Fra avis i oktober 1893.

Du har kanskje hørt om trollkjerringa Mari Fen i fra Holla? Ho va ikke til å spøke med. Ein gang skulle ho i bryllup i nabolaget og før ho dro, befalte hun tjenestejenta si å kjerne. Tjenestejenta fekk beskjed om å hente ei skje med vann fra Norsjø som skulle haes i kjerna. Jenta kjerna ferdig og gjekk så te Norsjø. Ho hørte ikke på Mari og tok tre skjeer med vann i kjerna og ikke ei. Det blei nå så mye fløte at ho brukte opp alle koppar og kar i huset. Ho sprang nå etter Mari og fekk ho te å komme heim. På heimveien spurte Mari: «Du tok vel ikke meire enn ei skje med vann fra Norsjø i kjerna?» «Jeg tok tre jeg,» svarte jenta. «Jeg syntes det også va altfor lite». Da blei Mari sinna og sa: « Du burde ikke ha trossa beskjeden min. Derfor blei det så mye fløte. Nå har du tatt tre traug med fløte fra alle konene i Holla».

                                                                                                                  *********

Mari Fen kom eingang i krangel med en mann fra Drangedal som hette Peder Finneid. For å hevne seg på ham kasta ho ein trolldom over kona te Peder så ho gjekk hen og drukna seg. Da Peder rett etter traff trollkjerringa, slo han til henne på munnen så blodet fløyt. Da sa ho: «Hadde du ikke slått så hardt at det rant blod, skulle du gjerne fått kona di igjen, men nå er det for alltid umulig.»

Peder anmeldte saken og det blei fleire forhør av Mari, men det var alltid umulig å få noe på ho. Så henvendte Peder seg til trollkvinnas datter. Ho kunne fortelle Peder at så lenge Mari så Peder før han så Mari da de møttas, ville ikke Peder få noe på Mari.

Før neste forhør, hadde Peder hengt opp ein hjæld* over døra der han lå. Da trollkjeringa Mari kom inn i rommet, så Peder Mari, før ho så ham.

Nå fekk Peder dømt denna trollkjerringa fra Fen. Ho blei dømt for sitt hekseri og ho skulle brennas på bålet- te skrekk og advarsel for andre trollkjerringar!

*Ein hjæld va ikke ein spesiell gjenstand, men et fellesord for ulike lykkebringande gjenstandar mot ulykke og i detta tilfellet, ein trolldom. Et eksempel på hjæld i dag er å henge ein hestsko oppned over inngangen av ei dør. Vi kan se for oss at de tidligare hadde mange ulike gjenstandar som blei brukt i slike tilfeller.

Vi ska nå nøste litt å se om vi kan finne ut om Mari va ein ekte person eller fiktiv. Vi startar med  å undersøke Peder Finneid.

                           PEDER FINNEID

I bygdeboka for Drangedal og Tørdal manglar det ikke stoff om denna Peder! Det er mange vandrehistorier om karen på Finneid som har overlevd fram te i dag. Vi ser på noen punkter som er viktige for vår historie.

 Peder, eller Per som han også føras, blei født rundt 1606. Foreldra va presten Tyke Jensen som va prest i Drangedal mellom 1612 og 1630. Tyke si kone hette Marthe Falentinsdatter og ho satt som enke på Finneid te 1648 da sønnen Peder overtok.

Vi kan faktisk knytte presten Tyke te Holla! Presten Jens Nielsen va prest i Holla og han er første gang nevnt i sognet i 1562. Tyke er født i Holla og ein sønn av Herr Jens. I 1601 er han student i den tyske byen Rostock: Ticho Johannis Hollini Norvegianns.

Peder på Finneid har hatt slekt i Holla og har kjent godt te forholda i sognet. Det er óg nevnt at han va drapsmann og at han i fleire rettslige møter blei framstilt som ein røddig kar, så langt vitnene kjente ham! Det er i Drangedal ein anna vinkling på vår historie:

Ut fra teksten, ser vi at trollkjerringa fra Fen har vært på besøk på Finneid. Det kan peke i retning av at ho va i slekt med folka på Finneid. Mari hadde også med seg ei sønnedatter som også dreiv med kunster ho hadde lært av farmor. (Denne sønnedattera har ukjent fornavn, men ho va ei Torjusdatter).  Vi kan også se for oss at den rike og mektige bonden på Finneid, pressa den langt yngre sønnedattera te Mari. Også i denna historia, går kona te Peder og druknar seg. Videre er det åpent om trollkjeringa fra Fen dør på bålet.

Per Finneid gifta seg på nytt i 1664 og før 1686 va han død. 

           TROLLKJERRINGA MARI

Lensmannen på Vipeto dør rundt 1648. Han hadde vært gift to ganger og muligens har ei av konene vært linken mot folka på Finneid. Kan lensmannen vært gift med ei datter av Herr Jens på Holla i sitt første ekteskap? Dattera te lensmannen, Maren Tygesdatter, kan være født rundt 1625 og ho er «trollkjerringa». Ho er unge nr 8 te lensmann Tyge Vipeto.

Maren blei gift med Torbjørn Sørensen på Nordre Fen. I 1645 har de ein dreng, tjenestekvinna Gunhild og tre tjenestejenter i kosten. (Det er da ei av disse som er nevnt i avisteksten). Torbjørn og Mari har da sitti godt i det økonomisk siden de kunne holde fem tjenere. I tillegg hører bruket Ørevallsåsen med sitt teglverk med te gården. Torbjørn sitter på Fen alt i 1623, så han va langt eldre enn Mari. Det er ført ei datter te paret, Synnøve. Så ser vi at Mari giftar seg om igjen med Anders Torjussen. Synnøve Torbjørnsdatter er da ført som ei stedatter te Anders.

Mari hadde broren Hans Tygesen som dør i 1712. Da er Mari nevnt som død og hennes sønn Torjus, bur ved Larvik. Torjus hadde da minst ei datter, som vi så va med farmor te Finneid. Også denne jenta kunne «trolle»!

Kloke koner og runekallar har blitt sett på som ein trussel for myndighetene opp gjennom historia og da særlig presteskapet. Dissa menneskene hadde god innsikt og forståelse av hva ulike naturpreparater kunne gjøra for folk og dyr. Denna kunnskapen blei overført mellom generasjonane og mange preparater og drikker hadde sin misjon.

I Norge døde rundt 300 mennesker i jakta på hekser mellom 1550 og 1700:

«Anklager startet ofte med konflikter, misunnelse, og overtro. Eksempler er når en nabokone med dårlig rykte og et spesifikt sinne, ble anklaget for at en ku hadde dødd, eller når skip forliste og man søkte syndebukker.»

Vår Mari blir borte i kildene midt i 1660 åra da Peder Finneid giftar seg på nytt etter at første kona drukna seg. I teksten fra Drangedal, er det ført at Mari klarte tre ganger  å komme ut av bålet fordi «kunstene» hennars va så sterke. Detta har blitt fortelt for å underbygge at ho virkelig va heks og fortjente å bli brent! 

Det er da godt mulig at Mari blei dømt som heks borte i Drangedal og endte sitt liv på heksebålet!!!

Kilder: nb.no og gamleholla.no