JUL

Her er mitt bidrag for å gi deg julestemning! Du får sangar, filmar og ulike tekstar som  kan hjølpe deg å finne den julefølelsen du så desperat leitar etter hver jul! Gamle norske juletradisjonar binder detta digitale albumet sammen. Juleheftet forblir ukrølla og uten matflekkar i overskuelig framtid og står i di digitale favoritthylle som har navnet hollahistorie.no

Vi startar litt ujulete med Per Aabel som  forklarer regninga:

https://youtu.be/OeQhVD_dQ6s?feature=shared<br>

Sangen va opprinnelig ein tysk folkemelodi som kom ned på papir i 1677. I 1850 blei dansken Ingemann bedt om å lage tekst te den. Han tona ned det religiøse fra orginalen og det er den samme utgava som vi synger i dag. Landstad likte ikke salmen og først i 1924 kom den med i norsk salmebok.

«Slekt skal følge slekters gang»……….Så enkelt kan noe så stort sias! Og så fint!

 https://youtu.be/ppW8RzYyO1Q?si=ixghA_E6M8qfmnaE</p>

                             TIDA FØR JUL

Olav Bø gav ut boka «Vår norske jul». Den skulle komme i fleire opplag og tok for seg arbeid og tradisjoner rundt julefeiringa. Under følger mitt korte resymé.

Når våre moderne tradisjoner rundt jula tok te, er ikke godt å tidfeste. Ulike tradisjoner har satt seg på ulike tidspunkt i våre bygder. Utearbeidet va ferdig i god tid før desember, men tresking og slakting av ferskmat foregikk i desember. Fra 23. november va det vanlig å faste i tre uker. Dette kan ha med gammal katolsk lære å gjøra. Folk skulle på denna måten setta meir pris på overfloden i jula og slik blei de kvitt dårligare føde. På lussinatta 13. desember kunne Lussi komme ridende eller kjørende og kom ho over ungar som ikke hadde vært greie, va ho ikke nådig. Ja, ho kom gjerne ned gjennom pipa for å huke tak i uskikkelige ungar! Nå måtte folk passe på, for fram te julaften va all slags trollpakk ute å reka gardimellom. 

Flatbrødet blei bytta ut med lefse og kling skulle bakas så nært jul som mulig. Kling va særs viktig julemat og værfenomenet «kakelina» stammar fra klingbaksten. Ulike kaker hadde innslag av sukker og smør og generellt blei finare mjøl brukt. Av ein eller anna grunn blei ikke egg brukt i bakinga! Noen kaker kunne bli spart te våren og gitt te husdyra. De skulle på denna måten få krafta som jula gav og få ein god start på våren. Slike handlingar va trulig nedarva fra hedensk tid. På 1300 tallet hadde vi bakarlaug, men gjærbakst blei ikke vanlig på landsbygda før mange århundre seinare.

Det finaste slaktet va gjøgrisen. Den skulle helst væra så feit at den nesten ikke kunne stå på beina! 

Fisk som julemat er et minne fra den katolske fastetida. Det va ofte fersk torsk, kveite og lutefisk. Folk i innlandet hadde alltid tegang på tørrfisk. Torskehuer va ekstra fine som luta mat og rakfisk har alltid stått sterkt i fjellbygdene.

                                                        Nils Bergslien: «Nissen smakar på drykken».

Ølbrygging og øldrekking, va et gammalt og sterkt tegn på vennskap og julefred. Der konene stod aleine om baksten, va ølbrygginga et samarbeid. Mannfolka klargjorde kornet og kvinnfolka tok seg av sjølve brygginga. Ølet har hatt fleire konkurrentar opp gjennom, men har holdt stand som det foretrukne te jul. Ølet skulle bryggas før lussinatta, hvis ikke blei ølet ødelagt. Ikke noe arbeid skulle utføras ved minkande måne eller flo sjø. Ein skulle hjølpe de som trang det og verne seg mot farer. Det va skamfult for vertsskapet om de ikke hadde sterkt og godt øl å by fram te jul.

På 14- og 1500 tallet gav rike gaver te fattige. Fram te rundt 1800 fekk tjenerstaben nyttårsgaver. På denne tida dreide det over mot å gi presangar te jul. Det va gjennom katolisismen og «de gode gjerningers lønn», at gaveprinsippet blei innført. Gaver blei gitt nedover i samfunnsrangen og det va kun voksne som va mottakere. Etterhvert fekk ungane også gaver og da i form av klær. Det passa ved nyttårstider da kulda kunne bli streng. Helgenen St Nikolaus kom inn i bildet og skulle utkonkurrere tunkallen. Protestantismen kobla gaveutdelinga opp mot Jesus-barnet og 24. desember blei den nye gavedagen. Tidligare hadde det vært den 6. desember. Gaver te ungar blei innført rundt 1885 i Norge. Da hadde danskane hatt denna skikken i 300 år! 

Skikken med å henge spiselige ting på treet  holdt seg te 2. verdenskrig.

Det første kjente norske julekortet blei sendt i 1870. Først etter 1900 blei detta ein vanlig tradisjon. De første korta va danske og tyske og norske motiv skulle komme siden med natur og gårdsmiljø. Sjøl har jeg sett at nissemotiva på julekorta kom for fullt først etter 2. verdenskrig. Nå har vi ikke lenger råd te å sende julekort.

                                                                                  Desember 1892

Sangaren og komponisten Trygve Hoff tok for seg førjulstida i gammal tid i Nord-Norge. Sammen med egenkomponert musikk, er detta et lavmælt og varmt møte med gamle juletradisjonar:

https://tv.nrk.no/se?s=lyset-i-moerketida

Så følger ei lita lokal julehistorie som ulefossdama Ragnhild Moxness(1899-1989) fekk utgitt i jula 1960:

Putti Plutti Pott av Per Aspelin er det juleminnet som lyser sterkast fra egen barndom. Den gjekk på statskanalen i jula 1970 og noen få år te, for så å bli borte i rundt 50 år. Likavel er det mange som har fått oppleve juleeventyret både fra scenen og som tilskuere i mange byar gjennom alle dissa åra. Min familie  så forestillinga i Ibsenhuset rundt 2017. Lyd, lys og kulisser, flinke skuespillere og Aspelins magiske musikk……..

Her får du fjernsynsutgava som kanskje lider litt under et lite budsjett og få tekniske muligheter. Den leverer likavel gjennom historia, musikken og Per Aspelin sjøl som onkel Per. Ein av rampenissane er dessuten meir kjent som russisk u-båt kaptein…….. :

https://youtu.be/iwGaa8Ug14A?si=WSxUHW92aJbkjMsp

Mest sannsynlig ikke pensum på politihøyskolen:

https://youtu.be/G-j1iHjED4s?si=zfNZhowColVeWhdU<br>

                                JULAFTEN

Tidlig på morran va det vanlig i gammal tid å få inn ved og gjerne nok te heile romjula. Vedlag blei lagt opp rundt ovnane og gangane kunne bli fylt fra gølv te tak. Redskap og anna som slang ute på tunet blei hysa under tak. Gangveiane mellom de ulike bygningane blei brøtt for at ikke julereia skulle komme te gards.

                                                                           Nils Bergslien: Julereia

Da veden va på plass, måtte mannfolka inn i stuene og ta te med ein fæl grisete jobb. Taket blei tørrskura og skover med sot blei tatt ned der den va. Pipeløp og ovn og peis blei reingjort. Så tok kjerringane over og kasta vann på og målet va reint og trehvitt tak og sotfritt ildsted. Detta tok heile formiddagen og sota lå i heile stua sammen med køllsvart vaskevann på gølvet. I ledige stunder åt de julaftensfrokost. Den skulle væra sterk og feit.

Stuene fungerte te vanlig som arbeidsrom og her va det ikke noe pynt, for uten noen vevde tepper på veggane. Da masseproduksjon va etablert, blei religiøse trykk finni fram og hengt opp. Halm blei dratt inn i husa og lagt på gølva som et tegn på at jula hadde kommi og for å lune mot kulda. Detta va ein gammal tradisjon og holdt seg langt inn på 1800 tallet. Ein mye nyare tradisjon er juleneket som er fra midten av 1700 tallet.

                                                                                                                JULETREET

De første juletrea ska ha vært brukt i byane fra 1820 åra. Ein mye eldre tradisjon har trulig pynting med granbar inne vært. Dissa greinene blei hengt opp over dørar og vinduer. Fra Telemark er det kjent ein skikk som vi har overført te påska. Små rognetre blei henta og planta i stua. Hvor raskt de blei grønne, varsla om når våren ville starte. Tradisjonen med juletre starta foriktig i Tyskland på tidlig 1500 tall. Her heime har lærerane gjennom juletrefestane på skolane raskt gjort juletreet populært.

Med landhandlarene kom søtsaker og i jula blei detta hengt på treet. Anna pynt blei først laga sjøl og etterhvert kom kjøpe pynt. I noen miljøer blei juletreet sett på som avgudsdyrking. Det blei sammenligna med dansen rundt gullkalven!

Gårdsdyra fekk også godt stell te jul. Det blei satt opp kors i tjære over der dyra stod og detta skulle verne døm mot skrømsel. Noen steder trudde de at dyra kunne snakke på julaften. Det va derfor viktig at de ikke klaga te jomfru Maria over dårlig stell. «Et vel, lev vel, i kveld er det julekveld», sa de! 

Hva ska vi si…….. Albert och Herbert viste oss på godt og vondt gleder og problemer som oppstod mellom far og sønn. Dialogen og kjemien mellom dissa to skrothandlerane va unik. Episodane blei spelt inn med publikum i salen og nesten uten redigering:

https://youtu.be/ZUMk-rB35Ow?si=MQhzfdnynrhAOhTv<

                                                                                                               BAD OG VASK

De tok gjerne på seg de dårligaste klea på morran. Det va mange lortejobbar ut over dagen og overgangen te julehelg blei enda større. Tradisjonen med å bade badstu på julaften, dør ut rundt 1850. Ein ny skikk blei innført: Et stort kar blei fylt med vann og så vaska de seg etter rang. Husbonden først, så kona, siden ungane og så tjenerstaben. Alle bada i det samma vannet. Etter badet kunne husbonden by på laugedram.

Nå va de nybada og i finstasen og julehøytida kunne komme. De som budde et støkke unna kunne ikke høre kjerkeklokkene ringe. De måtte skyte jula inn sjøl heime på gården i skumringa. Dette fungerte også som beskyttelse mot onde krefter som kunne komme i ly av mørket. Julenatta va den skumlaste tida, så det gjaldt å væra på vakt! 

Personlig vil jeg påstå at detta er den mest vellykka julesangen som er laga i nyare tid. «Julkortet» med DDE:  

https://youtu.be/X6XZzzxS_3Q?si=xecIRw9wtV0P357_

                                                                                                                    NISSEN

Navnet har trulig gått ut fra mannsnavnet Nils som er nordisk. Nils er igjen gått ut fra Nikolaus som er kjent fra helgenen St. Nikolaus. Sjølve nissefiguren er likavel langt gamlare. Vi kjenner te fleire gamle navn på denna figuren rundt i landet. Gardsbonden, tunkallen, haugbonden og rudkallen, for å nevne noen. Oppgava te denna vetten va å holde orden, først og fremst i fjøs og låve. Denna vetten måtte holdas i godt humør, da han hadde ansvaret for velstanden på gården. Rudkallen va den som rydda gården langt tebake og da ofte i direkte familie med bebuarane på gården. Folk så på ham som ein som va død og som nå hadde blitt et gjenferd. Det er altså denna figuren som har blitt omforma te dagens nissefigur.

Det er meget viktig å forberede julebordstalen:

https://www.facebook.com/FreeVoice.no/videos/1116636866203520/?fs=e&s=TIeQ9V&fs=e

                                                                                                       JULEKVELDSMÅLTIDET

Det har vært ulike tradisjonar med hva folk åt rundt i landet. Det kom av ulik tegang på ulike ingredienser. Øl og sprit stod på alle julebord. Det blei regna som skam å bli full på julaften og det skulle væra stille fram te annen dag jul. Julemåltidet førte med seg forandringar i døgnrytmen. Vanligvis la folk seg tidlig. På julaften åt de hovedmåltidet rundt klokka seks og et nytt stort måltid ved midnatt. Lysa brant gjennom  julenatta og maten stod framme i heile jula. Risgrøten begynte å komme i 1880 åra og utkonkurrerte grøt av bygg og mjølk. Rømmegraut blei eti, men va ikke viktig te jul og det va feit mat som va gild mat. Ein trur at lesing fra bibel og sang fulgte det første hovedmåltidet rundt klokka seks. Juleleikar blei ikke holdt på julaften, men kom lenger ute i julefeiringa.

Langt opp mot vår ega tid har gamle førkristne tradisjonar gått hand i hand med kristendommen. Det va mange tegn og varsel som måtte taes hensyn te på gården. Under ser vi ein forlengelse av detta, nemlig lys på gravene te familiemedlemmer. Jula va ei kristen høytid, men gammal tradisjon va seigliva. Det va mørkt i jula og ulike lydar og syn forklarte det uforklarlige.

Les heile boka her om du vil:

 https://www.nb.no/items/9e55e65d5ee5176b906014211ca2d670?page=0&searchText=V%C3%A5r%20norske%20jul</p>

«Kimer i klokker»:

https://youtu.be/8pTA5qcLU6A?si=rtDz7LvgvkVEaNTi<

«Karl-Bertil Jonssons Julafton» fra 1975 er ingen barnefilm på 23 minutter -  langt i fra! Den blei laga med et satirisk blikk og va et politisk innspell. Den får oss te å se på oss sjøl og kastar et skråblikk på den kommersielle jula. Musikken har også ei svært sentral rolle og binder historia sammen. 

Denna utgava er teksta på engelsk og har reklamebrudd. Det er høyst beklagelig:

https://youtu.be/VhYY3vboOlU?si=LTUzaRbE3eEkLyVZ<br>

Julaften 1951:

https://youtu.be/tyQGRDKAmkw?si=PrgVKqXc3MZaJvmK<br>

Videre: Se Filmavisen på NRK fra 20. desember 1962.

10 minutter med magi fra 1973:  «Snekker Andersen og julenissen» av Alf Prøysen. Det er Svein Erik Brodal si fantastiske fortellerstemme som gjør det for meg!

https://youtu.be/f_mQzwngNkg?si=SWYP3B_yx879Rj9m<strong>

Dizzie Tunes på sitt beste:

https://youtu.be/rmHGxckzLrQ?si=3k3QrgXw86DIGg2c<br>

«Tante Pose» blei film i 1940. Om vi synas den er gammaldags og stiv, så er trøsten at det va den i 1940 også! Den er bygd på Gabriel Scott si bok fra 1904 og vi får et innblikk i «julestyret» som va i de «penere hjem» i denne tida. For egen del er den meir et tidsbilde enn noe anna, men den gir et fint inntrykk av omgangstonen i et fornemt julehus rundt år 1900:

https://youtu.be/tMJiktbojdE?si=FBiWMzkLhWs34c86

Jeg vil te slutt ønske dere ei rektig god jul. Og husk: Det er lov å væra snill resten av året også, ikke bare i jula!