GAMLE GJENSTANDER FRA HOLLA

Som tittelen pekar på har jeg tenkt å løfte fram bruks- og pyntegjenstander i denna bolken. Det kan være enkle bruksgjenstandar fra dagliglivet og meir forseggjorte ting. Om vi tenker på de øvre delane av Telemark, veit vi at mye er spart på, alt fra treskjæring og rosemaling, te bondemøbler og husgeråd.

Så er spørsmålet hva bygda vår har å vise fram av ting som har ein viss alder. Vil det muligens vise seg at vi aldri har hatt noen rosemalingstradisjoner eller at grunnlaget av materiale blir for tynt for å kunne konkludere? 

Ett problem med eldre ting er at vi ikke kan være trygge på at de har røttar i den bygda de har tilhold i. Da må vi være rause å tenke at om noe har vært i slekta i fleire generasjoner, så er det godt nok for denna bolken!  Ser vi på hva vi omgir oss med i våre heimar, er brorparten laga utafor landets grenser. Det er likevel norsk interiør.

Den kreative Gunder Hansen Sandbakken burde vært representert her, men hans verk finner du under « kunst i Holla».

Detta blir som man skjønner ein bolk der jeg er avhengig av at dere som har gjenstandar er villige te å dele med dere og at dere tar kontakt. Sammen utviklar vi det du nå leser, hollahistorie !

Vi starter med et klenodium, nemlig prekestolen som va i gamlekjerka oppe på Høyden. Den kom inn te Telemark museum i 1920. Fra ei bok som blei utgitt i 1903 leser vi: Stor barokk oppbygning av skåret og malt tre i to stokkverk på postament. Sidene har nisjer og korintiske søyler. I midten er det to felter der det nederste OM på lerret som ska forestille nattverden. Nederst ser vi innstiftelsesordene(?)

                                                Så ser vi alteret fra rundt 1770 som va i gamlekjerka

              Her har vi døpefonten og fatet som hører te og som også va interiør på hollahøgda

 Jeg merker gjenstander som er i museumseie videre slik: M og gjenstander fra øvre verket slik: Ø.V. Der det ikke står noe er det i privat eie.

Dreia trebolle med sju reperasjonskramper og orginal rødmaling eller farga av blod? Det er dreia enkle ringer for pynten si skyld. 1600 tallet eller tidligere.

 Keramikkfat: Mulig fra et lokalt teglverk, men usikkert. I boka «Ulefos jernværk 1778» leser vi at det på denne tida va stor produksjon av bl a teglstein ved teglverket som lå under jernverket. Detta starta i 1765. Det er trulig at teglverka hadde kreative og kunstneriske arbeidere som også kunne lage flotte bruksgjenstander. M

                                                                                Redskap for luking M

                                                                Miniatyr kubbestol på rundt 10 cm, Ø.V.

                                                                                      Et lite skrin i tre M

Sveipask i tre fra 1839 og rundt 35 cm i diameter. Som vi ser er den rikt dekorert og den har trulig husa bunadstørkler og anna utstyr te bunad. Ø.V.

                    Lita nett tine som er rundt 25 cm lang med samma type dekor som sveipasken over.

                                            To av fire bein fra et lite rokokkobord, pluss minus år 1800.

Her følger ni bilder som Hans Olav Bærland tok rundt 1975 av gjenstander som hadde vært i Holla gamle kjerke. Per Halvorsen va kjerketjener på denne tida og hadde vist og fortelt Hans Olav det han kunne om gjenstandene. De blir nå husa i dagens kjerke. Forøvrig bør det nevnas at Per og Anna Halvorsen va noen snille mennesker. Jeg va nabo med dem og vi kom ned i huset vårt midt i sommerferien da lite skjedde. Da ble Vidar Høglid og jeg invitert ut på Norsjø av Per og Anna. Om somrane syntes de det va stas å få besøk, så da åt jeg kake og drakk saft, mens Anna hånderte flygelet i stua og helst de støkkene med mye fortissimo! Det va lett å bli glad i Anna og Per!

Under krigen va det Per og Anna som tok seg av radiosambandet for motstandsbevegelsen. Her ser vi de har besøk av RAF mannen Michael Hicks som de ga mange og viktige beskjeder te i løpet av krigen.

 Per fortelte om da han va guttunge og skulle opp Kjerkebakken ein mørk vinterkveld. Da va det allé og mørkt i bakken. Belysning va det ikke. Plutselig hadde han gått på noe som va skremmandes! Så skjønte han det! Han hadde gått rett på ein hesteekvipasje som va på vei ned. Kusken hadde stoppa for å ordne med tømmerstokkane som va litt ugreie og Per hadde tatt rett på den varme mulen på hesten!

                                                                        Per og Anna heime ved huset.

Jeg oppfordrer deg te å følge Hans Olav og ta kontakt om du har gamle fotografier med lokal forankring.

                                         Messingstaker som hadde stått på alteret i gamle Holla kjerke.

Ei støpt kjerkeklokke full av tekst og enkel strekdekor som er støpt i messing. Den kan likavel være støpt på verket.

                                                           Kiste med lås fra 1600 tallet eller tidlig 1700 tall.

                                                                    Detta er to enegga kister!

                Timeglass, slik at presten visste når han burde avslutte prekenen så den ikke  blei for lang.

                                               Barokk døpefontene med døpefat i messing fra rundt 1650-1740.

                                                             Et gammalt fotografi av gamle Holla kjerke.

Denna gamle boltelåsen ska også ha vært i gamlekjerka oppe på Høiden. Materialer fra kjerka blei gjenbrukt i huset som eingang stod i bånn av Køllasbakken på høyre side vis a vis posthusgården. Det va her låsen også hadde vært.

                                                                                      *******

Mangletreet va tidligare tiders strykjern og blei ofte gitt fra ham te henne som festmannsgave. M

                                       Sjelden forseggjort pinnestol fra første halvdel av 1800 tallet, Ø.V.

                                                       Ølseidel med blomster og stjerner inngravert M

 Flott orginal (brude?) kiste fra 1844 som kommer fra Holla eller Landsmarka-området. Legg merke te at det er to urner som « holder» initialer og årstall.

                      Urørt kiste fra 1821 (med ny bunn). Kista har sirkeldekor og har vært ei brukskiste.

Hengeskap fra 1774 med delvis sekundær maling. Skapet skulle ha vært eid av Kjersti Gundersdatter (1815-1861) og det har da ikke hennes initialer.  Ho va datter av Gunder Hansen og Anne Rasmusdatter på Kringleføt. Kjersti va gift med Niels Rasmussen ( Bergkåsa/Rønningen/Steinsrud) som va jegermester for Cappelen. Speilane kan være orginalmaling, men de er urovekkande jamne og heile. Rødmalinga og det mørke grønne har definitivt kommi på mot slutten 1800-tallet. Årstallet og initialene er derfor også påmalt sammen med den blanke røde gulvmalinga de ikke hadde i 1774. Detta skapet er derfor et godt eksempel på hva ein ikke ska gjøra! Ø.V.

To enkle og ærlige ting fra Einerhaugen som Kjøstol satt på, altså nedre. Ein bakespade med langt skaft og ein lyster te å stikke fisk med, med enda lengre skaft!

               Sverd fra vikingtid, finni mellom Søve og plassen Bakken ved den store eika ved veien M

Ein av seks stoler som kom fra dr. Holm på Tufte. Stolane er i dragestil som va populær rundt 1900 i forbindelse med unionsoppløsninga fra Sverige. Dragestilen tok opp trekk fra vikingtida som skulle vise at den nye unge nasjonen hadde ei historie å væra stolt av. Det er tre stoler for henne og tre for ham. Ø.V..

                                                        Langljåskaft som blei kasta på Holla gård rundt 1990

Her er det øvre håndtaket ein del av greina som satt på detta treet! Videre er det rissa inn mønster.

         I toppen ser vi muligens ansiktet i profil  te den som har laga ljåen? Den er opprinnelig rødmalt.                                                                Det er ikke vanlig å finne så dekorerte ljåskaft!

                             Dreid og skjært trebolle eller helst te å laga dekorativt smør te festbordet. M

Flott dekorert skuvseng fra rundt år 1900. Den har aldri vært malt. I fotenden ser vi festene te « Jakob». Detta va to festepunkter for to knytta/fletta snorer med trehåndtak i endane. Detta for å dra seg opp i når gamle kroppar sleit med å komme opp og ut av senga.

                                                               Spydspiss av flint fra yngre steinalder M

                                             Grønnmalt oval tine fra Kolle. Tidligare tiders plastikkpåsa

Dragkista er «ungen» te kista som har ett stort rom. Den kunne ha bærehåndtak på sidene og den kunne også være delt horisontalt for å være lettare å transportere. Siden blei dragkista stasjonær i stuene og den mista sine bærehåndtak og muligheten for å delas. Dragkista er i hovedregel kortbeina. Ø.V.

                                                            Sølvbeger på 7 cm merka OSS HMD 1780 M

 Ask med lokk laga av tynne bord som har blitt lagt i bløt for å kunne bøyas te. Rundt 45 cm i diameter.

To gamle fiskegarn. Det te høyre har utskjært furubark i ringer i toppen for at garnet ikke ska usse seg i vannet. Detta er kanskje ein type gjenstander som er viktigare å ta vare på enn de typiske bondeantikvitetene, fordi det er langt færre av dem og de viser dagliglivets gleder og slit. Jeg har sjøl vært på Norsjø i prom som holdt på å fylle seg med vann i uvær. Turen endte ute i Helgja og haiking tebake te Ulefoss. Prommen måtte hentas dagen etter da vinden hadde løya. I kjerkebøkane våre leser vi at det er fleire som har stryki med på Norsjø. Ø.V.

                                                                             Utskjært skjei i tre M

Jordfunn av lite rundt jernlokk som ganske sikkert er støpt på Holden hammarverk de første 100 åra av drifta.

Reisekiste med enkel malt dekor fra ca 1900. Den va på emigrasjonstur te Amerika rundt 1910 og retunerte siden og havna i bygda vår.

Kiste merka med bokstavane J.H.S. og året 1868. Kista må ha virka provoserandes i samtida. Den har ingen av kistas kjennetegn som va naturlig i tida eller tidligere tiders tradisjoner. Jeg lurer på om den kan ha oppbevart redskap for ein håndverker. Låsen er også masseprodusert! Ø.V.

Comet pistolen er ein tidlig kruttpistol fra rundt 1920 og 10 cm lang. Børsa er i tre og  70 cm lang. Fra samme boligen va det ein malt trekanon med fot som kunne skyte kuler på størrelse med klinkekuler. Den hadde ein pinne inne i kanona som va fjærbelasta som skaut ut kulene. Alle disse tre leikene er trulig fra rundt 1920.

                                                 Vikingøks fra plassen Hagan under Holtan i Helgja M

To dreide bokser/esker med lokk fra rundt 1850. 4-5 cm høye og rundt 8 cm i diameter. Disse er brukt te oppbevaring av muligens ringer eller noe anna smått. Ø.V.

                                                                                             Håndkle M

Tidlegare utsatt for vandalisme, nemlig overmaling! Rundt tredve timar med barberblad og skraping for å finne orginaluttrykket. Kubbestolen er skjært i løpet av 1700 tallet og har fått nytt sete for mange, mange år sia.

Salmodikon er et instrument med kun ein streng av sauetarm. Man brukte bua te fela får å få lyd.  Det blei brukt i skolestuene ved innøving av sanger og salmer. Ø.V.

                                                 Støpt og glasert fajansefat, 35 cm i diameter M

Te oppbevaring av for eksempel sy- og garnsaker. Enkle rissa mønster og innslåtte sirkler med jernbeslag som trulig er satt på siden for å stive av. Malinga har trulig da kommet på. Detta va i daglig bruk og man tok seg tid te å pynte skrinet,  ca 1850.  Ø.V.

                                             Kiste med nesten flatt lokk og initialene LNS og årstallet 1794 M

      Uthugga klebersteinsgryte som er 7cm høy og 11 cm vid. Finni i område med fleire gravhauger, så mulig fra ei grav fra yngre jernalder. M

                             Mangletre: Initialene står helst for Mari og Karl Kolstad og året er 1894 M

        Stolen er ein av tolv som vi finner på Ulefos hovedgård. De ska være lagd og skjært av ein lokal.                             Stolane har hjul framme for at mannfolka lettare kunne skyve damene på plass. 

Form for å lage forseggjort smørklatt for festbord. Ein klemte smør inn i forma og lot det stå, for siden å løsne smøret fra forma. Resultatet va dekorativt smør på bordet. Denne forma er fra 1700 tallet. Ø.V.

                  Pilspiss på rundt 10 cm fra vikingtida finni på Berget ved plassen Myra inne på feltet. M

      Dreid og skjært trøys : Et drikkekar og trulig te øl. 43 cm langt, 33 cm i diameter og 16 cm høyt M

                                                                Reiveband blei brukt under dåp M

                                             Et grisetrau på rundt 150 cm og brukt ved slakting. Her har man « juksa» og brukt bord i stedet for å hule ut trauet. Trau i ett stykke er mye meir arbeidssomt og mye meir solid.

             Rangle te hest fra vikingtida, finni ved den store eika oppe på Søve, nært plassen Bakken. Den eldste delen av stua på Bakken ska være rundt 400 år ifølge eieren. M

       Kubbestolen er ikke ein nordisk stoltype. Dens forløper kom  fra midtøsten og viser hvor mobile folk va i tidlig middelalder og tidligere. Legg merke te at den har samma dekoren som kubbestolen vi så tidligere. M

Krutthorn. Før tida med patroner og skudd, måtte skytteren lade kula og legge te ei passelig dose med krutt. Kruttet blei oppbevart i krutthornet. Disse blei gjerne utskjært og hang i skinnreim over skuldra. M

                                                                                   Krutthorn, Ø.V.

Sko va dyre gjenstander og gikk i arv og blei lappa på mange ganger. Ofte kunne sålane bli bytta ut med nye når de va utslitt. Sko blei bruk og kast gjenstander rundt 1975 da produsentane i østen utkonkurrerte våre norske skoprodusentar. Mellom 1900 og 1970 va det mange nordmenn som jobba på sko- og klesfabrikkar. 

                                                                  Veske, brukt av ein hollasokning. M

     Kafferikke med støtar, 40 cm lang og i bjørk. Detta va i ei tid der du måtte male kaffebønnene sjøl. M

                                                   Strykejern som trulig har blitt laga på jernverket.

Klokkekasse: Trulig fra rundt 1800 med sekundært(?) urverk. Urskiva passer dårlig i lysåpninga og ser ut for å væra lagd noen tiår seinare. Ø.V.

                                                                    Ein flik av et større gølvteppe. M

                                                    Ei av to skøyter. Slike va vanlige fram te krigen.

                                             Kulelås, trulig fra 1500- eller 1600 tallet fra øvre Romnes. M

                                                             Skap som er 215 høyt og 140 cm bredt. M

                                     Leirfat på fot fra Vipeto og det ska være laga på Dorholt i Lunde. M

Slipestein for kvessing av ulike redskaper. Denna er stor og trengte ein for å sveive. Siden kunne de bli kobla på reimer og strøm og da sjølgåande.

                                       Finni på Ytterbø i Helgja, trulig gravfunn fra yngre jernalder. M

                                                                                  Bunadsvanter. M

                               Postveske fra 1735: Nedre Tellemarkens og Bamble prosties brev- kasse. M

Grautspann eller et ambar. Dissa blei brukt da man gjekk i barselbesøk. Grauten skulle hjelpe barnemora å komme fortere te hektene. Innskrift: Christi Gundersdatter 1852. Ei med detta navnet va gift med Nils Rasmussen Rønningen på Holla. De giftar seg i Holla i 1837 og de får minst to sønner, ein i 1855 og ein i 1857. Se også hengeskapet etter Kjerti Gundersdatter.  M

                                       Ei leike i metall og tre laga tidlig i 50 åra av ein far te sin kjære sønn!

                                   Ein enklare variant av amberet over med svartmaling og metallband. Ø.V.

                                                                               Vikingfunn fra Ullvika. M

                                                                                 Høver te hesten. M

Ein av tre stoler fra siste halvdel av 1700 tallet. Ein pekefinger te dere som har gamle tregjenstander: Ikke lut eller mal bondeantikviteter! Verdien og sjarmen går fra « hero te zero»! Ø.V.

                    Vikingøks fra plassen Bakken mellom Søve og Tufte. Plassen er også ført som Stua. M

                                           Detta er ein ølfugl og er som navnet sier te å drekke øl av. M

Beina på detta bordet er ganske sikkert saga noe ned på lengda. Det har som bildet viser ein stor skuff og bordplata ligger laus oppå. Det som er bemerkelsesverdig er at plata er i ett stykke og måler 79 cm i bredda! Detta har vært ei kjempefuru som har gitt materialer te detta bordet. Bordet va først rødmalt. Så blei det gult og det ytterste laget har ein lasert effekt i ein grønntone. Bordplata va først gul, så rød og så gul igjen. Bordet har levd sitt liv i bygda og er ganske sikkert lagd her. Mange hadde gått løs på detta bordet med skrape, for så å male det i ei « fin» farge. For guds skyld: Ikke gjør detta! For egen del blir det som å sammenligne ein orginal bil fra 1927 og ein kopi som er laga i østen de siste tjue åra. Jeg veit hvem jeg hadde blitt mest glad i!

                                                     Kiste fra året 1807 merka med initialene K.I.D.      M

                                                                                    Nok ein ølfugl. M

Skapet ska ha blitt laga på Heisholt, da helst hos noen som trulig hadde snekring av møbler som yrke. Det stammer trulig fra rundt år 1900 eller litt før, da det va populært å dekorere møbler på denna måten.

Denna kommoden va først i Lars Håtvedt(1899-1980) sitt eie. Den er ganske sikkert laga av Knut Rue. Det er trulig at den forrige kommoden også er det.

                                                                      Fiskefat på stett i keramikk. M

                                                                                        Ølfugl. M

                                                                                    Fat i keramikk. M

Skap fra rundt 1770-1810. Det mangler landsbygdas typiske lokale dekorasjoner og er helst lagd av folk som levde av sitt snekkerarbeid. Skapet er malt i ein teknikk som imiterer eksotiske og dyre treslag. Med den flotte kraftige krona, de elegante speilane og det fint skjærte fotstøkket, er detta et godt eksempel på rokokko. Ø.V.

Utskjært hylle for pyntehåndkle nede og nips på hylla oppe. Slike hadde de fleste rundt år 1900 på kjøkkena sine. Hylla er relativt grovt skjært, men fjølane som er utskjært er fint gjort. Hylla er ganske sikkert lagd av ein lokal.

                                                                             Langeleik fra Helgja M

                 Kårde som lå i gamlekjerka på Høiden og som er laga i første halvdel av 1600 tallet. M