NAVNET HOLLA

                                                   Det første kjente kartet over bygda vår fra rundt 1750

Dagens skrivemåte av bygdenavnet vårt har vi hatt siden 1917. Det er trulig at det gamle navnet Holden har blitt sett på som stivt og utdatert. Folk brukte den nye navnevarianten i dagligtale, men den gamle måten å skrive sognenavnet holdt seg. For å finne ut når folk begynte å bruke navnet Holla, kan vi ta et dypdykk i gamle aviser.

Torsdag 20. august 1868 va det et lynnedslag i låven på Holla. Gården har da navnet Holla og den ligger i Holden sogn! Låven brant ned og inneholdt 3 kuer og 100 tønner rug. Videre står det at det haglet 2-3 tommers store isstykker noe som gikk hardt utover korn og potetsåkrene!

I 1859 finner vi ei liste for uinnløste brev ved Skien postkontor. Der ser vi at Tallef Holla fra Ulefos ikke har henta posten sin.

I 1831 er ein plass nevnt som Holla under Langsæv i Nedenes.

Vi kan nå anta at gården Holla har fått sin navneform i 1840- eller i 1850 åra. Det har vært katalysatoren for navneskiftet på sognet i 1917. Det blei rett og slett ulogisk at gården og området rundt hadde et anna navn enn sognet. Sognet hadde tross alt fått navnet etter den gamle storgården som ligger oppe på Hollahøyda.

I avisene finner vi ordet Holden i over 1100 aviser på 1700 tallet. Majoriteten av disse avisene bruker ordet holden som vi i dag bruker verbet å holde: Det blev holden... osv. Men det va allikevel Holden med bokstaven d som var skrivemåten som blei brukt på bygda vår på 1700-tallet. I 1791 er underjeger Peder Andersen Brenne fra Hollen sogn død. Han etterlot seg 8 riksdaler og 30 1/2 skilling. Dette er einaste gangen sognet er ført som Hollen og ikke Holden på 1700- tallet i landets aviser.

På 1600- tallet har vi mange skattelister å bla i, men det gir oss et brokete bilde. Her får vi omtrent lik føring mellom Holden og Hollen.

I boka Holla 2 er det ein oversikt over prestane i sognet etter reformasjonen. Herr Jens Nielsen va prest i siste halvdel av 1500 - tallet. Herr Jens hadde sønnen Tyke som studerte ved Rostock universitet i 1601. Tyke blei da ført som Ticho Johannis Hollini Norvegianns. Tyke har tydeligvis kjent te den gamle måten å føre bygdenavnet på i 1601. Vi kan være i ei brytningstid på dette tidspunktet mellom den gamle skrivemåten Hollini og den nye, Hollen eller Holden. Vi kan også tenke oss at Tyke har ein latinsk skrivemåte av sitt navn og bosted. Det er trulig at bygdefolket har tatt i bruk den nye varianten Hollen/Holden i dagligtale på denne tida. Det va heller lite folk flest fikk bestemme av betydning i sitt dagligliv. Språket og kulturelle utskeielser derimot, tilhørte den store hopen. Inn i det indre sjelsliv nådde aldri fut eller prest!

I 1528 er det ført liste over gjengjeldsskatt af Skide - syssel og «Hollen sogenn.» Både sognet og gården er ført som Hollen.

I biskop Eysteins jordebog fra ca 1400 er det ført Hollini kirke og gård. Det er Orm som bur på Holla på denne tida. Det er heller ikke nevnt øvre eller nedre noe som tyder på at det va ein gård.

Vi skal så videre se på noen middelalderbrev. Det er mange samla i serien som går under navnet Diplomatarium Norvegicum.

Vi har et brev fra 1395 (4/652). Her får vi høre at presten i Hollini heter Reidar Lidvordsson. Går vi fram te 1470 (13/137), heter presten a Holline Torgyls Torleifsson.

I 1377( 1/444) heter presten i Hallini Helgi Alfson. Dette er første gang jeg har finni navnet på bygda nevnt og det tidligste hvor bygda vår er nevnt på D.N.! Vi ska derimot bite oss merke i at før dette brevet i 1377, har vi over 5000 brev på D.N.! Da kan vi lure på om dette er det første brevet med vårt bygdenavn, eller om bygda har hatt ett anna navn tidligere. Med den sentrale posisjonen mellom Grenland og resten av Telemark heller jeg mot at bygda har blitt kalt noe anna enn Hallini før Sira Helge dukker opp i 1377. Sira Helge er også nevnt året etter(13/34). Han er skyldig biskopen i Oslo penger som han sjøl eller hans arvinger ska betale!

I 1387(21/177) får vi vite at Tolf Hallini budde på gården Holla i Heddal.

Vi skal legge merke te at før 1395 føres sognet og gården Hallini.

Rundt år 1400 går navnet over te Hollini og siden Holden/Hollen. Denne navneformen skulle holde seg i overkant av 500 år!

Hvor lenge vi hadde navnevarianten Hallini blir spekulasjon. I begge disse gamle variantene er det ført konsekvent dobbel konsonant.

Vi ser på et brev fra D.N., nemlig 21/242 fra 1407. Her står det ikke noe om grenda vår, men om biskopen i Oslo: «...at mit warom j biskops hollini j osslo...». Her har vi nok ein gang navnet, men nå beskriver det hallen eller salen te Oslo biskopen!

I D.N. 3/873 står det som ganske likt brevet over. Forskjellen er at det er brukt a varianten: Jeg var i halline i biskopsgården. Dette brevet er så seint som 1466!

Jeg undersøkte videre navnet Hallini. Det dukka opp ein gammal færøisk middelalder ballade på 25 vers som måtte undersøkes. Balladen heter Flovin Bænadiktsson og den synges den dag i dag på Færøyene.

Om vi oversetter versa som inneholder ordet hallini fra islandsk te norsk, ser vi at ordet betyr salen ! Dessuten er uttalen Hadlini både på islandsk og færøysk . Dette kan forklare hvordan bokstaven d har kommet inn i varianten Holden!

Jeg har tidligere sett forklaringer på at Holla og Holden skulle være forenklinger av navnet Holvin i gammal tid. Holvin skulle bety noe sånt som « de bølgende engene og åkrene». Problemet med Holvin varianten, er at navnet ikke finnes i D.N.'s rundt 20 000 brev eller andre tidlige kilder! Gården har aldri hatt navnet Holvin. Dette bygger på ein misforståelse. Hollini skal ha blitt satt sammen av holl og vin. Man trur at det skal ha betydd de skrånende engene. Ein anna forklaring skulle være at første stavelsen skulle være hallr. Dette skulle bety ein inngjerding. Hallr på D.N. er nevnt kun fire ganger rundt år 1300. I disse breva er det mannsnavnet Halvard/Haldor det betyr og dette er ein navnevariant som har forankring i området rundt Voss. Vin skulle peke i retning av noe som va fruktbart.

I bokverket «norske gaardnavne» blir gårdsnavnet Hollen gitt betydningen ei helling eller ei li. Dette stemmer bare delvis for området oppe på Hollahøgda. Det er store flater som kjennetegner området, ikke alle liene.

Om mi tolkning av ordet Holla i middelalderen er riktig, gir denne rom og sannsynlighet for at området har vært et politisk og strategisk kraftsenter. Dette va plassen der den store salen eller hallen lå!

Bonden på Holla har vært ein rik og mektig maktfaktor under kristninga av landet. Bygningsrestene av kjerkeruina på Holla er datert te mellom 1100- 1250.

Bøndene på Hallini har ganske sikkert vært ledende i bygda. De har trulig finansiert og gjennomført bygginga av kjerkebygget. Dette va et symbol på at høvdingen på Hallini hadde tatt te seg den nye trua. I tillegg va det et signal te omverdenen om at på gården budde det folk fra det høyeste sjiktet av samfunnet.

I sagatida hører vi om gildehaller. Dette va høvdingenes og kongenes måte å vise makt og innflytelse. Gildehallen blei ikke brukt som bolig. Den kunne være samlingsplass for religiøse handlinger eller bli brukt som festsal. I Magnussagaen er det nevnt ein slik hall. Kong Magnus holdt hirdstevne to netter etter Petersmesse. Det hadde foregått i sumar hallini, altså sommer hallen. Magnus Lagabøte var konge fra 1263 - 1280.

På Borre har de finni spor etter tre slike haller. Hallane er trulig satt opp i merovingertiden, 580 - 800 etter år null. Det er ganske sikkert at høvdingen på Hallini va ein maktperson i distriktet og at han kan ha hatt ein gildehall.

Rekonstruert gildehall på Borre.

Kong Håkon 4. Håkonsson regjerte i Norge mellom 1217 - 1263. Rundt 1246 er han i Bergen og det er skildra i detaljer hvordan han blir hylla av pavens utsending, kardinal Viljalm fra England og mange andre. Dette va ein viktig handling for kong Håkon, fordi han nå offisielt blei konge under kronen. Erkebiskop Sigurd og to biskoper leda kongen gjennom prosesjonen. Siden kom vigselsklærne av og han fikk på seg flotte dyre klær og krone som han bar resten av dagen. Så varte festen i fem dager i sjofar - holline. Denne «sjøhallen» har ikke vært et simpelt naust på kongsgården i Bergen. Vi ska heller se for oss ein storsal ute ved sjøkanten. Her har vi nok et eksempel på bygdenavnet vårt brukt om ein flott festsal midt på 1200 - tallet.

I Hervarar saga står det følgende: Kongen gikk nå ut or hollini og bad sine menn å væpne seg. Hervors saga er ført ned på slutten av 1200 - tallet og er satt sammen av andre eldre sagaer.

Ein tanke er at navnet Hallini kan være mange hundre år da det går over te Hollini rundt år 1400. Det peker i retning av at det lå et gudehov her i førkristen tid. Dessuten kan ønsket om å distansere seg fra den gamle trua gjort at navneendringa kom eller som ein følge av naturlig språkutvikling. Folket va blitt kristna og gikk ikke lenger i hallen for å utføre religiøse handlinger. Det va også vanlig å legge de første kristne kjerkene der gudehova tidligere hadde stått. Befolkningen hadde tradisjon for å oppsøke stedet ved gudedyrkelse. I tillegg blei hovplassen utradert, noe som må ha vært viktig for den katolske kjerke og paven. Plassen for dyrkinga av kvitekrist va alikevel den samme som folk hadde oppsøkt i uminnelige tider ved gudedyrkelse eller fest.