« FORSVUNNE PLASSÆR»: Sagmester- og forvaltergården HAUGEN
HVOR LÅ GÅRDEN HAUGEN?
På detta kartet fra 1805 ser vi Haug eller Haugen som det blei ført i kjerkebøkane.
Detta området lå under prestegården fram te 1764 da presten måtte gi fra seg all grunn som jernverksfolk bebudde te jernverkseierne. Ser vi lenger bakover har gården Haugen mest sannsynlig vært ein storgård. Den kan ha gått fra dagens vanntårn og heilt ned te ulefossen. Det at den er tegna inn på kartet tyder på at den va dominerende. Te sammenligning er Kringleføt tegna inn som ein trekant, altså et mindre bruk. Kringleføt va på over 30 mål i 1850.
I brevet under fra 1764 får vi et innblikk i forholda. Fra plassen Berget gikk den gamle kjørevei te Tvara elv. Her lå plassen Haugen og alt som hørte te. Her har da trulig Møllerløkka og Godjord liggi under Haugen. I følge Gerdhard Hedlund skulle Godjord ligge vest av Møllerløkka.
Kartet under er fra rundt 1850:
Ein viktig liten rød flekk er den som ligger rett nord av Haugen og da lengst ned på dagens Vestjordet. Dette er trulig da Haugbakken som jeg ska tenke litt rundt videre.
Haugen er fremdeles tegna med rød firkant. Dette indikerer ein større plass. Godjord ligger meir øst av Haugen, altså lenger vekk fra Tvarabekken, eller Tvårå som de gjerne sa ( Tverråa). Dette beskriver åssen bekken møter Eidselva: Tvert på. Vi ska likevel ikke glømme at den også har blitt kalla Haugelva. Dette kan ha vært det opprinnelige navnet på elva, men gradvis forsvant alt som hadde med Haug å gjøre og elva skifta navn gradvis over te Tvara.
Disse karta er unøyaktige, men ordlyden i brevet over og dette kartet peker på området som ligger på flatene rundt dagens Kåsa som plassen for gården Haugen.
Maleri av August Cappelen: Lengst oppe te venstre ser vi ein stor bygning med mange vinduer. Kan detta være Haugbygningen? Maleriet er malt fra området som Ulefos Brug ligger på i dag. Da kan Haugen ha liggi ein 50 meter lenger ned i hellinga enn dagens vanntårn! Vi må ha i minne at dengang blei stort sett alt brukt te beite for dyr så landskapet va åpnere enn i dag! Dessuten: Hvilke andre store bygninger ska ha liggi i detta området= INGEN VI KJENNER TE! Etter å ha studert dissa gamle karta heller jeg mot området ved innkjøringa te dagens Vestjordet som plassen som Haug lå i. Detta området stemmer godt med tanke på plassar rundt Haug og hvor vi finner dem igjen i dag. På karta er Haug tegna inn på flatene opp i fra Haugelva og ikke langt inn på dagens Haugjordet. Den store bygningen er da helst bare lagt inn i detta maleriet, fordi August Cappelen hadde løst te det.
NB: Alfred Hauge i Åkervegen på Vestjordet kunne fortelle om 12/226, Åkervegen 5. Ved klargjøring av tomta i 70 åra, fant man nede i bakken rester etter ein større bygning. Detta må ha vært steinsetting for fundament te ein stor bygning. Det va gjengs oppfatning dengang at detta måtte være rester etter den forsvunne gamle plassen Haug/Haugen.
Under arbeidet med Tvara undersøkte jeg hvor den gamle brua mellom nedre Espevalen og området øst av bekken hadde gått. August Cappelen malte denne i 1850 åra:
Det gamle brustedet i dalen mellom Kåsa og nedre Espevalen i dag. Vi ser fundamenteringa te brua på høyre side av bekken.
Her lå det altså ei bru så seint som i 1850 og dette har vært et gammalt krysningspunkt. Her renner bekken rolig og det er forholdsvis smalt. Dagens bru har et mye lengere spenn og knytter ikke noen plasser direkte sammen. I tillegg er vannføringa og strømmen i bekken her tidvis stor. Dagens krysningspunkt va særs uegna i tidligere tider med tanke på bru. Vi må huske på at rideveiane før gjekk gårdimellom, ikke som i dag!
Jeg tar med et bilde som underbygger dette:
Her ser vi veien som gjekk mellom nedre Espevalen og Herregården. Den har da hatt felles bru med Espevalen og Kåsa/Solbakken og Haugen.( fargene er litt ute…)
Den røde streken er da den gamle veien mellom Holla gamle kjerke ( Holla ruinene) og fram te den gamle brua mot nedre Espevalen som i rundt 100 år va presteenkesete. Damene levde lenger enn mannfolka da som nå og på Espevalen fekk enkene etter prestane leve sine siste år.
Om vi ska stole på det gamle kartet vi så på tidligere og plasseringa av Haugen i forhold te veien og bekken, peker dagens Kåsa og området mot Engveien seg ut som området Haugen lå i! Vi har også historia om klokker Daniel og Carl Haugen som styrker denna teorien og maleriet te August Cappelen.
Vi har plassen som blir kalt Kåsa i dag med nr 11/25. Den blei i 50-åra kalt Solbakken og hadde adkomst via Herregården og ikke slik som i dag fra Haugjordet:
SOLBAKKEN / KÅSA
BESKRIVELSE AV HAUGEN I 1778
I boka «Ulefos Jernværk 1778» får vi greie på hva slags bygningar vi hadde finni på Haugen detta året:
Som vi ser har det liggi to bolighus her i 1778. Det eine er veldig gammalt og har to rom og det andre tre. Begge er ført med kakkelovn og da helst jernovner fra verket og noen få vinduer i hvert bygg. Vinduer va ikke vanlig i husa og ein nymotens greie som bredde om seg på denna tida. Stolpebua er vel det vi ville ha kalla stabbur. Så hadde de ein låve og ein lade eller løe. I laden oppbevarte de gjerne høy og korn. I låven kan de ha hatt noen griser, sauer og høner og oppbevart litt utstyr. Begge dissa bygga har trulig vært mindre bygg. Hestane blei husa i stallen og kuene hadde sitt fjøs. Alle husa va dekt med honved, det vil si taktekking med mange små trebetar, ikke teglestein. Dette skulle vise seg og ikke væra bra nok for forvalterne på verket! ( Se videre)
BRUKERNE AV GÅRDEN HAUGEN
CARL CHRISTOPHERSEN HAUGEN ( ca 1665 - etter 1728 ) OG BERTE EILEVSDATTER
Carl Hougen lot være å møte på Søve tingstue i mars 1700. Han hadde heller ikke sendt noen som representerte ham. Giert Jansen hadde papirer fra sin far og disse kunne fortelle at Carl Hougen va skyldig ham 2 1/2 ort. Det va disse pengene Giert Jansen nå ville ha, men Carl unnlot å møte opp.
Giert masmester finner vi i skifte etter hammersmed Erik Jonsen i 1709. Giert reiser siden te Egeland verk i øst Agder, der han dør i 1745. Hans bror, Sten Jansen, blir siden masovnmester i Holla og har stor etterslekt.
Masmester Jan Stensen på Fossum kunne ikke kreve inn si gjeld, han va død i 1696 i Hjellen i Skien og sønnen Giert prøvde på farens vegne å kreve inn Carl si skyld. Denne Jan Stensen har også trulig vært den første masovnmesteren ved Holden.
Det va enda ein sak som blei tatt opp på Søve denne dagen i mars som gjaldt vår mann. Klokker Daniel Eliassen på Espevalen hadde svingt innom Carl Christophersen Hougen på langfredagen i 1699 etter messe. Det skulle han ikke ha gjort! Carl hadde slått klokker Daniel, noe han ikke kunne huske. Carl hadde fortalt at han på denne tida ikke va ved sine fulle fem, noe vitner kunne bekrefte. Dessuten va han ein fattig husmann som satt dårlig i det. Carl blei ikke dømt, men de ville se på neste tingmøte om han hadde oppført seg!
Klokker Daniel va da næraste nabo te Carl Haugen. Klokkeren ville se te sin nabo og irettesette ham for uteblitt messe. Det har ikke Carl tatt nådig opp!
I januar 1718 får Carl og kona Berte Eilefsdatter sønnen Anders, men han dør etter bare ein måned. Videre får de disse ungane:
1719: Carl Christophersen og Berte Elefsdatters Anders. Fadd: Peder Heggemoen, Halvor Holden, Steen Hotved, Berte Gunnesd., Berte Larsd., Elen Pedersd.
Det er ikke spor av Anders Carlsen i våre kjerkebøkar.
1724 Carl Christophersen og Birte Elefsdatters Anne. Fadd: Peder Mathisen, Ole Alfsen, Birte Hougen, Kirsten Alfsd., Maren Danielsd.
Anne Carlsdatter dør trulig tidlig.
1728: . Carl Hougen og Birte Ellefsdatters Kirsten. Fadd: Alf Tvara, Arne Gunderud, Torger Sebiørnsen, Kirsten Lommerud, Birte Jansd.
Kirsten Carlsdatter er ført i konfirmantlistene i april 1748, men ho er da død! Ho er ført på Eie for de døde dette året.
Trulig har Carl vært gift før han blei gift med Berte. Maria Carlsdatter (1693-1727) dør på Håtveit. I så fall va trulig Carl født rundt 1665.
Carl har også hatt dattera Lisbet. Ho kom te verden rundt 1693 og lever heilt te 1786. Ho dør på Eiestrand og va gift med Elias Ellevsen( 1694-1769) på Eiestrand. De får ni unger og utifra fadderne fløttar de fra Haugen te Eiestranda rundt 1738.
Lisbets foreldre er ikke faddere. De lever te minst 1728 og da har Lisbet alt fått tre unger. På Haugen har vi to familier på denne tida. I 1738 er Berte Hougen den yngre fadder! Det betyr at Lisbeth si mor lever dette året. Da har Lisbet hatt sju unger te dåpen og mora er ikke fadder ein einaste gang!
Her har det tydelig vært knute på tråden!
Ei som får lov te å være fadder er nabokjerringa på Haugen, nemlig Berte Gundersdatter. Ho er fadder heile fire ganger te Lisbets unger!
Dette peker i retning av at Lisbets foreldre, Carl Christophersen og Berte Ellevsdatter har hatt store personlige problemer i liva sine.
SAMTIDIG MED CARL OG BERTE VA DET ETT PAR TE PÅ HAUGEN:
HANS NIELSEN (1688- 1737) OG BERTE GUNDERSDATTER (1684 - 1744).
Det ser ikke ut te at Hans eller Berte har hatt forankring i Holla samfunnet gjennom slekt. De opptrer likevel flittig som faddere. Da jeg undersøkte sagmestere som faddere, dukker den første opp så seint som 1745. Sagbruksarbeidere blir først nevnt i 1730- åra. Da har vi alt hatt fadderlister i 15 år og sagbruk i minst 100!
Mye tyder på at både Carl og Hans kan ha vært sagmestere. Beboerane etter dem på Haugen va det!
Hans og Berte har gifta seg i Holla rundt 1715, akkurat tidlig nok te at vi ikke har døm i våre kjerkebøkar!
I 1718 får de ei datter:
Hans Hougen og Berte Gundersdatters Inger. Fadd: Hans Christensen, Lars Harbo, Niels Arvesen, Kirsten Tausan, Kirsten Pedersd.
Blant lista for døde finner vi at Ingeri Jensdatter Hougen dør i 1720, heile 91 år. Dette kan være ein tilfeldighet, men kan også peke på skyldskap og kontinuitet.
Jeg finner ingen mulige sønner av Hans og Berte som gifter seg i Holla og heller ikke noen døtre som peker seg ut gjennom faddere te ungers dåp. Vi ska likevel se videre at de trulig har hatt sønnen LARS!
DATTERA INGER SKA VI KOMME TEBAKE TE!
Hans Haugen er fadder i april 1737, i oktober blir han begravd. Etter gammal skikk, gifter enka Berte seg opp igjen, men ikke i Holla. I 1740 blir ho mor igjen:
Niels Hougen og Berte Gundersdatters Kirsten. Fadd: Hans Munchen, Anders Eliasen, Kirsten Nielsd., Anna Thomasdatter.
Berte ska da være rundt 56 år ved Kirstens fødsel. Det tyder på at alderen hennes ved død er ført feil.
Berte er nr seks
SAGMESTER NIELS HANSEN HOUGEN( ? - lever i 1801)
Han er ført 67 år og pensjonist i 1801. Dette må være ei feilføring av alder!
Bertes nye mann er heller ikke lokal. Han er født før 1715 og dukker opp i bygda i 1740 og blir konsekvent ført Niels Hougen de første 20 åra i bygda. Forklaringa på dette er at alle visste at de som budde på plassen, va sagmestere! Etter at de fekk dattera Kirsten, fløttar Niels Haugen. Han dukkar ikke opp før i 1755 heime på Haugen! Han har utført sitt yrke som sagmester andre steder!
Niels og Berte får altså Kirsten i 1740 og henne er det ingen spor etter i Holla. Det kan hende ho dør i jula 42 og da ført 7 år istedenfor 2. Berte dør i 1744 og Sagmester Niels Haugen gifter seg på nytt i Holla i 1760. Niels har da vært utabygds i rundt 15 år og har ganske sikkert vært gift der. I Holla faller hans øyne på enka Sara Bentsdatter.
Sara hadde først vært gift med Tollef Pedersen Berget og han dør før de får sønnen Tollef. Saras sønn, Tollef, dør etter bare fem uker.
Vi må ta ei lita pause i historia te Niels Haugen. Han lokker døra te Haugen ein gang etter at Berte dør i 1744. Han har da gjort avtale med Ole på Holla.
OLE HALVORSEN OG INGER NIELSDATTER HAUGEN
Ole Holla hadde gifta seg i romjula 46 med Inger, dattera te Niels Arvesen verket og Kirsten Andersdatter. Sagmester Niels visste at forgjengeren på Haugen, Hans Nielsen, hadde vært fadder for denne Inger! Sagmesteren gjør det klart at Ole og Inger kan bu på Haugen så lenge Niels ikke bur i bygda. Dette va greit for det nygifte paret. Alt i februar 47 har Inger Nielsdatter fløtta inn på Haugen, ho er fadder. Ole og Inger bur på Haugen med Ole si søster, Anna. Ho fløttar ut i 54 da ho gifter seg.
Ole og Inger får fem guttær i de åra de bur på Haugen. Den eine gutten blir bare 14 dager og så er det ført drap i protokollen!
Rundt sommeren 1760 er det slutt. Da har sagmester Niels Hansen og den nye kona Sara Bentsdatter fløtta inn.
Nedre del av Haugjordet i 50 åra. Legg merke te den opprinnelige veien over jordet te Strandsplass. Ved innkjøringa te dagens Vestjordet ser vi ein stor låve på venstre side av veien, trulig er detta plassen Haugkåsa. På venstre side for innkjøringa te Tvara veien, ser vu ein stor uthusbygning. I husklynga i bakken inn mot Tvaratjønn, ser vi noen gamle plassar på høyre hånd. Den eine va plassen te Lars (1859-1951) og kona Marie Tvara (1872- 1962).
SAGMESTER NIELS HANSEN HAUGEN OG SARA BENTSDATTER( 1735-1817)
Sara va født i 1735 og slekta hennes tehørte adelen på verket. Hennes mor va Inger Olsdatter og ho va datter av mestersmeden Ole Nielsen som ligger på Romnes. Ingers mann va Bent Thommesen Bjelkebakken.
De fekk seks unger og Hans og Berte Haugen va faddere te tre av dem! Ja, Berte Haugen va fadder te Sara som Sagmester Niels Haugen gifta seg med i 1760! Både Berte Gundersdatter Haugen og Sara blei gift med sagmester Niels! Dessuten er det rundt 50 år i aldersforskjell mellom konene te sagmester Niels!
DET ER JO RIMELIG SPESIELT!
Niels og Sara sine 10 unger:
Død: Jan 1762: Berthe Nielsd. Hougen, 10 Mnd. og 4 Dage, ved Rommenes. Berte er ein hyllest og oppkalling etter Berte Gundersdatter.
1761: Niels Hansen Hougen og Sara Bentsdatters Hans. Fadd: Jan Smed, Daniel Jonsen, Bent Jonsen, Inger Hougen, Johanne Jonsd. Hans er trulig død tidlig.
1762: Niels Hougen og Sara Bentsdatters Benth. Fadd: Hans Hougen, Svennum Fæn, Erich Erichsen, Inger Olsd. Wrk., Ingebor Mognsd. Kaasen. Bent tar opp arven etter sin far og blir sagmester: Saugmæster Bent Nielsen gifter seg i 1789 med Aaste Johannisd. Lunde. Bent er fadder i 1783 og er ført på sagbruket. Han er fadder te første bruker på Hølen, Jon Gundersen. Bent og Åste får to unger: Johannes i 93 og Sara i 95.
1765: Saugmester Niels Hansen Hougen og Sara Bentsdatters Berthe. Fadd: Jon Stensen Former, Lars Hansen Saugmester, Peder Tvara, Karen Helgesd. Wrk., Gunnil Bentsd. Heggemoen= Saras søster.
1767: Saugmester Niels Hougen og Sara Bentsdatters Inger. Fadd: Christen Smed, Hasle Nielsen, Hans Christophersen, Annichen Margrethe Nielsd., Anna Jonsd. Præstegaarden. Inger er fadder i 1788 og bur på Hølen. I 1793 gifter Inger seg: Uk. Peder Tronsen Kaasen og P. Inger Nielsd. Hølen. Ved sønns fødsel i 94 er broren Hans Nielsen Hølen fadder. 1805: Inger Nielsd. Hølen er død, 39 Aar.
1769. Saugmester Niels Hougen og Sara Bentsdatters Inger Kirstine. Fadd: Forvalter Rasmusen, Forvalter Arveschoug, M. Engelbret Bomhoff, Jomfrue Wølner, Jomfrue Elisabeth Arveschoug. Inger Kirstine dør etter 14 dager.
1770: Hans Nielsøn Houg, 1 fire Dage, ved Rommenes.
1771: Niels Hansen Hougen og Sara Bentsdatters Hans. Fadd: Jan Smed, Daniel Jonsen, Bent Jonsen, Inger Hougen, Johanne Jonsd. Hans Nielsen gifter seg i 1796, men dør alt i 1801 på Hølen.
Obs juni 1777: Jon Nielsøn Houen, 3 Uger, ved Rommenes.
1778: Niels Hansen Saugmester og Sara Bentsdatters Jon. Fadd: Lars Hansen Saugmester, Bent Jonsen, Daniel Jonsen Saugmester, Inger Olsd. Wrk., Gunnil Clemetsd. Saugbr. 1814: Uk. Jon Nielsen Smed, Pigen Giertrud Hansd. Wærket.
Legg merke te alt beitelandet i dalen der nyveien går i dag. Strandsplass va utrulig velholdt i 50 åra. Plassen Hott ligger i bakkant av Strandsplass. Dit kom du om du gjekk veien inn fra østsida te dagens Holden og opp gjennom der Kohinoor blei bygd i 1886. Hott er ganske sikkert også ein veldig gammal verksplass.
Hans Nielsen og Berte Gundersdatter Haugen så vi hadde dattera Inger. Ho levde store deler av sitt liv på sagmesterplassen Haugen!
INGER HANSDATTER HAUGEN (1718-1786) og SAGMESTER HANS HARALDSEN (1712 - 1781)
I 1786 da Inger dør, er ho ført ved sagene. Mannen Hans Haraldsen kom fra Søve eller muligens Torsnes. Mora hans kom fra Torsnes. Inger og Hans gifter seg i februar 1736 da Inger er snaut 18. Ein mulighet er at Inger MÅ giftas bort med ein fra sagbruket for å beholde plassen. Det nygifte paret fløttar inn hos Ingers foreldre. Det veit vi, for Ingers mann er ført Hans Hougen rett etter at Ingers far er død. Sagmester tittelen får Hans på høsten 1753. Det veit vi pga forlovergjerningen som Hans Haraldsen hadde veldig mange av!
Hans Haraldsen leier Haugen i september 1736 for 141 riksdaler i årlig leie. Han forlenger denne leiekontrakten i 1756 og da er leia kun 7 riksdaler. Dette må da være kun huset, ikke jord som tidligere fulgte med. Hans kan ha overtatt svigerfars leiekontrakt med presten.
Inger og Hans får bare ei datter:
1743: Hans Hougen og Inger Hansdatters Maren. Fadd: Niels Olsen, Lars Hansen, Hans Pedersen, Marte Haralsd.
Maren lever opp og blir gift i 1762:
Peder Johannisøn W. Heisholt og Maren Hansd. Hougen. I 1760 hadde Peder fått leid nedre Tvara av presten og her busatte de seg ( Se om Tvara på denne nettsida). Peder si leieavtale ser vi også sammen med svigerfarens over.
Vi ser i dattera Marens dåp at Lars Hansen er fadder.
Han er Inger sin bror og budde også ei tid på Haugen!
SAGMESTER LARS HANSEN HAUGEN (1715-1789) og ANNICKEN MARG. NIELSDATTER( 1714- 1785)
De gifter seg i Holla i 1745 og Lars har da sagmester tittel.
Anniken va født i Kragerø i 1714 og ho hadde søskena Christen, Maren, Gregers og Peder. Anniken va eldst og søstera Maren blei gift med klokker Peder Torstensen Lund i Holla. Annikens mor va Dorthe Maria Pedersdatter og faren het Niels Gregersen. Disse opplysningane er etter skiftet etter faren i 1738.
Anniken er døpt i november 1714 i Kragerø og presten har ført inn Anne i steden for Anniken!
Lars er fadder første gang i 1733 sammen med mor si, Birte Hougen og han jobber på sagbruket. I 34 er han fadder te Lisbet Carlsdatter sin unge og i 35 sammen med søstera Inger Hougen.
Noen vil stusse over at jeg fører slike detaljer. Det er for å sannsynliggjøre slektskapet!
Anniken er i Holla i 41 i søstera Marens dåp. Det er vel da ho treffer Lars!
Sagmester Lars og Anniken får bare ein unge:
1747: Lars Hansen Saugmæsters og Annichen Nielsdatters Dorthe Marie. Fadd: Niels Olsen, Mogens Olsen, Hans Bentsen, Madam Maren Bomhoff, Maren Lund= søstera te Anniken. Dorthe er da oppkalt etter si mormor. Det må ha vært stor sorg i heimen i oktober 49 da Dorthe dør, 2 1/2 år gammal. Det er skifte etter Anniken i 1785 og de bur da under Ulefos Sagbruk, ikke Haugen.
DEL 2
FORVALTERBOLIGEN HAUGEN
På min vei gjennom avisene får jeg ein skikkelig overraskelse. Fra 1847 og te 1852 nevnes lensmannsgården Haugen i Holden tinglag. Det er nevnt dager for vinterting i dissa ulike åra. Jeg finner ingen andre egna Haugen gårder som kan være aktuelle som kandidat for disse årlige domsmøtene i Holla. Det er Rolsted som havna på Dagsrud som va lennsmann i bygda på denne tida. Han skulle være lensmann mellom 1847 te 1870 og va streng og bestemt. Han blei Hollas første ordfører og bygde det nå brente flotte hovedhuset som lå på Dagsrud i dansk herregårdsstil. Da kommunen bestemte seg som eier for å brenne det ned, blei det bråk i bygda. Mange meinte det burde vært tatt vare på. Jeg reiste sjøl opp for å se på bygget av rein nysgjerrighet. I andre etasje i ein åpning i den eine ytterveggen fant jeg dette:
Bratsberg Amtstidende fra november 1854
Dette peker i retning av at Rolsted sin herregård på Dagsrud stod ferdig i 1855. Har han muligens budd på Haugen forvaltergård fra 1847 - 1855 ? Lensmennane før og etter Rolsted kan lokaliseras te gårder i sognet. Det va altså ikke lensmannsgjerningen som gjorde at Rolsted budde på Haugen: Han va nemlig også forvalter på jernverket. Dette innebar at han va den øverste sjefen på verket. Han administrerte på eiernes vegne.
Holden Tinglaug ska holdes på lensmannsgården Hougen for høsten 1849
På den fantastiske nettsida «gamle holla» finner vi liste over forvalterne på verket. Vi veit at sagmestrene blei fløtta over te sagsida rundt 1780 eller noen år seinere. Hvike forvaltere har da budd på Haugen?
Forvalter Christopher Ludvig Poppe (1764-1830) gifter seg i Holla i 1793. Han har trulig fløtta inn på Haugen rundt denne tida eller noen små år før. På Haugen i tellinga for 1801, bur han med si nye kone, ungane og ei søster te Poppe. De har ein skare på heile 7 tjenere som tar seg av det praktiske!
I 1803 hadde vi finni ham på Holla gård. Den gamle og slitte bygningen på Haugen va utdatert og ein ny stod klar i 1804. Dette året for Haugbygningen har også gått på folkemunne og forklarer hvorfor forvalteren må bu ei stund på Holla! Han va forvalter te 1817 og flytta så te Bø i Helgja.
Poppe og presten Bremer va pådrivere for at folk skulle dyrke poteter.
Den neste forvalteren på Haugen va Jacob Høst. Han va forvalter fra rundt 1816-1819
Så fulgte forvalter Rolsted som vi så på tidligere. Han va forvalter fra rundt 1819 - 1851. Han har etter alle solemerker budd på Haugen fram te 1855 da det nye flotte våningshuset på Dagsrud stod ferdig.
Dette er heile familien te Rolsted og bildet bør analyseres! Vi begynner te venstre med det yngste familiemedlemmet. Med kjepp som far sin finner vi Laurits Nicolai, født 1838. Bak ham står broren Niels Ambrosius Marius, født 1832. Så følger Ambor Sophie Marie, født i 1836. Ho fløttar te Skien og er ugift i 1900 og er kontorist på et embedskontor. Videre har vi deres mor, Laurine Constance Bomhoff, født 1803. Deretter er det trulig at Laura Constance Frederikke står. Ho va født i 1828 og blei siden gift med Eilert Smith som va prest i Lunde. Bertha Nicoline va eldst og dør ugift på Dagsrud i 1875, 49 år. Så har vi patriarken Rolsted lengst te høyre, med sigar.
Her har jeg utelatt dattera Egerthe Fredrikke. Ho va født i 1830 og ho dør i 1849 på Haugen! Forvalter Rolsted og kona fekk første ungen i 1823. Ho het Ambor Sophie Marie og ho dør på Haugen i 1832!
Sammenfatter vi dissa opplysninga, bur Rolsted på vår Haugen fra minst 1832 og te etter 1849. Vi så tidligere at de trulig budde på Haugen te 1855. Dette stemmer da godt med eget funn fra Dagsrud at huset der va ferdig rundt 1855. Husfrua, madame Bomhoff, dør i 1861, så bildet er eldre enn dette årstallet.
Det yngste familiemedlemmet er Laurits Nicolai som va født i 1838. Om bildet da skulle være tatt på Dagsrud, er han over 17 år på bildet. Det ser vi klart at han ikke er. Trulig er han rundt 12 år. Da kan vi konkludere med at bildet er fra rundt 1850 eller et par å før og tatt foran inngangen på Haugen! Det er jo ganske oppsiktsvekkande og i tillegg må det være det eldste kjente fotografiet fra Holla!
Den neste forvalteren på verket va Hans Olaus Hansen (1814 - 1904). Han va forvalter fra rundt 1851 - 1895 og budde heile perioden på Furustul.
Med den siste forvalteren får vi bevis for når huset på Haugen blei flytta ned på nedre Verket. Det må ha skjedd mellom 1856 og 1864: Skal vi da si rundt 1860? Under utredninga for Bjelkebakken, så vi at marsovnmester Svend Nikolai Svendsen budde i Haugbygningen i 1865. Da er bygningen fløtta te dagens plass. Her bur han trulig te han dør i 1881.
HAUGBAKKEN
Haugbakken blir leid ut av presten Sahl i 1780 for heile 260 riksdaler i årlig leie. De to leietakerne er Gunder Larsen og Gullich Thordsen. Dette er på denne tida som sagmestrene må fløtte fra Haugen og over te sagsida. Da er det usannsynlig at Haugen er med i denne leiekontrakten. Denne kontrakta blei mest sannsynlig raskt avslutta. Gunder Larsen ( 1754-1837) va fra Brenne i Valebø og havna på Myra under Gulset i Gjerpen. Den andre har helst blitt kalt Gullich Tronsen (1752-1822) og va bonde på Sannes og siden øvre Lunde i Valebø. Det er ikke noe som tesier at de har budd i området te Haugen.
TANKER RUNDT ET MALERI
I Hollaminner fra 1993 side 53, er det ført noen tanker om et maleri fra rundt 1830. Det er malt av Ferdinand Gjøs. Her blir det sagt at detta maleriet er malt fra dagens 12/202 på toppen av Kållasbakken. Jeg påstår at det er feil! Vi ser først på et kart.
Den røde flekken er hovedgården og den blå er lille Ulefos. Disse ligger med samme vinkel i forhold te hverandre. Om bildet va malt fra 12/202, burde maleriet fanga opp heile fasadane på hovedgården og lille Ulefos rett imot. I tillegg har vi passasjen i elva. Her burde da maleriet hatt demningen i elva på tvers, men slik er det ikke!
Vi ser her heile fasaden av vestfløyen på både hovedgården og lille Ulefoss! Her kunne vi ha skyldt på kunstnerisk frihet. Dette argumentet holder ikke når det gjelder hva vi ser av Eidselva og demningen i fossen! Ferdinand Gjøs kan ikke ha stått ved dagens 12/202 og malt bildet! Da ville ikke vestfløyane vært synlige og vinkelen mot demningen annerledes. Ser vi på arealkartet over 12/202, legger vi merke te at 20 meter vest av huset, er det veldig bratt i vestlig retning. Dette stemmer heller ikke med maleriet. Kunstmaleren har stått lenger vest. (Dagens bru går over omtrent der det bakerste huset ligger nede ved fossen.)
Den rød flekken er dagens 12/202. Da ser vi at det er fysisk umulig å se vestveggen på lille Ulefos !
Jeg trur Ferdinand Gjøs stod ved ein plass under Haugbakken, eller kanskje het ein plass Haugbakken ei stund? Da er jo spørsmålet hvor detta området lå?
Dagens 12/170 ved innkjøringa te Vestjordet har ein stor låve i bakkant av huset : Haugkåsa?!
Bildet er fra 50- åra. Vi legger merke te at dagens vestlige del av Vestjordet ikke er utbygd, men har fine enger nedover…. Dessuten ser vi tangen lengst mot nord som går ned og vestover mot Haugelva. Med sjølsyn har jeg opplevd at detta er ein naturlig og den lettaste plassen å komme ned te bekken. Her kan da materialer ha kommet opp fra saga te prestebolet som stod i bekken i minst 150 år. Materialene har da gått over Haugens grunn og den tehørte lenge prestebolet. ( Se under Tvara). Legg også merke te hottane som fortsetter ned mot Lanna. Disse finner vi igjen i maleriet te Ferdinand Gjøs. Som vi ser av bildet, har området Vestjordet vært relativt flatt og tydeligvis dyrka ned gjennom historia. Den delen som ikke er bebygd på detta bildet, heter i dag Åkerveien! Det peker jo også i retning av at dette har vært dyrkningsland. Lengst nederst i Åkerveien (nærmest Eidselva) stopper kjørbar vei. Her fortsetter det likevel ein brei og god sti som ligger på toppen av ryggane som heller ned mot Lannaveien.
Vi har tidligere sett at Haugen va sete for sagmestrene. Denne ferdselsåra mellom Eidselva og Haugen og Haugbakken har da vært arbeidsveien mellom sagene i fossen og disse buplassane. Trafikken her har da avtatt da sagbruksfolka blei samla på sagsida rundt 1800.
Jeg heller mot at i området Vestjordet har det kanskje vært et par plassar som har dyrka jorda der og som har vært buplass for et par familier. Husmannen Oluf Tvara møtte vi på rundt 1630 (se Tvara). Han har trulig vært ein betrudd mann for presten på saga hans i Haugbekken. I panteregisteret er denne saga også ført Bekken sag. Dette har da vært ein nøytral benevnelse: Ikke førte de Tvarabekken eller Haugbekken! I 1780 er det Gunder og Gullich som leier og bur i området Haugbakken.
Haugbakken peker da på at detta va Haugplassar som lå ved den bratte bakken ned mot sagene i fossen.
Svart er maleren Ferdinand Gjøs sitt utgangspunkt. Grønt er dagens 12/202 og rødt er lille Ulefos. I detta scenarioet stemmer maleriet fra rundt 1830 med ståstedet te Gjøs og hva han så! Maleren har ikke gått ut i bushen for å male bildet sitt. På denne tida har området vært dyrka og hatt hus på seg. Dette området har siden blitt forlatt, for så å våkne te live igjen rundt 1960 og framover.
Det er av andre blitt pekt på at Haugbakken er i området rundt der smedslekta Lindgren holdt te. Det er sikkert rektig, men dette er langt seinere enn 1780! Ein forklaring på denna navnelikheten kan være at navnet har blitt « adoptert» etter at Haugbakken med adresse Vestjordet har blitt forlatt. Dette har skjedd gradvis mellom 1780 og 1800 da den nye barakken stod ferdig på sagsida. Dette har trulig vært ein bevisst strategi av Nikolai Aall som blir eier rundt 1780. Navnet Haugbakken har trulig vært særs gammalt da plassane på Vestjordet blei forlatt, trulig fra de første sagene dukka opp i ulefossen ein gang på 1500 tallet.
Legg merke te de store lommene med dyrka mark mellom husa på Haugjordet.
HARDE FAKTA
Sagmester enka Sara Bentsdatter dør i 1817 på Hølen. Ho er ført som familie nr 16 under sagbruket med mannen og ein tjenestegutt i 1801.
Sagmesterenka Inger Hansdatter dør ved sagene i 1786.
Mannen, Sagmester Hans Haraldsen, blir gravlagt på Romnes i 1781, uten oppgitt bosted.
Sagmester Lars Hansen blir begravd i 1789 på Romnes uten oppgitt bosted.
Kona, Anniken Nielsdatter, dør i 1785 ved sagene, begravd på Romnes.
Bent Nielsen Haugen va født i 1762. Han va sønn av sagmester Niels Hansen og Sara Bentsdatter. Bent er 39 år i tellinga i 1801 og sagmester. Han burde budd på Haugen da, men han bur også på sagsida under sagbruket!
Her danner det seg et tydelig bilde. Ingen av disse budde på Haugen da de døde.
Sara Haugen er fadder i 1776. Det er siste gang noen av « våre» haugenfolk er faddere. Mannen Hans er fadder i 74 sammen med nabo Niels. Niels lever i minst 16 år te uten å bu på Haugen. Hans Haugen lever i 7 år te uten å bli nevnt på Haugen.
I 1780 blir Hølen nevnt første gang. Det ser ut som om sagbruksfolka blir skilt fra verksfolka med tanke på buplasser. Haugen hadde vært Sagmesternes boltreplass fra den tidligste tida, nå va det slutt.
I tellinga for 1801 finner vi tre Haugen plasser under Tufte og ein på Jøntvedt.
I 1835 er vår Haugen plass nevnt, uten oppgitte beboere.
I 1801 under sagbruket: Under Hølen paraplyen er det ført 18 familier med tesammen rundt 90 mennesker. Denne barakken va bygd i slaggstein og lå i nærheten av dagens Sagbrakke og blei rivd da Sagbrakka blei bygd. ( se gatevandring med Per Bernt Tufte under Holla historielag).
I 1835 under Ulefos:
164 personer. Av de 27 Pladser er de fleste meget smaae.
Saugbruget : 116 personer. 16 Familier med 58 Mennesker er i en Baraqve Samlede.
Sagbruksfolket har blitt samla gradvis sammen på sagrukssida mellom 1780-1800.
Under « Gamle Holla» og Holla prestegård leser vi følgende: I 1732 er det seks husmannsplasser under prestegården. Haugen er ein av disse. Videre står det:
Ved Haugen var et vannfall, der Stabel bygde ei kvern, «saa presten kan have den meste malning for sit hus fri og undertiden tiene sine fattige husmænd dermed». Denne kverna i Haugbekken har da trulig kommi opp rundt 1720-25. Samtidig veit vi at det lå ei sag i Haugelva som blei brukt da vannføringa tillot det ( se Tvara). Presten har ganske sikkert gitt arbe te sine husmenn både på saga og kverna. Det igjen tyder på at folk fra begge sider av elva har hatt arbe sporadisk her for presten. Dessuten biter jeg meg merke i frasa « ved Haugen var et vannfall». Det peker på ein viss nærhet mellom Haugen og Haugelva og forsterker inntrykket av lokasjonen te Haugen.
Haugen kan ha vært sagmestrenes buplass fra den første organiserte sagbruksvirksomheten starta ved fossen. Sikre spor har vi fra rundt 1700 og fram te rundt 1785. Siden kom jernverksforvalterne. De budde her te rundt 1855.
Haugbygningen ska være fra 1804 og den blei altså fløtta fra Haugen og ned på nedre Verket rundt 1860.
Huset på Haugen husa to familier så lenge sagmestrane budde der. Da forvalterane fløtta inn med tjenerstaben sin, budde det ein familie på Haugen.
Med denna forklaringa, er det naturlig at Haugen har ein sentral posisjon på kart fra rundt 1850!
Gården Berget før utbygginga av boligfeltet
EIN GLØMT STORGÅRD VED NAVN HAUG?
I Holla - minner fra 1989, tenker Mathias Tveitane rundt denne problematikken. Han har ein teori om at gården Haug lå i « vårt» område og kunne være fra rundt år null. Videre så han for seg at gårdane Tveit med Håtveit og Holla prestegård med Holla hadde gått ut fra denna gården som er borte for oss i dag! Gården Haug eller Haugen har da ganske sikkert registrert husmannen Oluf Tvara si baksing i Haugelva på saga te presten herr Svend i 1630 åra. Gården va sentral i 220 år etter dette i historia om industribygginga i bygda. Viktigheten av området kan vi følge i over 200 år i kildene. Det forteller oss at det ganske sikkert har stått sentralt i bygda før vi har skriftelige kilder å bygge på.
Navnet Haug kan da peke på at det krevdes ein innsats for å komme opp te denna gården fra de omliggende områdene ved Eidselva eller fra Søve- og Tuftesida. I tillegg kan det ha vært fleire gravhauger som kunne underbygge detta gårdsnavnet!
NAVNERESTER ETTER STORGÅRDEN HAUG
Haugjordet peker da på engene og jordene te Haug. Jeg har også sett tolkninga at det va jordet der noen va lagt i haug.
I 1936 va Haugjordet ein heit kandidat te å bli ny husmorskole for fylket, men den havna i Seljord. To år seinere va området ein mulig plassering for fylkets nye arbeiderhøyskole sammen med Nomevann. Under krigen blei området bruka te blant anna potetsdyrking. I samme avis er Berget steinbrudd nevnt! I 1946 va Haugjordet ein av fleire plassar som kommunen vurderte for ny aldersheim. I 1937 hadde e- verket ønske om å sette opp betongkiosk på Haugjordet. Åge Åsmundsen får lov i 1936 te å bygge hus på Haugjordet. Er det i så fall et av de første i nyere tid? Året etter ønsker Olav J. Heggland å bygge hus her. I 1937 er det tolv boliger på Ringsevja som søker om å få gravd og lagt inn vann og to på Haugjordet. Alf Kåsa starta sin forretning fredag 19. september 1952! Nedre Haugjordet ( Vestjordet? ) blir bestemt utbygd i 1966.
Videre heter ein del av dagens område Vestjordet. Har det østlige jordet da liggi nærmere dagens sentrum? Vi så også at veien på Vestjordet blei kalt Åkerveien.
Så har vi elva som har ulike navn, det kommer bare ann på hvor i elva du er! Ett av navna på den er Haugelva.
I 1780 leier presten ut plassen Haugbakken te to brukere. Årlig leie va heile 260 riksdaler og sier oss at dette va et betydelig område i areal. Dette er etter at prestebolet måtte gi fra seg det gamle området i 1764 te verket.
I Holla minner fra 1993 heiter det at området i innkjøringa te Vestjordet, hette Haugkåsa. I avis fra 1936 sies det at kommunen ønsker å kjøpe bureisningsfeltet Haugkåsa på 30 mål. Banken anbefalte, men kommunestyret ønska ikke noe bygging. I dag har vi 11/25 som tydlig er ein gammal plass, rett ved Haugelva og liggende midt i gammalt åkerland. Plassen heter ikke Haugkåsa, men Kåsa! Dette va som vi så tidligere plassen som også gjekk under navnet Solbakken.
I 1952 kom planer for bru over Haugelva. Sjølve brua skulle koste 15.000 og i tillegg blei det bevilga 5.000 kr te veien! Brua va klar i 1954/55 sammen med veien. Dette er strekningen fra August Cappelensveg og et stykke etter brua. Det som er viktig her er bevistheten om at dagens vei (August Cappelensveg) fram te brua og noe etter, er ein heilt ny trasé i 1955 ! I 1956 bevilga kommunen 2000 kr te ordentlig vei fra Haugbrua og inn te Tvaratjønn. I 1995 hadde historielaget ei vandring på den gamle rideveien gjennom bygda. Kari Baksås fortelte at fra Haugelva og opp på Haugjordet gjekk Kvernstien. Dette er trulig stien som går ned te Haugelva ved dagens 12/319. Denne stien ligger nederst i Åkervegen på Vestjordet. ( saksa fra aviser) Det ska også nevnas at dagens vei, Apalvegen, blei tidlig i 60 åra kalla for Kvernstien( i følge Eli Slåtta). Denne veien går ned ved Herregården og forbi det gamle vesle bruket Åsland.
Teslutt har vi skogen i den nedre delen av Haugelva som i dag heter Haugskogen. Her va det demonstrasjon av motorsager i 1952! ( fra avis)
Fakta som har kommet fram gjennom arbeidet, underbygger Mathias Tveitane sin teori om at Haug kan ha vært den eldste gården i detta området av bygda. Den har da muligens vært « urgården» som Holla, Tveit og Håtveit har gått ut fra. Viktigheten av gården kan ha hatt ein topp da de første sagene i ulefossen starta opp i siste del av 1500- tallet, for siden å bli forvalterbolig for hammarverket. Forvalterboligen blei fløtta ned te verket som ein del av samlinga av de ulike funksjonene te jernverket. Siden skulle Haugjordet bli gradvis utbygd og med det resultat at vi kun har navnerester etter den gamle gårdskjempen Haug.
Middelaldergård fra Stiklestad