INNLEDNING

De første som kom og så den magiske fossen va vandringsfolk som forstod hvilke gudegaver som venta på døm i kulpar og høler. Detta va Starkader sitt rike og gudenes heim. Siden skulle krafta i stryket gi skjærte materialer og mat te sultne kroppar i over 300 år. Ulefossen va både livgivande og farlig og den måtte behandlas med respekt. Etterhvert skulle urkrafta i vannmassene bli tøyla.

                              ***

Navnet på området vi ska bedre kjent med er altså Sagene. Stedsnavn er noe rare greier. Har vi hørt det lenge tar vi det som ein selvfølge. Vi tenker ikke lenger på betydningen av navnet. Vårt navn er det ingen tvil ved. Det pekar på det som va viktigast i denne delen av Holla, nemlig sagbruka ved fossen. Denna drifta sysselsatte generasjonar fra siste halvdel av 1500-tallet og den va bærebjelken for framgang og velstand.

Verkssida er ganske godt dokumentert gjennom ord og bilder. Sagsidas historie er uklar og diffus. Sagbruksfolk på sagsida er fantastisk godt registrert på gamleholla.no som er Gard «Dutte» Strøm si side. Hvor de budde er ikke like lett å forstå. De ulike prestane ført ikke navn på plassar ved sagbruket, men bare saug (sagene), eller ein «s». 

På 1700 tallet er det få buplassar nevnt. Av de gamle plassane er det  det kun et fåtall som har overlevd fram te i dag. Detta skyldes at mange sagbruksfamiliar budde i området der sagbrakka blei bygd i 1886 og der kraftstasjonen siden kom. Områdene ved dagens industri ved Ulefoss Bruk og Ulefoss Skap va også tidligare sentrale på Sagene. Her ligger det nå kun tre gamle hus igjen! Dessuten  budde det omlag bare halvparten så mange  på sagsida som på verkssida. Det va også tesvarandes færre boligar for folket som gjekk under navnet «Sagflisa» på folkemunne!

Denna bolken har som mål å kaste lys over hvor ulike buplassar lå og små anekdoter og historier om folka på Sagene. 

Videre vil jeg anbefale å lesa i etapper. Det er særs mange navn og årstall og jeg kunne ha delt stoffet opp i fleire deler.

Bolken er ikke et forsøk på å kartlegge alle bebuarane. Den jobben har Gard «Dutte» Strøm gjort storveis gjennom gamleholla.no.

                           Året er 1934 og nybrua er akkurat ferdigstilt og gjør seg godt i kameralinsa!

                                  KILDER

Kildene jeg har støtta meg på er i hovedsak gamleholla.no, nb.no, Holla Historielag og Per Bernt Tufte si bok om Sagene og kåseriet om samma tema som du finner i videodelen te Holla Historielag.

 Mine egne bolkar på denna sida med navnet «Fortiden Taler» har også gitt små drøpp. 

Amund Kjellstad har kasta lys over plassen Pindus og bidratt med fotografi.

Jarle Nilsen og søstera Beate har delt fotografi etter farfar Karl Nilsen og farmor Charlotte Nilsen som budde på Gunnarskås.

Detta er flotte kilder og jeg vil i tillegg løfte fram Geir Helge Nilsen. Uten ham hadde ikke detta blitt som det har blitt. Han har delt villig med seg av all den kunnskapen han sitter på om Sagene fra sin egen oppvekst og stoff han har tilegna seg i voksen alder. Han har som Per Bernt Tufte mange anekdoter og lokale navn som er viktig å registrere for ettertida. Geir Helge har også bidratt med skattar fra egne fotoalbum. Han har vært min veileder i et vanskelig landskap av Holla si historie. I teksten vil det komme opplysningar som står i hermetegn. Detta er ikke direkte sitat fra Geir Helge, men hans informasjon. 

Ein stor takk te Geir Helge Nilsen for all støtte og tid som også han har lagt ned i det du nå ska lesa!

   FRAMVEKSTEN AV SAGENE I KORTE TREKK

I 1908 blei boka «Slækten Aall» utgitt. Her får vi ei detaljert historie om eiere og litt om hva de eide under Ulefos Hovedgård. Du kan inn å fordype deg her, om du vil lesa alt: 

https://www.nb.no/items/7d60edebaac32b0adda8cba00db44142?page=3<strong>

Jeg har laga et lite resymé.

Krafta og mulighetene som lå i fossen va tidlig attraktiv. Gården Ulefoss er nevnt i 1439 og her har noen av de første hollasokningar slått seg ned lenge, lenge før. Elvefisket her må ha vært et privilegium som har blitt passa på. 

Det finnas dokumenter fra 1603 som viser at sagdrifta har vært i gang. Ska vi skyte fra hofta og si at det første tømmeret blei skjært ein gang rundt 1570? Produksjonen va liten og i 1666 leser vi at det i åra før, ikke hadde vært drift. Det er heller ikke oppgitt drift ved ulefossen for året 1611 da andre sagbruk er nevnt med produksjon. (Se «Fortiden Taler» fram te 1820)

                                                                            Et sagbruk rundt 1660

I 1690 er det 4 sager i fossen. Det blir skjært 12000 bord og heile nedre Telemark skjærer 17500 tesammen. Ulefos Sag stod da for nesten 80% av produksjonen i Telemark. Året etter blir det skjært heile 40 000 bord og totalen i nedre Telemark er 48 000. I 1762 er det fremdeles 4 sager som går i ulefossen og videre har eiaren Tvara Sag:

                                       Kuske- og gartnerboligen Solheim som tehørte Hovedgården

                                                                                         1777

Nettet: «I 1770-årene, i likhet med senere perioder, betegner kjørebro en bro som er solid nok til å bære kjøretøy (vogner, sleder), eller en konstruksjon beregnet for ferdsel med kjøretøy, i motsetning til en gangbro. 

• Funksjon: Disse broene var nødvendige for transport av varer og mennesker med hest og vogn over elver, bekker eller myrområder.
• Konstruksjon: Det var ofte enkle trekonstruksjoner bygget for å tåle vekten av hest og kjøredoninger.»

Saga under prestegården hadde liggi på grunnen te Tvara og hette først Svendsø. Den er helst oppkalt etter presten Herr Svend Olsen som dør i 1659. Ska vi tru at presten får prestegårdssaga i gang rundt 1630? Han va prest i Holla mellom 1619 og te han dør. Jeg har undersøkt tvarabekken og saga har liggi på ei lita øy i bekken. Derav navnet. Saga blei rundt 1760 fløtta ned der bekken er striast, nemlig litt før den renner ut i Eidselva. Her skulle Tvara Handelslag siden drive. Under ser du presten Svend si øy i Tvarabekken:

I 1777 får eieren av Ulefos einerett på skysstrafikken mellom stranda ved Eie og Skien by. Detta har trulig vært lukurativt. Clemmet Nielsen er alt i gang med sin fergetrafikk over strømmen og han skulle ikke få noen hindringer ved oppstarten av transportruta. I tillegg skulle han få drive gjestegiveri! Les meir om fergetrafikken og gjestegiveriet i bolken «Bruene ved ulefossen og elvekryssing i gammal tid».

I 1870 hadde Niels Aall satt opp den nye mura uthusbygningen i murstein oppe ved Hovedgården. Her hadde det før stått på samme tomta ein mindre uthusbygning som ligna på den nye. Den hadde blitt dårlig og holdt ikke lenger den standard som krevdes.

                                                        Murt fjøs te høyre og låve te venstre, 1890?

                                I fruktlageret på Hovedgården oppbevarte gartneren alle sine skattar.

Lille Ulefos, også kalt nedre, stod ferdig i 1814/1815. Den gamle forvaltarboligen har trulig vært gammal og dårlig og forvaltar Morten Bredsdorff va pådrivar for å bygge nytt. Bredsdorff fekk ikke lange tida i nyhuset, han dør i 1815.

Før Hovedgården stod ferdig i 1807 lå det et gårdsbruk der. Vi skjønner nå at det langt bakover har vært to gårdsbruk som førte seg Ulefoss.

Den gamle forvaltarboligen blei kjøpt av oberstløyntant Hans Mow Grønvold på nedre Nes i Sauherad i 1814. Søstera hans budde på nedre Espevalen med mannen Hans Ibsen.

TREKK FRA SAGBRUKSDRIFTA PÅ 1800 TALLET

Før kanalutbygginga va vannstanden langt lågare. Her ser vi et stort fjell midt i elva som va lagringsplass for skjærte materialer.

                                                                          Christian Rummelhoff, 1871

                                                                Tegning av sagbruk fra tidlig 1800-tall

Det va slettes ikke ufarlig å jobbe på sagbruk:

Frederikstad den 14de November 1863.

Tirsdag morgen, klokken omtrent 6, hendte den sørgelige, men dog sjeldne ulykke på hr. lastehandler Ivers dampsag, idet en arbeider øyeblikkelig ble drept.

Denne ulykkelige hendelse tildro seg, ifølge mottagne underretning, omtrent således: I morgenstunden hørte maskinisten dersteds dumpe slag, og da han derved formodentlig trodde at der måtte være skjedd en eller annen ulykke, sprang han øyeblikkelig hen til stedet hvorfra lyden kom. Da der ikke fantes flere i første etasje, hvor ulykken skjedde, enn formannen, fyrbøteren og maskinisten – men hvilket syn møtte den tililende! – han fant en mann liggende død, og da han ville ta mannen i armene, fulgte denne til hans store forbauselse med i taget, og ved nærmere undersøkelse av liket fant man at begge armene, så vel som hjerneskallen samt hjernen, var skilte fra hverandre.

Den ulykke har sin årsak i at vedkommende, ved å rydde sagene for sagflis, formodentlig kom for nær et hjul, således at remmen på hjulet øyeblikkelig har tatt fatt i ham, og at han derpå er blitt dradd flere ganger rundt mellom remmen og hjulet, hvilket har bevirket at hans legeme fikk en så fryktelig medfart. Hjernen fantes igjen på hjulet, mens de forskjellige andre deler av legemet fantes liggende nedenunder hjulet i sagflisen, hvilke ble samlet og lagt i en likkiste.

                                         Det store bygget va mølla på Sagene som blei lagt ner i 1912.

        LØST OG FAST FRA OMRÅDET SAGENE

                 Vi ser skyggen te fotografen under sitt teppe te høyre. Te venstre står gjerne ein hjølpar.

I 1665 dreiv Siver Svendsen Ulefos gård. Gården va på 4 tønner og Siver va 28 år. Under gården va Christen Friis husmann og skredder. Ein anna viktig opplysning detta året er at under vestre Heisholt er det oppført 3 sagmestere som er husmenn. Detta forteller oss at samlinga av arbeidsstokken te sagbruka ved fossen, ikke har starta. Det har med andre ord vært særs glissen bebyggelse på Sagene i denne tida.

I 1762 teller jeg 104 sjeler under Ulefos. Så har vi nettopp sett at ikke alle budde under Ulefos.

I 1782 er det i alt 225 som bur på sagsida. Nå bur blant anna alle sagmestrane her. Med nye eiere har sagbruket vokst i både markedsandelar(skjærte materialer) og bebuare.

For året 1801 bur det 35 familiar fra  Eidshaug te Strømodden og de er rundt 210 mennesker.

Vi ser her at det rundt 1830 blir sysselsatt langt fleire enn 10 år tidligare. Vi veit også at sagene i ulefossen og jernverket hadde samme eiere fram te 1762. Tidligare har sagbruksfolk også budd på verkssida. Fra rundt 1775-1790 tyder mye på at sagbruksfolk blei samla på sagsida. Forløparen te Sagbrakka blei bygd i denne tida og den har husa mange familiar. Det er da ikke sikkert at det va fleire enn rundt 150 støkker som budde på sagsida gjennom 1700 tallet. Den gamle hvite «barakken» har gitt tak over hue for mange:

«Barakken» er nevnt i kilder og den ser vi va lang og hvit og inneholdt mange leiligheter. Den blei rivd ein gang etter 1886 da Sagbrakka stod ferdig. Brakka va som mange andre bygningar i området bygd med slaggstein fra jernverket. Slaggstein va uønska grums i jernet som la seg på toppen av det flytande jernet og som blei hard og glassaktig.

I klynga midt i bildet va det pottemakeri som starta opp i 1765. Hoveddelen av produksjonen har trulig vært murstein og takstein. Den store staselige bygningen nærmast lignar på Haugbygningen. 

For året 1835 gjelder disse talla: Sagbruket hadde 116 ansatte, der 58 mennesker budde i barakken(den hvite slaggsteinsbygningen). Dissa 58 va fordelt på 16 familiar.  Da har 58 individer teknytta sagbruket budd i ulike hus borte på Sagene. Så har det i tillegg vært hus te gårdsfolka osv. Dissa va 38 tesammen. Det va i alt 27 plassar, der de fleste va meget små. Legger vi sammen 58 med 38, får vi 96. Det har da budd 3,5 mennesker i snitt i hvert hus.

                                          Her ser vi sagstokken blir slusa inn på veien mot sagbruket:

                                                                                      Inne fra sagbruket

Det er nå ganske klart at alle dissa 27 plassane ikke har hatt egne plassnavn. I området ved Hølen har det vært fleire hus som førte seg Hølen. Trulig har de skilt de fra hverandre med personnavn: Peders Hølen, Charlottes Hølen, osv. Detta skillet va viktig for folk flest, ikke i prestens nedtegnelsar.

I 1865 bur det rundt 230 mennesker på Sagene fordelt på 50 familiar.

Jernverket hadde 628 mennesker teknytta jernverket  i 71 hus ved utgangen av 1875. Sagene hadde 36 boliger med 278 mennesker i.

                                       Et MEGET viktig fotografi som klargjør sagbruksdrifta på sagsida.

Året er 1922 og vi ser tresliperiet. I tresliperiet blei tremasse hakka opp og det ferdige produktet blei solgt te papirfabrikkar. Cellulose-ballane blei frakta ner på skinner:

                                               ……og ballane blei tørka i det nærmaste bygget under:

Dissa cellulose-ballane blei siden frakta på AUB sin lokale togbane som gikk ned te nedre Stranna. (Veistumpen nærmast tørkeriet, ser vi rester etter i dag i det siste bildet i bolken.) Her blei de lagra og siden skippa ut i Norsjø på store lekterar:

I 1900 bur det 366 individer fra Eidshaug te Kvernodden.

I 1920 bur det rundt 230 personer under gården Ulefos og 48 av døm bur i Sagbrakka.

Her ser vi den første av Aall slekta som eier de 4 sagene oppe ved ulefossen fra 1789, Nicolai Benjamin Aall. Under ser vi faren Niels Aall (1702-1784):

 Nicolai sin sønn Niels (1769-1854) overtok Ulefos. Han va først gift med Marianne Møller (1774-1796):

                                     Jacob Munch, 1824: «Uhlefos med endeel saugbruk i Tællemarken»

                      Ulefos Skibsværft blei starta av Nils Aall i 1867. I januar 69 har Aall fleire ting på gang:

                                                           Gårdbakken ein fin vinterdag: «Løype!!!»

           1896. Tidligare satt kontorfolka oppe på Hovedgården. To utgaver av kontorbygningen:

                                                                         Kontorfolka te Aall i 50 åra.

                                                                                              1912

       1913. Kontorfullmektigen budde på Lille Ulefos og han hadde tjent under fire av familien Aall!

                                                                       Portnerboligen på Lille Ulefos

Portnerboliger var i eldre tider boliger for ansatte som hadde ansvar for drift, sikkerhet og vedlikehold av større eiendommer, herregårder, fabrikkanlegg eller offentlige bygninger.Her er en oversikt over hvem som typisk bodde der:

• Portnere: Den primære oppgaven var å vokte porten (derav navnet) for å kontrollere hvem som kom inn og ut av eiendommen, spesielt ved store villaer eller industriområder.
• Gårdsbestyrere eller vaktmestere: Personer som hadde ansvar for praktisk vedlikehold av bygninger og uteområder.
• Tjenestefolk: I mange tilfeller bodde det tjenere som var tilknyttet hovedhuset i portnerboligen, spesielt dersom det var begrenset plass i hovedbygningen.
• Driftsansvarlige: Ved større løkker eller gårder i byene (som Oslo) kunne portnerboligen huse folk som jobbet med hagebruk eller dyrehold.

Portnerboligen lå strategisk plassert ved innkjøringen til eiendommen, slik at portneren enkelt kunne overvåke trafikken.

                Framfor portnerboligen ligger detta gamle huset. Navnet på plassen kjenner jeg ikke.

                                                                                              1915

                                                                                              1918

1918. Et godt eksempel på noe som va i tida og som jeg har poengtert fleire ganger. Her er det ei god tømmerkasse, ein bolig, som står i veien for framskrittet.

                                              Her ser vi Sagene sitt fotballag i 1921 og det hette Storm:

                                                                                       Juni 1922

Aall Ulefos Sliperiarbeiderforening 1930

1. rekke fra venstre: Karl Hansen, Ingebret Bærland, Kristen Knutsen, Torstein Halvorsen, Peder Olsen, Ole Solvold, Ole Løite (formann), Andreas Lindalen (nestformann), Nils Pedersen, Hans Odden, Ingolf Nilsen.
2. rekke: Olav Taraldlien, Karl Olsen, Ingolf Solvold, Halvor Hogsrud, Knut Bakkane, Rudolf Andersen, Johannes Sætre, Sigvald Solvold, Martin Osdalen, Olaf Pedersen.
3. rekke: Fritjof Pedersen, Ole Lindalen, Halvor Nilsen. Ole Kastodden, Andreas Evja, Karl Hammerstad, Andreas Kristensen, Aksel Nilsen, Harald Kastodden, Hans Marum.
Foreningen blei stifta i okt. 1928.
Kilde: Holla Historielags fotosamling

                           1931. Butikken va ikke lenger attraktiv og året etter va det kroken på døra.

1930. Aall Ulefos Brug sin musikkforening. Vi ser fra venstre: Ingolf Nilsen - Asbørn Odden - Ludvig Nilsen - Axel Nilsen - Håkon Pedersen - Karl Nilsen - Karl Kristensen - Andreas Johannesen - Anders Lindalen - Halvor Lindalen - Alfred Pedersen - Anders Johnsen. Bak med stråhatt står Peder Tronsen.

                                                                                Juli 1936. Per dør i 1947

   Her har vi Per Tronsen i midten og han er 33 år. Han startar AUB sitt musikkorps i 1915. Se videre.

«Her ser vi Halvor Nilsen lengst te venstre. Han er rallar på Bratsbergbanen og sender fotografiet te broren Hans Nilsen(1899-1985). Broren Hans er i 1920 på hvalfangst i Syd Georigia. Halvor leiar seg med jobben på Bratsbergbanen, fordi det einaste de har å gjørra er å arbe!»

 AUB arbeidere rundt 1925. Gustav Karlsen(1904-1965) - Halvor Nilsen (1887-1970) - Andreas Nilsen (1895-1951) - Thor Kåsene (1868-1955): 

Gustav Karlsen va født på Kastekåsa/Stoa. Han er fløtningsarbeider da han giftar seg med Agnes Knutsen, Ulefoss i 1934. Gustav kom siden te sagbruket. Rett før jula i 45 rammar ei fæl ulykke familien:

Denna sønnen er ikke nevnt da Gustav dør, men Karl Olaf dør i 2017. Agnes og Gustav hadde også døtrane Gerd Marie og Karin som va gift med hver sin Einar.

1: Kuske- og gartnerboligen Solheim med drivhuset te høyre 2: Kovan 3: Området het Berja(Berga) og her bur Ambjørg Dahl og 4: Familien Dukane 5: Hagan med to etasjer 6: Dagens 42/73 

7: Plassen Kåsa er i dag rivd 8: Hagan som også er nevnt som Meddagshagan 9: Portnerboligen 10: Ukjent plassnavn 11: Haugen 12: Området som ei stønn va tømmervelte 13: Plassen Øvre Stranna/Køllabånn 14: Skolen 15: Lasarettet/Hospitalet 16: Kontoret fra 1896 17: Butikken ved bruenden 18: Sliperiet fra 1881 19: Sagbruket blei bygd i 1803 20: Ein del av parken med navnet Constanceborg

                                               Lasarettet har i dag selskap av et bygg med dusj og do.

                                                                                     September 1937

           Hans Tronsen va født på Saukleiv under Brenne i Valebø. Hans er lengst te høyre og 40 år.

                                                                                        April 1938

AUB arbeidere. Hvem står hvor? Nils Andreassen(1866-1925) må være han lengst te høyre bak pga alderen. Han er far te Ingolf og Ludvig.

Otto Andresen - Nils Hansen (1885-1967)) - Andreas Johannessen(1898-1939) - Kristian Karlsen - Peder A. Lindalen(1890-1978)- Hans Marum(1907-1981) - Ingolf Nilsen(1906-1997) - Ludvig Nilsen(1909-1967) - Asbjørn Odden(1909-1994)

                                                                                          Juni 1938

                                               Hans Odden er lengst te venstre og han er 31 år på bildet.

                                                                                            1944

Te venstre ser vi svingen på Dambakke. Sagbruket er plukka ner og huset ved siden av er skolen som blei rivd seinare. Bak te høyre ser vi plassen Øvre Stranna og på utsida av øya ligger ein gammal lekter.

                                                               Johan Fiskestigen øverst og han er 32.

                                                                                         Sagbruket

                                                                                             1947:

                                                                                       Desember 48

                                                                  AUB utstilling i Bergen i 1948

Hans Nilsen dør i 48. Under ser vi hvor familien hans budde. Hans va farfar te ein mange kjente og som budde i farfar Hans sitt hus, nemlig «Hans i Evja»(1930-2012).

                                                                                          August 1945

Vi ser Andreas Nilsen(1895-1951) Halvor Nilsen(1887-1943) og Olav Taraldlien(1897-1972). De står foran cellulose-stoffballar som blei produsert på tresliperiet. I 1920 er Halvor styrmann på båten Union 6 som går mellom Kristiania og Notodden. Broren Nils, født 1903, er fyrbøter på Union 3 som går i samme farten. Det va 10 søsken i denna familien Nilsen på Lindalen. 

                                         Tresliperiet fra 1881 blei rivd i 1986 og under ser vi inni det:

Halvor Nilsen dør midt under krigen i 43 og han hadde vært sambuar med Astrid Alfrida Abrahmsen fra Solum. Paret fekk fire ungar:

                                                                        Brødrene Nilsen sin familie:

Her har vi faren te denna ungeflokken, Nils Andreassen(1866-1925):

Videre har vi litt om den yngre broren te Andreas, Axel Nilsen (1901-1991):

Axel og familien budde ei stønn i Sagbrakka og fløtta siden te Kaste.

                                I 50 åra hadde AUB ein transportteknisk avdeling som holdt te i Oslo.

Lokføraren hos AUB, Ludvig Nilsen (1909-1967), giftar seg med Constance Johnsen (1910-2004) fra Strømodden. De hadde ei datter.

                                                                                               1947

                                                                    Karl (Nilsen) framme te høyre

                                                                                               1948

                                                 Er bildet tatt «frå muren på dumpa utanfor Kovan»? 

Bak fra venstre: Hans Nilsen - Andreas Kristensen - Hans Marum - Karl Nilsen - Ludvig Nilsen. De framme er ennå ukjente. Ca 1930.

                                                      Planene va spikra i 1946, men i 49 finner vi denna:

                                                                                       Januar 1949

                                   Kjøstol va i 1905 medlem i Frelsesarméen sitt korps på Ulefoss.

Kjøstol Christensen(1859-1952) va eldst i ein søskenflokk på ni. Det er 43 år mellom Kjøstol og det yngste søskenet! Kjøstol i midten:

                                                                      Christen Kjøstolsen(1832-1908)

Kjøstol Kristensen forteller te Edvard Bull i 1952:

Spellarberja ligger inne i denna lunden med store eiketre. Det har vært drodla rundt bruken av plassen tidligare og  jeg synas jeg har ein god forklaring av navnevalget. Vi ska siden se at det har vært et aktivt felemiljø på Sagene. Jeg tenker derfor at detta har vært danseplassen tidligare. I overkant av området er det ein større fjellnabbe som er 1,5-2 meter høy. Denna kan ha fungert som scene. 

På innsida av denna hotten går det fremdeles ein god sti som går over te Linddalen. Detta faret er gammalt, for i bunnen av dalen va det tidligare ei solid trebru som bar deg over et blautehol. Detta va veien som bandt området ved Nedre Stranna og Lille Ulefos sammen. Turen mellom Linddalen og Lille Ulefos tar 6 minutter! Da ny vei siden kom, blei bruken mindre og brukas i dag av turgåere. 

Nå ser vi på den 35 år yngre broren te Kjøstol Christensen, nemlig Halvor (1894-1975):

Halvor giftar seg i 1915 med Klara Therse som va verksdatter og som voks opp på Ringsevja. Halvor voks opp i Sagbrakka og va sagmester før 1928. I detta året selger Halvor og Klara huset i Hekkvegen i Greteslund og fløttar te Kaste. Tidene forandrar seg og i 1956 er ikke Halvor lenger sagmester, men formann.

                                                                                    24. oktober 1949

                                  Desember 49. Plan-O-Lett oppfinnelsen blei det reklamert enormt mye for.

Nærmast ser vi tresliperiet som blei bygd i 1881. Bakafor ser vi sagbruket som lå der dagens kraftstasjon ligger.

                                                                                  Februar 1950. 1951:

                                                                                              1950

                                                                                             1951

                                                                                       16.april 1951

Her ser vi de to husa oppe i Kovan. Framme te høyre ser vi Ludvig Nilsen. Rett bak ham står Anders Lindalen. Ca 1935

                                                                     2.mars 51 og hvordan gikk det?:

                                                                                          Mai 1952

                                                                                      Oktober 1952:

                                                     1934/35. Gjengivelsen av Øvre Stranna er feil.

Peder Karlsen dør i 52 og va ein 17 år eldre bror av Gustav som det også er bilde av her. Så følger bilde av Peder da han er 29 år og familien hans:

                                                                                       April 1952

                                                                                         Oktober 52

                                                                                            1954

                                      1.april 1950 fylte Knut Bakkane på Sagene 70 år. 

Knut Bakkane 1880-1962 va gift med Aase og de hadde ungane Eivind, Kari og Ingvald. De budde på Strømodden.

                                                                               Knut rundt de tredve

                                                                                         Mai 1952

                                                                                     Desember 1952

                                        Her ser vi fra ei utdeling av H. M. Kongens Fortjenestemedalje:

              Januar 1954 og stemor te Kjøstol Kristensen. Han va da ein 6-7 år eldre enn stemor Kari!

Den yngste av søskena er Andreas Kristensen(1902-1990):

Nå får vi ta ein kikk inn på kjøkkenet te Andreas og Helbjørg og vi får høre om byggeperioden av huset deres:

                                                               Strømodden før dagens veitrasé kom

                                                                                         April 54

                                                                                       April 1955

                                                                                      August 1955

                                                         Teksten over og under er fra november 1955                                                     

                                                                                        Februar 56

                                                                                        30. juli 56

                                                                                        Oktober 56

                                                                                            Mars 57

                                                                                         Oktober:

                                                                                   Fra gravferden

                                                                                         1958-juli:

                                                                                       November 58

                                                                                              1950

                                                                                            Mai 59:

                                                                                          August 59

                                                                        Vi ser over på jernverkssida

                                                                                     Desember 59

 Her har vi Nils Andersen Skårdal(1876-1972). Han va født i Holla og gifta seg aldri. Nils va Aall sin snekker:

Kongens fortjenestmedalje får de i 1961. Thor Hansen(1890-1972) budde på Haugen og i Sagbrakka med kona Margit og de hadde ei stedatter.

Knut Vindal (1888-1981) fra Seljord va skogfogd/skogbetjent for Aall og ein reser på fela:

Nils Pedersen(1896-1987) va gift med Såve og de hadde ungane John og Ingrid.

                                             Kristen Borgen(1915-1997) hadde også ein periode hos AUB. 

Da han va 20, gikk han på snekkerskolen i kjellaren på dagens Røde Kors hus. Han blei gift med Ingeborg Håtveit og da va Kristen brannkonstabel i Porsgrunn. 1950:

I 1969 sluttar Kristen hos AUB og blir vaktmesterassistent ved Telemark Sykepleierskole.

                                    Telemarkskuene på Hovedgården kan nyte utsikta mot Heisholt.

1957. Oppsitterane på Strømodden søker kommunen om pengestøtte te vei inn i det nye feltet som reiser seg. Søknaden blei avslått, så trulig har de laga veien på dugnad.

Jernverket bruka store lektere te å få jernmalm fra Fen og te å frakte ferdig gods ut te Fjærekilen. Herfra gikk godset på land over Geiteryggen te Skien. Også AUB ser vi bruka lektere te frakt av gods.

                                             Jørgen og familien budde på Tvara 10/3, Tvaravegen 6:

Sverre Carlsen(1901-1985) gifta seg i 1935 med Magnhild Tomine Olsen(1908-1995), men de blei siden skilt. Siden blei Sverre gift med Margit Veslestaul(1907-1989). Veslestaul ligger rett vest av kjerka i Kviteseid og Margit blei farløs da ho va 9. I 1987/88 hadde jeg 16 månedar siviltjeneste i kommunen. Margit va da ein av mine mange «kunder». Margit va barnløs og hadde ikke familie på Ulefoss. Ho va ensom. Jeg hadde små og store jobbar som jeg skulle hjølpe Margit med, men de kunne vi vente med te neste uke! Ho ville prate. Raskt begynte ho å lage middag te oss hver tirsdag mellom 11 og 12. Poteter, gulrøttar, brun saus og koteletter! Så smakfulle koteletter har jeg siden aldri smakt! Jeg sleit litt med dårlig samvittighet ei stønn, men det va detta ho trengte. Mat og selskap. I heimen hadde Sverre vært sjef. Ingen over og ingen ved siden av. Sverres ord va lov i heimen. 

På fredagene skulle vi ut å handle. Sagene Kolonial og familiebutikken Nilsen som lå der Ribo ligger i dag måtte vi innom. «Jasså, e du ute med kjærsten?», blei Margit møtt med. Da lyste ho opp og anerkjente utsagnet! Jeg va den snille ridder som ho trulig hadde lengta etter heile livet. Margit hadde problemer med beina og støtta seg på ei krykke. Meir enn ein gang fekk jeg høre at ho ikke va vant te å få hjølp. Det va både fint og veldig trist å høre. Sverre og Margit budde i Kastevegen 8:

Fra venstre: Erling Lindalen (1920-1982) som forlova seg med Edith Odden i 1948. Erling va født på søndre Lindalen i Grue heilt på grensa mot Sverige. Erling jobba hos AUB i 50 åra. I midten ser vi Odd Hansen som også kom utafra. Te høyre ser vi Willy Fritheim, sønn av Arnt:

                                                   Her har AUB sin stand på Riksmessa i Kristiansand

                                                                            Olav Roheim (1911-1992)

Olav va Aall-familien sin privatsjåfør fram te rundt 1940 og blei siden ein betrudd mann på kontoret.

                                                                                                 1971

                                                                                             1979

                                                                         Messer va populært i 50 åra!

Karl Lindgren(1891-1964) jobba heimefra på Lingrenshaugen, men også for AUB. Han er begravd med foreldra og den fem år eldre broren Helmik. Karl gifta seg aldri:

                                                  I Fiskestigbakken blei det hoppa på ski i minst 70 år.

                                                                                           Juni 1960

           Utvidelse av kraftstasjonen. En del av fotografia av utbygginga er fra februar/mars 1961.

                                                                                     September 60

                                                                                       Oktober 60

                                                 Anders (1876-1960) va gift med Sofie(1881-1967)

                                                                                             1961

                                         Den eldste kjerkeklokka i Flåbygd har altså vært ein gave fra Aall.

                                                                        Fra messa «Bygg reis deg!»

                                                                       Sliperiet te Aall brant i 1951

                                                                                              1961

                                                                                  Lille Ulefos i 1979

Andreas Lindalen(1896-1980) va gift med Birgit(1897-1980). Han va sønn av Anders og Marthine. Andreas og Birgit fekk mange ungar:

                                                                                           Juni 61

                                                                                            Juli 61

                                                                                              1961:

                                                                                        Oktober 61

                                                                                        Januar 62

                              Nærmast nede i Kovan ser vi plassen for å dumpe tømmer i Eidselva

                                                                                     Desember 62

                                                                                         Oktober 64 :

                                                                                             1964

        VANSKELIGE ÅR FOR DØRFABRIKKEN

                             1966:

                             1967:

                            1968:

                             1969:

                             1970:

                            1971:

                              1972:

                            1973:

                             1974:

                             1975:

                            1977:

                                                       25. mai 1978

          LITT OM BJØRNDALEN SKYTTARLAG

            Her ser vi området som skyttarlaget holdt te i. I dag har Statens Vegvesen deponi i området.

                                                                                                         HJØLP TE Å FORSTÅ

              PLASSÆR PÅ SAGENE

                      ALTENBURGS LØKKE

Det er naturlig å starte med sagmester Clemmet Mogensen Jynge(ca 1639-1699). Han blir henta te Holla fra Solum rundt 1675 av Stig Tønsberg. ( Mogens sagmester virka i Skien i 1586 og i Hobøl i 1620 åra.) Clemmet får nå rett te å rydde seg ein plass under sagbruket. Vi har i dag området Clemmetsjordet, som er etter Clemmet. Det har vært få både ved verket og sagbruket i denne tida. Sagmester Clemmet fekk et stort og gunstig jordstykke. Sjølve sagvirksomheten har foregått i nærheten av fossestryka og Clemmet blei tegodesett med jord lenger øst. Detta ha vært urørt og lå nært nok for sagmesterens ulike oppgaver som han hadde ved drifta.

Clemmet va gift og fekk fleire ungar. Sønnen Erik(ca 1670-1712) bur og lever i samma området som faren. Erik hadde vært gift med Anne Maria Larsdatter som dør  året før Erik. Etterhvert som tida går, bur etterkommerane etter Clemmet i ulike delar av området Clemmet fekk i 1675. Erik sitt område blir kalla Stranna og han er sagmester og gjestegiver.

Erik og Anne Maria får Lars rundt 1696, Jørgen, ca 1699, Margrethe (1693-1769). Margrethe blei gift med sønnen te  lensmann Gunder Tolfsen på Østre Romnes, Hans Gundersen. Jørgen og Lars Eriksen ser ut for å dø tidlig. Det er ingen spor av døm i fadderlistene for Holla. Den siste te Erik og Anne Maria er sønnen Clemmet (ca 1694-1732) :

I 1751 har Diderich Altenburg fått skjøte på « huus med lykke» etter Mette Iversdatter. Ho hadde vært gift med Clemmet Eriksen.

                              April 1727 i Solum: Cement Erichsøn og Mette Ifversdatter giftar seg.

 Clemmet hadde drivi vertshuset ved fergestedet på Sagene. Mette finner vi i Skien i 1760 åra da ho betaler skatt. Clemmet Eriksen hadde først vært gift med Maren Isaksdatter Hyll som dør i Holla i 1726 i barselseng. Året etter giftar Clemmet seg med Mette Iversdatter i Solum. Detta blir et kort ekteskap, da Clemmet dør i 1732, 38 år: 

Hans "vannkundige" datter på 24 år blir begravet 25 apr 1742 i Skien. Detta betyr at dattera Karen ikke va heilt som ho skulle. De to andre ungane fløtta også te Skien og sønnen Isak va tømmerfogd.

Forvaltar Altenburg blir altså eier av Clemmet Eriksen sitt gods i 1751. Her følger også gjestegiveriet på Sagene med i boet. Forvaltar Altenburg får bare sitte 15 år på Nedre Stranna før han dør. I alle år har det vært hevda at Forvaltaren budde på verkssida. Altenburgs Løkke skulle ha liggi der. Vi har nå klare bevis for at det ikke va slik. Løkke-begrepet viser også at forvaltaren fekk leieinntekter fra andre hus som lå under ham.

Clemmet Mogensen kom te å bli ein innflytelsesrik og respektert mann da han kom rundt 1675 te sagbruket. I 1665 satt han som husmann eller strandsitter under Vestre Klyve. Vi har sett tidligare at sagbruket i tiåret før Clemmets inntreden, gjekk dårlig og det hadde hatt år da det blei produsert svært lite. I 1690 skjærte de fire sagene i ulefossen rundt 80% av all trelast i Telemark! Det har vært ein snuopperasjon som sagmester Clemmet trulig hadde stor innvirkning på!

 I dag har vi ett minne om denna mannen gjennom jordstykket Clemmetsjordet. Det kan virke stusselig, men Clemmet dør rundt 30 år før vi har våre kjerkebøkar. Hans navn har gått gjennom generasjonar i 325 år etter hans død og trulig blei det laga både viser og fortellingar om denna usedvanlig flinke sagmesteren. Han førte seg som Jynge og Clemmet Nielsen og Clemmet Pedersen blei begge født i 1780 åra og va etterkommere av den første Clemmet. Fram te denna tida, har navnet vært forbeholdt Jynge-slekta! 

Detta huset er ett av tre gamle hus i detta området i dag. Tidligare lå det nærmare elva, men det blei fløtta i 1966 da fabrikkbygningane blei gjort større. Etter fløttinga, blei det bruka som spisebrakke ei stønn.

 Vi ska se på hva det er skrivd om et liknande hus tidligare:

Her ser vi huset blei fløtta i 1966 og som ei stønn fungerte som spisebrakke for AUB. Legg merke te at huset har det samme inngangspartiet som i dag og ingen piper - som i dag. Store jordmasser er i ferd med å bli dosa utover. Terrenget har vært småkupert før inngrepet.

Ser vi på åssen huset ser ut i dag og åssen det så ut i 1966 da det hang i lufta, må huset som Geirr = Gerhard Hedlund beskriver, ha vært et anna hus! Huset te Hedlund har etter alle solemerker blitt plukka ned og satt opp som f.eks hytte. De gamle husa på Strømodden blei plukka ned og gjenbrukt!

 Jeg trur ikke «vårt» hus, eller huset som Gerhard Hedlund tok bilde av, va det gamle gjestegiveriet. I gjestegiveriet blei det holdt militære sesjonar for distriktet og gjestegiveriet fungerte også som tingstue. Da vertshusdrifta blei kutta ut, hadde lærar Stenstad sin skole i det gamle vertshuset rundt 1890. Trulig har «vårt» hus da vært for lite som gjestegiveri. Jeg har tidligare tenkt at det hvite huset lengst te venstre i bildet under KAN ha fungert som et offentlig lokale:

Dette løkkebegrepet (Altenburgs løkke) pekar på et større jordstøkke, gjerne med andre beboere i egne hus. Altså ett hovedhus som eier eller leier disponerer og da i tillegg fleire boliger som andre kan bu i ved leie. Detta er ein personlig tanke jeg har etter å ha sett på Møllerløkka og Bjelkebakken tidligare.

Forvaltar Altenburg kjøper altså hus med løkke av Mette Iversdatter. Vi kan ikke væra heilt sikre, men denna plassen har da ganske sikkert liggi i det området som «gamle» Clemmet fekk i 1675. Vi legger også merke te at Altenburg ikke trenger å bygge seg hus. Det står alt et hus her. Altenburg kan ha kjøpt huset te Clemmet. Det er da bygd rundt 1675 og har vært stort med plass te ein tjenerstab som Altenburg holdt. 

Om jeg ska tippe, har sagmester Clemmet budd i området der Lindalen-plassane siden kom. Her lå huset høyt og luftig over elva med Clemmetsjordet på nersida. Da har forvalter Altenburg også budd i detta området. Siden skulle forvaltarplassen bli der «Lille Ulefos» blei bygd i 1814/15.

Vi ser her Clemmetsjordet i juni 1958. Opprinnelig har trulig delen ved siden av også tehørt Clemmetsjordet. Området ved Lindalen er da ein naturlig plass å bygge for Clemmet i 1675.

Niels Clemmetsen Jynge (ca 1682-1738) va også sagmester som broren Erik. Fra Niels sitt skifte tar vi med et lite utdrag:

Huset bestod av ei stue med et soverom ved siden av og et kjøkken. Sengene og benkane va plassbygde og festa i veggane. Huset hadde vinduer, noe som ikke va så vanlig i denne tida. Te plassen hørte det også et stabbur, fjøs og låve. Det er nevnt to små hus te og ein ny hestestall, et bryggarhus med bakarovn og et vedskjul.

Enka fortelte at mannen Niels hadde rydda plassen som han hadde fått av faren sin.

Det va minst 9 små bygningar som hørte te plassen.

Ettersom folketallet steig, måtte noen rydde seg nye plassar. Niels sin sønn, Tolf Nielsen blei også sagmester, men han va ikke eldste sønn og måtte fløtte ut. Han kalla plassen sin Kåsa. Tolf va på Norsjø i november 1797 og ramlar i vannet og druknar, 73 år.

Tolf sin bror, Ole, må også rødde seg ein plass i Hølen. Her skulle det bli fleire plassar seinare.

                                                                                                                     KÅSA

Kartet er fra 1899 og Hagan med de to etasjene ligger rett te venstre for Kåsa. Rett nord for Hagan med de to etasjene, er det bolig i dag (42/73), men den er da ingen gammal arbeiderbolig.

                                               Plassen Kåsa har da liggi innafor dagens hestegjerde.

Jon Olsen (1679-1757) va gift med Ingeborg Torgeirsdatter (1682-1750). De fekk fleire ungar og vertshusholder Clemmet Eriksen va fadder te minst to av ungane te Jon og Ingeborg. Vi veit nå hvilket område Clemmet og hans slektningar budde i. Jon og Ingeborg budde trulig i nærheten og Jon har hatt glede av Clemmet sine kontakter og kunnskaper:

Gjestegiveriet fungerte som dagens hotell. Du fekk alt du ville ha av mat og drekke og etegildet kunne avsluttas med Clemmet sin utsøkte tobakk! Va du trøtt, kunne kona by deg på ei oppvarma seng. Kobberbeholdere blei fylt med varmt kull, som fungerte som varmeteppe i kalde senger. 

Jon Olsen dreiv også i serveringsbransjen, men mye enklare enn Clemmet. Jon va ein kipper i tillegg te sagarbeider:

Kipper Jon har ikke vært godt ansett blant sagbruks- og verkskoner. Her har drekkfeldige arbeidsfolk lagt igjen sine familiars sårt trengte pengar i fyll. Gjestegiveriet hadde offentlige oppgaver som auksjonar og sesjonar. Kneipa te kipperen førte stort sett med seg nød og utrygghet. Noen kippere betalte sin brennevinsavgift og dreiv legalt, men mange dreiv sin virksomhet i det skjulte.

Kipper Jon og kona Ingeborg hadde fleire ungar. Ole Jonsen(1707-1775) va eldst. Ole gifta seg med enka Kirsten Svennungsdatter (1695-1762). Både Ole og Kirsten dør på Kåsa hos deres einaste unge, Dorthe. Ho va født i 1739 og i 1761 giftar ho seg med sagmester Tolf Nielsen Jynge (1726-1797). Tolf er søskenbarn med vertshuseiaren Clemmet Eriksen Jynge. 

Ole Jonsen er da rydningsmannen på Kåsa. I 1757 er Anund Torbjørnsen busatt på Kåsa og han er konfirmant. Det er mulig han kom fra Heddal.

 Hvor Kåsa lå er ikke sikkert. Plassnavnet har trulig blitt bytta ut etter 1801. Da er Dorthe enke på Kåsa og bur aleine på plassen. Det hadde ho nå vært i over tre år etter  at Tolf hadde ramla ut av prommen sin søndag 18. november i 97. Dorthe hadde sagt det te Tolf meir enn ein gang at ho ikke lika at han va ute på Norsjø aleine etter den feite bladsiken. Tolf hadde bare svart at han hadde fiska på Norsjø i over 60 år. Han kunne passe seg! 

Fra rundt 1795-1800 fløttar Ingeborg(Inger) Nielsdatter(1849-1815) inn på Kåsa sammen med mannen Niels Gulliksen(1744-1801) og de to yngste ungane på 8 og 11. Niels er sjukelig og kan ikke jobbe. De fekk pengar fra Brugets Fattigkasse og de har da trulig betalt for sitt opphold hos Dorthe og Tolf. Inger hadde i ungdommen tjent hos Bomhoff i forvaltarboligen.

Dorthe bur på sitt kjære Kåsa te helsa sier stopp. Da fløttar ho opp te dattera Kirsten som er gift med flåtemannen og møllaren Knud Pedersen på Kvernodden. Dorthe dør på Kvernodden i 1829, 90 år gammal. 

Da Dorthe fløtta ut, fløttar ein familie inn på Kåsa. Det er formann og sagmester Nils Bentsen (1790-1873) og kona Thone Anundsdatter (1794-1882). 

                                                             I 1867 blir det feira gullbryllup på Kåsa!

I 1875 bur sagbruksenke Thone Anundsdatter her ennå. Ho "Ernerer sig af sin mands Efterladenskaber." Ho hadde hjølp av tjenestepige Kari Nilsdatter født rundt 1853 i Lunde. De hadde ei ku og satte 1/4 tønne hvete og 1 1/2 tønner med poteter.

OBS: Det va faktisk ein god del jord på Kåsa!

Hans Petter Pedersen(født 1849) fløttar inn her i 1876 og bur her sporadisk fram te 1882. Han va sagmester, høvlerimester, nygift og leiebuar! Familien emigrerer te Amerika i 1886. Se bolken «Utvandrere».

Det ser da ut for at Kåsa muligens blei oppstøkka i fleire tomter etter 1882.

                     SMEDPLASSEN HAGAN

                           Utsnitt av maleri fra 1824 av Jacob Munch. Vi ser minst to våningshus! 

Det gamle plassnavnet Hagen stammer fra det norrøne ordet hagi, som opprinnelig betydde et inngjerdet område, ofte en utmark, et beiteområde eller en innhegning. Her er betydningen av navnet i en historisk kontekst:

• Inngjerdet område: Navnet indikerer et jordstykke som var avgrenset fra resten av utmarka, typisk brukt til beite for husdyr.
• Bosetningsnavn: Som plassnavn (gårdsnavn eller husmannsplass) refererer det ofte til en mindre plass som ble ryddet eller utskilt fra en større gård.
• Naturskjønnhet og landbruk: I slektshistorisk sammenheng er navnet Hagen sterkt assosiert med landbruk og naturskjønne omgivelser i Norge.

I dag forbindes ordet mest med en hage ved et bolighus, men som stedsnavn er opphavet altså knyttet til det inngjerdede beiteområdet.

Trulig har da heile området fra Hagan og Lille Ulefos og ned te ulefossen opprinnelig vært beiteland for husdyra te bonden oppe på Ulefoss.

Disse to husa ser ut for å bli bygd mellom 1900 og 1938 da fotoet er tatt. Uthuset te venstre tehørte huset under:

                                                                       «Hagan med de to etasjene»

 «Hagan med de to etasjene» nærmast og 42/73 bakafor. Lærar Tollev Christensen(1797-1863) va født på Strømodden og han blei gift med Gunhild fra Fiskestigen. Tollev og familien hadde budd på Tollevshagan. For å skille de to Hagan-plassane fra hverandre, fekk den eine plassen oppkalling etter læraren på denna tida! Vi ska se videre at Tollev ikke budde på Meddagshagan!

                     DE FØRSTE PÅ HAGAN

                                                      «Hagan med de 2 etasjene» under blå strek.

Trulig har smeden ved saga rydda den første plassen på Hagan rundt 1750. Han er ikke ført i kjerkebøkane sjøl som plassbrukar, men ungar og deres koner er det. Svigerdattera Maren Gundersdatter giftar seg i 1774 med Jon sin sønn, smeden Tron Jonsen. Ho va av Jynge-slekta. I 1781 og 83 er Maren fadder og bur på Hagan og det er første gangen Hagan er nevnt i våre kjerkebøkar.

f. 7/7-1801. Poul Peter Svendsen og Anne Jonsdatters Karen Agatha. Fadd: Hans Haven, Berthel Bredsdorf, Jan Warme, Madame Poppe, Anne Lisbeth Svendsen.

Her ser vi sønnen Hans Hagan er fadder sammen med fiffen på sagsida. Det sier oss at slekta te smeden Jon Tronsen va vel ansett.

                                    Under de to røde strekane ser vi plassane som heiter Hagan.

I 1809 er Lisbet Hagan fadder:

Vi ser nå at det er dissa smedbrødrene og deres familiar som bur på Hagan. De har overtatt plassen etter sine foreldre. 1811: Inger Tronsdatter Hagan. Inger blir gift 2. gang med Johannes Jonsen og de får sønnen Jon i 1831. Inger si mor er fadder og søskenbarnet John Jensen. De bur alle på Hagan.

I 1833 får Johannes og Inger dattera Kirsten. Inger sitt søskenbarn John Jensen er fadder og Tron Gundersen. Tron er Inger sin sønn fra 1. ekteskapet, født i 1816. De bur alle på Hagan.

I 1839 er Inger Tronsdatter 47 og fadder med dattera Ingeborg Gundersdatter. De bur på Hagan. Samma året er også John Jensen på Hagan fadder.

1840: John Jensen på Hagan er fadder med dattera Lisbet(58+60, 71,). John også i 46. John er fadder i 50, 54, 58

Sønnen Jens bur på Hagan i 45 med søstera og faren. Jens videre: 52, 53, 55, 58, 59, 65, 70.

Trulig det eldste fotografiet fra Sagene. Vi ser «Hagan med de 2 etasjene» under rød strek. Her er det kun ein etasje. Her er det to:

Ambor Hagan er fadder i 54, 61, 62, 67, 70, 

Dattera Karen Jensdatter er fadder i 68, 69, 

Sønnen Johan er fadder i 70

Lisbet Hagan dør i 1906 heime og mannen John i 1891. Lisbet sin bror Jens va smed og tømmerfløtar og dør på Hagan i 1871. Kona Ambor blir gift på nytt i Skien. 

Smedslekta på Hagan gikk ned gjennom fire generasjonar. Det va gjennom disse som navnet på plassen satte seg. Siden kom det inn nye slekter som ikke holdt plassnavnet like høyt som tidligare bebuare.

Den blå streken indikerer bekken som gjekk der tidligare fra vest mot øst. Der bekken hadde krøssa veien, hadde det liggi ei lita bru. Brua hadde hatt navnet Jonsebrua og som vi nå har sett, har det vært mange med det navnet på Hagan!

 Navnet Meddagshagan skulle komme av at sola stod over plassen klokka 12, sett fra Hovedgården. Tesvarandes forklaring skulle navnet Nunsås ha. Da va klokka rundt 15. Å eta non va et begrep tidligare på måltidet som blei inntatt midt på dagen. Meddagshagan er ført i listene for året 1762!

Dalen som går i retning av Lindalen, hette Møllerdalen.

                                                                                               1952

                                                    Huset oppe i Meddagshagan  sier i dag: Se på meg!

                                   HØLEN

Vi startar med å se på betydningen av navnet. Substantivet høl finner vi i det gammalnorske ordet họll. Detta pekar på et djupt og rolig sted i elva eller ein fordjupning på land. Her rant elva litt stillare og detta området av elva va djupare enn området rundt.

Her har vi den gamle brua og fotografiet er tatt før kanalutbygginga. Oppe på Lanna steig vannstanden rundt tre meter med utbygginga. Vi forstår da at det har vært strøm også i detta bildet, men at det har vært rolig i vika inn te venstre. Vannet her rant seint og hølen va djup.

Vippebrua over kanalen datt ner i desember 1903 og knuste hue te den 53 år gamle snekkeren Sveinung Torgrimsen.

Plassen i bildet ligger nært elva og har hatt et par uthus. De har hatt høner, kanskje ein gris og ei ku og litt jord som bebuerane disponerte. Nils Johnsen dreiv butikken etter faren. Han blei kalla Nils ved bruhue og under ser vi han får besøk:

Et dårlig nærbilde av murbygget over. Det blei bygd i 1893 for å tørke tremasse. I noen år etter 1945 blei lokalene bruka som ostefabrikk.

                                              Tomas og Karl ved Hølasvingen ved ein Hølen plass.

I detta området starta Aall opp et oppdrettsklekkeri for fisk rundt 1890 og Cappelen va den største kunden.

                                                                             Tresnitt fra rundt 1870

Her ser vi andre sida av plassen. På nersida ser vi lagerbygg for materialer. Vi ser veien som går ved hovedhuset, slik som i dag. Her er det stabbesteinar som fungerte som dagens autovern. De gamle fotografia som vi har av detta området, pekar på ett område te som førte seg som hølingar:

Her har vi tre bolighus rundt 1900. Vi har da fire Hølen-boligar i denne tida og mellom 4 og 8 familiar som budde på Hølen.  Huset med «?» er ikke bygd i bildet under!

Fotografiet er eldre enn det over. 1 er Nedre Lindalen i bildet over. Her ser vi et mye større våningshus og uthus. Jeg har jo tenkt tidligare at den første Jynge og siden Altenburg KUNNE ha budd på Lindalen. Er 1 denna plassen? Er 2 ein Hølen-plass som måtte rivas/fløttas da vannstanden steig mye da kanalen blei bygd? Der vertshuset er merka, blei området kalla Verven i den tida det blei bygd seilskuter på Sagene.

                        Området der skipsbygginga fant sted, har vært i nedre del av Nedre Stranna

                                                                                    Området Hølen

                                             Rundt 1950 ser vi materialene ligger te tørk i detta området.

Utsnitt av Ferdinand Gjøs sitt maleri fra rundt 1830. Vi har ikke bru og damstokken skiller stille vann fra stryka på nersida. Nedstrøms ser vi Hølen-plassar og muligens vertshuset te høyre

Vi ser nå på hvem og når de første fløtta inn på sagbruksplassane Hølen.

          August Cappelen etter et gammalt kobberstikk. Vi ser lengst te høyre hus på nedre Stranna.

Gjestegiver Jynge budde på Stranna. Geir Helge Nilsen voks opp med at detta området hette Nedre Stranna. Detta pekar på at det har vært kontinuitet av denna navnebruken fra gjestegiverens tid og fram te i dag. På verkssida har vi sett at mange budde i området som het Bjelkebakken og plassane de budde på der hadde andre navn enn Bjelkebakken. Denna problematikken kan ha vært lik borte på Sagene. Gjestegivaren budde på Stranna og det lå trulig ikke mange bolighus her dengang. Vi kan se for oss at Stranna etterhvert blei sett på som et større område, ikke navn på plassar. Stranna-begrepet levde videre ned gjennom generasjonane og plassnavna blei bytta ut. 

                            GUNNARSKÅS

          Charlotte Nilsen(?) steller telemarkskuene som går på Clemmetsjordet, rett ved Gunnarskås.

Plassen Gunnarskås lå i området Stranna. Andre kalte samme plassen for Myrenga. Myra ska også ha vært et navn i området. Hvem plassryddar Gunnar va visste mange lenge. Likavel fløtta det folk inn her som satte sitt navn på plassen. Ein som gjestegivaren va onkel te KAN ha vært mannen som rødda Gunnarskås:

Om Gunder er rydningsmannen på Gunnarskås er vanskelig å bevise, men han er lett å peke på.

 Karl Nilsen(1912-1991) og hans familie budde på Gunnarskås:

                                            Gunnarskås/Myrenga har i dag adresse Fabrikkgata 13.

Det er sommaren 1942 på Gunnarskås. Charlotte og Karl tullar med sønnen Sven Erik (1940-2018).

                                                                             Gunnarskås midt i bildet

Gunder Jynge kan ha vært nybrottsmannen på Gunnarskås. Det som er sikkert, er at han va bror av den første vi med sikkerhet kan feste på ein Hølen-plass:

                   HØLEN fortsetter

Paul Linaae va på Ulefoss rundt 1820. Som August Cappelen blei Paul også innspirert av det gamle kobberstikket. Paul har også fått med flåtemennane som baksar med tømmeret i elva.

Niels Nielsen Hølen dør i 1806, 76 år og det er ikke lett å finne fleire spor ett ham. Kan han ha vært ein ukjent bror av Ole Jynge? Kan Niels hatt psykiske eller fysiske handikapp?

Ole Jynge og kona Anna får dattera Inger. Ho blir gift med flåtemannen Jon Gundersen. Jon er den første som er ført på Hølen i kjerkebøkane og året er 1780. I 85 er Ole forlovar. Flåtemann Jon og kona Inger får sønn og sønnesønn som bur på Hølen:

Husa i Hølen rundt 1870. Noe seinare va det bare huset te venstre som ikke va rivd…..Kan det væra Gunnarskås vi ser bakerst?

Vi ser Gustav Eriksen, født 1912 i Holla og mora Oline Carlsdatter på Sagene. Oline va gift med Ernst Gustav Daniel Erikson. Ernst va født i 1888 i Sverige og kom te Holla med Oline rundt 1911. Ernst va kusk for Cato Aall og siden sjåfør. [Mest sannsynlig ikke samme huset som over]

Søskenparet Hans Nielsen og Inger Nielsdatter er faddere i 1791 og Bent Nielsen i 1793. De bur i Hølen:

Inger Nielsdatter Hølen dør i 1805, 39 år. Da har mannen Peder Tronsen(1770-1800)også budd her. I 1798 er Peder fadder te sin svoger Hans Nielsen. Peder bur da på Kåsa. 

Niels Hansen Haugen hadde tidligare budd på Haugen oppe på Haugjordet. (Se egen bolk). Han og familien fløtta over te sagsida rundt 1780 sammen med andre sagbruksfolk. Trulig har den hvite «barakken» stått og venta på de nyankomne sagbruksfolka i denne tida. Niels Haugen va derimot ein priviligert sagmester og fekk slå seg ned i Hølen med muligheter for dyrehold.

            Nedre Stranna og det hvite huset er «mitt» vertshus og siden middelskole te lærar Stenstad.

Bent er som vi ser sønn av Niels Hansen. Bent sin sønn Johannes er fadder i 1814 og han bur på Hølen. Broren Niels bur også på Hølen detta året. Niels Bentsen 1790:

 Rundt 1800 dukkar denna familien opp på Hølen:

Kari Jensdatter bur på Hølen i 1804.

                                           Helst ser vi to Hølen plassar rett over elva før de blei rivd.

Det er to slekter som bur på Hølen fram te rundt 1845. Vi finner folk av Jynge-greina og avkom etter sagmester Niels Hansen Haugen som kom fra Haugjordet. Fleire va sagmestere og flåtemenn. Vi har ein overgangsperiode fra rundt 1850-1880 da antall bebuare gikk ned. Trulig har Sagbrakka dekt behovet for sagbruksboligar da den kom og vi veit ut fra fotografi at Stranna-området fekk blant anna store tørkehus for nyskjærte materialer. 

Vi har sett at Jynge-slekta budde i området som heter Nedre Stranna.  Detta va i ei tid da Lille Ulefos og Hovedgården ikke fantes. Legger vi sammen alle indisiene, ser det ut for at området va «maskinrommet» i sagbruksdrifta de første 200 åra!

Fotografiet er tatt fra andre sida av elva, borte på Øra. Vi ser huset på muren med hvit mur. Te venstre et stort uthus og videre enda ein Hølen-plass. I bakkant Lindalen med nye hus rundt. Huset lengst te venstre må væra fløtta dit- det er ikke å se på eldre fotografier.

Avslutningsvis ska vi se på ein «høling» av Jynge-slekta som tok ei klassereise:

                           HOVEDGÅRDEN

Jeg har valgt å ikke ta for meg eiarsida på Hovedgården. Her er det mye godt stoff lett tilgjengelig. Noen gamle fotografi ska vi løfte fram.

Jørgen Aall va i nær slekt med eiaren av Hovedgården. Rundt 1815-20 er han på besøk på Ulefoss. Han har med seg Paul Lindaae som va ansatt av Jørgen. Paul hadde kunsneriske evner som foreviga detta motivet. Ferieboligen på høyden er rundt 10 år og vi ser et bygg som er satt opp i jordkanten. Detta va huset som gartneren oppbevarte godsets frukt og grønnsaker i.

Vi ser her ei leikarstue, gartner- og kuskeboligen Solheim bygd rundt 1900, frukt og grønnsakshuset og lengst te høyre drivhuset.

                                                    Her ser vi at det er fransk besøk på Hovedgården

        Hans Cato og den eldre broren Nils Frederik med ridepisk, ca 1927. Nils va eldst og overtok:

Te venstre ser vi låve og fjøs som erstatta tesvaranes bygg som hadde stått i området tidligare. Fra gammalt av gikk det vei på vestsida av Hovedgården, forbi gartnerboligen og ned mot Kovan/Fiskestigen/Lille Ulefos! Hette veien Fiskestigen?…

Her kan vi ane et far som går fra Kovan og opp på åsryggen opp mot Hovedgården.

                                                       Nils Frederik og søstera Cecilie sommaren 1916

                                                               Cecilie og Nils Frederik sommaren 21

                                                               Hans Aall med venner høsten 1934

                                       Før 1876. Jerngjerdet blei laga hos Jørgen Aall på Nes Jernverk.

                                                                             Nyplanting på østsida

                                                     Her ser vi Karen og Nils med kaffen i biblioteket

SAGMESTER OG FELEPLASSEN FISKESTIGEN

Gunder Tronsen dør som sagmester i 1764, 48 år gammal. Sønnen Hans va eldst og han blei sagmester som far sin. Peder Gundersen va ein anna sønn av Gunder. Han hadde også sitt virke ved sagene. Han va flåtemann og siden fergemann på Sagene og mulig han også dreiv vertshuset på Sagene. Peder si slekt skulle drive fergeplassen og gjestegiveriet på Sagene i generasjoner. 

Rundt 1780 og framover blir sagbruksansatte samla på «rette sida». Tidligare hadde fleire av døm budd på verkssida, da sagene og jernverket hadde samme eiere. Sagmester Gunder Tronsen hadde også sønnen Tron. Tron har jobba med brødrene Hans og Peder ved sagene fra han va ein 7-8 år. De har vært flinke og betrudde folk gjennom statusen te faren. Tron blir også sagmester, men kan ikke bu på Kringlefet. Der er det eldstemann Hans som bur. Tron får beskjed om å rydde seg sin egen plass på Sagene:

Tron(1748-1818) giftar seg med sagbruksdattera Anna Hansdatter i 1777. De skulle få fem døtre som fekk egne familiar og ein sønn. Anna Handatter Fiskestigen er fadder i 1783. Det er første gang plassen deres er nevnt ved navn. Som vi ser av kartet er ikke Fiskestig-plassen langt unna Kringlefet.

 Her ser vi Fiskestigen te høyre. Våningshuset er stort og det ryker av pipa. Kornet er bunta sammen te hver sin stokk. Vi ser også kuer/ hestar foran huset og et gjerde som går ned mot vannet. Fotografiet er fra rundt 1878.

Plassnavnet Fiskestigen betyr rett og slett stien som går te fiskeplassen. Vi kan tenke oss at det har liggi et herresete oppe der Ulefos Hovedgård siden skulle komme. Her har det da gått et far ned te Eidselva hvor det blei fiska. Før kanalbygginga va vannstanden lågare og landområdene uttafor Fiskestigen va større og satt sammen med fastlandet. I kartet over ser vi at i dag ligger det to bua tunger med land ute i Eidselva. «Dissa blei kalt Rumpene og her va det fint å bade.»

Fotografiet er fra 50-tallet og Fiskestigen ligger som ein fluelort lengst te venstre på åkerlandet. Trulig blir plassen tømt på denne tida ellers så kan det ha stått tomt ei stønn. Plassen har liggi baksølt i forhold te resten av samfunnet. Det ser ikke ut som om det er kjørbar vei fram te plassen! «Skogstykket bakafor blei kalt Sviva og ein del av området blei kalt Fiskestighovet.» Pekar det i retning av at det har liggi et gammalt gudehov i området?

I 1822 oversikten på gamleholla, er det to familiar på Fiskestigen. Sagmester Hans Tronsen Fiskestigen (1786-1858) har trulig tatt over plassen etter faren Tron Gundersen Fiskestigen.

Hans Tronsen va gift med Maren Torsnes og de fekk to sønner og ei datter. I tillegg va Hans ein kjent felespellar:

1888. Fiskestigen va en meget god spillemann og spella på dusifele, vanlig fiolin som også hadde navnet bokfele. Hans sin sønn, Andreas, tok opp felespelet, men han bruka hardingfele.

Skulle de ha «fantedans» i Bø, henta de Fiskestigen:

https://www.nb.no/items/8fe4b908523d83aca2836a91981e95c5

Hans Petter Andersen(1814-1883) va smeden på Sagene. Han va snaue 30 år yngre enn Hans Fiskestigen som ganske sikkert lærte opp Hans Petter på fela. Denna hobbyen førte te god tegang på alkohol, noe Hans Petter va svak for. Det veit vi, for presten førte at Hans Petter va drikkfeldig da han va død.

                                                                                             1924.

Hans Fiskestigen skulle hatt ein svigersønn ved navn Jens Christensen Stenstadvalen (1811-1883). Jens va ingen svigersønn, men bonde, skolelærar og ein jækel på fela. Hans og Jens va viden kjent for sitt felespell. Hans Fiskestigen gjekk det historier om og det va blitt laga sangar om ham og hans spell. Han skulle tatt opp fela alt i fire års alderen. Da Hans tok fram fela måtte stive gamle kjerringar ut på golvet for å svinge seg! Da han spelte i bryllup rundt omkring i Telemark, hadde han alltid med seg 5 liter brennevin som han delte med seg! 

Vi får se litt på andre felespellerar fra distriktet. Lærar Anders Brynildsen Øya (1766-1852) er nevnt som ein dyktig felespellar. 

Nils K. Roheim:

Nils K. Roheim va ein mann med mange talenter som skulle kunne 7 håndverk. Han va også god med fela.

Her har vi Hans Smeland som hadde slekta si fra Holla: 

Faren va Halvor Torsen Strigen:

Halvor T. Strigen(1832-1896) va skreddar og ein dyktig felespellar som fløtta te Seljord og tok etternavnet Smeland. Halvor sin far, Thor Strigen (1803-1890), hadde også vært felespellar. Thor kom fra Tveit oppe på hollajordene og va skreddarmester.

                                                                                             1925

Sagmester og felespellar Hans Fiskestien bur i sitt hus i 1822 på Fiskestigen. Svogeren Tron Nilsen Jynge (1794-1871) er også ført som plassbrukar i denne tida. Han va gift med Anne Torsnes. Ingen av Tron og Anne sine ungar blir buande på Fiskestigen. Paret mistar ei datter på Fiskestigen i 1814.

Hans og Maren Fiskestigen får fleire ungar og to sønner bur her i 1865. Sønnen Ole Fiskestigen (1826-1904) va sagmester som faren. Han va gift med Ingeborg Groa fra Fjågesund og detta paret dør på Fiskestigen. I 1891 er Ole Fiskestigen enkemann  og han bur på plassen med 5 av ungane sine. Ingen av ungane blir buande her. Ole er den siste som dør på Fiskestigen. 

Sønnen Hans(1865-1958) fløttar te Vesthagan i 1911 og tar tomtenavnet Solvold som nytt etternavn. Hans forteller om sin oppvekst te Edvard Bull i 1955. Holla Historielag gav ut det første «Holla-minner» i 1986 og den fekk navnet Iginga. Her gjengis intervjuet med Hans O. Solvold:

Erling Olsen(1870-1962) fløttar te Modum og arbeider på armaturfabrikk heile livet. Han ender opp som formann på verkstedet.

Andreas Olsen(1875-1952) fløttar te Drammen. Han blei gift og fekk to ungar. Han jobba som metalldreiar.

Carl blei født i 1880 og dør etter snaue fem måneder.

Ole og Ingeborg sin sønn Johan Olsen Fiskestigen (1867-1948) busette seg på plass ute i Febakke:

Johan blei gift og fekk fleire ungar. Ole J. Fiskestigen(1905-1995) va ein av døm:

Hans og Maren sin sønn Andreas H. Fiskestigen (1821-1877) va sagbruksarbeider med jord. Andreas va gift to ganger og hadde to sønner. Ingen av sønnene overtok Fiskestigen. Andreas va som faren Hans kjent for sitt felespell:

          Fra Solum rundt 1850.

                                                                 Fiskestigen inne te høyre i 1922

Etter Hans og sønnen Andreas er det kjent ein bruremarsj som blei spella mye i radioen tidligare med navnet «Fiskestigen:

https://youtu.be/6lPRLd2EcOo?si=G9-pIZitiJW3M6Qr

                                                                                              1977

Det hadde vært den samma slekta som hadde budd på Fiskestigen fra rundt 1780 te ca 1905. 

Rundt 1900 skulle det ha blitt røkt pølser, skinker og andre kjøttvarer på Fiskestigen. Hver lønningsdag på jernverket blei det satt opp handelsbod nede ved Haugbygningen. Detta området husa torghandelen på Ulefoss i denna tida.(Informasjonen er fra ei av bøkane i serien Holla-Minner.)

I tellinga for 1900 bur sønnen te Ole Fiskestigen her. Han het Johan og fløtta siden te Febakke med sin familie. Her dør han i februar 1948. Så budde det ein sagmester her med kone og ein sønn. De to siste va ein ungkar og ei enke.

I 1910 bur det ein sagarbeiderfamilie her på åtte personer.

I 1920 bur det ein smed her sammen med kona og tre ungar.

Fiskestigen blei da bygd rundt 1780 og har blitt rivd rundt 1960. Muligens stod plassen tom de siste 30 åra.

                          KOVAN/KOVANE

Stedsnavnet Kovan eller Kovane er ofte avledet fra norrønt kofi, som betyr en liten hytte, en kove, et lite avlukke eller et trangt rom. Her er de vanligste tolkingene av stedsnavnet:

• Terrengformasjon: Det beskriver ofte en liten dal, en fordypning i terrenget, eller en plass som er inneklemt mellom fjell eller åser.
• Gårdsnavn/Plassnavn: Kan vise til en plass som opprinnelig var liten eller trang (en "kove" av et sted), eller en plass plassert i en slik terrengformasjon.
• Betydning av Kovane (flertall): Viser til flere slike små fordypninger eller inneklemte steder i et område.

Merk: I noen tilfeller kan stedsnavn også ha sammenheng med ordet "kile" (bjórr), men i sammenheng med "kove" er det betydningen "lite, inneklemt rom/område" som er mest gjeldende.. Norsk stadnamnleksikon

                                           Vi ser her Kovan/Kovane te venstre for bjørka i tida rundt 1830.

Jeg va trygg på at detta va Fiskestigen, fordi det er mange fotografi av plassen og mange henvisningar i kildene te Fiskestigen. Her blei jeg rett og slett lurt av logikken! «Åssen kunne Fiskestigen ha så sterk historie og nesten ikke bilder?»

Da va det godt å få korreks av noen som kan meir enn ein sjøl og som kunne få skuta på rett kurs! Geir Helge staka ut ny retning og berga meg!

Navneforklaringa pekar på at det stod små hus der. Videre at plassane lå inneklemt i terrenget i trange dalar. Jeg tenker at vi bør huske på hvorfor Sagene vokste fram. Kanskje navnet viser te det vesle lukka bassenget som tømmeret «parkerte i» før det blei skjært på sagene?

Denna skjermen av Rumpene (småøyene) va ikke så utsatt for strømmen i Eidselva på innsida og ga et naturlig le. 

                        Her ser vi Rumpene i Eidselva blir bruka som fortøyningsbøyer for tømmeret!

Vi tar fram fotografiet fra Fiskestigen igjen:

                           Vi ser at på innsida av tømmersoppen er ein menneskeskapt konstruksjon!

Her er vi i Haugdalen og plassen Haugen ligger opp te venstre. For å komme te Kovan, måtte vi rett ut på jordet og litt te høyre opp i bakken. «Rundt 1960 va det to plassar i Kovan».

                                          De to nærmaste husa va våningshus og uthuset ligger bak.

Geir Helge hadde snakka med Ingvar Lindalen ein gang om folka i Kovan. Han hadde bare nevnt noen med fornavn.  Dessuten hadde Ingvar nevnt «Haudaern», men i følge P.B.Tufte va det navnet på den trange renna som førte fram te Kovan. Detta er veien inn te dagens to hus på «Hauen». Vi har nå sett hus i Kovan avbilda i maleriet fra rundt 1830. Da har vi minst 200 år med bebuare i Kovan, uten å kjenne navnet på noen av døm!

                                   Her ser det ut for å væra ein sti mellom Kovan og gartnerboligen

                                                I bildet ser vi minst 7 hus og slik er det under også:

                   Plassane Fiskestigen og Kovan kan ha blitt ofra for å få større åkrar på Hovedgården

                                                           Her ser vi at det bare er ein plass igjen.

                                BAKKANE

Rundt 1800 har Niels Aall store planer oppe på høgda over Ulefoss. Bygginga av Hovedgården tar te rundt 1802 og står ferdig i 1807. Niels trenger også ein møllar te mølla si og det er vår familie som kommer te unnsetning.  «Våren 1805 flyttet familien til Holla, hvor de bodde ved Sagene på Ulefoss både i 1805 og 1815. Hans Olsen var hele tiden møller». (Gard «Dutte» Strøm).

Hans og Aslaug fekk blant anna sønnen Sondre. Sondre va far te Ole Petter Sondresen(1843-1915). Ole Petter og familien dreiv Cappelen sitt hotell nede ved dampskipsbrygga. Denna skysstasjonen med hotell het Sondresens.

Plassen Bakkane kan ha vært ny i 1805 og kanskje bygd for møllaren. Har vi spor etter hvor Bakkane lå i dag?

Her ser vi et hus som lå nært der gartner- og kuskehuset « Solheim» siden blei bygd. Detta huset ligger jo i Bakkane opp mot Hovedgården, men er helst frukt- og grønnsakslageret.

Her et utsnitt fra rundt 1830 av Ferdinand Gjøs. Her ser vi fleire bebuelseshus som ligger ved ein vei som går opp te Lille Ulefos. Dissa husa har siden blitt rivd og lå i området der dagens kraftstasjon ligger. Er ett av dissa møllerens hus i Bakkane? Plassnavnet Bakkane blir borte med denna eine familien. Trulig har møllaren budd i ett av dissa husa! Hans møllar hadde sønnen Sondre. Denna bakken fekk navnet Sondres Bakke etter Sondre.

                             STRØMODDEN

Den første plassen på Strømodden ligger rett på oppsida av stablane med materialer og ein plass lenger ute på neset.

Ledvor Gulliksen blei født i 1660 og i 1732 er han død. Ledvor kan væra nybrottsmannen på Strømodden, han er i hvertfall den første som setter spor etter seg i kildene som bebuar på odden ved strømmen. 

Ska vi grovt si at den første plassen blei rydda på Strømodden rundt 1700?

Som vi skjønner er kildene mangelfulle om Gullik Levorsen på Kringlefet, men mangel av andre alternativ og navnelikheten, gjør at vår Ledvor kan ha vært ein sønn av Gullik. 

Ledvor har trulig vært gift to ganger, om han ikke va ein «late bloomer»!

 Dattera Ingeborg Ledvorsdatter (1711-1774) dør ugift på Strømodden og ho er også nevnt som fadder fra Strømodden.

 Gullik Ledvorsen va sønn av Ledvor og han får sønnen Ledvor i 1739 med Anna Maria Olsdatter. De blir siden borte fra Holla. Jeg biter meg merke i det doble fornavnet te kona te Gullik. Det kan tyde på at ho kom ut av ei slekt som satt godt i det.

Berte Ledvorsdatter(1703-1765) hører te denna søskenflokken. Ho er ført på Sannes som fadder og ho dør ugift på Skogen under øvre Sannes.

Ledvor kan ha hatt fleire ungar, men vi ska se på den siste vi kan væra trygge på va Ledvor sin. 

Anna Ledvorsdatter Strømodden(1707-1754) bur og lever heile livet i huset etter faren.  Ho giftar seg i  1737 med Rasmus Nielsen(1716-1763). Trulig har Anna si søster, Ingeborg, også budd heile livet i huset. Om noen hadde handikap eller ikke va skrudd sammen som alle andre, tok familien vare på døm. Anna og Rasmus fekk 7 ungar mellom 1736 og 1749. Rasmus gifta seg på nytt etter at Anna va død og detta paret fekk 3 ungar. 

Anna og Rasmus tok seg også av ein sønn av Rasmus si søster som het Maren. Maren va gift med Lars på øvre Sannes. Deres sønn, Anders Larsen(1750-1770) dør på Strømodden. Rasmus Strømodden va onkel og fadder te Anders og har tatt seg av Anders da det blei nødvendig. Anders budde her også to år før da han va konfirmant.

Marthe Christophersdatter er konfirmant fra Strømodden i 1739. Henne har jeg ingenting på.

To av ungane etter Anna og Rasmus blir buande på Strømodden. Detektivarbeid viser at ein gang før 1787 er det to separate plassar her med de husa som må te. 

Niels Rasmussen Strømodden (1739-1785) lever på den eine plassen. Han va gift to ganger og får ei datter som blir gift, men ikke på Strømodden. 2. kona te Niels er fadder i 1787 på Strømodden, så tar ho med seg ungane og fløttar ut.

I 1787 fløttar detta paret inn i huset te Niels sin familie:

 Christen Halvorsen(1760-1822) og Maren Johannesdatter(1763-1801). Maren sin farfar va marsmesteren på verket, Rasmus Jensen Nyborg (Les om Bærland-slekta fra Fyn). Christen Strømodden bur her heilt fram te sin død. Christen er flåtemann i 1801 og paret har 5 ungar. Det er kun sønnen Johannes Christensen(1795-1847) som lever livet på bruket. Johannes sinn sønn, Christen, overtar plassen. Se under for året 1865.

Peder Rasmussen Strømodden(1746-1803) bur på den andre plassen. I 1801 bur dissa i hans hus:

Peder lever ennå, men han er ført krøpling og blir tatt vare på av ungane. Peder si kone Åshild Gulliksdatter(1743-1806) bur her og sønnen Anders som er ugift. Den eldste sønnen Rasmus er gift med Anne Maria Hansdatter og de har sønnen Gullik. Så har de to ungar som er fosterbarn. Det bur  da 8 støkker i detta huset.

Det bur 15 på Strømodden i 1801.

Peder ogÅshild dør tidlig i det nye århundret og yngstesønnen Anders giftar seg også og bur sammen med brorens familie.

Anders Pedersen Strømodden(1781-1841) blei gift med Mette Bertelsdatter(1778-1855). Mette dør også heime på Strømodden. Ungar:

 Bertel Andersen, født 1804, va gift og budde på Strømodden. Han emigrer med kone og alle døtrane i 1872 te Amerika. Ingen ungar bur videre her.

Peder Andersen Strømodden(1806-1872) bur heile livet på Strømodden med familien. Kona drukna på Norsjø i november 1865. Ingen ungar bur videre her.

Nils Andersen Strømodden(1814-1849) drukna på Norsjø da han gjekk gjennom isen i februar. Ingen av ungane bur videre her.

Rasmus Pedersen Strømodden(1775-1849) budde altså sammen broren Anders og hans familie. Rasmus va gift to ganger og den andre kona dør på Strømodden i 1843. Rasmus blei far te 6, men mye tydar på at det kun va dattera Marthe(1810- ) som blei gift med Christen Jonsen

STRØMODDEN I 1865: 

Peder Andersen er sagarbeider og enkemann. Han er straks 60 år og dattera Andrea på 25 bur heime med faren sin. Andrea blei gift med verksmannen Peder Hansen tre år seinare.

På den andre plassen bur Christen Johannessen, født 1825. Han er tømmerfløtar og sagarbeider, gift og har fem døtre. Christen er sjøleier og bur på plassen etter foreldra= 9 personar  på Strømodden detta året.

Om Levord Gulliksen er rydningsmannen, er det slutt med hans etterkommere på Strømodden rundt 1875. Det er da 4 generasjoner av slekta som budde her den første tida.

STRØMODDEN I 1875:

Christen Johannessen bur her fremdeles med kone og fire døtre og to sønner. De holder seg med ei ku og ein gris. De sådde 1/8 tønne hvete, 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne havre, de sådde 7 skålpund grassfrø og satte 1,5 tønner med potet. Detta forteller oss at detta er det første «bruket» som blei rydda og som hadde jord.

Så bur sagbruksarbeider John Eriksen her med sin familie. Han og kona kom fra Sauherad i 1867 og de har fem egne ungar og ein fosterunge.

                                                           John Eriksen Strømodden (1834-1910) bakerst

Den siste familien her detta året er Jens Brynhildsen, kone og to døtre. Jens va fyrbøter på dampskipet «Stærk». De holdt seg med ein gris. Året etter får de sønnen Gunder, som siden blei ein god kombinert løper.

Videre budde maskinisten Bent Guttormsen på «Stærk» her med kone og to døtre sammen med Jens sin familie= 24 personer på Strømodden detta året.

STRØMODDEN I 1900:

Kristen Johannessen er enkemann og bur sammen med sønnen Johannes Kristensen, født 1858. Johannes er dampskipsfører, gift og har fire ungar. Johannes er også med på å stifte Holla skyttarlag i 1876 og er med å arrangere basar for Ulefos Totalafholdsforening i 1888.

John Eriksen bur her fremdelse med kona og ei datter. I tillegg har de ein besøkande fra Nes boende hos seg.

Jens Brynhildsen bur her fremdeles med kona. Det gjør også Bent Guttormsen(1841-1907) som kom fra Modum og va maskinist, kona og  fem ungar= 20 personar på Strømodden detta året.

                                                                                             1922

                                                                       Jens Brynjulfsen(1849-1924)

STRØMODDEN 1910:

Johannes Kristensen er fremdeles dampskipsførar og kona Gunhild holder to døtre og ein sønn i gang.

John Eriksen er død og enka Kari bur her aleine.

Maskinisten Bent Guttormsen er død og enka Anne bur her med to sønner og ei datter. Anne sper på med å ha ein maskinist fra Danmark her og kona hans. Det bur 12 mennesker på Strømodden detta året.

STRØMODDEN 1920:

Johannes Kristensen og kona Gunhild. De har litt biinntekt av det jorda gir. Johannes dør i juli 1940.

                                                                                              1937

                                                                                             1938

                                                                                             1939

Knut Bakkane og kona Åse bur på Strømodden. Knut er sliperiarbeider og familien har litt biinntekt på hva jorda gir. Fem sønner og ei datter mellom 0 og 15 år bur også i huset. Den danske maskinisten og kona bur også her og de har fått to døtre. Detta er da huset som familien te Bent Guttormsen budde i. 

                                                               Knut Bakkane (1880-1962)  rundt 1940

Enka etter Bent Guttormsen, Anne, bur her ikke lenger. Det er nå sliperiarbeideren Peder Johnsen fra Sauherad som bur her. Han er gift og de har åtte ungar buanes heime mellom 7 og 24 år. Peder dør i 1948 og kona Maren i 58. Begge fører seg Strømodden.

                                                                                            1934

                                                                                          1939

Den siste familien her er materialforvaltaren te Aall, Edvard Johnsen med kona og tre døtre.

Det bur 29 støkker på Strømodden i 1920.

Trulig er det 3 eller 4 hus her i 1920.

1949. Stranna er her heile området som strekker seg fra dagens Ulefos Brug og heilt bort te gamlebrua.

                                                                                             1952

                                                                                    April/mai 1966

Vi ser det gamle gjerdet ytterst ute på odden. Våningshuset er i ferd med å bli plukka ned. Ein gravemaskin står nede i steinrøysa.

                                                                         Huset ser vi midt i fotoet.

                            ØVRE STRANNA

                   Fotografiet er fra etter 1891. Øvre Stranna ligger nede ved vannet nærmast oss.

«Plassnavnet har vært Øvre Stranna, Stranna, Kølabånn og Sliperimesterboligen. Det va særs god jord på Stranna. Her hadde kapp fra sagbruket blitt brent te kull i generasjonar.»

Øvre Stranna har et lite sund mellom seg og øya. Denne renna er menneskeskapt. I detta området har tømmer som skulle på sagene liggi og venta «på tur». Ute på øya lå tegleverket:

1: Teglverket på øya - 2: Øvre Stranna - 3: Den store «barakken» ser vi lå nærmare elva enn hvor Sagbrakka skulle bli bygd - 4: Plassen som i dag går under navnet lasarettet - 5: Uthus som tehørte plassen Haugen - 6: Her kom Sagbrakka

Plassen Øvre Stranna med sundet og rester av det gamle teglverket ute på øya. P.B. Tufte hadde sett ved bortkjøring av masse ved den gamle saga, at den inneholdt mye teglrester. Det kunne se ut som om det også kunne blitt produsert nytte- og  pyntegjenstandar på teglverket.

                         Her ser vi tømmer på vei i sundet ned mot saga med plassen Stranna te venstre.

«I nyare tid budde det to familiar på Stranna.» Her er den eine:

                                                                           Nils Hansen(1885-1967) 

Nils blei aldri gift og han blei farløs da han bare va 7. Mora Hansine satt som enke med seks små og ho blei godt tatt vare på av folket på Hovedgården:

Året er 1897 og vi er i området kalla Charlottenlund i parken på Hovedgården. Vi ser fra venstre: Gartner Carl Frans Christensen - den 12 år gamle Nils Hansen - og mora og enka Hansine Andreassen - Anne Skårdal - Ole Evensen - Marie Johnsen - Hanna Isaksen

Nils Hansen hadde søstera Ågot(1890-1974) som va kokke oppe på Hovedgården og ho blei heller ikke gift. Nils og Ågot budde sammen da de fekk familiebesøk i juli 1958:

Willy Brandt (1913–1992) var en tysk politiker. Han var regjerende borgermester i Vest-Berlin fra 1957 til 1966. Han var utenriksminister i Forbundsrepublikken Tyskland (den gang begrenset til Vest-Tyskland) fra 1966 til 1969 og Vest-Tysklands forbundskansler fra 1969 til 1974.

Han mottok Nobels fredspris i 1971 for å ha rakt ut en forsonende hånd til Øst-Europa og styrket samarbeidet i Vest-Europa gjennom EEC-samarbeidet.

Han kom som flyktning til Norge midt i 1930-årene, var norsk statsborger 1940-1948 og var flyktning i Sverige under andre verdenskrig.

Willy Brandt blei gift med norske Ruth Hansen fra Stange på hedmarken.  Hennes foreldre va Andreas Hansen og Magnhild Otilie fra Toten. Faren Andreas va bror av Nils og Ågot på Stranna!:

«.Dei var på vitjing Ruth og Willy Brandt i huset på Øvre Stranna då Willy var ordførar i (Vest)Berlin Dei spurde Ågot kva ho serverte: "Jæ bare steikte noen vaflær, jæ." svarte ho. Elles budde dei to ugifte syskena i huset på Hammerstadskauen i vel 10 år. Ågot gjekk forbi huset vårt på Kastet med trillebag og alpeluve på snei med varer frå Isak Lindalen - Sagene kolonial . Vi ungane tøysa då vi fekk asfalt - at no gjekk Ågot på den gule midtstripa. For der skulle ingen køyre! Det var mykje stygg køyring i dei gamle Ingeniørsvingane. Men om Nils var nokså mutt å tale med, var Ågot blid og positiv. Om far min var ute i hagan vår (nokså mykje naturhage enno), spurte ho i forbifarta: "Er du ute og vandrar i parken, Einar?". Då dei måtte flytte ut frå huset i Hammerstadskauen, tok Olav Flaata over etter dei.»

Samtidig med familien over, hadde vi finni dissa på Stranna:

Nærmast ser vi ein del av teglverket - Stranna, delvis skjult av bjørka - «lasarettet» oppe te venstre med skolen på nersida - Barakken har fem piper og sagbruket nerafor.

                                                                                      Skolen

X er skolen og året er 1899. Den gamle veien forbi skolen og opp ved siden av Lille Ulefos er ennå i bruk. Sagbrakka er 13 år og veien mellom Sagbrakka og Hagan med de to etasjene er ikke laga!

Seinare budde dissa på plassen:

Detta paret møter vi igjen i Sagbrakka…………….

                                                                      Plassen Stranna/Kølabånn

            HEGNAPLASSEN GROTLIHAUGEN

Moster Andrea budde på Grotlihaugen. Grotlihaugen va ein husestad borte på Sagene. Plassen lå på venstre side rett før du kommer ut igjen på riksvei 36. Denna plassen blei rivd  tidlig i 60- åra. Detta er mor-søster te Ole Olsen Skårdal, født i 1873 og det va Ole som førte navnet hennas bak på fotografiet. 

Andrea Rasmusdatter va født 25. mai 1844. Ho blei gift med Aall sin møller, Halvor Hansen(1848-1908) fra Ramnes i Vestfold. Han kom te Ulefoss i 1867 og to år etterpå va han gift med Andrea. De fekk 8 ungar, der noen utvandra te Amerika.

Paret budde i 1872 på Hegna. I følge Per Bernt Tufte, va det to Hegna-plassar på Sagene. Ein lå i området der Montér ligger i dag og ein der Grotlihaugen lå. Vårt par har da budd på Hegna-plassen som hette Grotlihaugen.

I 1910 bur ho som enke på Grotlihaugen med dattera Hanna Kristine og mannen Torstein Børte som va handelsbetjent. I 1920 bur de fremdeles sammen, men på Elverhøi under Susås. Andrea har litt inntekt på utleie av værelser(på Grotlihaugen?). Ho får dessuten pengestøtte av de utvandra ungane. Andrea dør midt i februar 1940, 95 år. Ho blei gravlagt på Romnes.

                                         Per Bernt Tufte: « Det hadde vært arrest på Grotlihaugen».

 Utsnitt av Strømodden fra 7. juni 1958. Vi ser her Grotlihaugen lengst oppe te høyre. Bryggarhuset ser vi te høyre med pipe og nok et uthus på baksida av våningshuset. Legg merke te at alle vindusrammene har ein bua profil i toppen.

Andrea budde da på Grotlihaugen i over 40 år.

 1939. Ho budde hos svigersønnen på Elverhøi i Vrangfoss. Dette er dagens 3/13 og svigersønnen Torstein Børte kjøper tomt her i 1915 og ny tomt i 1923. På den nye tomta dreiv han trulig butikken sin.

       Elverhøi og butikken har trulig liggi oppe ved veien? Den tomta har nr 3/16 og detta er et utgått nr.

Navnet Grotli kommer av det norrøne grjot som betyr stein og li. Detta er plassen som ligger i ei dalside med mye stein. Som vi ser i bildet under passar det godt på vår plass. Jeg har ikke finni andre som er ført med bosted Grotlihaugen, så hvor lenge plassen har eksistert, er usikkert.  Andrea sin mann va møllar, så kanskje Grotlihaugen va møllarens buplass?

Bak det gule huset ser vi at tømra på Grotlihaugen er iferd med å bli plukka ned. Ska vi tru at bildet er fra rundt 1962 ? Bak huset på Grotlihaugen blei stein tatt ut under kanalbygginga. «Tømra stod i mange år og va fylt av sagflis som hadde vært bruka som isolasjon.» Sagflisa hadde da kommi fra sagbruket. «Ved Grotlihaugen gjekk det ein gammal tømmervei opp mot Bjørndalen og Skaragrindsåsen. Denna veien gjekk forbi der Montér ligger i dag. I detta området lå plassen Hegna»:

Plassen Hegna lå i området der navnet står. Begge dissa havnene har mest sannsynlig hørt te plassen og området ned te Kastebukta. Her har de som andre små bruk trulig hatt ei ku, et par sauer og noen høner med fiske som et viktig supplement. «På jordet spella ungar fra Kaste og Strømodden i 50- og 60- åra fotball. Clemmetsjordet blei også bruka som fotballplass i denne tida. Da arbeiderane på AUB hadde pause, spelte de fotball på Clemmetsjordet og da måtte ungane finne ein anna plass å spella. Vis a vis nedkjøringa te dagens båthavn va det vedlag og Bjørndalen Skyttarlag oppbevarte tomhylsene sine her.» Vi ser taka på bygningane te Kastets Brug. Gustav Gulliksen hadde kjøpt området i 1920 og dreiv trelasthandel der. Det skulle ha vært to plassar på Hegna og Hegnabekken rant ut i Kastebukta.

 Grotlihaugen kan da gått ut fra Hegna.

                            FOLK PÅ HEGNA

Erik Rasmussen (1680-1758) va første gang gift med Maren Anundsdatter(1688-1738) fra Hegna under østre Heisholt. Maren hadde hatt ein sju år eldre bror som hette Hans og som slo seg ned på Odden. Hans va gift og fekk fleire ungar. Ei av disse va Anna Hansdatter(1720-1775).

 Erik Rasmussen giftar seg med denne Anna etter at Maren va død og det er spesielt. Hans Anundsen gjekk fra å væra Erik sin svoger te å bli hans svigerfar! Erik Rasmussen fører sin gener videre gjennom ein tidsperiode på heile 40 år! Ja, den siste kommer etter at Erik er død.

Erik og Maren budde altså på Hegna under Heisholt i over 25 år. De hadde vært husmannsfolk, men rundt 1749 får Erik et jobbtilbud han ikke kan si nei te: Han blir den nye møllaren borte ved sagene ved ulefossen da han er rundt 70 år!

Han tar nå med seg den nye kona, Anna, over te sagbruket. Her må de rydde ein plass som de gir navnet Hegna. Erik er nå 69 og Anna er 29.

Erik fekk mange ungar og den eldste va Rasmus Eriksen Hegna (1718-1796). Han blei godt gift med Berthe Andersdatter (1719-1780) og de fekk 13 ungar. Mange av disse døde tidlig. Fadderane i alle dåpane te Rasmus og Berthe, pekar i retning av at paret har overtatt Hegna under sagbruket da faren blei sjuk. To av fadderane i 1757 er sagmester Lars Hansen og den 18 år gamle Dorthe Olsdatter som budde på Kåsa under sagbruket. Rasmus og Berthe har da trulig vært naboar med Dorthe Kåsa.

Rasmus og Berthe bur nå på Hegna under sagbruket. Foreldra te Rasmus hadde tatt med Hegna- navnet fra Heisholt og over te sin nye plass på sagbruket. Rasmus og Berthe fekk blant anna dattera Inger Rasmusdatter(1744-1828) som va gift med Thomas Andersen (1754-1833). De fekk fleire ungar og i 1801 bur de som husmannsfolk under Romnes og Thomas er bødker, altså tønnemaker.

Thomas er fadder mange gangar, blant anna for Peder Andersen(ca 1760-1825) Peder skulle væra født i Christiania og Thomas er fadder te 5 av 7 av ungane te Peder. Peder er også fadder for Thomas sine ungar. Faren te Thomas va Anders Olsen som hadde kommi fra Konnerud verket. Peder kan væra sønn av Anders fra Konnerud og bror av Thomas.

Peder Andersen va skomaker og dukkar opp som fadder i 1787. Han bur trulig da på Heisholt. Han er fadder med Lisbeth Christophersdatter Hegna. Ho va gift med Ole Hegna,  ein svoger av Thomas Andersen.

Peder Andersen va gift tre ganger. I 1801 bur han med kone nummer to på Hegna på Sagene. Kona dør året etter på Hegna og Peder giftar seg ein tredje gang, men ikke i Holla. Peder dør på Stoa som strandsitter. Så ein siste plassbrukar jeg har finni:

                 Trond Fiskestigen brukar broren Niels Heinen/Hægnen som fadder i 1817 og i 1833. Tron og Anne ser vi fekk fleire ungar. Yngstedattera, Anne, blei gift med sagmester Halvor Andersen. De har vi bilder av:

Nils kom også fra Fiskestigen og vi ser han har vært postkarl og gått med post. Rundt 1825 har han gitt opp livet på Hegna og fløtta bort i håtveitgrenda. Mulig han har tatt med seg navnet Hegna fra Sagene, for han bur nå på Hegna under Melteig. Jeg har ikke finni spor av andre som ser ut for å ha budd på vår plass siden. Plassen har da blitt gitt opp ein gang etter 1833.

OBS GURI PEDERSDATTER FRA MOEN 1765 og mannen Niels Olsen budde også her.

1920:

                                                                                     Desember 1952

                                                                      1957 og kona Martha Emilie:

                                                                                             PINDUS

Pindus er enda ein «ullen» plass på Sagene som er borte og der bare navnet lever videre på dagens kart:

Rundt år 2000 va jeg ein ivrig brukar av metalldetektor. Ni av ti ganger spaden gikk i jorda, kunne spikerfragmenter eller redskapsrester igjen se dagens lys. Området som er merka med Pindus i vårt kart, blei også besøkt da kornet hadde kommi i hus. Etter som jeg huskar, va det bare enkeltfunn spredt utover detta store jordet. Ytterst på kanten, ut mot elva og Norsjø, va det ein større konsentrasjon av jernfragmenter. Jeg tenkte da at her måtte det ha stått ein bygning. Om detta va plassen for Pindus er jo usikkert men trulig.

Hvem som budde på Pindus og hvor lenge det va folk på plassen er usikkert. Vi lar Amund Kjellstad få ordet:

«Min morfar Halvor Kittilsen (1878-1964) og hans søster «faster» Johanne vokste opp på Ulefoss, derfor er jeg opptatt av dette stedet. Jeg har arvet ei jernpadde etter ham, som jeg tror må være støpt på Ulefos Jernverk.

Kittil Halvorsen(1849-1911) er jo min oldefar altså far til morfar Halvor Kittilsen (1878-1964).
Her sitter hele familien i ca 1881-82, pent kledd, uttafor huset, med teppe på bakken og bilde på ytterveggen - slik at det skal se ut som de sitter inne - fordi fotografen bare kunne ta bilder utendørs, fordi filmen var lite følsom og det var for lite lys inne.

Fra venstre: Elise (Johnsdatter) Halvorsen (1850-1916) med jente? på fanget, i så fall Elisabeth Halvorsen (1880-1892); Ingeborg Halvorsen (1876-), morfar Halvor Kittilsen (1878-1964) og hans far Kittil Halvorsen (1849-1911).

Halvor Kittilsen var siv.ing.elektro og drev el-firma «Kittilsen & Skogen» i Oslo sammen med sin yngre bror Erik Halvorsen Skogen (1893-1962)
Et typisk 1880-foto hvor den fremmede fotografen med kamera på stativ sier at alle alle må sitte helt stille, ingen smiler. Min morfar Halvor holdes fast av sin far og sin søster og ser på den skumle fotografens skumle apparat som sikter på dem.

                                                     Lærar Kittil Halvorsen har i 1905 tatt skjegget!

Amund Kjellstad:

Min morfar Halvor Kittilsen (15.8.1878-12.7.1964) og mormor Atlanta Stoesen Kittilsen bodde i Bærum i Gamle Drammensvei 135. Han kalte eiendommen «Pindus». Hans datter Laura Kittilsen Weedon fortalte at Pindus egentlig var en liten haug, et høydepunkt på eiendommen.
Her er et bilde av Pindus, kulen i terrenget med trær rundt, der det i gamle dager sto et hagebord med skiferplate:

Halvor Kittelsen er ikke med i lista på gamleholla.no, men han va da den nest eldste te skolelæraren og kona Elise. Elise va født og oppvokst på Sagene. Ho va datter av sagbruksarbeidaren og kjøpmannen John Olsen som dreiv Sagene sin butikk som lå ved bruenden:

Hans Aall fekk satt opp butikken rundt 1860. Da det blei behov for ein telgrafstasjon rundt 1890, fløtta den inn der og i 1923 fløtta «telegrafen» over brua og inn i et flunkande nytt posthus. John Olsen dreiv butikken fram te han dør i 1891. Da overtar sønnen Nils. I 1932 blir butikken lagt ned. Butikken blei etterhvert plukka ner og blei satt opp på 9/14 oppe på Heisholt med adresse Heisholtvegen 77.

«Området ved bruenden va et naturlig  samlingssted for «Sagflisa». Under den nye brua blei teholdsstedet for de som spella kort»:

«På nersida oppe i Ingeniørsvingane va det ei stor steinblokk som hadde navnet «Kjærligheten». Navnet kom etter ein sjåfør som hadde kjørt ut der. Han hadde vært mest opptatt av ei jente som gikk nede i Kvendokka, ikke veien! Denna steinblokka va også plassen for de som spella kort.»

Te venstre for butikken i vårt fotografi ser vi kontorbygget te AUB. Det stod ferdig i 1896. Tidligare satt kontorfolka oppe på Hovedgården.

Amund Kjellstad forteller videre:

- «Pinduspadda» eller jernpadda er sikkert mye eldre enn morfar Halvor. Den skal være oppkalt etter navnet «Pindus», navnet på eiendommen ( eller et sted på den,) der de bodde på Ulefoss. Den ble brukt som lodd, grytelodd og dørstopper. Morfar hadde et nært forhold til den. Det er sannsynlig at den er støpt på Ulefos Jernværk, som jo startet allerede i 1657, så padda kan være veldig gammel, siden et artig grytelodd var lett å støpe og noe «alle» trengte».

«Jeg ble fortalt at da min eldre fetter var liten og fikk se ei padde for første gang ute i hagen sa han forskrekket: «D- den der er veldig tung!»

«Jeg (80) og Pinduspadda sitter ofte sammen for å samle tankene om det som hender i verden.» Sitat slutt.

På jernverket jobba jeg i 25 år og noen jernpadde kan jeg ikke huske at håndformingsavdelinga hadde i sitt sortiment. At navnet på denna padda har vært Pinduspadda, må bety at den «budde» på plassen Pindus. Skolelærar og bankkasserar Kittel Halvorsen(1849-1911) budde på Pindus. Denna plassen som lå under Ulefos Hovedgård, KAN ha vært forbeholdt Sagene sin skolelærar den første tida Sagene hadde egen skole. I 1928 blei skolen på Sagene lagt ned og slått sammen med skolen som lå på verkssida. Huset på Pindus lå på god jord og kan ha blitt rivd eller plukka ned og satt opp på ein anna plass.

                                         HVA MED NAVNET PINDUS?

Nettet kan gi spor:

1. Pindus som stedsnavn internasjonalt

Pindos/Pindus (Πίνδος) er navnet på en fjellkjede i Hellas og Albania. I europeisk litteratur på 1700–1800-tallet var klassiske geografiske navn som dette ganske kjente blant lærde, spesielt lærere, prester og embetsmenn. Det var derfor ikke uvanlig at slike personer tok i bruk klassiske navn når de skulle gi navn til en plass, et hus eller en liten gård.

2. Har Pindus en betydning på norsk?

På norsk har Pindus ingen egen betydning, og ordet er ikke et tradisjonelt norsk stedsnavn. Det peker nesten sikkert tilbake til den klassiske (greske) referansen.

3. Var det typisk at lærde personer ga plassene klassiske navn?

Ja – faktisk veldig typisk på 1700- og 1800-tallet.

Mange skolelærere, lensmenn, prester og andre "beleste" personer ga småbruk, husmannsplasser, lærerboliger og nye hus litterære eller klassiske navn. Eksempler fra samme tid er navn som:

• Helikon (gresk fjell som symboliserer musikk/poesi)
• Parnass (hjemmet til de musiske gudinner)
• Lyceum (Aristoteles' skole)
• Arcadia (pastoral idyll)

Det var både en slags statusmarkør og en måte å vise kulturell interesse og lærdom på.

4. Er det sannsynlig at en lærer ga plassen navnet Pindus?

Ja – svært sannsynlig.

Siden navnet ikke finnes i norsk tradisjon, og du vet at en lærer med familie bodde der, passer det perfekt med et mønster der lærere brukte klassiske navn på bosted eller husmannsplass.

Det kan ha vært:

• et lån fra gresk geografi
• et symbolsk navn (Pindosfjellene ble i klassisk litteratur tidvis forbundet med vill natur og grenser mellom regioner)
• eller rett og slett et navn han syntes hørtes "lært" og fint ut

5. Mulig forklaring i én setning

Navnet Pindus på Ulefoss er mest sannsynlig et klassisk-litterært navn gitt av en belest lærer – ikke et tradisjonelt norsk stedsnavn.

Sammenfattar vi detta, kan vi tenke at detta har vært lærarboligen i den første tida Sagene hadde sin egen skole. Skolelæraren som va navngivar har med navnevalget pekt på at han va belest. Oppe på Pindus va naturen ikke like vill som fjellkjeden i Hellas/Albania, men bratt va det!

«Johan Kristensen(1888-1977)hadde fortelt at oppe på Pindus hadde det vært ei danseslette. Andreas Hansen Fiskestigen(1821-1877)va ein av døm som bøy opp te dans med sitt felespell. Johan hadde tenkt som meg at det muligens hadde vært dans på Spellarberja også».

Foran Sagbrakka ligger et mindre hus med fire vinduer. Det fungerte som ei sjukestue da Holla va plaga med ulike smittbare epidemiar. Huset fekk navnet lasarettet/hospitalet etter 1859 da rundt 35 døde av blodsott. Foran ligger skolen med uthus. I 2. etasje holdt Holla Sparebank te fra starten i 1877. Banken fløtta siden te 2. etasje i bygget der Holla Meieri lå på Lanna. Etter oppholdet her, fløtta banken enda ein gang te 2. etasje! Nå over Ulefoss Forbruksforening på Krøsset!

                                                                                         Skolen x 2

                                                       Elevar og lærar ved sagbrukets skole i 1915.

Når vi ser på dagens kart, ser vi at skolen ein gang må ha blitt rivd. Vi ser at takretningen er ulik på dagens bygg og den gamle skolen.

                                                                                   Elevar fra Sagene

Så ser vi elevar på Sagene i året 1924. Læraren er Halvor Johan Sannes(1869-1955) som budde på Kvernodden. Vi har navna på ungane te Ole Tjøstolvsen og kona Jenny. Sønnen Morten Anker va født i 1911 og står i bakerste rekke, lengst te høyre. I 3. rekke og som nr 2 fra venstre, står Egil(1913) og som nr 6 i samme rekka står søstera Marie(1915). Framme og som nr 3 står Per(1917).

Hvilken bygning står de framfor?

                         LINDALEN

Jeg har altså tenkt at området Lindalen ligger i kan ha vært forvalter Altenburg sin gamle heim. Her er det luftig med god utsikt over elva og verkssida. Ein flink kar fra Storebø i Helgja skulle komme te å gi plassen navnet sammen med si kone. Hans navn va Ole Halvorsen og han va født i 1780:

Ole skulle bli gift med Anne Andersdatter fra nordre Tufte og ho va fire år yngre enn Ole. De giftar seg i Østre Porsgrunn:  

 14.12.1811 ØP: Ungkarl Ole Halvorsen fra Holden og pigen Anne Andersdatter. Forlovere Ole Viersen og Jens Jensen.

 Ein Ole Halvorsen er nevnt i ei bok om Porsgrunn og han skulle bu i Storgata i 1802. Om det er vår Ole er mulig. Kanskje Ole har blitt råda av Niels Aall om å komme te Porsgrunn? Aall budde i Porsgrunn og han va også sagbrukseier. Feriestedet te Aall, altså Ulefos Hovedgård, stod ferdig i 1807 og sagene på Ulefoss hadde tidlig i århundret fått ei etterlengta oppgradering:

  I mai 1812 er Ole ansatt og han bur på Ulefos Hovedgård. Både Ole og Anne bur på Hovedgården i denne tida. Paret kan ha vært godseieren sine fortrolige. Ole og Anne får 3 ungar:

f. 10/6-1813. Romnæs. Ole Halvorsen Uhlefos gaard og Anne Andersdatters Anne. Fadd: Madame Foss, Maren Andersd. Tufte, Gartner Holmstrøm, Christen Isachsen Saugbr., Peder Andersen Tufte og Jens Andersen Tufte. Denne Anne blir konfirmert i 1828 og familien bur på Saugerne:

Anne giftar seg 13. november 1834:

Uk., Saugarb. Peder Erichsen Saugene Pige Anne Olsdatter Lindalen Saugbruget . Fedre: Erik Hansen Saugbruget Ole Halvorsen Lindalen

Detta er første gang plassnavnet Lindalen er ført i våre kjerkebøkar

     Her ser vi nærmast litt av Strømodden og Clemmetsjordet. Lindalen ligger bakerst med uthuset.

11/7-1818. Holden. Anders. Ole Halvorsen Saugbr. og Anne Andersd. Fadd: Kari Knudsd. Saugbr., Kari Halvorsd. Wrk., Peder Tufte, Halvor Hotved, Even Halvorsen og Gunder Tufte.

 Her ser vi to søsken av Ole, Even og Karen som faddere. Anders er konfirmant i 1833 og familien bur på Saugbruget:

I 1837 fører presten i Holla at Anders har meldt fløtting te Porsgrunn. Han er ikke registrert i folketellinga i 1865.

26/8-1824. Holden. Marthe. Ole Halvorsen Saugbr. og Anne Andersd. Fadd: Ingebor Gunnerud, Johanne S. Dahl, Hans Olsen Saugbr., P. Jonsen af Porsgrund, Halvor Hotved, Gunder Andersen Tufte og Jens Nielsen Saugbr.

Marthe Olsdatter Saugbruget er konfirmant i 1839. I 1855 giftar Marthe seg med Peder Andersen. Faren te Marthe bur ved Lindalsbroen:

Det første paret som busatte seg ved Lindalen, blei altså ført ved Lindalsbroen. Per Bernt Tufte: Lindalsbrua hadde knytta Hovedgården/Lille Ulefos sammen med området i Lindalen. Her hadde det vært ei nokså stor trebru over bekkane og her hadde det gått ein vei:

Alle ungane te Peder og Marthe tok Lindalen som etternavn, sjøl om de ikke budde på Lindalen:

                                                        Marthine va gift med Anders P. Lindalen(1864)

Rundt 1920 bur og jobbar Anders P. Lindalen og broren Andreas oppe ved Arbeider’n på Lanna:

Sagmester Peder Andersen får i 1878 kontrakt på plassen Lindalen. Vi ser på kontrakten. Plassen måtte ikke forringas hverken jordbruksmesssig eller når det gjaldt husa som stod der. Skulle jord, gjerder og hus bli ødelagt, måtte leietaker erstatte. Om kontrakten blei bryti, kunne ikke leietaker forvente å få erstatning for husa som nylig va blitt satt opp eller utbedringar som eventuellt skulle ha blitt gjort.

Her er det tydlig at sagmesteren er i ferd med å reise nye bygningar på Lindalen. Sagmesteren kommer te Lindalen gjennom sitt ekteskap. Marthe va født på Lindalen. Marthe sin far, Ole, dør på Lindalen i 1853 og Ole si kone,Anne Andersdatter, lever som enke fram te 1874.

Under ser vi lovverket som blei vedtatt i 1851 som omhandlar husmannsvesenet:

Det va sønnen Ole Pedersen som overtok Lindalen:

Isak (1897-1970) blei gift med Laura Christine Larsen (1900-1977) fra Ulefoss. De hadde dattera Elsa, gift med Frank Jensen og sønnen Erling som va gift med Judith. Isak ønska å starte opp kafé. Om det blei noe av detta er usikkert, men han starta opp Sagene Kolonial, rett ved Lindalen. I 1959 er Isak heldig:

                            Her ser vi butikken te Isak nærmast og Lindalen med sine enger bakerst.

Isak hadde broren Peder:

                                    Kona te Peder hette Anne. Ho kom fra Storhaug og dør alt i 1937.

Under ser vi Ole og Anne Marie som va Peder og Isak sine foreldre:

                                                                                             1893

«Lindølingar»:

Byggmester Halvor Lindalen bygde Holla Kristelige Ungdom sitt hus. Det må væra Fredheim eller dagens Røde Kors hus. Siden bygde han Frelsesarméen sitt hus på Lanna. Halvor hadde ansvaret for at Holla Herredshus skulle stå ferdig 1. april 1935. I september 1956 er Halvor og sønner hovedentrepenørar da spaden går i jorda på Dagsrud.

Jonnie Lindalen blei gift med Arne Sagaas fra Drangedal.

Kristian J. Lindalen gifta seg med Saave Sæli fra Skien.

Fanny Lindalen pluss Arne Sagaas, nå Sandefjord, er sant!

Agnes Lindalen og Alf Høiseth fra Ulefoss.

Asborg Karette Pauline Lindalen og Alfred Nielsen Thonør, Oslo 1926.

Kristian Lindalen fløttar te Herøya i 1928. I 1934 setter han opp Herøya Menighet sitt hus.

Anna Lindalen + Erling Jensen fra Ulefoss.

Mimmi Josefine Lindalen + Johan Roberg, Oslo.

Anna Lindalen + Såmund Haugland, Ulefoss.

Laura Lindalen får i 1933 rett te å drive café på Kaste.

Snekkermester Peder J. Lindalen fylte 50 i 1934.

Gudrun Lindalen blei gift med Gullik Haugland fra Bø.

Asborg Lindalen blei gift med sagarbeider John Pedersen i 1935.

Anne Lindalen og Marthinius Tyri i 1936.

Johan Lindalen og Gunda Skjørholt i 1936.

Steinar Aarhus og Laura Lindalen fekk lov å drive hotell i 1937.

Peder Andersen Lindalen og kona Anne H. Storhaug feira sølvbryllup i 1938.

Marie Lindalen og Rolf Hagen, Ulefoss i 1939.

Anders Pedersen Lindalen og Elsie Marie Andreassen, Namløs i 1939.

Arne Lindalen og Anne Bjerva i 1939.

                                                                                    Desember 1925

Gunhild (1898-1987) og Ole Gustav Lindalen (1894-1987). Ole dør dagen før Gunhild. Ole va sønn av Anders P. Lindalen(1864).

Vi er på nedre Lindalen på Sagene og det er krig i Norge. Kari Funnemark(1902-1982)  va gift med Andreas Nilsen. Nils Kristian står te venstre(1924-2016) og va sønn av Kari. Gunhild (Ingeborg) (1928-2019) va datter og står ved siden av bror sin. Søskenbarnet Einar (Godtfred) (1933-2015) står ved siden av tante. Einar va far te:

Geir Helge Nilsen: « Under krigen heldt dei geit og høns i Nedre Lindalen og fødde til og med ei ku dei henta frå Funnemark og dreiv heim langs Skaravegen».

Ole Halvorsen og kona Anne Andersdatter navngav plassen sin Lindalen ein gang før 1834. Hvor mange etterkommere som fekk og har Lindalen som etternavn er ukjent, men det er mange!

                           HAUGEN

Plassen Hauen lå ytterst på pynten mot Eidselva og blei også kalla Kølaåsen:

Haugen er trulig rydda rundt 1815 av ein av den innflytelsesrike Jynge-slekta:

 Clemmet dør på 17.mai 1860. Kone nr to, Maren Nilsdatter, dør 13 månader før på Haugen under Ulefos. Clemmet hadde ei datter fra første ekteskapet. Inger Clemmetsdatter va gift med Nils Rasmussen som va flåtemann. Disse har også trulig budd på Haugen. Inger dør i juni 59 av tæring og to år før bukkar Nils under for kolera.

Maren Olsdatter va fra Hølen og født i 1832. I 1852 er ho tjenestejente på Haugen og i 57 blir ho gift med ein fra øvre Ullevika:

Johannes og Maren kan ha budd ei stønn på Haugen.

Johannes sin farfar budde også på øvre Ullevika og han va gift med Maren Olsdatter fra nedre Sannes. Denna Maren va tante te Clemmet Jynge si andre kone.

         Vi ser Haugen som ei lita stue og et lite uthus kloss oppi. Siden blei det bygd nytt våningshus.

Huset står da tomt i 1862. Spor pekar i retning av at det er denne familien som fløttar inn på Haugen:

Linken er svensken Carl Johanneson som va sagbruksbestyrar og maskinist for Aall. Han er nevnt på Haugen i 1875 og gjennom heile tiåret  1880-90. I 1890 fløttar han over elva og begynner å arbe for Cappelen.

Heile denna ovale kula har tehørt Haugen. Området blei også kalla Haugrompa og Hauglandet. Per Bernt Tufte: «Mellom Haugen og Fiskestigen lå plassen Kovan.» 

Ei kove er et anna ord for et lite rom. 

Det kan væra Kovan vi ser te høyre. Bak te venstre ser  vi kuske- og gartnerboligen Solheim som blei rivd grunna husbukk.

Så får vi hjølp av Axel Nilsen :

Hans Olsen Orekåsa(1851-1927) kom fra Slettekås oppe på Hammerstad. I 1880 blir han gift med Laura Marie (1856-1928) Moen fra Kilebygda. Paret hadde dissa ungane:

                                                                         Hans Olsen Orekåsa bakerst

                                                                        Eldste sønnen Ole Andreas

Familien budde trulig på Haugen fra rundt 1890. Sønnen Anders blei aldri gift og dør brått fra slekta 27. oktober 1969, 82 år.

                                                                                 Anders er her 29 år

Thor Hansen giftar seg med enka Margit Kilen fra Hovin. Margit va husbestyrerinne på Hovedgården og ho blei bare kalla Fia. Margit hadde dattera Ingebjørg fra første ekteskapet. Ho blei gift med Nils og de hadde sønnene Nils og Jens. Thor dør seint i februar i 1972.

                                                                                       Thor bakerst

«Da Thor fekk beskjed om at mora va død, hadde han sagt: «Nei, ho kunne vel ikkje leva all sin dag ho heller!»

Seinare kom Gunhild og Olav på Haugen.

                                                                                       Haugen

                      SAGBRAKKA

                                                                                            April 1952

                                            Her er vi i den enden som hadde den store salen i 2. etasje.

                                                                                           April 1980

            Fjesa stemmer ikke, men interiøret blei bra. Gudrun(1907-2003) og Hans Marum(1907-1981)

                                                                                       Juni 1980

                                «Den nærmaste enden va et samlingspunkt for folka i sagbrakka.»

                                                                                        Juni 1982

                                                                                 September 1984

                                                                                       November 1984

                                                                                        Juli 1985

                                                                                      Oktober 1985

                                                                                          Mai 1986

Heilt borterst te høyre i 2. etasje, va det i starten ein stor sal som blei brukt ved behov.

                                                                                        Juli 1986

                                                                                  Oktober 1986

 Natt te søndag 29. mars 1987 brant halve brakka. Høsten 2026 selger kommunen eiendommen.

                                                                                         April 1987

                                                                                     Oktober 1988

                                                                                     Oktober 1990

                                                                                    November 1990

                    HER I GÅR, BORTE I DAG!

Hva slags funksjon hadde det store røde huset og hadde det et navn? Det ligger i området som skolen lå i og har heilt lik vindusinndeling. Kan taket ha brent og blitt bygd om fra valmtak te saltak? Det er da førsteutgava av skolen vi ser! I året 1804 reiv Aall ned de fire gamle sagene i ulefossen og bygde saga vi ser i fotografiet. Rett på nersida av skolen lå sagbruket og det blei ombygd og påbygd rundt 1890: 

                                                                                Gammal rivd plass

                                    I området der kraftstasjonen skulle komme, lå 5-6 store bygningar

                                                            Alle småhusa vi ser er seinare rivd.

                                                       Ukjent plass, kalt Stranna som nabohuset?

Ved veien som går fra Hovedgården te Eidsfoss, har det liggi ein liten plass som hette Skaraveien/ Skarasletta eller muligens Nyhus. Før dagens nye vei blei bygd, skulle ein kunne se grunnmuren på denna plassen. Navnet er knytta til det norrøne ordet skor ellerskara, som refererer til en sprekk, en kløft i et fjell eller en avsats.

 Plassane Engløkka og Sviva er to andre plassar som vi kun har navna igjen av i dag. Sviva peker mot verba å svive eller å sveve og noe som er i bevegelse.

1: Her bur Ambjørg Dahl i dag. Eivind Andersen budde her tidligare. Plassen ligger under Berja-paraplyen. 2: Her bur Halvard Dukane med familie i dag. Blå strek: Ukjent plass. Grønn strek: Uthus med doar? Området har også navnet Dritarberja. Her stod det fleire utedoar som gav navnet:

                                                     Under rød strek er doane og uthusa enda klarare

                              Blå strek i to bilder over: Her ser vi det samma huset som siden blei rivd.

Som mange små gamle hus er huset te Ambjørg Dahl også siden bygd på. Plassen osar likavel av gammal sjarme den dag i dag!

Blå: Hagan med de to etasjene. Gul strek: Sondres bakke etter møllarsønnen Sondre Hansen 1805-1891. Sondre og kona hadde mange ungar. Ole Petter va ein av døm og han va tjenar i Holden for Cappelen- familien og siden hotellvert på Sondresen’s nede ved dampskipsbrygga.

Her ser vi hotelldrivar Ole Petter har fått med eldstesønnen Hans Severin te å drive landhandel på Sagene.

Ein gammal plass under Ulefos va Lefserud/ Levorsrud som da lå på østsida av Eidselva og som dreiv med fergetrafikk. På Lefserud skulle ein kunne betale ei lefse for å bli satt over elva…. Denna navneforklaringa ligner på navnforvirringa rundt verksplassen Pilerud som blei nevnt som Pillerud pga alle ungane! Lefserud er også ført som Levorsrud.

Er det Levor som va rydningsmannen rundt 1791/92 på denna plassen som i dag bare er et navn?

                       Kan plassen ha ferja folk og fe over det smale sundet mellom krøsset og Striken?

Vi må se på detta fotografiet ein gang te! Det kan væra denna knausen som fekk navnet «Christen Jonsens fjell». Christen(1809-1888) mistar kona Marthe 5. desember i 88. De budde i den nye og moderne Sagbrakka og den blei siden bygd i bakkant av denna knausen. Christen og Marthe hadde vært gift i nesten 54 år og det va særs tøft for Christen å bli enkemann. Vi kan se for oss at andre bebuare i Sagbrakka har sett Christen gå te knausen. Her stod han kanskje å tenkte på livet sammen med Marthe og her fekk han kanskje slagtilfellet som tok livet av ham den 11. desember. Christen og Marthe blei lagt i den samme grava den 15. desember.

                                           X er plassen der Fiskestigen lå, Y er plassen te Kovan

                                                                                   Haugen nærmast

                                                        Lasarettet/hospitalet er den vesle røde stua

                                        Nedre Stranna. Vi ser huset på muren som va ein Hølen-plass

Vi ser tørkeriet te cellulose-massa og vi skimtar ein gammal veistubb som går parallelt med dagens vei. Det røde huset er ein gammal Hølen-plass.

Jeg står ikke under et fotografisk mørketeppe, men har blitt fanga som i fotografiet rundt 150 år tidligare! Ringen e slutta!!!