KULLHUSA I BAKKEN

Detta fotografiet er tatt før kanalutbygginga. Det kan vi se på den låge vannstanden. Tidligare har jeg tenkt at fotografiet gir god oversikt og at det er tatt i området der verksplassen Bakken lå. Fotografane før 1890 va glade i å fotografere vårt område med Bakken som utgangspunkt. Her fekk de i tillegg te Strømodden og Nedre Stranda på Sagene god oversikt over brua, Lille Ulefos (også kalt nedre Ulefos), Hovedgården og ikke minst ulefossen. Fotografiet viser også store lagerbygg som for lengst er borte.

På Bakken har det budd folk fra minst 1830, trulig mye lenger. Før denne tida er ofte arbeidsfolka på hver side av elva ført Wærket og Saug. Det blir da vanskelig å si hviken arbeiderbolig de levde sine liv i.

Vi ser i bildet at det har gått dyr å beita her eller at graset har blitt slått te høy. Folketellingane forteller oss at de holdt bier og kyr på Bakken rundt 1900. Videre ser vi at nede på verket gjekk vannrenna som gav kraft te ulike prosessar på verket. Vi aner at renna gjør ein knekk bak bjørkelauvet:

Tar vi opp kart, forstår vi hvor de nærmaste bygningane ligger i det første fotografiet:

Området der jeg har ført «Molo» i kartet, er der vannrenna gjør knekken sin i bildet over. Vi har minst fem tak vi ser ovafra i det første bildet. Noen av dissa bygningane er veldig store og det er ein ting te jeg biter meg merke i: De har ikke piper. Det betyr at de ikke va bolig for folk.

På seinare fotografi er alle dissa husa borte. Vi bør spørre oss hvorfor.

Det er trulig svensken Axel Lindahl (1841-1906) som har tatt fotografia våre. Han reiste te Norge med kameraet sitt fra slutten av 1870 åra og framover. Her har han snudd seg mot Sagene. Legg merke te nok ein stor bygning i bratthenget ned mot brua som er borte. Bakafor ser vi et bebuelseshus som har liggi der busstoppen på Krøsset er i dag. På Sagsida ser vi butikken som lå i utgangen av brua og mølla i to etasjer med seks vinduer som ligger rett te venstre for brua.

Vi ser på andre sida av elva mange og store bygningar. Ein av disse er det vi bare ser taket på i forrige bilde. Dissa lå i området der gamlebanken ligger på Krøsset. Holden Forbrugsforening lå i detta området og starta opp i 1870. Fra gamle fotografi veit vi at det va malt hvitt. Det burde ha liggi der de store bygningane ligger. Mye tyder derfor på at fotografiet er fra 1860 åra.

Her ser vi at kun ein av de store bygningane nærmast har pipe. Så ser vi to låge bygningar på nersida og disse har piper, dørar og vinduer. Her kan det da budd folk eller de kan ha vært kontor. Etterhvert blei detta området forlatt. Husa har enten blitt demontert og flytta eller rivd. De to småhusa med piper ligger å balanserer heilt ute på kanten og kan ha vært særs gamle og dårlige.

Her har det i eldre tider vært hektisk. Kullskrivaren hadde ein veldig viktig jobb på verket med å holde styr på kulleveransene. Her har de ført mengder som kom inn, hvem som leverte og at bonden leverte det som va pålagt ham. Betaling for kullet kan også ha foregått her. 

                                                                     Kullgreip som fylte kullkorgene

                                                                                        Kullkorg

Kullskriver Monsieur Christen Rasmussen Riis er fadder i 1756 og 1763 i Holla. Han blir forvaltar på verket i 1769 og i 1775 blir han overført te forvaltarjobben på hammarverket på Hørte. Christen dør på Hørte i 1804, 74 år.  Kona hans het Massi Wølner:

Her ser vi grunnmuren te et kullhus på Moholt i Siljan. Kullet blei frakta heilt te Fritzøe Jernverk i Larvik som va eiaren av kullhuset. Vi ser at kullhuset hadde enorme dimensjonar.

Etter 1935. Bakken hadde store jorder og enger. Holden Forbrugsforening sitt første bygg ser vi mellom posthuset og Gamlebanken nærmast veien.

                        SPOR ETTER FOLK!

Før jula 1892 holder «Ulefos Yngre Kvindeforening» basar. Her ser vi de heldige vinnerane og to av dissa budde i vårt område.

Anne Olsen Kullepladsen :

Anne Gurine Olsen blei gift med Johannes Skårdal og de har vi bilde av ved posthusgården der de budde:

Kari Johannessen Kullepladsen :

Det va mange familiar som budde på verksplassane som blei kalla Kullplassen. Kari Johannessen er 11 da ho vinner og Anne Olsen er 17. Disse plassane lå under området som hette Hesthagan.

Even- og Johannes Johannessen kom fra Sandbakken og førte seg Sandbakken, men de budde også på Kullhusplassen.

Kari Johannessen giftar seg i 1919 i Holla med snekkeren Thor Holbæk fra Skien. De fløttar te Vestfold og Kari dør i 1968.

Axel Andersen Kullepladsen vinner ei vekkerklokke i mars 93. Han hadde kjøpt lodd i basaren som blei holdt te inntekt for de etterlatte etter orkanen den 25. januar i Nordland:

Axel er 12 år da han vinner. Han va sønn av Cappelen sin skaufut, Johannes Andersson. De budde i skogbetjentboligen som lå på Kullepladsen og området hette Hesthagan.

Ragnhild, født 1899, blei siden gift Moxness. Ho har fortelt at ho va født og oppvokst på Kølaplassen.

                                                                                            1934/35

Kullhusplassen kan væra området med verkshusa te venstre i bildet. Husa ser ut som bolighus, men jeg ser ingen piper! Gamleplass er et anna navn i detta området. Der posthusgården blei bygd i 1906, lå det før brannen i 1904 fleire verksboligar. De kan ha blitt kalt Gamleplass og Kullplassane.

                              AVSLUTNING

Da jernverket starta opp, blei arbeiderboligane først bygd nære jernverket og da inne i dagens park i Holden. Siden blei nye bygd ved behov. Fellesbetegnelsen på detta området va Hesthagan. Da området ekspanderte, blei det delt i øvre- og nedre Hesthagan. Navnet kom av at her gjekk jernverkets hestar og beita og her stod de på stall. I området Kullplassen har det da tidlig budd fleire familiar i ulike hus og de har budd tett på hverandre. Detta området har da vært ein gammal plass, eller Gamleplass som noen kalte området seinare. 

                          Fotografiet over er fra 1934/35 og herredshuset er i ferd med å reise seg.

Det å plukke ned bygningar, for så å sette døm opp igjen, va vanlig før. Spesielt da bygningane va lafta va detta økonomisk og ikke minst tidsbesparande. Tømmeret va tepassa, det va tørt og kryping va utelukka. Det gamle bakeriet te Forbruksforeningen på Krøsset ligger i dag midt i Kullhusbakken på høyre side. Den gamle trebygningen som husa Forbruksforeningen fra 1870, kan også blitt flytta. Gerhard Hedlund meinte at verksbutikken før 1870 hadde liggi inne i parken te Holden. Et gammalt hus i Håtveitgrenda hadde blitt delt i to. Den eine laftekassa blei bruka på prestegården, den andre på Rønningen i Eidsbygda. 

I 1878 blir produksjonen ved marsovnen på verket stengt ned. Over 200 år gammal smelteteknikk ved Holden Jernværk blei skrota og nye metodar skulle siden bli tatt i bruk. Gradvis har elektrisk kraft erstatta røyken fra den durande marsovnen. Det va tyske alkymistar som gav ovnen navnet marsovn. Mars va deres betegnelse på jern, tatt fra den romerske krigsguden med samme navn. 

Her ser vi marsovnen på Bærum Jernverk fra rundt 1790. I dag er bokstaven «r» stum i uttale og skrift og ordet masovn blir brukt når gammal framstillingsprosess av råjern ska beskrivas.

De kullhusa vi ser i bildene her, er trulig relativt nyoppsatte. De er veldig store og teller 3-4 støkker. I bolken «Fortiden Taler fram te 1820», har vi interessant informasjon. I året 1796 står det heile 10 kullhus her som verket disponerer. Disse er da eldre enn de i våre fotografier!

Noen av verksplassane har vi nå sett fekk navnet «Køllaplassen». Mest sannsynlig blei nye og større kullhus bygd der vi ser døm i våre fotografier. Ettersom produksjonen ved hammarbruket tok seg opp, auka også behovet for kull. Nye kullhus blei bygd og de gamle blei ståandes tomme. Dissa kullhusa har trulig blitt reist da hammarbruket hadde sin famlande start tidlig i 1650 åra. De blei nå enten rivd, eller bygd om te verksboliger. Navnet på dissa verksboligane va gitt, plassen het jo Køllaplassen!

Her ser vi Kolahuset i Sauherad. Vi finner fleire plassar i Telemark, der kullhus lå ved vann. Det har vært praktisk å samle kull fra ulike bøndar i større enheter, før større lektere kunne frakte kullet te Ulefoss, eller landeveien te Hørteverket. I Porsgrunn finner vi også Kullhusbakken og på Nordagutu har de Kullhusvegen.

Valget av tomt hadde vært lett for plassering av et herredshus for Holla. Alle kullhusa hadde krevd jordarbeid og planering før de hadde blitt reist. Veien opp te herredshuset kan væra den gamle veien mellom kullhusa og masovnen på jernverket. I fotografiet fra 1934/35, ser vi det hvite store huset som blei bygd for funksjonærar på jernverket i 1917 og Jørgen kollabrennar budde i det nærmaste rett ved veien. Verksplassen Bakken ser vi ligger lengst oppe.

Det er altså på tomta te det gamle herredshuset at kullhusa te jernverket eingang lå. Ved Kullhusbakken!

Kilder: gamleholla.no, nb.no og fleire av de gamle fotografia har blitt «fargetrylla» av Tore Larsen!