kjøpe øl. ( Johan er konsekvent kalt Johannes i avisene.) Det er bare noen få hundre meter fra Johans hus. Johan går inn og handler fem øl og mens han står der, overhører han samtalen mellom fire menn som sitter der og prater. Johan går utifra de er hestehandlere og at de har mange penger. Dette forteller han til de to andre når han kommer ut igjen. Han foreslår at de skal vente ved hans hytte og overfalle og rane de fire inne på Klovland. På tilbaketuren finner Johan ein staur han tar med seg. Da de kom tilbake te Johans hytte, satte Magnus og Fredrik seg te for å drekke øl. Johan sprang te og fra for å lytte etter bjellene fra hesten. Nå kunne han høre ein svak lyd fra gampen borte i veien og han vinker de to andre ut te seg. Magnus og Fredrik stiller seg på motsatt side av veien og når sleden kommer, slår de luene av sine offer. Ekvipasjen får stoppa og overfallsmennene kan høre banning fra sleden. To hopper ut og ska ha tilbake luene. Da oppdager de at fantane har kasta jakkene og kommer mot dem med kniv. De bråsnur og springer tebake mot sleden. Nå har Kjøstol fått nok og står midt i veien for å stagge angriperne. Johan og Magnus stopper ved Kjøstol, mens Fredrik følger etter de to andre. Fredrik får tak Trond Namløs og vil true te seg det han kan få. Da hører han et slag oppe fra veien og ser at Kjøstol ligger i veien med Magnus over seg. Det var Johan som ga Kjøstol et kraftig slag med stauren i Kjøstols bakhue. Johan har nå stilt seg midt i veien med stauren i den eine handa og kniven i den andre. Nå vil ikke de to siste kunne hjelpe Kjøstol, som nå roper: « Au, da! Gjør ikke det guttær!» Magnus som nå sitter overskrevs over Kjøstol viser ingen nåde. Han kjører kniven ein gang i venstre skulder og ein gang i brøstet te Kjøstol. « Ikkedestomindre var han istand til at stavre fremover en 8, 10 skridt, inden han styrtede om for ikke mere at reise sig». Nå har Fredriks offer ramla utafor veikanten og ned ein skråning. Fredrik springer ein omvei for å få tak i ham igjen, men nå er Trond Namløs på full fart utover isen. Fredrik venter på Magnus og Johan og de vil hente inn rømlingen ute på isen. Da begynner Trond å rope så fælt at de tre finner det tryggest å la ham gå. De snur og går opp på veien for å ta på seg jakkene sine. Nå begynner de å krangle, da Johan og Fredrik meiner at Magnus har holdt noe av byttet gjømt. Magnus påstår at Kjøsol ikke hadde noen verdier på seg og at han derfor ikke hadde noe å dele med de to andre. Johan går heim te seg sjøl, mens de to andre bestemmer seg for å rømme.

Magnus og Fredrik går heile natta over Skjelbred og ned te Voldsfjorden. De har helst gått over isen, for i Siljanbukta ved Herre klokka tre på natta, får de husly « der omvankende folk pleier at tage ind». De sov der ei stund og dagen etter fortelte Magnus at han hadde tatt 40 kroner fra Kjøstol. Disse delte han nå med Fredrik. Kjøstols seddelbok, pengepung, lue og et par kammer gravde de ned. Dessuten hadde Kjøstol hatt ei tobaksdåse og ein tollekniv med slir. De hadde også tatt to luer fra sine andre offer. Magnus fortelte Fredrik at han hadde gitt Kjøstol to kraftige knivstikk. Ett i venstre skulder og ett i ryggen. Om kvelden når det blei mørkt, gikk de ned i Siljanbukta igjen og kjøpte to flasker gin og mye mat. Ginen delte de med andre omstreifere, mens maten tok de med seg videre på flukten vestover. Lua te Kjøstol blei gravd ned i en skog nord av Arendal.

På ferden videre har rømlingene Magnus og Fredrik vært nervøse og fått meir oppmerksomhet enn de ønska. De halsa opp gjennom Froland, så Evje og siden te Valle, heile veien med lovens lange arm etter dem. De blir tatt på gården Bakke, 16 kilometer nord av Valle kjerke. I Moss avis fra 31.3.1883 ser vi at arrestasjonen skjedde klokka tre på natta. Magnus og Fredrik var svake og « lod sig godvillig paalægge jernene».

Samtidig satt de sju som var hos Halvor Trondhjemmer den skjebnesvangre natta, i Skien fengsel. De bedyra sin uskyld.

Underretten i Skien dømte Johan Halvorsen og Magnus Griffenfeldt te straffearbeid på livstid. Fredrik Ludvigsen blei dømt te 15 års straffearbeid.

Saken kom opp noe seinere i overretten i Kristiansand. Nå blei straffene mye mildere. Johan Halvorsen blei dømt te 9 års straffearbeid, Magnus Griffenfeldt fikk 15 år og Fredrik Ludvigsen 12 år. Magnus og Fredrik skulle ha blitt tatt 14 ganger tidligere for tjuveri. Dessuten var Magnus Griffenfeldt tatt for fleirkoneri!

Ole Olsen bygger nytt våningshus på denna Enerhaug plassen rundt 1814. Det brukbare laftetømmeret fra gamlehuset blir brukt i det nye. Resten blir brukt i fjøsbingen for dyra. Denna fjøsbingen va jeg så heldig å få rive og bruke i eget prosjekt i 2017.

                                  BYGDEFOLK SOM I DAG SLEKTER TE OVERFALLSOFFERA

Tilslutt ska vi se på om det finnes noen idag som kan føre anene sine tilbake til dem som tilhørte Hollasida i denne historia.

Vi starter med Kjøstols unger:

1. Ole, heimdøpt 14.10.1857 - dør dagen etter.

2.Ole, født 15.8.1858. Skal ha reist te Amerika.

3.Anne Maria, født 5.1.1861. Gift med Eilef Sveinungsen Verpe. De fikk to unger, Sveinung og Åste Marie, begge dør barnløse på Enerhaugen.

4. Nils, født 30.5.1863 - død 15.6.1866 av kjertelsyke

5. Karen Maria, født 1.1.1866 - død 31.5.1876.

 6. Nils, født 3.4.1868 - død 1.12.1877

 7. Anne, født 21.1.1871 - dør ugift 4.8.1903 av hjertefeil.

   8.:Hans, født 17.4.1873 - reiser til New York 21.1.1889 på skipet Angelo. Hans ser ut te å reise aleine fra Holla, bare 16 år. Han reiste fra Oslo.

    9. Johannes, født 19.6.1875 - dør ugift 2.12.1922 med magesykdom.

     10. Karen Nikoline, født 15.12.1877 - dør 24.5.1888 av giktfeber og lungebetennelse.

      11. Nils, født 20.6.1880 - til Amerika 20.4.1906. Han tar skipet Romeo te Minnesota fra Oslo. Han reiser sammen med Ole Johannessen Lunde fra Valebø og Halvor Olsen Hvala fra Helgja. Disse va konfirmanter sammen. I 1910 er Nils heime på Namløs!

        12. Marianne, født 2.12.1882 - dør ugift 12.10.1924 på Enerhaugen av hjernebetennelse.

Det ser da ut te at det ikke finnes noen etterkommere etter Kjøstol i Norge.

Så har vi Trond Jørgensen Namløs. Han dør ugift 21.8.1885 av tæring. Han va ein av de tre.

Utsnitt av bilde med sagbruksarbeidere fra rundt 1880. Ole Bergseth( 1858 - 1939 ) va den tredje av hollasokningane. Ole er i midtrekka og nr to fra venstre. Tydelig ein kraftkar med stor bart og sixpenceaktig lue.

Ole Pedersen Teksle, født 10.12.1858 på Steinsrud. Han gifter seg med Jensine Andreasdatter fra Holla. Ho er født 4.3.1864 på Briskemyr. Ole og Jensine har vært nærmaste naboer i barndommen.

I 1891 har de flytta te Bergset på Berget. I dag har plassen adressa Hollavegen 29. Ole jobber på tresliperiet heile livet. I 1910 har de fem unger i husstanden. Anne kirstine, født 12.3.1886. Så har vi Olga som er født 23.12.1900. Peder er født 31.3.1892. Andreas blei født 23.3.1895. Både Peder og Andreas jobba på tresliperiet i 1910. Johannes kom til verden 15.5.1898.

I 1920 lever både Ole og kona Anne Jensine. Sønnen Johannes bur heime og er støperiarbeider.

Anne Jensine dør i oktober 1952 (T.A. 21.10.1952).

Ole Bergseth dør i juni 1939 (T.A. 22.6.1939).

                                                                              Ole Bergseth, ca 1890

                                                                         Kjøstols tresko og lågsko

Frakken te Kjøstol med fleire hull i etter knivstikkinga, va på Enerhaugen te tidlig på 1980-tallet. Den blei kasta etter at Marie Enerhaugen hadde gått bort.

Aaste Marie te venstre og Olga Enerhaugen(1892-1967) i midten. Olga va gift med Magnus og de budde på den øverste plassen. Ho lengst te høyre er ukjent. Kjøstol er da morfar for Aaste Marie og broren Sveinung.

  Aaste Marie Enerhaugen (1901-1996) og broren Sveinung Verpe (1898-1969). Marie va av den gamle skolen. De som va unge i 50- og 60- åra og kom på besøk te Marie, syntes det va rart at de aldri fekk komma inn i stua. De satt alltid på kjøkkenet hennes, stua va avstengt. Den skulle vel spares te seinere! Om det va synet hennes eller oppvaskmiddelet som ikke gjorde jobben er ikke godt å si, men det lønte seg og sjekke kopp og krus før man inntok noe hos Marie! Marie blei aldri gift, men ho hadde ein hemmelig kjæreste fra Romnes gjennom store deler av livet! Sjøl har jeg ein utebenk med rygg etter Marie. Folk huska ho satt på den i veggen ved huset på Enerhaugen.

Kilder: Aviser fra nasjonalbiblioteket, arkivverket, folketellinger, by- og bygdebøker, nettsida «emigranter fra Holla» av Nils Buverud og Gard Strøms «oversatte» kirkebøker for Holla.