INNLEDNING

Vi hadde lenge minst to Ringsevja plasser. Den første har ganske sikkert blitt rydda da hammerverket starta opp i 1650 åra. Kompetansen som måtte te, kom utafra og mange plasser fekk sin fødsel med disse nykommerne. De blei de ledende på hammarverket og blei ønska velkommen med nyreiste hus med noe jord og dessuten lokka av høye lønninger. Opprettelsen av de ulike jernverka i Norge kom etter de første svenske, så verkseierne måtte overby de svenske lønnsbetingelsane. Videre va de avhengige av kompetansen te gruve- og jernverksadel nede på kontinentet. Trulig har den arbeidsstokken som va med på oppstarten av hammarverket hatt særs gunstige lønnsbetingelser og goder.

De lokale kom fra plasser i bygda og hadde tak over hue. Siden, da verket og sagene kunne gi arbeid te fleire, fekk vi øvre og nedre Verket, Kåsene, Sibirien, Gleden og Ekornrød. Vi ska  komme te å se at på Ringsevja budde de viktigaste på Holden hammarverk ved oppstarten. Plassen blei altså rydda da den nye industrien kom te bygda vår. På Ringsevja og plassane under øvre og nedre Hesthagen, Bjelkebakken-plassane og heile området fra vanntårnet og ut te Kållastoppen fulgte det jord med husa. Slik va det også rundt området ved Kronborg og Dreier. Arbeiderboligane som kom siden skulle kun inneholde mange buenheter og ikke jord.

Å nøste i bebuarane på Ringsevja plassane viste seg å bli særs utfordrande. Fakta peker på at Ringsevja under prestegården er den eldste av de to plassane. Skifter forteller oss det. Når Ringsevja under Søve blei reist er høyst usikkert. Mye tyder på at i den første tida budde det to familier på hver plass. Vi veit likavel ikke sikkert om det i det første århundret va meir enn to plasser. I tillegg lærer vi under lyddelen te Holla Historielag at det fra gammalt av lå ein særs gammal bygning på Ringsevja. Den va i mur eller slaggstein. Hvor mange boenheter denne inneholdt veit vi ingenting om.

                                                                                            1921

På venstre side av veien ser vi uthus som har tehørt Ringsevja under Søve og Ringsevja under prestegården. I tillegg ligger Ringsevja under Søve der. På motsatt side av veien ligger Ringsevja under prestegården som har hatt et større våningshus. Et stykke te høyre for denna plassen skimter vi låven te « det gamle Ringsevjen» som Ragnhild Moxness kalte det. Te høyre for denna låven, ser vi konturane av et bygg som er høyere enn låven og et tak som er rundt tre ganger så langt som låvetaket! Detta bygget må være den gamle « slaggsteinsbarakken» som er nevnt i lyddelen te Holla historielag som lå på Ringsevja. Forøvrig lærer vi i lyddelen te H.H. at heile Øra-området va delt i mange teiger som blei brukt av fleire som beiteland for husdyr.

Det siste punktet som har gjort jobben uoversiktlig er dette: Området Ringsevja lå i blei kalt Kaasen. Dette er altså dagens nedre Kåsene og det vi i dag kaller øvre Kåsene. Området har vært stort, der Setrekåsene og Hestekåsene også har vært ein del av detta. I gamle dokumenter har jeg sett at Ringsevja er ført som østre Kaasen. Da har de også hatt et område med plasser kalt vestre. Det må da være dagens øvre Kåsene med blant anna Hestekåsene. Så er det et skifte fra 1777 der det er ført nordre Kaasen og dette begrepet har hatt plassane Finsrud, Pilerød, Kabbe og plassen vest av Finsrud som også fungerte som skole ei stund. 

Vi har også plassbrukere som er ført på Kaasen i noen sammenhenger og Ringsevja i andre! Dette gjelder fra våre kjerkebøkar startar! På slutten av 1800 tallet finner vi også varianten Ringsevjekaasa for å gjøre kaoset komplett! Jeg har derfor valgt å avslutte denna oversikta rundt år 1800, da antall brukere og lokasjon blir bort i mot umulig å forstå!

                                                                                                             «THEAS JORDE»: 

Uthustaket på denna plassen ser vi te venstre i startbildet over. Var det to Ringsevja plasser under prestegården ei stund på slutten av disse plassanes eksistens? Ragnhild Moxness kalte denne plassen for « det gamle Ringsevjen». Det tyder på at denna plassen blei regna for den eldste på tidlig 1900 tall. Sletta i front må være det som blei kalt «Theas jorde». I dag ligger bilverkstedet her og noe av arealet bak bilverkstedet utgjorde denna plassen.

Hvem va så denna Thea, som holdt seg med egne grønnsaker og frukt og som fortjente oppkallinga ? Mathea Nilsdatter (1866-1946) kom fra Galten og gifta seg i 1898 med beslagssmeden Jørgen Larsen. De fekk sønnen Nils Jørgensen som førte seg Nils Ringsevjen (1899-1980). Nils blei gift med Marie Storli og de fekk sønnen Harald. Etter alle solemerker, er det Mathea som va dama som gav jordlappen navnet «Theas jorde».

I naboleiligheten bur i 1910 sliperen Johannes Andreassen, ein yngre bror av Johannes som het Nils og søstera te Jørgen Larsen som het Aslaug Maria.

   SLEKTA ETTER GÖRAN OLLESEN RINGSEVJA

Den første på Ringsevja som jeg har finni er Göran. Han er født rundt 1640 og er jamngammal med sønnene te hammarbrukets første mestersmed, Oluff Pedersen. (Se hammersmedslekta på Romnes) Det er spekulert i at Oluff skulle ha kommi fra Sverige. Om Göran skulle være ein sønn av Oluff veit vi ikke, men det er ikke umulig. Navnet Göran tyder ihvertfall på at han va svensk. Göran er nevnt i skifte fra 1706:

Göran hadde også brødrene Knud og Erik  og i 1681 har Göran penger tegode:

Göran har altså 8 skilling tegode etter Anders Jøntvedt for uteblitt betaling for to sjakler av jern. Dette betyr trulig at Göran va smed! Göran dør før han kunne tre fram gjennom våre kjerkebøkar, men han fekk minst to ungar:

                                              KAREN JORANSDATTER RINGSEVJA (ca 1670-1746)

Ho er fadder i 1721 og 1728. I 1730 gifter ho seg ( gang nr 2?) med PEDER SØRENSEN (1688-1755). Peder er fadder i 32; 33 og 41. De dør på Ringsevja begge to uten felles ungar. Ho kan først ha vært gift med Johannes Ringsevja (ca 1690-1729).

 På gamleholla.no kan vi lesa at Johannes Jensen hadde overtatt sin Ringsevje-plass for 8 riksdaler den 19. mai 1727 fra assessor Niels Herculsen. Johannes er ikke ført som fadder i våre kjerkebøkar. Han har heller ikke fått ungar i Holla og er ikke ført med konfirmantar. Johannes Ringsevja dør året før Karen giftar seg med Peder Sørensen. Dette underbygger et ekteskap mellom disse to.

                                                                     Ringsevja under flommen i 1927

                                                     ANDERS JØRANSEN RINGSEVJA (ca 1673-1760).

Anders har vi ikke mye på. Han er fadder fire ganger mellom 1731 og 34 :

1731: Steen Jansen og Inger Katrine Rasmusdatters Rasmus. Fadd: Ole Nielsen, Anders Joransen, Bertel Bomhof, Maria Bomhofs, Pernille Rasmusdatter(1678-1742).

Steen Jansen ( 1678- 1745 ) va marsovnmester etter faren sin og har etterslekt. Marsovnmester va sjefen for støypeprosessen, altså ein støyperisjef.

Inger Rasmusdatter va datter av fogden Rasmus Pedersen i Bamble. Han førte seg Herstad / Hellestvet. Inger va født rundt 1700.

Denne Pernille Rasmusdatter er søster av Inger Rasmusdatter. Kan ho ha vært gift med Hammermester Ole Nielsen eller Anders Jøransen?

                                                                       Saksa fra Eidangerslekt.

1733: Halvor Enersen Wrk. og Birte Tordsdatters Ingebor. Fadd: Anders Joransen, Peder Sørensen, Anders Halvorsen, Botil Olsd., Inger Arvesdatter (1718-1769 Verket).

Barnefaren bur også på Ringsevja og er nabo med Anders.

Birte er trulig datter av Tord Jonsen (1672-1752). Tor dør på Hæstekaasen og han va gift med Inger Asbjørnsdatter (1686-1746). Denne plassen ligger som kjent i dagens øvre Kåsene.

De får ei datter i 1719 og Sten Jansen er ein av fadderne. Dette tyder på at Tor va viktig på hammarverket.

1734. Haral Søve og Karen Andersdatters Johanne. Fadd: Anders Joransen, Svennung Ejestrand, Niels Olsen Søve, Birte Hougen, Anne Olsd. Søve.

1734: Anders Lorensen Qvernodden og Marte Olsdatters Anniken. Fadd: Anders Joransen, Ole Danielsen, Haagen Lorensen, Anne Ellingsd., Birte Rommenæs vestre.

        Det har kommi ein 20-30 cm med snø. Ulefossbåra står lageleg te når storhandelen ska gjøras!

Så er spørsmålet hvor søskenparet Anders og Karen budde før de kom te Holla?

Vi ser ut fra disse fire rundane med dåp at Anders Joransen har hatt et nært forhold te de styrende på verket. I 33 er det naboen Halvor Ringsevja som har dåp. Peder Ringsevja er også fadder.

Navnet Göran ser ut te å være ukjent for presten som fører navnet i kjerkebøkane. Han har ført det som damenavnet Jøran eller helst Joron, ein gammal variant av dagens Jorunn.

Den store hvite slaggsteinsbarakken som lå på sagsida. Denna lå nærmare Eidselva enn Sagbrakka gjør. Denna barakken blei reist mellom 1780-1800 da Nikolai Aall samla sine sagarbeidere på sagsida. 

 ( Se sagmester- og forvalterplassen Haugen på denna nettsida.) Trulig har barakken på Ringsevja sett ganske lik ut.

Tidlig på 1700 tallet har vi også disse para som budde på Ringsevja:

INGEBORG EVENSDATTER RINGSEVJA (ca 1640-1714)

Ingeborg er det skifte etter i 1714 på Ringsevja:

Kilde: SAKO. Nedre Telemark sorenskriveri. Skifteprotokoll 1709-1716. Digitalarkivet (helt nederst).
Anno 1714 dend 19de Septembr. Wæret forsambled med 2de (2) Laugrættesmænd udj Holden Præstegield, namblig Anders
Haatwedt og Alf Twara, tillige med Lænsmand Welagted Gunder Tolfssen, paa Rings-Efvie, i bemeldte Præstegield beliggende,
til een loulig (lovlig) Registering, Wurdering Sampt Skiffte og Deling, at holde effter Afgangne Ingeborig Efvensdatter
det Imellem Dend Sal. qwindes effterlatte mand Biøruld Svendssøn, og hendes Børn, nembelig Swend Siwertssen, Døde udj han-
nems Stæd, Maren Swensdatter, 3 Aar gl. til hendes Formyndere er af Magistraten beskiket at wære Monsieur Rasmus Jørgensen,
som waar nærwærende. - War og til Stæde Stefaderen Jørgen Erichssen, Paa Dend u-myndiges beste. -
1 Datter Anne Ziwertzdatter, gifft med Peder Olssen Haatwedt, begge til Stæde. Boens middel og Formue Anwiiste Enchemanden
os, som bestaar udj dette effter følgende.
Sølf.
1 Sølv Støb, hwor paa findes Biørulf Swendssøn
saa wel som hans Sal. hustrues nafn Paa med
aars tahl 1638. Taxeret 3 rdl -2 ort.
Hos Bernt Wattenberg er et Sølf støb af
werdi til 2 rdl - 3 ort. som staar i Pant for 3 qtr.
malt og 1 tnd. Sild, som wed udlægget skal i
agt tages.
Mæssing.
1 liuse Stage 2 ort - 12 sk.
1 ditto for 2 ort - 12 sk.
1 Stage for 1 ort - 8 sk.
1 ditto for 16 sk.
1 bordring, for 12 sk.
Kaabber.
1 Kaabber Kiedel wog 2de Bp.* à 3/1/2 rdl., 7 rdl.
1 Kaabber Pande liden med Jern Skafft og 3de
been, 1 ort.
1 liden Kaabber pande med Jern Skafft, 8 sk.
Jernfang (og Træfang).
1 Jernstøter, 1 rdl.
1 liden gryde, 3 ort.
1 Bugede gryde, 2 ort.
1 ditto Ringere, 1 ort.
1 Takke, 1 rdl - 2 ort.
1 brandiern Støbt, 1 ort.
1 ditto for, 1 ort.
2de Kiedelringer à 6 sk.
1 Stege Pande , 1 ort - 8 sk.
1 Rest (rist), 16 sk.
1 Jern Harf med 35 Jern tender udi, 3 ort.
1 Plou med Plou jern og Ristel, 3 ort.
1 Ploulænche, 1 ort.
1 Øxe, 1 ort.
1 ditto, 12 sk.
1 gl. Telle (Tellemarch) bihle, 12 sk.
1 Jord hakke, 12 sk.
1 liden ditto, 4 sk.
1 Steen hakke, 12 sk.
1 Jes Mekke(?), 4 sk.
1 Stebendnings nafwer, 1 ort.
1 Flaade nafwer, 1 ort.
1 Knibe tang, 4 sk.
1 Hammer, 4 sk.
1 gl. liaae, 4 sk.
1 ditto, 4 sk.
1 ditto, 4 sk.
1 Sigd, 6 sk.
1 ditto, 6 sk.
1 gl. Skredder Sal, 8 sk.
1 gl. tømmerhage, 16 skilling.
1 Hæste Klawe med tingel uden Kolf, 1 ort - 12 sk.
1 Skrue Stekke, 1 rdl.
1 Fiskegarn No. 1, 2 ort - 12 sk.
1 ditto No. 2, 1 ort - 12 sk.
1 ditto No. 3, 1 ort.
1 Hachelse Knif, 12 sk.
1 Jern Kachelofn for 8 rdl.
(Træfang.)
1 Roe Skab udj Høisætet med 2de Rom, 2 rdl.
1 mad skab med Crone, 1 rdl - 12 sk.
1 lidet Roe (hjørne) Skab med Crone, 1 ort - 8 sk.
1 Kiste i stuen, for 1 rdl.
1 Stor Kiste udj Cammeret, 1 rdl.
1 beslagen Jern Kiste med laas, 2 rdl.
1 Stor Kiste ditt udj Swale Kaawen, 1 rdl.
1 liden ditto, 2 ort.
1 Bøhle paa Lowen 1 rdl - 3 ort.
1 Kiste sammestedz uden laas og hengsler, 1 rdl.
1 Stort Barche kar paa 4 tnd. Rom, 1 rdl.
1 gl ditto for, 1 ort.
1 Brygge Kar, 2 ort.
1 gl. ditto, 1 ort.
2de (2) Sowpe baljer, 16 sk.
1 Knae troug, 16 sk.
1 Saae, 16 sk.
1 Bagste bord, 12 sk.
2de Sold, 16 sk.
1 øl tønde, 2 ort.
1 Swarfwet Stol, 1 ort - 8 sk.
1 ditto, 1 ort - 8 sk.
1 Field Stol, 2 ort.
1 Melche bøtte, 12 sk.
1 ditto for, 6 sk.
1 Holch for, 12 sk.
1 maale qwarter, 12 sk.
1 Stor Stand tønne, 12 sk.
2de half tønder, 12 sk.
1 Melche bøtte, 8 sk.
1 Kierner, 12 sk.
1 Smør Støb, 12 sk.
1 Pibe Kande, 12 sk.
1 Thine, 12 sk.
1 ditto, 3 sk.
1 lidet Kar, 12 sk.
1 Ringe med Jernhank, 6 sk.
1 Kiste for, 1 rdl.
Alt Smaa træfang af Kop og Kiørvel, 1 rdl.
1 Prom, 1 rdl. Seng Klæder.
1 gl. Under Dyne No. 1, for 2 rdl.
1 ditto No. 2, for 3 rdl.
1 ditto No 3, for 2 rdl - 2 ort.
1 ditto No. 4, for 1 rdl - 1 ort.
1 Skind pude No. 1, for 2 ort - 12 sk.
1 ditto No. 2, for 1 ort.
1 ditto No. 3, for 12 sk.
1 ditto No. 4, for 1 ort.
1 Sængeklæde No. 1, for 1 rdl - 2 ort.
1 ditto No. 2, for 1 rdl - 2 ort.
1 Swensk Sængeklæde No. 3, for 3 ort - 12 sk.
1 ditto No. 4, for 1 rdl. 3 ort.
1 gl. Sængeklæde No. 5, for 1 ort - 12 sk.
1 ditto No. 6, for 3 ort. 

Gard «Dutte» Strøm: «Vi ser av skiftet at den første Ringsevja-"plassen" må ha vært et større bruk, som trolig også ble drevet som gjestgiveri, om man tar hensyn til alt sengetøyet som ble registrert i skiftet. Det var opptil 10 ganger mer sengetøy enn vanlig i skifter på samme tid i Holla forøvrig.»

Videre legger jeg merke te sølvstaupet med Ingeborg og Bjørulf sine navn på. Det har årstallet 1638 og er trulig arvegods. Boet inneholder også 4 lysestaker i messing, ein enorm stor kobberkjele som va verdsatt te heile 7 riksdaler, kjøkkenutstyr og mye redskap te bruk ute, 3 fiskegarn og ein prom, ein kakkelovn som va verdsatt te 8 riksdaler, et matskap, to hjørneskap, heile 7 kister, der den eine va av jern med lås og beslag, to bryggekar og ei øltønne, et bakstebord, en dreia stol, ein fjellstol og sengeklær for rundt 12 riksdaler. Her er jeg enig med «Dutte» at Ingeborg ser ut for å ha drivi et vertshus nede på Ringsevja.

Ingeborg hadde først vært gift med Siver Svendsen og siden med Bjøruld Svendsen ( mye peker på at Bjørulf også hadde et opphold på Engrav i Lunde. ) Gamleholla.no: 

Kilde: SAKO. Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, folie 69. Digitalarkivet.

Torbjørn Pedersen underbygger tanken om at denna Ringsevje-plassen va et vertshus. Torbjørn overtar et anna vertshus i mai måned samma året:

Siver Svendsen har trulig jobba på oppgangssagene i ulefossen. Ingeborg er også trulig født rundt 1640 og faren hennes hette altså Even. Ein etterkommer av Ener Ringsevja blir døpt Even på Ringsevja rundt 180 år etter at Ingeborgs far blei født! Dette kan selvfølgelig være ein tilfeldighet, men vi ska ikke utelukke slektsforbindelser gjennom denne lange perioden.

Ser vi på Eivind i skattelistene, har vi Eivind Håtveit fra minst 1610 og fram te 1639. Fra 1641 te rundt 1660 har vi Eivind på søndre Namløs. I samme periode har vi Eivind Ytterbø. Det er ein mulighet for at Ingeborg sin far va født rundt 1585 og dør rundt 1655. Han kan ha drivi Håtveit fram te han va rundt 55 år. Videre kan han styrt både Ytterbø og søndre Namløs ved hjelp av sønner og svigersønner. I 1662 er det enka på søndre Namløs som er driver - Jens og Olle sitter på Ytterbø. Eivind Ytterbø og Eivind på søndre Namløs dør tilsynelatende på samme tid og kan ha vært samme mann.

                  Ringsevja under prestegården hvor rådhuset ligger i dag og Kamperhaug oppe te høyre

MARTHE RASMUSDATTER RINGSEVJA ( 1688 - 1746 )

Marthe gifta seg med enkemannen Alf Bjørnsen som  tidligere hadde budd på Tvara.( Se gårdshistoria for Tvara på denne nettsida). De fekk sønnen Jon i 1726. Jon er fadder i 1749, siden forlater han bygda. Mye tyder på at han hadde ei militær karriere og flytta te Kongsvinger (se gårdshistoria for Tvara). Marthe ser ut te å ha vært først gift med Jon Pedersen fra Heisholt (1681-1724) og Marthe kom fra Vale i Valebø.

(I 1705 er det skifte på Jøntvedt og her nevnes Jon Pedersen Sannes.)

                                                              Skifte fra Vale i Valebø fra 1696

Under nettsida « Gamle Valebø» og Vale leser vi  at Marthe Ringsevja sin far va fra Ytterbø og sønn av Even. Da ser vi slektskapet mellom Marthe Ringsevja og Ingeborg Ringsevja. Ingeborg va ekte tante te Marthe og da søster av Marthe sin far!:

Ingeborg Evensdatter Ringsevja hadde også søstera Gunhild. Ho er det skifte etter på Ytterbø i 1693. Ho hadde først vært gift med Jens som døde i 1667 og siden med Anders Larsen. Denne Jens så vi på Ytterbø i 1662. Begge va døde. Gunhild fekk heile ni jenter som voks opp, ingen sønner!

        På 1900 tallet gjekk dyra te Ringsevja-plassane og beita i området der dagens idrettsanlegg ligger.

    ENER NIELSEN RINGSEVJA ( 1665-1721 ) OG KONA «ANNE» (1674-1743)

Ener Nielsen fekk fleire unger som vi finner på Ringsevja. To av sønnene reiste te hammaren på Fossum. Det er bare ein te med dette navnet i bygda vår på denne tida. Ener Bjerva dør i 1731,72 år.

Ener Nielsen veit vi svært lite om. Han er fadder i 1720 i Holla:

Arve Hansen og Sara Hansdatters Maria. Fadd: Ener Nielsen, Søren Matsen, Rasmus Jensen, JohanneJansd., Siri Lorensd.

Det vi kan lese ut av denne dåpen er følgende: Siri Lorentsdatter va gift med hammarmester Peder Haagensen på Hørtehammaren.

Rasmus Jensen Nyborg har helst vært marsovnmester på hammaren her i bygda på denne tida. Han er forfar te Bærland slekta!

Søren Matsen va født i 1694 og dør i 1769. Han jobba på hammarverket og blei gravlagt på Romnes.

Barnefaren Arve Hansen er nevnt 14 ganger mellom 1718 og 36, da i kompaniskap med verksfolk. Arve er sjeldent på denne tida. Det bør da nevnes at Maren og Berthe Arvesdøtre gifter seg i Gjerpen i 1697 og 1695. Videre står det at de va fra Holla! De er da døtre av Arve Hansen. Arve lever da minst fra 1650- ca 1736.

Ener Nielsen er også fadder med Johanne Jansdatter. Hennes slekt ska vi nå ta et dypdykk i!

Ringsevja under Prestegården, ( det gamle Ringsevjen ). I 1865 budde det to familier her og ein familie på plassen under Søve. Legg merke te de to inngangsdørane. Trulig er detta ein av plassane som skulle komme te å bli ført Ringsevjekaasen.

                     JOHANNE  RINGSEVJA

Johanne Ringsevja er fadder i 1719 og 1725. Her har vi to mulige kandidater og vi må se på dem begge.

Kandidat nr 1: Da som Arvesdatter

Ho er fadder i Ole Søve( f ca 1685) sine barndåpar og han hadde søstera Ingeborg ( f ca 1690) på nordre Vale i Valebø. I Hollaboka står det at deres far va Arve Sannes. Det er ikke rektig. Vi har Arve på Vale i Valebø mellom 1675 og te ein gang etter 1700. Han eier 6 tønner i Vale og Rasmus 6. Vale va like stor som Holla og Tveit tesammen på denne tida! Arve Vale kan være deres far. Det er ingen andre på denne tida som heiter Arve i Holla.

Johanne Arvesdatter Werket dør i 1739, 90 Aar, nogle Dager. Ho er da født rundt 1650 eller mulig noe seinere. Ho må da nesten ha ei anna mor enn sine eventuelle halvsøsken. Va det vanlig at ei dame på rundt 70 og siden 75 år blei valgt som fadder?

                      Glade unger nede på veien på Ringsevja rundt 1920. Bak gjerdet lå fotballbanen.

Kandidat nr 2 som Johanne Ringsevja og da som Jansdatter og født rundt 1674.

Denne kandidaten er på alle vis ein mye bedre kandidat te å være Johanne Ringsevja. Ho kommer fra ein familie som speiler de ledende på hammarbruket Holden. Dessuten dukker ikke Johanne Arvesdatter opp før ho dør!

Johanne Jansdatter er ført fadder sju ganger i Holla. Ho er fadder for hammarmesteren på Hørte, Peder Haagensen sin unge. Ho er fadder med Ener Nielsen Ringsevja og Hammersvend Søren Knudsen på Hørte. Søren va født på Ulefoss og jobba først på hammaren der.

Rasmus Jensen Nyborg kan ha vært marsovnmester her i bygda. Johannne Jansdatter er fadder med Rasmus.

Som vi ser må ho være kona te ein innflytelsesrik mann på verket. Johanne Jansdatter blir borte fra våre kilder i 1725. Hvor kom ho fra og hvor blei ho av?

                                       Ringsevja under flommen i 1927

Plassen Tangen oppe i venstre hjørne og Ringsevja-plassar te høyre rett over mønet på huset nærmast. Marthinius Johnsen ved det lille treet.

        JOHANNE JANSDATTER SIN FAMILIE

Jahan Steensen va masovnmester « ved det Holdensche jernwech». Det står å lese i tingpapirene som er fra 1673. Jahan hadde drept Erik Ingebretsøn Rakkestad. Denne Jan Steensen va født rundt 1630 i Sverige. Kona het Karen Anundsdatter. Jan hadde blant anna sønnen Jørgen som blei masmester ved Fossum (etter sin far?) Jan hadde også sønnen Steen som va masovnmester på Holden. Trulig har faren Jan også hatt denna jobben i vår bygd. ( Fakta er henta fra nettsida gamleskien)

Marsovnmester Sten Jansen (1678 - 1745) møter vi fleire ganger i våre kjerkebøkar.

                                           Saksa fra nettet og konene bekreftas i våre kjerkebøkar.

Jan Steensen hadde også dattera Johanne som vi ska sannsynliggjøre va gift med (Hammermester ?) Ener Nielsen Ringsevja ved Holden og broren Ole Nielsen hammarmester har også budd på Ringsevja. Ole sin sønn, Mogens, bur på Ringsevja i 1762. Ole og Ener Nielssønner KAN ha vært sønner av Hammermester Niels Olsen som ligger begravd på Romnes. ( Se utredninga om Hammermesterslekta fra Romnes).

Videre ser vi at Johanne Jansdatter er jamngammal med ungane te Jøran Ringsevja, så ho kan ikke ha vært deres mor.

                                                  Saksa fra nettsida gamleskien.

                                     17.mai 1945. Fotballbanen lå der samfunnshuset ligger i dag.

                  ET BOMSKUDD SOM FORSTERKAR MINE PÅSTANDER!

I 1701 får EI Johanne Jansdatter ei datter i Gjerpen : et uægte barn fra Hytten Anna. Faderen udlagt Hans Iversøn, Moderen Johanna Jansd.

Hytten her er Fossum verk. Denne jentungen dør i mars året etter.

Johanne Jansdatter gifter seg i Gjerpen i 1707. Mannen er Christen Christensen og Johanne budde på nordre Fossum.

Johanne og Christen mister ein sønn i 1708 og dattera Karen året etter. I 1710 mister de dattera Trine. Bosted va Hytteelven. I 1713 får Christen Christensen Hoppestad sønnen Henrik. Etter dette dør Johanne sin mann, Christen. På Hoppestad i Gjerpen er det et bindeledd mot vår bygd på denne tida. Erik Hoppestad er gift med Johanne Tygesdatter fra Vipeto!

Dette er ikke Johanne Ringsevja. Denne Johanne er født omtrent samtidig og har ein mann som jobba på Fossum. Ho er linka mot drifta på Fossum, men er ikke dattera te masovnmester Jan Steensen. Dette er et supert eksempel på hvor fort ein kan trå feil! 

                                              Fra gamlegjerpen av Gard Strøm.

                                          «Det gamle Ringsevjen» på nersida av det enslige hvite huset.

                                                                                               OBS :

        JOHANNE JANSDATTER (1684-1743 ) og ENER NIELSEN (1665 - 1721)

Vår Johanne Jansdatter dør hos sin sønn Anders Enersen i Gjerpen i 1743. Anders har vi tidligare knytta te Fossum verk. Anders si mor er da ført Anne og ikke Johanne. Her skylder vi på dårlig hørsel hos presten Monrad i Gjerpen, eller ein heller slett orden om vi dømmer ut fra føringa:

                   I venstre kolonne : Anders Enersøns moder Anne 69 aar

Jeg synes det er rimelig sannsynlig at masovnmesterdattera Johanne Jansdatter gifter seg med Ener Nielsen Ringsevja rundt 1710. Det passer ut fra de fire ungene som jeg har finni.( Se hammersmedslekta på Romnes). To av Johanne og Ener sine sønner, Anders og Halvor, lar navnet Johanne gå videre te sine døtre! Navnet Johanne er relativt sjeldent, så noen tilfeldighet er dette ikke og styrker min teori.

Ener Nielsen sitt ekteskap med Johanne Jansdatter, pekar i retning av ein toppstilling ved hammarverkets første tid. Mye tyder på at han holdt seg i Holla i og med sønnenes teknytning te bygda. To av dem reiste te Fossum etterhvert, men i de unge åra va de her i Holla.

Ener Nielsen va ein 10-15 år eldre enn hammarmester Ole Nielsen. Ole ligger på Romnes sammen med si slekt som også va mestere. Ole er rundt 50 år da han føres som hammarsmed i 1732. Han er nevnt fleire ganger tidligere, uten tittel. I det første tiåret av føringane av våre kjerkebøkar blir gjerne bare navnet ført, uten tittel eller buplass. Mye tyder på at Hammermester Ole Nielsen(1680-1742) også har hatt tilhold på Ringsevja.

Fotballkamp på stadion i 20 åra. Ringsevja under prestegården bak målet og Kamperhaug bakafor. Heilt te høyre øverst ser vi Setrekåsene i øvre Kåsene. 

      HAMMERMESTER OLE NIELSEN (1680-1742) OG ETTERKOMMERNE 

Jeg har tatt for meg hammarmesteren tidligare på denne sida. Hvem han va gift med er ikke kjent. Kortversjonen er at sønnen Mogens blei hammarmester på den nye hammaren på Hørte. Han hadde perioder som han også budde på Ringsevja. Han er fadder med broren Niels i 1732 og de budde på Kaasen. Dette er da Ringsevja.

Mogens Olsen Ringsevja va gift med Anna Trondsdatter Sagene. De får fleire unger og i 1740 kommer sønnen Trond.

Trond gifter seg i 1766 med Maren Pedersdatter. Trond er da ført hammersmed svend. Trond og Maren får to døtre, Kirsten og Maren. Ved begge dåpane har Trond benevnelsen mester.

Trond Mogensen Kaasa( Ringsevja) dør i 1799.

Mogens sin bror, Niels Olsen, blei hammmarmester på Holden. Han flytta te Finsrud da han gifta seg og ser ut te å være navngiver av plassen Finsrud, også  kalt nordre Kaasen.

                                                                        Plassar under prestegården

                                                                                                  X

                 OLE ENERSEN RINGSEVJA (1704-1770) OG HANS BRØDRE

Vi har skifter fra denne tida som sier at dette er Ringsevja under prestegården.

Ole va sønn av ENER NIELSEN (1665- 1721) og JOHANNE JANSDATTER (1674-1743). Ener hadde også sønnen Niels Enersen som dør ung (1711-1717). I tillegg va Anders og Halvor unger av Ener. Ungane etter Johanne og Ener Nielsen ser ut te å være født mellom 1700 og 1715. Halvor Enersen får fire unger i Holla og fløttar te Fossum verk rundt 1740. Vi ser videre at broren Anders Ringsevja også havna på Fossum. Halvor Enersen levde mellom 1712 og 1762 og er gravlagt i Skien. Kona het Birthe Thorsdatter. I Holla fekk de ungane Johanne, Ingeborg, Ener og Halvor. På Fossum har de fått sønnen Jakob i 1740- åra og sønnen Ole i 1755, ført i Skien. Halvor og Birthe gifta seg ikke i Holla.

Broren Anders Enersen (ca 1693-1773) va også verksmann og han blei gift med Kirstine Christensdatter (ca 1706-1772). Anders dør i Gjerpen i 1773, 80 år. Kirstine dør i 1772, 66 år. De får disse ungane i Holla: 

Johanne 1731 - 1732, Johanne 1733, Ener 1735 og Anna Kirstine 1737.

Anders og hans familie blir borte fra Holla samtidig med broren Halvor, litt etter 1740.

 Vi finner ham igjen i Gjerpen i 1745 som fadder: Johannes Biørnssøns Jeronimus. 

Fadd: Lars Christianssøn, Anders Enerssøn, Hans Hanssøn, Henning Hynis qde., Giertrud Andersd.

I Gjerpen i 1747 får Anders ein sønn: Anders Enersen fra Hyttens Christen. Dette er smeltehytta på Fossum.

I 1743 dør mora hans i Gjerpen :Anders Enerssøns moder (Joh)Anne, 69 aar.

                                                                                 To Ringsevja plasser

         OLE ENERSEN(1704-1770) OG KONA ANNE JENSDATTER(1708-1747)

Detta paret blir det som fører genene videre på Ringsevja av denne slekta og Ole er ein fjerde sønn av Ener og Johanne Ringsevja. Der brødrene Halvor og Anders budde forskjellige steder, ser Ole ut te å holdt seg på Holden hammarverk.

Ole dør i 1770 og da er det skifte etter ham. Her står det at gjelda i boet ikke er gjort opp.

Ole og Anne gifter seg i 1727 i Holla og Ole jobber på Verket. Ungar etter Ole og Anne:

1728: Ole Enersen og Anne Jensdatters Niels. Fadd: Søren Knudsen, Anders Enersen, Christopher Matsen, Sibille Jansd., Maria Nielsd.

Sønnen Niels Olsen er den som fører slekta  videre på Ringsevja.

1731 - 1804: Ole Enersen og Anne Jensdatters Hans. Fadd: Anun Torstensen, Halvor Sverrig, Anders Enersen, Kirstine Christensd., Maren Matsd.

1733 - 1800 : Ole Enersen Wrk. og Anne Jensdatters Jens. Fadd: Niels Olsen, Mogns Olsen, Jon Steensen, Kirstine Møller, Anne Johannesd. alle paa Verket. 

Drapsmannen Jens Olsen Ringsevja har fått ei ega saftig historie på denne nettsida!

1736 :Ole Enersen og Anna Jensdatters Lars. Fadd: Halvor Andersen, Rasmus Jensen, Christopher Amundsen, Anna Andersd., Kirstine Christensd. Soldat Lars Olsen ved sagene og Sara Christensdatter gifter seg i 1768 og han er helst vår mann.

1738: Ole Enersen og Anna Jensdatters Anders. Fadd: Christopher Matsen, Haagen Amunsen, Anna Johannesd., Berte Thorsd., Maria Tufte.

1741: Ole Enersen og Anna Jensdatters Karen. Fadd: Hans Jonsen, Niels Olsen, Mogns Olsen, Anna Johannisd., Maren Matsdatter. 

Karen gifter seg i 1775 med enkemannen og smeden Mads Madsen. De bur ei stund i Holla og får sønnen Ole i 1777. Den vesle familien flytter te Gjerpen og mannen Mads tjener te livets opphold på Fossum. I juli 1782 har de tatt turen tebake te Ringsevja for å besøke slekt og venner da ulykka skjer:

Ole Madsen Ringsevje af Gierpen Sogn, druknede i Ringsevjebæk den 7. Julii, ved Holden, 5 Aar. Dette er vel helst Søvebekken?

1745: Ole Enersen Wrk. og Anna Jensdatters Christian. Fadd: Lars Hansen, Halvor Bentsen, Hans Bentsen, Anna Johannesd., Maria Olsd.

Christian gifter seg og får fleire unger. Sønnen Engelbreth blir født i 1780 og i 1801 bur han på østre Mørefjær i Aust-Agder der han jobbar i gruvene. Mørefjør gruve va eid av eierne av Bolvik og Ulefoss jernværk og det va jernmalm som blei tatt opp av gruvene der. Engelbret er ganske sikkert oppkalt etter forvalter Engelbret Bomhoff som dør i 1761. Han må ha stått jernverksfolket nært, siden han ofte takka ja te å være fadder.

Ole Enersen Ringsevja og kona Anna Jensdatter sin sønn, Niels, bur på Ringsevja heile livet:

                NIELS OLSEN(1728- 1804 ) og KIRSTEN LARSD.(1726-1804 )

Dette paret gifter seg i 1752 og Kirsten er fra Holtan. Forlovere er : Skolemester og klokker P. Lund og Niels Olsen Hammermester. Niels og Kirsten får disse ungane:

Anna 1754. Mulig ho har tjeneste på lille Håtvedt i 1770 og blir konfirmert der.

Kirsten 1756. Konfirmert i 1775 og ført verket.

Lars 1758 - 1827 på Ringsevja.

Gunnor 1761 trulig død tidlig.

Maren 1763 - 1766 ført verket.

Maren 1766 - 1766 14 dage.

LARS NIELSEN RINGSEVJA 1758 - 1827 og BIRTHE EVENSDATTER JØNTVEDT 1767. 

DETTE PARET BUR OGSÅ PÅ RINGSEVJA HEILE LIVET.

Birthe va datter av Even og Anna Andersdatter på midtre Jøntvedt. Lars og Birthe gifter seg i 1787. Unger:

Even 1788 - 1790 dør av ormebitt

Niels 1790

Even 1792

Gunhild 1799

          Her ser vi også Nordh sitt verksted med porselenskula som viste drivstoffet du måtte betale for.

    EVEN LARSEN RINGSEVJA 1792 BUR HEILE LIVET PÅ RINGSEVJA MED KONE OG UNGER.

             Bent Grøndal på vei heim te Kanada på Vesthagan. Artig med kornbandet som er oppe te jul!

                                                                            RINGSEVJA UNDER SØVE

GUNDER PEDERSEN RINGSEVJA (1720 -1781 ) er muligens nybrottsmannen på Ringsevja under Søve. Ved egen unges dåp i 1757 er madame Bomhoff på Søve fadder. Har ho ordna tomt for den nye plassen? Heilt utenkelig er det ikke!

Gunder er født i 1720 og vi har to par foreldre te ham. Begge har budd i Valebø og begge fedrene het Peder Nielsen. Det er sannsynlig at han bur på Namløs i 1740 ved konfirmasjon.

Han gifter seg med LISBETH ANDERSDATTER(1722-1800),men de gifter seg ikke i Holla. Begge dør på Ringsevja. Det er trulig at Gunder har hatt ein periode på Fossum verk. Sønnen Peder kom te å ha arbeid der.

Hennes foreldre: Anders Andersen( 1695-1765 på Torsnes ) og Maren Jensdatter.

Mulig dette er vår Maren i 1770: Peder Christophersøn Vrk. og Pigen Maren Pedersd. fra Schien.

Caut: Niels Olsøn Hammermæster og P. Lund.

I 1761 kom sønnen Peder: Han gifter seg med Birthe Nielsdatter Bjørndalen og følger den store hopen og fløttar te Gjerpen og tar arbeid på Fossum verk. I 1794 er han tebake på Ringsevja som fadder. De får fleire unger og fløttar tebake te Ringsevja der de begge dør i 1805.

Kan Ringsevja under Søve reise seg rundt 1750 ved hjelp av Gunder Pedersen?

Trappinga av taket vi ser er der uthuset te « gamle Ringsevjen» lå. Detta bildet må vise et nybygg der «gamle Ringsevja» lå. Se bildet tidligere med et kryss under seg. Flaggstanga bak et av husa i Ekornrød tehørte øvre Sandbakken. Bakafor der igjen ser vi Strandsplass.

                                ETTERORD

Som du nå har skjønt er det mildt sagt uoversiktelig på Ringsevja over hvor mange som førte seg som plassbrukere. Vi har med tida fått brakkene i nedre Kåsa og de har også ført seg Ringsevjen/ Kaasen.

I den tidligaste tida blei ikke jerverk- og sagbruksfolk ført med bosted i våre kjerkebøkar, kun noen sporadiske. 

I 1865 så vi at på plassen « det gamle Ringsevjen» budde det to familiar. 

På Ringsevja under Søve budde ein familie. 

På Ringsevja under prestegården veit vi ikke hvor mange familiar som holdt hus, men helst to*. 

Vi så at Ringsevja under prestegården trulig også har vært vertshus. 

*Jokeren i detta bildet er den gamle barakken. Her har det kanskje budd 6-8 familiar og minst 25 mennesker. Når denna brakka blei rivd er uvisst.

Ringsevja har gitt navn te dagens sentrum og vi veit at mange har tehørt denna navneparaplyen over lang tid. Her fant de første bebuarane forholdsvis gode flater å sette husa på og saftig beite for dyra utover stårrområdet som blei kalla Øra. Det er også sannsynlig at de første hammarmestrane på Holden Hammarverk budde her. Siden skulle hammarmesterane rødde og bu på plassen Finsrud. 

Navnet Ringsevja ska beskrive Søvebekkens reise og om hvordan den la ein krøll på seg og gjekk tebake inn i evja før den rant ut i Norsjø. Området va fiske- og fuglerikt og gav godt beite te husdyra som evjebebuarane holdt seg med.

                   Før kanalutbygginga va vannstanden lågare og våtmarksdeltaet vi ser her tørrare.

Kilder: gamleholla.no -  gamlegjerpen.no - gamlevalebo.no - gamleskien.no- eidangerslekt.no- diverse kjerkebøkar -