«FORTIDEN TALER» 1875 - 1879
Skulle du ha ei smukk pipe i 1875, reiste man gjerne te gullsmed Smedbye i Skien. Piper med og uten sølvbeslag, snadder, sigarholdere, ekte merskumspiper og piperør……. Alt fant du i utvalget hos Smedbye.
Hva kostar et rævskind i dag?
Listene med folk som har betalingsproblemer, blir nå sporadiske i avisene. Jeg har valgt å kutte døm ut. Vi har likavel et godt bilde hva folk hadde sliti med fra 1820 åra og minst 50 år framover. Noen satsa på de nye mulighetene som tida ga og noen av dissa mislyktes. De aller fleste va likavel heilt vanlige folk som ikke fekk økonomien te å gå rundt. Økonomi og økningen i folketallet forklarer utvandringa.
Antall utkløpp: 45
Det hadde vært møte i 1875 i formannsskapet i Bratsberg amt. Her hadde de fått se beregninger som viste at ein togtrassé mellom Skien og Strengen, kunne gi rundt 4% avkastning på aksjekapitalen. Det va ikke holdbart å fortsette som i dag med dampskip deler av strekningen og landeveien fra Ulefoss te Strengen. Her burde det komme ei sammenhengande jernbanelinje som ville få reisetida ned og frakt av varer og folk opp. Videre undersøkelser ville sannsynliggjøre behovet for denna nye muligheten. De blei foretatt i 1875 og framover. I 1881 blei disse funna lagt fram i boksform. Se bolken for 1880 åra.
Januar 1875. Her har vi et utkast for trafikkberegning for den nye tenkte jernbanelinja mellom Strengen-Ulefoss-Skien. Den skulle koste 700 000 spesiedaler. Av inntekter årlig skulle 15 000 spesiedaler komme fra persontrafikk, 14 000 fra gods og rundt 15 000 fra tømmerfrakt. Trafikken fra jerverket og sagbruka på Ulefoss skulle gi rundt 1000 spesies. Frakt av bagasje, pakker, post, telegrammer og levende dyr skulle gi rundt 2 500. Frakt mellom stasjonene ca 2 200. Inntektene beløp seg da te rundt 50 000 spesies årlig, mens utgifter te drifta blei anslått te rundt 22 500. På papiret ville da overskuddet bli på rundt 27 500 spesiedaler. Detta er ca 2 millioner i dag.
August 1875: Et avisinnlegg fra tidligare krever svar! Ein anonym har tenkt at ny jernbane mellom Strengen og Ulefoss kommer te å kjøre for fort. Skriveren av detta innlegget meir enn antydar at den andre må være transportør på detta strekket. Det va kjent at kuskane sjøl tok den betalinga de sjøl ville på denne strekninga.
November 75. Tegningane for togtrasé mellom Strengen og Ulefoss va ferdige. Strekket Ulefoss te Skien trengte bare litt korrigering.
Juni 1876 og vi får et tenkt scenario ved drift.
*******
*****
Hans Christian Hoff (1850-1928) va sønn av distriktslegen Hans Hoff som budde på lille Ulefos. Han har vi hatt et dypdykk i tidligare. Sønnen er i 1875 teologistudent og ønsker å starte skole for bondegutter. Han stod presten Wefring nær, da han va fadder for presten i 1875. Hans dør i Drøbak.
******
Jernverket hadde 628 mennesker teknytta jernverket og sagbruket i 71 hus ved utgangen av 1875. Sagene hadde 36 boliger med 278 mennesker i. Vi kan da si at verkssida sysselsatte og livnærte dobbelt så mange som Aall gjorde på Sagene. Detta forklarer litt hvorfor vi har rikelig med opplysningar og bilder fra verkssida og så lite fra Sagene. Likavel er Sagene veldig underrepresentert med navn på buplassar, historier og bilder.
Vi ser her at utdanning og pengar te å støtte de fattige, er særs viktig i Holla på denne tida.
Av 20 ekteskap i 1875, blei 2 inngått i frimenigheten på Fen.
*****
Her har vi sommerruta for dampbåtane på Norsjø i 75. På Galten stoppa de ikke, om ikke du ga signal. «Nordsjø» va båten som frakta folk te Heddal. Gods som skulle fraktas, måtte merkas med navn og brygge for levering og du va sjøl ansvarlig for å ta i mot. Om det va isproblemer og båten ikke kunne legge te ved avtalt brygge, va det mottaker sitt problem. Gods som va gjenglømt, blei solgt etter ett år på auksjon. Mottaker av gods va sjøl ansvarlig om gods måtte i prom eller lå på brygge. Uteblitt betaling for frakt, blei straffa med dobbel takst. Ulefoss brygge skulle snart få ekspeditør og ville bli den einaste. Personbilettar fekk du ombord.
Dampskipet «Lundetangen» hadde sommerrute fra 3.mai 1875 på Norsjø. Det ser ut som om dette er første sommaren skipet er i drift. Alle va ikke fornøyd med rutetilbudet:
Niels Aall låner ut sitt eget dampskip « Stærk», for å få folk fram. Andre måtte ta landeveien, ro eller vente på fredagsbåten.
Tre dampbåtar va satt inn i drifta sommaren 1876. Det va «Nordsjø», «Amtmand Aall» og «Løveid».
«Sirius» va eid av et privat rederi i Skien.
Fra 1. juli 1877 erstatter dampbåten «Turist» båten «Sirius».
«Falken» hadde gått mellom Gvarv og Skien i privat regi. Den gjekk så godt at amtet satte inn «Løveid» i konkurransen om passasjerane. «Løveid» utkonkurrerte «Falken». Ruta mellom Gvarv og Skien hadde vært populær, men den blei innstilt. Et anna rederi satte da inn «Sirius» på denne ruta.
Oktober 75: Misnøyen fortsetter. Bøndane fekk ikke lenger sendt mjølka te Skien som tidligare. Videre måtte ein nå regne med overnatting i Skien før heimreisa kunne skje.
På brygga på Ulefoss va det andre problemer. Her va det ein ekspeditør, men han hadde nok med sitt og kunne ikke passe på gods som skulle vært henta. Mange av døm som frakta folk og gods, va fulle. De kjørte i sund mel- og kornsekkar og stjal anna gods! Ungane va ikke noe bedre, de stjal kandissukker!
I mai 1877 er bryggehuset med pakkbua på plass:
Om du betalte 3 øre pr pakke, la ekspeditøren varene dine inn i pakkbua.
Bryggehuset med pakkbua i 1952
Dampskipet «Dragen» lå i Brevik. Denna søndagen i juli kunne du få kosetur mellom Brevik og Ulefoss. Båten gjekk klokka 6 om morran, for den skulle returnere om kvelden. Slike lystturar er det mange eksempler på i denne tida.
Juni 1877: Kritikk på at dampskipa ikke korresponderer med de som kjører stolkjærrene mellom Strengen og Ulefoss (hesteskyssen). Videre va førerane av dampskipa ivrige på å taue lekterane fra Omdals Kobberverk, noe som ført te forsinkelse for pasassjerene. Gamle kaptein Aslaksen hadde nå ansvaret for at «Nordsjø» gjekk mellom Heddal og Skien. Det va kroppen som ikke fant seg i fyll og bråk! Kaptein Aslaksen møter du i bolken om «Statsraad Stang».
*****
Mars 1879: Stortinget har bestemt at undersøkelsar om utvidelse av kanalen er mulig.
Te tross for alle problemene med farten på Norsjø, har planen vært å koble Ulefoss og Strengen sammen. Det er mai 1879 og kostnadsoverslaget er ferdig. Prosjektet ska koste 1 200 000 kroner og gi rundt 50 000 i årlige inntekter. Kanalvesenet får oppdraget med å utarbeide planer for sjølve monsteroppgava.
*****
I februar 75 prøver Ole Grønvold å selge sin gård. Han hadde beiteland te 12 kuer, skog som ga brensel og godt med vann. Han hadde sådd 4 mål med rug og hadde 400 lass med gjødsel liggande. Husa va i rimelig god stand. I juni prøver han å selge ein hest. Ole dør på plassen sin, 81 år.
Ole Grønvold kunne også spella på de lyriske strenger:
Sønnen Andreas ser vi emigrer te Amerika. Han har tydeligvis også et handelsgen som sin far:
I januar 1878 vil han selge handelsgården han har på Statelle.
*****
Liste over de største bidragsyterne te fattigskatten for året 1875. Severin Diderik Cappelen er ikke ført i Holla……..
I juni 75 er det innkalling te amtsmøte. Diderik Cappelen bur i Solum.
*****
I 1875 blir det tvist mellom Holla Kommune og Niels Aall. Konflikten stod om hvor stor skatt Aall skulle betale for året 1872. Aall påstod at tallgrunnlaget for utregninga av skatt va feil. De to parter blei aldri enige og saken gjekk gjennom fleire rettsinnstanser og endte i høyesterett. Det va mange punkter i denna saken. Ett av døm va at grunnlaget for beregning av fattigskatten va utgått fra bruttoformue. Etter loven, skulle nettoformue utgjøre grunnlaget. Det blei pekt på at bruttoformuen va satt alt for lågt og at det va vanlig å da bruke skjønn ved beregning av fattigskatten. Det va altså omfanget av Aall sine eiendeler og vanskeligheten med å setta ein verdi på boet, som gjorde at det va legitimt å bruke skjønn.
Niels Aall (1831-1901)
*****
Dagsrud
Bertha Rolsted dør 1. mars på Dagsrud. Faren va død i desember og mora noen år før. De andre ungane etter foreldra tar grep:
21. og 22. juni blir det holdt auksjon oppe på Dagsrud. Det er innboet etter lensmannsfamilien som går under hammaren. Sengeklær, dekketøy(serviser), glasstøy og ett pianoforte. I låven solgtes ulike typer hestevogner med utstyr.
Pianoforte
*****
Ein oversikt over hvor mange pengar som kanalavgiftene ga og hvor mye tømmer som hadde blitt slusa ned te Skien, minus Cappelen og Aall sitt. Så va spørsmålet va inntektene fra kanaldrifta skulle brukas på:
Amtmann Aall foreslo utbedringar på brygga på Ulefoss, noe som blei vedtatt. Deler av muren skulle lagas høyere, men ingen hadde ennå gitt anbud på jobben. Brygger og pakkboder burde vært bygd i Norsjø, Sauarelva og Heddalsvannet. Problemet va at inntekta av slusinga ikke kunne dekke slike kostnader. Forslaget om ei ega avgift kom da opp og gjennomført. Denne avgifta skulle betalas ved passering ved Løveid sluser. Disse inntektene ville gi rundt 300 spesies årlig. Problemet va at brygga på Ulefoss ville kreve 2000 daler aleine. Da va spørsmålet hvor pengane skulle komme fra te nye bryggeanlegg og pakkbuer.
******
Ungane på heia trengte lærer. Skolen blei holdt på tre ulike plassar.
Skolen for verksungane hadde fast tehold fra rundt 1780-1893 her:
Vi ser at i 1875 får den nye læraren bolig i samma huset som skolen. Det fulgte også med ein urtehaga og gratis ved.
*****
Oscar Backa va født i Skien i 1849 og han va kjøpmannssønn. Han er nyutdanna da han kommer te Ulefoss for å leve som doktor i oktober 1875. Han bur først hos sagmester Per Jensen på Sagene, men ska siden fløtte opp på Lanna og navngir huset sitt Hygiea. Det va også doktor Backe som ga arbeidsbrakka Sibirien sitt navn nede på Ringsevja.
I 1882 selger han hestetrilla si for 160 kroner. Den hadde patentakslar og godt lær.
Folketellinga i 1891
1925
*****
Rundt 20. august i 75 stod Niels Aall sitt nye sagbruk ferdig. Søndag 22. august reiser Aall sine arbeidere og koner te Skien. Følget er rundt 200 tesammen og Aall sitt eget dampskip, «Stærk, blir brukt. I tillegg blei ein bark hyra inn te transport. Reisefølget reiste rett på gudstjeneste og etterpå va det frokost! Turen gjekk heimover i to-tida og ved heimkomst, va det middag inne i det nye sagbruket. Etterpå va det kaffe og kaker oppe i hagan på Aalegården. Så va det sang og musikk. Da kvelden kom, opplyste Aall at det va arrangert dans hos gjestegiveren, Peder Jensen ved Hølen:
Peder Jensen hadde mista vertshuskonkurrenten på verkssida. Steen Steensen så vi va slått konkurs
OBS:
Natt te fredag 7. februar 1879 er det krise på sagbruket. Det er snaue 4 år og brenner ned te grunnen. Lageret av skjærte bord klarte de å redde.
I november 1879 har vi denna. Høvleriet te Aall ska kunne konkurrere med tresliperiet ved Tinnfoss. Mye tyder her på at sagbruket te Aall blir bygd umiddelbart opp igjen etter brannen.
Inne i sagbruket te Aall
****
Liste over skip som hadde blitt bygd i Gjellenvannet i Skien eller i Norsjø.
*****
Tida for å bygge skip i tre va ennå ikke over. Her har Niels Aall slikt for salg i Sandefjord
I juli 76 hadde det rasa skogbrann i to områder Nils Aall eide. I takknemlighet for folks bidrag, blir de oppfordra å reise te lensmann(Knud Jensen) for å få betalt for sin store innsats. Denna belønninga kom da fra Aall.
*****
Her hadde noen mista skøytene sine. De hadde jern i eggen og det va ganske nytt. Vanligvis va sjølve skøyta av tre. Dusør kunne mottas hos O. Sondresen (ved brygga).
På lørdagsmorran den 17. juni 75 mistar Nils Jensen Skedsmoen klokka si nede ved Ulefos Brygge. Klokka va et spindelur og hadde stålkjede. Klokka ga dusør og du leverte ho hos Sondresen eller hos Holden Forbrugsforening.
Nils Jensen Skedsmoen(1830-1905) va ikke født under ei lykkestjerne. Han og kona, Kari Thorsdatter, mister nyfødte unger i 69, 70 og 71. Kari dør i 71 i barselseng. Sønnen Jens blir bare 22 år. Han dør av giktfeber i 95. Nils sjøl dør på Sandbakken av kreft i magan. Han va da verks- eller sagbruksmann for Cappelen.
I juli 77 kunne du møte opp på dampskipsbrygga å kjøpe gris. De som budde på verksplassar med jord har trulig benytta seg av detta tilbudet.
Midt i juli 77 skulle urmaker T. Andersen selge deg klokker på hotellet te Sondresen. Han tok også gamle lommeur i bytte. Seinere kom det oppslag om at detta blei utsatt. Thoris Andersen va urmaker og busatt på Røros. Mulig han va omreisande i klokker.
******
Du lurer kanskje på hvem denna skomakeren va?……. I 1875 va det 33 skomakere i sognet!
Rundt St. Hans i 78 kommer det to hestar te Eie. Ein va brun og ein va blakk og den hadde bjølle.
November 1878. Ein stor og lysborka vallak på 2,5 år kunne bli din! Det va ordførar John Vale som hadde hesten. Det er lett å tenke at denna annonsa va ein god del dyrare enn ei med bare ord.
John Bentsen Vale (1826-1909)
Isak Bø i Gjerpen hadde solgt ein liten blakk hest te ein kar fra Bamble. Han hadde solgt den videre te ein fra Holla, trulig Valebø. Om eiaren ville ha den igjen, måtte han ta turen te Gjerpen. Hesten hadde kommi tebake te Isak! Isak er født rundt 1843. Han bur heime i 1865 og er ført Luksefjell. Han bur da på Bø i Luksefjell.
I slutten av mai 1879 er det nok ein gang flom. Vannmassene hadde ødelagt den nye veien te Holla (Mellom Skien og Holla.)
Oslo i mai 79 og trulig et konkursbo. Jeg tar med detta, fordi det gir et inntrykk av utvalget butikken hadde av produkter fra jernverket:
Forskjellige komfyrer, kokeovner, kahyttovn, magasinovner, kakkelovner, 6 toms doble feiedører, bryggepanner, bryggepannedører med rister, runde ventiler, skipskraner og spiker i ulike størrelser.
Skipskraner er rett og slett kraner de bruka te lasting og lossing av båtar:
*****
Det va 3 gruver på Fensfeltet i 1875. Ved årets start jobba 24 mann i gruvene og ved utgangen av året 60. De hadde produsert 13 304 tønner med rødjernstein(jernmalm) og denna malmen blei eksportert te England.
*****
I august/september 1875 hadde landhandler Olsen fra Ulefos tatt inn på Hotel Victoria i Christiania. Detta va John Olsen som dreiv landhandelen på Sagene. Han va født i 1815 og budde på Hagan, men dreiv sin butikk her:
*****
Liste over de største bidragsyterne te fattigskatten for året 1875.
******
I september 1875 er betydelige veiutbedringar i vårt distrikt ferdige. Veistøkket mellom køllabånn og Hanesveien va ferdigstilt og det hadde vært det dåligste mellom Ulefoss og Skien. Geiteryggen va fremdeles like dårlig. Toglinja mellom Kongsberg og Skien va 4,5 mil, mens veien va 9! Også lokalt va det forandringer på gang:
Tidligare hadde bøndane betalt veiskatt. Nå kunne man få attest av lensmannen på at man overtok veivedlikeholdet sjøl. Veiskatten blei da stryki, veistrekket blei merka inn på kart og bonden fekk ein sum for å overta sin del av bygdeveien. OBS! HER ER FORKLARINGA PÅ HVORFOR NOEN BYGDEVEIAR ER KOMMUNALE OG ANDRE PRIVATE!
Klaga de ikke på båttrafikken, så klaga de på veiane! August 79 og amtet har bestemt å ikke bruke pengar på andre veiar enn strekket mellom Ulefoss og Strengen. Innsendaren er skuffa. Veiane er generelt frøktelig dårlige og folk må betale veiskatt.
*****
Mai 1876: Vi er i ei tid, der forbedring av kommunikasjonen mellom bygdene stod høyt. Vi va knytta te Skien gjennom dampskipstrafikken. De som skulle videre oppover mot Strengen va misfornøyde. Vi så akkurat at kuskane på dampskipsbrygga tok seg alt for godt betalt og ofte va de fulle: Nils Nilsen fra Holla hadde i 1873/74 overtatt drifta av skysstasjonen på Strengen. Nils hadde også skjenkerett på øl, men ikke overnattingsmuligheter for sine gjester eller matservering. Detta førte te at de reisende måtte prøve å skaffe seg husly sjøl i området rundt skysstasjonen. Denna trafikken va de lokale lei av. Skyssfolka blei ofte sittande å drekke øl utover natta, uten å stelle med hestane sine. Siden blei det kappløp mellom kuskane ned mot Ulefoss. De va nå fulle og banna og ropte og slo hestane, sånn at de skulle komme først fram te nye kunder på dampskipsbrygga på Ulefoss. Tidligare har vi hørt om klager fra passasjerene. De mista bagasje på turane og det va direkte ukomfortabelt.
August 1883. Forholda for de stakkars hestane hadde blitt enda dårligere. Avgangen fra Ulefoss brygge hadde blitt forsert ein time. Nå måtte turen fra Strengen te Ulefoss gå på 2,5 timar, noe som altså va dyreplageri på grunn av altfor dårlige veiar.
I september får vi igjen bekrefta forholda. Dessuten har trafikkmengda dobla seg mange ganger de siste åra. Frakta fra Omdals Kobberverk er stor og veien blir kjørt i støkker.
Desember 1877:
Veien mellom Strengen og Ulefoss skulle ha blitt anlagt rundt 1822. Detta har i starten mange steder bare vært et enkelt hestetråkk, f.eks langs Lanna. Denna veien va ikke rusta for dagens trafikk. Ulefoss brygge blir pekt på som det viktigaste anløpsstedet for dampskipa. Bygginga av pakkbua hadde dratt ut pga at det blei ikke enighet om hvem som skulle ta kostnadene. Trulig hadde større verdier blitt ødelagt av vær og vind, enn kostnadene med å bygge pakkbod ville utgjøre.
****
Knud Halvosen Baksås va umyndiggjort og gården skulle selgas
Nedre Baksås
*****
OM POSTFORHOLDA I 1870 ÅRA
Dampskipet «St. Olaf» hadde starta på Flåvann og Bandak i 1852. Fra dag ein hadde post vært ei inntektskilde.
Det hadde også kommi kritikk mot postvesenet og sein postgang. Ved muligheter som postlevering, båttrafikk på Norsjø og bedre muligheter på veiane, er det ein ting som slår meg : Publikum klaga på hastigheten dissa nye tjenestane ga. Ting tok for lang tid! Slik er det jo også i dag!
Skriveren av avisinnlegget hadde starta i posten i 1847 og da va poståpneriet på Ulefoss i gang. Brevskriveren budde i Holla :
Poståpner Hans Abrahamsen budde med sin familie i området øvre Hestehagan. Det er som vi har sett før inne i dagens Holden- park.
Kritikken hadde gått på for få ukentlige postgangar. Hans kunne da informere om at da han begynte, gjekk det ut post ein gang i uka. Så hadde det blitt to og nå i det siste tre. Videre blei det pekt på at vi budde spredt og at hest kunne trygge postgangen i visse områder. Mengda av post hadde også auka betrakteig, noe som førte te seinare postgang. Kritikerane pekte på at de som bærte ut post om vinteren, va dårlig kledt. De blei stive og seine! Hans kunne så fortelle at han sjøl hadde observert ein Holla-bonde uten ordentlige vinterklær i den værste sprengkulda!
1882: Her blir det klaga på uregelmessighet og sjelden postgang.
Torsdag 9. desember 1880 måtte poståpneren ta den tunge turen over brua te vertshuset te Peder. Han hadde kjøpt østre Heisholt i 1854, men han hadde ikke budd der sjøl. Han hadde misligholdt avdraga og nå va han konkurs!
Her har vi litt om postavganger og navnet på vårt kontor va «Holdens Postaabneri».
Posthusgården på Krøsset stod ferdig i 1906. Her holdt Holden Postaabneri te fram te 1921 da Posten kunne fløtte inn i nytt bygg rett over veien. Holden Postaabneri blei starta i 1836 der Posthusgården ligger i dag. Det er grunnen te at Posthusgården fekk sitt navn. Onsdag 22. juni 1904 brenner den gamle gården som husa Holden Postaabneri ned te grunnen. Det lå fleire verksboliger her og altså det første posthuset i området før brannen i 1904.
Lengst te høyre ser vi endeveggen på det eine huset som brant i 1904.
Her ser du 3 av 5 trehus som brant i 1904. Det er altså huset bak den høye pipa lengst vekk og de to husa te venstre for detta bygget. Denna klynga med hus skulle gå under navnet Gamleplass.
*****
I 1876 får Kristoffer Hansen fra Holla jobb i almueskolen i Skien. Han va født i 1834 av Hans Tintholt og Ingeborg Dahl, dattera te kjerkesangeren og klokkeren. I 1875 bur han på Sagene med kona Margit Halvorsdatter. Han er detta året lærer for ungane på Sagene. Bylivet va ikke nytt for Kristoffer. I 1851 hadde han fløtta te Skien og begynt i lære for å bli skreddar.
*****
Her har vi ein trafikkberegning over jernbanestrekket mellom Strengen og Skien. Her er det estimert inntekter og utgifter.
******
1877:
22.juli 1877 skulle det være stor misjonsfest i Holla og ekstraruter blei satt inn på Norsjø denna dagen
Det va Langesundsfjordens Indremisjonsforening som arrangerte. 1500 hadde kommet med båt og på ettermiddagsmøtet va det rundt 4000 deltakere. Det va gudstjeneste ute i ein flott furuskog (Tollaskauen?) der ein talerstol og benkar va satt ut. Det va emisær Taraldsen og Jakob Aasland som talte. På ettermiddagsmøtet va det Anders Fjærstrand, emisær Thorjussen, Aslak Findring og emisær Nielsen som tok ordet. Sogneprest Wefring (fra Holla) avslutta møtet. Ein sangforening fra Skien holdt så ein liten konsert. Så va det kaffe og smørbrød i skolehuset som hadde blitt donert av lokale.
Presten Wefring bytta beite:
Vi har sett detta før, nemlig at presten holder auksjon før han forlater sognet.
*****
Stortingsmelding fra 1877: Både amtet og stortinget holdt på pengesekken med tanke på utbedringen av veien mellom Ulefoss og Strengen. Detta blei begrunna med at ny jernbanetrasé snart gjekk her. Da ville ikke veien være så viktig.
*****
8. august 1877 er den formelle dagen Holden Sparebank blei stifta.
Banken holdt te på skolen te Ulefos Sagbruk, Sagene. Innskuddsrenta va 5% og utlånsrenta 6%. Lånesøknader blei behandla den første lørdagen i måneden mellom 15 og 17. Banken va åpen hver mandag, tirsdag, torsdag og lørdag mellom 14.30 og 17.30. Denna annonsa va å finne fleire ganger i uka i telemarksavisene minst ein toårsperiode etter oppstarten.
Ansatte og lokalet te banken.
Her ser vi ein oversikt etter 4,5 månaders drift
******
17. januar 1877 blir Holden Spareforening danna. Den skulle drive med landhandelsvirksomhet. Forretningen skulle ligge på Lanna og har muligens kommi som et resultat av at Rasmus Hansen ville fase ut landhandelvirksomheten og bare drive hotellet Aaheim. Denna foreningen skulle drivas på samma måten som Holden Forbrugsforening og va dessuten ein konkurrent:
Retningslinjer for landets spare- og forbruksforeningar.
*****
Mai 77. Håndgjerningsskole va et anna ord for husflidskole. Denna nyutdanna lærerinna ønsker jenter te sin skole. Detta va uformell utdanning som hadde ein kortare varighet. Huslige sysler for jenter va emner som ein fekk opplæring i. Som vi ser, gir ho også undervisning i vanlige skolefag, om noen ønska det. Hotellvert Sondresen kunne gi fleire opplysningar.
Her ser vi jenter som går på slik skole. Strikking er noe de måtte lære.
*****
Andreas Johnsen Kronborg(1811-1876) hadde vært formar på verket og va nå død. Ungane sa fra seg arv og eventuell gjeld Andreas hadde hatt. Boet blei derfor behandla som et konkursbo.
*****
I september 1877 va det skyttarstevne med påfølgende fest. Det va ved Søboden/Sjøbbua ved Gvarv det heile foregjekk. 2. premie fekk Andreas Striken, Ole Melteig fekk 5. premie og Jørgen Hansen blei nr 11. Det va i alt 121 skyttere med. Stevnet kunne ikke starte før gudstjenesten va over. Detta medførte at mange kun fekk skyte 4 av 5 skudd! Etterpå va det fest og kl 12 på kvelden reiste skytterne fra Holla te dampskipsbrygga. Der lå «Løveid» som frakta døm trygt tebake te Holla.
Jørgen Hansen va født i 1847. Han va sønn av forvaltaren på jernverket, Hans Olaus Hansen. Denna familien budde i Furustul og Jørgen va handelsbetjent.
*****
5.august 1878 klokka 12 kom kronprinsen og prins Napoleon te dampskipsbrygga. De hadde overnatta hos godseier Aall og nå blei de hylla av store masser. Brygga va pynta med blomster og flagg. De la ut fra brygga med kurs for Gimsøy Kloster der de skulle få mat.
Keiserprinsen og kronprinsen på Frognersetra under samma rundturen
*****
Januar 1878. Kirkesanger Dahl va rik og budde på Søve. Nå hadde han vært i bygda i over 50 år og det skulle feiras. Forvalter Hansen på verket la spesielt stor vekt på Dahl sitt arbeid med ungdommen. En kvartett sang ein nykomponert sang som hylla jubilanten. Dahl hadde blitt rørt av alt og takka for tida som hadde vært og denna kvelden.
Frederik Kristinius Dahl (1807-1886)
*****
Blom- slekta gifta seg inn i slekta Aall, det har vi sett. Hvem denna Andrea va, har jeg ikke finni ut av. Navnet Andrea har andre i Blom-slekta hatt før denna.
******
10. august 1879
Et par tusen tilskuere hadde kommet for å bivåne. Konkurransen foregikk på verkets skole. Det betyr at heile flata på nedsida av dagens kjerke, va full av tilskuere. Det va 3 deltakere i langeleik-klassa og 8 i langelur. Gunhild Maria Kristensdatter Tufte (1858-1919) vant 1. premie i langelur. 2. premie fekk enka Anne Bjørnsdatter Ytterbø. De fekk 12 og 8 kroner i premie.
Jens Andersen Øya (1812-1890) og Jens Olsen Brennebu (1830-1904) tok de to første plassane i langeleik.
*****
Ole Nilsen Berget (1826-1883) forlanger tvangsauksjon hos Tyge Olsen Sannes. Tyge va født i 1837 og budde på nedre Sannes. Ved konas død i 1901, er det ført at Tyge hadde utvandra te Amerika. Ole Berget er ført som dampskipsekpeditør og forpakter.
Jeg tok med denne, for det viser hva som va på nedre Sannes: Ein 5 år gammal brun vallak, ei ku, tre sauer, fem lam, ein spisslede, ei kjerre, ein plog, ein harv, ein hestesele, et stueur og ei dragkiste.
Ei dragkiste er rett og slett ein kommode som er delbar i to eller fleire delar
*****
Her ser vi at Dyrsku’et i Skien va ein dag og på ein tirsdag. I klassa steinfrukter deltok Cappelen. Han hadde vinepler, Gravenstein og Frølog prolifiuque. I klassa for kjøkkenvekster deltok han med pepperrot, vinterreddik og gulrøtter( av typen Nantes). Severin Cappelen hadde ansatt gartneren Schafraneck. Vi ska gi ham æra for hederlig omtale. Pepperrota fekk 1. premie.
*****
I juli 1879 va kong Oscar 2. og sønnen prins Carl på reise i Norge. Han hadde vært konge over Sverige/Norge i 7 år. Det va på tide å vise fram Norge te sønnen Carl, som nå va 18.
Tirsdag 22. juli tar de dampskipet «Nordsjø» fra Notodden. Målet er Ulefoss. Følget blei møtt av folk som ropa og vinka. Noen plassar blei de møtt med salutt fra kanoner og gevær. Jernverkseier Cappelen og godseier Aall tok ham i mot på brygga sammen med ein stor folkemasse 11.30. De kasta blomster mot gjestene og ropte hurra.
På Ulefoss va den nye varehallen* smukt dekorert med flagg og blomster. Fra varehallen va det et dobbelt espalier fra brygga pynta med flagg langs veien og inn te Holden. Her spiste de ein splendid frokost!
14.30 gjekk reisa mot Strengen.med de flottaste hestevognene Aall og Cappelen hadde. Sognets bøndar rei etter i følget. De skulle nå ta «St.Olaf» og seile opp te Dalen. Det endelige målet va Bergen.
* Varehallen er rett og slett huset nede på brygga, pakkboden eller her ført som varehallen.
Prins Carl (1861-1951)
Oscar 2. (1829-1907) Norsk konge mellom 1872-1905
*****
Beveren va uvanlig i norsk natur. Her navngis områder der den va observert og Ulefoss va ein av få plassar. Det norske navnet på bever va bjor, da fra gammalnorsk
Utsetting av bever i Sør-Trøndelag i 1926
*****
Etter at distriktslegen Hans Hoff va død, ansatte man umiddelbart Jens Holmboe som kom fra Rana.
*****
Her har vi litt reklame for bygda: Ved brygga lå et lite hotell eller gjestegiveri (Sondresen). Ein spasertur rundt i de flotte parkane va å anbefale. Veien dengang, gjekk gjennom Holden-parken.
Trond Persen va også verdt et besøk. Han va som vi har sett, den som dreiv tingstedet og gjestegiveriet på Sagene. Fensgruvene og gårdane på Fen va flotte. Her fekk du fin utsikt over Norsjø.
******
I ei stortingsmelding fra 1879 leser vi at detta ska utredas: Et sidespor av ny jernbane kunne komme fra Kilevann, via nedre- og øvre Stavsjø, så om Melteig og så Ulefoss.
*****
Kilder: nb.no, gamleholla.no, histreg.no, folketellingar, kjerkebøkar, wikipedia.no med fleire