«FORTIDEN TALER» 1820 - 1850
Non Solus er latin og betyr «ikke aleine»
På bildet over ser dere meg som spiser av kunnskapens tre! Brillene er ikke på, for de passa ikke med bekledningen og det er druer som står på menyen! Mitt håp er at du som lesar ska bli overraska og tenke at detta er meir interessant enn «Se og Hør». I selskap med lesestoff er vi dessuten «non solus».
Antall historier og anekdoter: 64
*****
Perioden mellom 1820 og 1870 kjennetegnas av varsel om tvangssalg av gårdsbruk og plassar i vårt sogn i landets aviser. Grunnen te disse tvangssalga va todelt. Av og te va det sjøleieren på bruket som ikke kunne betale gjelda si. Andre ganger kunne det være ein person som hadde ein part i bruket det gjaldt. Denne parten kunne være stor eller liten. Om ikke noen gjorde opp denne gjelda, kunne det bli skjebnesvangert for døm som budde på gården. Derfor blei det ein stor usikkerhet om mange eide partar i et bruk. Om noen eide 5 % i ditt bruk og denna andelen va belånt, måtte du gå fra gården din, om ingen kunne innløse denna gjelda te banken. Ofte va det slik at mange hadde andelar i andres bruk. Detta fungerte greit heilt te det blei tøffe økonomiske tider med mislighold av gjeld. Det skyldtes ikke dårligare drift av bruk i Holla, det va slik i heile amtet(fylket). Disse tøffe tidene økonomisk gjorde beslutningen om å emigrere enklare! Jeg velger å legge disse varsla samla i denna første delen. Det, for å se omfanget og muligens gjøre bolken ryddigare!
I året 1823 blei seterskogen te prestegården solgt. Høydalen hadde «skøn vexterlig skov».
Auksjonen blei holdt på lennsmannsgården Ytterbø.
I juni 1824 selger prestebolet ut meir jordisk gods:
Noe i Vale og husmannsplassen Kåsa
I mars 1824 selger prestebolet halve Vipeto med matrikkel nr 6
5. februar 1824 kom Oppsal i Valebø for salg.
Noe i Vale med matrikkel nr 41
Her er det gårdane Baksås og Susås som henger i ein tynn tråd!
Fogdegården Heisholt blei lagt ut for salg i 1827
Her ser vi bebuarene på Vipeto, Fen, Brenne og Helgja som hadde kommi i økonomisk uføre.
Gården Helgen: Som vi ser over, hadde John Helgja vært ute i problemer 18 måneder tidligare.
Mai 1831
Fra minst 1824 tok baron Eggert Løvenskjold opp store lån av bønder som baronen hadde eierparter i gårdene te. Detta beløpet er på nesten 1400 spesiedaler i 1824. Han har trulig sliti med å betale ned gjelda på verket. Ein ting vi ska legge merke te er at det er ført Haatvedt store eller Melteig. Ei lignende føring er denne som vi støter på i denne tida: Holden jernværk eller Ulefos jernværk. Her er det ein overgang mellom den gamle måten å benevne jernverket, altså Holden, med den nye som overtok, Ulefos. Mye pekar da i retning av at Melteig er det gamle «store Haatvedt». Om ikke det va nok er Melteig ført 18/1 i dag og det som i dag føras som store Haatvedt føras i dag som 18/2!
Løvenskjold ønska å møte på høsttinget for Holla i 1835. Han va skyldig enker, umyndige og mindreårige 413 spesiedaler. Han hadde stevna døm te å komme, fordi han va sikker på å ikke måtte betale det han va skyldig. Det va ikke pengar å betale med og da kunne ikke de han va skyldig selge gjeldsbreva videre te ein tredje part. De hadde tapt sine pengar ved å låne ham tidligare:
Bergkandidat Møller va bestyrer/ledar for Holden jernverk på denne tida. Han måtte i domstolen. Skien by meinte at jernverket ved Møller va skyldig byen kjøpstadsskatt og byskatt. Dette blei Møller frikjent for. Møller va medkjøper med Diderik Cappelen av jernverket i 1835, men blei løst ut av Cappelen samme år.
Hadde du trua og nok pengar 31. januar i 1833, kunne jernverket bli ditt!
Staten hadde kjøpt jernverket 30. mars 1832, men de va ikke fornøyde med buda som kom på auksjonen 31.1. 1833. Nå prøvde de igjen og datoen va satt te mandag 12. august klokka 14. Lagerbeholdninga av stangjern skulle være med på å betale Løvenskjold si gjeld:
Saken rulla og gjekk i stortinget. Staten hadde på kort tid tapt mye pengar på å eie verket. Nå prøvde de igjen den 11. juli 1834 å bli kvitt detta tapsprosjektet ved gunstig nedbetalingsplan:
OBS: Detta er ikke Diderik Cappelen som blei jernverkseier i 35, men Nicolai Benjamin Cappelen.
AUKSJONSPLAKAT FOR JERNVERKET:
Du fekk et jernverk med verksteder, maskiner, vanddrag(kraft fra elva som kunne brukas te ulike operasjonar) og daminnretninger. Videre fulgte det med sagbruk(Tyri), gruver og skjerper, gruver med malm, kjerker og jordgods. Videre gods som lå uttafor sognet som kullager.
I denna avisa kan du lese om forutsetningane for Cappelen ved kjøpet av Holden Jernværk.
Her ser vi i 1834 at ny eier får med alle eiendeler som har liggi under verket. Utfallet av prosessen mellom staten og forrige eier, har ingen innvirkning for ny eier. Ny eier skulle ha 25 års nedbetalings tid. I det endelige utkastet seinere, får Cappelen i tillegg 20 måneders utsettelse på avdraga den første tida. (Fra mai 1835 te januar 1837) Detta begrunna stortinget med at det va usikre tider for jernverka. Helst va det for at staten hadde tapt nok pengar på jernverkseventyret, så de ville sukre pilla med ein fin oppstart for den nye eieren.
Under denna prossesen som gjekk over tre år, dør forvalteren Christopher Ludvig Poppe. Han va også konstituert som fogd.
I juni 1836 er Eggert Løvenskjold sin sak i høyesterett. Han hadde på verket lånt heile 76 000 spesiedaler av staten i 1820. Det er godt over 82 millioner i dagens verdi. Problemene balla på seg i 1832 og Løvenskjold gjekk te kontrasøksmål mot staten. Løvenskjold tapte på alle punkter og fløtta siden te Danmark.
I juni 1837 blir overforster og hoffjegermester Eggert LøvenSkjold dømt i høyesterett i Norge te å gjøre opp for seg. Problemet va at han hadde rømt te Danmark!
Eggert Løvenskjold 1788 - 1861
I denna avisa kan du lese om mange detaljer rundt rettsaken te Eggert Løvenskjold.
Åssen det gikk på verket etter at Cappelen kjøpte det i 1835:
Det gikk bedre på verket fra 1835 og framover. Prisane på produkta hadde tatt seg opp, men hovedårsaken te oppsvinget va nye maskinar i produksjonen.
Det va på lensmannsgården Bø i Helgja at de kommunale tinga blei holdt i 1830 åra.
1833: To fra Haatvedt sitter i økonomisk uføre.
Oktober 1837: De har 4 uker på seg te å betale, ellers går bruka deres på tvangssalg.
1837: Niels Aall 1769 - 1854. Halvor Evensen 1762 - 1839 Jøntvedt, midtre. Gunder Andersen Vipeto øvre, født i 1788. Anders Johannessen Nyhus, under Eie. Anders va født i 1774 på Ullvika og dør i 1844 på Nyhus. Halvor Halvorsen Susås 1793 - 1864. Hvem Claus og Niels Susås va har jeg ikke finni ut av. På denne tida va det Niels Aall som eide Susås! Anders Hansen Vipeto, øvre, va født i 1795. Claus Isaksen Romnes 1795 - aug 1835. Claus va gift med Halvor Susås si søster, Anne. Simon Olsen (Haatvedt) va født i 1793 på Holtanhagan under Holtan i Helgja. Han va smed som far sin og i 1842 er han forlover for broren sin sønn som budde på Kleven. Detta året bur Simon på Håtvedt.
September 37:
Nå er det Romnes, Vipeto, Nyhus og statsråd og ridder Niels Aall sitt gods, Ulefos, som er ille ute! Vi ska se videre på godseierens kamp for å beholde sin herregård. Nyhus er trulig den forsvunne gården som lå der Kortspellstøkket ligger i dag, byggefeltet vis a vis oppkjøringa te Dagsrud. Detta byggefeltet heiter Nyhus etter plassen som lå under øvre Eie.
August 1838
Her er det Sannes med matrikkel nummer 61 som selgas
11 gårdsbruk i Holla som er i fare for å gå på tvangssalg
Niels Aall kjørte boet sitt te skifteretten 30. november 1839. På samme tida må han selge Eie og ein del av Norheim i Lunde:
14. mai 1840 kunne vi kjøpe godset te Aall, om banken fekk dekt gjelda si.
10.;juni 1840 går boet under hammaren for andre gang. På lille Ulefos måtte de som va interesserte møte opp. Det blei også solgt eindel butikkvarer: Klær, stoff te å sy av, polster(mjukt stoff brukt som fyll), tørklær, skinn og bånd osv. Ville du kjøpe sprit, kunne du kjøpe 200 potter. 1 pot va 0,9651 liter. Detta forteller oss at butikken ved bruhue kan ha vært igang, men den kan ha liggi ein anna plass ved oppstarten.
Onsdag 29. juli 1840 prøvde de å selge ridder og statsråd Niels Aall sitt gods på Ulefoss igjen. Trulig har ikke tilbuda vært gode nok, sånn som med jernverket. Det va Ulefos gård med mølle og sagbygningar og «tilliggende herligheder» som skulle selgas. Banken kunne nok ein gang ikke godta buda og 18. desember prøvar banken igjen:
Her ser vi hva som kom for salg etter Niels Aall i februar og mars 1841: Først gjekk materialer fra sagbruket under hammaren. Dagen etter foregikk auksjonen ved utskipningsplassen Lahelle i Porsgrunn. Nok ein gang va det trelast som ein kunne kjøpe. Så har nok Aall hatt kontor der ute, for ein del møbler skulle selgas og to prommar for kullfrakt.
Så gjekk det seks uker og løsøre på Hovedgården skulle under hammaren: Sølvtøy, møbler, dekketøy, sengetøy, lintøy, kjøkkenutstyr, gårdsdyra, hestevogner, gårdsredskaper og mye meir.
Januar 1839
Juli 1839
August 1839
1839: Nordre Namløs og Vipeto
1840: Namløs, Haugene og Tveit
I mai 1840 henger dissa bøndane i ein tynn tråd og gården te John Nielsen Sannes og Peder Halvorsen Romnes.
Del av Kolstad og bittelitt i Tinholt seterstul=Tinholtstulen
Mai 1841. Noe i Ytterbø ska under hammaren. Foreldra te Ole Olsen er døde på Herregården i Holla. Skiftet skulle ordnas, men Ole hadde oppholdt seg lenge uttafor bygda og blei oppfordra te å ta kontakt.
1841:
Mai 1841
Kirsti Tollefsdatter Fen va død. Ho hadde eid 4 tønner i egen gård, 6 set i Teksle og 7 skilling i Tveitøya. Disse partane skulle nå selges.
August 1841:
September 1841:
Desember 1841: Hegland, Susås, Langeland, Brenne, Vipeto x 2
Januar 1842
Mars 1842: Kragefet, Tveit og Oppsal + :
Romnes, Oppsal og Melteig
Ytterbø
Kolstad med Tinholtstulen og Tveit
Fløtarlaget hadde samla sammen det tømmeret som hadde mista merkinga si i fossane og nå skulle det selgas på auksjon.
Fogd Poppe sitt bo
Mai 1842 + neste:
August 1842
August: Noe i Stenstad og Langeland
Oktober 1842
Oktober 1842: Helgen og Vipeto + :
Bruksrett etter Niels Jacob Jensen i Bjerva.
Noe i Langeland
Februar 1843:
Februar 1843:
Graver, Romnes, Baksås, Munken, Vipeto og Vipeto
April 1843:
Vipeto, Susås, Ulvika, Vipeto, Sannes
Mai 1843:
Langeland, Bjerva, Holtan, Romnes, Romnes og Heisholt
Juli 1843:
August 1843:
Vipeto, Heisholt, Vipeto,
Oktober 1843:
Februar 1844:
April 1844:
Juli 1844:
Langeland, Omtvedt, Håtveit og Vipeto og øvre Vipeto:
April 1844:
Juli 1844:
Langeland, Omtvedt, Håtveit og Vipeto
Sannnes og Jøntvedt
Desember 1844:
Her ser vi kausjonistane blir oppfordra te å ivareta sine andeler ved å betale banken det banken har uteståandes. Hvis ikke, blir heile gården solgt, sjøl om gjelda gjelder bare ein del av gården: Fosse og Baksås.
Februar 1845:
Mai 1845:
November 1845:
1845:
Mars 1846:
April 1846:
August 1846:
November 1846:
Februar 1847:
Mai 1847:
August 1847:
November 1847:
Februar 1848:
Mai 1848:
August 1848:
September 1848:
Desember 1848:
Desember 1848:
Mars 1849:
Mai 1849:
Jelset selgas på tingstedet Haugen
August 1849:
Oktober 1849:
Vipeto, Langeland, Vipeto og Hegland og Røysland på heia.
Vipeto, Langeland og Hegland lå for salg også i mai.
November 1849:
Desember 1849:
Langeland ska selgas på tingstedet Haugen i Holla. Se utgreiinga om Haugjordet!
Desember 1849:
Bømark seter med hus og skog, Morgedal skog
***********************************************************************************************************
Så ser vi på andre hendelsar:
*****
I juli i 1821 blir det bestemt at presten Henrik Garboe Sahl og hans andre kone, ska få ønsket sitt oppfylt. Garboe Sahls Boglegat blir oppretta og legatet hadde 200 spesiedaler te rådighet eller rundt 60 000kr. Det va bibler og gudelige bøkar som skulle kjøpas inn. Bøkane skulle siden delas ut te de som ikke hadde slikt lesestoff. Det va fattige og lærevillige skoleungar som skulle prioriteras. Vi ska siden se at legatet fekk et anna bruksområde.
*****
Her har vi familien te Johannes Klem som va sogneprest i Holla mellom 1820-1831.
******
Året er 1823 og detta er Daniel Christian Friderich Krohn( 1760-1834). Det er spekulert i om han kom fra Meklenburg i Tyskland. Han gifter seg 2. gang i Stavern i 1800 og han hadde vært kompani- og bataljonkirurg før han blei verkslege i Holla rundt år 1800. I 1816 blei han distriktskirurg i nedre Telemark. Daniel dør på Bø i Helgja i 1834.
******
Grue kjerke hadde brent og fra Holla kom det litt over 23 spesiedaler i 1824 te gjenoppbygginga, litt over 6 000 i dag.
********************************************************************************************************
Her har jeg samla notiser om skifter som er gjennomført:
1837
Hans Jonsen(1823-1845) va flåtemann som faren over. Vi ska vel tenke at detta va ein farlig jobb
Mai 1837
Oktober 37: Tollef Halvorsen Hagen er død.
Februar 1839: 5 skifter fra sognet er satt opp.
Desember 1839
April 1840
Juli 1840
Februar 1841
Mai 1841. Her kommer skiftenavna på hollasokningane litt hulter te bulter.
Mai 1841
April 1842 + :
Juni 1842
Juli 1843:
Anne Jonsdatter Graver og Asborg Olsdatter Sannes er døde.
Oktober 1843:
Ole Evensen Skårdal er død og boet blir gjort opp.
April 1844:
Enka Børte Maria Andersdatter Stenstadvalen og Gjertrud Hansdatter va døde. Gjertrud va gift med verksarbeideren Peder Tygesen.
Juni 1844:
Ole Johannessen Sannes er død.
Juli 1844:
Børte Karine Sørensdatter Oppsal er død.
Oktober 1844:
Mari Olsdatter Ullvika er død.
Mars 1845:
Thor Halvorsen Jøntvedt er død
Juli 1845:
Flåtemann Hans Johnsen ved Ulefoss er død
September 1845:
Halvor Andersen Fen er død.
April 1846:
Enka på Geitebua, Kirsti Johnsdatter, va død.
Mai 1846:
Severine Nilsen Neset eller Ytterbø er død.
November 1846:
Fem mannfolk hadde gått ut av tida og skifter va satt opp.
April 1847:
Juli 1847:
November 1847:
Oktober 1849:
**************************** *****
Året er 1824:
Vi får blant anna et innblikk i hva slags produkter sagbruksnæringa sendte ut: Skjært laft, hogd laft og alle typer smålaft. Ulefos hadde 6 sagbruk og Skien heile 32. Videre er det nevnt 28 sagbruk i tillegg. Vi kan også lese at tømmernæringa hadde lenge irritert seg over Wrangefossen. På det smalaste va den bare 12 fot brei og her satte mye tømmer seg fast. Store kvanta som kom denna veien blei bearbeida på alle sagbruka som lå ved Skien. Mye blei også tatt hånd om av sagene ved ulefossen. På grunn av verkets forbruk av ved, va ikke Holla noen storleverandør av tømmer. Det va det Heddal og Drangedal med Tørdal som va. Treslaget bøk va ukjent i fylket.
I perioden 1762-1783 blei det importert 946 000 tønner med korn te fylket. Mellom 1804-1806 kom det inn te Bratsberg 51 000 tønner med korn, 77 000 potter brennevin, 31 000 potter vin, 55 000 pund tobakk og 2 200 tønner salt. Rundt 1815 har det kommet inn nye produkter i store mengder: Kaffe, sukker og tobakksblader. Holla klarte å brødfø seg på hva åkrane ga og det va havre som va hovednæringa. Bygg, hvete og rug i mindre grad, men store mengder potatos!
Folketallet stod nærmast stille mellom 1801-1815. Mange døde mellom 1808-1810 av blodgang og forråtnelsesfeber. Det va heimvendte matroser og soldater som fekk skylda for detta.
Sauer som gjekk i fjellet om somrane fekk meir ull. Det va den grovulla norske rasen som blei brukt. De kuene som bonden sjøl ikke hadde bruk for, gjekk i drifter te Skien og Kragerø. Hesteavl hadde ikke kommi igang enda. I øvre Telemark fant vi de sterkaste og beste hestane te skogsdrift(fjordingen?) De va uskårne og kom fra Stavanger og distriktet rundt Bergen. Dødligheten blant hestane hadde vært høy den siste tida. De fekk kværsild og kopper. Gris blei holdt, men ikke i de mengder som ellers på Østlandet.
Fuglevilt va det brukbart med, men ikke rype. Elg og reinsdyr va så å si utrydda. Enkelte kunne spe på inntekta si ved å skyte bjørn.
Jernmalm fant de omtrent over heile fylket, men kvaliteten va ujamn. Utvinning av jern fra jernmalmen hadde blitt industrialisert så tidlig som rundt 1550 på Fossum. Sakseren Georg Agricola dør i 1555 og skulle ha nevnt industrien på Fossum. Bergmester Hans Glaser tok ut mutningsrett på Fossum i 1538.
Om vårt verk står det at det blei oppretta i 1652 og at von Ahnen og Gjedde fekk privilegier i 1657. Så stoppa det etterhvert opp og kom igang igjen i 1672. Ulefos verket tok også ut jernmalm ved ytre Vefall i Drangedal og ved Lauar og Homli i Tørdal. I 1824 hadde vi finni dissa installasjonane på verket: En marsovn, en kuppelovn, en dobbelt stangjernshammer, to bolte- og to rækhammere, fire spikerhammere og et valse- og skjæreverk. Hørtehammaren er også nevnt og de to verka bruker rundt 4000 tønner malm årlig. Kullet kom fra Bø, Sauherad, Kviteseid og Seljord. Skogen i Holla er tydeligvis stort sett oppbrukt. Ferdige produkter gjekk sjøveien te Fjærestrand som va skysskafferstedet og gjestegiveri og eid sammen med Fjære. Ein anna plass er det ført at skjærte materialer gjekk på isen te Fjære om vintrane og videre landeveien. Detta va det dårlig økonomi i. I 1808 blei et gammalt skriv fornya. Her stod det at alle som kom fra Opplanda( øvre Telemark) måtte benytte skysstasjonen på Fjærestrand for transport over Geiteryggen mot Skien. Detta gjaldt også varer. Fra Fjærestrand gjekk reisa landeveien te strandstedet Gråten. Her hadde jernverket også lager for jernmalm som kom fra Mørefjær ved Arendal. Det va et stort anlegg som verket hadde på Gråten. På Holden verket jobba det i 1816 44 stykker ved marsovnen og 63 ved andre plassar på verket. På Hørtehammaren tjente 37 te livets opphold.
Holla kjerke va innvia for jomfru Maria og Romnes te St. Laurentius ære. Helgen kjerke er ført som «en uanseelig træbygning» oppført i 1735 for St. Hellig Olav. Alle tre er eid av jernverkets eier!
Så avsluttningsvis har vi et avsnitt som tar for seg noen av gårdene i bygda.
Ein oppsitter va i utgangspunktet ein som dreiv jorda uten å være eier. Disse er også ført som leilendinger. I våre kilder er oppsitteren ein som driver jord på et underbruk, altså på ein husmannsplass.
Holla prestegård: Her settas det 10 tønner havre og 12 tønner potatos. De høsta 8 ganger så mye som de satte. Av dyr har de 4 hestar, 20 kuer og 14 sauer. Seter og skog hadde prestegården i Høidalen. Prestegården har leieinntekter av jernverket for grunnen og det er 10 betydelige husmannsplasser under gården. Den va satt 11. juni 1764 te 109 riksdaler og 32 skilling.
Holla med Rønningen og Tveit har stor skog og hører te verket. Det er 7 oppsittere.
Sanda lå under Kolstad og va eid av grosserer Diderich von Cappelen. (Han er ennå ikke eier av verket). Skogen er stor og god, men drifta er besværlig.
Haatvedt store har 6 tønner skyld og 2 oppsittere og er dobbelt så stor som lille. Lille har 1 oppsitter. Haatvedt er ein god gård!
Vipeto er tre gårder med tesammen 12 tønner skyld og har 6 oppsittere.
Søve har 11 tønner skyld og eies av kaptein Høyum.
Fen er to gårder med tesammen 12 tønner skyld. Øvervallsåsen og Skippervold er underbruk. Gruvene ligger også på Fen sin grunn og den gamle Fenæs kjerke lå her også.
Namløs er fire gårder med 16 tønner skyld og 13 oppsittere.
Tvara med Espevalen er på 3 tønner der 2 er satt av te prestenkesete. Det settes 15 tønner korn og 16 med potatos. De har 2 hestar, 16 kuer og 16 sauer.
Heisholt er to gårder på tesammen 7 tønner skyld som har tre oppsittere hver. De ligger under prestegården og den eine er utlagt som embetsgård for fogden. Skogen er bra.
Ulefos tehører statsråd Niels Aall og er på 5 tønner skyld. Den er malerisk der den ligger ved ulefossen! Fossen har ei bredde på mellom 130-140 fot. Det følger 6 sagbruk te gården og tømmeret kommer fra Kviteseid, Mo, Lårdal, Vinje og Hjartdal. Her hadde statsråden sjøl enorme skogsområder. Te gården hørte det et årgangs-kvernbruk og ein tjæreovn. Kverna stod i fossen og kunne gå heile året. Så er det ein beskrivelse av hovedgården som er mye lenger enn detta:»Hvori sydens ynder foræner sig med nordens majestætiske egenheder». I 1815 levde det 243 mennesker under hovedgården. Den hadde tilhørt Niels Johnsen av Skack slekta. Anders Hvitfeldt va eier i 1608 og jernverkseier Preben von Ahnen i 1649. Da er gården en frigård med sagbruka og underbruket Haatvedt.
Sagbruksdrift
Eie er to gårder i 1824 og eies av properitær Berthel Bomhoff på jernverket. Det er mye skog te Eie og gården eies av jernverket. I år 1800 blei det satt opp kontrakt på at gården hadde rettighetene av frakt av varer og folk mellom Eie og Nome-eidet. Detta må ha vært området ovafor Vrangfoss.
Romnes va delt i øvre og nedre og va på rundt 15 tønner skyld. På 1400 tallet va den eid av Gimsøy kloster og kjerka lå på grunnen. Gården hadde i lang tid hatt eiere utenfor bondestanden. Det va kammeråd og fogd, oberst og sorenskriver.
Sannes va delt i øvre og nedre på tesammen 8 tønner skyld og det budde 7 oppsittere under bruka.
Jøntvedt va delt i tre bruk og va på 8 huder med 5 oppsittere.
Hvale på rundt 3 huder med 2 oppsittere.
Kolstad med Skibnes med 5 oppsittere. 5 tønner skyld.
Omtvedt, 3,5 hud skyld med 2 oppsittere.
Bø va delt i to bruk med tesammen 11 huder skyld og 3 oppsittere.
Helgen va delt i store og lille med henholdsvis 4,5 og 2 tønner skyld. Helgen lille husa også sognets kjerke og va i 1824 heimen te ein kompanisjef!
Stenstad va på 4 huder og hadde 1 oppsitter.
Hjelset va på nesten 4 huder og hadde 2 oppsittere.
Geitebua i Valebø: Gjeddeboen va på 2 huder og eid av Fossum Jernverk. Skogen lå på Norsjø si østside og va betydelig. Det va 1 husmann under Gjeddeboen.
Mellom 1845-1848 har vi ein liknende oversikt med noen tilleggsopplysninger: Rundt 25% av prestegjeldets befolkning bur under sagbruket te Aall og jernverket te Cappelen. Kornproduksjonen er langt større enn i Solum og det er store skogvidder øst i sognet( Valebø).Veiutbedringa har blitt betydelig: På vestsida av sognet kommer hovedveien fra Solum som alle sogn i Bratsberg må bruke.Så er det poengtert at Tveit og Sanna har betydelige skogeiendommer. Det kommer også fram at navnet på Holla tidligere va Hollina. ( Se egen bolk om navnet Holla.) Prestegjeldet hadde 2925 innbyggere i 1845.
******
I 1825 blir det bestemt fra det kongelige departement ein av fleire veitraséer i Bratsberg amt:
Fra Sauherad kjerke via fergestedet på Teksten, via gjestegiveria på Norendal på Aarnes og Holte, videre om Gurstad, så te fergestedet mellom Ulefos og Holden Værk, videre om Holla gård og veien over te Tufte skysstasjon. Så kunne du få mat og seng på Bergan gjestegiveri og på Fjære(strand). Derfra gjekk ruta over Geiteryggen og så kom ein te Skien. Alt i 1800 er det ført at reisende va plikta å bruke skyssmulighetene fra Fjærestrand te Skien. Dette gjaldt også varetransport. Fjære hadde vært i de ulike verkseieranes besittelse siden rundt 1680 og må ha gitt ei fin ekstrainntekt.
Her kan vi se for oss at denna traséen tidvis tidligare har vært brukt som reisevei. Her i detta skrivet kan det hende at strekningen ska oppgraderas og gjøras sammenhengande.
Kart over Bratsberg amt
*****
Niels Bronlund Hoel va født rundt 1789 og oppvokst på Stenstad. Faren va kaptein Hans von Hoel som va med på å få registrert Stenstadsteinen. Niels vil nå selge gården sin og den før 2-3 hestar, 12-14 kuer og ein del sauer. Detta va ein mal på hvor mange dyr du klarte å fóre gjennom vinteren. Gården hadde nok ved og stolper te gjerding. Tømmer te husreperasjoner fant du i skogen. Det blei satt 12-14 tønner med ulike kornslag hver vår og 20 tønner med poteter.
*******
Boka er fra 1828: I 1825 budde det 2562 mennesker i sognet. Det va 127 sjøleiere, 35 leilendingar og 140 husmenn med jord. Det va 66 større bruk som hadde ei årlig skyld på 229 tønner og 1 setting. Norsjø er nevnt som hoved ferdselsåra mot nabobygdene. Prestegården har ei flott utsikt over Norsjø og har 4 hestar, 20 kuer og 14 sauer. Skog og seterdrift lå i Høydalen. De 10 husmannsplassane ga rundt 25 spesiedaler i årlige inntekter og jernverket med plassar og leiegrunn 87. Sjølve hovedbygningen på prestegården er gammal og dårlig, men presteenkesetet på Espevalen er nyreist for enka etter presten Bremer.
******
I 1828 ska prestegården pussas opp og vi får et detaljert innblikk i testanden te boligen og hva som ska gjøras! Det skulle ansettas ein oppsynsmann for prosjektet som skulle passe på at god malmen furu blei brukt. Alle rom fekk lagt nye gølv der gølvplankane va 1 1/2 tommer tjukke. Noen plassar blei vinduer tetta og andre plassar kom det inn nye dørar. Mange rom fekk ny himling med not og fjær og mange veggar fekk ny panel. Her kan vi se for oss umalte grove flater tidligare. Kjøkkenet trengte brannhemmande jernplater rundt grue og jernovn og reperasjon av mur. Alle nye flater innvendig og reperasjoner skulle malas i ei gråfarge med oljemaling.
Utvendig trengte mange av bygningane ny takstein og heile sørveggen på våningshuset trengte ny kledning. Videre er det nevnt en del mindre reperasjoner på fleire bygningar.
Trulig har presteboligen vært slitt og mørk innvendig før denna oppgraderinga. De mange umalte flatene va umoderne og gammeldags på ein prestegård i 1828. Nye tider skapte nye behov og ugunstig rominndeling blei også tatt tak i. Gølva må ganske sikkert ha vært nedslitte og vitner om at bygget ikke hadde blitt oppgradert på 150-200 år.
*****
Carl Christian Reiersen(1789-1875) på Kråkefet under Susås er blitt gjort umyndig.
********
Lensmann Poppe fra Holla er i 1829 på Christianiatur og han bur hos fullmektig Poppe. Ludvig Christopher Poppe(1764-1830) va først forvalter på jernverket da han kom te bygda. Siden blei han lensmann her og budde på Ytterbø. Det er trulig ein bror av lensmannen som dør i 1827:
Skipsfører J.P. Poppe hadde vært sjuk i fleire år før han døde, 61 år. Han hette Johannes Peder og va ein to år yngre bror av forvalter Ludvig Christopher. Det ser ut som han va knytta te jernverket.
*****
12.mars 1832 dør (Christopher) Egedius Andersen på Holla Jernverk. Han blei 58 år. Hvor han va født er ennå ukjent. Han bur her i 1801 og er ført som fullmektig under forvalter Poppe. I 1802 giftar han seg med Kirsten Gundersen og de får ein sønn i 1804. Samma året er han nevnt som oberstiger og han er ført som den forrige forvaltaren på verket i 1832.
*****
I oktober 1832 blir John Pedersen Verstad og Sten Andersen Tufte valgt som valgmenn fra Holla. De va to av mange andre valgmenn fra amtet(fylket). Valgmennane på amtet blei enige om framdrifta i distriktet og hva pengane fra stortinget skulle brukas på. Dessuten hadde de innbyrdes avstemming om hvem av døm som skulle inn på stortinget.
Juni 1841:
*****
I dissa få linjene fra 1834 får vi delvis greie på hvorfor Eggert Løvenskiold må overdra jernverket i 1832 te staten. I 1835 blir Diderik Cappelen(1795-1866) gjennom auksjon ny eier og selger er staten. Diderik va gift med Henriette Løvenskiold. Eggert Løvenskiold hadde slitt i mange år med å få overskudd i jernverket: «…. er i en tilstand, som bebuder en nærforestaaende forandring i dets hele drift».
1820- og 1830 åra va harde for jernverket og i 1930 åra skulle historia gjenta seg. Økonomien på verdensbasis va da i ei hengemyr, men på slutten av tiåret tok det seg opp. Produktutvalget blei dreid over mot gategods og 2. verdenskrig, som faktisk ga bonanzalignende testander, førte te at bedriften redda seg nok ein gang!
*******
Prestesønnen Peder Monrad va født i Vinje i 1781. Han kom te Holla som prest i 1832 og året etter blei han valgt inn på stortinget og han satt i lagtinget. Skole og utdanning va noe som han brant for. Han kan derfor ikke ha vært fulltidsprest i Holla den korte tida han va i bygda. På denne tida veit vi at kjerka va i dårlig stand. I 1840 er det ført at kjerka mangla utgangsdør. I 1836 er perioden på stortinget over og han blir prest i Moss. Her dreiv han også ein skole og han skulle ha vært veltalende. 3. august 1850 dør han.
Peder Monrad 1781 - 1850
******
Her har vi ein oversikt over folketallet i ulike bygder. Venstre kolonne er for året 1825, høyre for 1835.
******
13. mai 1835 bestemmer stortinget at Telemark ska få offentlig postgang med postkontor på bl.a. Ulefoss.
******
Høyesterettsdom og god forklaring rundt de intrekate omstendighetene ved jernverkssituasjonen.
10.mars 1836 i stortinget. Vi får her forutsteningane rundt staten sitt kjøp av jernverket og så ser vi at Cappelen fekk utsetting av betaling te staten te 11. juni 1839.
********
1837: Abraham Jørgensen Juve blir dømt te to måneders arbeid i Christiania tukthus for første gangs tjuveri. Kittil Olsen Røysand ville hatt 16 skilling for et tørklede, men fekk ikke det! Abraham va født på Juve under Vipeto i 1814. Kittil va født i 1802 på Vipeto og hadde et opphold på Røysland. Han fløtta te Snipetorp i Skien før 1840. Detta året fekk han borgerbrev som murermester i Skien.
******
Gå inn å les sjøl i denna tabellen i boka på nb.no om det er noe du vil undersøke.
I 1837 hadde vi 4 lærere i de tre sogna. Folketallet va 2869. Det va 307 guttar og 280 jenter som burde ha skolegang. Det va 17 ungar som ikke fekk undervisning på grunn av fattigdom og 32 på grunn av motvillighet.(Anna livssyn?) Det va omgangsskole i Valebø, ytre Helgja, øvre Helgja, Fen, Eie og Romnes. Det va tesammen 432 skolepliktige ungar. Det va 102 elevar som fekk skriveundervisning og 53 som fekk regneundervisning. Valebø hadde ein elev som fekk undervisning for viderekomne. De ulike skolane ga 26 uker årlig undervisning. Holla jernverk sin skole va oppretta 1803 og hadde i 1837 94 elevar. Ulefos Brug sin skole blei oppretta i 1801 og hadde i 1837 61 elevar.
******
I juli 1838 va det fem unge guttar fra Holla og Helgja som ikke møtte te militærtjeneste ! Året etter er det nye som får innkalling:
November 1839: Heile 13 sønner fra Holla har unnlatt å møte te militærtjeneste.
I november 1840 har Ole Jørgensen Tufte ikke møtt opp. Han skulle være født 5. september 1818 og han skulle oppholde seg på Heisholt.
Oktober 1841:
Oktober 1844:
8 støkker som unnlot å stille opp.
Oktober 1845:
Martin Clemmetsen, Ulefos møtte ikke opp te militærtjeneste.
Isak Halvorsen møtte ikke opp te innregistrering på Namløs gjestegiveri. Hvor lå så det?
******
Stortinget i 1838: Forstjunker Løvenskjold og postmester Løvenskjold blir delvis fritatt for unnlatt skatt te statskassa: Baron E. Løvenskjold hadde i 1834 mottatt korn fra Danmark. Det va korn han fekk på grunn av at han va eier av Holden- og Bolvik jernverk på denne tida. Detta kornet skulle delas ut te sultne verksfamilier. Problemet va at han aldri betalte skatt av detta kornet og det slo nå tebake på sønnene(?).
******
Forvalter Rolsted er også ordfører i Holla
******
Hans Nielsen Verket dør i Langesund 21.mars 1838. Etter ein almanakk etter ham, va det ført at han va født 5. juni 1732. Mora hans døde i Kåsa rundt 1820 og skulle blitt 111 år og broren døde også i Kåsa rundt 1825, nesten 100 år.
Det Hans ikke kunne veta va at i dag har vi nettsida gamleholla.no! Broren Niels Nielsen dør i Kåsa i 1834, ført 83 år. Mora het Berthe Hansdatter og ho dør i Kåsa i 1819, ført 89 år og 11 mneder:
Vi ser da at morroklompen Hans ljugde på mora og broren rundt 20 år og seg sjøl 26! Ei god historie blei det da!
******
Oversikt over bebuarar på gårdsbruka i Holla i 1837/38:
*****
Poståpneren på Ulefoss hadde hatt samme lønna som poståpneren på Noradal på Årnes. Slik hadde det vært siden 1836, men nå i 39 måtte poståpneren på Årnes «gi bort» 2 spesiedaler te poståpneren her i bygda.
*******
27. januar 1839 dør Inger Christine Strøm i ein alder av 36. Ho hadde vært gift med presten i Holla, Beylegaard. De hadde fem mindre ungar.
I juni 1842 er presten Beylegaard ordfører også og jeg fant ham nevnt i 1845 som ordfører.
5. mai 1847 i statsråd blir Beylegaard utnevnt te sogneprest i Tønsberg.
11. august 1847 blir etterfølgeren i Holla utnevnt, kapellan Buch.
*****
Juli 1839: Peder Halvorsen Ytterbø, født 1791. Han hadde ein eldre bror med samma navnet som overtok søndre Ytterbø. Faren va lensmann Halvor Welliksen. Peder budde på Grinda, rett ved kjerka i Helgja. Der skulle det være gjestegiveri med salg av øl og brennevin. Han blei dømt for bedrageri, falsk forklaring og tjuveri. Han måtte betale bot te høker Isach Hansen Nenseth i Porsgrunn, kjøpmann Nicolai Schaaning i Skien, kjøpmann Boye Boyesen i Skien og høker og herberger Anders Pedersen Limi i Skien. Ein høker va ein kjøpmann med begrensa vareutvalg bestemt av myndighetene. Så skulle vitner fra Solum, Kviteseid, Drangedal, Bø, Heddal og Holla ha betalt. Bøtane og erstatninga kom på over 120 spesiedaler, eller rundt 40 000 i dag. Det verste for Peder va nok at han måtte sone 13 år og 6 måneder i lenker på tukthuset på Akershus. Om han overlevde der er ukjent.
******
Jeg kom over denna etterlysninga som ikke har noe med Holla å gjøre, men som sier noe om tida vi undersøker. Det er nærmast ein beskrivelse vi kunne finni i tegneserien «Lucky Luke»! Anders Hansen er 31 år og ekstremt farlig. Han er blekkenslager og født på Hønefoss. Han hadde sitti på Akerhus festning som livsslave. Anders skulle altså aldri komme ut igjen, her va det ingen rehabillitering ! Han va 64 tommer høy(162), brunt tynt hår, blågule øyne, lyse øyenbryn, sped kroppsbygning og han va rask og spenstig. Han har ei skarp og hard stemme(nasal?). Da han rømte hadde han hvite bukser, bar overkropp, blå lue med stor skygge og under det eine kneet hadde han fotlenke med ei jernkule! Om du klarer å fange og innlevere denna høyst farlige forbryter, for du 50 spesiedaler utenom den faste betalinga som myndighetene gav.
Nå ligger det tilgjengelig 12 000 bilder av fanger som satt på Akershus ute på nettet. Dissa er utrulig klare og fine, så her er det bare å søke etter ei oldemor eller ein oldefar! Det kunne være relativt uskyldige foreteelser som tok deg te Akershus festning. I Anders sitt tilfelle fekk dusørjegerane rundt 16 000kr på toppen av det vanlige honoraret. Mange tatere livnærte seg som blekkenslagere, men om Anders tehørte de reisende er usikkert.
******
FERGEMANNEN OG VERTSHUSHOLDEREN TRON PEDERSEN (1794-1864) på Sagene.
Departements Tidende 1839:
Før vi ser på teksten, må det ryddas i ein navnelikhet. Vi har ein Tron Pedersen(1788-1865) som va gift med Anne Lisbeth Johannesdatter(1802-1864). Tron er konfirmant i 1805, er 17 år og bur på Sagene. Denna Tron kan forvekslas med vår Tron, fordi han er født på Hølen på Sagene, men han giftar seg etter vår mann og er ført som snekker på Tjonodden ved egne ungars fødsel. Denna Tron sin far er ført som fergemann i 1801! Han va også presten sin hjelper.
Vår Tron er født av verksforeldre i 1794 og han gifter seg med Anne Jonsdatter Hjelset i 1814. De får to ungar: Ingeborg(1814-1890) som va gift med sagarbeider Peder Jensen. Tron og Anne fekk også sønnen Peder(1826-1847) som er ført husmannssønn og Ulefoss da han dør. Vår Tron har altså starta på verket under Cappelen og fløtta te Sagene under Aall.
Tron dør i 1864 som forhenværende fergemann og Anne i 1861 ved fergestedet te Ulefos brug.
I avisteksten ser vi at fergemannen Tron Pedersen får av myndighetene rett og plikt te å være fergemann. Han er ført som detta ved begge ungars fødsel, så han hadde alt minst 25 års erfaring i 1839. Plassen blei kalla Ulefos fergested og plassane lå omtrent her:
Fergeplassane er merka med gul flekk med kryss over. Huset te fergeplassen på Sagene veit vi lå mye nærmare elva tidligere, det blei nemlig fløtta i 50 åra. Det er da ikke utenkelig at huset på verkssida også har liggi nært elva.
Om vinteren va Tron plikta te å holde flytebru.
Flytebruer blir gjerne holdt flytende ved hjelp av pongtonger
Personer i offentlig tjeneste hadde fri skyss. Sommerbetalinga va slik: Dobbel vogn og to hester 12 skilling, enkel vogn med ein hest, 6 skilling, en person med hest og lass, 6 skilling. Enkel vogn eller slede 4 skilling, ein hest: 4 skilling, ei ku: 2 skilling. 6 sauer eller andre små dyr, 2 skilling. Færre, eller veldig små dyr, 1 skilling og 2 skilling for ein person.
Om vinteren kosta det 4 skilling for mann og hest. Fergemannen va plikta te å ha unge og freske folk te denna jobben.
1 skilling i 1839 tesvarer rundt 2,8 kroner i dag.
Her åpnar fergemannen heimen sin for ein komite som skulle se på forbedringsforslag for fløtinga.
Her ser vi at Tron Pedersen dreiv akkurat samma virksomhet som på vertshuset «Jons» på verkssida. Han dreiv fergested og vertshus og det va oppmøteplass for de som skulle møte te sesjon!
******
Bolvig jernverk kom for salg i 1839. Under punktet 1C er det ein artig ting. Jernverket eide et skjerp på gården Fen i Holla.
*****
Niels Clemmetsen va sønn av Clemmet Gundersen som jobba på sagene. Mora va Maren Olsdatter og Niels va født i romjula 1805. Han er altså yrkesmilitær og nå hadde han rømt fra det Christiandsandske Musquteercorps. Han hadde forlatt garnisonen og trulig rømt mot Holla. Han va rundt 64 tommer høy(162cm), lyst hår, blå øyne og måtelig kraftig bygd. Om noen klarte å fakke ham, ville de motta den lovbestemte dusøren. Det er tvilsomt om han kom heim, det er ikke spor av ham i Holla siden. Han va gift med Annicken Johnsdatter og de fekk fire døtre sammen i Holla.
*******
«JONS» GJESTEGIVERI:
Jon Stensen (1773-1832) hadde overtatt gjestegiveriet og skjenkestua «Jons» etter sin far, Steen Jonsen(1745-1790). Steen er ført belgmaker da han døde. Steen sin far va Jon Steensen (1711-1793). Han va former på verket og i 1762 er det ført at han også va gjestegiver. Jon sin far, Steen Jahnsen(ca 1673-1745) va marsovnmester på verket. Det betyr at han hadde hovedansvaret for hjernen i heile produksjonen, marsovnen. I skifte etter Steen i 1745 er det ført at han dreiv gjestegiveri og at han budde på et lite bruk. Denne slekta kom fra Belgia og vi kaller den nå for vallonerne etter distriktet de utvandra fra. I «Fortiden Taler» fram te 1820, ser vi at gjestegiveriet også blei bruka som rettslokale.
Teksten fra vår avis sier at Jon Stensen er død. Vi ser i min tekst at han døde i 1832, men enka lever og ho er nevnt som mannens enke, heile ni år etter hans død. Det sier noe om possisjonen han hadde i samtida. Kona te Jon het Berthe Halvorsdatter og ho va fra Leirodden, tvers overfor Mikaelshula i Norsjø. Berthe va født i 1774. Har ektemannen Jon treft Berthe heime på Leirodden på vei te Skien?
Kjøpmann Blom(1805-1847) i Skien har tydeligvis penger te gode hos Berthe. Ho har sikkert handla med ham og nå måtte ho gjøre opp gjelda. Vi har sett tidligare at den øverste lederen for gjengen som fløtte tømmer hadde privilegier. Han va eier av det umerka tømmeret etter at det hadde passert Vrangfoss og Ulefoss og solgte dette og tok fortjenesten. Her ser vi at tømmersalget er forlangt av kjøpmann Blom. Kan det bety at Jon Steensen hadde kjøpt dissa rettighetene ?
Vi ser at drifta av gjestegiveriet hadde gått fra far te sønn i fire ledd. Jeg fant tidligare et femte:
Her møter vi gjestegiver Jon Jonsen(1802-1867) som er sønn av enka Berthe Halvorsdatter. Vi får nå svaret på det jeg lurte på over: Gjestegiveriet «Jons» blei bruka da fløtninga hadde auksjon over umerka tømmer! Så er spørsmålet om Jon fekk arvingar te å overta gjstegiveriet. Vi bør huske på at da Jon dør i 1867, hadde Ulefoss servering og skysstasjon på Aaheim og Sondresens nede på brygga va på trappene og hotellet på Kaste skulle komme siden. Navnet «Jons» har da satt seg på 1800 tallet etter at far og sønn begge har detta fornavnet!
Jula 1866 på vertshuset Jons: Trenger du nye juleklær? Møt på vertshuset Jons på verkssida og få deg ein ny dress. Skredder Isak Pedersen på Skogen mellom Romnes og Sannes har jobba heile høsten og har et rikt utvalg! Vi ser nå at dissa vertshusa har vært offenlige samlingslokaler for heile bygda.
Bygget på bildet ligger ved den store hovedporten for inn- og utkjøring på jernverket. Detta ska være fergestedet som førte folk over på andre sida. Fergestedet skulle ha liggi ved gjestegiveriet «Jons». Vi ser på et bilde te:
Her har jeg merka fergestedet med rødfarge. Bygget te venstre er borte forlengst og KAN ha vært gjestegiveriet «Jons». Vi ser ikke heile takflata på grunn av trea, men det ser ut te å ha vært minst 50% større enn fergestedet. Vi ser at det har vært et hus for folk, fordi det er piper på taket. Vi veit at alle disse husa va skikkelige gamle. Et bevis på det er at de trulig alle er påbygd i løpet av åra. Det ser vi på de mindre pipeløpa som har kommet te mye seinare enn de kraftigare orginale pipestokkane. Bygget te høyre for fergestedet har klart fått ein utvidelse med et mindre pipeløp i «nybygget» !
******
Mars 1840: Liste over innskytere ved opprettelsen av Norges Bank ?: Christen Isaksen Ulefos, Ole Nielsen Namløs, Ole Nielsen Einerhoug(en), Anders Olsen Melteig/Haatvedt og Fru Anne Margrethe Bomhoff………og i 1832:
1842:
******
1841: I 1839 og 1840 hadde to domstoler dømt Diderik Cappelen skyldig i ulovelig handel! Han hadde betalt jernverksarbeiderne og sagbruksarbeiderne på sagbruket på Dorholt (som va i hans eie)med matvarer og klesstykker te å sy klær av! Han blei dømt te å betale alle saksomkostningar i saken!
*******
I 1841 hadde Niels Aall gitt stafettpinnen videre te sønnen Hans Aall(1805-1863) som transportør mellom Fjærestrand og Ulefoss.
********
HISSIGE FOLK FRA VALEBØ:
Ole Andersen Brenne hadde fått beskjed om misligholdt lån på sin gård i november 1839. Han hadde tydeligvis blitt voldelig og det skulle han nå få svi for. Han fekk 14 dagar på vann og brød. Sønnene Anders Olsen Brenne og broren Harald, som nå va soldat, måtte som bøtar betale 20 og 5 spesiedaler te Holla fattigkasse. Saksomkostningane blei delt i to deler. Den eine halvparten måtte far og sønnene betale, mens den andre delen måtte tre frammøtte betale. De har trulig gjort jobben te myndighetene vanskeligare. Ole Andersen(1792-1872) budde heile livet på Brenne og sønnen Anders(1816-1885) overtok. Harald Brenne blei født i 1817 og reiste te Amerika i mai 1843.
Niels Andersen Solberg hadde fyra seg enda meir opp enn familien på Brenne gjorde. Han hadde overfalt fullmektigen og lensmann Ulrich Poppe og andre vitner, kasta rundt seg med skjelsord og ikke respektert faren. Så hadde han dytta te mor si i sinne. Dommen va knallhard. Han blei dømt te livstid straffearbeid i nærmaste festning og så blei han gjort arveløs på farssida! Det va mulig å bli benåda fra livstidsdommen. Det va fengselet sjøl som bestemte om oppholdet kunne bli kortare. Oppførte du deg fint og gjorde det du blei satt te, kunne du få avkorting av den ilagte straffa!
Her har Gard Strøm samla opplysningar om Niels Solberg(1806-1885) og det kommer tydelig fram at han ikke har vært heilt som alle andre. Jeg kom borti begrepet umyndiggjort ved ein tidligare anledning. Her ser vi at Niels er ført som umyndiggjort ved farens død. Han fekk arv fra mora på normalt vis, men han fekk ikke noe etter faren. Det å bli umyndiggjort va kanskje et resultat av at ein mista arverett etter den eine eller begge foreldra?
********
Stortingspapirer for året 1840:
Staten krevde Løvenskjold for 2474 spesiedaler eller rundt 690 000kr i dag.
*******
Ole Høiland va ein god gammaldags kjeltring og rømningsekspert! Tidlig i januar 1841 hadde han besøkt sin gode venn Gunder Gundersen(1779-1883) på Høidalen. Mye peka i retning av at han også i 1835 og 36 hadde søkt fred og ro fra myndighetene hos kompisen borte i Høidalen.
*******
I mars 1841 blir det søkt etter kvalifisert jordmor
*******
Tidlig i 1841 kommer det et utbrudd av barnekopper i Holla. Denna sjukdomen spredte seg utover heile fylket. Så overtok meslingar som smittesjukdom og den hadde starta på verket.
Ung gutt med kopper.
******
For året 1841
*****
Ole Christophersen Sverge(1809-1883) og kompisen Bent PedersenVerket(1814-1866) blei tatt for første gangs simpelt tjuveri og blei dømt te to måneders arbeid på Christiania Tukthus. Så måtte de betale alle omkostningane som fulgte saken. Bent dør som verksmann, men Ole fløttar ut av bygda. Vi ska bli bedre kjent med ham under bolken Sverge som er ferdig, men ikke lagt ut.
******
Skiensposten 22. juli 1842
På morran 3. juni 1842 legger briggen «Washington» ut fra Larvik havn og målet er New York. De fleste emigrantene va fra Heddal og to familier fra Holla. Journalisten snakka med ei kone fra Holla som hadde ein unge ho amma. Litt detektivarbe og jeg fant ut hvem denne kona va, nemlig Karen Halvorsdatter. Ho va gift med Ole Anundsen Lunde i Valebø og de va begge 42 år. De selger sin plass høsten 1841 for å ha pengar te turen. Detta va ein liten plass som siden blei lagt under naboeiendommane. De har fleire ungar og det er den yngste, Anund på 16 måneder ho ammar under intervjuet! Ho blir spurt om hvorfor ho reiser og ho svarar at det er mannens vilje. Maren va fornøyd « naar blot ingen ulykke paa søen maatte ramme dem». Journalisten spurte om det va prest der de kom og ho svarte at «der skal findes somme sta’n præster der au». Hver familie hadde betalt 100 spesiedaler for å komme te Amerika eller i underkant av 30 000kr i dag.
Ved Fredriksvern festning blei det skyti 4 kanonskudd som ein siste hilsen og fra dampskipet «Prins Carl» hørte de 3 ganger 3 hurra. Sjøen blei etterhvert så ugrei at mange blei dårlige. Heddølingane blei «svimmer i skællen». Kapteinen lurte på om det va vemodig å forlate gamlelandet, men stemningen va bare god. Ved Lindesnes ropte mange glade «lykke paa reisen med os da»!
Så blei det søndag og rolig sjø. Folk vaska seg og pynta seg og samla seg i bønn. På kvelden blei det dans og sang og åtte feler og ei fløyte blei finni fram av mannskapet og de reisende. Kapteinen va imponert over telebøndenes høflighet. For å slå ihjæl tida fant kvinnfolka fram syutstyr, mens andre strikka. De gamle leste og sang salmer. Mannfolka stod mest med hendane i lommene og så utover havet. Ein dag dukka det opp noe telane ikke hadde sett før. Det va dyr som fulgte skipet i flokk og som «galloperte» og som telane kalte havhestar! (Trulig va det niser de så).
I 1846 går fremdeles den kobbrede briggen «Washington» mellom Norge og New York
*****
Statistikken viser hvor mange som hadde utvandra for året 1843 fram te 26. mai.
*****
19. april 1843 blir Bamble og Telemark prosti delt i to.
*****
1844:
Alt i 1844 planlegger fylket ein landbruksskole! Pengar skulle settas av i ein treårsperiode og håpet va at staten skulle bidra med like mye og skolen kunne organiseras som landbruksskolen i Romsdalen. Amtmann Paus kunne tenke seg å starte landbruksskole og han hadde to navn sjøl på si blokk. Grosserer Hans Cappelen på Gimsøy kloster va den eine. Her va det gode muligheter for skog- og hagebruk i tillegg te landbruksvirksomhet. Så lå det et sagbruk, ei mølle og et mekanisk verksted her.
Den andre kandidaten va juristen Hans Wessel på østre Romnes. Denna gården hadde dessuten vært ein het kandidat ved ein tidligare diskusjon om hvor ein landbruksskole kunne ligge. Den går i dag under navnet fogdegården.
Amtmann Paus budde på Rising i Gjerpen. Han slo seg opp som reder og het Ole i fornavn. Han er ein forfar te visesangeren Ole Paus.
I 1850 ligger landbruksskolen på Mæla i Skien. Ein avgangselev er Nils Jørgensen Galten(1828-1875) fra Holla. Han er ikke fornøyd med karakteren «godt» og tar et år te på skolen. Nils bur på Galten te mars 1872. Da fløtter han te Sagene. Han va gift med Karen Jørgensdatter Kolstad og de fekk seks ungar.
På denne tida er svensken herr Lindquist fra Degeberg som va agronom leid inn på Mæla landbruksskole. Han er i stuss over at bøndane i distriktet ikke kalkar jorda. Det har vært trudd at kalk va noe som måtte fraktas langveisfra. Herr Lindquist finner store mengder kalk på Omdalsstrand og ved Løveid. Her er det bare å ro fram te dissa utømmelige skjellbankane og spa det rett i båten. Følgen av funnet va at ein nå forstod hvor høyt havet eingang hadde stått.
I et anna avisinnlegg, leser vi at han het Johan te fornavn. Han hadde kommi uti juli detta året og skulle være i seks uker. Et anna satsningsområde for amtet va vanning. De starta et engvanningsprosjekt. Detta blei det også satsa på året etter og bygdene langt nord i amtet hadde rikelig med vann og va prøveklutar.
*****
Juli 1844:
Detta året er det 4 som blir valgt inn på stortinget fra Telemark. De som stemte på de ulike kandidatane fra Holla va John Pedersen Værstad(1797-1853)og varaordfører Arne Christensen Vasdalen(1803-1868). De va begge skolelærere og bønder på egne bruk. Våre to menn hadde blitt valgt oppe i kjerka ved Holla gård 20. juni:
I 1847 har John Værstad selskap av ordfører Rolsted i detta vervet. Samma året får Rolsted ny jobb:
*******
Søren Brynjulvsen( Brønnildsen) va født i 1819 på ein plass under Kolle. Siden voks han opp på Kolstadberget under lille Kolstad. Søren va eldst av tre brødre. Han har tydeligvis gått i lære og utdanna seg te hjulmakar. Så skulle han avtjene verneplikta si som musketer i det bambleske kompagni. Av ukjente grunnar møtte han ikke opp og nå blei han ettersøkt.
I 1839 fekk han ei uekte datter med Børte Isaksdatter som het Kirsten Sørine. Seinare samma året mista han far sin. I 1855 er han ugift og får presteattest for å kunne fløtte te Drammen fra Holla.
******
3. september 1841 får kammerherre Hans Aall bevilning te å frakte folk mellom Fjærestrand og Ulefoss.
*****
Bertel va født i 1768 og han va rik og eide mye gods. Han va tømmermerker og budde på øvre Eie som slekta hans hadde eid i fleire generasjonar.
11. juli 1845 blei øvre Eie solgt på auksjon te Diderik Cappelen.
******
Oktober 1845: Anund Nielsen(født 1823) skriver brev te sin gamle far, sagmester Niels Bentsen(1790-1873). Niels er ført på Hølen og Kåsa og han va sagmester som sin far. Skonnerten Haabet fra Skien har gått i trafikk mellom Norge og Tyskland med trelast. På denna turen har uværet tatt båten og brevet og de forliste ved øya Spiekeroog:
Øya Spiekeroog markert med rødt
Ein skonnert har to eller fleire master
Skien i 1822 og heimehavna te «Haabet».
******
Distriktslegen for nedre Telemark va plikta te å busette seg på Ulefoss i 1846!
******
11. august 1847 starter Wihelm Henrik Buch(1798-1890) sin prestegjerning i Holla. Han skulle være prest her i rundt 22 år fram te 1869. Mange kalte ham dikterpresten, da det va ein syssel som stod ham nær.
Fra mai 1847 får vi ein oversikt over hva som møtte den nyinnsatte presten Buch:
Gården kunne fø 4-5 hestar, 20 kuer og 16 sauer. Det blei satt litt hvete og ei halv tønne erter!, ei tønne med rug og bygg og tolv tønner havre. Heile 20 tønner med poteter gjekk i bakken hver vår. Presteenkestet Espevalen med Tvara blei verdsatt te 1500 spesiedaler i 1838. I 1843 va prestegården i god stand, unntatt våningshuset, som va meget gammalt. I Romnes- og Helgja kjerke blei det holdt gudstjeneste hver fjerde søndag. I huset va det ein gammal bileggarovn og i kjerka va det ein sognebudskalk med disk av sølv. Sognebudskalk er ein liten kalk som presten tok med på heimebesøk te sjuke og døende. Av den drakk de Jesu blod i form av vin og detta va ein mindre utgave av kalken i kjerka.
******
Se bolken om sagmester- og forvaltergården Haugen på denne nettsida.
******
Avholdsforeningen blei stifta i Holla i 1844 og den hadde 19 medlemmer i 1845. I 1846 bestod foreningen av 29 medlemmer og i 1847 va tallet 26.
I 1854 va det kun fire medlemmer i foreningen: Statsråd Niels Aall på 85 - Kammerherre Hans Aall på rundt 50 - Kjerkesanger Fredrik Dahl på 47 og presten William Buch på 56 år. Avholdsforeninga i Holla va et skjørt foretak på denne tida.
*******
Før desember 1847 hadde regjeringa bestemt at det skulle gå en hovedvei fra jernverket og videre langs Eidselva, opp heisholtbakkane, over Heisholt og så opp te Dagsrud. Fra Dagsrud te Baksås og så følge vestsida av Nomevann te Lunde. ( De kalte det Nomevann i 1847.)
Veien fra Holla kjerke (ved Holla gård) og te Heisholtevja skulle også defineras som ein hovedvei. Det va veiinspektør løyntnant Landstad som va hjernen bak.
I desember 1849 har Rye ombestemt seg. Veien fra Heisholt-evja ska gå slik den går i dag og opp te Yttingen. Yttingen er det gamle navnet på plassane som ligger ved innkjøringa te Vrangfoss. Videre blir veien mellom Holla (gamle) kjerke og Heisholt-evja omgjort te fremdeles å væra bygdevei.
*****
Skolelærer Frederik Kirstinius Dahl(1807-1886) va valgt som representant fra Holla te å sitte i fylketstinget i 1848. Her satt han i minst 10 år!
******
November 1848:
Gården Romnes ligger ute for salg. Beliggenheten er smuk ved Norsjø og jorda er fruktbar og veldreven. Gården har rundt 1000 mål dyrkbar jord og på dissa 1000 måla ligger det 8 husmannsplassar. Skogen er stor og dekker gårdens behov og det er også tømmer som kan selgas. Skogen ligger i all hovedsak langs Norsjø. Både gårdsbygningane og bygningsmassa på husmannsplassane er i god stand.
**************************
Litt om jernverket:
1829:
Holden værk hadde den seinaste tida innskrenka produksjonen og dreiv nå «paa forlag».
Cappelen sliter med å få overskudd og ansetter ein kontormann og ein materialskriver i 1841. Han skulle føre regnskap over materialbruken av verket. Han skulle også være ein oppseer eller ein tillitsmann, altså ein formann.
April 1842. To dyktige snekkere ønskas som er gode med treslaget mahogny. Skulle Diderik Cappelen få skjært ei stor spisestue?
1844: Lageret ved Gråten va igjen tilgjengelig denna våren og du kunne få frakta gods te Trondheim og Altona. Altona er ein rik bydel i Hamburg og hit seilte man på elva Elben. Det va trulig jernmalm fra Fen tyskerane ville ha. Hadde Cappelen egne skip eller satte jernverket bort frakta?
Om du ønska tegningar for ovnen du ville kjøpe, fekk du det!
I 1843 prøver jernverket å få innpass på det nederlandske markedet, men høye tollsatser gjorde det vanskelig. Jernmalmgruvene ved Arendal blei lagt ut for salg. Va du interessert og hadde sikkerhet, skulle du få 10-15 års betalingsutsettelse! Detta viser med all tydelighet hvor tøft det va å drive verket på denne tida!
Vi ser her at jernovner også kunne kjøpas på avbetaling. I 1852 va det slutt på slik luksus:
Det va mange utfordringar for Diderik Cappelen på denne tida!
I januar 1846 forteller Carl Fredrik Böbert( født i Tyskland): Han hadde vært styrer ved jernverket i rundt 9 år. Han forteller at stanken fra gruvene på Fen va heilt forferdelig og spesielt i regn og fuktig vær. Lukta gav seg kun da vinterkulda satte inn! Han forteller at det va slik ved andre gruver også.
I august 1847 har det vært opptelling rundt i landet på bl a. jernverka om hvor mange som blei regna som tehøranes dissa. Holden Jernværk er da ført med 447 personer.
Desember 1847:
Produksjonen ved vårt jernverk hadde vært 1000 skippund i perioden 1836-1841. I perioden 1842-1847 va produksjonen 4000. Grunnen te denna voldsomme utviklinga va at verket hadde starta ein ny kuppelovn(smelteovn). De hadde nå smelta om store mengder rujern det va tungt å selge og laga nye produkter. Produksjonen ved hammaren hadde gradvis gått ned dissa siste åra og va nå stoppa opp. Resultatet hadde dobla seg den siste femårsperioden!
I mars 1848 søker jernverkseier Diderik Cappelen stortinget om å få utsatt betaling av 11 174 spesiedaler av si gjeld te staten ved kjøpet av jernverket og alt som fulgte med. Denna summen skulle vært betalt, men det hadde ikke vært overskudd te det:
Det hadde vært noen tøffe første 12 år å få lønnsomhet i verket. Nå så alt lysare ut og fra 11. juni året før, hadde Cappelen betalt inn det halvårlige beløpet han skulle, nemlig 1293 spesiedaler eller rundt 340 000kr i dag. Vi kan lesa andre plassar at komiteen som hadde saken, va enstemmige i sin innstilling. Under ser vi avtalen Cappelen fekk av staten:
Mars 1848:
Her er det ført at Cappelen har fått henstand te 11. juni 1848 rundt betalinga av de 11 474 spesiedalene han skulle ha betalt inn tidligare. Henstand betyr rett og slett ein utsettelse av betaling. Det offentlige føler også at sikkerheten i jernverksdrifta er veldig god, så staten er trygg på å få tebake pengane Cappelen skylder.
Mars 1849:
Utsettelse av nedbetalinga te staten……nok ein gang.
I 1848 er mekaniker Larsen fra Ulefoss på reisefot. Han har jobba på verket og har vært et nytt element i drifta:
Mekaniker Larsen har attest fra presten Beylegaard og jernverkseier Cappelen.
Produksjonen ved Ulefos Jernværk i perioden 1846-1850
1848: Moderne former betyr rett å slett at verket hadde slutta å forme i ei enkel åpen form. Nå va det toparta kasser som gjaldt og resultatet va at produkta blei like hver gang og ikke så variable som de va tidligare da det blei støpt i åpne kasser!
September 1848:
Jernverkseier Cappelen hadde blitt pålagt å betale fattigskatt te Skien for året 1846. Han hadde detta året blitt oppført som kjøpmann i byen, men han hadde ikke villet betale. Lensmann Ulrik Poppe i Holla blei anmoda om å drive inn rundt 70 spesiedaler i fattigskatt te Skien by. Saken va ennå ikke avklart, men lensmannen blei dømt te å betale 10 spesiedaler te statskassa for ikke å ha drivi inn skatten.
Mars 1849:
Ei ny rik malmåre er oppdaga på Fen
*****
Tabell som er fullstappa med informasjon rundt liv og død.
******
Munch tok for seg oldtidsnavn fra gamle skrifter i 1849. Her har vi noen fra alle tre sogna.
*****
Lørdag 18. august 1849 tar Lars Johannessen seg ein dukkert i Eidselva med et par andre. Lars kunne svømme, men han hadde trulig fått vann i lungene og drukna. Det budde ein lege nært som kom te raskt, men livet va ikke te å redde. Det må ha vært Oscar Bakke på Hygea. Lars va født i 1825 og han blei kun 24 år. Han jobba som tjener for Niels Aall. Faren te Lars kjente Aall godt, han va nemlig sagmester for godseieren og het Johannes Bentsen. Faren budde på plassen Hølen på Sagene og mora te Lars het Anne Larsdatter og hadde vokst opp på Ringsevja.
*********
Da hovedgården va ferdig bygd, trengte Niels Aall ein huslærer. Han får tak i den nyutdanna teologen Aleksander Lange(1792-1867). Han vil virke som prest og blir på hovedgården noen få år. Dessuten er han gifteklar og savner kjæresten:
Christine og Aleksander fekk heile 14 ungar og 65 barnebarn, er det ført i nekrologen.
******
For året 1849 blei det født 58 guttar og 57 jenter i Holla. Folketallet steig med 53 i forhold te 1848. 3 ungar blei født uttafor ekteskap. Rundt halvparten av de som døde på denne tida, va under 10 år.
******
Kilder: gamleholla.no, gamlevalebo.no, histreg.no, nb.no, folketellinger,