«FORSVUNNE PLASSÆR» : TINTHOLT

16.03.2023

Anne Kirsten Skårdal og Ole Kristian Skårdal. Lysluggen nærmast bees levere tebake trehjulingen! Bildet er fra ca 1961 og tatt på baksida av huset. ( Lysluggen er mulig Ragnhild Teigen, datter te Erling Teigen som det også er bilde av.)




Langt utpå kneet av Kållas lå

eit fint gammalt hus med haga.

Det lå der litt slitt, skjeivt og rart,

akkurat slik de bør vara.


Det kunne fortelle om gangne liv,

om latter, leik og fest.

Om slit på arbe og vanskelige kår,

de svaia, men blei ikkje knekt!


Og åra gjekk og framtida kom.

DEN haddkje plass te det gamle.

Det måtte bort med minner om liv,

vi hyller det her med et dikt.


                                          Maleri av Hagbart Bærland: Bildet viser fronten ut mot veien


                                                                                        INNLEDNING

Dette blir på mange måter ei annerledes historie enn dem du pleier å få på denna nettsida. Jeg føler sjøl stoffet har blitt meir nært for egen del og detta va noe jeg tenkte mye på. Jeg har ikke noe forhold te detta huset, så hvorfor blei det litt ekstra viktig for meg at fortellinga kom rektig ut? Svaret må være at linken mellom huset og dem som har budd i det, finnes i dag.

Det er takka være Ole Kristian Skårdal sin far, Olaf, vi har så mange bilder som dokumenter folka og huset. Han va ein ivrig fotograf i unge år og det er ikke få kjente ulefossinger han tok bilde av. Videre fortelte Olaf si søster, Karine Bærland, på rams tiår seinere hvem som va på bildene!

Og ikke minst Ole Kristian Skårdal sin velvillighet om å dele all denna historia og bildene med oss i dag! Han budde der de første 8-9 åra og har bidratt med brorparten av bildene og mange artige opplysningar. HJERTELIG TAKK !

Jeg jobba lenge med å prøve å finne ut om huset hadde et spesielt navn. Mange av arbeiderboligane fekk det. I samma området har plassane Godjord og Møllerløkka liggi og undersøkelser viste at « vårt»hus hadde navn mellom 1829 og 1872. I folketellinga for 1891 er plassen ein av tre plassar under Hestehagen. Dette er bare et samlebegrep over et større område fra tidligere tider.

Når huset blei bygd er vanskelig å si, men det bur folk her i 1801. Å fange opp alle bebuarane er umulig, men vi har nok te å rekonstruere ein del av dem som budde i huset de siste 170 åra!


                                                                       OMRÅDET HUSET LÅ I

På flyfoto fra 50 åra va det bare dissa fem husa i detta området! Omkring lå det bare åkerlandskap!

Den røde flekken er plassen te vårt hus!

Den svarte viser plassen som blei kalt Møllerløkka.

Den runde gule ringen viser plassen Strandsplass. Den fekk det navnet etter ein brukar som het Andreas Strandsplass. Strandsplass va ein plass i Febakke. 

Den fjerde plassen er det blå krysset. Den lilla rundingen viser plassen for ein ganske stor låve som lå her i 50 åra! Etter å ha jobba med detta stoffet i rundt 80 timer, danna det seg et bilde. Det følas som om vårt hus har blitt ført sammen med huset med det blå krysset i ulike kilder. Dette gjelder fra 1801 te 1875.

Hadde disse plassane felles låve?

Den siste plassen som er ein gammal plass er da dagens 12/202.


                                          Her ser vi vår plass te venstre og Møllerløkka te høyre


                                                                                          TIDLIGE ÅR

I 1759 leier Johannes Rasmussen Admiralløkka av presten for 125 riksdaler. Mye peker i retning av at dette er området vi nå undersøker. De to plassane/ områdene som het Hestehagen har mest sannsynlig liggi på nedsida av dagens gangbru over Dalane og heilt ned te Øra ( se Bjelkebakken). Hesthaganplassane blei leid ut samtidig med Admiralløkka og kosta det samme som Admiralløkka !

Møllerløkka blir leid ut to ganger midt på 1700 tallet for bare 8 og 11 riksdaler. Det er da klart at her har det ikke vært store jorder og enger som har fulgt med. Denne Johannes Rasmussen va forøvrig sønn av Rasmus Jensen Nyborg (se Bærland).

Johannes Rasmussen va marsmester i 1762 da han er ført på Admiralløkka. Det betyr at han hadde hovedansvaret for støypinga på verket, ein støyperimester.

Da Johannes marsmester gifter seg er klokker Peder Lund forlover. Han leide og budde på Møllerløkka og de har vært naboer!

Marsmesteren og kona fekk heile 10 unger!


                                                                       Utsnitt av flyfoto fra rundt 1970


                                                                                   HUSET I 1801


Etter opplysninger fra Ole Kristian Skårdal, pekar mye i retning av at det bare va ein familie som budde i huset. Så seint som rundt 1960 va ikke innsida for den hvite døra på maleriet oppholdsrom. Det va et grovrom uten malte veggar. Bislaget du kom inn i va også ganske enkelt. Inne i sjølve huset va det stue, kjøkken og et kammers. Oppe på loftet va det et stort åpent rom som va et råloft. Her va ingen tegn på levde liv.

Plasseringa av huset og tomtegrensa mot nabohuset, dagens 12/187, va diffuse. Dette speiler seg i oversikten i listene på 1800 tallet over jernverksfamiliene. Der jeg lenge trudde det va to familier med 15-16 mennesker i huset, heller jeg nå heller te at det er disse husa samla. Dagens 12/187 har dessuten trulig fått sin nåværende størrelse i løpet av 1900 tallet, trulig rundt 1905, da skogfogd Teigen dukkar opp.



I tellinga i 1801 bur brødrene Hans- og Johannes Johannessen med sine familier på toppen av Kållas i vårt hus og nabohuset. De va altså sønner av marsmester Johannes.


Hans Johannesen (1765-1810) har kona Margrethe (1766-1842) og fire ungar. Dessuten bur enka Lisbeth Andersdatter hos dem og spikerdrengen Bernt Halvorsen.

Det bur åtte personer i denne familien i 1801.


Broren Johannes (1770-1825) er formersvend som bror sin og har akkurat gifta seg med Ingeborg Strømodden. De har blitt foreldre te Ingeborg og er tre personer i 1801. De skulle siden få sju ungar te.

I 1801 er brødrene ført som familie 56 og 57. Dette kan peke i retning av at de har vært naboer.


DET ER 11 STØKKER I DISSE TO HUSSTANDENE I 1801, SOM SIDEN VOKSTE TE 18!


Jeg sjekka alle 14 ungane te brødreparet for å se om noen av dem kunne bu i huset etter foreldra sine. Ei datter av Johannes peka seg ut. Vi ska likevel vente med henne, fordi ho ikke er her før rundt 1875.

                                                                                              1952

Mitt i detta århundret finner vi disse:


                                                                              « DEN STORE «


Hans Hansen « den store» er ført som spikersmed i 1801. Han va født 1763 og dør 1829. Han kan ha budd her fra rundt 1820. Han har kommet ut av ei stolt verksslekt og han va gift to ganger. Den første kona er mor te alle ungane og ho het Maren Pedersdatter og ho va fra Moen. Gunder Moen er forøvrig rydningsmannen på store Moen rundt 1725, se gamleholla.no


Det må ha vært to med samma navnet på verket i Hans si levetid. Vi har ein navnebror som blir kalt den lille! Detta har yngstesønnen te Hans den store tenkt å gjøre noe med:

        Flyfoto fra 50 åra. Vårt hus lengst te venstre. Her ser vi tydelig at disse to husa lå nærmast i et tun.


                HANS HANSEN TINTHOLT (1803 - 1873 ) og INGEBORG CHRISTINE DAHL ( 1800 - 1862 )


Hans va einaste hanen i kurven te foreldra og yngst. Ved konfirmasjonen hans hadde de fleste søstrene gifta seg. Ei søster va gift te Bergkåsa, ei budde i Porsgrunn og ei på Steinsrud. Maria budde heime ennå, men også ho skulle også bli gift og med ein verksmann.

Hans blir konfirmert i 1818 og på nummeret over står det ein navnebror, nemlig han som blei den første Bærland! Begge får godt i kunnskap og oppførsel. Vi kan være trygge på at dissa to har diskutert problemene ved slik navnelikhet.


På naboplassen, Møllerløkka, budde klokker Dahl. (Kona te Dahl va datter av klokker Lund og han hadde også budd på naboplassen Møllerløkka.) Ja, klokker Dahl va også kjerkesanger og skolelærer. Det va han som hadde lært Hans å lesa. Dessuten hadde klokker Dahl vært forlover for foreldra te Hans i 1786!

Mora te Hans hadde sagt meir enn ein gang at Hans skulle prøve å kapre ei av døtrene te klokker Dahl. Ho meinte det va et godt gifte og ho tulla med at det va gode gener. Hans stussa på detta og mora kunne fortelle at klokkeren hadde fått heile 15 ungar i sine to ekteskap!


Hans ekta Ingeborg Dahl i 1826. Med henne fekk han muligens noen kjære bøkar ho hadde etter far sin og han etter sin svigerfar, klokker Lund! Dette kan ha vært bøkar av tyskeren Harm Schneider. Han ga ut bøkar med kristent budskap. Den eine va om kristne miljøer på 1700 tallet i Tyskland. Den het "Familiene til beboerne i samfunnene Hoogstede, Bathorn, Berge, Kalle, Ringe, Scheerhorn og Tintholt»

Det kan være det va noen tegninger eller bilder under Tintholtdelen som inspirerte Hans. Han skulle komme te å føre seg som Tinholt fra 1829 og sist som fadder i 1872, bare ett år før han døde! Det er forøvrig ingen andre enn Hans som førte seg som Tintholt. Det er mulig han har blitt inspirert av den jevngamle Hans Hansen Bærland, som bruker Bærland navnet første gang i 1826. Dette har i så fall vært praktisk, da de begge het det samme og va født i det samma året.


Hans og Ingeborg fekk fire unger, men bare to voks opp. Sønnen Christopher blei skolelærer på Sagbrukets skole og sønnen Hans Petter blei buande i vårt hus.

                 Detta er et interessant bilde med to uthusbygninger te som ligger nærmare Kållas.


                      HANS PETTER HANSEN ( 1828 - 1875 ) og ANDREA TOLLEFSDATTER ( 1837 - 1923 )

Hans Petter stod te konfirmasjon samtidig med Hermann August Cappelen, den verdenskjente maleren.

Hans Petter va former på verket og Andrea fløtta ned på verket da Hans Petter døde. Ho blir ført Andrea Hansen da ho dør og ho va kjent som ei iglekone. Noen dreiv med oppdrett av igler, fordi disse blei brukt te å trekke ut blod av sjuke.

Andrea va 17 år eldre enn Karine Bærland på øvre verket og Andrea har trulig lært opp Karine, for ho va også iglekone!

Hans Petter og Andrea fekk seks unger, men ingen kan spores te Tintholt.

I 1862 døde Hans Petter si mor på Tintholt av kreft. I 1873 dør faren Hans og Hans Petter sjøl blir bare 47 år og dør i 75.


                                                                               HUSET ETTER 1875

Om det va fleire familier som budde i huset på denne tida er altså høyst usikkert. Det som er sikkert er at ei anna slekt kommer inn på Tintholt!

Johannes Johannesen i 1801 hadde dattera Anne Lisbeth Johannesdatter (1802 - 1864). Ho blei gift i 1821 med snekkeren Tron Pedersen verket (1794 - 1865). Tron kom fra Haugen under nedre Eie ved Stoadalen. De skulle få fem ungar og den eldste, Peder, skal bli den første som folk i bygda huska hadde budd i huset. Begge Peders foreldre dør på Haugen hos sønnen Johannes.


                              PEDER TRONSEN ( 1821 - 1900 ) og MARGRETHE KRINGLEFET (1825 - 1901 )


Peder va snekker som sin far og blei bare kalla Per. Han og familien kommer te huset rundt 1876 da de forrige brukerne dør.


                                 Peder og Margrethe med sønnene Niels, Andreas og Gunder: Ca 1875


I 1840 åra va Peder sagbruksarbeider og er noen ganger ført Haugen. I 47 får de dattera Anne som dør med eingang. I 49 kommer Gunder og Peder og Margrethe bur nå på Kronborg. I 51 kommer sønnen Tron og Peder er bare ført verket, men seinere samme året er han ført Kronborg. Så kommer Johannes i 54 og Andreas i 56, videre Anne Elise i 1858 og Gunder i 61. Nils i 63 og Peder i 66. Byggmester Bauer er fadder for Peder og motsatt. Sønnen Hans kommer i 1869.

Broren te Peder, Johannes som bur på Haugen, er også snekker!


I 1878 er Peder fadder for dattera Anne Elise og mannen Bent Pedersen. Denne Bent er også ein som folk i bygda huska hadde budd i huset. Trulig er det disse to familiene som bur i vårt hus på denne tida. Anne Elise og vognmannen Bent Pedersen Stoa bur her i 1891. De har trulig budd her noen år før og etter 1890, men i 1900 har de flytta. De fekk heile 11 unger og den yngste va Hollapatrioten Ragnhild Moxness. To sønner va slakter Bentsen og vognmannen Johan Bentsen. Bent Stoa va heldig i 1892 og vant hengelampe i basar! ( fra avis)


Et trekk fester seg når vi ser på Peder Tronsen sine opptredener i kjerkebøkane: Han har ikke blitt brukt som fadder te andre enn sine egne unger og detta gjelder for kona Magrethe også. Jeg mistenker dem for å tehøre kjerkesamfunnet jarlsbergerne.

I Nome Blad fra 21. april 1972 er det reportasje fra vår plass i forbindelse med rivinga av huset. Det står at Peder sin familie kom fra Sauherad. Dette er altså ikke rektig, men vi får fleire opplysningar om Peder og Magrethe. Peder skulle væra ein spesiell dyktig treskjærar og snekker. Fela beherska han også utrulig bra og det va Peder som ofte blei benytta som sanger ved begravelser i kjerka og ellers.

Magrethe blei det sendt bud på om ein hadde verkefingre, sår som ikke ville gro eller tannverk. Da kom Magrethe med iglene sine som hu oppbevarte på glass med lokk. Iglene blei satt på såra og drakk blod, noe som medførte at infisert blod blei tatt bort og nytt reint blei produsert av kroppen. Noen av oss hadde kanskje sliti med å putte ei blodsuganes igle i munnen i dag? Uttrykket» i nøden spiser fanden flue» dekker denna formen for tannhelse!

Videre står det at det va kun ett værelse og kjøkken for familien te Peder og Magrethe. De fekk 8 ungar og guttane sov på kjøkkenet i køyer eller husk som de blei kalla. Resten av familien lå i stua.

Peder Tronsen va morfar te Gudrun Lommerud og Ragnhild Moxness. Disse to hadde fortelt Arne Johan Gjermundsen om forholda i huset.



Når vi ser på bildet av Peder og familien, er det  vanskelig å forstå at han har hatt det rike følelsesregisteret som han må ha hatt!

Peder og familien va på Kronborg rundt 1850.

I tellinga for 1865 og 1875 er Peder ført på nedre Sandbakken.


I 1891 er Peder ført ved arbeiderbolig, Hestehagen. Han er modellsnekker i støyperiet. Peder er 70 og Magrethe er 66. De bur nå på vår plass og huser også to ugifte sønner, Andreas og Hans.

Sønnen Andreas dør ugift i 91 av tæring og broren Hans er gift i 1900 og har tre unger. Han bur på Strømdal i Gjerpen og er formann på cellulosefabrikk.

Sønnen Tron Pedersen va murmester, så vi ser at det va flinke og pålitelige folk i denna familien.

                                                                                            1952


         BENT PEDERSEN STOA OG KONA ANNE ELISE BUR HER FRA 1885? TE RUNDT 1895?


Rundt 1891 bur også Johannes Johannesen Sandbakken her ei kort stund, enten i vårt hus eller i nabohuset med sin familie:


                                                 Johannes  Sandbakken :  Bildet er fra 1914


                          JOHANNES PEDERSEN(1854-1923) og ANNE KARINE BENTSDATTER(1857-1923)

Detta paret budde i huset fra rundt 1898 og te ein gang før 1910.

De skulle bu på øvre verket i 1910 ifølge Nils Johan Stoa og da i huset på muren.


Johannes er sønn av Peder Tronsen og kona Magrethe.

Anne Karines far va sagmester Bent Hansen og det va ein tittel som svigersønnen Johannes også fekk. Dette paret gifter seg i 1878 og fekk dissa ungane:


Bent Grøndal 1879 - 1928. Bygde og fløtta te Vesthagan med familie.

                                                                                 Bent Grøndal i 1914


Petter Magnus 1881 - 1965 Han fulgte etter onkel Hans og jobba på cellulosefabrikk i Skien. Han gifta seg med Sofie og de fekk fleire ungar.

Gunhild 1883 - etter 1900

Johannes 1885 - 1886

Marie Anette 1891 - 1917 Gift og bygde på Vesthagan.

Arne Kristoffer 1896 - 1945 Elektriker og gift med Ingeborg.

Hans Andreas 1898 - 1979 Gifta seg med Hedvig. Bygde hus i Kanada i 1926.

Johannes Pedersen er former i 1881 og sagmester i 1883. Har svigerfar dratt i noen tråder ? Så skjer det ting i Johannes sitt liv. I 1896 da de får sønnen Arne, er Johannes sliperiarbeider!


Johannes Pedersen bur heime på Sandbakken i 1875. I 1891 bur sagmester Johannes Pedersen i Hestekåsa i Kåsene. Det gjør også byggmester Bauer. Bauer hjemmedøper ein sønn for Johannes i 1881 som dør. Det betyr at Johannes og Anne Karine fløtta te Hestekåsene da de gifta seg.

Da faren blei sjuk, fløtta de te vårt hus på Kållastoppen, rundt 1898?

På denna tida blir også Johannes sjuk: Opplysning om Johannes Pedersen i folketellinga 1920: "Inntekt: Av riksforsikringen og fattigunderstøttelse fra Cappelen, legemlig vanfør fra 56-58 års alder."

Johannes Pedersen på sagbruket rundt 1880. Han har det samme alvorlige draget som faren og brødrene!


                                                                                HUSET I 1900 har nr 0028


Dette året har de noen høner, ei ku og litt frukt på plassen. Det bur 11 mennesker i huset. Det er Johannes og Anne Karine og 6 unger. Johannes har som yrke å file sagblader og sønnen Bent er stavskjærer. Bent jobba da også på saga og stavskjæring er muligens oppskjæring av korte lengder te tynne bord som blei brukt i tønneproduksjon?

Videre bur enka Andrea Ødegård som va sjukepleier med to unger her.



                                                                                NABOHUSET? I 1900 nr 0027

Dette er trulig dagens 12/187

I den eine delen bur Halvor Andreassen. Han er enkemann og former på jernværket. Han har tre unger.

I den andre delen bur det Skårdalsfolk! De skulle sette sitt preg på vårt hus utover i århundret:

Ole O. Skårdal va sagarbeider og født i Lunde i 1833. Han va gift med Anne Johanne Rasmusdatter, født 1841. Foreldra va Ingeborg Larsdatter Kåsa og Rasmus Johannesen verket.

Vi har ein link mellom brukerne i 1801 og detta nye paret: Anne Johanne sin far, Rasmus Johannesen, har ein farfar med samme navn. Den gamle Rasmus Johannesen(1755-1820), er ein bror av de to første vi møtte på vår plass i 1801, Hans og Johannes!


                        OLE OLSEN SKÅRDAL ( 1833 - 1920 ) og ANNE JOHANNE RASMUSDATTER ( 1841 - 1914 )


UNGER:

Ole 1865- 1868

Rasmus 1867 - 1892

Ingeborg 1869 - før 1875. Ikke i tellinga i 1875.

Anette 1871 - 1905 Ho blei gift med Knut Knutsen Bjerva fra Lunde i 1897. Han er gravlagt i Lunde i 1925.

                                                                              Knut Bjerva, født 1868



Ole 1873 - 1946. Se videre.

Johannes 1876 - 1922

I 1891 er han bæregutt ved jernverk. I 1900 bur han på Tvara i rom i 2. etasje og jobber på verket. Han er gift med Anne Gurine Kastodden ( 1875-1976) Ho er gravlagt i Holla og ført Skårdal. I 1910 er Johannes gift sagarbeider med fire unger. Det er 50 personer i huset og denne familien budde i Posthusgården. I 1920 er han sagfiler på jernverket ( saga) og familien bur i nummer 46. De fekk ungane Oscar, Agnes og Otto som det er mange bilder etter. Johannes dør av tæring som er lungetuberkulose.

                                               Anne Gurine og Johannes på ei trapp ved Posthusgården



Andreas 1878 - 1907  Han er tømmerfløtar  i 1900 og han blir far i Holla i 1907. Andreas va gift med Anne Sofie Hansdatter.


Hans 1880 - 1942   Tømmerfløtar som bror sin i 1900. Hans blei gift med Ingeborg Johnsen (1887-1973). Han va utmeldt av statskjerka i 1912, men tråkka likevel orgelet i kjerka på søndagene!

                                                                           Hans Skårdal x 2


August 1883 - 1883.

Anna 1885 - 1934  Hjelper te i huset i 1900. Anne gifter seg aldri, ho dør som Skårdal.


                                                                              Anne og broren Johannes


Marie 1890 - 1960       Marie blei gift med Ole H. Kronborg ( 1887-1973)


                                                                                         HUSET I 1910


                        OLE OLSEN SKÅRDAL ( 1873 - 1946 ) og ANNE JOSEFINE OLSDATTER (1879 - 1934 )

                                                                        Hos fotografen rundt 1914/15


I 1910 har gamle Ole Olsen Skårdal( født 1833) fløtta ned på øvre verket sammen med kona og ungane Hans, Marie og Anna. Annas datter Hjørdis bur her også. De bur i den høyre leiligheten i Olines hus. De har forbarma seg over enkemannen Andres Dammen( født 1830) og enka Anne Halvorsdatter ( født 1845), så de bur også der. Vi så tidligere at Johannes Pedersen sin familie og også Andrea Ødegård med datter måtte fløtte ned på øvre verket.

Mest sannsynlig har denne flytteprosessen starta da Cappelen ansatte skogfogden Anton Teigen. Plassen 12/187 har muligens vært ein mye bedre bolig enn vårt hus. Som nevnt trur jeg Ole Skårdal bur der tidligere. Vi så at Johannes Pedersen fekk helseproblemer rundt år 1900 og har mått bu der kammerherren befalte! Alle dissa omrokeringane for skogfogd Teigen!

Innad blant verksfamiliene har det ganske sikkert vært et hierarki. Detta har trulig medført at ulike plasser hadde ulik status. Plasser med dyrkbar mark og enger har hatt høy status. Her dyrka du mat og kjøtt sjøl og det gav ein trygghet. Johannes Pedersen så vi måtte fløtte fra plassen. Han bidro ikke lenger for kammerherren og måtte fløtte te øvre verket. Han va ikke like verdifull lenger.


                                                                       Ole hos fotografen rundt 1895?

Ole og Anne Josefine gifta seg i 1901 og de har fløtta inn i huset da det blei tomt, rundt 1905 ? Ole og Anne Josefine fekk tre ungar:


Olaf O 1902 - 1981 se videre


Anny Constance 1907 - 1974   Anny blei gift med Sigvart Svendsen 1904 - 1972

Anny er som broren Olaf ført med Møllerløkka som bosted ved konfirmasjon. Detta er et samlebegrep for husa i området. 

Sigvart dreiv fiskebutikk i sanitærbygget på krøsset. I tillegg kjørte han ut  på bygda på faste dager og solgte fisk.


                                                                      To blide søstre, Anny og Karine

                                                          Anny, Hjørdis Teigen, mor Anne og Karine

                               Olaf og kompisen Sigvart Svendsen som siden skulle gifte seg med Anny.

                               




Olga Carine 1911 - 2003      Karine blei gift med Hagbart Bærland 1902 - 1965

Hagbart laga rammer te bilder og solgte disse fra butikk på Lanna. Det er mange i bygda som har malerier av Hagbart hengende på veggen.

                                                                     Anny og Karine i stua rundt 1920

                                                         Esther Halvorsen - Karine - Ingeborg Halvorsen

     Karine triller med dukkevogn - Anny leser ei spennande bok - Hjørdis Teigen er ute med si vogn og        Esther Halvorsen syr : Hvilket tidsbilde!


Sverre Jahnsen lufter tralla si og Anne Skårdal kommer ut fra skjulet. For et fantastisk flott bilde!

Sverre blei født i 1916 og foreldra va ingeniør Sverre Jahnsen og kona Ragnhild. Familien budde på lille Ulefoss.


Anne Josefine sin far var Ole Johannessen. Han er ført tjener i 1901, trulig for Cappelen. Ved Anne Josefine sin dåp, er faren former og bur på Heggen. Kona het Karine Christensdatter, siden gift med Hans Bærland.


Ole Skårdal er ført sagarbeider i 1891 og i 1900 er det ført at han presser tremasse ved sliperiet. Dette arbeidet ved saga hadde gått i arv fra faren.

Det er viktig med blodsbanda på denne tida. Anne Josefine si slekt på farssida, går rett tebake te Hans og Johannes i 1801!

I tellinga for 1910 er Ole verksarbeider og har bytta jobb. Ved Olaf sin fødsel er familien ført på Meieriet og ved Anny sin dåp er de ført på Helgeroa, men ein gang etter 1907 bur de da på « Tintholt».

Livet inne i hallane va ikke noe for Ole Skårdal. I 1920 er det ført at han laster og losser verkets lektere.


I tellinga for 1910 bur Ole og kona Anne sammen med ungane Olaf og Anne. De bur i bolig 0010.

I 0009 bur det ni personer. Det er familien te Nikolai Holstad og Andreas Strandsplass. Da er dette huset Strandsplass!

I 0008 bur skogfogd Anton Teigen med familie. Dette er da dagens 12/187.

Møllerløkka har nr 0006: Skogfogden Ole Halvorsen med kone og 8 unger! Dette er dagens 12/241


Da konkludere jeg med at Ole Olsen Skårdal sin familie bur i huset fra rundt 1908 og livet ut og sønnen Olaf overtar huset etter foreldra.


                                                               Anne e ute med riva, ca 1925

Ole Skårdal med dattera Karine og hennes nabo og venninne, Hjørdis Teigen. Ole er med å leikar med dukkene!


                                                 Ole inntar innøvd positur etter instruks fra sønnen Olaf !


Anne Skårdal og hennes mor Karine 1854-1933. Karine va først gift med Ole Johannesen Heggen og siden Hans Bærland f 1837. Øvre Sandbakken bak.


                                        Ole Skårdal og fostersønnen Oscar Olaisen. Humøret e på topp!

                                                     « D e kallare inne enn ute Ole, se å få litt varme i svarten!»

                                               

                          OLAF O. SKÅRDAL 1902 - 1981 og ÅSTA HAUGE FRA SELJORD 1929 - lever


I oktober 1917 takker Ole og Anne alle i avisa i anledning gavene Olaf fekk te sin konfirmasjon. Ser vi i kjerkeboka er han født på Meieriet og buplassen er Møllerløkka. Det peker i retning av at huset fra gammalt av blei regna sammen med Møllerløkka!

I tellinga for 1920 leser vi at 18 åringen alt er i gang med yrkeslivet. Han er sagarbeider og « gaar sagmesteren tilhaande». Dette vitner om ein stødig og pålitelig ung gutt.

Hjerterommet har vært stort blant denne familien på fem. De har ein tre år gammal gutt i kosten som de er fosterforeldre te. Han het Oskar Ivar. Faren te gutten va sagarbeider på statens sagbruk på Akkerhaugen og mora hadde psykiske problemer og fekk hjelp for detta.

Bakeren Oscar Olaisen gifta seg siden med Ruth Johannessen i 1949 og ho kom fra et opphold i Orilla, Canada. Ho va sjukepleier og Oscar blei et kjent fjes i Lunde. Han dreiv bakerforretningen Oscar Olaisen i mange år.

Hjørdis Teigen strammar opp lillebror Erling og Anny holder et søsterlig tak i Oskar Olaisen. E det Ole Skårdal som e på vei opp Kållas fra arbene?



Vi så tidligare at Olaf va tidlig i gang på sagbruket, men det er ikke mye å finne i gamle aviser om ham. Det vesle vi finner er at han i 40 åra satt i fattigstyret og likningsrådet i kommunen. Olaf Skårdal er ført som nyvalgt klubbformann på jernverket etter krigen. Kona si Åsta, har han trulig treft på kinoen på arbeider'n eller ein fest på nomestranda. Det va jobben på gamleheimen på Dagsrud som førte ho Olaf sin vei.

Olaf måtte slå i bordet overfor kommunen i 1939. Da va støvplagene så store at vinduene ikke kunne være åpne! Olaf meinte at salting mellom Krøsset og Holla gård va løsninga.

I august 1964 leser vi i Ulefoss Avis at Olaf har kjøpt huset te skogfogd Ragnvald Nestegård.


Åsta satt i 50 åra i styret for Midt Telemark Samvirkelag. I 70 åra va ho nestleder i Holla sjømannsforening og ho satt i styret for samme forening for Telemark. Ho har tydelig vært et dugnadsmenneske og ein organisator. Ved lystige lag tok ho ordet og leste gjerne dikt, feks av Skjæraasen. Videre va ho ein av pådriverne for at RIBO stod ferdig i 1997. I Holla hagelag hadde også Åsta verv, samt husmorlaget.

                                                                                Åsta i 1972 ( fra avis)


Åsta og Olaf fekk dattera Anne Kirsten i 54 og Ole Kristian i 57 og familien budde i huset te høsten 1964. Siden fløtta Ragnar Haukedal inn med sin familie. De fløtta opp på Berget i 1970 i nytt hus der. I 1972 blei vårt hus rivd.


                                                     Olaf ved uthuset og taket på huset te høyre, ca 1918

   Tatt på sagbruket der Olaf jobba i 1920. Olaf -Hans Kabbe - Johs Torstensen - Nils te Johns (Johnsen)


Tatt ved posthusgården. Detta e veagjengen: De tjente vel litt pengar på å vea og selge: Lars Johan Bentsen - Hans Jensen - Kristen Høydalen - den lengst te høyre er enten Karl Kaasene eller Einar Rasmussen.


                                                                          Med pipa på plass, ca 1925


                                                         Olaf har blitt hypnosisert av Sverre Halvorsen





I stua på Tintholt i 58: Tante Karine (Bærland) har kommet på besøk te Ole Kristian og Anne Kirsten og har noe spennande å fortelle! Karine fekk aldri ungar sjøl, men tok bestandig imot alle små i sin heim med godord og smil. Karine og Hagbart budde nede i Kållas på plassen Bakken. Mor Åsta er stolt hønemor te venstre.


                             Åsta har fylt badebelja for Anne Kirsten og Ole Kristian, sommaren 60?

« 17. mai er vi så gla’ i». Anne Kirsten er klar med flagget mens flaggborgen er på vei. Huset er te venstre og uthuset litt lenger bak. Plassen Møllerløkka ligger te høyre.

Anne Kirsten har bursdag og har venninner på besøk. Året er 59 eller 60. De har pynta seg med lakksko, kjoler og sløyfer i både hår og hals. Åsta har laga kake og lysa er tent. Brusen er på bordet og klokka har akkurat slått seks : Feiringa kan starte! Vi ser fra venstre: Elisabeth Rye Anderson som budde rett over veien,  Marit Bjerklund budde dengang i nabohuset Strandsplass, bursdagsbarnet, Eli Fjeldstad og Hilde Solvang. Eli og Hilde budde rett i nærheten inne på Haugjordet.

kilder: gamleholla.no, diverse kjerkebøkar, foto fra Ole Kristian Skårdal, nasjonalbiblioteket, histreg.no, slektogdata.no og holla minner 1993.