HAMMARMESTER- FORMERMESTER- OG STØPERIMESTERPLASSEN FINSRUD

07.10.2023

Finsrud lengst te venstre. Det vi ska legge merke te er uthusa som følger plassen og det største er ganske stort. Så har vi store enger og havner rundt med arbeiderboligen Svingen nede te høyre. Plassen Sverge ligger midt i bildet og Øvre Verket bak te høyre.

                                                                                     Finsrud i 2023

                                                                                                          NAVNET FINSRUD


Hvorfor heter ein plass det den heiter og har vi her et unikt navn for Holla? Svaret på første delen av spørsmålet må være at vi ønsker å knytte oss te et bestemt område som vi gjør krav på. Så er jo ulike navn med på å skille plassar frahverandre. Andre del av spørsmålet er et klart nei. Finsrud er et navn som også klinger kjent i andre delar av landet.

Vi startar med å få ein liten oversikt. Navnet ser ut for å ha fotfeste i det sørøstlige Norge og relativt nært grensa mot Sverige. Vi finner bruk i Trøgstad, Våler, Vinger og på Nordre Land. Siljan har også sitt  Finsrud.

I Diplomatarium Norvegicum 5/196 fra 1347 hører vi om noen karar som har vært innom Findzsrudhi på sin vei. Hvor denna Finsrud plassen lå veit vi ikke. Finsrud i Siljan er nevnt som underbruk i 1398 og plassen hadde sagbruk på 1500 tallet. På D.N. er det 20 diplomer mellom 1347 og 1426 som fører Findzson i betydningen «sønn av Finn». Dette underbygger den vanlige forklaringa av navnet Finsrud, nemlig at Finn rydda plassen. Dagsrud ska da væra rydda i Eie-skogen av ein Dag.

På Finsrud på Vinger i 1686:

    Her pekas det på muligheten at navnet på denna plassen har med at folka va av finsk avstamning.

Her i Enebakk området antydas det også at det kan være ei finnebusetning som navngivere te plassen.

 Tidlig 1600 tall og for tredje gang er det finner som bur på ein Finsrud plass………….  I 1557/58 fant jeg Kietell Findsrud på denna plassen i gamle skattelister.

Finsrud i Nordre Land: Her er tanken at Finsrud er leda ut av gårdsnavnet Finden. Denna teorien passer ikke i Holla. Vi har ikke holdepunkter for at et bruk skulle hatt navnet Finden.


I Grenland er mange gamle bruk og plasser med Fin som førsteledd i navnet, leda ut fra elvenavnet Finna. Dette er heller ikke noen god teori i vårt tilfelle, om ikke bekken i nyveien har hatt detta navnet. Vi har ikke belegg for å ha ein slik teori om vår Finsrud plass.

Vi hadde svensker på plassen Sverge inne i Holden( se Bjelkebakken). Om vi har hatt finner på Finsrud er det isåfall ny kunnskap.

Hva så med mannsnavnet Finn i vår bygd? Jeg så litt på detta under Tveit-bolken. Finn Tveit hadde vi møtt på sin plass mellom 1648-1660. Sønnen Finn Finnsen(ca 1660-1720) sitter på Bjerva rundt 1700. Det vi ska bite oss merke i er at ved skifte i 1720, er Finn sin familie ført under prestegården. Detta KAN bety at Finn leide plassen Finsrud av prestegården og at han va ein viktig verksmann. Finn Finnsen kan ha vært nybrottsmannen på Finsrud, fordi detta området va eid av prestegården. Finn sin sønn, Ole, dør på Huset under Værstad i 1745 og har ikke overtatt eventuelle oppgaver faren Finn kunne ha på hammarverket eller ved sagbruk. Finn hadde ei datter også og ho blei i andre ekteskapet gift med Christen Tordsen Haugen. I skifte etter Christen er det ført Haugen under Holla. Om detta va Holla prestegård, veit vi hvilke jobber folka på Haugen hadde( se sagmester og forvalterplassen Haugen). Detta ville da underbygge Finn Finnsen sin eventuelle stilling på verket og at hans datter va et godt gifte. Finn Finnsen har trulig hatt ei eldre søster, Guro, som va gift og dør på Dåpan under Tveit i 1733, heile 91 år. Da er Guro født i 1640 åra og hennes far rundt 1615?

Har Finn den eldste (ca1615 - e 1660) fått rydda Finsrud med hjelp av sønnen ein gang etter 1675 og vært med på oppstarten av hammarverket?


Vi har ein del bilder av Finsrud fra gammalt av. Det vi ska legge merke te på dissa er at plassen ikke har konkurranse om jorda og engene rundt. Detta tyder på at lønn og rang te de første brukerane va høy. Elsa Stoa er den siste fastbuande på plassen. Vi va naboar da jeg budde i den gamle lærarboligen. Ho kunne forklare hvorfor jeg  bestandig hadde grønn og fuktig plen, tetross for tørkesommar: Den gamle brønnen te Finsrud lå midt i dagens Pilerødvei uttafor mi tidligare tomt. Elsa va varm og snill med ei klar politisk stemme. Jeg huskær ho ofte satt ved inngangspartiet sitt på varme sommarkveldar og beundra breskane sine som stod ute ved veien. De hadde sønnen Reidar henta ved hytta ved Norsjø. Kompassretningen va viktig når ein skulle fløtte bresk. Kom de ikke rektig ned på den nye plassen, ville de dø. Mens ho satt på sin kjære veranda så vi det gløda i sigaretten hennes. Elsa dreiv med smugrøyking, enda ho va over 70!

Rød flekk viser plassen Finsrud. Fotografier pekar i retning av at heile området vi ser kan ha tehørt plassen. Nærheten te hammarbruket og nok beite for dyra gjorde plassen attraktiv. Grønn flekk er Elsa sin brønnplass og svart er plassen der Fredheim ligger i dag. I følge Kari Baksås hette området Fredheim ligger på Hovet i tidligare tider. Detta indikerer at området kan ha blitt brukt te religiøse handlingar langt bakover i tida!  Den blå streken viser meir av løpet te Bruksvegen. Jeg huskar foreldra mine fekk papirer fra kommunen som ga døm rett te å gjenåpne detta løpet og ned i dagens Bruksveg om de ønska det. Forklaringa kommunen ga, va at det hadde gått vei der tidligare. Vi budde dengang i huset nerafor Fredheim. Dagens siste del av Kjerkebakken har trulig blitt laga da kjerka stod ferdig i 1867. 

Finsrud er hvitt med stort dyrkningsland rundt. Te venstre ser vi dagens 12/194 og 195 som fungerte som skole fra 1780 åra te 1893. Svein Tufte er født i detta huset og kunne fortelle at det på kontoret te Cappelen skulle være papirer som fortelte at denna plassen skulle hatt navnet Finsbråten. Disse to plassane blei også kalla nordre Kaasen i papirer.

Det har blitt påstått at plassen skulle blitt kalt Finsrote eller Finsrod. Ein rode er dansk og pekar på et større område. Vi har sett tidligare at områder har hatt detta rode begrepet, men det er ikke spor av detta i våre kjerkebøkar. I dåpslistene mellom 1717-1779 glimrer denna navnevarianten med sitt fravær!

Jeg har da finni 4 mulige forklaringer på navnet Finsrud: 

1: Mannsnavnet Finn. 

2: De første busetterane skulle ha finsk avstamming.

 3: Navnet skulle ha gått ut fra ein større gård som skulle hete Finden. 

4: Utgått fra elvenavnet Finna.

I vårt tilfelle ser det ut for at plassen blei første gang brukt av ein som het Finn.

Vi ska nå se på minst 18 familiar som har budd på Finsrud!


                                                          OLE FINDSEN HUSET SI DATTER KAREN

Ole dør altså i 1745 og han va gift med Anna Andersdatter. De hadde sønnen Anders som overtar bruket Huset og Ingeborg som blei gift te Kolle. Dattera Karen er den som pirrer nysgjerrigheten blant dissa tre søskena. I skifte etter Ole er det ein ting som stikker seg ut. Da gjelda er betalt er det heile 120 riksdaler å dele mellom de tre ungane! Anders får som skikken er dobbelt så mye som sine søstre. Har denna store arven delvis kommi gjennom Finn Findsen(1660-1720) sitt virke på Holden hammarverk? 

Karen Olsdatter Huset va født rundt 1713 og ho gifter seg i Gjerpen i 1736 med smedsønnen Torjus Hansen fra Leirgravstrand under Bjørntvedt. Dette va ein strandplass som lå midt i sentrum av dagens Porsgrunn. Det som virkelig er bemerkelsesverdig er Karens heim og forlover ved ekteskapet hennes. Ho bur på Borgestad hos Herman Leopoldus Løvenskiold jr (1701-1759)og Leopoldus er oppført som deres forlover! Herman Leopoldus va ein driftig kar. I 1728 kjøper han Bolvik jernverk av faren sin og i 1731 kjøper han Borgestad gård. I 1739 slår han te seg Fossum jernverk. Detta viser hvor gode kontakter Ole Findsen må ha hatt.  
Herman Leopoldus Løvenskiold(1677-1750) budde på Bjørntvedt og va far te sønnen på Borgestad med samma navnet. Senior Løvenskiold på Bjørntvedt va gift med Inger Borse, datter av Halvor Sørensen Borse. Halvor Borse si kone hadde arva Borgestad gård av sin far.

Halvor Sørensen Borse kjøper Holden hammarverk og gruvene på Fen i 1676. Siden blei svigersønnen Herman Leopoldus Løvenskiold (1677) på Bjørntvedt eier av Holden. Løvenskiold slekta satt med verket i rundt 130 år!  Vi har nå sett at hans sønn, Herman Leopoldus(1701) va eier av Fossum jernverk. Herman Leopoldus Løvenskiold (1677) hadde også sønnen Severin(1719-1776). Han overtok Holden hammarverk rundt 1743.

Karen Olsdatter og (smed)mannen Torjus Hansen får 8 ungar. Den første i 1736 på Huset under Værstad og resten på ein av fem småplassar under Borgestad, kalt Borgestadstranna. I 1756 dør Torjus Hansen si vermoder(svigermor), 82 aar og i 1767 dør Torjus. De budde på denna tida i Torjus sin barndomsheim noen hundre meter lenger sør i Porsgrunnselva, Leirstrand under Bjørntvedt. Torjus va oppvokst som husmannssønn under Bjørntvedt og Leopoldus Løvenskiold den eldre. Gjennom hans sønn på Borgestad, traff trulig Torjus si utkårede, Karen Olsdatter Huset. Karen dør i 1790. Mye tyder derfor på at Torjus jobba for far eller sønn Løvenskiold.

Ole Findsen Huset og hans far og farfar må ha hatt sterke band te Halvor Borse og Herman Leopoldus Løvenskiold senior. Disse va eiere av Det Holdenske Jernverk i tida da Finn Findsen(1660-1720) va i voksen arbeidsfør alder. Uten sterk teknytning gjennom sin farfar, er det usannsynlig at Karen skulle bli ansatt som tjenestepike eller barnepike for Herman Leopoldus Løvenskiold på Borgestad.


     NAVNET FINSRUD I VÅRE KJERKEBØKAR 


                                               HAMMARMESTER NIELS OLSEN FINSRUD (1708-1782)

Vi får holde fast på at Finn Findsen og hans slekt har navngitt vår plass, skjønt heilt sikre kan vi ikke væra. For året 1711 er Mikkel hammersmed oppført som bidragsyter for skoskatten. Han står under forvalter og marsovnmester på verket i denne lista og er trulig hammarmester.
Før vi ser i kjerkebøkane tar vi et besøk i panteregisteret for Holden prestegård. I 1732 har pastor Stabel ført inn at Niels Olsen ska leie plassen Findsrud mot 204 riksdaler i årlig leie. Detta va mange pengar og beviser at Finsrud har dekt et stort område og at Niels Olsen blei lønna rikelig for sine tjenester på verket, 24 år gammal.

Hammermester Niels Olsen gifter seg detta året med Maren Tronsdatter. Maren Trondsdatter Finsrud er nevnt fire ganger mellom 1745 og 1761. Hammermester Niels Olsen (1708-1782) er nevnt som fadder i 1759 på Finsrød. Ellers er han gjerne ført som Hammermester. 
Niels og Maren har husa dattera te Tollef Baksås . Ingeborg Tollefsdatter blir konfirmert her i 1749 og ho er fadder her i 1752 og 1754 og ført på Findsrud. I 1754 gifter ho seg med Johannes Rasmussen(Bærland) og flyttar ut. Hammarmester Niels Olsen og hans familie så vi på under bolken som tok opp mestersmedane som ligger på Romnes. Niels og Maren fekk bare to ungar, Ingeborg og Ole. Ole starta opp i smedlære og skulle trulig overta etter far sin, men det er mulig han kom i unåde på verket, han endte sitt unge liv som bonde på Sannes. Han budde på Finsrud med sin familie te rundt 1770 da fløttelasset gjekk te Sannes.

Mellom 1745 og Niels sin død i 1782 er Finsrud-navnet nevnt rundt 25 ganger. Så må vi heilt fram te folketellinga i 1891, før navnet dukkar opp igjen! 
Det er familien te hammarmester Niels Olsen som brukar Finsrud-navnet aktivt i kildene i snaue 40 år, ingen andre. I 1747 har vi et skifte og Niels Olsen er ført med buplass Kaasen, som altså er Finsrud.

Jeg velger å følge den muntlige tradisjonen på bygda om at Finsrud va sete for hammarmestrane på verket. Dessuten blir detta underbygd av bebuarane her i 1732, 1891 og rundt 1960. I hvert sitt århundre har vi ein hammarmester, ein formermester og ein støyperimester! Om ikke detta va nok, passar kronologien på mine bebuarar særs godt tidsmessig!
Da er neste på lista på Finsrud Niels Olsen sin brorsønn:
   
                                           HAMMARMESTER TRON MOGENSEN (1740-1799 )

I 1766 blir Tron gift med Maren Pedersdatter Omtvedt. De skulle få ni ungar, men bare fire voks opp. I 1769 er søskenbarnet Ole (Nielsen) Finsrud fadder i dåp for Tron og Maren. Tron ser ut te å få mestertittelen rundt 1781 eller litt før etter onkel Niels. Det er mulig Tron hadde helseproblemer. Tron sin familie bur her ein 12-14 år. I 1793 er det ny hammarmester og ny familie på Finsrud:

                                                HAMMARMESTER HANS KNUDSEN (1753-1800)

Hans Knudsen blei henta fra Hørteverket i 1790 og ned te Holla. Hørteverket lå under Holden verk, så forvalterane og trulig marsovnmesterane fløtta mannskap etter behov. I 1793 er han ført som hammarmester, men alt i oktober 1800 dør hammarmester Hans Knudsen, 47 aar og 32 uger. Han er begravd på Romnes sammen med andre mestere og han blei født i Holla. Hans si mor va Maren Rasmusdatter, datter av den tidligare marsovnmesteren ved Holden, Rasmus Jensen Nyborg(Bærland). Hans sin far va hammarmester ved Hørtehammaren, Knud Hansen. I 1751 er Knud Hansen kommi te Holla for å væra fadder for hammarmester Mogens Olsen, som også va hammarmester på Hørte sammen med Knud. Hørtehammaren hadde to hammare, den gamle og den nye.

Det har vært gjennomtrekk på hammarmestere på denna tida. I mai 1800 er Ledvor Claussen ført som mester, så er han borte. Samma året, altså i 1800 har det kommet ein ny hammarmester fra Hørtehammaren: 

                                             HAMMARMESTER OLE CHRISTOPHERSEN ( 1753 - 1840)

I 1802 dukker Ole hammersmed opp i våre kjerkebøkar. Han er fadder seks ganger mellom 1802 og 1805 og i mai 1805 er han ført som hammarmester. Vi har ei skatteliste for året 1810. På Holla/Rønningen budde blant anna Ole Holtebæk som va hammarsmed. Han er ganske sikkert den samma som i 1802.

Ole er født på Holtebekk under Gåra i Bø. Begge foreldra døde der. Faren va på Hørtehammaren og het Christopher Olsen(1723-1794) og mora va Gunhild Thomasdatter Kastet(1726-1789). 
Ole Christophersen gifter seg i Bø med Anne Knudsdatter. Ho va datter av mestersmeden Knut Hansen på Hørtehammaren og bror av hammarmester Hans Knudsen som døde i 1800 i Holla. Dissa familiane har vært vevd tett samman. Et bevis på det er at Anne sin svigerfar også va hennes fadder! 
I 1780 er Ole Christophersen Holtebech fadder i Holla når søstera Lisbeth har unge te dåp. Det er Ole i 1802 også!  Lisbeth og mannen Ole Rasmussen budde på Hegna under østre Heisholt. Lisbeth dør på Hegna i 1829.  Mange av dissa smedslektene har hatt tette band på grunn av at hammerane på Hørte og Holla hadde samma eiere.
Ole si kone, Anne, dør i 1798 på Rønningen. Ho blei gravlagt i Bø, men Rønningen i Bø er ukjent. Har ho og Ole budd på Rønningen under Holla på denna tida? Ole så vi kunne bu her i 1810. I juli 1799 gifter enkemann Ole Christophersen Rødningen seg i Bø. Den nye kona er Anne Lisbeth Knudsdatter Storskott og ho er ei yngre søster av den første kona, Anne Knudsdatter.
Anne Lisbeth Knudsdatter er fadder i 1801 i Holla da søstera Anniken Knudsdatter har unge te dåpen. Anniken Knudsdatter er forøvrig mor te hammarmester Tron Mogensen(1798).
Anne Knudsdatter er fadder i 1806 også, sammen med svoger Mogens Tronsen.

Om vi oppsumerer de få opplysningane vi har, tyder det på at Ole Christophersen har blitt henta fra Hørtehammaren i 1800. Han har overtatt hammarmester tittelen etter sin jamngamle onkel, Hans Knudsen. Ole sitt langt yngre søskenbarn, Tron Mogensen, skulle også bli hammarmester i Holla. Ein gang etter 1810 har Ole kommi tebake te Hørtehammaren. I juni 1840 dør Ole Christophersen på Storskott under Gåra.

                                              HAMMARMESTER TORBIØRN OLSEN (1773 - etter 1822)

I skattelista for Holla fra 1822 er Torbiørn Olsen ført som hammarmester. Denna tittelen har han da fra ein gang etter 1810 og til og med 1822. Året etter er det ny mester.
Torbjørn sine foreldre va verksparet Ole Torbjørnsen og Anna Andersdatter. Torbjørn blei konfirmert i 1791 i Holla.  Han giftar seg i 1797 med enka Anne Olsdatter verket. Anne va fra Hovland i Landsmarka og ho hadde vært gift tidligare. Den første mannen hadde blitt tatt av strømmen i ulefossen og drukna året før. Ho og Torbjørn fekk to sønner og den siste i november 1800 på Hørtehammaren. Faren te Torbjørn hadde også utført sine tjenester på Hørte.
Torbjørn er det ikke spor etter i fadderlister etter 1800 i Holla, før han dukkar opp i skattelista for 1822. Så blir han borte! I 1823 har verket ein ny hammarmester:

                                             HAMMARMESTER TRON MOGENSEN (1798 -  1871)

Tron sin farfar va hammermester Tron Mogensen(1740-1799). Her ser vi hva slekt betydde i det gamle verkssamfunnet. Stilling og posisjon gjekk gjerne i arv på verket.
 Hammarmesteren er fadder hyppig i unge år. Han gifter seg i 1819 med verksdattera Ingeborg Johannesdatter. Ho dør tidlig, men ikke ført i Holla. I 1823 gifter Tron seg om igjen med Karen Andersdatter Lunde. Tron er nå hammarmester, kun 25 år. Tron og Karen får fleire ungar og Tron er hyppig brukt som fadder fram te og med 1834. Detta året i mars får de dattera Aaste og siden fløttar døm. I 1840 giftar  Tron seg for tredje gang i Siljan kjerke med Anne Kirstine Larsdatter Moholt. De fløttar siden te Langestrand sogn ved Larvik. Her er Tron ført som smed og smedmester. Dette er da ved Fritzøe Jernverk. I tellinga i 1865 er han ført som gasmester ved værket. Tron va gift tre ganger og fekk heile 16 ungar. Han dør som smed Tron Monsen Langestrand i april 1871.

I tellinga for 1835 i Holla er Ole Jørgensen ført som smedmester. I 1845 har han og familien fløtta te ein plass under Tveit. I 1835 er Jahn Horn ført som byggmester, marsovnmester og hammermester! 

1830 åra va vanskelige på verket og fleire fekk tilbud om å tjene te livets brød på Hørtehammaren. På slutten av detta tiåret går det bedre. Ordrene tar seg opp og det blir henta fleire smedsvenner fra Fossum. Det er blant anna to brødre som kommer derfra og den eine dukkar opp i Holla på våren 39. I oktober 1840 har han stillinga som sjef for smedane:

                                         HAMMARMESTER CHRISTOPHER HENRICHSEN (1810 - 1889 )

I romjula 1840 gifter broren Johannes Henriksen(1816) seg med ei verksdatter i Holla. Johannes kom fra Fossum jernverk og broren Christopher er forlover og kom fra Gjerpen sogn og han har også ganske sikkert vært på Fossum. De kom ut av verksfolk på Hørtehammaren og va født i Bø. Faren va Henric Christophersen(1785) og han va gift  med to søstre. Første gang med Dorthe Tollevsdatter og siden den yngre søstera Anne. Disse va døtre av Lisbeth Tomasdatter og Tollev Johannessen. Tollev va barnebarn av «den første Bærland» og hammersmed. Denna familien hadde sitt utgangspunkt i Holla og hadde fløtta te Hørtehammaren.
Hammarmester Christopher Henrichsen va gift med Anne Mogensdatter(1804). Ho va datter av formersvenn Mogens Tronsen(1773). Mogens va sønn av hammarmester Tron Mogensen(1740) og far te hammarmester Tron Mogensen(1798). 

Detta er ei brytningstid, der hammarmestertittelen e på retur for benevnelsen formersvenn og formermester. Mogens Tronsen va gift med Annichen Knutsdatter. Ho er bror av hammarmester Hans Knutsen som dør i 1800.
Jeg synes det er viktig å ta med dissa familieforbindelsane. De viser hierarkiet som va i verkssamfunnet. Vi har sett at de aller rikaste gifta seg med «sine egne» i tidligare bolkar. Detta fenomenet gjennomsyra heile hollasamfunnet. Hammarsmedane og seinare formarane, utgjorde lønnsadelen på verka. Dessuten budde de på de beste verksplassane. Det bør nevnas at lønningane te formerane va langt høyare enn for andre verksfolk så seint som te rundt 1970!

Christopher og Anne gifter seg i Bø i 1829 og han bur på plassen Klagen. Så fløttar de te plassen Lia under Fossum der de bur ein 6-7 år. Så fløttar de te Langestrand sogn ved Larvik og de får ein sønn i 1838. Christopher er nå hammarmester ved Fritzøe jernverk og ein Hans Horn er fadder. Horn er trulig i familie med Jahn Horn vi så tidligare.

Hammermester Christopher Henrichsen og Anne Mogensdatter får ein sønn i oktober 1840 i Holla - Så blir de borte ! 
I 1843 bur Anne og Christopher på Sunde på Eiker. Trulig jobbar Christopher på Hassel jernverk.

 I 1850 har de tatt turen te Langestrand sogn i Larvik der ein sønn giftar seg og Christopher er ført som smed. I 1855 giftar ein anna sønn seg og han bur i Tjølling, Vestfold. I 1865 har Christopher og Anne fløtta te plassen Lillo Grund i Nydalen, vestre Aker. Christopher er fremdeles hammermester og de har tre barnebarn i kosten. Årsaken te fløttinga te Nydalen va at industrigründeren Oluf Onsum hadde kjøpt fallrettighetene te Lillo gård og i 1853 starta han Christiania Spigerverksted. Det va hit Christopher tok med seg familien.
Enkemann og tidligere smedmester Kristoffer Henriksen dør 17. oktober 1889 på Onsumgården i Nydalen i Vestre Aker av slag.    

                                                                  Fritzøe Jernverk ved Farriselva

                                                                               Hassel Jernverk i 1805

                                                                     Fossum gård med jernverket

Vi ser fabrikken te Chritiania Spigerverksted bakerst, så kontorbygget og ved siden av Onsumgården.                                           

                 Dagens uthus på Finsrud er gammalt, men lite om vi sammenlignar med eldre fotografi


                                                       FRAMTIDA KOMMER TE ULEFOS JERNVERK!

                                                 

Mellom 1831 og 1841 er det nevnt heile 10 ulike hammarsvender på verket! Det er særs mange og forteller om urolige og usikre tider for jernverka rundt om i landet. I 1842 blei den doble stangjernshammaren stengt ned og fleire verksfolk blei arbeidsledige og fløtta ut av bygda. Mange jernverk gjekk under i denna tida og kvalifiserte fagfolk måtte altså prøve lykken andre steder. Den unge Severin Cappelen(1822) forstod omstillinga det gamle verket måtte gjennom. Han så åssen det gjekk med de verka som ikke va villige te å møte framtida. Industrialiseringa av landet krevde nye og presise produkter. Produksjonen har blitt lagt om fra å forme i åpne kasser, te toparta kasser. Denne omstillinga førte te mulighen for å produsere avanserte og meir presise produkter. Der hammarmestrane og deres svenner hadde slingringsmonn på jerntemperaturer og jernsammensetninger, måtte formermesteren og hans folk forholde seg te langt fleire variabler. Samtidig henta Severin Cappelen jerndreier Henrik Halvorsen fra Løvaas i Kvelde, Vestfold. Detta va ein heilt ny prosess som ga presisjonsprodukter som ikke va mulig tidligare. Henrik er forøvrig navngivar te de to plassane på Dreier! ( Bolk kommer siden).

Hammermester Christopher Henrichsen er altså nevnt i 1840 og med ham går denna tittelen ut og ein ny kommer inn:

Finsrud er hvitt og er litt gjømt bak frukttrær. Det store uthuset ligger te venstre. Oppe te venstre ser vi nedre Sandbakken.

                                                 


                                            FORMERMESTER JOHN ANDERSEN (1819 - 1874)

I desember 1845 er det første gang våre kjerkebøkar fangar opp betegnelsen former. Det er formermester J. Johannessen som er fadder. Vi har to formermestere på denna tida og mye pekar på at J. Johannessen er læremesteren. Produksjonen har kutta ut stangjern som va ein form for halvfabrikata og gått over te spesefikke produkter kunden ønska. J. Johannessen er nevnt noen få ganger som forlover og ein gang i 1855 i Holla. Han er nevnt samtidig med den andre formermesteren på denna tida. I Morgenbladet tidlig i august 1845 leser vi at dampskipet Prins Carl går fra Christiania 6. august med formermester Johanssen og kone ombord. De går av i Brevik og detta er vår mann på vei te Holla.

Den som får opplæring er husmannssønnen John Andersen Gruben. Han blir verksmann og er ført Kaasa da han gifter seg i 1843 med Johanne Kirstine Gundersdatter. Hennes farfar va hammermester Hans Knutsen, så her va det stolte linjer bakover. I februar 1901 leser vi:

        Karen Kristoffersen(1820-1905) va verksdatter og dør hos poståpnersken på posthuset 1. juledag

                                                 


Johanne og John får fleire unger og de bur på Kaasa. Detta er da Finsrud. John er ført formermester mellom 1846 og 1864, men han har trulig hatt denna toppjobben te rundt 1868 da det kommer ny formermester:

                            Finsrud ligger i bakkant av arbeiderbrakka Kampen og da lengst te høyre.

                                                 


                                       FORMERMESTER INGEBRETH NIELSEN (1842 - 1892 )

Ingebret blei født i Skien av Niels Ingebrethsen og Maren Hansdatter. Han er ført i tellinga i 1865 i Holla og er ført som formermester i 1868. Han gifter seg  med Karen Marie Jonsdatter som va sagbruksdatter i Holla. Karen dør litt før St.Hans 1881.

 Ein kuriositet er at de i 1875 får sønnen Nils Johan. Rundt 75 år seinare skulle det bli født ein med samma fornavnet på Finsrud!  

Ingebret har familie og venner i Skien. Der har han treft Inger Berthine Olsen. Ho har adresse Brekketrappene i 1875 og det er tydelig at ho har tjeneste i Skien. Ho va født i Holla så de kan ha treft hverandre der. Ingebret er på verket te ny formermester er på plass i 1883, men da har han trulig tatt med seg Inger Berthine te Barbu ved Arendal. De får to unger der og de bur på Havstad. Ingebret har da jobba på Næs Jernverk, fordi i 1900 er Inger Berthine enkefrue og deleier i jernverk!
 

               FORMERMESTER HERMANN HENRIK AUGUST KRÜPER (1851 - mellom 1908-1910)

Krüper va bare i Holla ei kort tid litt før 1876. Detta året er han formermester ved jernverk i Drammen. Han va gift med Henriette som va født på Eidsfoss verk ved Holmestrand. Hermann kom fra Tyskland. De fekk tre ungar som er dokumentert i Drammensdistriktet. Jeg fant ham nevnt i ei avis fra Drammen i 1908, i 1910 er kona Henriette enke.

Bildet under er et utsnitt og ska væra fra rundt 1875. Det viser støperiarbeiderane som va på Ulefos Jernverk på denne tida. Byggmester Bauer står te høyre for Krüper som er under den røde flekken.

                                             FORMERMESTER CARL MECHLENBRAUCH (1843 - 1922)

Familien Meklenbrauk kom fra Lüne i Tuskland i mai 1882. Carl va gift med Wilhelmine og ho va sju måneder på vei da de kom te Holla. Ingebret hadde fløtta ut og den nye familien fløtta inn på Finsrud. De hadde fått åtte ungar, bare halvparten skulle vokse opp. Dattera Johanne gifta seg med dampskipsfører og tømmermerker Nils Nilsen Ytterbø og Carl Didrik gifta seg i Holla og levde et langt liv i bygda. Fritz er 40 og ugift elektriker i Oslo i 1910 og søstera Hedvig dør ugift i Holla i 1925, 39 år. Det er trulig at formermesteren har hatt vanskelig for å lære seg norsk. Han burde vært fadder ofte, men det er nesten ikke spor etter ham. Han er 40 år da han kommer te landet og de er ført på Finsrud i 1891-tellinga. I 1900 bur familien i formermesterboligen.

Sønnen Carl Didrik, født i 1876, utdannar seg te møbelsnekker. Han gir opp detta yrket og i 1920 er han beslagssmed på verket. Han er nevnt som formann i avisutkløppet fra 1937 da støperimesteren het Gulbrandsen. Carl Meklenbrauk døde i 1960.

Sønnen Gustav Herman jobba heile voksenlivet i forsvarsdepartementet og fekk lov i 1943 te å ta etternavnet Brauk.

Videre er det ikke lett å finne ny formermester/støyperisjef eller smeltesjef. Begrepet former er likevel nevnt 196 ganger i dåpslistene mellom 1907-1928! I folketellinga for 1910 er Carl Meklenbrauk nevnt som formermester, men i 1920 er han ført som forhenværende sliperimester med bustad i Ekornrød nr 98. Detta va den innerste brakka. Ska vi tenke at Carl må oppgi formermester tittelen rundt 1913 da han er 70?

Nok ein gang forsvinner ein tittel, nemlig formermester. Benevnelesen  former så vi stod seg godt, men i 20 åra dukker det opp et nytt begrep: Støperiarbeider. I folketellinga for 1920 finner vi Carl sin arvtager:

                              Plassen Finsrud har her hvitt våningshus med stort uthus i framkant


                        STØPERIMESTER KARL KITTILSEN - DEN FØRSTE FRYDENLUND! (1874 - 1930)

Karl Andreas Kittilsen  kom rett ut av tunge verksfamilier. Faren va verksmannen Kittil Jespersen og mora va Kristine Johannesdatter. Ho va datter av Johannes Olsen Kabbe.(Se Kabbe-slekta.) I 1891 bur Karl sammen med sine foreldre på ein plass under Bjelkebakken-paraplyen. Karl Andreas er former ved verket. I 1900 er foreldra ført under Helgeroen. Karl har nå gifta seg med Pauline Olsdatter Verket og de har dattera Kirstine(1891), sønnen Konrad(1896)og dattera Karette(1898). Sønnen Olav kom i 1903. De bur på Eikelund / Eklund(17/21) som blei bygd i 1890 og ligger i Bergegata og detta er ein av de første plassane som blei skilt ut fra Helgeroa. 

                                                                  Eklund slik det så ut fram te rundt 2010

Foruten Karl sin familie bur det ein veivokterfamilie på fem her som eier huset, et nygift par, der han er verksmann og Pauline sin bror og kone. Det bur 13 mennesker på Eklund i 1900 og Karl er gruvearbeider. Det blir nå ulidelig trangt på Eklund og Karl og svogeren John Olsen gjør noe med det:

                                                               Panteregisteret for 11/21 Frydenlund

Jens Andreassen Helgeroa gjør gode penger på jorda som følger plassen hans. Behovet for nye hus er stort på denne tida og Karl og svoger John Olsen kjøper tomta Frydenlund i 1901 for 600kr. Ved restaurering av huset, blei det finni aviser i reisverket datert 1901. I 1904 låner de pengar av Holla Sparebank for å ferdigstille de ulike bygningane på tomta. Året etter må de låne litt meir for å komme i mål. I 1910 selger svoger John sin halvpart te Karl. Karl og familien eier nå huset, men det bur fleire her : Ein gråsteinsarbeider med kone og fem unger, ei fattig enke og ei ugift syerske. Det bur heile 15 mennesker på Frydenlund i 1910! 

                                                                                        Frydenlund


 I august 1911 selger familien bruket Frydenlund(11/21) for 4.650 kr og fløttar trulig te Finsrud. I tellinga for 1910 er Karl ansatt ved Kværner ved Christiania som former. Vi kan lese om tida hans der i boka «Jerntid» av Kjell Kjeldstadli som omhandler Kværner Brug og Christiania Spigerverk:

Akkordbryteren fra 1909 blei i 1914 valgt inn i forbundsstyret sentralt for jern- og metallarbeiderne!

Trulig har Karl kommi tebake te Holla rundt 1911 og vært støperimester te han dør i 1930.

                                                           Folketellingskortet te Karl i 1920 fra Holla

Lista over husstander og bebuare i 1920. Det er ført bare fire i husstanden hos Pauline og Karl på Kaasa og de har husnummeret ved siden av Svingen som har liggi nærmast Finsrud. Det sannsynliggjør at de bur på vår plass.



                                Enkefru Pauline Kittilsen dør på Ulefoss i januar 1951, 77 år.  (Fra avis)

Verket må ha ny støperimester og tidlig i 1931 er den nye på plass:


                                                STØPERIMESTER WILLY GULDBRANDSEN 1890 - 1967

Willy va ei nøtt å følge i kildene. Han dukka kun opp i ei avisnotis fra juni 1938:

Det skulle vise seg at det va lite om støperimester Gulbrandsen i Holla i landets aviser! I skatteliste for Holla fra 1932/33 finner vi støperimester A. Willy Gulbrandsen og bokstaven a for et fornavn, skulle bli viktig i jakta på opphavet. Willy Gulbrandsen va ikke å finne, så jeg måtte tenke utafor boksen.

I folketellinga for 1900 finner vi Anders Gulbrandsen(1850) i Kristiania med kone og fem unger. Anders er bryggeriarbeider og ungane er født mellom 1886 og 1996 i Hull i England. Kona het Josefine Kristine og va født i Fredrikstad i 1858. Den eine sønnen deres er døpt Andrew William Gulbrandsen og er da vår mann. Han har siden forkorta og fornorska sitt fornavn. 

Om Willy noen gang va ansatt ved Kværner er heller tvilsomt. I 1941 feirer han sølvbryllup:

Willy har mest sannsynlig vært støperimester på Bærums Verk som blei lagt ned i 1964. Fra 1950 leser vi:

Willy og Ingrid har trulig ikke hatt fleire unger enn Gerd og Ellen som utvandra te statene. Gravsteinen deres på Bryn kjerkegård i Bærum blei plukka ned, men de er registrert gravlagt der og Ingrid døde tre år etter Willy.

I desember 1935 ramler Fru støperimester Gulbrandsen på glatta da ho va på vei ned prestebakken( Kjerkebakken). Ho brakk armen, men det skulle væra et fint brudd. (fra avis)

Vi har et avisutkløpp med Willy fra tida i Holla fra desember 1937:

Vi ser her at det va urolige tider på verket, men det skulle bli langt værre! Den neste støperimesteren skulle komme te å lage store bølger på verket. Ja, vi kan vel heller kalle det ein sunami! Dessuten hoppa han bukk over Finsrud-navnet og bytta det ut med sitt eget:


                                              STØPERIMESTER REIDAR EMANUEL HOFF 1911 - 1997

Reidar va født i Drammen og han hadde tre søstre. Foreldra va Lars Hoff og Jenny Mathilde. I 1920 er Lars bryggeriarbeider. Den kommende kona te Reidar het Birgit Therese Olsen og hennes far va Johan Oskar Olsen og han va former ved Bragernes Maskinverksted & Metallstøperi i Drammen.  Birgits mor het Karen Marie. I unge år va Reidar ivrig på idrettsanlegga i Drammen. På vinteren konkurrerte han i langrenn og på sommaren spelte han fotball. Han representerte Glassverket I.F.

                                                                                    Reidar i 1980

Alt i 1930 i en alder av 19, er han ansatt ved Drammens Jernstøperi og Mekaniske Verksted og i 1932 er han nestformann i Glassverket I.F.  På denna tida har Drammen Jernstøperi rundt 500 ansatte. Reidar har vært ein som stolte på egne evner og han klatra i systemet på Drammen. Han er bare 27 år da han blir ansatt på Ulefos Jernværk høsten 1938 som støperimester. Han gjorde seg upopulær blant formerane umiddelbart:

                                                                                          Mars 1939

                                                                                            Mai 1939

I mars 1938 giftar støperimester Hoff på Ulefoss seg med Birgit Therese Olsen fra Drammen.(fra avis)

Krigen kommer og under krigen finner vi at Reidar Hoff va med i ein bridgeklubb på Ulefoss. Den fungerte som ein informasjonskanal mellom folk og motstandsbevegelen. Da krigen endelig va over i 1945, tok Reidar Hoff initativet te å starte et bedriftsidrettslag på verket.

I 1954 ser det ut for at familien Hoff har fått kjøpe Finsrud. Noen fekk tilbud om kjøp av plassar på denne tida og dissa kontraktene ga Cappelen førsterett på gjenkjøp. Slik ei kontrakt va det på naboplassen der Svein Tufte vokste opp. Hoff har tydeligvis kjøpt plassen, for fra 1954 heter plassen Hoffstad, ikke Finsrud!

Reidar og Birgit fekk to unger, Kari og Lars Johan(1944-1962):

Svein Tufte kunne fortelle at han va nabo med Hoff og at han og Lars Johan va som brødre. Denna hendelsen i mai 1962 prega de i Holla som kjente te saken, men mange visste ikke noe. Svein reiste siden te Rotterdam og sjømannskjerka der for å finne ut hva som hadde skjedd. Søstera Kari Hoff blei gift med Per Reinsfelt som døde tidlig og de fekk to sønner som begge blei leger. Den eine fekk navnet Reidar etter morfar og va anestesioverlege ved Drammen sjukehus.

                                                                    Konfirmanter i Holla i 1959

I overgangen 61/62 hadde familien Hoff fløtta te Drammen. Både Birgit og Reidar kom jo derfra. De budde lenge i hus, men fløtta siden i leilighet på Åssiden i 1979. Her va Reidar nestformann i pensjonistlaget i mange år.

                                                                                       Reidar i 1990

                                                                     Bragernes kjerkegård i Drammen

Med støperimester Reidar Hoff og hans familie sitt  fløttelass i 61/62, va æraen for de ulike mestrane si tid på Finsrud over.

 Verksmannen Jens Stoa va født på Sandbakken og han blei gift med Elsa Karoline Moen. De fekk sønnene Nils Johan og Reidar. Familien fløtta te Finsrud i 1962 og plassen va i familiens eie fram te 2008 da Elsa døde. Huseplassen heiter fremdeles Hoffstad i kommunale papirer.

Ein av fleire grillkveldar hos meg med naboane rundt år 2000. Fra venstre ser vi Ola Høvring, Oddvar og Gunn Kari Jessen, Anne Høgvoll og Elsa Stoa.



Kilder: gamleholla.no - nasonalbiblioteket - slektogdata.no - simt.no - wikipedia - dokpro.no og ikke minst Svein Tufte sine muntlige historier. Ein stor takk, Svein!

Share