HANDELS- OG HOTELLSTEDET AAHEIM

                                                                              FORUTSETNINGAR

Lanna va tidligare hovedpulsåra i Holla. Her lå butikkane som perler på ei snor. Denna oppblomstringa kom med kanaltrafikken som har vært katalysatoren for denna utviklinga. Vi hadde tatt kontroll over de voldsomme kreftene som va i våre tre fossar. Nå hadde vi fått ei ferdselsåre som bandt byane i Grenland sammen med bygdelaga nordafor. I tillegg hadde vi temma vannmassene te strøm som gjekk gjennom tynne ledningar inn i husa te folk. 

Sentrum av handel hadde tidligare vært rundt sagbruk og jernverk og før 1830 har det vært lite av organisert butikkdrift. Noen har vært i gang med litt høkervirksomhet, men vi kan se for oss ein handel mellom sagbruks- og verksfolk og bøndane i distriktet. Dessuten har mange småplassar vært sjølforsynte med basisvarer som kjøtt og potet. Jernverkets egen landhandel, Foreningen, skulle først ha liggi inne i Holden og siden blei den liggandes på Krøsset. Vi hadde også vertshuset Jons på verkssida og vertshuset Trons på sagsida (Fortiden Taler). Oppblomstringa på Lanna hadde sin enkle forklaring. De gode områdene på Sagene va alt utbygd og kontrollert av Aall. På jernverkssida hadde Cappelen sine verksplassar og han eide alt i dagens område av Ulefoss sentrum. Der ikke Cappelen regjerte, va det Holla prestebol som styrte. 

Den driftige handelsspire hadde altså ikke plass i sentrum te å etablere seg. Bonden på østre Heisholt hadde derimot vært villig te å la dissa ugunstige områdene for jordbruk gå. I 1857 gjekk myndighetene inn og regulerte hvor mange som skulle få drive med landhandel i amtet. I 1860 va det 6 støkker som fekk utdelt slike handelsbrev i Holla.

                                                                         HVOR SKA VEIEN GÅ?

                                            Ei enkel reklameannonse som blei brukt i ei årrekke.

Slusene ved Løveid stod ferdige i 1861 og nå va veien og impulsene fra byane og kontinentet kommi te Holla. Planene om ei kanalrute mot Bandak har tidlig vokst fram, fordi båttrafikken på Norsjø va formidabel fra første driftsår i 1861. Parallellt med tanken om meir kanalutbygging va planene om ein togtrasé fra Skien te Strengen. Resultatet av detta valget kjenner vi i dag. De som etablerte sine butikkar langs Lanna rundt 1860 og framover, skjønte at kanalen ville komma te døm.

I «Fortiden Taler» har vi fått klarhet i veiutbygginga i vårt område. I 1825 bestemmer det kongelige departement ein plan for veinettet i Bratsberg. Fra ei bok fra 1828 er det sagt at Norsjø er hovedferdselsåra i amtet. I 1847 blir det bestemt at ein hovedvei skulle gå fra jernverket, langs Lanna og opp ved Heisholtevja og videre via Heisholt og opp te Dagsrud. Det er altså unaturlig og vanskelig å la veien gå heile veien videre opp langs Lanna. Det blei diskutert å legge veien på andre sida for Eidselva, men da ville stigninga i retning Eie bli et problem. I 1847 skulle også veien fra Holla gård og te Heisholtevja bli sett på som ein hovedvei og rustas opp. De som skulle videre oppover fra Fen mot Lunde brukte denna veien.

I 1849 blir dissa planene skrota. Veien mellom Holla gård og Heisholtevja skulle fremdeles bli sett på som bygdevei og ikke prioriteras. Også tanken om hovedvei fra jernverket via Heisholt og Dagsrud blei skrinlagt. Problemer ved transport av varer fra bygdene lenger oppe blei vektlagt. Myndighetene va redd at stigningen i bakken opp te Heisholt ville bli for stor. Det blei bestemt at veien skulle gå videre langs Lanna og opp te Yttingen. Yttingen va navnet på bruka som ligger i krøsset ved innkjøringa te Vrangfoss. 

Veistrekket fra Heisholtevja og videre oppover te krøsset te Vrangfoss blei da bygd i 1850 åra. Trulig har det gått ein god sti her tidligare, men ikke noe meir. Noe særlig bebyggelse va det ikke her før den nye veien kom. 

Med ny vei fra jernverket og videre opp langs Lanna på plass før 1860, kunne utviklinga av Lanna starte. Vi dykker nå inn i etableringa av handelsplassen som siden skulle bli Aaheim hotell.

                                                                        FOTOGRAFIER FORTELLER

Det er den svenske fotografen Axel Lindahl sin fortjeneste at vi har de tre tidligaste bildene av hotellet. Han ska ha vært i Norge fra 1883 og seks år framover og blir regna som den beste fotografen på denne tida sammen med Knud Knudsen. Grovt sett kan vi si at Axel dyrka det vakre og Knud det dramatiske. 

Våre tre bilder er da fra rundt 1890 og vi kan prøve å forstå døm. Det øverste er det eldste, for her mangler brygga!  Bilde nr 2 er datert 1. juli 1890 i kildene. Videre ser vi et hvitt hus te venstre for «Telemarken» som er rivd i det andre bildet. Det må bety at sluseanlegget ved Ulefoss va ferdig sommeren 1890 og at de hadde slusing opp te Aaheim for testing. Slusene ved Vrangfoss va langt fra ferdige på detta tidspunktet.

Hovedhuset framme ved elva har vært inngang for gjester og hatt ein restaurantdel. 2. etasje kan ha husa hotelleiarfamilien.  Så ser vi et påbygd midtparti som har vært bindeleddet mellom de to hovedhusa. Det hvite er det eldste og det store bak te venstre er tydelig ein seinare tevekst. I mai 1890 får vi greie på forholda på hotellet. Det har over 20 tidsmessige rom og billige rom i anekset. De 20 romma har da vært nede i det bakre huset. I 2. etasje her har det vært ein storsal som blei bruka te større sammenkomster.

                                                                                           Mai 1890

                                                                              DEN TIDLIGASTE TIDA

Hans Rasmussen Bergkåsa (1819-1889) er grunnleggaren av det som skulle bli Aaheim hotell. Han va gift med sagmesterdattera Aaste Karine Nilsdatter Kåsa (1822-1910). Ho ska vi se blei kalt Karoline. 

Denna anonnsa er fra november 1867. Hans Bergkåsa har ein handelsgård ved hovedveien langs Eidselva. Denna handelsgården er bebodd av frihandleren Hans og han vil selge. 

                                                                  Ein høkerbutikk og deres ansatte

Vi så at Holla fekk 6 handelsbrev og dele ut i 1860. Hans Berkåsa va ikke ein av dissa, men han har trulig drivi med  landhandel og manufaktur. I folketellinga for 1865 er tre frihandlere nevnt i Holla og alle budde i Helgja. I 1865 budde Hans sammen med kona og dattera Anne og ei tjenestejente fra Larvik. De budde på verksplassen Gojord. Hans blei mye brukt som fadder, men han blei kun ført med bosted Verket. I 1875 er han ført som råjernssmelter og har da jobba ved smelteovnane på verket. Hans er nå 54 år og har trulig fått litt lettare oppgaver på sagbruket etterhvert. Jeg har sett tidligare at eldre arbeidsfolk blei fløtta te litt lettare arbe på sagbruket:

                                                           EI HISTORIE OM LUT, ØL OG RIPSSAFT

Fra avis onsdag 18.september 1889:

Hans Rasmussen hadde spist salt kjøtt te middag og va svært tørst da han kom heim litt etter klokka fem. Han styrta rett bort te skapet der han visste øllet stod, fekk fatt i ei halvfull flaske, reiv ut proppen og styrta så innholdet. Han hadde ikke hatt tid te å skjenke i glass og nå va flaska tom.

Madame Rasmussen stod i kjøkkenet og karra sammen gløar i ovnen for ho forberedte kveldsmaten. Plutselig hørte ho mannens stemme:» Karoline, Karoline, jeg har drukket lut, en halv flaske lut. Det er forbi med meg, Karoline!» Rasmussen va allerede begynt å ralle og fru Rasmussen ga fra seg noen skrik i rein angst og naboer stimla te. De prøvde nå å trøste henne og Hans Rasmussen kasta seg på ryggen opp i senga og der lå han nå med lukka øyer. Han va hvitere i ansiktet enn den tremassa han stelte med nede på bruket. Det va kun med den største anstrengelse og halvt hviskende at han va istand te å framstøte et og annet enstavelses ord! Store svettedråpar pipla fram på hans panne og hans åndedrett va kort og voldsomt.

Det va et veldig sørgelig syn å se den sterke og livsglade Hans Rasmussen ligge slik å trekkes med døden. Enda tristare blei det da de hørte hans kones klageskrik og jammer.

 Det hadde blitt sendt ilbud etter doktoren og nå kom han inn i stua som va fylt av fortvilte naboer. Han måtte sende ut de fleste og siden førte han en sonde ned i pasientens mage. Doktoren fekk tømt magesekken te Hans og utrykket gjekk fra bekymra te lattermild. Te slutt sa doktoren: »Madame Rasmussen, hadde De mange flasker i skapet?» «Bare fire flasker, doktor. To flasker øl, en halv flaske lut og en halv flaske med gammel  bederva ripssaft.» «Sett fram flaskene, madame Rasmussen.» Så blei gjort og det viste seg at Hans Rasmussen hadde fått i seg den bederva ripssafta. 

Alle i rommet blei ganske flate og Hans Rasmussen kom seg raskt etter dødsangsten. Han slengte nå beina ut av senga og spørte si kone om ho kunne raska på med kveldsmaten, for han følte seg så slapp! Etter denna hendelsen blei det spekulert i om det va skrekken eller den bederva ripssafta, som gjorde at Hans Rasmussen hadde vært døden nær!

Det gjekk jo bra med Hans, men trulig va detta ein tøff påkjenning for Hans sitt 70 år gamle hjerte. Han dør den 26. september detta året på Verket av slag, rundt 10 dagar etter hendelsen!

Hans og Karoline va altså de første som tok i bruk dagens plass ved navn Møllerløkka. I tellinga i 1865 så vi plassen va ført Godjord. Navnet Møllerløkken er ikke ført i våre kjerkebøkar, men ein sønn av Ole Halvorsen og dennes unger tar Møllerløkken som etternavn. Betegnelsen på ei løkke er et større åpent område som va ubebygd. I liste for områder og plassar som prestebolet leide ut tidligare, ser vi at Møllerløkken blir leid ut alt i 1747. Møllerløkken va altså i utgangspunktet et større område, ikke ein plass. Godjord derimot er nevnt fra 1761 og sporadisk framover i våre kjerkebøkar. Det korrekte navnet på huset som i dag blir kalt Møllerløkka, skulle vært Godjord.

                                                             RASMUS NIKOLAI HANSEN (1844-1912)

Karoline og Hans fekk tre ungar. Den yngste va Anne Thomine (1851-1918) og ho blei gift med skogfogd Johannes Anderson og de fekk etterslekt her i Holla. 

Anund Hansen (1847-1931) hadde blitt inspirert av farens handelsvirksomhet. Han reiste te Christiania som ung mann og har alt i  1872 etablert firmaet Hanssen & Bergh:

Han budde og levde heile livet i byen og ved søk på firmanavnet hans i avisene, finner vi hundrevis med anonnser! :

Han va gift og fekk 9 ungar og har trulig gitt arbeid te fleire av døm. Firmaet te Anund Hansen må ha vært et solid firma i mange, mange tiår. Gjennom kona si slekt kom navnet Stranger inn og ungane førte seg som Hanssen Stranger. Den yngste va Rolf Stranger (1891-1990) og han styrte og kontrollerte Oslo Høyre i ein mannsalder. Han va formann i Oslo Høyre mellom 1939-1970 og satt på stortinget for sin by. Det va likevel som kommunepolitiker han gjorde seg gjeldende. Han satt i Oslo bystyre mellom 1926-1967 og han sa aldri nei te et verv og va ordførar i Oslo i 6 år.

Hans og Karoline sin eldste va Rasmus Nikolai. Han har trulig også hørt på faren sin og i 1865 er han handelsbetjent i Tønsberg hos reder og kjøpmann Gustav Conrad Hansen. Gustav va ingen «self made man» han hadde arva sitt gods av foreldra, men han gjorde også smarte valg sjøl og han må ha hatt god nese for forretningar. I 1877 bygger han om tre av sine gamle seilskip te å frakte olje i bulk i steden for i tønner. Med det blir han ein av verdens første tankskipsredere!

                                                                                   Rasmus er kusk

Rasmus Nikolai har fått beskjed av faren om at det va muligheter for å drive handel i heimbygda og i 1867 er han tebake i Holla. I 1869 er han frihandler og adressa er Ulefos og året etter er han landhandler. Han har overtatt farens geskjeft oppe på Lanna da han kom heim. At han fører seg Ulefos er ikke noe rart. I avisene fra denne tida er Lanna også beskrivi som øvre Ulefos.

Her ser vi hans famlende vei mot hotelldrifta som kom seinare. Han har starta med 2-3 rom for utleie med kjøkken.

På seinhøsten 1871 er Rasmus konkurs og vi får et innblikk i noen av varene landhandler Rasmus Hansen solgte: 

Manufakturvarer betyr at du fekk kjøpt stoff på rull for å sy dine egne klær og ferdige klær. Så hadde de vanlige kolonialvarer, glasstøy, stentøy, parafinolje og lær m.m. Isenkram betyr at forretningen hadde ein jernvareavdeling med alt fra småspiker te slegger. Vi ska se at forretningen har hatt ein større avdeling med salg av klær.

                                                    Konkursspøkelset har hengi over Rasmus lenge!

Rasmus giftar seg i 1873 med Andrea Andersen Verket. Ramus er ført som frihandler. Ein artig ting er at Andrea sin familie budde på Finsrud i 1865 og faren va formermester. På nummer- naboplassen i listene detta året finner vi verksplassen Gojord. Etter Gerhard Hedlund: Gojord skulle ligge vest av Møllerløkka. Om det stemmer, er Gojord ein forsvunnen verksplass som trulig har liggi der dagens byggefelt ligger på Vestjordet på Haugjordet. Se ega utredning om Haugjordet.

Rasmus og Andrea skulle få 8 ungar, der 6 voks opp. I folketellinga for 1875 bur familien på Hegna og det er ett av husa rett på oppsida av Aaheim. De har ein hest som Rasmus brukar te transport av folk og varer og to sauer. Så har de tre lokale ungdommar i tjeneste  og ein ung svensk skreddarsvenn. Ramus er ført som sjøleier, skreddar og landhandler. Han er altså ikke i gang med hotelldrifta ennå!

Det er mange avisnotiser med Aaheim i denna tida. Jeg plukker ut noen og «kopierer» teksten fra de andre: 

November 1874:

                                                                 Rasmus trenger to dyktige skreddere.

1875:

Frihandler Rasmus Hansen har 1000 spesiedaler i formue og han hadde tjent 600 året før. Etter konkursen ved nyttårsskiftet 71/72 har den økonomiske delen av drifta gått godt.

                       August 1875. Rasmus søker dame som kan sy og som kan litt om butikkdrift.

                                                                Skreddersvenn søkes i april 1876.

                                                                               September 1876

 I juni 1877 søker han etter skredder.

Oktober 1877: Rasmus tar i mot reisende og skyssar de videre rundt i Telemark. Bagasjen blei henta og bragt te dampskipsbrygga gratis. Er plassen nå blitt et serveringssted uten overnattingsmuligheter?

Rasmus henvender seg te butikkdrivere mot Strengen og videre. Han reklamerer med at han har de billigste fraktprisane. På samme tida søker han etter 1 til 2 skræddersvende.

                             Før jul 1878 ser vi at det er herreklær Rasmus selger, bl a pjekkerter:

                             Detta va vinterfrakkar som herrer i offisielle embed bestilte av Rasmus.

                                              November 1879. Her søkas det etter ei dame som kan sy

Agronomen J. Halvorsen budde i Mælagata i Skien. Han va skyldig Rasmus pengar og hans løsøre skulle nå selgas.

                                       Vinteren 81/82 hadde Rasmus bruk for skreddere og syersker.

                                                I 1883 trenger Rasmus ein god og feilfri hest.

I novemer har skogeierane i Telemark møte på Aaheim og diskuterar låge tømmerprisar.

I september trenger hotellet ei flink kokkepike:

OBS: DEN FØRSTE FAMLANDES HOTELLDRIFTA HAR DA STARTA I 1887.

1888:

Denna annonsa blei røkka inn mye i januar detta året. Kan huset som lå på baksida da blitt bygd rundt 1887/88? Jeg synas det er logisk.

Oktober 1888 er første gang navnet Aaheim er nevnt i våre kjerkebøkar. 

                                                                                       Oktober

1889:

                         Her va det bare å møte med dine tannproblemer. Et elektrisk apparat va løsningen.

                                                      Apoteket på Lanna blei åpna 1. desember 1889

Denna sommaren i 89 opererte Rasmus og Andrea med to priser på romma. 6 kr for 1.klasse og 3 for 2.klasse. Han hadde nå skrudd prisane kraftig i været i forhold te mars:

1890:

                                                                                            Juni

November: Rasmus blei dømt for 5. gangs forseelse av å ha skjenka øl te andre enn hotellgjestene sine. Han blei dømt te å betale 400kr te Holla Fattigkasse, eller 35 000kr i dag.

Desember: Rasmus får ikke rett te å skjenke øl og vin det neste året på hotellet sitt.

1891:

Fotografen Samuel Bergquist kom i slutten av oktober og va her ein 4-5 dagar.

              Oktober: Jeg veit det va ei anna tid, men kan ikke fri meg for at jeg synes det er makabert.

                         Oktober: Ein teatertropp setter opp stykket «Esmeralda» som va et lystspell.

Denna leiligheten som ska leias ut er da i 2. etasje på det hvite gamle hovedhuset og i 1. etasje hadde Rasmus butikk og kontor. Denna butikken ville nå ikke Rasmus drive sjøl lenger.

I folketellinga for 1891: Rasmus og Andrea og alle seks ungane. Så har de ei som står i oppvasken, ei som vaskar, ei stuepike, ei kokkepike og ei barnepike. De holder seg med ein kusk og så er det tre som bur på hotellet. De har 6 faste ansatte.

1892:

                       Plassen Myra (dagens byggefelt på Berget) gjekk under hammaren og va på 45 mål.

Mai 1892: Rasmus kjøper to parseller innat hotellet. Her blei det anlagt stiar, utsiktspunkt og ein dam. Prisen tesvarar 350 000kr i dag

I juni holdt Hans Fykerud konsert med fela si:

                                                                           Hans Fykerud (1862-1942)

April: Er det broren Anund som har kommi fra Christiania? Det va fleire av dissa salga opp gjennom åra.

1893:

Februar: Korkonsert te inntekt for de skadelidende i Nordland.

                                                 Biavl og produkter fra hagan blir vist fram og premiert.

1894:

April: Bratsberg Amts Gartnerforening holdt møte søndag 15 juli  med påfølgende middag og fest.

Det kom politikere uttafra og holdt taler og det va fleire av dissa detta året.

Sakfører Jens R. Jensen va her i april.

I desember kunne du oppsøke tannlege M. Juell

Mai: Gulset orkester hadde holdt konsert i ein full sal. Det va ein mannskvartett som også sang og ei gruppe på 5 spella på leirgjøk! Det blei både da capo og ekstranummer! 

 Ocarina het på folkemunne leirgjøk og den hadde fleire hull som varierte tonane og kunne ha et stort spenn i sjølve utforminga av leirgjøken.

                Juni: Veien langs Lanna blir rusta opp for nesten 7000kr eller rundt 650 000 i dag.

Denna damekvartetten fekk støtte av ei amatrise. Det kosta 1kr i salen og 50 øre på galleriet. Damene hadde også bunader.

                                                                     Amatrise/sitter/strengeleik

1895::

                                                       Hotellet har park med vannbasseng og kilder:

                                                                          Fotografiet er fra etter 1898

I 1890 åra blei vinter- og høstting avholdt på plassen. Festivitetssalen i 2.etasje va det einaste egna lokale i bygda på denne tida. På disse tinga blei det avsagt dommer.

I februar kunne unge som eldre reise å få danseopplæring.

Va du ein kvikk og rask gutt eller mann, va det arbeid å få på hotellet i juli.

Mai: Det nye meieribygget ska planleggas og oppstartmøte holdes på Aaheim.

1896:

Et lite viktig ord her: Det va butikk også på hotellet på denne tida. Trulig har den blitt drivi parallelt med hotellet. Hvor lenge butikken blei drivi er usikkert.

Det blir reklamert med telefon på hotellet i januar.

Bjørndalen Skyttarlag hadde hatt stort stevne og etterpå va det fest på Aaheim, denna søndagen.

I mai blir det søkt etter to flinke innen feltet jordbruk.

              17.mai 1896: Vi har barnetog og et borgertog som starta på Aaheim og endte på Kronborg.

1897::

                                                           Hotell Aaheim ska gå på auksjon i april 1897.

Juni: Amsttinget vil ikke bruke pengar på brygge ved Aaheim, da de har tegang te brygge rett i nærheten.

                                                                                           Mars

I oktober blir det søkt etter jordarbeidere og steinarbeidere.

1898:

          Sirkuset va på besøk i januar og hadde starta rundt 1880. Det skulle siden bli sveriges største.

                                          Basar måtte te for å samle pengar te brygga uttafor hotellet.

Juli: Aaheim er ombygd og har rikelig med plass. I ei anna annonse som ligna, stod det at Aaheim kunne ta i mot gjester fra slutten av juli måned detta året.

Kommunevalget blei holdt på Aaheim.

                                     Det nye Aaheim ser ut te å ha blitt innvia i slutten av juli 1898.

                                                                                         KRISE!!!

   I oktober er Rasmus konkurs igjen og eventuelle bud som dekte gjelda ville bli godkjent på stedet!

Rasmus hadde to hestar og følgende utstyr te døm: Trille, gig, flyttevogn, høyvogn, enkeltvogn, firehjulsvogn, steinvogn, reisekjerre, breisleda med fell, smalsleda, sluffe, langsledar, stubbsledar, plog, harv og seltøy te hestane.  Det er heile 13 ulike sledar på Aaheim!

                                                                     EI TRIST ULYKKE I NOVEMBER

Halvor Andreas Romnes va 39, småbrukar og ekspiditør. Han hadde vært gjest på Aaheim og sitti utover natta.  De fant igjen prommen hans sammen med ei notisbok dagen etter.

Rasmus gjekk ut i avisene og fortelte det han visste: Halvor og et par andre karar hadde vært på rom nummer 19 fram te tolv. Da ville han heim og Andrea hadde tilbudt ham rom. Han avslo og reiste, men kom tebake og sa te henne: « Du ska ha takk, fru Hansen, fordi du vil meg vel, men jeg vil hjem!» 

Kroppen te Halvor Andreas Romnes blei aldri finni.

                                                                         Heimen te Halvor Romnes

1899:

I september blei det holdt bokholderkurs her(regnskapslære).

Samma måned søkas det etter hotelltjener og kusk.

Rasmus hadde søkt amtet om de kunne overta ansvaret for Aaheim brygge, men bryggefondet avslo søknaden.

Professoren dør på Aaheim lørdag 19.august. Han va i Holla i forbindelse med feltarbeid. Han va arkeolog, stedsnavngransker og historiker.

1902:

                                                                 Konkursspøkelset er tebake - igjen!

                                                                                      OPPSUMERING

Rasmus har kommi heim rundt 1867 og overtatt farens butikk. Han har lært av sin læremester i Tønsberg og har trua på egne ferdigheter. I 1871 kjøper han tomta te hotellet:

I 1875 så vi han hadde lagt seg opp litt pengar og han skulle siden gifte seg med Andrea. På denne tida er det landhandel han driver og han er skreddar. Han  ansetter skreddere og syersker, men i 1887 satser han på hotelldrift i tillegg te landhandelen. Han ansetter kokke og krever inn det han har utestående grunna omlegging av drifta.

Navnet Aaheim har kommi med etableringa av hotellet. Han fører seg nå som hotelleiar, ikke landhandler. Han fylte hotellet sitt tidlig med mange aktiviteter og teateroppsetningar, politiske møter, salg av klær og sang va populært. Rasmus har falt for fristelsen te å servere øl og vin te folk som ikke va gjester. Det va ulovlig og han blei tatt 5 ganger for detta. Han fekk ei kraftig bot og fekk inndratt skjenkeretten for året som kom. 

Han får lagt inn telefon i 96 og han kjøper to parsellar og lagar ein flott park med vann og stiar. Detta kostar meir enn det smakar. I april 97 er han konkurs, men året før hadde han gjort noen grep:

Rasmus så åssen det stod te med økonomien på denne tida og førte hotellet over på sønnen Haakon. I desember 1896 får Lundetangens Bryggeri ein obligasjon verdt 8000kr i hotellet. Trulig va det slik Rasmus kom ut av begge dissa tilfella, da konkursspøkelset hang over ham.

Nå kunne vi tru at Rasmus ville bli forsiktig, men nei da! I oktober 1897 søker han folk som kan sette opp ein stor grunnmur for ham på Aaheim. I slutten av juli 1898 kan paret Hansen ta imot gjester i det nye og betydelig større hotellet ved Lanna. Landhandlerdrifta hadde blitt fasa ut etter at Ulefos Forbrugsforening hadde starta opp i 1893. 

Landhandelen Rasmus hadde drivi fra 1867 etter faren, blei nå historie. Det nye hotellet skulle komme te å stå fram te 1920. Da blei det flammenes rov og problema tårna seg opp. Mange hundre kom og hjalp te med slokkinga og folk konsentrerte seg om å redde Christopher Kise sitt hus og butikk som lå ved siden av. Han gjekk seinare ut i avisene og takka folk for innsatsen. På hotellet blei innboet redda og hestane som stod på stallen. Likevel hadde enka Andrea Hansen et stort problem. Verdien av hotellet va rundt 100 000 kr, men ho hadde bare assurert for 35 000! Ho prøvde å få andre te å satse, uten å lykkas. Utbetalinga fra forsikringa kunne ikke få et tesvarandes bygg opp. Detta er da forklaringa på at Andrea sin sønn, Haakon, fekk overta et mye mindre og meir nøkternt hotell!

Kilder: gamleholla.no, nb.no, histreg.no, folketellingar, wikipedia.no, panteregisteret og fire flotte postkort som Tore Larsen har fargelagt.

                                                                                         Fra 1940-åra…..

                                                                               ……..og rundt 1990