FUNN OG FAKTA
Bildet er tatt fra Valebø mot Ulefoss i 50- åra
Dette er tenkt som ein samlebolk over oppdagelser og hypoteser som kommer underveis i mitt arbeide. For egen del er det sånn at jo meir jeg finner ut av, desto fleire dilemma og ubesvarte spørsmål får jeg! Drodlinga blir ikke på noen måte systematisert i ulike grupper, her kommer tanker og ideer te å flyte fritt. Om du som lesar har ideer rundt påstandar og fakta, taes de imot med takk!
HAMMARVERKSFORHOLD
1*
Rundt opprettelsen av hammarverket i 1650 åra har folketallet i bygda auka med omlag 20 prosent i ein tredveårs periode. I et lite jordbrukssamfunn som Holla va på denne tida, va detta ein liten revolusjon.
Gruvedrift og kunnskap om framstilling av jern måtte importeras. Mellom-Europa med Tyskland i spissen hadde holdt på med dette i rundt 150 år da de første kom te Holla rundt 1650.
Mange av disse kom veien om Sverige. For å få dem te Norge blei de lokka av høyere lønn. Fossum Hammarverk fekk undersøkt muligheter for drift alt i 1539. Når verket va i gang er usikkert, men det va et av de første i Norge.
Alle de første buplassane lå nært hammarverket Holden. Det va ikke unikt for oss, det va regelen. Arbeiderane hadde lange dagar og ingen hadde vekkeklokke. Det va hammarbrukets ega klokke som sa fra når dagen starta og slutta. På kalde vintere va det praktisk å bu nær masovnen. Her va det alltid godt og varmt i motsetning te de trekkfulle husa folk levde i. Masovnen gjekk mange månader i strekk, før den blei stengt ned.
Heile dagens Holdenområde va full av buplassane te verksfolka ( Les om Bjelkebakken på denne nettsida).
Det første århundret av verkshistoria har vært gjennomsyra av folk fra Tyskland, Belgia, Danmark og Sverige.
De holdt bygdefolket ute av sine familier for å holde på kompetansen. Dette blei gradvis utvanna. Vi kan se for oss et samfunn som va prega av «døm og oss»!
Verksfolka tjente langt bedre på verket enn bonden gjorde på åkeren. Hvor lenge dette stod seg er uvisst.
De lokale bøndane blei pålagt å produsere kull fra egen skog te hammarbruka. Bønder så langt vekk som Seljord leverte også kull te Holden og mange gårder i Bø.
Innvandrerne førte med seg nye skikker, kultur og språk. De har både snakka rart og kledd seg annerledes enn de innfødte.
I kjerkebøkane våre er verksfolk ført uten busted den første tida og siden « Verket». På Fossum har de konsekvent ført verksfolka sine som « Hytten», altså at de jobba i smeltehytta.
Egne oppdagelser viser at det ikke va uvanlig å pendle mellom Fossum og Holden. Dette holdt seg te noen tiår før 1800.
I boka « Ulefos Jernværk 1778» av Arne Johan Gjermundsen finner vi noe spennande! Her har vi mange opptegnelser, blant anna over innventaret i husa de budde i. Det som er særs spesiellt er at jernovner ikke nevnes! Husbrukerne har kakkelovner som oppvarming! Denne formen for oppvarming er som kjent vanlig i Sverige, ikke Norge! ( Meinas det jernovner ?)
Legg merke te plassen som ligger mellom plassen Heggen og Sondresens hotell! Huset lå ned mot vannspeilet og va i 1 1/2 etasje. På kart fra 1848 er det ført inn at det lå ein skole i detta området…..
Sondresens hotell hadde også stabbur tidlig på 1900 tallet!
2**
Jeg anbefaler innlegget om Hollanavnet på denne sida for dem som ikke har lest det! Det er om jeg må få si det sjøl spennande lesning!
For tusen år sia og framover hadde vi Ulefos Skipreide. Det omfatta Holla, Lunde, Melum, Solum og Drangedal. Landet va delt inn i områder som va plikta te å bygge og bemanne skip som kongane kunne bruke i urolige tider. Holla med den voldsomme fossen va altså et område å regne med. Det som da er rart er det store fraværet av middelalderbrev fra vårt område! Te sammenligning oppdaga jeg i et anna arbeid at Voss hadde sikkert 100 brev! Kjør debatt!
Tvara området har vært under Holla prestebol sitt styre te alle tider i søkbare kilder. Her har det vært elva som har gitt navn te området, ikke storgården som aldri har eksistert. Elva har vært nytta te møllevirksomhet og sagbruk. Presten Svend på Holla regjerte over saga i bekken tidlig på 1600-tallet. Den blei siden kalt Svendsø sag. Det pekte på presten Svend og at saga lå på ei lita øy! Løvenskiold flytta denne saga siden og bygde ei ny og større ved Tvarabekken sitt utløp nede ved der Bernt Solvoll bur i dag!
Tidlig på 1700-tallet va det fleire i bygda som leide ut musikere ved anledning. Dette va profesjonelle musikere som va militære. Dette for at musikerne skulle ha et levebrød i rolige tider? Det va strengt forbudt å hanke inn noen sjøl for ein billig penge! Les meir om detta under «Tvara» på denne sida!
Om du vil sjekke rundt buplasser på heia og de som budde der før 1860, må du se i kjerkebøkane for Bø!
Det gjelder også for Lundefolk før 1860. Om du har slekt fra Flåbygd, må du lesa i kjerkebøkane for Kviteseid!
Sibirien på fløttefot! Rundt 1960? Dette blei snudd for å gjøre plass te det nå rivde Eidebygget.
3***
Før den første Cappelen kom te bygda hadde eierne av verket før ham slått under seg Holla gård. Tveit gårdane og plassane glapp gradvis og i 1860- åra va den siste Tveit plassen under jernverkseier Cappelen. Vi så under « Jens Ringsevja» at presten fekk Holla gård i kompensasjon rundt 1764. Siden gjekk den tebake te den sittandes eieren av jernverket. Da Tveit gjekk inn i Holla, fulgte mange heiplasser med. Disse hadde altså tehørt Tveitgårdane fra gammalt av- IKKE HOLLA! Holla har nok i utgangspunktet tehørt prestegården og prestebolet. KONKLUSJONEN MÅ DA BLI AT HOLLA GÅRD I GAMMAL TID HAR VÆRT JAMNBYRDIG MED NABOGÅRDANE I STØRRELSE. DEN HAR ØKT I STØRRELSE FRA DEN TIDA AT STORE JORDEIERE UTAFRA BLEI EIERE. DISSE VA OGSÅ EIERNE AV VERKET.
1800 tallet va det verste århundret i menneskets historie. Folketallet hadde auka kraftig i siste halvdel av århundret før og detta bare fortsatte i det nye. Gruppa av husmannsfolk eksploderte og det blei sveltihjæl for mange. Uår avløste sjukdomsepidemier. Det er i denne tida at uttrykket « den mørke middelalder» oppstod. Dette va ein løgn og skulle fungere som trøst. Øvrigheta ville gi et inntrykk av at « det er ille nå, men det va verre før! Som ein forlengelse av dette fant også mange stort håp i kjerkas mantra om at alt skulle bli bedre i gudsriket.
Hollasamfunnet va tidlig ute med å bygge bygninger i reisverk i stedet for laftetømmer. Tegangen på bearbeida tømmer va stor, for vi hadde fleire oppgangssager i ulefossen. Dessuten krevde lafting god planlegging av nye bygg. Tømmeret måtte ha lang tørketid for å unngå krymping. Skjærte materialer tørka fortere og bygg i reisverk va ikke like sårbare med tanke på krymping. Dette er ein kunskap som kom med alle de nye innflytterane og i kjølvannet av den nye industrien.
Små vinduer og jernovner va ikke vanlig tidlig på 1700 tallet. Dette har vært ein like stor revolusjon som da vi temte strømmen. Det blei lettare å holde jevn varme og kokekunsten har fått bedre vilkår. Dessuten har miljøet i de gamle røykfylte årestuene vært særs usunt med mye røyk. De første glassrutene va ikke større enn rundt 7X7 cm. Teknikken for å lage større glass va ikke kjent ennå. Så auka kunnskapen og de klarte å produsere større flater. Vi kan ofte se alderen te et vindu utifra blant anna glasstørrelse og beslagstype.
4****
Ekspertene er klare på at smikunsten hadde ein topp rundt vikingtida og århundra etterpå. Mye kunnskap har gått tapt.
Lengre og kaldere vintere før, førte te seintvoksende og mye hardere treverk. Laftetømmer blei blinka ut 2-3 år før det skulle brukes og så klatra de opp i toppane og skjærte disse av. Alt for at laftestokken skulle bli full av kvae og av beste kvalitet. Materialer te vinduer og dører blei håndplukka. Bare det beste blei brukt te disse formåla. Jeg har sjøl over 200 år gamle vindusrammer og dører som kommer te å overleve det vi kjøper nytt i dag! I dag er vekstperioden på skog ein måned lenger enn for rundt 100 år sia. Dette har som følge at tømmeret er langt bløtare enn før!
Smeden blei sett på som ein slags tryllekunstner og hans kunnskap va avgjørande for alt åkerarbeid og redskap folk trengte i husa. Jernvarer va dyrgriper og takbord som va 8 tommer breie og 1 1/2 tommer tjukke blei festa i takkonstruksjonen med trepluggar. Kraftige jernnagler blei alt for dyrt å bruke, ja det va utenkelig!
Hesten va det dyret som stod høyast i kurs i det gamle bondesamfunnet. Den kunne utføre operasjoner som mennesket ikke va i stand te. Småbønder og husmannsfolket hadde ikke råd te å holde hest. Den åt for mye fór som heller kunne gå te matdyr.
Om vi hadde gått i bygda vår på 1600 tallet, ville vi trulig hatt problemer med å forstå hva de sa! Hollamålet dengang har mest sannsynlig hatt et stort innslag av det vi i dag kaller for nynorsk i tillegg te ein særegen dialkt. Innfløtterane som kom på grunn av industrien snakka dessuten svensk, dansk,tysk og belgisk!
Åssen ville ein vinterkveld ha fortona seg her i bygda i 1727? Det veit vi ikke, sier kanskje du. Det er jo rektig, men vi ville nok ha blitt slått av hvor stille det va og ikke minst hvor mørkt det va! På dagtid hadde vi lagt merke te hvor langt det va mellom folk. Dessuten hadde du blitt overraska over besetningen av dyr de hadde. Mange hadde ei ku, et par sauer eller geiter. Ein gris og noen høner har heller ikke vært uvanlig. Dette medførte at det som er skogstykker i dag, va havner for dyra.
Vi veit at seriøs avl på kveg først blei satt i system midt på 1800 tallet. Før den tid anslåas det at ei ku veide rundt 100 kg! Husdyrbesetningane har trulig gått ute heilt te kulda ikke tillot detta lenger.
Gjeting i skogane va ein nødvendighet og noe ungar ned i ein 7-8 år blei satt te. Gråbein, bjønn og gaupe va ein naturlig del av skogens mangfold. Bær og sopp har vært ein viktig del av kosten i sesong. Vassgraut va hovedmåltidet i løpet av dagen. Poteta blei raskt populær da folk fekk tegang på ho. Det va ikke før noen tiår før 1800.
5*****. MIDDELALDER
I middelalderen hadde gifte koner rett på skilsmisse om de hadde synlige spor på mishandling.
Det va ikke lov å gifte seg om igjen etter skilsmisse, så lenge partneren du hadde skilt deg fra levde!
Damene disponerte brudepengene fra mannens familie ved inngått ekteskap sjøl. Slik hadde det ikke alltid vært. I rettsaker hadde konene rett te å legge fram sitt syn på tvisten. Det siste ordet hadde likevel ektemannen.
I bygdeboka for Drangedal (side 153) leser vi at tradisjonen sier at det lå ei kjerke på Helsokn ved Tveit i Drangedal. Presten som sogna te denne kjerka skulle bu i Bømark i Landsmarka.
Klærne va et sterkt signal om hvilket lag av samfunnet ein tehørte, sterkere enn i dag. Mektige menn brukte farga kappe og hansker. Folk flest brukte ei hette som gjekk ned over skuldrene. Den fungerte som lue og skjerf i ett og kanskje litt som paraply!
Om ein av partane i et ekteskap fekk epelepsi eller blei spedalsk, hadde den andre parten rett på å skille seg.
I kristendommen stod læren om skjærsilden sentralt. Man skulle gjøre opp sine synder før man døde. De som hadde råd te det, reiste på pilgrimsreise. De gode gjerninger skulle veies opp mot syndene. Prestane kunne pålegge straff og ilegge tvungen pilgrimstur. Andre tok dissa reisene frivillig.
Definisjon på ætta i middelalder: Alle som hadde samme stamfar på mannssiden og inngifte koner.
Det å være prest va lenge prestisje. De hadde makt over bygdefolket og va lese- og skrivekyndige. De hadde fra tidlig tid kommet ut av de mektige ættene. Kongen følte seg trua av disse ættene og gjorde om på privilegiene. Prestane skulle ikke lenger få gi arv videre te sine unger. Dette resulterte i at sønner av viktige ætter ikke lenger søkte seg te presteyrket. I Trøndelag resulterte detta i at rekruteringa av prester stoppa opp og mange kjerker stod uten prest. Antallet prestar i detta området gjekk fra rundt 300 te 40! Detta høres jo litt kjent ut i dag.
Storbøndene hadde alltid ønska sine sønner inn i prestegjerningen. Prestane blei brukt som tingmenn ved domsavsigelser. De kunne lese og skrive. Dessuten va de domsmenn i alle saker som omhandla kjerka.
Før svartedauen kom det meir tiende ( skatt) inn te ( kjerka) presten enn etter svartedauen. Det va ein del av lønna te presten.
På 1200- tallet innførte den katolske kjerke et forbud mot å ha koner for prestane. Prestane holdt seg likevel med noe som har blitt kalt prestefriller. Ungane etter disse hadde altså ikke rett på arv etter sin far. Kjerka sjøl eller andre kunne kreve arv. Frilleungane kunne arve, men det va usikkert.
I klar tale sa kjerka at kjerka va viktigast. Dette kunne ikke storbøndane godta. For dem hadde ætta alltid vært viktigst. Storbøndane rekruterte ikke lenger te toppjobbar i samfunnet og med dette svekka kongen og kjerka innflytelsen te de mektigaste ættene.
Mange prestar va alkoholikere på denne tida. Presten Guttorm blei til og med drapsmann i 1358! (DN 1/359).
Jenter kunne giftas bort i 12 års alderen. Ein regna med at mange døde tidlig i barseldød. Guttane kunne gifte seg når de va 14.
Blant de rike ættene va det vanlig med fostring. Dette begrepet innebar at foreldra overlot oppfostringa av ungane te tjenere på gården. De rike hadde gårder spredt utover og fløtta rundt. Da ungane va gifteklare, kom foreldra på banen igjen! Dette innebar at heilsøsken risikerte å vokse opp, uten å se hverandre: Ungane vokste opp på ulike storgårder.
Et anna begrep va ættledning. Det va ein rettslig handling som innebar at uekte unger blei stilt på lik linje i feks arvespørsmål.
Det har ikke vært uvanlig at eldre mannfolk gifta seg med unge jenter. Mannen kunne med dette sikre ætta og få arvinger og den unge jenta kunne stige i hierakiet og gjøre livet enklare for seg og sine.
Ved arv fekk døtre 1/3 av arven, sønnen fekk 2/3. Begrunnelsen va at sønnene skulle ha odelsjorda. Døtrene fekk utjorda og løsøre. Dette va for å styrke ætta.
