FOTOGRAF KNUD KNUDSEN 1832 - 1915
Hardanger 1872
Det har blitt lagt ut mange bilder av Knud Knudsen på nettsida «Sånn va’re her før, Ulefoss». De jeg kan huske, har vært gamle prospektkort. Det va spesielt kanalen, ulefossen og vrangfossen som trigga utløserfingeren hos Knud da han besøkte oss. Vi veit han va her i 1888 og året etter og tidlig i 90 åra. Hvem va han og hvorfor kom han te Holla?
FOTOGRAF KNUD KNUDSENS LIV PÅ FIRE MINUTTER!
Knud blei født på gården Tokheim i Odda. Da han bare er 11 år blir han sendt av foreldra te Bergen for å lære handelsfag. I tillegg jobba han som krambodgutt hos sin grandonkel i bygget Muren.
Muren i 1865. Området ser ut te å være et handelstorv.
Heime på Tokheim va mulighetene gode for fruktdyrking. Knud hadde blitt inspirert inne i Bergen og satte i gang med import av ukjente fruktsorter. Nå blei det aktivitet på Tokheim. Den unge handelsmannen fekk planta ut moreller, plommer, epler og pærer. Vi kan nesten høre hueristinga te bygdedyret i bygda: « Unge gutten trudde han va smartere enn de eldste!» Kritikken opphørte gradvis og stilt blei det i 1862. Knud fekk utdanningsstipend fra Det Kongelige Selskab For Norges Vel detta året. Fire år før hadde han starta planteskole som solgte frukttrær utover heile landet. Knud va ein pionéer innen detta feltet i Norge.
På studieturen te det store utland hadde han med seg fotoapparat. Han hadde gått i lære i Bergen og interessen bare økte med tida.
Knud i eget atelié rundt 1864?
I 1864 tok han et valg om å satse på den nye teknologien som fotografikunsten utgjorde. Han hadde tjent penger fra planteskolen heime på Tokheim og investerte dissa i et fotoatelié i Bergen. Nå blei året delt i tre for Knud på 32. Han måtte være heime på Tokhem når frukthagan krevde det og i ateliéet i Bergen når det va nødvendig. Heile tida va det reisetrangen som dro mest. I 1864 gjekk turen heile veien opp te Finmark. Han ville ut å se det han bare hadde hørt om av andre og ikke minst dokumentere det han så!
Mulighetene innen fotografiet utvikla seg på denne tida. Nå kunne ein masseprodusere album med tanke på å trekke rike europeere te Norge. Det va den nye oppfinnelsen negativet, som gjorde detta mulig. Det va i hovedsak Knud som gjorde at utlendingane kom te Norge på slutten av 1800 tallet.
Her har Knud tatt bilde av teltet han måtte bruke for å ta bilder. Vogna skulle i hovedsak frakte de skjøre og tunge glassnegativene han brukte. Han va heilt avhengig av hest, tralle og hestekar på de lange turane sine.
Der malerkunsten forherliga naturen og menneskene i den, så Knud på omgivelsane med nøkterne briller. Han va sjøl ein enkel sjel fra ei trang vestlandsbygd og kjente altfor godt te dagliglivets slit.
1864 : Fotografen er ute på sin første lengre tur og gjør bommerten, nemlig å bli med i bildet sjøl!
Knud avfotograferte Norge i over 30 år. Han reiste fra Kristiansand i sør te Nordkapp i nord, men han konsentrerte seg om Vestlandet, Møre og Setesdalen. Her fant han de mest fotogene landskapa og dagligliv som ennå ikke va under påvirkning av den nye tida. Han visste at flotte landskap og urgammalt norsk dagligliv va det kundene ville ha og at denna gamle måten å leva på va iferd med å forsvinne. Inn i detta føyde han seriar som va for salg av bønder i norske folkedrakter. Det finnas rundt 15 000 bilder etter ham og sjøl er jeg vel svakast for de som viser dagliglivet. Rundt 1900 blir Knud meir stasjonær i Bergen, men korte turar ut i nærdistriktet tar han. Fotograf Knud Knudsen dør i Bergen i 1915, 83 år.
ARVEN ETTER KNUD
Vi startar med fire bilder fra Skien fra året 1888.
Victoria ligger fortøyd ved Klosterøya
Østsida oppe i Bratsberg-området.
1870, Sunmøre
Ca 1875: Mange av dissa situasjonsbildene tok han med tanke på kunstmalerne og Knud blei som ein utsending for døm. Sjøl hadde de ikke muligheten for å ta lange reiser og kjøpte heller fotografier av Knud og malte siden sitt maleri lunt og trygt innendørs etter Knud sitt fotografi!
Karl Johan i Christiania. Legg merke te hesten som trekker trikken!
Frognersetera har vært spisested siden 1891
Vestbanen, Viktoria Terrasse og Slottet. Ytre del av Rådhusplassen blir her fremdeles brukt som laste- og losseplass.
Ca 1895: Fra Skjolden mot Fortun i Sogn. Detta er tindebestigere i kjole og blomsterhatt !
1876: Veien mot Vøringsfossen
Ca 1875: «Lær av far!»
Ca 1875: «Lær av mor!»
1898 : Brudefølget er på vei te kjerka.
Vestfjorden i Tinn med Gaustatoppen, 1890.
4 823 766 torskehuer!
Ole Bull og familien te Edvard Grieg rundt 1870
Setesdal, 1875. Hadde vi møtt på dissa langs veien og spørt: « Å langt ere te Holla ?», så veit jeg ihvertfall ein ting: Vi hadde ikkje skjønt det kvekk!
Sæbø prestegård ved Hjørrundfjorden, Ørsta.
Trolltindane i Romsdalen i 1870
Samer i Tromsdalen, 1885. Kleda er laga av skinn og gamma er dekt av torv.
Fisketorget i Bergen rundt 1885
Bergen rundt 1865: Her kjøper folk fisken sin rett fra båtane
Slik budde ein vanlig Sogning i 1872.
Varmtvannet e i den store jerngryta. Klesvasken i den ovale vaskebalja og såpe i den lille mørke koppen.Klessnora e av det grøvre slaget!
Par fra Setesdal i sin finaste pynt.
«Vi har tatt den lange turen te marknaden på Stokmarknes. Båten e dratt på land og vi brukær seilet som ly. I fjor blei vi frastjælt mye av varene våre, så i år holder vi bedre vakt!» (1875).
Far gjør hva far må gjøra! Rokk og strikketøy er blitt tatt med ut fra den mørke årestua. Peder har vært på nabogarden og fått tak i epler!
Hardanger 1875: Jentene har kommi te kjerkestranda og pyntar seg før de går i kjerka.
Først tar vi cruiseskipet inn te Gudvangen…………
….og så hest og kjerre opp Stalheimskleiva
Isfiske i 1875
Husmannsstue i Sogn i 1869
Berit Pynten spellar langeleik og har dokketeater!
Knud Knudsen må ha hatt et spennande liv. Han levde i ei brytningstid mellom tradisjon og nyskapning. Likevel ser det ut for at han hadde ein svakhet for det enkle. Han skildra fiskarfamiliane på vestlandet og bondekulturen på østlandet. Han va fasinert av kulturen folk va forma av og naturen de oppholdt seg i, alltid med like stor respekt for motivet som han delte med samtida og oss.