ØDEGÅRDEN OG HUSMANNSPLASSEN DAGSRUD
Widerøe flyfoto fra 1958
Rundt år 1400 eier den katolske kjerke fire ertoga boll i Daghsrudi. Dette er ført i den såkalte raudeboka.
I 1469 og 1470 får vi innblikk i eierforholda på Dagsrud i D.N.(13/136+13/137).
I det første brevet hører vi at Nickles Tormodsson hadde skjenka Dagxrudh i bryllupsgave te Vetle Ledvordsson og kona Åshild Helgesdotter.
Nicles og Vetle sine foreldre hadde eid Dagsrud sammen og Nicles hadde nå skjenka Dagsrud te brudeparet for gammalt vennskap si skyld. Bortsett for den delen som kjerka i Holla eide. Det va Nickles si datter, Herborg, og hennes mann, Jønes Pedersson som kunngjorde brevet.
Oktober året etter er vi på prestegården i Holla hos presten Torgiuls Torleifsson. Ekteskapet mellom Vetle og Åshild blei av det kortvarige slaget. Vetle må være død, for Åshild er nå gift med Erik Torgiulsson. Åshild Helgesdotter hadde vært svigerinne ( wersyster) med Åshild Tordsdotter. Åshild Tordsdotter fekk nå Dagsrud og ho ga ei ku te si tidligere svigerinne. Dette må bety at Åshild Tordsdotter va gift med ein bror av Vetle Ledvordsson.
Vi ser raskt på noen av «deltakerne» i disse to breva.
Jønes Pederssön lever te etter 1474. Han va fra Danmark og tehørte Jernskjegg ætta der. Han hadde broren Herluf/Herlog som va fogd i Skien og dør i 1459. Jønes er fogd på Tønsberghus og riksråd.Jønes skulle også ha eid søndre Mæla i Gjerpen.
Nickles Tormodsson Kane satt på Søve. Faren hans gifta seg inn i slekta på Mæla med Herborg Bjørulfsdotter. Nicles kaller opp dattera etter mor si. ( Vi ska siden se på historia te Søve.)
Torgiuls Torleifsson hadde vært prest i Tørdal, så i Drangedal og te slutt i Holla. Torgiuls forteller si historie på denne nettsida.
Det er altså mektige ætter som eier Dagsrud på denne tida. Jeg har likevel ikke finni gården nevnt fleire ganger før på midten av 1600-tallet. Da er den ført som ein ødegård under Eie. Dette forsterker seg i pantedokumentene.
Så seint som i 1829 kan vi lese at Dagsrud sin eier får rett te å bruke øvre Eie sin skog som havnegang.
Dagsrud har trulig blitt rydda som plass i tidlig middelalder. Rydningsmannen har hett Dag og har mest sannsynlig fått drive bruket med velsignelse av øvre Eie's eiere.
Bruket har blitt ein ødegård etter svartedauen. Folketallet sank dramatisk og Dagsrud har liggi brakk og grodd igjen. Vi kan se for oss at eierne av øvre Eie har brukt området som beite. Seter har ikke fulgt Eie.
Ska vi tippe på rundt 1975?
HUSMENN PÅ ØDEGÅRDEN/ HUSMANNSPLASSEN DAGSRUD
I 1743 gifter Marthe Jonsdatter Baksås (1720-1763) seg med Thomas Pedersen (1713-1763).
De flytter te Dagsrud rundt 1747 og rydder plassen. De to første ungane blir født på Baksås, de andre på Dagsrud:
Peder 1743 -1787 på Kåsa.
Peder Thommessen Eie er konfirmant i 1764 og 66. Han gifter seg i 1768 med Sissel Jonsdatter Baksås (? - 1775 på Nome) Peder har jobba og budd på øvre Eie fra minst 1764 te han gifter seg. De får sønnen Thomas i 1769 og de bur da på Rønningen under Susås. I 1771 bur de på Nome, dattera Karen blir født. Jon blir født i 1772 og dør tidlig. I 1774 kommer nok ein sønn som heter Jon. Marthe kommer i 1775. Ho lever i seks uker. Sissel dør under den siste fødselen.
Peder gifter seg på nytt med Ingeborg Sommundsdatter. Hennes far er ført på Nome i 1741. Peder og Ingeborg får to jenter, Ragnhild og Anne.
Anne 1745 - 1807 på Dagsrud
Anne er Konfirmant på søndre Fen i 1768.
I 1767 får Anne ein uekte sønn, Ole, med soldat Jens Olsen Skrubbhol under søndre Vegheim. Han tjenestegjorde under Lindes Compagnie. ( Se Sauherad 3/498) Ein fadder er Anne sin bror, Jon. Jon er ført på Eie.
I 1773 får Anne ei datter, Lisbeth. Ho blir også ført som uekte. Faren er soldat Jon Andersen Hustuft under Engrav i Lunde.
Quinde menniske Anna Thommasdatter Daxrød gifter seg i 1788 med enkemann Rasmus Andersen Rønningen. Rasmus er ført som fadder i 1792 med bosted Daxrød. Rasmus dør som legdslem i 1816, 85 aar.
Kirsten 1748 - 1809 på Storhaug. Ho gifter seg i 1793 med Johannes Rasmussen. Begge er ført fra Eidsbygda. De dør barnløse.
Jon 1751- etter 1801
Jon Thomesen på Ulefos gifter seg i 1773 med Birgit Aasoldsdatter fra Lunde.
De får ungene:
Lisbeth 1773 - 1773 Lisbeth dør på Dagsrud, to uker gammal.
Thomas 1774 Familien er nå ført på Dyrtid.
Dorthe 1776
Gunill ca 1782 - 1797. Ho er ført 15 år da ho dør og bosted Dagsrud.
Enkemann Jon Tomessen Eie gifter seg i 1793 med enke Anne Torbjørnsdatter Striken. Unger:
Anders 1794 på Striken
Birthe 1795 på Dagsrud
Peder 1798 på Dagsrud
Så flytter Jon og Anne. Vi finner dem i 1801 under søndre Bjørntvedt, dengang Solum. Jon er husmann uten jord og han er daglønner. Anne er ført Andersdatter og ikke Torbjørnsdatter. Dattera Birthe dør i Solum, for ho er ikke ført i Holla eller i folketellinga. Anders og Peder er nevnt med rektig alder, så det er våre folk i Porsgrunn.
Maren 1753 - 1774 på Dagsrud. Ho har helst vært barnløs.
Isach 1754 - 1819 Han dør som inderst på Nome.
Isach blei gift med Lisbeth Pedersdatter ( 1774 - 1857 på Stoa under Eie). Ho va født på lille Yttingen. Dette er ført som husmannsplass under Eie i Hollaboka. I følge Ulefoss avis fra 1942 «lå Yttingane mellom Dagsrud og Eidsbygda skole.
Marthe 1758 - 1761
Gunnill 1760 - 1761
Marthe Thordsdatter og mannen Thomas Evensen dør på Dagsrud i 1792 og i 1801. De va begge rundt åtti da de døde. De er ført på Skårdal i 1740-åra.
Ved Anne Tommesdatters død i 1807 kommer det nye husmannspar på løpende bånd te Dagsrud.
Widerøe flyfoto 1952.Her er ennå ingen spor etter Dagsrudheimen.
Gulbrand Andersen Velkom og Ingeborg Gundersdatter Holte gifter seg, men ikke i Holla. De får fire unger mellom 1806 og 1812 og de bur på Dagsrud. Gulbrand er fadder i 1814 og de bur nå på Nome. Gulbrand dør som inderst i 1823 på Dagsrud.
Så følger husmann Ole Tovsen og kona Ingerid Larsdatter. De ser ut te å ha et kort opphold på husmannsplassen Dagsrud rundt 1815. I 1830 bur Ole på Galten i Valebø.
I 1818 bur Trond Olsen og kona Margit Andersdatter på Dagsrud. De gifter seg i 1813 og han er skolelærer fra Sannes. Margit er fra Lunde i Valebø. De flytter i 1820 te Sannes.
Thor Jonsen og Ingeborg Nielsdatter får unger på Dagsrud i 1823 og i 1825. Thor er ført som inderst. De gifter seg i 1822 og begge har bosted Eie.
Gunuld Olsen og kona Anne Evensdatter får ein sønn på Dagsrud i 1829. De gifter seg i 1828 og han kom fra Evja under Baksås og ho fra Odden.
Husmann Jon Andersen og kona Kirsten Andersdatter får to unger på Dagsrud. Ein i 1832 og ein året etter. I 1835 bur de på Nyhus( Kortspellstøkket). Ved giftermålet i 1831 ser vi at han kommer fra Nyhus, ho fra Jøntvedt.
Husmannen Christen Olsen og kona Marie Monsdatter. De får unge i 1836 og siden dør Marie. Christen gifter seg i 1840 med Mari Nielsdatter Nyhus. De får tre unger sammen på Dagsrud mellom 1841 og 1845. Christen bur på Dagsrud rundt 10 år.
Husmann Elias Hansen og Anne Maria Pedersdatter blir foreldre på Dagsrud i 1847. De gifter seg i 1842. Han va fra Namløshagen, ho fra Haugen. Dette paret flytta mye rundt.
Husmann Hans Andersen fra Vipeto blei gift i 1843 med Mari Nilsdatter Plassen fra Bø. De får ein unge på Dagsrud i 1849.
Veiforslag fra 1847
I 1851 er Nils Jensen husmann på Daxrud. Han kom fra Stua under Baksås. Ingeborg Gundersdatterer også fadder i denne dåpen, så ho bur fremdeles på plassen.
I 1854 er Knut Torstensen og Anne Kjøstelsdatter faddere. Anne kom helst fra Enerhaugen. De er ikke gift. Knut bur her også i 1857.
Johannes Kristiansen fra Strømodden og Eliane Olsdatter Haatvedt bur her i
1861.
Karen Thorsdatter har et opphold i 1862. Ho va helst fra Baksås. På denne tida har Torine Tollevsdatter budd på Dagsrud. Ho va uekte og emigrerte i 1863, 21 år. Ho va da ført med adresse Dagsrud.
I 1864 og 65 bur Anne Kirstine Andreasdatter Toreskås og mannen Ole Tygesen Kåsa på plassen. Ho er ført Gurine da ho gifter seg.
I 1865 er det « vaktskifte» på husmannsplassen Dagsrud. Anund Anundsen fra Sauherad og Anne Olsdatter fra verket bur her. De gifter seg i 1869 og Anund bur da her.
Karen Halvorsen Danielskås under Baksås bur her i 1870 og 71. Ho er helst tjenestejente og født i 1854. I 1874 er ho fadder og har flytta heim.
Agronom Iver Halvorsen får unger i 1877 og 1879 på Dagsrud. Siden må han ha fløtta fra bygda. Han har helst ikke budd på husmannsplassen, men i det nå brente hovedhuset.
Ole Jonsen er på plassen fra minst 1884 - minst 1890.
Marken Olsdatter, født 1857 fra Lunde, er her i 1888. Ho va før tjenestejente på Susås og siden Baksås.
Kanalarbeider Johan Edvard Andersen får ein unge i 1890. Han får ein i 1888, men da er det ikke ført bosted.
Ca 1975
Ingebrigt Nilsen er forpakter mellom 1893 og 98 på Dagsrud.
På 1890 tallet kommer det inn uforholdsmessige mange mødre som føder sine uekte unger på Dagsrud. De må ha ønska seg hit for å få hjelp og støtte. Dette fortsetter fram te rundt 1915.
I tillegg har vi bestyrere av gamleheimen og gårdsdrifta på Dagsrud nevnt:
Anton Larsen i 1906, John Haatvedt i 1911, Brynjulf Einersen Tysse i 1913 og pleiehjemsbestyrer Anders Kolle i 1926.
Er det folk som jobber på gamleheimen rundt år 1900?
Vi kan konkludere med at Dagsrud tidlig kom under Eie, ja det kan være så tidlig som rundt 1470. Eller: Området kan ha tilhørt bonden på Eie heile tida.
Husmannstrafikken på Dagsrud ser ut te å ha start rundt 1747. De fleste av brukerne hadde lokal teknytning og noen av dem har først vært tjenestefolk på Eie og siden « fått lov te å drive husmannsplassen Dagsrud». De fleste va husmenn på Dagsrud bare ein kort periode.
Fredrik Rolsted er nevnt som fadder og barnefar fra 1816-1838 i våre kjerkebøkar. Han kjøpte Dagsrud av svigerfar Bertel Bomhoff på Eie. Handelen foregikk i 1826 og kosta Fredrik 2000 specidaler. I 1870 selger han te sønnen som er overrettssakfører for 5000 specidaler. Det har helst bare vært ein enkel husmannsbygning på plassen da Fredrik Rolsted kjøper Dagsrud. Huset Fredrik bygde va i dansk herregårdsstil. Han har trulig bygd først et hus med ein etasje rundt 1830. Fra sikre kilder er jeg blitt fortalt at det blei finni fleire aviser fra 1857 i veggane i andre etasje. Det må bety at denne etasjen kom seinere!
Alt peker i retning av at Dagsrud de siste 400 åra har liggi brakk, fram te vi finner husmenn her i 1747. Fredrik Rolsted sitt luksuriøse danske herregårdshus fra rundt 1830 (+ 1857?), kom som ein følge av at svigerfaren satt på Eie og eide Dagsrud. Da vi finner plassen nevnt som ødegård midt på 1600-tallet, kan vi slå fast at det va lite aktivitet i fleire hundre år.
Dagsrud kommer i Holla kommune sitt eie i 1903 for 21. 000kr. Kommunen selger i 1956 te Telemark åndssvakehjem for 125 000 kr.
Bilde av Rolsted sin familie fra rundt 1850, tatt foran forvalterboligen Haugen. Se navn og forklaring under bolken for Haugen.
SAKER SOM ER SAKSA FRA ULIKE AVISER
I 1943 leser vi i Breviks Dagblad at Riksantikvaren pålegger Holla kommune å reparere og ominnrede gamle Dagsrud etter hans ordre inntil bygningen ska fredas! I denne debatten kom det forslag om å opprette Holla bygdemuseum som skulle leggas te Dagsrud.
I 1935 va det debatt om de sinnsyke på gamlehjemmet måtte bu andre plassar. Det blei forkasta, fordi det da ville bli få beboere igjen!
Vinter- og høstting blei lagt te Dagsrud i 1859 og høsten 1866.
I 1931 blei det bevilga 700-800 kroner for å ruste opp allén opp te Dagsrud.
I 1946 blei det bestemt at lokasjonen for den nye gamleheimen i Holla skulle være Lindalen. Detta blei det som kjent ikke noe av.
13. september 1923 va det fylkesfesjå på Dagsrud. Disse va det fleire av i 40-åra.
I 1934 bestemte kommunestyret å skille gårdsdrifta fra pleiehjemmet.
Er dette området te høyre og venstre for alèen(1935)
Togplaner i 1946
Potetopptaker bevilget i 1918 te Dagsrud gård av Holla kommunestyre.
1946: De va glad i gå i tog før: OG LANGT!
I 1927 blei Dagsrud nevnt i alle aviser. De hadde fått munn og klovsjuke i besetninga.
Dagsrud dreiv også sandtak fra rundt 1920-1950
Sandtaket lå der fotballbanen og skolen skulle komme te å ligge