Her ser du hva slags julepresangar ein kunne kjøpe hos Beilegaard på Torvet i Skien før jula i 1887. Hadde man kjøpt juletrepynt for 300 kroner dengang og solgt den i dag, ville ein nå vært millionær!

Skrivemaskiner va ein av fleire produkter som blei tilgjengelig for folk flest i denne tida. Billig va de ikke. Prisen tesvarer 5 000 kroner i dag!

Rundt nyttårsskiftet 84/85 er sterke krefter i sving med opprettelsen av «Telemarkens Trælastbolag». Formålet va størst mulig profitt ved salg av trelast. Oppstartsmøtet va lagt te Ulefoss og H. Borgen satt i styret, men han har ikke noe med slektene Borgen på Fen å gjøra. Det er heller skogeierane Aall og Cappelen som fekk møtet lagt te Ulefoss.

******

Det blei arrangert nyttårshopprenn på Ulefos Hovedgård. «Ingen av de skjønne deltog» og det er altså damer. Ingen ville trosse gammal skikk og bruk eller risikere å «komme paa hovedet». De som stod, svingte på sine luer og mottok publikums hyllest. De som ramla banna og blei møtt med lattersalver!

******

INFORMASJON RUNDT KANALUTBYGGINGA

Februar 85. Det er ikke satt av pengar for kanalanlegget på stortinget.

Her er meir om debatten rundt utbygging av kanalen kontra ein togtrassé. Det første man så på va et tredje alternativ, nemlig ein hestebane! Ein hestebane kosta 15% av hva ei kanalutbygging ville koste og rundt 5% av ei togutbygging. Hestebane blei sett som tryggare enn tog. Tog va noe nytt og man va redd for stor fart og avsporingar. Hestebanar va hestar som dro last på jernbanespor:

Hestebane ved Tinnelva, Heddal

Hestebane hadde tidlig blitt skrota som alternativ. Erfaringane med toglinja mellom Christiania og Eidsvoll va for gode. Togalternativet va tre ganger så kostbart som å bygge kanaler mellom Ulefoss og Dalen. Amtet og ulike kommunar måtte bidra, uansett hvilken utbygging som kom. Togalternativet blei rett og slett for kostbart!

Oktober 1885

Februar 1886

April 86

1886

Lørdag 19.juni 1886 vedtok et enstemmig storting å bygge den nye kanalen. Byfogden her er ingen ringere enn hollakaren Nils Rolsted(1832-1908). Faren Carl va teknytta jernverket, lensmann og ordførar i Holla. Nils har ein flott stilling i Skien i over 30 år, men i 1902 blir han dømt for sine «lange fingre»:

Her har vi fengselskortet som fulgte Nils. Han hadde gjort underslag med innbetalte pengar te brannforsikringar i kommunen. Dette satt han 12 måneder i botsfengselet for. Han er 72 år da han startar soninga.

*****

Her ser vi blant anna åssen prosjektet ska finansieras.

Oktober 1886. Ein siste hindring før oppstart av prosjektet, va å komme te enighet med grunneiere som måtte oppgi grunn. Saken rundt Aamdals Verk sitt frafall av økonomisk støtte, va heller ikke løst.

Byggeprosjektet ska væra i gang i første halvdel av 1887.

Anthon Bruun (1834-1906) va forretningsmann i Skien som også va disponent for ein skiensbygd bark:

Her kommer det fram at fraktprisane på Norsjø-båtane hadde stigi mye. Eierane av Victoria og Inland ville prøve å bli gjeldsfrie før det nye kanalanlegget stod ferdig. Om ikke detta va nok va Thelemarken blitt solgt. Nå gjekk det kun to båtar i faste ruter på Norsjø. D/S Kragenæs gjekk på Bandak. Innsenderen ønska at den blei satt i rute på Norsjø.

******

Februar 1889

Severin er død, men sønnen Diderik beholder faren sine initialer i firmanavnet. Vi har fått mye informasjon om Severin gjennom avisene tidligare. Han hadde stått for kunnskap og som ein innovativ mann i forretningslivet. Blant sine ansatte har han trulig blitt sett på som ein som bare ønska det beste for andre! Det er jo et mantra som vi i dag også kan strekke oss etter!

Diderik Cappelen gifta seg 20. september 1886 med Eleonore Løvenskjold. Eleonore er navngivar te et fjell på Svalbard.

Fra Cappelen sine ansatte blei det samla inn pengar og kjøpt ein blomsteroppsats av sølv med inskripsjon.Bryllupsdagen va på Vækerø hos hennes foreldre. Eleonore sin far va Carl Otto Løvenskjold. Han va offiser og blei siden statsminister. Det nygifte ekteparet bygde Koh-I- Noor i Holden-parken etter modell av barndomsheimen hennars på Vækerø. Seinare fløtta de inn i Holden og på vinterane budde de i leilighet i Oslo.

Før vielsen, hadde Diderik gjett pengar te sine ansatte. Han ville de skulle få væra med på bryllupsfesten og på kort tid blei lokalet i støyperiet pynta te fest.

Mulig det va i murbygget te høyre festen blei holdt.Veien som blei kalt Golgata nærmast.

Det blei lagt nytt gølv og pynta med blomster og grønt på veggar og loft. Faner og flagg kom fram og musikken fekk ein plassbygd tribune. Herfra blei det også holdt taler. I motsatt ende av lokalet kunne gjestene se initialene te brudeparet. Festen starta klokka tre og gjestene fekk først vin og kaker. Siden kunne de kose seg med smørbrød og kaffe, øl, vin og punsj. i 5-tida kom de 6 musikantane fra Larvik og festen varte te rundt midnatt. Det hadde blitt sendt telegram te brudeparet med lykkeønskningar og svaret kom med ønsker om ein fin fest. Det heile avsluttas med «de lenge leve» og hurrarop og jubel. Dampskipa salluterte denna dagen og detta ble besvart av noen store kanoner som stod uttafor festlokalet.

Cappelen huska på alle sine ansatte. På Hovland, Sanna og Saga i Landsmarka og Follestad i Skien, va det fest for det nygifte paret.

Diderik Cappelen (1856-1935)

Eleonore Løvenskjold (1866-1949)

Koh-I- Noor i parken inne i Holden blei altså laga som ein mindre kopi av:

Vækerø gård

16. mars i 87 er brudeparet heime igjen etter ein 6 månaders lang bryllupsreise!:

Heile veien fra dampskipsbrygga og inn i Holden va det pynta med flagg og grønt. Ein æresport va satt opp ved innkjørselen te Holden som det stod «velkommen» på. Da brudeparet passerte æresporten, fekk de ein velkomsthilsen etterfulgt av salutt og hurrarop fra festpynta arbeidere og tjenere.

Da kvelden kom, blei det saluttert på nytt. Siden kunne alle se et flott fyrverkeri. Cappelen benytta anledningen og takka for den flotte bryllupsgava og den uventa mottakelsen de hadde fått ved heimkomsten. Så kom det ein del «de leve» og hurrarop før alle gjekk hvert te sitt.

Tidlig i juli 87 rasar ein stor skogbrann i Drangedal. Cappelen har skog som grensar te brannområdet og sender 100 mann for å hjølpe te i slukningsarbeidet.

Oktober 88. Diderik Cappelen hadde levert inn 8 flotte jernplater te Nordiska Muséet i Stockholm.

Oktober 1888. Johan Valentin Blom (1806-1889) hadde vært forvaltar på jernverket.

Johan Blom var i 1865 forvalter, 60 år gammel fra Skien. Han bodde på Klosterhaugene i Solum. Kona Marie var 52 år fra Skien. De hadde en datter Elise på 23 år født i Skien og Claudia Blom, 19 år gammel født i Solum.
Videre hadde de en tjenestegutt og to tjenestepiker, Anders Carlsen 19 år gammel fra Holla, Thea Nilsdatter 19 år gammel fra Skien og Ingeborg Larsdatter 18 år gammel fra Solum.: Utdrag fra gamleskien.no
Anders Carlsen fra Holla finner jeg ikke spor etter i Holla.

27. desember 1888 får Diderik Cappelen et kongelig privilegium te å sette opp sagbruk ved jernverket på Ulefoss. Diderik hadde fra før av tre sagbruk i Skien som han da ville måtte gi opp. Problemet va at Skien by ikke ville gi fra seg arbeidsplassane te Ulefoss. Dessuten hadde Cappelen økonomiske forpliktelsar gjennom sitt eierskap te Skien kommune. Dette va te Skien bys bro- og veivesen og borgerskole. Dette problemet måtte få sin løsning.

Januar 89. Cappelen skjenka Kunstindustrimuséet i Kristiania et gammalt kjerkespir i smijern. Detta er etter alle solemerker spiret som va på gamle Holla kjerke. Kan detta da være noe av det eldste fra jernverket som finnas i dag? Detta er da smidd av ein mestersmed, ikke støpt.

Ein større ansamling av folk har fått lov av Diderik å treffas inne i furuskogen. Plassen het Haugbjørka og her va det vakkert og svalt. Om jeg ska spekulere, sier jeg plassen er i området der byggefeltet Vestjordet ligger i dag. Vi har sett at 17. mai toget i 1887 gjekk te Haugbjørka. Her va det taler og leikar. Det er altså et større og rimelig flatt område.

Ferdinand Gjøs malte sitt maleri fra detta området. Vi ser ein tydelig vei som går ned mot Eidselva og denne veien går inn i området Vestjordet. Om bjørka i bildet stod veldig åpent, va ho et landemerke som alle kjente. Kanskje er det akkurat Haugbjørka vi ser i yngre år i bildet?

August 89. Cappelen ska bygge nytt tresliperi:

Tresliperi er en fabrikk for fremstilling av tre- eller slipmasse, såkalt mekanisk masse.

Fremstilling av tremasse skjer ved at kubb (tømmerstokk) på 1–1,5 meters lengde fylles i en sjaktlignende beholder som er åpen i bunnen mot en roterende slipestein. Steindiameteren er oftest 1,2–1,8 meter, men også større steiner kan benyttes. Tidligere brukte man naturlig sandstein, men nå benyttes nesten bare steiner hvor slipekornene er støpt inn i sement eller et keramisk materiale. Veden presses mot steinen enten med et stempel eller ved hjelp av kjeder eller skruer langs sjaktens sider. I lukkede slipestoler står systemet under et bestemt damptrykk, og temperaturen under slipingen blir høyere. Dette gir en sterkere masse, uten at kraftforbruket øker. Slike sterke masser fremstilles i økende grad fra flis i såkalte raffinører.

Tremasse ble tidligere hovedsakelig solgt som våtmasse med 50 prosent vann. Nå selges den stort sett med 10 prosent vann etter tørking i flashtørke.

Ved koking av massen under tilsetning av forskjellige kjemikalier dannes kjemisk masse eller cellulose. Etter kokingen blir massen vasket, silt og behandlet med forskjellige kjemikalier som oksygen, alkali, klordioksid og peroksid. Tidligere brukte man også klorgass og hypokloritt, men av miljømessige grunner ønsker en å gå bort fra disse stoffene, se bleking. Etter blekingen følger igjen vasking og siling, før massen tørkes eller pumpes til papirfabrikken.

Byggestart hadde vært i overgangen august/september 89.

Oktober 89. Her søkas etter smedar. Det er et klart bevis på at prestisjen for detta yrket ikke lenger står sterkt i Holla-samfunnet. Da hadde rekruteringa kommi fra de gamle smedslektene, ikke uttafra!

*****

Lutpulver blei brukt som rengjøringsmiddel

Fløtningstall for året 1885

****

Johan Johnsen va sønn av John Olsen som dreiv sin landhandel, vertshus og tingsted rett ved bruhue på Sagene. Her hadde Johan gått i lære hos faren sin og skulle siden drive Tvara Handelslag. Johan og kona Gunhild fekk ein 4-5 jenter som voks opp.

Butikken lå da på bakkeplan og Gunhild og Johan budde over med døtrane.

Det er da John Olsen som får bygd Tvara Handelslag i 88/89 og ikke sønnen Johan.

*****

Her har vi ein debatt om det ska satsas på telegrafi som man hadde erfaring med, eller å satse på den nye teknologien, nemlig telefonen! Ein telegrafistasjon på Ulefoss ville ikke hjølpe folk oppe i bygdene. De måtte da møte på stasjonen på Ulefoss for å få sendt sitt telegram.

Te venstre har vi ein telegraf som sendte beskjeden du ville formidle. Te høyre står telegrafmottakeren som registrerte meldinga fra avsender. Telegrafsystemet kan sammenlignas med dagens SMS på våre telefonar. Du måtte oppsøke ein telegrafstasjon for å sende ein beskjed. Mottaker fekk gjennom postvesenet beskjed om at et telegram va å hente på sin telegrafstasjon.

1885. Stortinget bevilgar 10 000. De siste 5000 kom fra Aall, Cappelen og kanalstyret:

Mars 89. Løvenskjold får tillatelse te å koble seg opp mot nettet staten alt har satt opp. Når det gjaldt linja mellom Fossum i Gjerpen og Skien, måtte godseiaren rette seg etter telegrafstyrets reglar og kommende forandringer.

******

Vi må vel si at engroshandler Johnsen i Skien hadde et stort utvalg av varer! I tellinga i 85 bur han i Prinsensgate i Skien med kona Benedicte. Bygningen vi ser er da kanskje fra Prinsensgate?

****

Herredsstyret hadde den 16. februar 1885 gitt ansvaret for skysstasjonen te hotelleiar Johannes Nilsen Kåsa. Her har det muligens vært ein budrunde på detta løyve. Johannes hadde ein fast hest og to reservehestar:

Referat fra herredsstyremøtet som hadde blitt holdt i juni 85. Ett av punkta va om hundeskatt. Fra 1886 blei den satt te 5 kroner bikkja eller rundt 470kr i dag.

I 85 blir det foreslått at et poståpneri ska opprettas ved kjerka i Helgja.

1885. Vi undersøker poståpnaren i denne tida:

Faren va formermester ei tid og fekk da bu på Findsrud. Mora va av ei mektig jernverksslekt: Den som får opplæring er husmannssønnen John Andersen Gruben. Han blir verksmann og er ført Kaasa da han gifter seg i 1843 med Johanne Kirstine Gundersdatter. Hennes farfar va hammermester Hans Knutsen, så her va det stolte linjer bakover.

Poståpnaren Mathilde Andersen kjøpte tomt i 1919 på Lanna og kalte plassen sin Bakkely. Ho gifta seg aldri og blei gravlagt 28. oktober 1939. Søstera Andrea va gift med hotelleiar Rasmus på Aaheim. Bakkely nærmast:

Holla hadde rundt 3200 innbyggere, der drøye 600 budde i Helgja. Sognet hadde ett poståpneri på Ulefoss som håndterte rundt 18 500 brev årlig! Lensmannen, formannskapets ordførar, overformynderane, ligningskommisjonens ordførar og kommuneregnskapsføraren hadde alle det te felles at de budde i Helgja. De hadde mellom 7 og 15 kilometer te poståpneriet på Ulefoss. Opprettelsen av postkontoret skulle kun koste 75 kr i året. Detta va lønn te poståpneren og kommunen garanterte for at staten ikke skulle få større utgifter de første fem åra.

Posthuset på Ulefoss i året 1961

Herredsstyremøte den 3. november 1885.

Referat fra herredsstyremøte den 14.desember 85.

1885

Fra herredsstyremøte 24.mai 1886. Vi ser at vintermarkedet som hadde blitt holdt hver mars i Skien, er bestemt nedlagt. Et marked for kyr skulle likavel fortsette. Det blei lagt te den siste tirsdagen i september. Denna endringa er grunnlaget for dagens Dyrsku i Seljord.

I Holla og Lunde ville de ha et lokalt Dyrsku for telemarkskyr. Kontingenten blei satt te 1 krone og de som kom fra Valebø slapp kontingent.

Videre kunne kjerka gå te anskaffelse av nummertavle for å vise salmenummer. Den dårlige veien mellom Ulefoss og Strengen trengte ein veivoktar. Han skulle få 200 kroner i året.

31.juli 1886. Dyrskuet på Baksås får likavel ikke økonomisk støtte av herredsstyret.

17. august 1886. Hundeskatten blir vraka fra 1887.

Referat fra herredsstyremøter fra 9. og 21. mars 87. Her finner vi de nye åpningstidene for Holden Postaabneri. Andreas Tollefsen får rett te å selge og skjenke søtøl ut året. Prisen måtte ikke væra over 15 øre flaska:

Skysstasjonen ska avviklas og Cappelen får skyte 8 elgar i året. Denna avtalen skulle vare i 8 år.

Kommunekassa betaler de som har tatt på seg veivedlikeholdet 2 kroner pr skyldmark av sin eiendom. Detta er ein konsekvens av det vi har sett tidligare, nemlig at noen bøndar tok over veivedlikeholdet mot betaling.

O.P. Sondresen vil fortsette å drive skysstasjonen om han får tebake skjenkeløyvet på øl og vin.

Det e altså jerv i vårt distrikt på denna tida! Kanalvesenet hadde satt av 1,6kr daglig te ekstrapoliti. Kommunen skulle bidra med 80kr i året.

https://www.nb.no/items/64010acd7a56c254d99bae52daeabe86?page=3&searchText=Holdens

Her har vi ei lenke te stortingsproppsisjon nr. 59. Den prøvar å se for seg alle sider ved kanalutbygginga og hva det ska koste.

Peder Hansen på Holla ville ha fleire dørar i kjerka. Kommunen ønska å søke om 100kr av staten, for å ansette ein veivoktar på strekket Ulefoss- Strengen. Kommunen sjøl skulle betale 200kr.

Veien i Stoadalen er heilt ny! Vei mellom Sannes og Årnes er på gang.

Landhandler Hundevadt og Tronsen ska begge sleppe ølskatt.

Vi ser at gift hadde blitt lagt ut, trulig mot rotter. Rasmus Hansen får kun servere sine spise- og overnattingsgjester. Fastbuande og kanalarbeidere hadde ikke rett på å få kjøpt alkohol.

Fra 1. januar 1890 overtar hotelldrivar Rasmus Hansen som tingstedholdar.

Herredsstyremøte referat fra 18. juni 89

Her ser vi hvem som blei valgt te domsmenn og lagrettsmenn.

5. august 1889

Vi har sett tidligare at sengeklær er nevnt i mange skifter. Detta va altså dyrgriper og måtte taes med for å vise verdiene i boet. Her ser vi mahogny- og nøttetresenger som kostar 1400kr med tilbehør. Ikke mye tenker du, men det tesvarer nesten 136 000 i dag! Hadde nok blitt ei jernseng på meg, ja!

*****

Denna kapteinen va Isak Christensen. Han va født på gården søndre Klyve i 1847. Faren hadde vært tømmermann ombord på skuter og Isak hadde ein bror som også va tømmermann. «D/S Lundetangen» blei bygd i 1871 på Akers Mekaniske Verksted. I 1915 fekk båten navnet «Gvarv», i 1953 blei den hetanes «Notodden» og i 1965 «Dalen».

Her har vi båten med de mange navn.

28. mai 85. Her har «Lundetangen» fått slått av alle fire bladene på propellen. Det hadde blåst fresk kuling, men ved hjølp av seil, hadde de klart å holde fartøyet fra land. «Inland» kom siden og taua døm trygt te land. Propellen blei skifta, så dagen etter forsatte ferden.

******

Februar 85. Det va planer om ei kornmølle mellom Melum og Helgja. Ei mølle som skulle drivas med ein dampmaskin hadde også vært i tankane. Det betydlige møllebruket ved Ulefoss va nylig blitt rivd. Det va likavel tenkt å få opp et nytt, men da møe mindre. Ved bortfallet av den store mølla på Ulefoss, hadde mølleeierane i Skien skrudd prisen på sine tjenestar i været.

Mølla ligger på venstre side i bruenden. I ulefossen gjekk vannmassene året rundt, så pålitligheten har vært stor. Det har da liggi i veien for sagbruket Aall satte opp her…..

Fra bok: Et andet kompleks af anlæg med eier Nils Aall er Ulefos sagbrug, Ulefos mølle, Ulefos høvleri, Ulefos sliberi og tørrehus for træmasse; anlæggene er ældre end 1800, men oftere ombygget og udvidet.

I 1886/87 har Aal bygd og starta ny møllevirksomhet.

I september 1885 hadde Nils Aall og kona Christine Cecillie Charlotte vært gift i 25 år. De fekk 7 ungar. Sølvbryllupet blei feira behørig på Hovedgården med slekt, venner og ansatte. Arbeiderane hadde dekorert Ulefos bru og laga ein æresport som hadde sølvbryllupbrudeparets sine initialer. Videre hadde arbeiderane og tjenerane spleisa på ein kostbar sølvoppsats.

Om kvelden blei det fest ute i den opplyste parken. Så fulgte ein takketale fra ein arbeider som rosa ekteparet. Nils Aall håpa den gode tonen mellom ham og arbeiderane ville fortsette.

Detta er rundt 93 000kr i dag.

Christine Cecillie Charlotte Aall 1835-1908.

Nils Aall 1831-1901

I 1886 trenger de ei kokkepike på Hovedgården.

Detta utsalget lå i området Brekkeby, litt nord i Skien

Nils Aall eide Barskor gård i Skafså. Her stod et stabbur som hadde årstallet 1056 og som skulle væra norges eldste daterte bygning.

I februar 1887 selger Aall Skotland som ligger ved Venstøp og Hyni i Gjerpen:

Mars 89. Detaljer om Den Norske Bryne- og Slibestensfabrik.

Juli 1887

I september 87 blir et grasskar på heile 51 kilo høsta på Hovedgården. Det er likavel langt opp te verdensrekorden på 1246 kilo. Det blei selvfølgelig høsta i USA.

Før jul 1887 har Aall kjøpt sørlandets eldste bryggeri fra 1839.

«Bryggeriet ble grunnlagt i Arendal sentrum i et tidligere brennevinsbrenneri, under navnet «Kittilsbugts Bryggeri» av ølbrygger Gregers Salvesen. Det ble laget og solgt flaskeøl og skibsøl. I 1846 ble det laget undergjæret bayersk øl, i 1849 bayersk øl, søtt øl, dobbelt øl i flasker, husholdningsøl og skibsøl priset pr pott (0,96 l). Dobbelt bayerøl (bokkøl) ble produsert ifra 1853.

Nytt bygg

Da bryggeriet ble for lite og gammeldags ble det revet i 1870 for å gi plass til nytt bryggeri. Det nye bryggeriet var først ferdig i 1876, og nytt navn var nå Arendals Bryggeri. Det brygget bayersk øl, pilsnerøl, bokkøl og pottøl. Noen år ble det også produsert dobbeltøl og vørterøl. Etter Arendalskrakket i 1886 fikk bryggeriet økonomiske problemer og slet med å betale sine kreditorer. 11. november 1886 leverte bryggeriet sitt bo til behandling som konkursbo.»

Nå tenker dere at denna annonsa ikke har noe med Aall å gjøre. Stabburet som blir beskrivi, kom te Hovedgården i 1887:

Søndre Brekke kjenner vi i dag som Brekkeparken

*****

I overgangen februar/mars i 87 kom J. Børgesen på besøk te Ulefoss. Han hadde elektriske apparater som kurerte alle sykdommer! Tannpine kosta 80 øre minuttet å kurere for pasienten. Børgesen sitt beste sannhetsvitne va kona som hadde vært sjuk i fem år. Nå fôr ho rundt som ein ungdom!

*****

Her et interessant innlegg om vannkrafta og hvilke næringer som kunne ha glede av denne. Detta blei nemlig tenkt og skrivd i ei tid da ein va opptatt av hvilke arbeidsplassar som kunne utnytte krafta. I dag vil vi bare kvitte oss med vår felles arv. Vi har ikke lenger et ønske om å foredle energien. Det overlater vi te andre land!

******

Denna våren har kjerka stått i 18 år og vedlikehold trengs. Kjerketårnet må malas og stakittgjerdet rundt kjerkegården må repareres og malas. Det va altså stakitt rundt heile kjerkegården før 1900.

Året her er 1875

*****

Fylkesagronom Jacobsen er på Søve i april 1885.

*****

I slutten av mai 1885 svirrar det ein foreldreløs gutt på 14 år nede på dampskipsbrygga på Ulefoss. Han har tatt den lange veien fra Hisdal i Bykle i Setesdalen på leit etter ein eldre bror. Folk hadde forbarma seg over ham og gitt ham mat og gratis skyss, da han va pengelens. Han får nok eingang haik og vi tar ham igjen i Skien:

Gutten, broren eller anna familie finner jeg ikke spor av på Hisdal, som vi her har bilde av.

*******

Sommaren 85. Undersøkelsar rundt omlegging av veien mellom Skien og Ulefoss startar. April 86:

******

Eit framifrå tidsbilete frå sumaren 1885!

Året etter har vi nok ein reisebeskrivelse:

Her kan det se ut for at det va gjengs oppfatning av at det blei drivi piratvirksomhet på Nordsjø. Mikaelshula skulle ha vært deres tilholdssted. Romnes kjerke så ut som ein liten hvit snegle. Menigheten hadde dessuten satt opp et uhyre stygt tårn på denna lille bygningen. Nå så det ut som om sneglen slepte seg av sted med huset på ryggen!

Veien mellom Skien og Ulefoss va ein av de dårligaste hovedveiane i landet.

Engelske turistar va på reise i fylket. De hadde kommi fra Skien i karjoler (hestekjerrer med sjåførar).

******

Juni 85 og detta er utdrag fra amtssaker som har vært behandla. Aall er ikke lenger villig te å væra med på å bidra te å setta Ulefos bro i stand.

Slike møblar skulle du kjøpe i Skien, om du skulle følge trendene!

*****

Juni 85. Et aksjeselskap hadde satt inn et dampskip som skulle gå mellom Ulefos og Skien. Skipet va kjøpt i Gøteborg og kosta rundt 10 000kr. Navnet va «Elveprinsen» og eierane kom i all hovedsak fra Solum og Melum.

Elveprinsen hadde et kort opphold i vårt vassdrag. I 1893 kunne du bli den lykklige eier av skipet, om du hadde kjøpt lodd!

******

27.mai 1887.

Dampskipa hadde satt inn tetak for å få opp omsetninga på rolige søndager i sommarhalvåret. Det gjekk turar fra Skien og Ulefoss te Heddal og fra Strengen te Dalen. På dissa turane solgte kapteinen øl i store mengder og plukka opp tørste reisende langs ruta. Ofte blei det voldsomme slagsmål ombord og kniv blei også brukt. Noe kjerkebesøk i stavkjerka i Heddal, va detta klientellet ikke interessert i!

Stavkjerka i Hitterdal, eller Heddal som vi sier i dag.

Ved returen te Ulefoss blei det utrivelig på brygga. Skrik og skrål ljoma og hesteskyssen oppover mot bygdene blei brysom for andre reisende. Dissa turane va nærmast som flytande skjenkesteder, da båtbillettane nesten va gratis!

Detta va dårlig reklame og tidlig i juni svarar kaptein Peder Holm på « Inland»:

Følget som hadde laga kvalm, hadde ikke vært meir berusa enn andre som reiste te byen for å handle drekkevarer før ei høytid. Videre ville det vært uansvarlig å setta døm igjen på brygga i Skien så de ikke kom heim. De hadde dessuten kun fått kjøpe ein 3-4 øl på båten, da det blei oppdaga at alle hadde hver si brennevinsflaske på innelomma. Kapteinen skjønte etterhvert at det va den berykta gjengen fra Breskelia i Bø. Han kunne ha slept døm av på Ulefoss, men det ville bare ha ført te meir kvalm der. Derfor hadde han valgt å la døm gå av båten på Akkerhaugen. De hadde tidligare trakassert postføreren(postmannen).

Rundt 1.desember 85 la ei skøyte lasta med feit sild for salg te ved Ulefos Dampskibbrygge.

Her har vi et utdrag fra et reisebrev for året 1886. Kom du te Ulefoss og trengte mat eller ei seng, oppførte vertskapet seg som om du va ein byrde! Vertshusa hadde ikke god standard og gjestfriheten va låg.

******

I august 1885 mottar Nils Aall dampskipet «Stærk». Det va tenkt te å slepe tømmer og te privat bruk. Framme va det bygd ein kahytt i polert mahogny og maple. Skipet hadde også rett te å frakte passasjerer. Maskinen hadde ein kombinert høy- og lavtrykksdampaskin på 12 hestar. Detta va Akers Mekaniske Verksted sitt 108. ferdigstilte dampskip.

Dampskipet «Stærk» ved Kvernodden.

*****

Holdens Konservative Forening blei stifta 4. november 1885.

******

Presten i Holla, Emil Ellefsen og kona Michailonna, mistar dattera Magdalene på 9,5 år i ei ulykke. I kjerkeboka er det ført at hue te Magdalene blei knust i ein maskin. Ho er ikke ført på gamleholla.no. Der finner du utrulige mengder med informasjon, bl a prestane i Holla.

******

1987

Apoteket i Holla åpna 1. desember 1889.

29. desember 1888 blir det bestemt at Ulefoss ska få apotek.

Mai, 88. Herredsstyret hadde tidligare sendt et enstemmig ønske te regjeringen om å få apotek.

Oktober 88

Februar 89

Anton Hesselberg(1851-1916) va altså den første drivaren av apoteket. I 1893 fekk han lov te å starte ein filial i Kviteseid. I 1899 blir han bestyrar av apoteket på St.Hanshaugen i Kristiania der han er livet ut.

Oktober 89.

Anton kom altså fra Stjørdal i Nord-Trøndelag og han hadde rundt 10 søsken som voks opp. Ein bror fulgte Anton te Ulefoss:

Broren Olaf Henrik va født i 1861 og han driver Ulefos Meieri i 1891 for Aall. Han hadde drivi Asker Meieri & Landhandel sammen med broren Lauritz Henrik(1858) siden 1887.

Olaf dreiv Sagene Landhandel fram te 1896. Han fløttar siden te Christiania og startar fleire firma, der fleire går konkurs. I 1931 gjør han ein oppfinnelse:

I februar 1949 dør Olaf Henrik Hesselberg:

*****

I 85 trenger prosten ein samvittighetsfull gårdsgutt som kan ta seg av hestane på prestegården. Litt tungt har det vært for Emil å få denna hjølpa, for året etter søkas det på nytt!

Oktober 86. Prosten dreiv med politikk og splitta med detta sin egen menighet.

April 88.

******

1885

******

Om vei- og bruforhold i Landsmarka.

******

Her ser vi Herregården, Smedkåsa og Lommerud blir solgt fra prestegården. Plassen Berget fulgte året etter:

1886

Februar 1887. Gunnerud, Tvara og Helgeroa ska selgas. Tvara va ikke så lett å selge. 20. mai blei plassen lagt ut på nytt og ei seinare annonsering gir oss den første kjøparen:

Detta er ganske sikkert landhandleren på Sagene. Han levde mellom 1815-1891 og hadde sønnen sin som bestyrar på Tvara Handelslag.

Helgeroa er på nesten 50 mål i 1888

Kåsa under prestegården er ute for salg, oktober 89. Detta er plassen med adressa Herregårdsvegen 82(11/60).

******

Laterna magica er forløperen for lysbildeapparatet og andre projeksjonsapparater. Apparatet ble brukt for å lage såkalte tåkebilder. Med to apparater projiserte man to bilder oppå hverandre på en skjerm. Ved å blende av det ene eller det andre apparatet fikk man et bilde som forandret seg.

******

I 85 søker de etter lærar som også kan spella orgel. Året etter finner vi denna:

Holla trengte ny organist og lønna va 160kr i året. Da måtte organisten lønne belgtråkkaren sjøl. For å få lyd i det 19 år gamle orgelet måtte det pumpas luft inn te pipene for hånd. I neste avisutkløpp får vi navnet på den nye organisten.

Organisten i Hamar domkjerke i 1883.

Kittil Halvorsen va født i 1850 i Bø. Kona va datter av ein sagbruksarbeider under Aall. Kittil va almueskolelærar på Sagene. 1. september 1886 vil Kittil undervise på Sagene på ein ny middelskole han vil starte.

Juli 1886. Kolstad skolekrets holdt ny lærar med værelse og kjøkken i skolebygningen

Elevar og lærerar ved Kolstad skole i 1937

1. rekke fra venstre: Ingeborg Kolstad, Ester Skipsnes, Aagot Omtvedt, Tora Kolstad, Brynhild Paulsen, Lill Valen, Aslaug Ytterbø, Ingeborg Kolle, Bibbi Tinholt, Håkon Paulsen, Arnulf Wærstad, Per Baksaas, Anders Tinholt, Ivar Sannesmoen.
2. rekke: Ingrid Omtvedt, Asborg Kolstad, Ambjørg Tinholt, Signe Lauvstad, Rakel Kolle, Ragni Helgen, Anne-Marie Kolle, Johanne tveit, Aslaug Hjelseth, Åse Bakkane, Gunhild Bø.
3. rekke: Lærer Olav Rønjom, John Kolstad, Halvor Tveit, Isak Wærstad, Mathias

Ulefoss Jernverks skole trengte ny bestyrar av de to øverste klassene. De to yngste klassene blei nå styrt av ein hjelpelærar. Lønna va på 676 kroner i året og familiebolig med kjøkken og to rom fulgte med. I tillegg fulgte gratis ved og lege og eventuelle medisiner. Med boligen fulgte ein stor god haga.

Så va det (igjen) ønskelig om bestyraren kunne traktere orgelet i kjerka, noe som ga 160kr.

Ludvig Dæhlie blei ansatt ved Verket skole i juni 89

Andreas Bergesen Vamraak blei førstelærar på Ulefoss Brugsskole (Sagene).

Johannes Hansson fra Eggedal starta som overlærar ved Ulefos Brug sin skole på Sagene fra høsten 89.

August 1889

På høsten 1889 startar Kristen Kristensen Stenstad (1842-1916) opp middelskole på Ulefoss. Han hadde tidligare budd i Bærum og Brevik før han retunerte te Holla.

Skolekommisjonen i Holla trenger lærar for kretsen på Heia og ødegårdane der. Om det skulle bli så ille, kunne kommisjonen sleppe seg så langt ned og ansette ei lærerinde!

****

Ole Pedersen Heisholt hadde gått på amtsskolen på Tjønnekåsa i Heddal. Det hadde vært 43 elevar ved skolen i 85/86 og Ole Heisholt leverte den beste eksamen. Som belønning mottok han ei bok fra hans majestet kongen.

Ole Pedersen Heisholt starta opp sin butikk i huset lengst te venstre, Lannavegen 49.

Litt andre produkter det blei reklamert for i Skien dengang enn i dag!

******

Herredsstyremøte 24. mai 1886:

Lærer J. Stavnem blei ansatt som ny kjerkesanger og ny organist blei J. Nopl. Videre støtta man nedleggelsen av vintermarkedet som blei holdt årlig i Skien. Nå va det ønskelig å holde marked hver februar måned over hestar, skinn, fedevarer og lignende. Handel med kyr skulle holdas på marked den siste tirsdagen hvert år i september. Så blei det bevilga 50 kroner te et dyrsku for kun Holla og Lunde. Her skulle bare rasen av telemarkskyr få delta og det skulle koste 1 krone å være med i konkurransen. For å få med bøndane i Valebø, skulle disse sleppe å betale påmeldingsavgift. Kjerkeinspeksjonen(kjerkerådet) skulle skaffe nummertavle te kjerka. Det er tavla som opplyser om hvilke salmer som ska syngas under gudstjenesten. Te slutt blei det bevilga 200kr te å ansette ein veivokter for strekningen Ulefoss-Strengen.

Under har vi blant anna resultatlister.

Aall og Cappelen ville ikke konkurrere med de andre bøndane. De meinte at vilkåra for gårdsdrift va så forskjellige. Det va mange flotte kyr som fekk premiar, men kvaliteten på oksane va dårlig.

I januar 89 står det ei stor, ualminnelig og feit slakteku på Valøya som va te salgs. Det forteller oss at det budde folk der på denna tida. Leilending Jørgen Olsen dør 20. desember året før. Han va gift med Ingeborg Olsdatter. Ingeborg fløtta på denna tida og nytt par busetter seg da på Valøya. Leser vi om Valøya på gamleholla.no, ser vi at det va fastbuande på Valøya fram te 1943. Da brenner bolighuset ned etter at ungane hadde leika seg med fyrstikker.

******

*******

4. juli 1886 hadde hedningemisjonen sitt årsmøte på Ulefoss. Dampskipet «Inland» tok deltakerane fra Heddal og videre nedover med seg og 19.15 gjekk båten i retur.

Ytremisjon er misjon utenfor ens eget land. Tidligere ble dette kalt hedningemisjonen. Betegnelsen har vært mest brukt innen pinsebevegelsen, men var tidligere vanlig også i andre kirkesamfunn.

*******

I. 1886 vil Halvor Ullevik selge nordre Ullevik og leie bort ein Namløs- gård:

Det KAN væra Halvor sin familie vi ser her på Nordre/Øvre Ullevik.

*****

Poståpneriet i Helgja blei åpna 1. juli 1886.

HELGEN poståpneri, i Holden herred, Nedre Telemarken fogderi, under Skien postktr., ble opprettet ved Kgl.res. 9.1.1886 med virksomhet fra 1.7.1886 i postruten mellom Skien og Kongsberg. Navnet ble fra 1.10.1921 endret til HELGA. Navnet ble fra 1.10.1944 endret til HELGJA. Poståpneriet 3727 HELGJA ble lagt ned fra 1.2.1972.

Poståpnere:
Kirkesanger Konrad Baadevig 1.7.1886.
Isak Abrahamsen Bjerva kst. 2.1.1891, fast. 1.6.1892 (død i 1910).
Helge Bjerva midlt. kst. 1910.
Frk. Hanne Bjærva 21.2.1910.
Handelsbest. Jørgen Namløs 1.12.1910.
Lærer og kirkesanger Torstein Bringa 7.2.1913.
Handelsbest. Hans Haukvik 25.11.1913 (f. 1886). Med Maren Kolle midlt. styrer fra ca mai 1945 til 5.8.1945.
Hilda Nesodden midlt. styrer fra 6.8.1945 til 1.6.1947.
Handelsbest. Hans Haukvik igjen 1.6.1947 -- 1.1.1948, ny tj.fri til han sluttet 1.7.1948.
Vikarer 1.1.1948.
Hilda Terese Nesodden (gift Omtvedt i 1955) 1.12.1948 (f. 1902).

****

Januar 86. Christen C.Stenstad (født i 1842) hadde vært ein dyktig lærar. Nå får han likavel sparken, grunna trangen te akohol. Han va plaga med nerver, søvnløshet og huepine. Formen va ikke god, men han vikarierte for læraren på verkets skole som va sjuk. Han søkte lærarstillingar som ikke va for krevande. Han fekk godt skussmål fra bestyraren ved Asker Seminarium. Her jobba og budde Christen med familien i 1875.

******

Flåtemann Knud Jakobsen va født i Sauherad i 1837. Han dreiv også som tømmermann(snekker) og budde på Hegna under Østre Heisholt sammen med kona.

******

Onsdag 5. juledag i 1886 om kvelden er det julefest på skolen på Sagene. Den holdt te i den nybygde arbeiderboligen. Detta er altså Sagbrakka som va innfløtningsklar detta året. Ungane hadde gitt 40 øre hver i dugnad for å få denna juletrefesten. Fru Aall hadde bidratt med melk og bevertning. Trulig har det vært brødskiver og siden ulike kaker. Det va fru Johnsen som hadde fått oppdraget med å gjøra innkjøp te festen, tetross for lite budsjett.

Festen tok te klokka fire og det va rundt 60 spente ungar som møtte opp. Det va læraren som tok i mot med ønsket om ein gledelig jul. Det blei syngi noen salmevers etterfulgt av andakt. Siden fekk ungane julegodter.

Midt i rommet stod juletreet som va tildekt. Ungane va spente på hva det kunne gi, bare de fekk se det uten «innpakning». Ungane måtte ut av lokalet, for så å komme inn igjen. Nå va stearinlysa tent og det va mulig å se mange små pakker som hang på treet. Nå blei det laga ringar rundt julegrana og ungane sang «Glade Jul». Gaveutdelinga av juleklapperne skjedde med loddtrekning. Det va hverken store eller dyre juleklapper og alle uttrekte lodd gav gevinst. Da juletreet va høsta, starta juleleikane. Det blei da syngi og det va opplesningar. Unganes ansikter lyste av glede og takknemlighet.

På treet hang det julefrukter som ungane kunne forsyne seg av. De fekk også julekaker, hvetebrød og andre godsaker. Klokka ni avslutta læraren ( Kittil Halvorsen) denna vellykka festen med noen takkeord og håpa alle hadde hatt ein trivelig juletrefest.

—————

«Juletrefestene viderefører en veletablert festtradisjon som ble innført i Norge midt på 1800-tallet. Skikken ble utviklet i kjølvannet av at juletreet ble en del av den norske juletradisjonen. Det første juletreet man vet om i Norge ble pyntet i Kristiania i 1820-årene, men juletrær ble vanlig hos borgerskapet først på midten av 1800-tallet og allmenn skikk fra 1870-1880-årene.»

Det var først og fremst lærere, men også en del prester som etablerte juletrefester i landet.»

******

30. mai i 87 kunne ein se ei svær ildkule som kom seint fra sydvest og som te slutt eksploderte. Det kom først et voldsomt hvitt lys, som siden gjekk over i andre farger. Det hadde vært lite «gnister» rundt den da den va synlig.

******

Juni 87. Ulefoss va et handelssenter mellom øvre og nedre Telemark og burde derfor få et apotek. Dessuten va det mye industrivirksomhet og tusenvis av turister strømma te området. Det nye kanalanlegget va under arbeid og det ville føre te enda meir aktivitet.

*****

Et stort indremisjonsmøte blei holdt på Sannes i juli 1887.

*****

Før juli 1887 hadde altså Nora Fabrikker laga stearinlys i Skien. Nå va denna fabrikken solgt te William Eger i Christiania.

Nora ble grunnlagt i Oslo i 1877 som et ølbryggeri (St. Halvard Bryggeri) i Pilestredet («Norabakken»). Fra 1882 drev man også mineralvannproduksjon. Fabrikken flyttet i 1918 til Maridalsveien og ble etablert som Nora Fabrikker med mineralvann som hovedprodukt.

Dagens utgave av selskapet kjenner vi som leverandør av mat. Nora gjorde grunnlaget for detta gjennom mange oppkjøp i 50 åra.

Her ser vi St. Hallvard Ølbryggeri som lå i Norabakken

*****

Stort politisk folkemøte i august 1887 på Ulefoss. Det va store skillelinjer i politikken, der de unionstro stod steilt mot de som ville løsrive seg fra Sverige. Parlamentarismen vokste ut av dissa diskusjonane:

Parlamentarisme er en måte å styre samfunnet på. Det er en politisk styreform. Styreformen fungerer på den måten at regjeringen får styre landet så lenge den har støtte fra flertallet i nasjonalforsamlingen. Et annet ord for nasjonalforsamling er parlament.

*****

BJØRNDALENS SKYTTARLAG.

September 1887. Bjørndalens Skytterlag blei stifta på seinhøsten 1885. Det kom som et resultat av misnøye over Folkevekningsskyttarlaget i bygda. Det va ikke økonomisk støtte ved oppstarten, men Aall hadde gitt døm lov te å ha skytebane i Bjørndalen:

Banen ligger i ein lun, trang dal med skyteretning vekk fra bygda. Å drekke alkohol og snakke politikk va heilt forbudt på skytebanen. Suksessen kom umiddelbart. Dugnadspengar kom inn og klubbhus va blitt reist. Før neste 17. mai skulle laget gå stolte i toget under egen fane:

Mai 1888. 17. mai toget i fjor hadde gått te «Haugbjørka». Her hadde vært taler, sang og dans. I år blei 17. mai veldig amputert på grunn av dårlig vær. Bjørndalens Skyttarlag hadde hatt ein privat fest på brugsskolen(Sagene). Detta for å feire den ny fanen medlemmene nå hadde fått. Det blei holdt tale og fanen hadde blitt avduka. Så hadde de tatt med fanen te Strømodden der den hadde blitt stenkt i punsj. Siden fortsatte festen med taler, sang og dans te langt på natt.

Skyttarvesenet blomstra på denne tida. Bevæpning kom som ein følge av den delte oppfatninga om unionen med Sverige.

Skyttarlagsmedlemmer, men ikke fra Holla fra slutten av 1800 tallet.

Februar 1888. Bjørndalens Skyttarlag arrangerer nå hopprenn i Fiskestigbakken på Sagene. Den lå i le for den sure vinden og va langt mindre skummel enn Hollabakken. Det dårlige været hadde skremt mange for å se på, men hopperane hadde møtt opp. Blant proffane va det mange gode og elegante. Amatørane så ikke ut for å ville komme ned med beina i bakken!

Plassen Fiskestigen ligger te høyre på andre sida. Hoppinga har foregått i detta terrenget før det blei planert.

Februar 89. Samtidig hadde Holla Skytterlag også hopprenn nært Vipeto. Kun 4 hoppere stilte!

September 1889

1925

Per Bernt Tufte forteller:

*******

Herredsstyre møte fra 6. desember 1887. Jeg «oversetter» kun punkt 5 og 6. Det va ønske om ein vannkum ved kjerka, men detta blei avslått. Så va det tre støkker som skulle betale skatt for salg av øl og vin. Det va landhandler Hundevadt, landhandler O. Tronsen og hotellvert R.N.Hansen.

Ludvig August Hundevadt va født i Skien i 1836 og dør i Oslo i 1906. Han kjøpte plassen Kåsa på Odden i 1871 og solgte den i 1883. Så bygde han hus på Lanna der Frelsesarmeen skulle bygge sitt hus tidlig på 20 tallet. Huset te Hundevadt hadde før blitt flammenes rov.

Kåsa på Odden der Hundevadt budde i 12 år

Så undersøkte jeg Olaus Tronsen. Han va født i Drammen i 1837 og dør oppe i dagens 8/12 på Lanna i 1892. Det er huset som ligger på baksida av skjæringa i dag

Buplassen te Olaus Tronsen og hans familie ligger te høyre for skjæringa, nærmast vannet.

Olaus er navngiver te Tronsebrua:

Her ser vi da brua som blei oppkalt etter Olaus Tronsen. Kona va også fra Drammen og de dreiv som handelsfolk i 1868 da den eldste dattera blei født i Holla. De kjøper huset sitt i 1871 av O.P. Marum for 250 spesiedaler. Det er godt mulig at det hadde blitt drivi butikk i huset før. I 1875 bur det 10 støkker i heimen. To av døm er hans foreldre. Så budde det ei husjomfru der og to tjenestejenter og ei barnepike og ein tjenestekar. De har ein hest og to kuer.

Kona dør i 1887 av hjerneslag, kun 41 år. Ho va også fra Drammen og het Christine Marie. I dødsannonsa står det at ho etter 3 timars harde lidelsar dør. Olaus driver i 1891 landhandel og et bakeri og transportkjøring. 3 av ungane bur heime. Så har han ei husbestyrerinne te å hjelpe seg og ein baker fra Moss på 71 år i bakeriet. Videre er det fire andre som leier seg inn hos Olaus.

I november 87 søker Olaus etter ein edruelig bakar.

Den siste skattebetaleren for øl og vinsalg i 1887 va hotelleieren Rasmus Nikolai Hansen(1844-1912) på Aaheim. Han va født på Bergkåsa. I 1891 er han gift og har seks ungar i kosten. Han hadde ei jente i oppvasken, ei som vaska på hotellet, ei som laga mat, ei som va stuepike og ei barnepike. I tillegg hadde han ein fast kusk og tre som budde fast på hotellet.

Rasmus er kusk foran hotellet sitt

Også i 1881 va tingstedet i Holla hos vertshusholderen Peder Jensen på Sagene og seinare:

******

1888

Bokcover detta året

Det va lite snø i Hollabakken denna januardagen og få hoppere som ville prøve seg under de dårlige forholda. Det va fin sol som skinte i snøkrystallene. Snøforholda hadde vært dårlig i vinter, så de fleste va litt rustne. Dessuten va Hollabakken svær og skummel. Folk grua seg da noen datt. Farta va stor og den vesle snøen som va, blei pløyd nedover i unnarennet. Ein gutt blei frakta heim etter sitt fall, men det stod bra te med ham.

******

I februar 1888 blir det bestemt innført ein prøveperiode av den nye liturgien i kjerka på 10 måneder.

I juni 89 forkastar Holden hovedsogn og Helgen anneks den nye liturgien.

******

Fiske er elendig og all form for fiske blir verna i fem år. Detta gjelder fra Vrangfoss og heile vassdraget i Lunde. Lystring, stegler og liner, alle former for teinefiske og finmaska not og garn blei nå forbudt.

Cappelen innfører forbud mot alt fiske og jakt.

Oversikt over felte rovdyr i 1888 i nedre Telemark. 3 bjørnar blei skutt, der 1 i Valebø og 2 i Sauherad. 70 rever, 25 ørnar og 38 haukar.

******

Her har vi ein tilstandsrapport over situasjonen i Holla. Ein veldig artig detalj er om de to ekstra politibetjentane som blei satt inn. Trulig va detta et resultat av alle rallerane som kom med kanalanlegget.

Det va to verksarbeidere som hadde fått jobben, muligens smedar. Da dagen på verket va over, kledde de på seg uniformene sine som bestod av ei lue med ei gul snor rundt! Så sa de ha det bra te hverandre og skiltes og tok ulike retningar på si vakt.

******

April. Hans Hansen va ferdig på den tekniske kveldsskole. Han hadde utmerka seg i tegning med fantastiske ornamenter med stor kunstnerisk sikkerhet og innlevelse. Ein kunne nesten tru han va treskjærar! Noe han faktisk va! Det måtte bli slutt på å bare skjære ut dissa hersens knivskafta og tinene! Her måtte det væra muligheter for kreative sjeler te å finne nye bruksområder!

******

Anders Gundersen Odden va død. Enka hadde gjeld te Halvor J. Storhaug ho ikke kunne betjene og måtte selge plassen sin Odden med frukttrær. Ho har da hatt stor frukthaga siden den blir nevnt spesielt. Plassen Odden har mest sannsynlig vært heile den kula vi i dag kallar Odden.

Anders har kanskje vært sønn av Gunder Odden som dør i 1858. Sønnen Halvor overtok, men dør kun to år etter far sin.

Anders Gundersen Odden er fadder i 1870, 1871 og 1878.

******

Martin er 36 år og han har overtatt farens landhandel og bur i Tuftehagan. Han er glad i våre folkeinstrumenter, langelur og langeleik. Disse lagar han om du vil kjøpe og det er første sort arbe han leverer fra seg. Annonsa blei rykka inn fleire ganger.

I 1875 er han handelsbestyrar ved Tomter Handelslag i Romedal ved Hamar. Her finner han kona si og de får 11 ungar. Før 1900 fløttar de te Gvarv og her driver han hotellet og ein landhandel ved siden av i over 20 år. Han dør i Porsgrunn i 1929.

Hotellet i gamlegata på Gvarv som familien dreiv het Moheim

*****

Juli. Ulefos Yngre Kvindeforening skulle holde basar te inntekt for Santalmisjonen, barnehjemmet Hans Cappelens Minde og te trengende lokalt. Er detta ein i dag ukjent forening?

*****

Juli. Amtet sier opp alle dyrleger i fylket og busetter ein på Ulefoss som den einaste i fylket.

Ove bur i 1891 hos forvaltar Peder Hansen på Holla gård. Ove va født i 1841 i Sparbu(Steinkjer) og han va ugift.

Agronom Peder Hansen på Holla Gård

******

August. Det va ikke bare i bøkeskogen i Larvik som bøka vokste vilt i. Hos Johannes Stenstad fant ein også detta varmekjære treet. Johannes budde på Stenstad-gården som het nettopp Ekestad! Johannes hadde skjøtt dissa trea med omhu. Det va ikke bekrefta at skogen hadde blitt planta der. Noen av bøketrea va veldig store.

*****

September. Det er kvegmarked i Skien. 400 kyr er samla. Prisane i år hadde stigi så mye som 40% i forhold te i fjor. Det låge antallet av kyr hadde sin forklaring. Rundt 300 hadde blitt solgt på Ulefoss og rundt 200 i Seljord. Ein svenske og ein fra Hakadal hadde begge kjøpt mange telemarkskyr. Det va positivt, så genene blei spredt.

Nyland i Grungedal. Legg merke te at kua er i ferd med å bli mjølka!

*****

Avholdsforeningane hadde mange medlemmer på denne tida. I 1816 fekk alle bøndar som eide egne bruk rett te å produsere eget brennevin for salg. I 1830 åra og framover vokste avholdsforeninganes medlemslister. Toppen kom rundt 1910 med rundt 250 000 medlemmer.

Kritikk av herredsstyrets alkoholpolitikk.

Desember:

Desember 88. Det er tre steder å få kjøpt lovlig alkohol på. Skysstasjonen og vertshuset te Sondresen ved brygga, oppe på Lanna i Rasmus Hansen sitt hotell Aaheim og oppe på Kaste på hotellet Strandkåsa.

Rundt 200 va på avholdsfesten på Verket skole i februar 89 og fleire måtte snu, da lokalet va fullt.

Forsiktighet ved bruk av alkohol va ikke lenger nok. Nå ville de stifte ein forbudsforening.

******

Ein flott oversikt over gårdbrukerane for året 1888:

1889

*****

1887. Og jeg som kanskje trudde at makaroni kom te norske forbrukere rundt 1960!

*****

Værmelding ikke ulikt dagens, men fra 1887!

Våren 1889 blei de to dørane med trapper utvendig opp te korene(2.etasje) satt inn i kjerka.

Under den blå flekken har vi den eine av dissa to dørane.

*****

Februar. Telefonstolpane va kjørt fram te der de skulle settas opp. Nå venta de på at telen skulle sleppe, slik at stolpane kunne reisas.

Mai. Ein hadde vært usikre på om det skulle satsas på å videreutvikle telegramtjenesten eller det nye som het telefon. Nå skulle det byggas ein telefonsentral på Ulefoss som skulle bli kobla opp mot Skien. Fra Ulefoss skulle det gå ei linje mot Strengen og ei te Gvarv. Det va ingeniør H. Falsen i Kristiania som hadde ansvaret.

Juli. Telefonstolpane er stort sett på plass og ledningen kunne nå hengas opp. Ute ved Faret ved Skien, skulle ledningen leggas på bunnen av elva.

Fra telefonsentralen på Ulefoss skulle det gå ei linje te Strengen og ei te Gvarv.

Den første samtalen på linja mellom Ulefoss og Skien skjer 24. oktober 1889. Samtalen va mellom kanalanleggets kontor på Ulefoss og kanalkontoret i Skien. De som prata sammen kunne « tydeligt opfatte hinanden».

November 89. Skulle du ringe måtte du ringe ein anna telefonsentral. Abonnentar hadde ennå ikke fått telefonledning inn i husa sine.

På nyttårsaften i 89 finner vi denna. Ei ordentlig og smart kvinne med gode skolekunnskaper kan nå bli telefonistinne på Ulefoss. Henvend deg te landhandler John Olsen.

******

Mannskapene skulle møte hos Johannes Nilsen ved hans hotell, Strandkåsa på Kaste.

«Under unionstiden med Sverige, i samsvar med grunnlovens § 25, kunne landvernet ikke brukes utenfor rikets grenser uten stortingets samtykke. Landvernet ble spesifisert i vernepliktsloven av 5. juli 1816, men eksisterte ellers bare på papiret. Årsaken var at Hæren etter 1814 ble betydelig redusert. Først i 1837 vedtok Stortinget å opprette et landvern med 8000 soldater organisert i bataljoner og divisjoner, men det tok mange år før avdelingene ble ordentlig organisert og øvet.

Landvernet ble styrket ved vernepliktsloven av 1844 i den forstand at den påla vernepliktige som det ikke var behov for i feltavdelingene, å gjennomføre rekruttskole og deretter gjøre tjeneste i reservestyrkene og i landvernet.»

*******

1889. Det nye tresliperiet te AUB tegna av Myhrens Mekaniske Værksted i Oslo. Under ser vi det med alle sine vinduer.

*****

«Johan Post» het egentlig Johan Hansen (1818-1900) og han budde på et bruk ute på Klovholt sammen med sin familie. Han va gårdbruker, skreddar og postbud. Postruta hadde han hatt i 43 år da han ga seg i 89. Han blei far te ni og enkemann i 85. Johan hadde fått ein liten pensjon av sitt gamle herskap (Cappelen).

Postbud fra tida som brukte frakk og lue som Johan også hadde.

*****

Ein «mann» hadde vært på rangel i Skien og retunerte heim på D/S Inland lørdags ettermiddag. På båten hadde det blitt kaffekoppar med blank vare oppi. Han va småberusa da han gjekk i land på dampskipsbrygga, men ikke verre enn at han kunne klare seg sjøl. Etter et kvarters gange ramla han død om.

Det finnas ikke noen mann som passar med dødsdatoen 18. mai i Holla. Enka Ingeborg Hansdatter va født i 1804. Ho budde nå litt på Sanna og litt på Melteig og ho dør denna dagen……..

*****

Ole Marthinius Strigen(1859-1931) hadde lært skredderfaget av faren, Thor H. Strigen. De førte seg begge som skreddermester. Ole og hans familie bygde hus oppe på Odden:

Lannavegen 148

*****

April. I juni 87 hadde John Jørgensen(1842-1921) på nedre Lunde kommi gjennom Fossumskogen. Der hadde han blitt overfalt av svensken Alfred Carlsen, også kalt Frimann. Alfred hadde vært ute etter verdiene som John hadde med seg i forbindelse med byturen han hadde hatt.

John kom opprinnelig fra store Kolstad. Han va gift to ganger og fekk 10 ungar.

*****

I juni startar «Ulefos Forbundsforening» opp og de ska drive alminnelig handel. Detta skulle være Sagene sin variant av Forbrugsforeningen.

******

Høsten 1889 foretok forfattaren ei reise te Telemark. Beskrivelsane fra Holla er fine. De gir oss innblikk i oppførsel blant vanlige folk og ei interessant skildring av bygda og ikke minst Holla gamle kjerke som fremdeles er innakt…… Detta er Aall sin på Romnes det fortellas om. Kjerka på hollahøyda blei rivd i 1878.

Etter ein lengre tur oppover i fylket, kommer han nedover igjen:

Elgbiffen blei helst spandert av John Tollefsen Fen(1843-etter 1920) Han va bonde og sjøleier på dagens 26/12 og ungkar. Ein brorsønn fekk overta gårdsbruket.

Det va Kirsti Baksås (1829-1890)på øvre som den reisende traff på, her sammen med mannen Halvor.

*****

Juni 1889:

Juli 89:

To pene damer fra Ulefoss hadde tatt ein tur te Gvarv med båten. De hadde havna sammen med fleire soldatar som trulig va på vei te militærstedet Gråten i Skien. Noen av soldatane hadde provosert de pene fruene fra Ulefossbyen og begynt å ta av seg kleda for et bad. Fruene måtte da selvfølgelig flykte og slik oppførsel gikk ikke ann! Svar på innlegget skulle komme:

Roerane av prommen mellom Gvarv og Aslaksborg svarte: Om slike snerpede «damer» ikke hadde anna å komme med, kunne de bare legge pennen på hylla og slutte å plage avisleserane med tull! Heldigvis va det langt mellom slike kunder for roerane!

******

August:

7. august i 89 kunne ein se ei ildkule med eggforma utseende på himmelen over Ulefoss..

******

Telemark hadde et dårlig rykte når det kom te behandling av turistane. Det va lortete ved servering av mat og i sengene folk blei tebudt. Om ikke detta va nok, va de lokale jamnt over uhøflige. Ein engelskmann hadde drassa te ein skyssbestyrar da han skjønte han blei lurt. Her kunne det væra prisen eller lengda på reise det blei fuska med.

Telemark hadde flott natur og sammen med dampbåtane på den nye kanalen, lå alt te rette for å få turistar te området. Da måtte de lokales holdning te turistane forandras. Et dårlig rykte ville bli tungt å snu. Svenskane har et uttrykk som er fint og det høres nesten norrønt ut: «Dåligt rykte färdas fort».

*****

Her har vi ei skoleklasse på tur. De har trulig kommi med dampbåten og går så te fots te prestegården og videre te Holla gård. Her va ein stor gårdsplass med grassletter rundt og her blei det nå spist. De satte seg ned på ei rund grassflate med springvann i midten. Turen opp hadde gjort ungane sultne på det medbragte hvetebrødet og melka. Det blei også tatt bilde av etegildet. Tida gjekk fort med leik og snart måtte de tenke på heimreisa.

September:

Mikkelsmarked va nå i Skien. Det hadde kommi drifter med kyr fra heile Telemark, Hardanger, Voss og Røldal. Mange av dyra va alt solgt og mange i Lunde og på Ulefoss. Prisane va gode, men utlendingane hadde uteblitt. Det va også 100 hestar som kom for salg. De fleste kom fra Vestlandet.

1. september. Kongens fortjenestemedalje i sølv går te kjerkesangar Stavnem fra Holla(budde på Fen). Han fekk prisen for sin honning og honningkake m.m. og for å prate varmt om honning.

Gartner Schafranck fra Holla blei også belønna for mjød, honningkake og fylte frukter. Gartneren va ansatt av Cappelen. A. Klemmetsen fekk belønning for sine gode og billige halmkuber. Dissa fungerte som våre dagers bikuber. Ole R. Søve mottok diplom for sin honning. Fru Cappelen fekk heder og ære for sin frukt, H. Kittelsen Roligheten for frukt og syltetøy, Ole Sannerholt for sin frukt og Johannes Hansen for sin humledyrking.

Det vi kan trekke ut av denna lista er at mange i Holla va tidlig engasjert og opptatt av fruktdyrking og honningproduksjon. Denna utstillinga i Skien må ha vært forløperen te eller en del av det som siden fekk navnet Handelsstevnet.

1886, lærer J.Stavnem

Oktober 89. I Valebø hadde de poda et epletre. Det hadde bært utrulig mye frukt: 7,5 tønner Gravenstein og 3 tønner søtepler. Gravenstein-tønnene blei solgt for 14kr tønna. Kjøparen solgte tønnene videre i Kristiania for 28kr pr tønne. Så måtte kjøpmannen på hjørnet selge tønna for 56kr. Konklusjonen va at fruktproduksjon va lønnsomt.

Fra 1885 har vi meir om bihold og honningproduksjon:

Birøkter i sving rundt 1920

*****

Urmaker Stue va også på Handelsstevnet. Golvur og veggur va et must i alle danna hjem fram te rundt 1970. Jeg har finni noen andre produkter som viser forandring i folks smak. Da mi ega mor blei gift i 50 åra, va pels i ulike klesplagg det store. Jeg fant et par kvitteringar på pelskåper fra denne tida og det slo meg hvor dyre de va og hvor mange år ein måtte spare for å kunne sprade rundt i denna kreasjonen. I dag er det uetisk å gå i pels.

Gjennom 70, 80 og 90-tallet va Porsgrund Porselen si juleplatte vanlig å finne under juletreet. Sjøl måtte jeg jobbe ein heil arbeidsdag på 90 tallet for å kjøpe denne platta te mine foreldre. I dag finner du disse plattene i brukthandlane te 10kr pr stk!

I 50, 60 og 70 åra hadde mange heimar piano. Så også i min barndomsheim. Detta va også svindyrt ved innkjøp i 1964. I 2018 måtte jeg gi det bort, fordi «ingen» har piano heime lenger.

Opp i vår tid kan vi se på sølvbestikk. Det har vært vanlig å gi i barnedåp og te konfirmasjon. Telesølv og opphøyd rose måtte kjøpas, om poden skulle ende opp med bestikk te 12 i voksen alder! Trendene skiftar og yngre i dag vil ha stålbestikk som du kjører i oppvaskmaskinen og sølv er ute!

******

Enka Aavet/Ågot Håtveit(1838-1913) hadde kommi oppe fra Lanna med hest og kjerre. Ho kom opp i svingen ved Dambakke, da uhellet skjedde. Ho kjørte nå rett ut av veien og havna i kanalen. Høgda på muren fra veien og ned te kanalen va stor. Som ved et under blei ikke Ågot skadd. Hestevogna va slått i småbetar, men hesten gjekk for egen maskin heim. Ågot hadde skriki og hjølp kom te. Veien hadde hverken rekkverk eller stabbesteinar.

Her ser vi veien både fra oppsida og nersida. I begge bildene er det rekkverk og vi ser at detta va ein farlig kjøretur for Ågot.

******

Råd te alle unge guttar: « ….at de skjuler sig for kvinder, naar følelser flyder i øl».

*****

LITT STATISTIKK FOR PERIODEN:

Sjukekassa på jernverket blei starta i 1862 og tesvarandes hos Aall i 1881. Så får vi detaljerte opplysningar rundt inntekter og utgifter te dissa foreningane.