«FORTIDEN TALER» 1880 - 1884
Symaskin va ein type maskin som blei tilgjengelig for alle i denne tida.
Antall stubbær: 84
******
Peder Lusnes dør 10.januar 1880 og han blir begravd i Holla: Arbeidsmand Peder Andersen Lucenæs 30 fra Lucenæs Død og begravet i Brevig. Død ved Explotion af Sprængstof.
Som vi ser er ikke Peder ført her.
******
Tre dampskip som gjekk på Norsjø denna sommaren: «Nordsjø», «Amtmand Aall» og «Løveid».
1884
*****
Lille Ragnvald er ikke ført blant de døde i Holla. Mathias Johannessen Wold va født i 1845 i Ringsaker. I 1875 er han ugift bakersvenn på Stange. Han blir gift med Thora og ho va født i Kristiania i 1849. De har et opphold i bygda vår og fløttar siden te Heddal. Her dør Thora i 1889 og Mathias er fremdeles baker.
******
Januar 1880:
*****
Vi så tidligare da distriktslege Hoff virka, at det va kritikk av plasseringa av distriktslegen. Denna legen skulle betjene Heddal, Sauherad, Bø, Lunde og Holla. Det va den geografiske plasseringa folk reagerte på. Nå i februar 1880, va det bestemt at distriktslegen skulle bu i Sauherad.
*****
Februar 1880. Om du skulle finne ei kort skinnveske, vanka det finnarlønn i avisredaksjonen. I sedlar va det to femtilappar, tre- fire tikroner og resten femkronesedlar. I alt va 185 kroner borte og ett ankergangsur(lommeur) i sølv, merket «S.K.H.». Eieren visste ikke om veska va stjælt eller mista. Detta har heilt sikkert vært krise for eiaren. Pengene tesvarer rundt 15 000kr i dag.
Det lå også fleire beviser i veska. Detta va trulig et skyldbevis, som sa at noen va skyldig deg pengar. Ein det va bevis på va Brynjulf (Jensen) Kaasene fra Holla. Han budde i øvre Kåsene og va smed nede på verket. Brynjulf levde mellom 1822 og 1900.
Anders Christensen va også skyldig pengar. Han va født i 1842 og dør alt i februar 81 av hjertesvikt. Anders budde inne på Myra-plassen i dagens byggefelt på Berget.
Trulig har eiaren, S.K.H., også vært fra Holla.
*****
Isen på Norsjø hadde liggi tjukk. Nå skulle ei råk holdas åpen, men ikke uten kostnad for døm som måtte frakte gods. Denna ekstra avgifta blei gjort opp ved slusinga ved Løveid.
****
Clifton ovnen va ein magasinovn som tok ved eller kull. Den blei introdusert i 1880 og blei reklamert for fram te 1900. Da hadde norske støyperi utvikla egne varianter av denna sylindriske ovnen.
******
Holla hadde av amtet fått rett te å drive amtsskole. Innlegget er ein kritikk av plasseringa av skolen i bygda. Den skulle ligge på Ytterbø, noe som virka usentralt for innleggsskrivaren. Kommunestyret hadde gått inn for at skolen skulle være i handelsmannen O.P. Marum sine lokaler, men her hadde statlige myndigheter overstyrt avgjørelsen. I januar 1883 kommer det anna virksomhet hos landhandler Marum i huset som doktor Backe siden ga navnet Hygea:
Johan Jacobsen va født i 1867 på Snåsa. Han va bygnings- og møbelsnekker. Johan Bergstrøm va født på Eidsvoll i 1870 og er ført møbelsnekker. Hvor lenge detta møbelsnekkerfirmaet dreiv på Lanna er usikkert. I 1891 er de begge fløtta. De laga møbler, dørar, vinduer, trapper og likkister. De tok også på seg reperasjonsarbeide av møbler.
Det va mye aktivitet i Marum sin handelsgård på denne tida. I november 1883 finner vi denna:
Amtskolen i Holla starta opp 1. oktober 1880 klokka 11 og hadde to lærere.
I oktober i 84 selger han boligen sin på Lanna.
*****
I april 1880 må John Olsen ha baker te sin butikk ved bruhue:
1886
*****
Hadde du piano i området Brevik/Stathelle og Langesund, kunne Jonas Stavnem (1843-1911) stemme det! Han va organist, kjerkesangar, skolelærar og gardbruker på nedre Fen, 25/3. Jonas va født i Stavanger.
*****
April 1880: 62 000 kr blir bevilga te omlegging og utbedring av veien mellom Strengen og Ulefoss.
I 1884 får veiprosjektet ei tilleggsbevillning på 2.400kr.
*****
10. februar 1835 hadde Halvor Halvorsen Fen(1781-1865) fått utstedt ein pantobligasjon på 150 spesiedaler eller 600kr. Det va gården Teksle han hadde pantsatt. Den som nå hadde panterett i Teksle va den umyndige Karen Jacobine Aalborg. Ho va født i august 1829 på Espevalen. Faren va Christen Jacobsen Aalborg(1797-1830) som hadde vært lensmann i bygda i noen små år. Karen va altså 4,5 år da ho kjøper pantet. Ikke rart ho hadde verge! Mora levde, men kunne ikke være verge. Damene hadde ikke slike rettigheter på denna tida. Om ein husbonde døde, va enka avhengig av ein mannlig verge i økonomiske spørsmål siden.
I 1880 er denna pantobligasjonen borte. Pantet va betalt, men om ingen kunne fremlegge det på tinget den 4. og 5. oktober 1880, ville det slettas fra pantebøkane og da bli ugyldig. Tingstedet ser vi under. Det blei holdt hos vertshuseiar Peder Jensen på Sagene.
Halvor Halvorsen Fen budde på nedre/nordre.
Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe). Halvor Halvorsen Ytterbø var oppvokst i en velstående heim. Han var en «skrivekyndig» mann og vesentlig av den grunn meget nytta av bygd og øvrighet. I 1814 var han med og undertegna hilsningsadressa til prins Christian Frederich. Det er nokså vanlig å se navnet hans under skrifter, auksjoner o.l. fra denne tida.
******
Tingstedet er fremdeles i Peder Jensen sitt vertshus på Sagene
Her ser vi domsmennane i 1881
******
Rasmus Sørensen hadde i Arendal lurt te seg varer for 952kr på krita. Han hadde sminka sine egne regnskapstall og ført handelsmannen Johannes Plesner bak lyset. Rasmus hadde hatt arbeid i ulike forretningar på Østlandet og i 1876 gjekk turen te Arendal. Her hadde han starta krambod med manufaktur- kolonial- og kortevarer. I mars 1878 va han konkurs og det va aktiva og passiva i detta boet han hadde forfalska for Plesner. Han unnskyldte seg, men det tok ikke retten hensyn te. De meinte Rasmus handla med «svigagtig hensigt». Dessuten hadde han den 20. november 1879 blitt tatt i å stjele ei pakke på festningsbrygga i Arendal. Den hadde inneholdt et par damestøvler. Han ga som forklaring at han va meget fattig og i pengemangel. Han blei først dømt te 12 måneders straffearbeid som siden blei nedsatt te 9. I mai 1881 emigrer Rasmus te statene.
*****
I september 1881 tar bebuarane på Melteig og Håtvedt grep i et problem. Viltbestanden er tydeligvis dårlig og de fredar all form for jakt og fiske i sine skogar. De som blei tatt for ulovlig jakt, ville «blive dragne til ansvar efter loven».
******
Knud Jensen va lensmann i Holla og budde på Storebø i Helgja. Han hadde minst fem ungar og det va dattera Herborg Olava Tomine som trengte miljøforandrngar. Trulig va ho sjukelig. Familien måtte væra danna og Herborg trengte sjøbad. Lensmannsfamilien tok ein ungdom i bytte og de kunne tilby både musikkundervisning og skolegang.
Herborg gifta seg i 1895 i Holla med Haakon Christian Halvorsen. Han va stiftskappelan i Christiania.
Lensmann Knud Jensen
*******
2. mai 1880 hadde Ole Johnsen Vale vært på orrfugljakt sammen med to kompisar. På spellmyra får Ole øye på ein fugl og forlater posten sin for å få fuglen i sikte. Den eine kompisen oppdagar det han trur er ein fugl og brenner av. Det skulle siden vise seg at det va lua te Ole han hadde sett. Ole sin kompis hadde treft midt i brøstet på sin jaktkamerat som døde umiddelbart. Ole blei 22 år.
Ole sin far hadde blitt utsatt for ytre påvirkning:
John Vale hadde nå i fleire uker motatt Novemberforeningen sitt blad, «Budstikken». John takka så mye for den ukjente velgjører sin gest, men nå ville han ha seg frabedt å få detta bladet tilsendt! Ville han ha det videre, kunne han saktens betale det sjøl!
John Bentsen Vale(1826-1909) va aktiv i politikken i Holla og hadde også ordførervervet ei stund.
******
Etter 1,5 års skolegang på meieriskolen på Tomb i Råde, va Marie Kirstine Simonsdatter ferdig utdanna meierske i 1881. Ho va født i 1853 på store Helgen og blei siden gift med Peder Arnesen Stenstad. Peder va bonde, hjulmaker og smed. Marie hadde jobb som meierske i Holla, da ho va nyutdanna. Peder og Marie fekk ein sønn og ei datter i 90 åra. Skjebnen skulle gjøra ungane tidlig foreldreløse. Peder dør av kreft alt i 1905 og samma året dør Marie av tæring. Detta året selger Peder gården te broren Karl og ungane te Peder og Marie får aldri overta Stenstad.
Meieriskolen på Tomb
******
I august 1880 er det folkemøte på Værstad. Det hadde blitt holdt fordrag om Hans Nilsen Hauge sitt liv. Detta foredraget forsatte dagen etter og så va det ny taler som utbroderte om den franske handels- og sjøfartstraktat. Møtet hadde blitt holdt ute under åpen himmel « i det smukkeste veir».
*****
Sommaren 1879 hadde ingeniør Sætren fått i oppdrag å utrede strekket Ulefoss te Strengen for kanalfart. Nå i juli 1881 kunne planene leggas fram gjennom grundig dokumentasjon. Slusene skulle ha samma mål som ved Løveid. Fartøy som stakk 8 fot i vannet, hadde ein fot klarering. Høydeforskjellen va 57 meter. Det skulle løsas med 15 sluser og 2 flomsluser. Prosjektet ville ikke støte på store tekniske problemer, men ville bli enormt arbeidskrevande. Alle slusekammera skulle gå gjennom fjell. Av problemer blir nevnt motstrøm og grunner, men her va det lagt planer. Anlegget ville ikke gå ut over det beskjedne fisket som blei drivi og lite dyrka mark skulle gå tapt. Heile prosjektet skulle koste 1 600 000, eller i overkant av 130 millioner i dag.
Januar 1882
I mars 1882 meldas det at de har finni løsningen på et problem. Detta gjør at prosjektet blir 100 000kr billigare eller rundt 6%.
1883. Omdals Kobberværk bidrar med heile 72 000 kroner te kanaliseringa, eller godt over 6,2 millioner i dag. Samma året leser vi denna:
Trulig har amtet med denna beslutningen skrinlagt idéen om ein jernbanetrasé mellom Skien og Strengen! Pengane blei lagt i et nytt kanalsystem, ikke i jernbane.
Fleire detaljer fra 1883.
Peder Pedersen va i denna delegasjonen som reiser te Kristiania for å framsnakke kanalprosjektet.
*****
Oversikt over de som dreiv handel i Holla for året 1882.
****
Nils Aall skjærte ikke bare materialer på sagbruket sitt. Han hadde et høvleri og et snekkerverksted. Her blei det laga 2- og 4 rams vinduer og dører av alle typer. Høvleriet leverte listverk av alle sorter, gulvbord og utvendig kledning.
Onsdag 22. november 1882 er det stor fest for Ulefos Hovedgård. Det va på dagen 100 år sia den første Aall blei eier av godset og detta måtte feiras. Alle arbeidere og funksjonærer med koner va invitert og familie te dagens eier(i 1882). Rundt 170 støkker kunne sette seg te bords klokka 16.00 og festen blei holdt på ukjent sted som va pynta med blant anna portretter av Aal si slekt. Kongens skål blei framsagt og Nils Aall holdt tale. I talen får vi høre historia te den første av Aall slekta i Norge. Nils Jacobsen Aall va født i London i 1702. Da han va 12 år, kom han te Brevik for å få oppdragelse. Siden fløtta han te Porsgrunn der han levde resten av sitt liv. I festlokalet kunne folk se et portrett av den første av Aall si slektsgrein i Norge. Nils Aall fekk blant anna sønnen Nicolai Benjamin Aall(1739-1798). Han va faren te statsråd Aall og altså grunnen te at de kunne feire i 1882!
Etter middagen gikk det store følget i samla flokk opp te Hovedgården der det blei servert kaffe (og kaker). Siden blei det spelt opp te dans som blei avslutta klokka 23.00.
Her finner du ein del tilleggsopplysningar.
I november 84 blir fjøset pussa opp. Krybbene te kuene blir malt og malinga inneholdt store mengder blyoksyd. Besetninga blei forgifta og 3 kuer hadde alt blitt slakta og 2 te fekk sannsynligvis samme skjebne. Kuene fekk kramper og va ikke te å redde.
Nicolai Benjamin Aall
Ungdomsbilde av Nils J. Aall(1702-1784)
Nils J. Aall i godt voksen alder
Nils Aall lærte trelastfaget av Herman Leopoldus, seinare ført som Løvenskiold. Nils Aall blei siden skipsreder og eier av sagbruk. Han eide også mange eiendommar og dreiv som kjøpmann i Porsgrunn.
Desember 1882: Sophie Cappelen har akkurat blitt enke. Ho gir 200kr te Studenterhjemmet i Christiania. Brukseier Aall gir 400kr. Studenterhjemmet blei oppretta i 1875. Formålet va å gi ei trygg havn for mannlige studentar i byen, tufta på kristne prinsipper.
Studenterhjemmet rundt 1880
*****
Tidlig i august 1880 holdt Bratsberg Amt sin første skyttarfest for Skien Skyttarlag i Klosterskogen. Det hadde vært 93 skyttere fra 12 skyttarlag. I 1. klasse va det 44 skyttere og Jørgen Hansen blei nr 2 og sersjant Simen Klovdal nr 5. Han va født i 1861 og overtar Klovdal. I 1912 selger han gården og emigrerer te U.S.A. Jørgen Hansen va født i 1847 og han va handelsbetjent. Han hadde vokst opp i Furustul og faren va Hans Olaus Hansen som va forvaltar på jernverket
3. klasse blei vinni av Christen A. Andersen fra Holla. Det er trulig at han va født og oppvokst på Melteig og født i 1863. I 2. klasse i rifleskyting, vant sersjant Klovdal.
******
De Døvstummes Forening hadde blitt stifta 17.november 1878. Nå i 1880 har foreningen fått opparbeida et bibliotek med omlag 100 bøkar og kart. På høsten 79 hadde de døvstumme fått et kurs i matamatikk. Nå i januar 1880 skulle det starte et kurs i norsk. Brukseier herr Aall på Ulefos hadde donert 1 000kr te foreningen. Det er over 80 000 i dag og må ha vært ein stor sum dengang.
*****
Onsdag 22. september blei det holdt stor kvegutstilling på Ulefoss. Dissa utstillingane har amtet fronta for å få fokus på avl.
22. september i 1880 ble det holdt dyrskue på Holla gård. Et par hundre dyr skulle bedømmas. Nikolai Heisholt og Anders Melteig fekk 1. premie for sine kyr. 7 Hollabøndar fekk 2. premie for sine kyr og 11 fekk 3. premie. Ein av dissa va Hans J. Strømplads. Trulig ikke Strømodden, men mulig ved sagbrakka.
Ole Søvestrand, Kjøstol Enerhaugen, Hans Ytterbø og Anders Melteig får 2. premie i klassa for kviger.
Hans Majestet Kongens Sølvmedalje med diplom, går te Halvor Nikolaisen Eie. Hans Simonsen Ytterbø mottar kongens medalje i bronse. Begge får sine utmerkelser på grunn av sitt jordbruk og sin kvegoppdrett.
*****
I november 80 er det ein frustrert jeger som va på dyrskuet i Holla som må få lufta seg.: Hundeskatt på 6 kroner (va nylig blitt innført i Holla ) og jegeren synes at det bare er tøys. Her er det god plass i forhold te i byane. Der er det store flokkar med lausbikkjer som stryker rundt på torga og å gå med kjøttstykker i hendane der, ja det er et vågestykke!
På dyrskuet i Holla va det ein gammal *svenske som budde i bygda. Han va fattig, men hadde ei lita bikkje som han nå måtte betale hundeskatt for. Bikkja va rundt 8 tommer lang(ca 20 cm) og den tumla stort sett rundt i gamlingens seng. Den gamle svensken hadde stått og sett på husdyra som fekk pengepremier og diplomer. Detta hadde fått ham te å tenke på sin kjære hund og sin lette pung. Nå va han forbanna: «Hvor tro penga skal komma fraa til alle disse premiene? Det er vel vid hundskatten det, kan jag tenka. För det ena djuret skal vel betala för det andra!»
Videre står det at den største hundeeieren i bygda hadde litt tidligare gått inn for hundeskatt. Skribenten trudde det va for å få vekk småjegerane.
*Denna svensken va husmannen Elias Andersen (1812-1886) som budde på Namløshagan. Han va enkemann og gruvearbeider og holdt seg med ei ku, ein kalv og to sauer.
I dag er det tre plassar som heter Namløshagan.
******
Postmester Roosen holdt sitt løfte. 15. august i 80 er det nok ei konkurranse i langeleik og langelur på verkets skole. Kirsten Elisabeth Kristensdatter fra Melum vant i langelur. Nr 2 blei Birhe Halvorsdatter Siljan fra Melum og Gunhild Marie Kristensdatter Tufte fekk 3 premie.
I langeleiksklassa vant Jens Olsen Brennebu og Johan Jensen Øya blei nr to. (Begge dissa karane va jernverksarbeidere). Ole Halvorsen Hvala (1853-1935) blei nr 3. Han va utdanna lærar og bonde ved siden av. Han va lærar i Holla og i Valebø.
Begge Hvala- gårdane og plassen te Ole nærmast.
Hos Herr marsovnmester Svendsen kunne du melde deg på.
Marsovnmester Svendsen dør i april. Han hadde vært den viktigaste støttespellaren te Herman Roosen, både økonomisk og som pådrivar for lur- og langeleikspelet.
Herman Roosen er klar på at lur- og langeleiksutøverane er utrydningstrua! Hardangerfiolinen står litt sterkare og da i eindel fjellbygder. Luren hadde vært budeienes følgesvenn ned gjennom historia og langeleiken va kanskje opphavet te uttrykket strengeleik? I 1830 åra hadde luren vært vanlig å høre fra mange gårdsbruk i Holla og på alle setre. Langeleiken hadde også hatt mange virutuose utøvere i bygda vår.
Hardangerfiolin eller haringfele
Mai 1881
Premielista for året 1883
1883. Samma sommaren underholder Gunnar Kastet i Tønsberg:
Han fekk også spella i «tigerstaden»:
Gunnar spellar i Grimstad i juni 1884
1884. Gunnar underholder på et av dampskipa og det va fri entré, men du skulle gi etter eget ønske ein donasjon te Gunnar som hjalp si gamle mor.
1883. Brødrene på 16-17 år fra Namløs får tur te Tønsberg for å spella på langeleik. Det har trulig vært et eventyr!
1885: Kristiansand
Mai 85. Gunnar Gunnarson? fra Seljord skulle på sommaren underholde trønderane med sitt spell. Trønderane va ikke kjent med lur eller langeleik. Trekkspellet hadde gjort sitt inntog. Det va enkelt å spella på, men «har skrigende og lite tiltalende toner». Om ikke det va nok, bidrog trekkspellet te å forkvakle musikanten!
24. juni 85 va Gunnar i Stavanger og underholdt
****
Skien Håndverksforening hadde hatt utlodding av gjenstander. Oldermann (formann) Simon Torstensen(1828-1911) Han va født og oppvokst på Rustberget i østre Gausdal og kom te Holla våren 1861. Han va byggmester og formann på sagbruket hos Aall. Han va gift og fekk 7 ungar, der Elise blei gift med skogbetjent Ole Halvorsen Heisholt. Trulig va det Ingeborg Anette på 6 år som fekk barnekoppen Simon vant.
Den andre fra Holla som vant premie, va Anders Johansen Perskås. Faren va født i Sverige og jobba som murar. Anders hadde to yngre søstre og han hadde vinni et par tresko i lotteriet. Han va født rundt 1858 i Sverige og i 1891 va han gift og budde på øvre Eie. Der va det mange familiar som budde i forbindelse med kanalutbygginga. Siden fløtta Anders og familien.
Perskås i Eidsbygda.
Faren te Anders Perskås gjekk det ikke bra med:
Johan Andersen Perskås(1830-1888) va kjørar for Åmdals verk. Han kjørte i et følge lørdag den 15. desember og hadde malmsekkar på lasset som skulle te kobberverket da ulykka skjedde. Johan satt framme på lasset da sleden begynte å seile. Han satte hesten på tverke for å prøve å få stopp på det heile uten å lykkas. Vogna med Johan på, blei for tung og havna ut skråningen med Johan under. Følget fant ham liggandes død med knust hjerneskalle nede i den bratte ura, mens hesten hadde på mirakuløst vis klart seg.
Her er to fra Holla som hadde bidratt med ferdighetene sine te detta «Handelsstevnet». Anne Nilsdatter Namløs(1828-1910) hadde levert inn bidrag i veveklassa. Ho budde på midtre Namløs og va gift med Jørgen Pedersen og de fekk tre ungar.
Den andre fra Holla som fekk diplom va Ole Johnsen Lindgren (1837-1923). Han va gift og fekk tre sønnar. I 1875 er han smed og driver plogfabrikk. Han dør på Haugjordet. Det va ein sjøllaga plog Ole blei belønna for.
*****
I mai 1880 blei det endelig bevilga penger te veien mellom Ulefoss og Strengen, 61 000kr eller rundt 5 millioner i dag.
****
Hans Jørgen Gregersen va født i 1832 i Modum. I Solum budde han på Bergan i 1875 og han blei veldig rik, men i 1880 går det gæli og han må selge fleire gårdar og store skogsområder. Skogen te Håtveit i Holla inngikk i konsul Gregersen sin portefølje. Han lever i 1897.
Bergan
Baggergården i Skien
*****
På vei opp te familiegravstedet ved Holla gamle kjerke, passerte følget mange dekorerte æresportar og flagg på halv stang.
Et eksempel på ein æresport
Severin Diderik Cappelen(1821-1881) hadde de siste vintrane budd i Kristiania. Etter jule- og nyttårsfeiringa hadde han dratt på seg lungebetennelse og den 7. januar dør han i tigerstaden. Han hadde tatt ein juridisk embedseksamen og vi har tidligare sett at han blei bruka i mange sammenhenger og at han va ein kar med god innsikt som mange lytta te. Forholdet te arbeidsfolka va bygd på gjensidig respekt og tillit. Han va ein som ønska det beste for de rundt seg og det hadde arbeidsstokken hans følt og fått glede av. I 1861 va han med på å utforme ein ny skattepolitikk for Norge.
1884:
27. mai hadde vært Severin sin fødselsdag. Legatet som bar hans navn, valgte å gi sine gaver på denna dag for å minnes Severin. Husmenn og leilendingar kunne også få grasfrø for å holde sine enger i hevd. Severin hadde også gått te innkjøp av høy fra utlandet som han gav bort te sine folk da det va manko. Da Holden Forbrugsforening blei stifta i 1870, hadde Severin gitt bort gratis tomt. Kommunen hadde også hatt glede av Severin sin raushet. Arbeiderane hadde sendt hatten rundt da Severin va død. Detta hadde resultert i ein lauvbærkrans av sølv på grava hans. Det va også ofte at det lå freske blomster på gravplassen.
Ein del av legatet kunne også lånas mot pant i eiendom.
Mai 1886
Ved Sofie sin begravelse va det pynta fra bårehuset på Kronborg te gravstedet borte ved Holla gård. Det va flagg, æresport, blomster og anna grønt. Først i liktoget blei det spilt sørgemusikk. Sofie hadde både evne og vilje te å utrette gode ting for sine omgivelsar.
*****
7.august 1881:
Det va søndag og minst tusen hadde kommi te Ulefoss for å høre langeleik- og lurspell. Det hadde gått gruppper med folk oppover de solbelyste bakker(Kjerkebakken). De gjekk forbi kjerka og stoppa i ein flott lund hos hr. forvalter Hans Olaus Hansen (som budde på Furustul).
Litt om forvaltarparet i Furustul:
De mistar sønnane Adolph og Gustav med 8 månaders mellomrom i 1881.
På 1. klasse i salongen på «Inland», blir forvaltaren frastjælt ein brun silkeparaply med gult håndtak.
Etterhvert begynte det å strømme tonar fra lurspell utover Tollaskauen og tehørerane. Ulefoss lå festpynta i sol og Norsjø lå blank med litt småkrus der nede. Mange hadde tatt på seg bunader fra sine respektive bygder og de fire dampskipa hadde ført døm hit. Blant lurspellerane va det to mannfolk og åtte kvinnfolk som konkurrerte. Den eine lurspellaren va fra Seljord og journalisten måtte tenke på Tidemanns bilde som hang på Oskarshall:
Det er ti folkelivsskildringar av Tidemann på Oscarshall, detta er ett av døm.
Så va det langeleikspellerane sin tur. Ein som imponerte va den 70 år gamle oldingen Nils Nilsen Lona i sin bunadsdrakt. Det va fasinerande å høre det virtuose spellet som kom fra de stive fingrane te Nils. Det førte journalisten tebake te egen barndom da han hørte dissa huldreslåttane, hallingane og springerane! Ein musiker fra Christiania bad Nils om å spella Kivleslåtten og straks lød dens toner utover. Så fulgte tvillingane Karen og Ole Petter Hansen Brennebu på 14 år. Det va fint for tehørerane å se ungdommen holde langeleikstradisjonen i hevd.
Langeleikspellaren Kari Rudi.
Journalisten så ikke for seg at det ville komme fleire organiserte konkurranser i lur- og langeleiksspell. Ein stor takk blei retta te postmester Hr. Herman Nicolai Roosen for sitt engasjement for dissa gamle instrumenta. Herman Roosen va født i 1817 og va lenge lærer ved Fredriksvern for kadettane der. På fritida reiste han mye og han gav ut fleire reisebøkar. Han va veldig opptatt av gammal norsk kultur. I 1872 fløttar han te Larvik og blir postmester. Her dør han i 1894 ugift.
Luren va gjerne rundt 150 cm lang.
Premielista i lurspell :
1: Gunder G. Kastet, Seljord - Gunder budde på ein liten plass som hette Kaste og den lå under Nordgarden. Gunder va født i 1851 og han ser ut te å ha vært enebarn. Han budde lenge sammen med mor si, Ingebjørg Folkvardsdotter og mormora Margit Efraimsdotter. I 1865 er mora ført ugift og ikke enke. Plassen skulle siden bli lagt under andre bruk.
2: Kirsten Kristensdatter Bukta, Solum - Kirsten va født i 1826 og bur i 1875 på Kristenskaas i Solum
3: Gunhild Maria Kristensdatter Tufte, Holla - (1858-1919) Gunhild ser ikke ut for å ha gifta seg.
4: Anne Såmundsdatter Ytterbø, Helgja - Anne va født i Flatdal i 1845 og hadde vært gift med ein tømmerhøggar fra Sauherad. Ho fekk fleire ungar og blei siden gift om igjen. Ho budde på Rønningen under Bjerva, plass under Prestgrav og på Nordstå.
5: Anne Karlsdatter Veberg, Melum (1823 - etter 1900)
Premielista for langeleiksspell :
1: Nils Nilsen Lona, Svenseid (1822-1903)
2: Jens Olsen Brennebu (1830-1904) fra Holla - Jens budde rundt 1870 på Glahus og siden på Kåsa ved vanntårnet. Da han blei pensjonist, måtta han fløtte ned på nedre verket. Han va snekker for Cappelen i mange år.
3: Karen (Andrea)og Ole Petter Hansen Brennebu, Holla - Disse tvillingane va født i 1867. Ole Petter gifta seg og fløtta te Teksle. Kona, Anne Teksle, døde i 1923 og de fekk fire ungar. Dissa to tvillingane blir konfirmert i 1882 og Karen Andrea bur på Brennebu så seint som i 1908 som pige.
4: Jon Jensen Øya, Holla - Jon va født i 1853 på Øya under Tveit. Faren va sjøleier og rokkdreier! Jon bur på Øya te 1890 åra. Han blir siden gift og fløttar te Østgården under Elset i Solum.
5: Ole Hansen Tinholtstulen (1864-1938) Holla = Ole Hansen Bjerva va ugift og lærar i Skien.
*****
13. juli 1881 hadde herredsstyret holdt møte. Det blei satt av 1000kr som skulle brukas over de neste tre åra. Oppgraderinga av veien mellom Ulefos og Strengen, førte te at noen også måtte gjerde om sine havner for dyra. De skulle nå få erstatning. Inntektene te kommunen va hundeskatt, handelsskatt, Valebø veilag sitt bidrag og ein boligskatt/formueskatt.
Herredsstyremøte i 1884
Nok et møte i 84. Herredsstyret innskrenker salget av øl, vin, mjød og cider te de med bevilning.
«Mjød er en eldgammel alkoholholdig drikk, kanskje verdens eldste, laget med honning, vann og gjær, og i motsetning til øl er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte. I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår råvarenedirekte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.Mjød kan krydres med humle, som også forlenger holdbarheten, nellik og ingefær.»
Tankar rundt alkoholens farer.
******
Severin Cappelen dør altså i januar 1881. Kona Sophie setter opp et legat samma år te minne om Severin. Som vi ser ska legatet dele ut pengar og klær te døm som hadde vært ansatt hos Cappelen eller deres enker. Ungar som hadde det vanskelig, kunne få nye varme klær og skolegang va også et område som kunne utløse pengar. Fondets størrelse va på 30 000kr og skulle vokse te 40 000. Detta virker kanskje som litt puslete idag, men 30 000 dengang tesvarer over 3 millioner kroner i vår tid! Legatets størrelse og bruk, må ha hatt ein stor innvirkning på verkssamfunnet. Som vi så tidligare va det nettopp Severin og Sophie som kosta kjerka i 1867. Hollasamfunnet må ha hatt enorm respekt for detta paret som så generøst delte sine midler med de som sleit. Det poengteras at de som mottok pengar fra fattigkassa i kommunen, ikke skulle miste noe når de mottok midler fra Severin sitt fond. Dissa pengene skulle være et supplement. Åssen det er i dag kjenner jeg ikke te, men fondet delte ut midler te rundt år 2000.
Ei fattig mor får mat og besøk, tolka av Adolph Tidemand
Legatets orginale oppsett
De som bestemte hvem som skulle motta pengar fra legatet va: Eieren av Ulefos Jernværk og Holden Sagbrug (sagbruket te Cappelen), sognepresten i Holla og fogden i nedre Telemark.
******
Ole Hansen budde på Kåsene og detta er den nedlagte plassen Sanneskåsene:
Sanneskåsene lå på venstre side av dagens vei og før du kommer te tunnelen oppe ved Sannes (fra Ulefoss). Her stod det i mange år ei arbeidsbrakke og det går ein sti inn te Sannestjønna/Svarttjønn her. Ole Hansen va født i Sauherad i 1855. I 1875 er han malerdreng som går i malerlære. Høsten 1881 begynner han på Kongsberg Skogskole.
*****
Severin Cappelen hadde bestilt slepebåt, men nå i juli 1881 er det sønnen Diderik som får glede av den. Faren døde i januar detta året i Kristiania av lungebetennelse. Båten va tenkt brukt mellom Ulefoss og Skien som slepebåt. Den va 57 fot lang og 14 fot brei og hadde ein 16 hestars motor med dobbelt virkende høytrykk. Akter hadde den ein innreda kahytt.
Diderik Cappelen 1856-1935
«Rusla» kom da i arbeid på høsten 1881.
*****
Organisten dør i 1862 og kona Marthe i desember 1880. Vi ser at sønnen Jens Marthinius er forsvunnen. Han va 19 år i 1869 da han emigrerte med målet Chicago. Utreisedagen fra Kristiania va 12. oktober. Jens Marthinius hadde ein bror og ei søster som også emigrerte.
Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe) - fritt etter.
Ole Steensen d.e. fikk organist opplæring i Skien. Han var den første organisten i Holla kirke. Han kjøpte seg en bygård i Skien og bodde der i perioder. Mens han bodde der, gikk han hele veien til Holla på søndagene for å spille til gudstjenesten i Holla kirke. Marthe Tufte var kjent viden om for sin store virkelyst og besluttsomhet. Hun var til det ytterste påpasselig og kunne gjøre meget ut av lite. Det var hennes høyeste ønske å skaffe sønnene sine en god utdannelse. Dette klarte hun i høyeste grad. Det var kun Jens Martinius av sønnene som ikke var interessert i noen høy utdanning.
NB: Organisten Ole Tufte dør i 1862. Det er 5 år før dagens kjerke blei bygd. Det betyr da at oppe i gamlekjerka på Holla hadde de et lite orgel! De overvåkne har sett at jeg har poengtert detta ein anna plass også!
Detta paret budde på plassen Huset under Værstad. Hans sin bror, Carl, bur også her samtidig med sin familie. Carl si kone er søster av Hans si kone. Denna plassen va også heimen te «Doktor Ola» ein 60 år tidligare. Trulig har butikkdrifta te Hans og Karen foregått heime.
Det endte med auksjon i boet etter Hans og Karen Huset. Dyrebeholdninga va 4 melkekuer, 1 sau og 9 høns. Videre kunne du by på høy, halm, bygg, havre og poteter.
*****
I februar 1882 blir det satt inn ei litt rar annonse. Det er Anders Christiansen (fra Holla) som er kommi heim fra Amerika. Han va født i 1842 på Espevalen, men faren va arving te vestre Heisholt og het Christian Fredrik. Det er spekulert i om fadderane ikke huska hva gutten skulle hete og oppkalte ham etter kongen vår som satt i Danmark!
Anders hadde reist te Amerika i 1869 da faren døde og han hadde oppholdt seg mest i Minnesota. Han kunne nå dele sin kunnskap om overfarten te Amerika og forholda i midtvesten. De som va interesserte i fotografi og oversikt over de beste jordbruksdistriktene i Minnesota, kunne få det.
Anders skulle reise tebake i april/mai og han va å treffe på Ulefos eller hos farver Dahl ved Skiens Marked. Denna informasjonen har Anders trulig tatt betaling for!
Farver Dahl farga alle typer garn og tøy og solgte disse varene i sin butikk.
******
Peder Høgh Smith(1813-1881) er død på Ulefoss og han va gift med Marie som va født Cappelen. Vi må se på familieforbindelsar. Den første av Cappelen slekta som eide jernverket va:
Diderik (1795-1866)
Diderik voks opp på søndre Mæla i Skien. Han hadde ei eldre søster som het Petronelle. Ho gifta seg med Michael Cappelen fra Drammen. Michael overtar søndre Mæla etter sin svigerfar og han er kjøpmann, grosserer og konsul. Michael og Petronelle får 7 ungar og Marie Smith (i annonsa) er ei datter.
Marie sine tette band te Cappelen slekta på Ulefoss, gjør at hennes mann, Peder H. Smith, får arbeide på jernverket som kontorbetjent rundt 1860. I 1875 er Peder jordbruker med eget hus. Dattera Petronelle bur heime og va da oppkalt etter mormor. Kona te Peder, Marie, va da søskenbarn med den nylige avdøde jernverkseier, Severin Cappelen.
Peder Smith har vært alvorlig sjuk. Han døde 20. november av nyrestein og den 6. november finner vi denna:
Februar 1883. Her har vi to produkter som er litt uklare. Fiskestene er fiskelodd for at fiskesena ska synke. Dækskrandser er reklamert mye for i ulike aviser. Jeg TRUR dette rett og slett er kraner som stod på land og som lasta og lossa båtane.
*****
Mars 1882: Skolelæraren i Eidsbygda ønska seg nye utfordringar. Huslærar, vikarjobb eller arbeide på et kontor stod på ønskelista. Personen hadde gått ut fra Skiens lærarskole med meget gode karakterar.
Skolen i Eidsbygda nærmast
Skolekommisjonen i Holla ville opprette ein dagskole. Detta tilbudet skulle tilsvare kveldsskole. Skoledagen va på 5 timar og ein fekk undervisning i kirkehistorie med bibelforklaring, norsk stil og gramatikk, historie, regning og utmålingslære, fysikk og sang. Lønna va 300kr for 3 måneders undervisning og tilbudet kunne bli permanent.
Lærerane i Holla i 1884:
På heia va det to skolekretsar og nå trengte de ein lærar.
******
Arne Stenstad va smed og laga merkøkser og loddeklaver. Merøksene blei bruka te å skille tømmeret fra ulike gårder og eiere.
Loddklave eller calliperklave
Merkøksa va altså ikke te å hogge med, men hadde ulike symboler for å skille tømmeret fra ulike gårder.
*****
Fra 15. juni te 15. august skulle det bli holdt jenteskole på Roa i Helgja. Niels Pedersen va født i 1843 på Åsen under Fossum i Gjerpen. Han hadde et opphold i Sannidal som lærar og kom siden tebake te Gjerpen. Han skulle undervise i norsk, regning, historie og geografi. Det skulle være 4 timar undervisning daglig og kurset kosta 10 kroner.
Roa skole blei bygd i 1864 og va på ett mål. I dag er det kun ein grønnsaksåker her. (Den gamle matbutikken lå i 451).
I hovedsognet søkte de ein fast lærar. Det va 18 uker som va lovpålagte fra staten og innte 6 uker i tillegg som læraren eventuellt bestemte. Lønna va 8 kroner for uka med 4,67 kroner i kostholdsgotgjørelse. Kunne du traktere orgelet, ville du bli foretrukken te posten.
I 1882 rasa det ein voldsom debatt i Helgja. Roa skole trengte lærar og Ole Nirisen Ingolfsrud fra Heddal va førstevalget for mange. Etter påtrykk, snudde skolekommisjonen i sitt syn og dumpa Ingolfsrud. Presten i Holla, Ellefsen, stod på talerstolen i Helgja og prata i bilder. Alle skjønte at han va motstander av å ansette Ingolfsrud på Roa. Ingolfsrud va født i 1844 i Heddal. Han hadde gode attestar fra Heddal etter lærargjerningen der. Støttespellarane hans trudde det va Ingolfsrud sitt politiske engasjement som gjorde at han blei motarbeida. Han va venstremann og grundtvigianer:
Grundtvigianismen er ei kyrkjeleg retning og folkeleg kulturrørsle. Grundtvigianismen oppstod i Danmark på 1800-talet og byggjer på tankane til den danske teologen Nikolai Fredrik Severin Grundtvig.
Grundtvigianismen blir gjerne også knytt til frisinna kristendom med styrking av nasjonalkjensle og identitet. Først og fremst i Danmark, der Grundtvig verka, men også i Noreg. Det blei lagt vekt på at menneska skulle opplysast, og opplysning blei vurdert som eit gode i seg sjølv.
Etter Grundtvig blei rørsla ført vidare av Jacob Christian Lindberg, Peter Christian Kierkegaard, Carl Joakim Brandt og andre.
Ideane
I grundtvigianismen blir det lagt vekt på å søkja den opphavlege kristendommen, slik han er nedfelt i den den apostoliske dåps- eller truvedkjenninga. Grundtvig meinte sjølv at denne stamma direkte frå Jesus Kristus. Dette blei ofte kalla «den kyrkjelege oppfatninga». Bibelen såg han på som opplysande «lysord». Det levande ordet er den munnlege forkynninga til kyrkjelyden (meinigheita) av Kristi ord. Særleg viktig er Fadervår, dåpsordet, nattverdsorda og truvedkjenninga. Grundtvig meinte at Kristus er til stades i orda som blir sagde når kyrkjelyden er samla omkring døypefonten og nattverdsorda.
Sakramenta blir det lagt stor vekt på. Grundtvigianismen er ikkje høgkyrkjeleg. Presteembetet har lite å seia, og det er liten sans for liturgi. Det er også lite snakk om kva som er syndig, og det er ikkje noko krav om ei brå omvending. Derimot legg grundtvigianismen mykje vekt på samanhengen mellom det som er menneskeleg, og det som er kristeleg.
Idéane te bevegelsen grundtvigianerane støtta, va ikke slik den norske kjerke så på ting. Detta forklarer presten Ellefsen sin voldsomme motstand.
Emil Ellefsen (1834-1894)
Høsten 1886
*****
Magrethe Rasmusdatter va født i 1826 og i juni 1882 dør ho av kreft, 55 år og ført som tjenestepige. Faren hadde vært ansatt hos Aall som sagdreng og gjekk gradene og endte opp som sagmester:
Margrethe va ein skikkelig attpåklatt, ja søskena Maren og Jens va faddere i Magrethe sin dåp og svogeren Johan Jensen!
I 1842 er Magrethe konfirmant:
Margrethe blei aldri gift og ho starta å jobbe for Aall rett etter konfirmasjonen. Ho hadde vært tro og oppoffrende i sitt arbeid for familien Aall.
Fra Verdens Gang i 1882
******
9.juni 1882 va det møte på kommunelokalet på Fen. Været va fint og inngangen va pynta med to norske flagg. Møtet va tenkt kun for sognets egne, men et par karar utabygds, holdt taler. Det va stortingsreserven Haukom fra Kviteseid og amtskolelærar Nystad. Etter talene va møtet over. Nå blei det fest på nabogården hos Halvor Tollefsen Fen(1842-1931). Halvor hadde reist te Minnesota sammen med broren Augustinus i 1869. Før 1880 er han tebake i bygda - han blir gift! Han selger siden gården og fløttar te Skien.
Den 9. juni 1880 vedtok Stortinget med 74 mot 40 stemmer å innarbeide statsrådenes møteplikt i Norges Grunnlov, etter at kongen (i praksis regjeringen) hadde nektet å godkjenne vedtaket for tredje gang 25. mai 1880. Heile konflikten ender med rikrett i 1884 mot ein statsråd som nekta å følge den nye lovendringa. Nå måtte statsrådene forklare seg for stortinget ved behov og ønske om det. Parlamentarismen va født!
Gården te Halvor Tollefsen. Lå kommunelokalet på lensmannsgården?
******
Halvor Paulsen Espevalen(1811-1894) har slått seg sjøl konkurs. Vi har mange auksjonsplakatar og denna tar vi med, fordi den gir et veldig godt bilde av hvordan ein større gård blei drivi på denne tida. Det va mye innbo og løsøre som skulle under hammaren. Så ein heil del gårds-, arbeids- og kjøreredskaper. Det er nevnt slåmaskiner, treske-, rense- og hakkemaskiner. Så skulle reisekjærra, karjolen og ein del av dyra selgas. I 1875 hadde Halvor denna besetningen på gården: 3 Heste, 8 Kjør, 3 Kalve, 16 Faar, 2 Svin. Som vi ser, har trulig Halvor forstått at de nye landbruksmaskinane som hadde kommi på markedet, va ein del av framtida for bonden.
Halvor Espevalen
Karjolen krevde sjåfør
Reisekjerra måtte du kjøre sjøl
Treskemaskin
Rensemaskin
Hakkemaskin
Slåmaskin
Nedre Espevalen i 50 åra
******
Denna passer godt å ta etter den forrige annonsa! Her har vi treskemaskiner, rensemaskiner og kjøregange som kan seas hos Nils Torstensen(1841-1884). Nils budde og forpakta Herregården og kom fra Bergan i Melum. Han hadde ikke dyr på Herregården og dreiv som hjulmaker. Detta yrket har fått konkurranse av småfabrikkar som laga utstyr te bonden på denne tida. Nils dør på Herregården av tæring.
Salget av dissa maskinane gjekk via Holden Forbrugsforening.
*****
Thor Andreas Nilsen (1826-1882) va nå død. Han va født på østre Juvet under nedre Vipeto. Han er ført som skomaker, kjører og sjøleier. Skomakeryrket hadde han lært av far sin. At han va kjører, må bety at han holdt seg med egen hest og tok fraktoppdrag. Thor hadde også et opphold på Torsnes som leilending og vedkjører. Han eide ein Hvala-plass i Helgja mellom 1868-1872:
I dag er detta området gjengrodd med skog og Thor har trulig bruka arealet te et lite hus og beite for hesten. I området mellom Jøntvedt og over te kjerka lå det mange småplassar tidligare som nå er rivd. Thor blei aldri gift og han døde av lungebetennelse på Tuftehagan. Tuftehagan er området vi i dag kaller Jehovadalen.
Det va to plassar på Torsnes. Det øverste bildet viser plassen som lå ute på kanten ved badestrendane. Det nederste bildet er tatt fra Skippervold og viser plassen som lå i båthavna, altså lenger sør.
******
Jørgen Andreas Simonsen Klovdal (1851-1889) va ugift og handelsbetjent. Han har drivi sin egen landhandel i Helgja og i 1882 er han agent for brannforsikringsselskapet «Lion». 5. august 1889 blir Jørgen valgt te å sitte i ligningskommisjonen i Holla. Han er da ein av sju medlemmer. Detta vervet skulle han ha i kun 4 måneder.
Broren Simon må nevnas. Han va tre år yngre enn Jørgen og utvandra te Amerika i 1887. I 1884 selger han plassen Strandjordet te Jørgen og slikt blei det dikt av:
Detta diktet lika landets aviser så godt, at det blei trøkt sporadisk heilt fram te 1932.
Simon laga også dikt ved brorens død. Jørgen Klovdal døde av bronkitt 7. desember 1889.
Detta er trulig Nils Nilsen fra nedre Vala i Valebø, født 1855. Han har da utvandra i 1882 og er tebake i Norge i 84. Han kunne skaffe prisar på bilettar for nye utvandrere og fra våren 85 kunne han væra reiseguide. Han reiste med Thingvalla linjen:
«Thingvalla-linjen (Dampskibsselskabet Thingvalla) var et dansk rederi som drev i emigrantfarten til USA mellom 1870 og 1898. Rederiet ble opprettet for å ta skandinaviske emigranter fra de engelske og tyske rederier som til da hadde dominert markedet. Rederiet ble stiftet av den danske skipreder C.F. Tietgen.»
Et emigrantskip som Thingvalla eide.
******
Axel Conradin Ullmann(1840-1923) va født i Christiania. Rundt 1870 blir han bestyrar ved Kragerø kommunale middelskole. Ein artig detalj er at han budde på Løkken. Her budde også Bredsdorff slekta som «kom» fra Holla! ( Egen bolk siden).
I august 1882 holder skolemannen Axel Ullmann foredrag på Værstad og Fen. På Værstad har vi sett at amtskolen blei lagt. Før 1900 blei Ullmann overlærer ved Katedralskolen i Kristiansand og her blei han te han blei pensjonist. Han fløtta siden tebake te Christiania.
*****
I juli 1882 er det ein som tenker høyt om Ulefoss Brygge. Brygga er både lang og brei, men for låg. Ved høyvann kan ikke varehallen lagre for eksempel dyre kornsekkar. De blir da ståandes under vann og kornet blir ødelagt. Sekkane blir derfor stilt lenger inne, men under åpen himmel og i bestefall med ein lapp presenning over.
Innsendaren ønsker at varehallen forlengas mot land, slik at varer og folk står tørt. Alt for ofte va hestevognenes seter kliss bløte og dette ville da være løst. Brygga burde bli feia og pussa regelmessig og høl igjenfyllas. Ein mangel va benkar å sitte på. Her måtte de ta te takke med ein melsekk, ei kasse eller ei ødelagt gjensatt vogn. Bygda hadde rikfolk som kunne og burde ta tak i dissa tinga!
Noe surmaga ja, men vi får et inntrykk av åssen det så ut nede på brygga sommaren 1882!
I oktober 1883 kunne du kjøpe så mye hodekål du ville på brygga. Den kom på båt fra Christiania.
Samtidig solgte Cappelen honved og kantflis for 2kr favna te lokale brukere. Budde du i Grenland, måtte du bestille minst 100 favner og prisen va da 3 kr pr favn. Veden blei da levert te ei brygge.
*******
3. september 1882 går «Victoria» fra Skien te Ulefoss med folk som skulle på indremisjonsmøte. Billettar kunne kjøpas hos skredder Øystein Olsen i Skien. Han va totalavholdsmann og dreiv si næring på torvet i Skien:
******
1882: Nils Gregersen Graverplassen har mista jaktbikkja si. Den va middels stor, gråbrun og av finsk rase. Den lydde navnet Odin og om bikkja kom heim igjen, vanka det finnarlønn.
Det va muligens jämthund Nils Graverplassen hadde.
*****
Desember 1882
Ole Haagensen Kallem va fra Sand prestegjeld og emisær. I sitt andre ekteskap blir han gift med enka Amborg Nilsdatter (1831-1895) fra Hølen på Sagene. Ho hadde vært gift med Jens Johnsen(1816-1871) som eide Kastekåsa og som er ført som fossarbeider da han dør. Ole Kallem og Amborg giftar seg i 1879 i Gjerpen og de fekk ingen ungar sammen. Amborg hadde fått 9 ungar i første ekteskapet. 4 av døtrane ligger på Lie kjerkegård i Skien sammen med mor si.
*****
Året 1883:
Cappelen tok ut mye skog og han fekk da ein del materialer som egna seg te stavskjæring. Detta va tømmer som ikke trengte å være så grovt og det blei skjært opp i emner på omlag meteren. Dissa blei så skjært te bord i ulike tykkelser som siden blei godt tørka. Detta va et produkt som bøtkeren ville ha, altså han som laga tønner. Tønnene blei brukt te oppbevaring av ulike produkter: Jernmalm og korn og andre produkter i store kvanta blei oppbevart i dissa tønnene. Detta va før containere og bigbagger va finni opp.
Her ser vi ein som produserer stav.
*****
Gunder Sannerholt har mista regnskapsboka si i Skien. Finner du den, ventar ein dusør hos Melgaards Boghandel. Hvem denna Gunder va er ikke godt å si.
Melgaard hadde et rikelig utvalg i 1888!
*****
Trulig er det Aall eller Cappelen som trenger stuepike. Tok du kontakt med overrettsakfører Carl Marius Torstenson på Haven på Gulset, kunne jobben bli din. Detta har vært ein godt betalt jobb for ei stuepike.
*****
Skyttarkonkuransser ser ut for å ha kommi for fullt i denna tida.
******
Klokkeren, kjerkesangaren og læraren Fredrik Dahl på Søve ønskar i juli 83 å selge gården. Han er blitt over 76 år og ingen av ungane vil eller kan overta. I april 1885 kjøper Niels Aall gården.
Denna advokat Dahl i Kristiania, er Fredrik sin sønn. Han het Hans Steenblock Dahl (1842-1929) og blei begravd på vår frelsers gravlund i Oslo. Han va altså advokat og gift med Oline fra Furnes og de fekk minst fire ungar.
******
Kanalen ved Løveid gjorde at folk kom seg rundt og varer kunne gå opp og ned gjennom kanalen. Nye maskiner te landbruket kom opp fra Skien og pumper te vanningsystemer, dreneringsrør, takstein og murstein fant veien te Holla. Vi kan tenke oss at denne tida kom med nye produkter som gjorde gårdslivet enklare og meir produktivt.
*****
Simon Larsen og Anne Margrethe Larsen hadde emigrert fra Kristiania 27.april 1883. De hadde reist med Dominion linja. Jeg mistenker at det er mor og sønn som emigrerer.
******
Nils Isaksen Romnes (1809-1888) hadde vært på Gråtenmoen og tok båten fra Skien te Ulefoss. I Skien va den store brunmalte kofferten hans blitt borte. Nils va gift to ganger og fekk ti ungar.
Nils sin familie budde på bruket te venstre, Romnes vestre 41/2 eller Løkkabakken 4. Nils sin sønn, Halvor Andreas, fekk ein trist skjebne. Se bolken om Aaheim.
*****
Gårdskaren Knud Pedersen va født i 1845 i Lunde. Han jobba på Holla gård og budde hos forvaltar Hansen i Furustul. Nå hadde han gjort seg fortjent te ei spiseskje i sølv for sin behandling av dyra på Holla gård.
Gårdskar i jobb på slutten av 1800 tallet.
*******
Referat fra et møte i herredsstyret. Sagflisa fra sagbruket te Cappelen skapte problemer på brygga på Ulefoss. Den bygde seg opp på bunn og gjorde at dampbåtane nå fekk problemer med å gå inn te brygga.
Vi ser at avstanden mellom brygga og tømmerinntaket på saga er i snauaste laget.
Herredsstyremøte i 1883.
Herredsstyremøte i april 1884.
*****
Flesk, pølser av ulike slag, ansjos, kål, løk og røkte skinker va noe av vareutvalget. Kjøtt blei også levert i større partier for kroner 4 og 4.40 pr bismerpund.
Kittil Sveinungsen Bjørndalen va født i Lunde i 1857. Rundt 1882 kommer han og kona te Ulefoss. Den første tida er de ført på Kastet og så Ulefos. Så er de ført verket fram te 1890. Siden blir de ført Bjørndalen verket. Kittil er ført slakter heile veien. Panteregisteret forteller oss at Kittil og Ole Nirisin Roe kjøper handelshuset etter enka te Marum i 1893. I 1896 selger de te doktor Oscar Backe på auksjon.
August 88 og fleire annonser seinare. Kittil hadde besøk av optiker Hvale som ordna briller for de som trengte det.
1892
Kittil hadde i 1891 kjøpt tomter lenger nede på Lanna. Her setter han opp hus som familien trulig bur i fram te 1917. Da selger han huset te Christoffer Kise. Han dreiv landhandel her ein mannsalder og siden dreiv Hasseleid kolonial forretning her:
1896
I ei folketelling står det at Kittil blei blind da han va 44 år, dvs rundt 1901. Da tok sønnen Sveinung over slakterforretningen. I tellingane er drifta under jernverket. Jeg mistenker at Kittil og Sveinung dreiv der Bent Bentsen og sønnen Arne Brugård siden dreiv slakterforretning:
Huset lengst te venstre.
I 1930 finner vi denna:
Trulig har Kittil og Sveinung bygd opp slakteriet der far og sønn Bentsen/Brugård dreiv siden. Her het området tidligare Gamleplass og det va et område med fleire verksplassar som brant i 1904. Dagens Poshusgården blei bygd i 1906 på denne branntomta. Panteregisteret forteller:
I november 1938 kjøper Bent Bentsen huset for heile 10 000kr for å drive slakterforretning. Da er det forretning her i utgangspunktet!
Postkort fra 1906 i Tore Larsen sitt eie: Posthusgården er sprell ny og Kittil sitt hus rett te høyre. Slakteriet ligger da i det vesle hvite huset vi ser gavlveggen på. Artig med jordlappane nærmast som da ligger nerafor huset te Jørgen køllabrennar.
Oslo avis fra desember 1922. Firmaet har altså beholdt Kittil sitt navn, da sønnen Sveinung selger te Cappelen i 1930.
Kittil og Karen er muligens begravd i Oslo. «Naboer» i lista fra 1910 er bakerane på forbruksforeningen og sjølve lokalet te forbruksforeningen. Det forsterkar inntrykket av at slakterhuset lå på Krøsset.
Sveinung dør i 1969 og Hilda i 1980 i Holla.
Bildet er fra ca 1925 og Kittil Bjørndalen sin slakterforretning lengst te venstre.
*****
Agronom og forpaktar av Holla gård, Peder Hansen, gjør seg tankar rundt slakting. Det va vanlig å skyte hesten ved slakting, ikke ku og gris. Peder hadde lest om ein bonde som i 1864 hadde skyti alle dyr da det va slaktetid. Peder hadde prøva det samme og hadde ikke gått tebake te å stikke ku og gris. Andre bøndar i Holla hadde holdt seg te å stikke gris og ku. Peder hadde etter nå 20 års slakt bare gode erfaringar. Fleire andre bøndar i distriktet hadde begynt å «herme» etter Peders slaktemåte.
I 1884 selger han fleire tusen drensrør fra brygga te de som trenger det.
Peder Hansen på Holla reklamerer for egne landbruksmaskiner og selger også anna utstyr te gårdsdrifta. På høsten 85 går patentsøknaden gjennom:
Peder hadde laga ein utløsningsmekanisme på drivhjula på slåttemaskinen.
Sommaren 86. Peder har fått stipend for å delta på landbruksmøte i Stockholm..
1886. Maskinar i smedverkstedet blei drivi av ein dampmaskin. Peder Hansen må ha vært tidlig ute med å ta te seg ny teknologi på Holla gård.
Dampmaskin
Slaktemetodene va langt fra ideelle i sognet. Nå i november 87 kom det ein slaktar fra Kristiania for å lære bort rask og human slakteteknikk.
Slakting av oksekalv. Ho framme står klar med tvara for å røre i blodet.
******
I januar 1883 blei det holdt hopprenn i ein av fleire bakkar som lå ved Holla gård. Det va spesielt, da det først kom et lite hopp og så ett hopp te! I det siste hoppet, svevde de lengst. Her va lengdene ein 8-10 meter. Resultater for de voksne: Ole Vetlesen Kaasa, lærer Hansen, Halvor Hølen, Kristen Melteig. 5. premie gjekk te Peder Larsen Kolle.
Blandt yngre guttar va Hans Kaasa, Peder Gruben, Hans Espevalen, Andreas Haugen og Knud Perskaas best.
Brødrene Torjus og Mikkel Torjussen fra Morgedal va på vei te Kristiania for å hoppe på ski. Detta va karar som hoppa langt. De underholdt publikum og Mikkel fekk opp et hopp på rundt 16 meter. Publikum som telte rundt 2000, sendte hatten rundt og fekk ihop rundt 12kr som takk for underholdninga.
Det klagas over dårlig rekruttering te hoppsporten med ønske om bedre tider!
Fra hopprenn i 1890-åra.
******
******
Disse 150 arbeidere va ansatt ved Ulefos Jernværk.
Her har vi ein oversikt over hvem som støtta det etablerte med den norske kirke i spissen.
Opprettelsen av frikjerkene, gjorde at det kom ein motreaksjon fra de etablerte, altså presteskapet og mange på stortinget. De va redde for at Norge skulle avkristnas og at alt det «sanne» nordmenn stod for skulle forsvinne. Detta folkemøtet blei lagt te Tufte og gjekk over to dagar. Det va ein 12- 1400 som hadde møtt opp.
September 85. Opprettelsen av frikjerkene fekk også innvirkning på fylket- og rikspolitikken.
*****
Prosten i Holla, Emil Ellefsen, kan ha hatt et ønske om å demme opp for de frie og nye tankane som kom i kjølvannet etter opprettelsen av frikjerka på Fen. Her skal det startas ein dag-skole og da retta inn mot voksne.
*****
Boka er på rundt 100 sider og belyser problemer og fordeler med ein togstrekning mellom Skien og Strengen. Hovedlinja skulle byggas mellom Skien og Kristiansand. Der skulle traséen gå over Fareelva og te vestre Porsgrunn. Videre Vold, Gjennestad, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Det va tenkt fire sidelinjer og ei av disse va Skien - Strengen. Denna linja kom ikke ut av økonomiske hensyn, men av geografiske. Målet va å binde de øvre delane av detta distriktet med Skien. Ein skulle bare ha billige personbillettar og regna med å selge mange tur-retur turer. Malm fra kobberverket i Åmdal, trelast og varer te og fra jernverket va tungtveiende argumenter for å lage denne linja. Videre så forfattaren for seg post, pakker og dyretransport på linja.
Bø stasjon i 1925
Ruta skulle starte nede på brygga i Skien og gå gjennom Geiteryggen og langs Norsjø. Det skulle væra stasjoner på Klovholt, ved Melum kjerke, Grønstein i Helgja, Ulefoss, ved Lunde kjerke og slutte ved Strengen. Det va stor aktivitet i isfrie måneder mellom Notodden, Ulefoss og Skien. Ved tjukk is gjekk varene på isen ned te Klovholt og landeveien videre te Skien. I Helgja bruka de utelukkende dampbåtane på Nordsjø, ikke landeveien. Bygdelaga lenger mot Skien brukte begge deler. På sagene på Ulefoss blei tømmeret fra heddalssida skjært te plank og ført i store prommar te Grenland. Hovedgrunnen for å anlegge denna linja va å knytte småplassane sammen og korte ned reisetida te Skien. Ulefoss hadde bypreg, skriver forfatteren! Det va ikke knytta noen redsel for trafikken langs landeveien, men rutebåtane va ein stor konkurrent og de hadde dessuten billigare billettar. Fortrinnet te ny jernbane va kortare reisetid og større punktlighet. Reisetida med dampbåt fra Ulefoss te Skien tok 2,5 timer, mens togturen skulle ta 1,5 timer.
Frakt av bilar over Hardangervidda.
Hvorfor blei det ikke noe av denne togruta? Det enkle svaret må være at det va dårlig timing. Parallelt med dissa ambisiøse planene va planene for kanalanlegget fra Ulefoss te Dalen. Løveidslusene stod ferdige i 1861 og trafikken hadde gått alt i nesten 20 år fra Skien te Ulefoss og Notodden. Dampbåttrafikken fungerte fint i isfrie måneder og nå va snart bygdene ovafor Ulefoss knytta sammen med resten via det nye kanalprosjektet. Toglinja som va påtenkt blei rett og slett overflødig. Folk så heller ikke rekkevidda av at bilen kunne bli meir vanlig. I tabellen under ser vi at frakt av varer og gods fra Ulefoss utgjør ein betydelig del av det tenkte overskuddet te denna linja. Ein stor usikkerhet var det også rundt hvor mye av tømmeret som kom te å bli frakta på det nye kanalstrekket. Det va jo et av hovedargumenta for å bygge kanalanlegget mellom Ulefoss- Dalen!
I 1881 finner vi detta:
Avis fra desember 84 og skribenten er trygg på at togplanene er skrinlagt.
I 1884 kommer boka som tar for seg de ulike sidene ved å bygge ut kanalen ved Løveid og fra Ulefoss mot vestvanna:
*******
Heile tanken på et kanalanlegg bunna i ønsket om å lose tømmer trygt fra de skogsrike bygdene ned te Grenland. Gjennom 1830 åra kom det skriftelige idéer om ein kanal gjennom Løveid for å binde sammen områdene rundt Heddal og heile veien ned te Skien. Niels Aall er nevnt som ein av pådriverane og i 1853/54 går idéen over i handling. Amtet stiller opp med pengar og sagbrukseierane i Skien lovar å skyte inn 100kr årlig i 20 år for hver sag som lå i området. Disse va det heile 20 av. Cappelen bidro med 1600 kr over ein 10 års periode og Aall skulle betale inn 800kr i 5 år. Så hører vi hvilket år det begynte å gå dampbåt på Norsjø, nemlig i 1850.(Rett år er 1852)
Rundt 1850 blir det utgreia 4 muligheter for å lose tømmeret fra øvre Telemark ned te Skien. Her går det fram at det aller billigste alternativet er landeveien. Videre at ein togtrasé ville bli 20% dyrare enn ei kanalutbygging. Det avgjørande punktet må ha vært at Norsjøvassdraget hadde alt vært ein pålitelig transportkilde i hundrevis av år. Sagene ved Ulefoss va storleverandøren av skjærte materialer. Disse hadde blitt frakta i store prommar, siden lossa over te hesteskyss ved Løveid og frakta videre ned mot Gjellenvannet. Her hadde materialene gått i egne renner og ned i nye prommar. Detta va ein arbeidskrevande og dyr prosess. I 1860 va det storflom i juni/juli. Det va ein del skader på nersida av kanalutbygginga, men arbeidet med den nye kanalen blei kun utsatt, ikke ødelagt.
«Norsjø» på vei opp slusene ved Løveid
Det va nybrottsarbeid som blei utført ved Løveid under utbygginga. Mange gode krefter måtte arbeide sammen for å få prosjektet i land. I tillegg måtte kanalstyret og staten opp i 60 tvistar med grunneiere som blei påvirka. Detta pågikk mellom 1853-1883 og fordyra prosjektet. Årsaken va ønsket om å regulere Norsjø og ikke minst Gjellenvannet sentralt i Skien. Oppdemming av Gjellen ville lette fløtinga av tømmeret, men gjekk ut over mange hus og næring langs vannet. I 1879 kom det ein ny storflom og vannstanden rundt Gjellenvannet blei like høy som i 1860. 70 hus blei ubeboelige rundt Gjellen og Bleikebakken. Sprengning og utvidelse av bredda på fossen ved Skien skulle gjøre det lettare å regulere vannstanden. Ein som blei skadelidende va jernverkseier Diderik Cappelen. I 1854 overdrar han Smiøya sagbruk og vannfall te staten. Han skulle som kompensasjon få ny tomt og nytt vannfall ved Langfoss. Langfoss va ett av fire fossefall i området og de er alle oppdemt i dag.
Slusene ved Løveid stod ferdige i 1861.
Jeg tar med ei liste over fraktprisar og ikke minst hva slags varer som den nye kanalen kunne transportere:
Videre kommer det opplysningar rundt fløtningsproblemene i Vrangfoss før kanalutbygginga. Her blir problemer og løsningar forespeila:
Vi veit nå at vassdraget hadde store flommar i 1789, 1822, 1860 og 1879. Her får vi et femte år med detta problemet:
Avslutningsvis får vi opplysningar om kostader ved bygging av et nytt kanalløp og aktivitet langs Eidselva:
Om du skulle ha fleire spørsmål rundt kanalutbygginga i Telemark, sitter arkivverket på Kongsberg med 90 hyllemeter med stoff!
I januar 1884 har ein lesar tankar rundt kanalutbygginga.
1884:
Anne Olsdatter Tufte budde på 23/6. Detta er på flata der veien går over mot Stua og siden Søve. Anne va sjøleier og skreddar og budde sammen med søstera Marie som også va skreddar. Anne va eldst og hadde trulig fått jorda av faren som budde på 23/5. Her ser vi at Martin Hansen hadde forsynt Anne med ulike gjenstandar: hest med slede og ulike gårdsredskaper, dyner, puter og tepper, ein ny symaskin, ein ny tullup, ytterfrakkar og kåper, oljetrykksbilder, steintøy og ting av leire. Tullup va ei tjukk, lang, vid kappe for mannfolk.
Inntrykket er at gjenstandane inne i huset va nye. Det forklaras med at Martin Hansen dreiv landhandleri hos Anne og han leide bolig der. Nå klarte ikke Anne å betale gjelda te Martin.
*****
Her er vi på hesteløp på Jøntvedttjønna!
Hesteløp på vann, men ikke fra Jøntvedttjønna.
Januar 1889. Nok et løp og det va pent vær og føre! Peder Hansen på Holla gård får 3. premie i 2. klasse med hesten « Einar». Detta er ein av de første gangene gårdsnavnet skrivas som vi gjør i dag. Gården Holla i Heddal hadde vært skrivd slik ei god stund alt. Trulig har benevninga av Holla gård vært hovedgrunnen te at sognet gjekk fra Holden te Holla rundt 1917.
*****
Tankar rundt utbygginga av kanalen
Finansieringa av kanalen
******
I 1884 er det kun Nes Jernverk som tar ut egen jernmalm te sin produksjon. Jernmalmen ved Ulefos blei i all hovesak eksportert. Det va kun ved Nes- og Egeland Jernverk at de produserte jern ved marsovnen.
******
Dyrsku-plassen i Seljord i 1890 åra.
Resymé fra et langt avisinnlegg:
Det hadde vært dyrskue og premieutdelling for ulike utstillere. Peder Hansen va agronom og forvaltar på Holla gård. Han mottok kongens medalje i bronse for ein forbedra konstruksjon på slåmaskin for både ein og to hestar.
Fru Sophie Cappelen får kongens medalje i sølv for dverg- og espalietre med epler og for sine plommer. Ho fekk også 2. premie for smøret sitt. I tillegg, fekk ho hedersdiplom for honningen sin.
*****
Midt på lyse dagen brenner uthusa hos Hans (Jensen)Aarhus ned i Gjerpen. Ei gammal pike fra Holla og noen sauer går med i brannen. I kjerkeboka for Skien er Kari Gulliksdatter ført ugift, fattiglem og uten fødested da ho dør i mai 84. Ho blir ikke begravd i Skien, men i Gjerpen. Det pekar i retning av at vi har rett navn. Da finner jeg ingen andre kandidater. I kjerkeboka er ho ført med fødselsår 1806.
*****
Søndag 21. september 1884 er gamlepresten i Holla, Mads Iver Wefring(1819-1894), tebake på gamle tomter. Han hadde vært prest i Holla fra 1869-1878 og nå va han igjen hos sine gamle sognebarn.
Det va høytidelig i Holla kjerke denna søndagen. Lange rekker av folk som kom kjørandes og flokker av folk som kom på beina. Gamle og unge gjekk som de va ute i siste lita, men de hadde egentlig god tid. Folket fra Valebø hadde fortøyd sine prommar på landingsstedet før messetid. Alle hadde kommi for nok ein gang høre å se gamlepresten. Det va sju år sia han hadde forlatt sognet og han hadde motatt fleire dyre gjenstander av menigheten da han dro.
Kjerka va fylt te trengsel og mange måtte stå for å kunne se og høre Wefring. Han kunne se ut som apostelen Johannes der han rolig kom fram ved alteret med sitt drivhvite hår og sin gjenkjennelige ro. Det va mange lommetørkler som måtte opp i øyekroken nå. Wefring hadde fremdeles ei musikalsk og høytidsstemt stemme, men ikke like klar. Hans preken va varm og hjertelig og indelig. Den bar ikke preg av opplesing, den va ektefølt. Wefring va interessert i andre og varm.
******
I bygdene rundt oss hadde bruken av bunader vært synkende. Mange hadde dessuten begynt å bruke utenlandsk stoff. (Detta er jo den samma debatten vi har hatt noen tiår nå. Ska vi velge bunad produsert i Kina eller ein som er laga i Norge. Personlig tenker jeg at litt stolthet må vi ha. Telemarksroser og bunadstradisjoner kan vi i Norge, ikke i Kina! )
På Oterholt farveri kunne de levere vadmel og andre liknande stoffer i de fargene du ønska. Landhandler John Olsen på Sagene va kommisjonær og formidla dine bestillingar.
Her ser vi at dampskipsekspeditør O. Berg og Holden Forbrugsforening også kunne formidle tjenestane fra Hørte.
*****
I 1884 bevilga amtet pengar te omlegging av veien ved Ulefos Værk(37). Etter alle solemerker er detta veistøkket fra Kabbehotten te kontoret te Cappelen. Tidligare gjekk hovedveien inne i Holden. Et anna løp gjekk gjennom Nedre Verket, også kalt Gamlebyen og opp ved dagens innkjøring te verket. Denna bakken opp te kontoret gjekk under navnet Golgata. Detta trulig fordi det va ein tung vei å gå for å be om forskudd eller anna.
Ulefos brygge får også midler av amtet detta året(78).
*****
Torsdag 21. august 1884 er ein del skoleelevar fra Lunde på tur te Ulefoss. Den eine hestevogna etter den andre fant veien inn i parken ved Holden. Rundt 100 unge elevar tumla rundt i sin finaste stas. Gartneren va guide og her va det mange vekster i hagan og i drivhusa som va ukjente for ungane. Det va også fleire samlingar de fekk se på.
Så gjekk turen opp te Nils Aall og også her va de på oppdagelsesferd i hagan. Her så de ein skinnende hvit ting, nemlig ein statue. Fru Aall tok med gjestene te altanen og her fekk de både vått og tørt og hvilt seg. Så sang ungane ein salme som takk for gjestfriheten. Gartneren tok så følget med te ein høyde med fin utsikt over Norsjø. Her stod ein halvsirkel med benkar som nesten heile flokken fekk plass på. Så sang de «Ja, vi elsker» som siden blei fulgt av andakt fra ein lærar. Så sang de fleire sanger under ei regnskur som bare gjorde godt. Nå marsjerte de ned på dampskipsbrygga, der «Nordsjø» va på vei inn. Nå va det snart kveld og turen skulle gå heimover te Lunde. « Det var en kostelig og vellykket liden lysttur».
1884.Kjørerne mellom dampskipsbrygga og Strengen ville gjerne få gratis tur med D/S «Thelemarken» slik de som va knytta te D/S «Inland» hadde fått.
*****
I punkt 1 er det altså Karen Pedersdatter sin sønn, Peder Gundersen, som emigrerer og får ungar som de da ikke kjenner te.
Det er den nærmaste gården kalt lensmannsgården som Karen Pedersdatter hadde budd på.
******
Abraham Kolle
Brødrene Abraham og Hans Kolle kom fra nordre Kolle. De dreiv altså trelasthandel i Skien.
Det brenner i 1901, men de fortsetter i Porsgrunn og Kragerø.
1932
1963
*****
Isak Namløs reiste altså med familien i 1852 te Wisconsin. Han levde på den samma farmen i 32 år og døde i 1884.
*****
Etter ei bok: I 1884 hadde ikke Holden «nogen offentlig bogsamling», eller bibliotek, om man vil.
*****
Trulig har skredder Pedersen tenkt seg te Johan Johnsen (1852-1911) som va handelsmann på Tvara Handelslag. Skredderen hadde ferdige moderne herreklær med seg, slike som ytterfrakkar. Prisane va låge og ikke prutningsbare.
******