DAMPSKIPET «STATSRAAD STANG« (20.desember 1851-juli 1869)
D/S «Statsraad Stang» ute på Norsjø
INNLEDNING
Thor Heyerdal kom med ein teori på 70-tallet som skapte bølger. Han meinte at verdenshava hadde te alle tider knytta folk sammen, ikke splitta døm. Slik har det vært på vårt Norsjø også. Den har blitt bruka te frakt og som ferdselsåre så lenge mennesker har hatt buplass i området. I denna bolken ska vi se på hvem som fikk fart på og systematiserte ferdselen på Norsjø og litt om tankane for detta. Mest er det et tidsbilde om bruken av vassdraget da landet vårt blei modernisert og vårt skip er det første motoriserte fartøyet på Norsjø. Det ska få lov å bli den røde tråden i historia om livet på Norsjø fra rundt 1845 fram te 1870.
ET TEBAKEBLIKK
Norges Sjøfartstidende fra lørdag 19. oktober 1901:
Før 1850 va det et slit å ta seg te Skien for å få seg ein bytur. Folk måtte ro og det skulle være mange historier om bøndar med gode ryggar og sterke armar. Kunnskapen om å seile i ordets forstand, va ikke så kjent eller utbredt på Norsjø. Vi kunne fått sett store flåtar og prommar som frakta kull der ute og de kunne «heise et udrangeret mersseil eller en fok, bendt til en raa». Seilkunsten va ikke utvikla og vanskelige vindforhold førte te innlagte stopper i seilasen der de fant le for vinden. Båtfolket på Norsjø beherska ikke kunsten å temme elementene, men va prisgitt døm. Her må uttrykket «kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morra» oppstått!
Haukenesodden, Leirodden, Munken og Galten va slike steder som va kjente og som de søkte ly ved. På dissa plassane kom det etterhvert gjestegiveri med mulighet for seng og mat. Her blei mange tømmerhandlar og kjøpmannsskåler gjennomført blant døm som satt værfaste.
Rett før jul 1842 kommer det minst tre leserbrev fra ein anonym skribent som har god kjennskap te jernverket og som foreslår at Norsjø må få et dampskip. Jeg mistenker at det er Diderik Capelen. Vår del av brevet tar utgangspunkt i Fjærestrand og turen går videre nordover mot Ulefoss.
FLÅTEMANNEN JOHN ELLEFSEN BLEIKEBAKKEN
Ein som ville gjøra noe med detta va John Andreas Ellefsen som budde på Bleikebakken i Skien. Han va født i august 1796 og va flåtemann som faren og farfaren. De hadde alle flyti rundt på Norsjø med varer på flåtar og hadde kjent så altfor godt åssen det va å bli styrt av vær og vind. John gjekk te innkjøp av fraktbåt i 1846 som trulig har blitt rulla på tømmerstokkar fra Gråten over Geiteryggen og ned te Fjærestrand. Detta va et syn som gjorde oppsikt og turen via Brekka må ha satt nervene på prøve! John gikk nå i gang med transport av gods og folk fra Fjærestrand te Ulefoss. I 1848 reklamerer han:
Skotlauget er tømmerfløternes eget laug.
John stoppa der det va behov og de som ville væra med fekk det mot betaling. Han kunne ta med opp te 50 tønner gods. Farkosten gjekk under navnet «Båten» da den ikke hadde konkurranse i detta området av Norsjø, men det va andre lenger oppe i vassdraget som også så muligheter:
LANDHANDLER EDVARD SEVERIN SØRENSEN(1820-1884)
Edvard va født i Brevik og der hadde han drivi hotell. Han fekk løyve te å drive landhandel 6. oktober 1846 og han slo seg ned på Gvarv.
30.juni 1847
Han prøvde å starte forretning i Søboden på Gvarv, men endte opp med å bygge hus på plassen Gvarv i gamlegata på Gvarv. Her hadde han 65 mål å boltre seg på og her blei det landhandeldrift. Søboden heiter forøvrig Sjøbbua på folkemunne og ligger ved bruhuet når du kommer te Gvarv fra Ulefoss. I 1867 selger han plassen sin og bygger ny handelsbu på plassen Gvarvhølen. Edvard hadde tillit i bygda og va ordførar i Sauherad mellom 1854-1860. Han kjøpte seg også fraktbåt for å hente egne og andres varer og lå i konkurranse med John Ellefsen. Det va nå to seilbåtar i komersiell fraktdrift på Norsjø og detta hadde vært et flott syn som mange beundra, sjøl om punkteligheten ikke va god. For Edvard gikk ikke butikken så godt og han fløtta og busatte seg i Kristiania der han døde i 1884.
Jeg velger å ta med ei lita historie om ferdselen på Norsjø før den blei organisert. Halvor Olsen Kamperhaug hadde kommi te promutleieplassen Fjærestrand tidlig i juli 1848. Han hadde betalt for leieprom han skulle ro te Ulefoss. Han hadde ikke godtatt den han hadde fått beskjed om å bruke og tok ein anna prom. Nå hadde paret som hadde leid prommen Halvor tok, fått nok. Det blei håndgemeng og Halvor dytta kona overende og dro te mannen. Halvor unnskyldte seg med at mannen hadde skumpa te Halvor og ein anna kar hadde stått klar med ei svøpe i handa han ville slå Halvor med.
Halvor måtte betale 8 spesiedaler i salær te aktor og for håndgemenget måtte han 15 dagar i fengsel på vann og brød. Om Halvor budde på Kamperhaug i Holla er usikkert. Han kan også ha budd i Skien, men han va på vei te Ulefoss…….
*****
Nå hadde fleire fått øya opp for denna muligheten for transport. Bruken av dampmaskiner, skovelhjul og seil ga ein hurtighet og manøvreringsevne som va ukjent tidligare. I tillegg hadde vi ein innenriksminister som i perioden 1846-1856 gjorde enormt for vår samferdsel. Veiar, havner og fyr langs kysten fekk betydelige løft. Jernbanestrekket mellom Kristiania og Eidsvoll stod han også bak og kanalutbygginga i Løveid som stod ferdig i 1861, hadde ikke blitt ein realitet uten ham:
Innenriksminister og siden statsminister Fredrik Stang (1808-1884)
Fotografi fra Løveid i 1864
I oktober 1849 er statsråd Fredrik Stang på befaring i Telemark for å se åssen de ulike utbedringane på veinettet i fylket går. Han legger turen innom Skotfoss og diskuterer hva som kan være den beste løsninga for å knytte vannveien mellom Norsjø og Skien sammen. Nå er planene om kanalutbygging og oppdemning meir enn bare planer!
Brukt bilde for aksjeselskapet Norsjøselskapet
HVA SKA BARNET HETE?
Høsten 1851 startar ein navnedebatt rundt skipet. Kjøpmannen Pytheas hadde kommet te Telemark fire hundre år før år null og detta va Sterkodder sitt rike med Tiler, Teler og Jøtuner. Thule va da kanskje et godt navn på dampskipet? Navnet Jøtunheim og Sterkodder blir også foreslått.
LØST OG FAST OG GJENGLØMTE SAKER
I avisa «Correspodenten» gjekk debatten høyt. Mange meinte at komersiell båttrafikk va måten transport skulle gå mellom bygdene og Skien. Andre meinte det ikke va økonomi i slike prosjekter. Amtmann Aall tehørte de første og nå blei aksjeselskapet Norsjøselskapet danna og et jernskip blei bestilt fra Newcastle. Denna båten blei frakta i deler te Gråten og disse blei siden transportert over Geiteryggen og ned te Gåsodden ved Fjærestrand. Her stod et arbeidslag med byggmestere fra England klare og der klinka de båten sammen. Detta va ein stor hendelse i Telemark og den fekk mye oppmerksomhet. 20. desember 1851 blei skipet sjøsatt og døpt «Statsraad Stang» etter innenriksministeren som va katalysatoren for heile prosjektet og 23.mars 1852 foretok mannskapet sin jomfrutur med det nye skipet. Så fulgte ein testperiode på 6 uker før dampskipet blei satt inn i rutetrafikk. Fartøyet va 109 fot langt, 18 fot bredt og det stakk 6 fot under vannstand. Interiørmessig stod det ikke tebake for båtane som gjekk i vassdraget 50 år seinare.
Ei av oppgavene fartøyet fekk fra starten av, va å ta med post fra Skien og oppover i vassdraget.
Sauar-elva va ein flaskehals, fordi vannstanden innimellom va for låg te å passere. I 1857 blei det gjort utbedringar.
Lenge va det ikke bryggeanlegg ved anløpsplassane. Statsraaden måtte ankre opp og mindre båtar la seg innat og fekk folk, dyr og gods i land og ombord.
I februar 1861 kan vi lesa at skipet trenger nye dampkjeler.
Generalforsamlinga i selskapet ville ikke forsikre «Statsraaden» i 1864, bare det nye dampskipet, «Amtmand Aall»!
I juni 1865 blei det satt ut rykter om at dampkjelen va i så dårlig stand at det va fare for ekplosjon. Dette va ikke sant, men passasjerantallet sank betraktelig. Styret prøvde å berolige passasjerene med at dampkjelen blei grundig sjekka hver vinter.
I februar 1866 kom skipet på beddingen og skroget blei nøye undersøkt. Maskineriet hadde noen få mangler og dampkjelane så bra ut.
I oppstartsåret 1852 fantes bare ei ordentlig brygge, nemlig Tangenbrygga i Heddal.
Paul Linaae maler D/S Statsraad Stang sommaren 1852 og det er malt mellom Notodden og Ulefoss.
Foruten morskipet, eide aksjeselskapet 2 køll- og vedskjul og 13 prommar og lektere. Prommane va for å folk trygt ombord og iland.
Vi har avisnotiser fra driftsåra te skipet om gjenglømte gjenstandar. Dissa tar jeg med, for de sier noe om hva som blei handla på bytur og liva de levde på denna tida:
1 pakke karder merket O.Olsen - 1 bylt hvori 2 pakker chocolate og 1 underkjole mrk. T.M.- 1 pose hvori kichori, erter og gryn - 2 stk tolleknive- 2 par hansker - 1 saugblad - 2 stk paraplyer - 1 pose hvori kaffe og 1 stk læder(lær,skinnstøkke) - 1 raae koehud=kuskinn - 1 tom anker(beholder) - 2 tomme dunke(r) - 1/2 kasse spiger - en pose hvori 2 dusin fyræsker(fyrstikkaskar) - 1 træboervinde(trebor) - 1 stang jern( et råstykke av jern som smeden kan laga noe av) - 3/4 tønne byg(kornsorten) - 1 bundt bomuldsgarn - 1/8 tønde malt(te ølbrygging) - 1 pakke tobak - 1 dunk med endeel brændeviin - 1 tegnebog(lommebok) med endel knappe(r) - 2 stk sirkelsaugblade 36(tommer) - gardiner - 2 stk klædes huer(luer) - 1 par bomuldsvanter - 1 par uldvanter - 1 halstørklæde af uld - 1 portemonais(lommebok/pung med lås på toppen) hvori 4 1/2 skilling - 1 fyræske med glaslaag(fyrstikkeskane hadde gjerne egne beholdere) - 1 stk jern - 1 stk gammelost - 1 skræppe(veske) hvori 1 par vandter og endeel papiir - 1 stk paraplye - 1 stk nerskt læder - 1 frakke med kort fløielskrave - 2 skræpper - 1 rød dunk med brendeviin - 1 par mandshalvstøvler - 2 stk parapluer - 1 stk steenkrukke - 1 stk blikspand - 1 smøræske - 6 par bordknive - 1 stk oliekrukke - 4 stk spadseerstokke - 1 blikkjedel(kjele av blekk) paa cirka en pot(måleenhet) uden laag - 1 laasefærdig kiste - 1/8 tønde salt - 2 ledige ankere paa 40 pot - 1/2 tønde rug - 2 huer(luer) - 2 styk ledige tiner - 1 laaset tine - 1 stang jern - 2 ledige skræpper - 1 sæk med tørfisk - 1 blaarudede paraply - 1 sæk hvori 1 styk norsk læder - 1 styk pundtlæder - 12 pund tobak - 1 styk lærred og 2 styk kalveskind - 2 tomme dunke uden mrk - 1 pakke mrk H.H. - 1 fiil mrk T. Mørk(helst Tor Mork i Heddal) - 2 stk bomuldstørklæder - 1 fruentimmerkaabe - 1 par karder - 2 paraplyer - 1 oliefrakke(regnfrakk) - 1 bog - 1 spand - 1 holk - 1 tine hvori 1 pose kaffe og endeel bakkelse - 2 skrepper - 1 par nye vinduer - 1/4 tønde sild - 1 stk jern - 1 ny jernstøer - 1 dunk brændeviin - 1 pakke mærket Jomfru M. Rolsted adr. kjøbmand. L. Ludvigsen - 1 stk norsklæder - 1 bundt med linned - 1 sæk med adskilligt - 1 sæk hvori fyrstikker - 1 ditto ærter - 1/4 tønde salt - 1 gammel frak - 1 olietrøie - 1 bog (med) skrivepapiir - 1 svøbe(pisk for å få hesten te å springe fortare) - 2 spaseerstokke - 1 paraplye - 3 melkeringe i en sæk og 4 klædeshuer -
Henvend deg te maskinist Asbjørnsen i Fjærestrand, så får du tinga dine igjen!
SESONGEN 1853
Sesongen starta 13.mai og endte lille julaften. Da gjekk statråden i vinteropplag i bukta ved Fjærestrand. Fra 30.november og ut sesongen va vannstanden for lav i Sauarelva te at de kunne gå opp te Heddal. Folk, gods og post gikk da opp te Heddal i prommar med besetninga som roere.
Skipet hadde rekki 157 turer tesammen. 103 av dissa gjekk te Heddal, 34 te Sauherad/Nes og 2 ekstra turer te Ulefoss.18 turar gjekk for å hente flåtar, fordelt slik: 9 te Odden, 5 te Ulefoss og 4 te Skibsnes. Disse flåtane må da være slike umotoriserte fraktdonngar vi undersøkte tidligare.
15.934 personar hadde løst billett, hvorav 2.106 på 1.klasse og 13.828 på 2.klasse. Rundt 12.000 tønner varer va blitt frakta, pluss gods i fra jernverket og ferdige produkter fra sagbruket. Disse hadde blitt lasta på store flåtar og føringsprommar som statsråden slepa te Skotfoss og Fjærestrand. Store soppar med tømmer hadde også blitt slepa te Skotfoss. Det va ingen større reperasjonar på gang. Passasjer- ,gods- og varetransporten stod for rundt 80% av inntektene. Overskuddet va på rundt 1.500 spesiedaler. Så hører vi at aksjeeierne får utbytte etter hvor mye de eide i skipet.
Teslutt er det et artig referat etter vintermarkedet som hadde vært i Skien i mars 1854. Detta va datidas Dyrsku.
«D/S STATSRAAD STANG» SITT MANNSKAP
Dampbåten «Statsraad Stang» hadde sin base ved Fjærestrand. I folketellinga for 1865 finner vi igjen besetninga i området ved Klovholt. Dampbåtføreren Engebret Aslaksen va født i Porsgrunn rundt 1814:
Ein hyllest av Aslaksen som i 1877 hadde 25 års jubileum som kaptein
Kaptein Engebret Aslaksen
Han hadde ein sønn på 21 år som også het Engebret Aslaksen og som «farer med dampbaat». Carl Pettersen på 25 budde i samma bygget som kapteinen og hans sønn og også han jobba ombord. Harald Abrahamsen på 64 og sønnen Lauritz Haraldsen på 24 seilte også på Norsjø. Rasmus Hansen va 64 år og han budde på Gåsodden. Han va fyrbøtar på dampskipet og sønnen Amund va 21 og ein del av besetninga. Andreas Hansen va 30 år og Anders Abrahamsen 44 år og « farer med dampskibet». Teller vi opp, ser vi at i 1865 har båten ei besetning på minst 9 mann som alle bur i området Klovholt.
I teksten «Fra gammel tid», ser vi at forfatteren lærte navigasjon av kaptein Aslaksen vinteren 1854/55 på Porsgrund Sjømandsskole. Aslaksen va lærer der da «Statsraad Stang» måtte ligge te kai om vintrane grunna for mye is på Norsjø. Kapteinen blir beskrivi som ein du fekk respekt for. Han va innstilt på å yte service og i all hovedsak vennlig. Han fekk dessuten ofte problemer med å holde maska på grunn av mange komiske situasjoner. Sommaren 1850 hadde Engebret treft ei kone fra Bø som så gjerne ville få skyss. «Du lyt taka meg him i dag», sa ho. Kaptein Aslaksen ga beskjed om at båten ikke skulle gå som vanlig. Den va leid av folk fra Kristiania og Skien som ville på kosetur på Norsjø. Kona ga seg ikke og ho fekk lov å reise på 2. klasse te Ulefoss, men ho skulle holde seg under dekk. Da båten kom fram te Ulefoss hadde kona født ein sønn og reisefølget sendte hatten rundt for guttungen. Gutten blei døpt Fredrik Stang og han besøkte kaptein Aslaksen siden da han budde på Kirkehaugen i Porsgrunn. Cappelen på klosteret i Skien hjalp gutten og skreddermester Reiersen i Kristiania ga gutten klær under oppveksten. Dissa velgjørerane va ganske sikkert med på båtturen. Gutten voks opp og rundt 1870 tok han te på Akers Verksted.
EN LYSTTUR MED «STATSRAAD STANG» I MAI 1852
Her er et utdrag fra Correspondenten fra 26. mai, 1852. Skipets offisielle åpningsdag er 4.mai 1852 for kommersiell seiling. Det hadde likevel vært i drift og hatt sin prøveperiode ei stund før det. I startfasen så eierne for seg at dampskipet også skulle brukas te å boksere tømmer og slepe store kullprommar og flåter og reine cruiseturer va også planlagt. Detta nye tilbudet blei derimot så populært blant folk, at slike oppdrag ikke kunne taes. Nå tar vi turen te Fjærestrand:
Klokka 8 skulle skulle dampskipet gå fra Fjærestrand. Det va tidlig for oss byfolk å være på beina, men det va ein herlig, klar og smilende maimorgen. Grupper av mennesker kom glade og smilende via landeveier og benstier i sine finaste klær. De kom gående og kjørende og noen via «Jeteryggens stenede bakker» og de prata og svetta. Fra Brekke så vi røyken av damperen og det va ei munter summing nede ved stranda der folk gikk ombord. Litt over 8 va alt klart og det blei fyrt av salutter fra skipet mens sangen «Svøm trygt paa nordhavs bølger» blei spilt av et musikkorps. Båten la fra land og det va mange frammøtte som hilste dem farvel. En kunstner stod med skisseboka si og gjorde sine iakttagelser. Åmdal gårdenes røde vegger og grønne marker va et syn og siden St Mikaelskirken, men det va først når de kom te Ulefoss at det blei storslått. Romneslandet lå der rett forut med sin hvite kirke på det grønne teppe! Men….Se der mot vest! Der Ulefossbukten går inn ligger det en hel by derinde! Det er Holden verket med sine vennlige malede arbeiderboliger, sine nye barakker og sagbygninger. Og der, til høyre oppe i lien: Der ligger jo et palads, en italiensk villa? Ja, det er Uhlefosgaarden. Starkads gamle odelsjord (se «Fortiden taler».) Nu setet for hedersoldingen og egnens veteran - borgeren og daadsmanden, gamle statsråd Aall. Men se mot venstre, der ligger det gamle gudshus, holdenkirken med sine hvite mure.
Turen gjekk videre og endte oppe ved Semslandet i Heddal, men de hadde ikke tid te å besøke stavkjerka. Dampbåten va tebake ved Fjærestrand kl 8 på kvelden og fortelleren va litt misfornøyd med at det va for lite mat og øl ombord. Så får vi høre at styret i aksjeselskapet hadde vært utsatt for enormt mye kritikk. Detta bunna trulig i at de kan ha hatt store innkjøringsproblemer og muligens uenighet rundt drifta av aksjeselskapet og fordeling og bruk av eventuelle inntekter.
Fotografi fra 1870
10. juni 1852 har det vært ei ulykke med statraaden :
Journalisten skriver at området ikke va kjent for god bevertning, men håpet va at restauranten ombord på dampskipet kunne bote på det dårlige ryktet. På ein tur hadde skipet blitt tatt av strømmen ved Gvarv og det eine skovelhjulet hadde fått et slag og siden slått hull i skroget. Skaden oppstod høyt oppe på skroget og det blei lappa midlertidig og båten hadde blitt ordentlig reparert på Ulefoss. Videre leser vi at dampbåten hadde blitt nytta mye te transport av varer og folk, te tross for at den bare hadde gått noen få uker i trafikk.
AVISA CORRESPONDENTEN FORTELLER
Noen blei så fornøyd med å få detta nye tilbudet at det blei laga sang, ja, mange sangar blei laga!
Den første ruteoversikten
Under testing i juni 1852 prøvar de om skipet kan trekke ein tung tømmerflåte og det går bra.
Her er det enda ei hylling av båt og mannskap
Under sjøsettinga i desember 1851 blir denna syngi:
De som hadde bygd skipet fekk også ein hylningssang:
Føniks er her bilde på stavkjerka i Heddal
Minst fem sangar blei laga for å hylle det nye fartsvidunderet på Norsjø. Det sier meg hvor enormt etterlengta og ønska detta nye tilbudet va. Sjøl om punktligheten va dårlig, har trulig reisetida blitt halvert og Skien har med det kommet mye nærmare for veldig mange.
Prisliste for året 1852
Det va ikke lov som passasjer å ta med brev og anna post, fordi det va penger tapt for selskapet!
Oktober 1852: Passasjertallet va høyare i september enn i august. Det kom av at bonden ikke kunne på bytur i august, for det va midt i onna.
3.april 1852. Skipet seiler sin første tur te Ulefoss med skroget (i deler) og maskineriet te dampbåten som ska bli «St. Olaf» og gå mellom Flåvann og Dalen. Se videre. Vårt fartøy prøvde seg også som isbrytar !
April 1852: Som notisa over, bare fleire detaljer.
10.mai 1852 va første turen som skipet kom opp Sauar-elva og videre opp te Heddal. Ein artig detalj er at på denne tida finnes ikke Notodden! Videre ser vi at båten som fra juli måned detta året ska gå på Flåvann og opp te Dalen, er straks ferdigbygd! Jeg tar med reklame for denna båten under:
Rutebåt i detta distriktet fra 1852
Litt tørre fakta fra de første sommarmånedane og «St. Olaf» er også i full drift mellom Flåbygd og Dalen!
Gang på gang kan vi lesa i avisene at «Statsraad Stang» sin dampkjele trenger ved.
I 1855 trengte de kokke ombord.
I 1856 blir det beslutta at Statsraaden ikke ska gå innom Galten i Valebø. Det va et tøft slag for de 250 innbyggerane i Valebø. De stod nå uten et godt tilbud for å ta seg te Skien. Vei te byen hadde de ikke ennå. De måtte ta båten te Ulefoss og så koste på seg skyss over Norsjø i robåt. Detta fordobla kostnadene og gjorde byturen lengere og ukomfortabel.
August 1857 og «Statsraad Stang» trenger 1000 favner med ved te sommaren etter.
Våren 1862 va drifta av restauranten ledig og her va det bare å søke!
I september 1862 er dampskipet «Amtmand Aall» klar for tjeneste på Norsjø. Motoren va på 16 hestekrefter og skipet va 85 fot langt og 12 fot bredt. Skipet holdt 10 knops fart i rolig vann. Ikke alle va glad for den nye «mjølkeruta»:
Skien hadde mista 3 sagbruk som Cappelen eide og la ned. Diktaren er redd at dampskipet fører te at Skien by blir akterutseilt som handelssted og at enda meir tømmer blir bearbeida på Ulefoss og ikke i Skien.
Skipet hadde godt over 20 000 passasjerer i 1861
Regnskap for året 1862
Her har vi ein reisende som er misfornøyd med punktligheten te «Amtmand Aall». Dampskipet kunne få slepeoppdrag av tømmer på Norsjø og detta førte te forsinkelsar på mellom 3 og 6 timar!
Nok ein fødsel og året er 1865
Far og sønn hadde tatt båten i mai 1866. Sønnen hadde fyra av ein av de to kanonane på dekk og fekk alvorlig slag i venstre brøst og arm. Faren hadde fått det eine låret skada da han stod på kommandobrettet.
Rutetabell i 1858. Hver vår da Norsjø blei seilbar kom det nye rutetabeller.
I juli 1861 kom det første farøyet fra havet opp gjennom slusene. Lasta va 160 tønner med korn som skulle lossas av på Ulefoss. Detta va ein seilbåt og den blei tatt i mot av dampskipet med fire kanonskudd som hilsen!
Cruisetur med statsråden te både stavkjerka i Heddal og Mikaelshula. Biletten kosta 72 skilling eller ca 150 kroner i dag.
Ved inngangen te St.Mikaelskjerka
Fra 1.mars 1867: Året før blei det bestemt at «Statsraad Stang» kun skulle gå på Norsjø og Heddalsvannet som ein slepebåt! Ved St.Hans og Mikaelsdagen skulle båten brukas te passasjertransport. Dampskipet «Amtmand Aall»:hadde forlist høsten 1864, men siden berga.
«D/S STATSRAAD STANG» SIN SVANESANG PÅ NORSJØ
Utdrag fra «Correspondenten» fra 24. september 1862:
Kanalen ved Løveid har vært i drift i ett år og vi hører om hva slags gods som har passert. Vi finner heilt og skjært tømmer, korn, poteter, sild og salt. Tjære, kalk, malm, jern og ved for fyring. Seilbåter og store prommar(lektere?) og selvfølgelig ei mengde mindre båtar. Dessuten mindre kvanta av kaffe, tobakk, brennevin, øl, smør, kjøtt, murstein, takstein osv.
«Statsraad Stang» hadde i mai og juni 1861 frakta 11 200 tønner korn og store mengder poteter, salt og sild. Bruttoinntekta detta året hadde vært rundt 3500 spesiedaler for godstransporten, mens kanalens inntekter lå på rundt 2000. I tillegg haddde dampskipet 8 500 spesiedaler brutto i inntekt på persontransport og 4500 i netto inntekt. Detta hadde ført te at kanalstyret ønska at kanalen burde skaffe sin egen fraktbåt. Aall og andre foreslo at aksjeselskapet bak «Statsraad Stang» burde ta seg av transporten. De satt dessuten på et stort reservefond, men detta fondet va imidlertid satt av te framtidige reperasjonar og vedlikehold. Det va også betydelig handelslekkasje for kanalen. Folk brukte ikke det nye kanalanlegget og transporterte korn og andre varer over Geiteryggen og ned te Fjærestrand sjøl. Styret for dampskipet hørte på Aall og ville skaffe et skip te, men det skapte stor uro blant mange av aksjonærane og disse blei siden kjøpt ut.
Kanalanlegget va statseid og fekk pengar te drift, mens dampskipet va eid av ulike aksjonærer og måtte heile tida ta hensyn te disse. «Statsraad Stang» kunne dessuten ikke legge igjen pengar i kanalen, da den va for stor! Kanalstyret va avhengige av at den komersielle trafikken som gjekk på Norsjø brukte det nye kanalanlegget. Det kunne altså ikke «Statsraad Stang»!
12. februar 1862 va det også tankar rundt et dampskip nr 2. i «Correspondenten». Alle forstod at det måtte komme ein konkurrent te «Stang». Trafikken hadde auka så mye på Norsjø at «Stang» sleit med å få med alt. Motoren va for liten og testanden te dampkjelen va usikker. Et nytt skip måtte bli mindre, men sterkare og raskare og kunne dessuten gå gjennom slusene. To skip sammen ville lettare ta seg av tømmerfrakt i roligare perioder. «Stang» hadde lenge fått hjelp av ein slepebåt som aksjeselskapet eide. Fylket va lei av å ikke få ei avklaring og hadde lagt pengar i potten te nytt skip. Mange va dessuten redde for at «Statsraad Stang» ville bli utkonkurrert av et nytt dampskip.
I løpet av 1862 kom konkurrenten te «Stang». «Amtmand Aall» blei straks det nye flaggskipet på Norsjø og et par år etterpå hadde det kommet enda et moderne dampskip i vassdraget (helst D/S Nordsjø). Tida va iferd med å renne ut for «Statsraad Stang».
Her ser vi at et nytt skip er bestilt og at «Statsraad Stang» ska selgas!
Mars 1869: Forklaring på hvorfor «Statsraad Stang» blei solgt
Enda et nytt skip skulle få seile på Norsjø og «Stang» måtte vike. Det gjekk nå fire rutebåtar på Norsjø.
Skipet kunne ikke lenger hevde seg og i juli 1869 blei det losa ned slusene og siden gjekk ferden te Kristiania. Videre kan vi lesa at kanalanlegget «hører til landets storværker»:
I 1871 blei «Statsraad Stang» brukt som karanteneskip i Kristiania og ho lå fortøyd ved bukta te Hovedøya. I 1872 blei skipet solgt te Sundsvall i Sverige og brukt som laste- og slepebåt.
Curt Selmer sin tegning fra 1963 etter fotografiet vi så tidligare
Kilder: nb.no, histreg.no, folketellingar, historier.no, Sauheradsoga, digitaltmuseum.no, wikipedia.no, gamleskien.no, bilde fra boka «Rutebåtene på Norsjø-kanalene»,