PRESTEN TORGIULS TORLEIFSSON

                                                                    FORHOLDA I NORGE RUNDT ÅR 1400.

Før reformasjonen va Norge katolsk. Fra midten av 1100 tallet og fram mot 1300 tallet skjedde det ei stor forandring i måten den katolske kjerke blei styrt. Nå måtte teologer og munker gi tapt i kampen om å bli kjerkas leder. Det va jurister som skulle bli valgt te paver. Kjerka blei bedre organisert og med det bedre styrt og mye mektigere. Paven og hans nærmaste sendte utsendinger te alle land og disse skulle ivareta kjerkas interesser. Det va kjerkas makt folk flest kjente te, ikke kongens. Den katolske kjerke styrte store deler av folks liv, fra vugge te grav.

Da kristendommen satte seg i landet, begynte de rike å donere gods te kjerka. De bukka under for trusselen om evig fortapelse og ga fra seg store andeler av eiendom. Det kan tenkas at det gamle synet om å sende med de døde eiendeler over te «den andre sida» satt i ryggmargen på folk. Resultatet blei at den katolske kjerke blei rikere og rikere, de gamle ættene blei fattigere. Dessuten blei gods konfiskert av kongen, for siden å bli donert te ulike kloster som dukka opp. Mange mislikte derfor kloster-virksomheten og munkelus blei et brukt skjellsord.

Norge stod i ei særstilling på denne tida. Vi va det einaste landet som paven tillot at prestane kunne gifte seg! I tidlig middelalder kom prestane ut av de mektigaste familiane. I disse va ætta viktigst, ikke hvem som styrte. Resultatet va at den til en hver tid sittende konge følte seg styrt og trua av disse mektige ættene. Mottrekket blei at prestane ikke skulle kunne gi arv te ungane sine. Den skulle kjerka ha. Dette skulle tappe bondearistokratiet for makt og innflytelse. Dette fikk som resultat at de innflytelsesrike ikke lenger hadde noe ønske om å bli prestar. Resultatet blei begrensa med tegang på presteemner og at sogn stod uten prest. Det va ikke lenger like lukurativt å være prest. Dette må ha medført at skatt ikke kom inn te kjerka og at inntektene minska. Et mottiltak hører vi om fra Trøndelag.

Her er det opplysninger om at den katolske kjerke beordra bondesønner om å bli prestar. Mange av disse skulle ikke kunne lese og hadde slettes ikke forutsetninger for å virke som prest! De blei pålagt å bære prestekappa, noe som viste seg å ikke være så lurt.

Telene va særlig kjent for sin uvilje te å la seg kue. Vi ska se på et brev fra D.N. som tegner et bilde av arbeidsforholda for prestane rundt år 1400.

                                                          OM ULYDIGE OG FARLIGE TELER

I 1395 har biskop Eystein tatt turen te Gimsøy i Skien sysla(D.N. 9/186). Han hadde hatt ein rundtur i Telemark i 1386 og hadde blitt både forbanna og skremt. Han sender ut dette brevet te sine prestar i Kviteseid, Tørdal, Nissedal, Fyresdal, Skafså og Mo. De får beskjed om å refse sine sognebarn og gjøre dem klare for nytt besøk av biskopen. Disse bygdene hadde mange fleire drap enn andre sogn som biskopen styrte over. De som va lyst i bann måtte ikke lenger tillates å oppsøke kjerka, dessuten tok ikke folket avstand fra de bannlyste. Disse skulle nå lyses i bann sjøl, om ikke denne ugjerningen opphørte. Dessuten va det umulig å drive inn biskopens skatter i disse områdene og biskopen hadde ikke hatt gratis kost og fór te hestane ved forrige besøk. De måtte hedre gud, da skulle bøndane få himmelrikets lønn. Dessuten måtte de betale bøter for opprøret ved forrige visitas og de skulle da taes i nåde. Innbyggerne i Skafså sogn va det ikke håp for! De hadde hatt mange muligheter te å følge kjerkas lover, men de laga sine egne!

Her tegner det seg et bilde av et stolt og sta folkeslag. De er overhode ikke interessert i å gå i takt hverken med sin egen prest eller biskop. Dette har vært et område av landet der den sterkaste hadde rett og gammal kultur ikke hadde blitt påvirka av nye strømninger i tida.

                                                                    KONGEREKKA RAKNER

I denne tida mister de stolte bondeættene den siste heilnorske konge, nemlig Håkon Magnusson VI. Med hans bortgang forsvant også ættenes naturlige påvirkningsevne inn mot kongen. Kong Håkon va gift med dronning Margrete. Ho overtok som øverste leder og styrte i realiteten Kalmarunionen te sin død i 1412. De hadde hatt ein sønn, men han døde på mystisk vis. Øvrigheta så te dronning Margrete si slekt. Ho hadde ei søster som hadde sønnen Erik av Pommeren. Han blei valgt te norsk konge alt i 1389, men det va i realiteten Margrete som styrte. Erik overtar for fullt ved Margrete sin død. Han strammer grepet umiddelbart gjennom å innsette hovedsakelig danskætta i ledende stillinger. Dessuten øker skattetrykket betraktelig på grunn av kriger på kontinentet vi blir dratt inn i. Der Margrete va respektert for sin klokskap og sine strategiske evner, blei kong Erik hata for å ribbe de gamle storbondeslektene for deres gamle privilegier. Kong Erik blir kasta som norsk konge i 1442 og rømmer te Gotland der han ender sine dager som sjørøver!

                                                                     KONG ERIK AV POMMEREN

                                           SIRA TORGIULS TORLEIFSSON CA 1415 - ETTER 1490

Prestane va de øvrighetspersonane som stod nærmast bygdefolket på denne tida. De va like mye revisorer for kjerka som de va sjelesørgere. Mange prestar rådde over store eiendommer og mange kom i konflikt mellom verdslige og geistlige verdier. Dessuten måtte de forholde seg te oppviglerske bønder som ikke ville gå i takt med kjerkas lover. På denne tida va det mange drap og særs i Telemark. Gammal skikk va at ved drap måtte du så snart som mulig oppsøke folk, slik at du kunne få vitner for ugjerningen. Siden blei det fastsatt bøter te den dreptes familie og kjerka og saken va ute av verden. Betalte du ikke disse bøtane, blei du lyst fredløs. Da va du fritt vilt.

Folk hadde psykiske problemer den gang som nå. Rike ustabile kunne komme te å bi drapsmenn fleire ganger. De betalte seg bare ut av det. Hyppigheten av drap va høy og den holdt seg høy. Jeg har lest brev på D.N., der verbal ydmykelse blei straffa hardere enn det etterfølgende begåtte drap!

Myndighetene la utover 1500-tallet vekk silkehanskene og innførte halshugging!

Dette er altså i grove trekk de vilkåra presten Torgiuls måtte ta hensyn te.

I de diplomene Sira Torgiuls opptrer i, er det mest sannsynlig at det er de rike og innflytelsesrike som kommer te orde. Små feider kan vi se for oss blei løst med ein pekefinger eller velmente ord. Vi ser på første brevet med vår mann.

                                                       Prest i Tørdal og Drangedal fra rundt 1440-1450?

Det er seinhøsten 1441 og Sira Torgiuls venter storfint besøk i Tørdal kjerke. Biskop Jens i Oslo kunne ikke komme sjøl og han sender biskop Gotskalk av Holar. Holar va bispesetet på Island.

Biskopen har kommet for å godta ein gårdshandel som Sira Torgiuls gjør for kjerka i Tørdal. Presten gjør på vegne av de etterfølgende syngende i Tørdal ein handel med Sveinung Torbjørnsson. Den som sang i kjerka va ein anna måte å si « prest» på! Sveinungs del i nordre Håtveit i Nissedal hadde tanta hans gitt te Tørdal kjerke tidligere. Kjerka mottok noe i nordre Reiersdalen i Tørdal. Jeg forkorter innholdet i dette intrikate diplomet.

På denne tida stod det ei stavkjerke i Tørdal som blei rivd i 1748. På Torgiuls' tid har trulig Tørdal og Drangedal hatt felles prest. I 1398 er det nevnt at Drangedal hadde stavkjerke. Prestegården i Drangedal ska være nevnt i år 1400 og det er trulig her Sira Torgiuls bur.

Så spoler vi noen små måneder fram te mars 1442. Vi er på Bø i Tørdal. Bø va kjerkegods og husa Tørdal kjerke. Her kan da min teori om at Torgiuls budde på prestegården i Tørdal slå sprekkar. Jeg synes det er viktig å vise hvor innfløkt det kan være å tolke diplomene. Sira Torgiuls har ført seg som presten fra Herreseid. Var det meir lukurativt å være prest i Drangedal eller va Tørdal ein del av Herreseid? Igjen er det gårdshandel.

Så er det april 1443. Torgiuls er brevskriver og har vitner te gårdshandel. Vølstad og setera ved Søvann skifter eiere.

Oktober 1443: Presten må bevitne at partene i ei drapssak blir enige om bøtane og at alt går fredelig for seg.

Så er året 1448 og Torgiuls bevitner med vitner ei arvesak. Presten har muligens fått impulser utafra, han fører navnet sitt slik: Thorgiuls.

I november 1448 må Torgiuls prest stå skolerett i Skien. Han har bytta bort det samma markebolet i Håtveit i Nissedal te to forskjellige! Dette oppstod i det første diplomet vi så på. Han prøvde å gjøre Sveinung Torbjørnsson ein vennetjeneste, samtidig som Tørdal prestebol fekk østre Svenseid. Torgiuls tapa saka i Skien. Her kan kremmeren Torgiuls ha overstyrt presten Torgiuls.

Om denne saka skada ham, veit vi ikke. Vi har diplom fra januar 1449 fra Torgiuls sitt distrikt uten ham. Torgiuls blir borte fra diplomene i 11 år og dukker opp i nytt sogn med fornya kraft!

                                                                           Katolsk prest fra rundt 1450

                                                                             SIRA TORGIULS I HOLLA

Det har blitt mai i året 1460. Torgiuls har fått drengen på prestegården i Holla te å sale opp Svarten. Isen har ikke gått ordentlig opp på Norsjø ennå, så noen båttur te Holte er ikke aktuelt. Han har fått ein av disse pennførar jobbane han liker aller best. Å holde messe i kaldt kjerkerom midtvinters eller begravelser i bitandes kulde va ikke noe for ein aldrende mann rundt de femti. Han har kjent på litt verking i skrotten de siste åra, så ein time på hesteryggen er ein fin avveksling. Hadde han vært tjue år yngre, skulle han pressa både hest og prest. Men med alderen hadde vettet blitt bedre hos dem begge!

Dette er nok ein gårdshandel. Torkjell Torleifsson kjøper fire laupsland i Espedalen i Bø. Herbrand Sigurdsson og kona Sigrid Jonsdatter er selgere. Dette må være Holte mot Gvarv. Gikk Holla sine grenser lenger nord dengang?

Så er det februar 1463 og handelen har trulig foregått heime på Holla prestegård. Deler av Tveit i Tørdal, Singusdal i Drangedal og Funnemark med Furuleiv i Lunde skifter eiere. Handelen blir endelig ved at partane tok hverandre i handa.

I februar 1466 har vi et diplom som ligner det forrige. Nå er det Bø i Tørdal som skifter eiere. Så er spørsmålet: Hvorfor foregår denne handelen i Holla? Her er det kanskje tre muligheter. Sira Torgiuls kjente te eierforhold rundt gårder i Tørdal. De involverte budde i Holla eller tok de turen for å besøke ein gammal venn?

Så har Torgiuls besøk av Gimsøy presten, Eilif Sveinsson. Vi er på Holla prestegård i oktober 1470. Vi har sett på dette diplomet før under dypdykket på Dagsrud. Dagsrud blir gitt bort og ei ku blir ei symbolsk betaling.

I november 1477 har Sira Torgiuls reist te Skien. Dette er et stort og betydningsfullt arveoppgjør. Det er tolv domsmenn fra tre ulike sogn som belyser de ulike eiere i ulike gårdsparter. Det er parter i Hjartdal, Holla, Skafså, Tuddal, Heddal, Sauland og Gjerpen. Parter av Kolle og Eie er med i dette store skifte. Gunhild Skeldulfsdotter og mannen Torleif Amundsson hadde ikke unger, så det va fleire ulike som krevde ein del av arven.

Juni, rundt 1480: Torgiuls har reist te Skien igjen for å være med å dømme. Han er ikke aleine om dette, de er 23 domsmenn. Det er to brødre som er uenig med Gimsøy kloster. Krangelen går om noen vann øst i marka. Dette kan være Gorningen og Lakssjø sør for dagens Siljan.

I september 1481 må Sira Torgiuls te Sannes. Han hadde bestandig likt Vermund Svenkesson på Sannes, men han va nå død. Kona, Ragnhild Gunnesdotter, skulle få beholde benkegavene fra Vermund. Det flotte sølvbeltet inngikk i dette. Benkegaver fungerte som enkepensjon om mannen døde. Enka hadde rett te å sikre seg økonomisk. Torbjørg Herleiksdotter og hennes to sønner hadde også rett på arv etter Vermund. Ho fekk rett på den sydlige delen av Sannes og Ragnhild fekk pengar. Dette betyr at Sannes helst hadde grensa te Romnes i syd før dette delet. Videre har trulig Vermund vært barnløs.

Ein anna artig detalj er at Gunne siden blei et populært navn på Sannes!

I april 1482 er vi på sysselmannsgården Mæla i Skien. Vitner hadde hørt at Ulv Nilsson Søve hadde beklaga seg te tidligere fogd i Skien, Herlaug Pedersson. Herlaug va nå død. Ulf på Søve va særdeles lite fornøyd med Sira Torgiuls. Søve har eid all god grunn som grensa ut mot Norsjø. Holla prestegård med presten i spissen hadde ønske om båthus på Søvestranda. Problemet va at prestegårdens område va myraktig og hadde leirbunn. Sira Torgiuls brøy seg ikke om noen grensesteiner. Han satte opp naustet på Ulv Søve sinn grunn.

Sira Torgiuls unnskyldte seg med at han ikke hadde sett grensesteinane. Naustet hadde blitt satt opp nattestid! Da kom det fram at dette slettes ikke va sant, naustet blei reist på høylys dag!

Her kan ein nesten se for seg hvordan Sira Torgiuls blir drevet fra skanse te skanse. Han skjønner at saka er tapt, men vil ha det siste ordet!

Det siste brevet med Torgiuls er fra midt -Tveit i Holla. Datoen er uklar, men satt te rundt 1490. Han har ikke lenger Sira betegnelsen og er kanskje sjuklig. Håvard Niklisson på midt Tveit ska komme og hente gamlepresten. Han ville ha ham som vitne i steden for den nye presten. Vi kan nesten føle hvordan Torgiuls koser seg på vei med Håvard. Roar Torgeirsson kjøper to støler i Hofftwith skogen av Håvard. Jeg va innom dette diplomet under Tveit utredninga. Jeg synes det er naturlig at navnet kan peke i retning av at Håtveit kan ha vært Tveit gården med hovet. I tillegg bør det nevnes at Ivar Nilsen på Håtveit kunne fortelle at han hadde hørt noe anna. Første delen av Håtveit skulle bety av: som en del av Tveit. Altså at Håtveit opprinnelig gikk ut av Tveit. Det er ein tanke som virker rektig i mitt hue.

Hva kan vi så si om Sira Torgiuls? Han virker te å hatt god humor og kanskje ikke vært så sjølhøytidelig. Verdslig gods ser ut te å vært ei interesse. Det er mulig han va et typisk produkt av 1400-tallet. Om han va meire handelsmann enn prest er det ikke lett å ta stilling te!

                                        Eksempel på orginalt diplom fra Diplomatarium Norvegicum

Kilder er Diplomatarium Norvegicum : 1/778+1/779+2/751+3/776+1/804+9/307+10/197+13/128+7/462+4/960+13/137+3/919+18/104+12/250+ 9/470+10/275 og 9/186.