HALVARD «GRÅTOPP» TORGIULSSON mannen og ætta

                                                                                  INNLEDNING

Jeg har med glede og spenning godt løs på denne oppgava, nemlig å kaste lys over denne myteomspunne skikkelsen Halvard Gråtopp. Hans liv i tidligare publikasjoner er i beste fall uklart. Det kan virke som om noen bygdelag har prøvd å ta eierskap i ham og gjøre ham te «sin mann». I mine undersøkelser har jeg blitt overraska over hvor mobile folk va i middelalderen. Den stasjonære bonden måtte jeg tidlig kaste på båten. Tidligare informasjon om ham har i visse publikasjoner vært prega av sjåvinisme og antagelser. Han er blitt tegna som ein villbasse som slo om seg både te høyre og venstre, litt som ein norsk variant av Robin Hood. Vi har et bilde av ein karismatisk og kraftfull lederskikkelse og detta trigga nysgjerrigheten i meg. Familieforholda har vært tufta på ønske om lokal forankring, ikke fakta. Noen har meint han måtte ha tilhold i Telemark, andre at han hørte te heilt andre plassar. Det skulle komme te å vise seg at begge teoriane va rektige!

Spennet mellom posisjonen i samtida han må ha hatt og kunnskapen vi har om ham i dag er et paradoks. Dette va noe jeg ville grave i, i håp om at det va noe å finne!

Jeg har i vesentlig grad støtta meg på ein hovedkilde, nemlig Diplomatarium Norvegicum, siden kalt D.N. Dette er ei samling som teller rundt 19 000 middelalderbrev. Disse breva er som Sareptas krukke, de bare gir og gir. Her finner man domsavsigelser, gårdshandler, oversikt over gaver den katolske kjerke fekk og beskrivelser av familie og slekt. Vi finner også fantastiske tidsbilder, gjengivelser av drapssaker og faktisk noe humor.

Dette er brev som er skrivd ned i samtida og som er pålitelige som kilde. Gråtopp levde på 1400- tallet og da va språket nærmere vårt enn om vi undersøker tidligare brev. På 1300-tallet føres ofte fornavn og gårdsnavn. Det er positivt med tanke på lokasjon, men vi kan da ikke være like sikre på at vi har rett person. Farsnavnet blei ofte utelatt i så tidlige brev, gjerne erstatta av kallenavn som kunne gå over i faste adelsnavn eller som personbeskrivelser. Dette har muligens oppstått for å skille folk fra hverandre. Var du lut, halt eller hadde andre kjennetegn blei dette hengende ved fornavnet ditt. Når vi kommer inn på 1400-tallet blir farsnavnet brukt relativt konsekvent.

Språket va noe jeg tenkte mye på i løpet av detta arbeidet. Dagens dialekter har sitt utspring i tidligare tider. Språket er ikke ei konstant vare, det utviklar seg heile tida. I det norske språk kommer det stadig nye ord og uttrykk te. Slik har det også vært bakover i historia. I D.N. er oppsettet ført over ein bestemt mal. Breva har ein relativ stram og lik innledning og avslutning. Det er midtdelen som da kan variere. Likevel er jeg sikker på at det har vært stor variasjon av det muntlige språk dengang som nå. Det kan være med på å forklare for eksempel lokale navnevarianter.

Det er kjent at utover på 1400- tallet blei de norske pennførerane bytta ut med helst dansker. Tanken kommer da om de da kan ha misforstått noen sære og kanskje spesifikke norske navn. Et anna problem kan ha vært syn og hørsel. Det er da naturlig å tenke at brevskriverane har skrivi det de trudde de hørte, ikke det som faktisk blei sagt. Det va heilt sikkert viktigare at navnet blei ført riktig om du kjøpte ein gård, enn om du blei dømt i ei drapssak!

Om ikke dette er nok har vi dette rundt navnelikhet. Tar vi mannsnavnet Halvard får vi et godt bilde på dette. På Vestlandet brukte de gjerne Haldor, noe som er vanlig på Island i dag. Så har vi mannsnavnet Halle. Er det ei forenkling av Halvard eller eget navn? Navnet Håvard blei skrivd temmelig likt Halvard, så her kan det også bli misforståelser. Er Harlog ein variant av Halvard eller feilskriving for Herlog, Herlof eller Herlaug? Det har dukka opp diplomer på min vei som ganske sikkert er enten ført feil eller som er mistolka av den som har oversatt det te papir.

Når jeg henviser te D.N., fører jeg først boknummer, så brevnummer. Jeg ser at mange tidligare har ført boknummer og så sidenummer. Jeg har unngått å føre sidenummer av den enkle grunn at det gjerne kan være tre brev på samme sida!

Gårdsnavnsproblematikken har også vært ein følgesvenn. Fleire gårder fra denne tida har forsvinni og gått ut av historia. De kan ha liggi brakk lenge etter svartedauen og gjennoppstått med nytt navn. Mange av de eldste gårdsnavna er korte naturnavn og er vanlige over store deler av landet. Heter gården Berg får vi 101 gårder å velge mellom i O.Rygh sin bokserie « Norske Gaardnavne». Dette gjør ikke arbeidet umulig, men heller ikke enkelt. Et anna problem ved detta arbeidet har i visse tilfeller vært grenser de hadde dengang mellom ulike sogn i forhold te dagens. Kommunegrenser har vært i forandring og noen har også bytta fylke. Dessuten har ikke alle navna på sogna vært like lette å finne på dagens kart! Har vi da tre bygder som grenser te hverandre i dag, kan det være ein utfordring å fastslå hvilken gård diplomet omhandler.

Bygdebøkene har også vært ein kilde for tilleggsopplysninger, men også for å kontrollere at D.N. og jeg har vært enige om blant anna lokasjoner. Dessuten er noen bygdebøker rike på henvisninger te gamle diplomer som gjør arbeidet lettare. Ein anna nyttig kilde har vært « Regesta Norvegica». Dette er ein diplomserie som fungerer som et tillegg te D.N. Jeg har også benytta meg av boka « Norske sigiller fra middelalderen». Den har vært nyttig i jakta på å sannsynliggjøre slektsforbindelsar. Disse sigillene va litt som våre dagers fingeravtrykk. De va variasjoner over familiers våpenskjold. De va ikke faste som gikk i generasjoner, meir som et tema som forandra seg litt gradvis. Sigillene kan peke i retning av slektskap og underbygge diplomene. Norges kartverk har også bidratt te større forståelse.

I tillegg har jeg hatt egne tanker om slektsforbindelser, om det skulle være lov! Av og te kan indisiene på slektskap være så sterke at det er skjellig grunn te mistanke om slektskap! Her er det sjølsagt ein balansegang mellom sannsynlighet og synsing. Det siste håper jeg i all hovedsak er unngått.

Et kjent problem for alle som driver med slektsgransking er begrensning. Vi må avveie hva som ska med og hva vi kan utelate. Jeg forstod tidlig at her måtte jeg søke vidt og ha et åpent sinn. Om Gråtopps nære familie va kjent, va min jobb unødvendig. Jeg ville finne fakta i diplomene, ikke bygge på tidligare antagelser. Jeg har holdt meg te tanken om at det va bedre å notere ned for mange opplysninger ned i kladdsform, enn for få. Under dette maratonløpet,dukka det stadig opp små hint om bevegelsesmønsteret te Gråtopp eller noen i hans slekt. Det kunne tenkes at noe vagt blei riktig og viktig med fleire opplysningar lenger framme. Det er totalen av opplysningar som gir oss et bilde av Gråtopp, ikke noen få.

Hvor mange diplomer jeg har undersøkt er ikke godt å si. Et eksempel kan være Orm Torleifsson fra Lindheim. For å få ein oversikt over denne karen måtte jeg gjennom rundt 200 diplomer mellom 1340-1420! Vi ska ut på ei reise som ikke bare omhandler Halvard. Det blei viktig for meg å sette ham inn i tida han levde i og folk som han hadde familiære band til. Dette for å forstå. Forstå hvilken stand han kom ut av og hvilke tankesett han måtte ha i bagasjen som gjorde ham te denne mytiske skikkelsen.

Vi kan være sikre på at mange dokumenter har gått tapt opp gjennom århundra. Likevel sitter vi igjen med et ganske godt bilde av mannen og samtida hans etter denna gjennomgangen. På 1400 tallet har ætta vært blodet i livsveven, gårdene kroppen. For min egen del har denne reisa vart i rundt to år og blitt særs givende. Den har vært ein døråpner inn i et tankesett som virker fremmed for oss i dag.

Ein bivirkning har jeg også fått gjennom denne reisa. Jeg har blitt glad i noen av dem jeg har møtt på min vei! Om jeg underveis har tvilt på riktigheten av mine funn, har heilheten av informasjonen gitt et truverdig bilde. Så kommer videre undersøkelser i framtida te å skape et enda tydeligare bilde av denna opprørsledaren.

Jeg har ikke prøvd å gjengi det levde livet te Halvard Gråtopp. Hendelsane rundt opprøret i 1438 er det som gjør at vi kjenner ham i dag, men hva som egentlig skjedde, får vi aldri greie på. Brevskriverane va myndighetenes stemme, så vi hører bare det disse ville at ettertida skulle vite. I tidligare skrifter om Gråtopp blir det spekulert i at han døde i 1438. Hadde det skjedd, kan vi være sikre på at kongen og hans menn hadde brukt Gråtopp sin død som avskrekking mot folket i et håp om å forhindre framtidige opprør. Det ville blitt slått politisk mynt på hans bortgang og kommet tydelig ut gjennom kildene. Etter opprøret er det ført i et brev at myndighetene ville gi belønning te den eller de som hadde opplysningar som hvem Gråtopp va. De visste rett og slett ikke hvem han va og med det: Hvor befant Gråtopp seg? (3/754)  

Det du nå ska lesa er altså ikke mi ega diktning, men ein gjengivelse av hva de gamle diplomene forteller oss!

Jeg har valgt å starte vår reise på gården Roaldstad i Tørdal i Telemark som i dag heter Vrålstad. Roaldstad setter muligens norgesrekord når det gjelder diplomer fra ein gård. Dette er altså ein blanding av diplomer som er ført i penn på Roaldstad og oppbevart der. Det er nærliggende å tenke at de pennførte diplomene på Roaldstad omhandler folk fra gården. Jeg synes likevel at de oppbevarte diplomene er vel så interessante! Det kan ikke bety noe anna enn at noen som er omtalt i disse diplomene, hadde også nær tilknytning te gården! Alle disse diplomene er ført over ein periode på rundt 200 år. Jeg har valgt å la pennførte og oppbevarte diplomer fra Roaldstad komme i ein naturlig og ikke kronologisk rekkefølge.

Vi ska komme te å se at Gråtopp må ha hatt familie på Roaldstad. Vi har også diplomer som underbygger at han budde på gården.

Vi setter oss opp på den stolte gangar og rir inn i Tørdals djupe skogar og te ættegården Roaldstad.

                                                                           ROALDSTAD I TØRDAL

                                                                                           Vrålstad

I 1336 legger to brødre fra Roaldstad ut på langtur(4/223). Med utgangspunkt i andre diplomer, veit vi at gården er delt i to på denne tida. Olaf Halvardsson og broren Aslak må innom presten i Lunde. Sira Nikulas er ført som sognemann med brødrene. Det må bety at Lunde va et anneks under Tørdal på denne tida eller at presten kom fra Tørdal.  Sira Nikulas sender med dem et brev som sier at de er brødre, ordentlige folk og at de må taes godt i mot der de kommer. Brødrene er på pilegrimsferd te Nidaros. Brevet skulle ha den funksjon at dem som møtte på brødrene kunne gi husly og mat. Det kan være at våpen og dyre fargerike klær ikke skulle taes med på pilegrimstur og at det derfor va farlig. Pilegrimmer blei ofte forveksla med munker og kunne få den lite flatterende benevnelsen « munkelus». Munkene hadde kunnskap om legende urter og kan nok ha blitt respektert for dette. Likevel va ein del av befolkninga mot dem. Hvor stor del av befolkninga som hadde tatt te seg den nye kvitekrist blir spekulasjon. Det er godt mulig at de gamle guder blei holdt i hevd blant deler av folket i skjul. Vi kjenner te at sporadisk hevd av de gamle guder varte etter reformasjonen. Dessuten hadde opprettelsen av kloster og munkeorden kosta folket gammalt gods. Kongane hadde forfordelt klostera. Gode gårder, områder for laksefiske, jakt og andre goder kunne bli beslaglagt av kongen og gitt te klostervesenet. Vi kan derfor se for oss at mange drømte seg tebake te gammal gudekultus og frihet. Frihet fra kjerkas skatter og frihet fra innblanding i det daglige liv. Mange rike overførte noe av sitt gods te kjerka. Dette va gods som arvinger ikke fikk inn i ætta igjen. Ættene blei svekka og den katolske kjerke styrka.

Jeg har også finni diplom der pilegrimstur er ein del av straff etter domsavsigelser(3/841 + 11/249).

Vi kjenner ikke omstendighetene rundt reisa te Aslak og Olaf. Kanskje va de gode kristne som ønska åndelig renselse og håp om å komme nærmere gud. Det va essensen av å legge ut på ein slik tur. Det kan tenkas at brevet fra Sira Nikulas har hjulpet.

                                                             Nidarosdomen uten dagens høye spir.

Våren 1341 møter vi på Olaf(1/270). Han har tatt turen te Tord lagmann i gjestegården i Skien. Ein tredje bror har laga problemer på Roaldstad, nemlig Gunleik. Han meiner han ikke har fått betaling av sine brødre for det han eide i Roaldstad. Vitner som Olaf hadde med, fortalte at Gunleik hadde fått betaling for 7 laupsland i Roaldstad tre år før. Dette va Olafs del i gården. De samme vitnene kunne fortelle at Gunleik hadde fått betaling av Aslak for 5 laupsland to år før. Olaf er ført som verge for Aslak sine unger. Det er dem som blir tildelt Aslaks part i gården.

Her har vi et godt eksempel på ein handling som va vanlig i middelalderen, nemlig fostring. Som ein følge av store ungekull, fulgte ein del av ungane gården, ikke foreldra. De rike ættene hadde mange gårder å passe på. Som ein følge av dette blei unger satt på ættegårder og hadde liten eller ingen kontakt med foreldra. Kontakten oppstod gjerne igjen da ungane skulle giftas bort!

Aslak Halvardsson finner vi igjen i 1345(4/291). Han er lagmann på Vegstein i Norderhov sogn på Ringerike. Denne gården ligger rett nord av Tyrifjorden. Gråtopp ska også komme te å eie gård i detta området.

Aslak dukker opp i ett brev te. Det er fra 1321(2/142). Aslak er nå på gården Berger i Jevnaker. Han er vitne om grensene mellom Berger og Nøkleby. Det er bare et par mil mellom Vegstein og Berger. Ein tanke her er da at Aslak mulig er født i dette distriktet på Ringerike, eller at ætta hadde gårder der.

                                                                     ASLAK HALVARDSSON sitt segl

Og hvor gjorde broren Gunleik av seg? Jo, han har vi et diplom etter så seint som 1373(21/146). Det kan være han er noe yngre enn de to andre og født rundt 1315. Han har flytta te Hedrum i Vestfold. Gunleik har drept Torleif Eskedal. Han må betale dobbelt tegn og dobbelt fredkjøp for sin ugjerning. Det va mulig å bli dømt te halvt, heilt og dobbelt fredkjøp. Dobbelt fredkjøp blei brukt ved spesielt grove forbrytelser. På 1300-tallet va det vanlig å betale 10 mark i fredkjøp. Gunleik har da betalt 20 mark og i tillegg har han betalt penger te den dreptes familie. Det er et frynsete bilde vi får av Gunleik. Han prøver å snyte sine egne brødre og går bort og blir drapsmann i 50-åra. Det er ganske sannsynlig at brødrene ikke har felles mor. Utifra opplysningar i andre brev er broren Olaf født noen små år etter 1290.

Så hopper vi litt fram i tid på Roaldstad. I desember 1360 møter vi ein sønn av Olaf(3/316). Bjørulf Olafsson og kona Aslaug Tjostolvsdotter har betalt hovedtiende og fått kvittering. Betalinga har foregått på prestegården i Brunkeberg. De har vel da helst budd i Brunkeberg.

Bjørulf hadde broren Alf(2/355). Alf Olafsson kommer med brev i 1359 te Roaldstad. Det er et lite trivelig brev. Alf er dømt i Tønsberg for drapet på Gløder Steinarsson. Det er et landsvistbrev Alf kommer med. Alf er ein fri mann om han betaler kongen dobbelt tegn og 15 mark i fredkjøp. Bøtane som den avdødes familie ska ha er ikke bestemt. Om han ikke betaler for seg innen et år, er han fritt vilt. Da kan alle drepe ham uten konsekvenser. Måtte Alf ha hjelp av faren for å få betalt bota?

Denne ordninga med landsvistbrev skulle fungere som sjøljustis. For å få denne forsikringa, skulle man så fort som mulig etter drap oppsøke noen som gikk god for at man hadde innrømma ugjerningen. Dessuten kom det inn penger te kongen og de etterlatte. Problemet va at de som satt godt i det ikke brøy seg. De betalte bøtene og tura fram som om ingenting var hendt. Det er jo også logisk at menn av gode familier som va psykisk ustabile, va som tikkende bomber. Ordninga med landsvistbrev blei gradvis borte i overgangen mellom 15- og 1600-tallet. På denne tida blei silkehanskene lagt vekk. Drap blei nå «belønna» med halshogging og hengning!

                                                                Prest, ridder og bonde på 1200 tallet

Vi har minst tre diplomer te med Alf Olafsson. Disse er ikke fra Roaldstad, men de kaster lys over familien. På pilegrimsturen te Nidaros i 1336 har Olaf og Aslak et ærend. Olaf har dratt i noen tråder og fått sønnen Alf i lære hos biskop Halvard på Hamar. Samme år som turen te Trondheim, har vi diplom med Alf(1/237). Biskopen på Hamar sender ein anmodning te biskop Håkon i Bjørgvin. Biskop Halvard ønska å få Alf prestevia av Håkon. Alf har vært klerk hos Halvard, altså under opplæring hos biskopen. Dessuten ønska hamarbiskopen at Alf skulle få tjeneste hos herr Guttorm Pålsson ved Apostelkjerka i Bergen. Det er ikke utenkelig at Aslak og Olaf har vært innom Alf på Hamar.

I 1342 har Alf tatt turen te Lom(10/42). Han har fått to kyrleie jord i gården Bakke. Leia han ska betale er to lauper smør og tjue alen vadmel.

Så finner vi Alf i Oslo i 1349(4/345). Han har leid Åsefoss ved Mandal i tre år av Mariakjerka i Oslo. Avtalen er at han årlig ska betale 100 laks i leie. Som sikkerhet setter han gården sin Gullen i Oslo. Kjerka får leie i Gullen te Alf har gjort opp for seg. Dette rike fisket i Åsefoss hadde Mariakjerka fått tidligare i århundret. Før hadde fiskerettighetene liggi under gården Fuskeland.

Diploma etter Alf tyder på at vi har med ein familie med stor påvirkningskraft. Faren kunne blidgjøre biskopen på Hamar og Alf har hatt interesser mange steder. Det tegner seg et bilde av ein handelsfamilie med gode kontakter. Om Alf virka som prest er usikkert.

                                                                             ALF OLAFSSON sitt segl

Vi ser videre på brev fra Roaldstad. Bjørulf Åstesson va ombudsmann i Skien og har helst budd på Mæla i Gjerpen som faren. Mæla va lenge gården te ombudsmannen i Skien sysla. Familien te Bjørulf skulle sitte på Mæla i rundt 200 år og oppbruddet skjedde ufrivillig i Gråtopps tid. Dette kan være ein av fleire årsaker te at Gråtopp ikke va fornøyd etter opprøret i 1436. Vi kan tenke oss at Olaf Halvardsson kanskje va gift med ei datter av Bjørulf på Mæla. Olaf Halvardsson sin sønn, Bjørulf, kan ha blitt oppkalt etter Bjørulf Mæla. Ombudsmannsjobben gikk i slekta te Bjørulf og han blei etterfulgt av sønnen Åste.

I 1336 er Bjørulf Mæla i Brunkeberg(2/216). Helge Torgeirsson hadde blitt drept av Bjørulf Hudfat. Hans arvinger betalte bota for Bjørulf Hudfat og Bjørulf Mæla tok i mot penger på vegne av kongen. Dette brevet har altså havna på Roaldstad. Om Bjørulf Mæla hadde mange unger er usikkert. Vi veit at sønnen Åste Bjørulfsson overtok ombudsmannsjobben etter faren. Vi ska holde muligheten åpen videre for ein sønn te, nemlig Eilif Bjørulfsson. Han ska vi se videre har et barnebarn med samme navn som seg sjøl. Den yngre utgava har ei datter som blir gift med ein sønn av Gråtopp!  Dessuten har Bjørulf Åstesson Mæla trulig hatt sønnen Bjørulf. Han kan være drapsmannen i dette diplomet! Navnet Hudfat har her blitt et familienavn. Hudfat va i middelalderen ein stor skinnpose som man oppbevarte bagasje i på reise og som blei brukt som sovepose.

Så har vi et brev fra rundt 1370(7/307). Dette brevet er ført i Hjartdal, men det havna på Roaldstad. Liv Helgesdotter får ein oppstrammer av biskop Magnus på Hamar. Det kan være at ho ikke har levd etter kjerkas lover og normer. Liv er kanskje kone eller i det minste i nær slekt med noen på gården.

Neste brev er fra rundt 1375(7/308). Den nye sysselmannen i Skien sysla, Bjørn Torleifsson, har mottatt penger for drapet på Bjørulf Torlaksson. Solve Torbjørnsson og Torbjørn Sveinsson har innrømt drapet og betalt for seg. Sysselmannen va ein svoger av karane på Roaldstad. Kan sysselmannen budd ei stund på Roaldstad siden brevet havna der?

Så er det mars 1378(3/416). Halvard på Roaldstad ska nå få ønsket sitt oppfylt. Han har lenge hatt et håp om å få kjøpe seg opp i gården. Tanta hans, Ingrid Halvardsdotter, har sagt seg villig te å selge 4 laupsland i nordre gården. Ingrid hadde rådført seg med sin sønn, Anund. Vi får også høre at mor te Halvard Roaldstad het Signe og at Halvard hadde sønnen Olaf.

Vi går så fram te året 1393 og får høre videre om forholda på Roaldstad(7/326). Halvard er ein av fire lagmenn fra Tørdal som reiser te Skien får å bevitne handel. Videre heter han Halvard Ormsson og det er ein ny sønn av Halvard som gjør ein handel, nemlig Torbjørn. Torbjørn Halvardsson har som sønner flest lyst te å utvikle gården videre. Han har kanskje lenge tenkt på å utvide sommarbeite for dyra sine. Han har fått te ei avtale med Gunnar Aslaksson (et søskenbarn ?). Gunnar har gått med på å selge Torbjørn 12 kyrlag i kobber i området Fiskvann. Gunnar hadde fått første delbetalinga. Fiskevann skulle bli seterområde for Roaldstad i lang tid framover.

                            SETEROMRÅDET FISKVANN LIGGER CA 10 KM VEST AV ROALDSTAD

Noen små år seinare er vi i overgangen mellom to århundre(6/355). Solve Ormsson og kona Marit Bjørnsdotter og sønnen Amund gjør ein handel med Torgeir Lidvordsson. Brevet har kommet te Roaldstad, men det er skrivd ned på ein prestegård. Det er helst Solve som har tatt med seg brevet te Roaldstad. Brevet er veldig slitt, men det kan se ut som om Solve blir eier av søndre Årnes i Nes i Sauherad og ein gård te. Torgeir Lidvordsson får noe i Vegarud i Eidsberg, noe i Lofthaug i Sannidal og ein part te. Dette diplomet forteller oss mye om eierskap på denne tida. Storbøndene eide gårdsparter utover store områder og de har flytta mye rundt for å passe på godset sitt eller for å gjøre handler. Solve er kjent fra andre kilder og kona skulle være datter av sysselmann Bjørn Torleifsson.

Solve Ormarsson og hustru Margareta donerer i følge biskop Eysteins jordebog fra 1398 gods te kjerka. De gir fra seg 8 laupsland i Loftsgarden og Midtgarden på Hem i Sauherad. I tillegg ga hustru Margareta på Lindheim ett laupsland i Gjestrud te Nes kjerke. Gjestrud ligger i Heddal.

Vi får her vite at Solve og Margareta budde på Lindheim.Dette peker i retning av at Solve va sønn av Orm Torleifsson, sønn av Torleif Lindheim i 1337. Ekteparet er da søskenbarn !

Vi må skyte inn et brev med Solve Ormsson fra 1442(3/771). Storbønder fra heile sør-Norge møtes i Lödöse, ca 25 kilometer nord for Göteborg. Dette området va dengang norsk. De frammøtte fekk helse på Norges nye konge, Kristoffer av Bayern. Solve va utsending fra Vestfold. Dette viser med all tydelighet at Solve va av fornem familie. Ein ting vi kan legge merke te er at Vestfold har heile 10 utsendinger. Østfold og Skien sysla har to hver! Dette forteller oss at Vestfold må ha vært et maktsenter på denne tida.

                          Kristoffer av Bayern (1416 - 1448) va konge i Norge, Sverige og Danmark.

I 1405 har vi nok eit brev som fant veien te Roaldstad, men som blei ført på Tveit gård i Treungen(5/444). Torleif Anundsson betaler siste del av ei bot for å ha skada Hellek Torleifsson. Gunnar Olafsson og Arnstein Gjermundsson helsar med Gud og sine egne vegne. De er vitner og kommer utafra. Er Gunnar Olafsson ein sønn av Olaf Roaldstad som har tatt med diplomet heim?

Så er det oktober 1443(3/776) og vi er i Drangedal hos presten. Svein Helleksson hadde drept sønnen te Eivind Taraldsson. Svein va nå fri for alt som hadde med drapet å gjøre. Det va tre vitner utenom presten: Gunnar Simonsson, Halvard Torgiulsson og Gunleik Bjørulfsson. Halvard Torgiulsson er han som fikk tilnavnet Gråtopp under opprøret i 1438 og som helst har tatt med brevet te Roaldstad!

1448(1/804): Astrid Borgarsdotter Nos i Drangedal er død og det er skifte etter henne på Nos. Fire stykker arver sine parter i østre og vestre Nos. Brevet er ført på Nos og havner på Roaldstad. Astrid kan væra datter av Borgar Hem i Sauherad.

1449(3/804): Vi er på Forberg i Bø i Telemark. Solve Solvesson bekrefter si mors salg av gårder og heiområder te Gudleik Ormsson og bekrefta at oppgjøret va i orden og overdratt te Gudleik. Her er det trulig Solve Solvesson som har budd på Roaldstad på denne tida. Solve er helst sønn av Solve Ormsson og Marit Bjørnsdotter.

Ca 1450(18/68): Brevet er så slitt at det ikke gir meining.

1454(6/548): Dette er nok et veldig slitt brev som er ført på Roaldstad. Det omhandler fiskerettigheter mellom Steinsland og Roaldstad.

Så må vi fram te 1502(9/453). Torbjørn Halvardsson kjøper 5 markebol i Skreland i Tørdal av tre ulike eiere. Skreland finnes ikke i dag, men det va et bruk som hadde liggi under Sandvik. Sandvik va lenge et bruk som lå under eierne av Roaldstad. Torbjørn er sønn av Gråtopp.

Vi har enda fem brev te fra 1500-tallet som er fra Roaldstad. Jeg har valgt å ikke å undersøke alle her, men vi ska se på det eine fra 1535(21/813). I dette diplomet selger Torbjørn Halvardsson bonde på Roaldstad 8 markebol i Klevar. Kjøperen er Røllef Torsteinsson som budde på Lindheim i Nes i Sauherad.

Vi ska komme te å se at Klevar har kommet inn i Roaldstadslekta 150 år før.

De andre diplomene fra Roaldstad kan du undersøke sjøl. De ligger på D.N. og har disse nummera: (7/542), (9/758), (10/744) og (7/728).

Vi har nå vært gjennom diplomer som kan knyttas te Roaldstad. Vi har sett at i tidligaste tid har eiere og brukere vært unger av ein Halvard. Nå ska vi nøste litt i familieforholda te sysselmannnen Bjørn Torleifsson, ætta fra Lindheim.

                                                     BJØRN TORLEIFSSON ( ca 1320- etter 1397)

Sysselmannen Bjørn Torleifsson er ein god mann og starte med for å kaste lys over han si slekt. På denna tida va sysselmannen kongens forlenga arm som styrte lov og rett og som krevde inn kongens inntekter. Lønna te sysselmannen blei fastsatt utifra hvor store inntekter kongen hadde i sysselmannens distrikt. Bjørn va da ein betrudd mann av kongen og har vært både rik og mektig. Bjørn va mest sannsynlig  gift med ei søster te halvardssønnene på Roaldstad. Det er logisk at mektige slekter har vært gift inn i hverandre. De har selvfølgelig hatt familieforhold mot andre ætter også, men denne koblinga mellom Lindheim i Nes og Roaldstad i Tørdal er viktig i vår fortelling. Det er likevel ikke mange koblinger mellom Lindheim og Roaldstad i diplomene. Dissa krysspunkta mellom Roaldstad og Lindheim kommer tydligare fram i diploma på 1300 tallet enn på 1400 tallet.  

Første gang vi hører om Bjørn er i hans unge år(4/228). Det er januar 1337 og det har muligens gått ut robåter fra Haukvik i Sauherad og Lindheim i Nes. De må slite seg opp gjennom strømmen i Sauarelva før de kommer inn i det rolige Heddalsvannet. De er på vei te gården Tinne som ligger ved dagens innkjøring te Notodden. Målet med reisa er ein oppklaring av feiden mellom folka fra Haukvik og Lindheim. Dette diplomet gir oss et godt innblikk i familieforholda og hendelsesforløpet.

Vi får høre at på den eine sida var Erling Haukvik, Tord Låvell og hans sønn Steinulf og mange frender av dem. Motstanderne blei leda av Bjørn Saxabjørnsson, Torleif Saxabjørnsson og sønnen Bjørn og fleire andre menn fra Lindheim og omegn. Det er nevnt drap og våpentjuveri i diplomet. Torleif Saxabjørnsson hadde skada Erling Haukvik sin sønn, Halvard og måtte betale bot for dette. Bjørn Saxabjørnsson hadde skamfert Geirmund Erlingsson med øks.

Det er et blodig bakteppe ved Bjørn Torleifssons inntreden i vår manesje. Mine undersøkelser har vist at Erling Haukviks far var Halvard og Erling er bror av Olaf, Aslak og Gunleik på Roaldstad. Det er altså Halvardsætta som står opp mot «Saxabjørnsønnene» fra Lindheim. Den våkne leser ser at hermetegna er brukt om brødreparet fra Lindheim.

Etter forliket på Tinne i Heddal skulle ein tru at roa hadde lagt seg i denne feiden, men partene møttes nok ein gang i desember 1337 i Skien(2/226). Dette er ein konflikt som må ha pågått over fleire måneder. Denne gangen nevnas det at folk fra Lindheim og Hem stod sammen. De fikk hjelp av svogere og mange andre folk. På den andre sida stod Tord Låvell og Erling Haukvik og deres sønner. Denne sida hadde også støtte fra familie og venner. Halvard Erlingson (Haukvik) hadde stikki Borgar Hem i underarmen med spydet sitt. Så hadde han lagt Aslaug, kona te Borgar i bakken, tråkka på henne med foten og kalla henne den værste kjerringa som gikk heime å grasa på Hem! Halvard Erlingsson va død i mellom feiden og møtet i Skien. Faren, Erling Haukvik måtte siden reise te Borgar og gjøre opp på sønnens vegne. Bota va tre ganger så høy for overtrampet mot Aslaug i forhold te spydstikkinga mot Borgar Hem. Æreskrenkelsar blei sett på som større overtramp enn litt knivstikking i denna tida! 

Halvard Erlingsson hadde angripi Olve Borgarsson (Hem) også og denne bota va alt betalt. Videre kommer det fram at Borgar Hem og sønnen Olve drap Halvard Erlingsson. Borgar hadde også sønnen Veterlide. Veterlide hadde brukt spydet på Halvard Tolfsson. Videre hører vi at Halvard Tolfsson hadde hogd Borgar Hem i hue fire ganger. Broren, Lidvard Tolfsson, hadde stikki Borgar i livet med spyd. Geirmund Erlingsson hadde hogd Borgar i baken. Brødrene Olve og Lidvard måtte betale bot te Halvard Tordsson for spydstikking, trusler og gammal gjeld. Alle bøter og innrømmelser skulle leggas fram i Sauar kjerke.

                                                                SAUAR KJERKE FRA RUNDT 1150

Brødrene Vetle og Olve etter Borgar Hem lever i 1398. De gir to markebol i Toresrud te Sauar kjerke for deres mor Åshild sin sjel.

                                                               BORGAR BJØRNSSON HEM 

Nysgjerrigheten min førte fram te spørsmålet: Hvorfor gikk Haukviksfolket etter Borgar Hem? Borgar Hem må ha vært ein godt voksen mann under slaget. Han er gift og har to voksne sønner, så han er da født rundt 1300 eller litt før.

Tidlig på 1300-tallet er det svært få på D.N. med navnet Borgar. Det finnes bare fire ulike med dette fornavnet. Jeg hadde ein følelse at Borgar Hem va i slekt med Bjørn og Torleif på Lindheim. Erling Halvardsson Haukvik va lite glad i alle tre. Stor va overraskelsen da jeg finner Borgar Hem på Voss noen år før han kommer te Telemark!

                                                                   BORGAR BJØRNSSON sitt segl

Det er mai 1332 på Voss(3/164).Gudbrand på Finne gjør handel med Odd Hallesson. Borgar Bjørnsson er ett av tre vitner.

Så er det mars 1333 på Voss(3/170). Borgar lensmann er vitne te ein gårdshandel om Hardanger gods. Sigurd på Haæimi er kjøper. Håheim ligger i Ulvik, Hardanger. Det som muligens bare er ein tilfeldighet og ganske merkelig er at det gamle navnet på Hem i Sauherad va Håheim. Kan Sigurd Håheim ha vært i nær familie av Borgar Hem og kommet fra Telemark te Voss for å gjøre ein gårdshandel og ikke fra Hardanger ?

(3/175). Gudbrand på Finne og Odd Hallesson gjør nok ein handel på Voss i oktober 1333. Borgar Bjørnsson er et av to vitner og er fremdeles lensmann.

Vi ser i disse diploma at han på Voss er ført som sønn av Bjørn. Han har helst vært bror av Bjørn (Saxabjørnsson) Lindheim og Torleiv (Saxabjørnsson). I brevet (2/226) så vi at Lindheimsfolka og dem fra Hem stod sammen. Det kan forklares med at de tre va brødre. Dette ska jeg gjøre rede for i neste kapittel.

Vi ska også ha i minne brevet (1/804) som havna på Roaldstad etter at Astrid Borgarsdotter va død. Ho kan ha vært datter av Borgar Hem og gift med noen i Halvardsætta.

Vi ska se videre at det har vært sterke band mellom vossesamfunnet, Mæla i Gjerpen, Roaldstad i Tørdal, Lindheim i Nes og folket på Asdal i Øyestad.

                                              SYSSELMANNEN  BJØRN TORLEIFSSON FORTSETTER

(1/269): Våren 1340 skjer det et drap på engene på Melum i Solum. Faren te Bjørn Torleifsson, Torleif Eika har drept mågen sin Olaf på Strand. Torleif må finne sønnen sin, Bjørn, som er i båt på Norsjø sammen med Svein smed ved Mikaelsberget. Torleif Eika hadde treft Olaf to ganger med breiøksa si mellom skuldrene. På andre hogget knakk brynja te Olaf og «gud ville han no væra daudr». Tord Grotgardsson hadde også deltatt, han hadde hogd Olaf i foten. Vi kan fastslå at noen rettferdig kamp har ikke dette vært. Torleif har drept Olaf bakfra og det heile va planlagt. Svein smed og Bjørn Torleifsson har sleppt Torleif og Tord av båten på utsida av Melumlandet. De har så prøvd å komme opp te Olaf ubemerka, men han rakk å få på seg brynja.

Bjørn Torleifsson og Svein smed satte Torleif Eika og Tord Grotgardsson i land ved den svarte flekken. St. Mikaels hula/kjerka ligger på andre sida for melumlandet.

Torleif «Saxabjørnsson» budde altså på Eika. Her har vi to gårder å velge mellom, begge i Bø. Den eine ligger i Eikjabygda mellom Bø og Lunde, den andre ved Folkestad i Bø. Vi har et brev fra Eika i Bø fra 1331(1/212):

Olaf Torleifsson Eika va gift med Margareta. Ho hadde mista broren sin,Torvil. Brødrene Hjarrand Li i Bø og Valtjov va ikke fornøyde med arveoppgjøret. De beskyldte Olaf Torleifsson for å ha tatt for stor del av arven etter Torvil. Det er her nærliggende å tenke at Hjarrand, Valtjov, Margareta og Torvil har vært søsken. Olaf Torleifsson har da vært ein eldre bror av Bjørn Torleifsson.

Det er tidlig august 1366 i Tønsberg(11/55). Bjørn Torleifsson er nå rundt de 45 og han selger det han eier i Attal mølle i Kodal te Torald Gunnarsson (Kane).

Når vi undersøker møllevirksomhet i Kodal i gammal tid, får vi ein overraskelse. Gården Skoli i Kodal hadde den beste fossen i distriktet for å drive mølle. Til gården hørte mølla Mønnerød. I 1438 blei denne plassen ført som Mylnarud. Det skal bety rydningen ved mølla. I 1339 hadde Skoli to møller(5/129). Nikolas Halvardsson Skoli og faren Halvard Skoli må argumentere for rettighetene sine. Alle er samla ved den nederste mølla på Skoli. Nikolas fører vitner om at han har rettigheter i møller, demninger og fiske. Gamle brev støttar også hans rettigheter i demningen og elva utafor Hagneslandet. Halvard Skoli er far te karane fra Roaldstad og Erling Haukvik. Vi ska siden se at Halvard Skoli arver mølla Mylnarud tidlig på 1300-tallet!

I diplomet (11/55) solgte Bjørn Torleifsson sin del av Skolimøllene. Disse må han da fått via kona som va ei datter av Halvard Skoli.

Så er det ein kald dag i februar i 1368 på Klevar i Sauherad(1/398). Pål Svenkesson og kona Ragnhild pantsetter en del av gården Brekke ved Iddefjorden sør for Halden te Bjørn Torleifsson. I (1/389) får vi vite meir om Brekke og at Ragnhild va datter av Olve. Ragnhild kan da være barnebarn av Borgar Hem.

I januar 1370(1/405) er Pål Svenkesson død og Ragnhild klarer ikke å innbetale pantet Bjørn hadde i Brekke. Bjørn har muligens hatt penger te overs som han kan låne ut. Dessuten kan det ha vært lukurativt om lånetakerne ikke har innløst pantet te tida.

Det er ein fin sommerdag i Nissedal i 1372(1/420). Bjørn er opptatt og har sendt sin stedfortreder, Torgiuls Torbjørnsson.

I 1373(1/422) gir Bjørn Torleifsson Peter Andresson fullmakt te å styre Brekke ved Iddefjorden. Ein tanke er at Peter kan være ein svigersønn av Bjørn. Peter kan være sønn av Andres Pålsson som vi ska ta et djupdykk i siden.

Brevet som følger kan være ein anna Bjørn, men det kan forklare Bjørn Torleifsson sitt fravær i diplomene i 25 år. Jeg har under tvil latt det bli med og det underbygger kong Håkon Magnusson sin tiltro te Bjørn og ombudsmannsjobben han fikk i Skien sysla rundt 1372. Vi er på Frogner i Lier i mars 1373 og vi er i et område som Gråtopp også skulle ha interesser i(4/502). Biorn Toresson får et vernebrev av kongen. I vernebrevet blir både innenlandske og utenlandske advart om å ikke gjøre opp for seg i handel med Bjørn. Bjørn bur i stua på Nøste og han er salakarl. På R.N. er han nevnt som driver av et gjestgiveri. Ville kongen ha brydd seg om gjestgiveren ikke fikk betalt for ølet? Jeg trur heller Bjørn har hatt ansvaret for kongens hester og at salakar har vært ein tittel. Det må ha vært ein jobb som ga tillit og som må ha vært viktig. De som lurte ham i handel ville bli sett på som ransmenn. Tydeligere pekefinger kunne ingen få! Han kan ha hatt egne skip i denne handelen. Vernebrevet kan være ein takk for lang og tro tjeneste. Utskipningsstedet Lahell ligger 4 km sør av Nøste og kan ha blitt brukt av Bjørn.

65 år etterpå blir Torgiuls på Lahelle bøtelagt for si brevskriving i Gråtopps opprør!

                                                 NØSTE MED UTSKIPNINGSPLASSEN LAHELLE

Så er året 1377 og vi er i Skien(7/300). Andres Pålsson er død og han hadde vært skyldig Bjørn penger. Denne gjelda gjorde Håvard Assorsson opp. Håvard hadde også gjeld te Bjørn. Bjørn fikk ikke penger av Håvard, men all jorda Åste Bjørulfsson hadde hatt i Hovin, Telemark.

Høsten 1378 er vi i Stavern på Neset(11/65). Bjørn Torleifsson og Andres Petersson innkaller te møte i ei arvesak. Neset er helst Brunla gård. Hellek Eivindsson og hustru Svanlaug er døde og arven skal gjøres opp. Hustru Margareta på Brunla dør før januar 1376. Da står arveoppgjøret(1/434).

November 1382 er Bjørn i Olaf Gautesson sin gård i Skien(3/442). Bjørn ska bli eier av 2 markebol i Eirikstveit i Eidanger. Denne gården går siden under navnet Ørstvet. Bjørn skulle ikke hindres i å drive jorda på Åse ( Eidanger) eller noen av hans andre gårder. Denne avtalen va gjort på tillit. Bjørn får disse markebola gratis og giverne skulle få to markebol av Bjørn ved ein seinare anledning. Heile avtalen er bygd på tillit. Det va Tormod Valtjovsson og kona Herborg Bjørulfsdotter som avsto Eirikstveit. Tormod er helst sønn av Valtjov som vi møtte på Eika i Bø(1/212), fordi navnet Valtjov er særs sjeldent. Dette er mest sannsynlig den samme Valtjov Bårdsson Rogne på Voss. Vi hilser på Tormod og Herborg i 1409(4/775):

Herborg Bjørulfsdotter sin bror, Åste, hadde vært ombudsmann for Skien sysla. Nå gir Herborg fra seg søndre Mæla te ridder Gaute Eriksson. Han skulle kunne bygge, så, pløye og bu på gården så lenge han levde. Når han døde, skulle gården gå tebake te Tormod og Herborg, eller deres arvinger. Etter Åste Bjørulfsson har helst Bjørn Torleifsson overtatt ombudsmannsjobben. Nå i 1409 ser det ut for at Mæla ikke lenger er sete for ombudsmannen i distriktet. Argumentet te kong Erik kan ha vært at Mæla har tilhørt kongen, ikke familien te Herborg. Med et pennestrøk er den gamle familiegården ute av ætta!

                                                  Bønder som blir jaga på under innhøsting av korn

Ennå i november 1384 er Bjørn Torleifsson på Mæla(11/71). Håvard Assorsson er skyldig Bjørn varer. Han va skyldig et halvt stykke vervest, fire pund knivstein og ei tønne rugmel. Knivstein kan være et anna ord for slipestein. Det va stor eksport av slipestein i middelalderen fra Eidsborg i Tokke. Utskipinga gikk fra Skien og ut i verden.

Året etter kjøper Håvard og kona Gunhild Herleiksdotter enda meir av Bjørn(11/72). Paret handler over 30 stikker med tøystoff og i tillegg lånte de penger av Bjørn. Som pant får Bjørn 12 øyresbol i gården Varild i Tjølling. I disse to diplomene danner det seg et bilde av handelsmannen Bjørn Torleifsson. Bjørn kan ha hatt egne skip som har frakta varer ut og inn av landet. Det er lett å se for seg at han har frakta blant anna slipestein ned på kontinentet. I retur kan han hatt dyre tøystoffer på stikkur. I siste diplomet etter Bjørn er han på søndre Bjørntveit i gamle Solum sogn. På dagens kart er dette ved elva midt i Porsgrunn by. Til søndre Bjørntveit lå område Lahelle, altså nok et utskipningssted. Dette kan være Bjørns eget kaianlegg som han brukte i sin handel. Bjørntveit har da hatt en x-faktor som gård. Varer har kommet fra fjerne himmelstrøk te kremmeren Bjørn. Forsikringa vi så før (4/502) fra kong Håkon Magnusson har da vært svært nyttig. Vi ser på det siste brevet med Bjørn fra 1397(10/91).

Bjørn har nå blitt rundt de åtti. Han har budd på Bjørntveit etter jobben som ombudsmann på Mæla. Handelensvirksomheten på Bjørntveit hadde vært usedvanlig god de siste åra. Han syntes sjøl han hadde blitt klokere og han skulle endelig rette opp i ein urett som hadde plaga ham. Frendekonene, Margrete og Gudrun, hadde ikke fått det de rettelig hadde krav på. Disse to va søstre og Halvard va deres far. Trulig er de søstre av Bjørn si kone. Frende ska bety ein slektning og i dette tilfellet må de ha stått Bjørn nær. Han hadde disponert storgarden Klevar i Sauherad, men det va Margrete og Gudrun som va de rette arvingane. Det er ikke sannsynlig at Bjørn ga fra seg Klevar te noen som ikke va nær ham i familien. Margrete og Gudrun er søstre av brødrene på Roaldstad.

Vi så under Roaldstad at Torbjørn Roaldstad i 1535 solgte 8 markebol i Klevar te Røllef Torsteinsson Lindheim(21/813). Vi kan da fastslå at Klevar kommer tilbake te Lindheimsfolk etter rundt 140 år! Vi har her et klart bevis på at det har vært tette forbindelser mellom Halvardsætta på Roaldstad og ætta på Lindheim.

I biskop Eysteins jordebok fra 1398 er det ført inn at Bjørn Torleifsson gir 16 laupsland i nordre Sauar. Denne gården ligger i Sauherad.

Etter vår runde med Bjørn Torleifsson kan vi fastslå at han va gift med ei datter av Halvard. Han hadde røttane sine i den mektige ætta på Lindheim og han kan ha stått kongen nær. Han fikk ombudsmannsjobben i Skien sysla av kongen og har i tillegg drivi utstrakt handelsvirksomhet med kontinentet. Dessverre har ingen sigill overlevd etter Bjørn.

Vi ska nå borre videre i ætta te Bjørn Torleifsson og undersøker to brødre:

                                                         ORM OG TORGIULS TORLEIFSSØNNER

Vi så at Orm va på Klevar i 1368 sammen med broren Bjørn(1/398). Det er trulig at ein av dem budde på gården detta året. Orm ser ut te å ha vært ein yngre bror av Bjørn.

I 1399 finner vi ham på Freberg(1/567). Vi har Freberg ved Lahellefjorden ved Sandefjord og Freberg mellom Holmestrand og Horten. Disse gårdene ligger drøye 30 kilometer fra hverandre. Vi har sigillet te Orm på dette diplomet.

                                                                     ORM TORLEIFSSON sitt segl

Så er året 1410(7/352). Vi er på Hvam i Efteløt sogn i Sandsvær. Det skal nå nevnes at i dette området rundt Lågen hadde også noen av Halvardssønnene eierinteresser. I dette skrivet er det konflikt mellom Sira Arne og Tore Hvam. Saken blir belyst av ulike vitner og lensmann Orm Torleifsson er besegler. Orm har altså ein viktig posisjon i samtida og den hviler helst på respekt for hans ætt og Orm som person.

I februar 1411 er vi på Håtveit rett sør av Skollenborg ved Lågen(3/601). Brevet ska gi klarhet rundt vei- og seterrettigheter i området. Et av vitnene er Torbjørg Torleifsdotter. Ho må være født rundt 1330 og hadde gode kunnskaper om området rundt svartedauen. Orm Torleifssson er fremdeles lensmann og den som tok opp vitnemåla. Torbjørg Torleifsdotter har budd i dette området store deler av livet. Orm har også hatt tilhørighet her, gjerne gjennom arv. Jeg synes det er rimelig at ho kan være søster av Orm.

Rundt jonsok samme år er vi på prestegården på Efteløt(21/255). Det er konflikt om blant anna gården Evju. Orm Torleifsson er ein av to lagmenn.

I det siste brevet med Orm er vi på Landsverk i Hedenstad, litt nord for det området vi te nå har oppholdt oss i(3/606). Det er januar i 1412 og ett markebol i Tubbe-Håtveit skifter eier. Orm er nok ein gang lagmann.

Vi kan anslå at Orm er født rundt 1340 og dør ein gang etter 1412. Jeg har valgt å kalle Orm Torleifsson for Lågendalskongen!

Ein anna sønn av Torleif «Saxabjørnsson» va Torgiuls. Han er det heller ikke sigill etter, men teksten og lokasjonene i diplomene får indikere slektskapet med brødrene og Halvardsætta! Denne Torgiuls va også ein kandidat te å være Gråtopp sin far, men blei etterhvert forkasta. Hovedgrunnen te at jeg meiner at han ikke er Gråtopps far er at vi har ein bedre kandidat!

Det første brevet med Torgiuls Torleifsson er fra 1372(1/419). Vi er i Gaudagard i Tønsberg. Lagmann Berger Hermundsson hadde satt opp testamente etter Andres Pålsson. Berger hadde tatt seg av Sappan i Tønsberg som Andres eide. Sappans område gikk fra de store steinane ved Torgiuls Torleifsson sitt hus og ned te kjelleren som va 15 favner lang. Berger hadde fått betaling for å ta seg av Andres sine interesser i Tønsberg, fordi Andres ikke hadde vært heime i Tønsberg på lang tid. I testamentet ser vi at Andres skjenker denne tomta med kjeller te Mariakjerka i Tønsberg. Det kan nevnes at i 1330 bur Olaf Grimarsson i Sappannom(3/155) og Sappan er nevnt i 1436(1/752). Denne tomta med kjeller har ikke vært ei branntomt og den er nevnt i 1391(1/532). Kan den ha vært et slags fryselager med tanke på eksport av kjøtt?

I vårt diplom fra 1372 pekas det i retning av at Andres va død mange år før diplomet blei ført ned.

Vi ska siden se at Andres Pålsson må være født rundt 1275 og i vårt diplom blir Hustru Astrid nevnt. Ho kan ha vært kona. I tillegg får vi høre at Andres blei slått ihjel.

Bror av Torgiuls så vi hadde penger tegode av Andres Pålsson(7/300). Andres har hatt nær kontakt med Torleifssønnene. Det tegner seg nå et bilde av stor handelsvirksomhet blant fleire av de involverte i vår reise.

Så finner vi Torgiuls på Græe på Voss i 1396(21/197). Han bytter bort noe i øvre Haugo og får tilsvarende i store Rokne og litt i Græe. Kona te Torgiuls het Bergliot Vilpulsdotter. Har Bergliots far vært utlending, eller ein Fillipinus ? Dette diplomet fører Torleifsønnene rett inn i Vosseættene, akkurat som deres onkel, Borgar Bjønsson Hem/Voss.

I 1400 er Torgiuls i Skien(21/219). Dette er et brev som omhandler fiskerettigheter i dette området. Her ser vi at Kiste gård i Siljan har fiskerettigheter i Lakssjø. Videre ska gården ha sine grenser heilt te Geitehyllen (ryggen) og Kjørbekk. Dette brevet er omfattende med mange lokale navn på steder og personer. To av vitnene er Torgiuls og broren Torstein. Torgiuls hadde vært tilstede tidligare da Geitehyllen ble lagt te Kiste. Bjørn Borgarsson er ein av lagmennene, trulig sønn av Borgar Hem. Da er Torgiuls Torleifsson søskenbarn med Bjørn Borgarsson!

Så har vi det siste brevet med Torgiuls Torleifsson(4/721). Torgiuls er sammen med to andre vitner ved et makeskifte på Tronstad på Hurum i 1401.

Vi må anta at han er født rundt 1345 og lever etter 1401. Torgiuls har oppholdt seg i samme områder som Gråtopp, men hans far var han altså ikke!

Da kan vi gi Torleif (Saxabjørnsson) Eika disse ungene: Olaf Eika i Bø, sysselmannen Bjørn, Torstein i Skien, Torbjørg i Sandsvær og Torgiuls.

                                                                               SAXABJØRN NAVNET

Torleif og Bjørn Saxabjørnsønner møtte vi i forbindelsen med de blodige feidene i 1336. Hva så med deres far? Det finnes ikke noe nevnt i diplomer eller sagatidens skrifter på at Saxabjørn skulle ha levd tidlig på 1300-tallet.

Finner vi så Saxabjørn navnet på D.N. etter 1350?

Orm Torleifsson kalte jeg før for Lågendalskongen. Om vi kunne reise te Sande i Vestfold i 1401 hadde vi truffet to av sønnene te Orm(13/58). Det er grensetvist mellom gårdene Grytebakke og Borge. Vi er i den delen av Vestfold som i dag er ein del av Drammen kommune, Skoger. To av tingmennene er brødrene Åsulf- og Saxabjørn Ormsson.

I 1426 selger Sigmund Saxabjørnsson to markebol i Tveito i Vinje i Telemark te svogeren Åsmund Åsmundsson(15/55). Vi kan lese at dengang hørte Vinje te Suldal Skibreide! Mye tyder på at Sigmunds etterkommere holdt seg i dette området. I 1552 er Nils Saxabjørnsson vitne i Vinje(7/777). Sigmund og Nils er trulig sønner av Saxabjørn Ormsson.

Åsulf Ormsson har også holdt Saxabjørn navnet varmt. I 1423 selger brødrene Helge- og Saxabjørn Åsulfsson ett markebol i Hval i Lier i 1423(5/558). Dette er nabogården te der Bjørn Torleifsson fikk sitt vernebrev av kongen i 1373(4/502)!

Dette brødreparet er også lagmenn på Veberg i Vestfold i 1436(5/659).

I 1417 er Saxabjørn Åsulfsson lagmann på Simenstad i Sande(14/32).

I 1505 blir Saxabjørn Arnesson sin drapsmann dømt i Oslo(1/1017).

Med brevet fra 1337(4/228), har vi kun åtte brev på D.N. med navnet Saxabjørn. Det har da vært oppkalling via Orm Torleifsson. Likevel syntes jeg det va rart at dette sammensatte mannsnavnet plutselig dukker opp i Sauherad i 1337. Jeg har tre mulige forklaringer. Tilfeldighetenes spell har ført te at denne tidlige Saxabjørn ikke er registrert i tidlige skrifter. Noen vil påstå at et navn må starte med den første som får navnet. Dette er forsåvidt rektig, men noen god forklaring er det ikke. Dessuten er navnet sammensatt av to mannsnavn, Saxe og Bjørn. Saxe finner vi mange ganger på 1300 tallet på D.N., for så å bli borte. Så er spørsmålet: Hvor vanlig va det med sammensatte navn på denne tida?

Teori nummer to er som følger. Hva om Saxabjørn har vært ein handelsmann som har kommet fra Sachsen i Tyskland? I Sachsen har de et gammalt språk som heter sorbisk. Dette språket brukes i dag av omlag 60 000. Språket har dessuten mange dialekter og to skriftspråk. Det sorbiske ordet for Sachsen er Sakska. Da kan vi få Biorn a Sakska, som muligens har blitt te Saksabiorn?

Området nord i Tyskland har hatt tette handelsforbindelser med Norden. Det har også hatt felles styre med Danmark og Norge. De va uavhengige stater, men hadde felles statsoverhode. Dette er ein teori som gir meining og da kom tanken om ein Bjørn som muligens va gjømt i diplomene.

Torleif og Bjørn på Lindheim har helst hatt broren Borgar Hem. Ingen av disse brødrene ser ut for å ha gitt ein sønn navnet Saxabjørn. Det kan være tilfeldig at det ikke finnes sønner av disse tre brødrene med dette navnet. Helst tenker jeg at de visste at deres far het Bjørn, ikke Saxabjørn! Vi veit at Torleif Eika fekk sønnen Bjørn Torleifsson, sysselmannen i Skien sysla. Borgar Bjørnsson Hem har mest sannsynlig hatt Bjørn Borgarsson te sønn(21/219). Bjørn «Saxabjørnsson» kan også hatt ein sønn ved navn Bjørn. Vi har et diplom fra Lom fra 1429(3/699). Dette diplomet forteller at 20 år før skulle Bjørn Bjørnsson ha fått fra sin kjære frende Håkon Gudbrandsson jord i gården Garde i Lom.

Bjørn Bjørnsson trenger penger te ei sårbot. Han låner dem av Helge Eilifsson og setter søndre Flåtten i Andebu i pant i 1382(8/208). Om disse to siste diplomene refererer te ein sønn av Bjørn 

«Saxabjørnsson» er usikkert, men mulig. Torleif Eika og Borgar Hem har hatt sønner som heter Bjørn. Hvorfor de da skulle ha sønner som het Bjørn og ikke Saxabjørn er et betimelig spørsmål. Svaret er at det aldri fantes noen Saxabjørn!

Myten om ein Saxabjørn oppstod med Torleifs sønn, Orm. Han kan ha hatt et ønske om å holde dette navnet i hevd. Han har hørt dette merkelige tilnavnet på sin bestefar og tatt det opp igjen. Pennførerne på denne tida kjente te mannsnavnet Saxe og Bjørn og tilfeldighetene gjorde at et nytt mannsnavn oppstod!

Vi har nå kommet te teori nummer tre og det jeg meiner er løsningen på denna gåta! Vi veit at Borgar Hem hadde familie på Voss, ja han va til og med lensmann her! Vi kan da gå ut i fra at det har vært sterke band mellom Voss og Telemark. Torleif «Saxabjørnsson» sin sønn, Torgiuls, eide noe i Græe på Voss(21/197). Da har trulig faren Torleif Eika og broren Bjørn Lindheim eid gårder på Voss også.

                                                          DOMSMANNSTITTELEN SAKA SUÆIN

Tidlig på 1300 tallet møter vi på ein Askel på Voss. Han har løsningen på vårt problem og vi ska se på diplomene etter ham! Det er fem diplomer med Askel rundt år 1300 som omhandler forhold på Voss.

Askel saka suæin får betaling for å vitne om eierforholda rundt Byrkjo på Voss i 1303(1/97). Steingrim Askelsson er også nevnt og kan være ein sønn. Så får Askel sakasuæin ett månedsmatbol i Kyte på Voss, ca 1303(1/98). Han skulle bu på Fla… (13/2). Mulig han budde på Flatekvål på Voss. Askel sakasuæin er lagmann på Voss rundt 1303(2/71). Askel er vitne i Vossekonflikt(1/100), ca 1300.

Askel Halridarsson er vitne på Aga i Hardanger i 1293. Han har detaljert kunnskap om veier, gjerder og havneganger mellom to gårder. Han hadde dessuten sønnen Åsulf. Denne Askel har ett bein på Voss og ett i Hardanger(4/6).

Tidlig på 1300-tallet er det ei oppstilling av båter og skippere i utenlandsfart(19/422). Askel fra Norge fører båten Rothen og leverer trebjelker i Lynn havn. Dette må han betale toll for. King's Lynn i England er havneby og blir bare kalt Lynn. Askel er i diplomet ført som magistro nauis. Dette betyr skipskaptein. Ein magister var ( og er) ein lærer og dengang kunne det være innen teologi, medisin og jus. Om denne kapteinen er vår Askel Haldorsson vites ikke. Det er bare 2-3 andre kandidater på D.N. som heter Askel i denne perioden, så heilt umulig er det ikke.

I 1315 er han død(1/145). Torkjell på Øvrebø va sønn av Askel og hadde forvalta godset etter Askel på vegne av Askels døtre. Ni gårder er nevnt på Vestlandet. Enka etter Askel levde og ho heit Ingegerd.

Askel Halrodsson har etter alle solemerker vært sønn av Halrod på Ringheim på Voss. I brevet (1/100) er Askel nevnt sammen med faren på Ringheim. Biarne/ Bjørn klokker er også nevnt. Halrod hadde mågen Andres (Pålsson). Andres har trulig vært svigersønn av Halrod. I diplomet (1/99) hører vi at Halrod på Ringheim hadde broren Odd på Rogne. Ein sønn av Askel er helst Helge Askelsson på Voss rundt 1300(13/2). Han vitner om Hardangergods.

Du lurer nå som leser på hva Askel Haldorsson har med navnet Saxabjørn å gjøre! Det er et godt spørsmål. Denne Askel er ført som saka suæin. På D.N. finner vi Olaui suæin i Bergen i 1312(1/134). Olaui er hjelper for lagmann herr Erling Amundsson.

I Østfold i 1323 møter vi Olaf fiski suæin(1/170).

I 1327 har Tord kinnbein svennen Jon(1/188).

Vi har fem diplomer med saka suæin på D.N., alle med Askel Halrodsson. I tillegg har vi disse tre diplomene over med svennebenevnelsen.

Saka suæin ser ut te å ha vært ein tittel begrensa te Bergen og Voss rundt år 1300 i diplomene. Det er blitt forklart som ein som avsier dom ved tvister, den som dømmer. Det er mange brev som kan være som dette:»…han ekkæ meira hafua sakar». Altså at den det gjaldt ikke lenger hadde noen god sak i tvisten. Denne lokale tittelen saka suæin har i det skriftlige hatt ei kort levetid, men kan ha blitt brukt i det muntlige noen tiår te.

Jeg påstår at etter Askel sin død rundt 1315 har Bjørn Steinarsson på Voss overtatt denne viktige jobben. Han har da muntlig blitt kalt saka Biorn og dette va ein tittel som hverken Ivar Ogmundsson eller Eirik Steinarsson i Skien va kjent med i 1337(4/228). Dette diplomet er forøvrig det einaste diplomet som Saxabjørn navnet er brukt, før Orm Torleifsson gir ein sønn dette navnet rundt 30 år etterpå!

                                                             BJØRN STEINARSSON PÅ GJERSTAD

                                                                              Gjerstad på Voss i 1917

Første gang vi hører om Bjørn på Voss er i august 1320(21/25). Han kjøper halve Gjerstad av Peter Romundsson. Det er uenighet om gårdens stand og tre menn fra hver part ska taksere verdien. Bjørn kjøper dessuten skog i denne handelen.

I mai 1323 er Bjørn hos Odd bonde på Gjerdåk og bevitner ein gårdshandel(1/171).

I november året etter er Bjørn hos Torgeir på Tvilde og kona hans, Sigrid. De selger fire gårdsparter te Odd Oddsson(1/178).

Bjørn må i november 1329 ta turen te Bjørgvin(3/153). Han er ein av ni menn som ska dømme i ein sak. Brødrene Romund og Ottar hadde mista mor si da ho va i Olaf karl si varetekt. Under ei reise på hesten te Olaf hadde ho ramla av og slått seg ihjel. Dette hadde skjedd ved ei elvekryssing. Olaf hadde tatt med et brev te Bergen som gav ham medhold i at det hadde vært ei ulykke. Dette brevet har mulig blitt ført i Ullensvang.

22.april 1330 bevitner Bjørn at ett månedsmatbol i Byrkjo skifter eier(2/175).

Bjørn Steinarsson får på presten Griotgards vegne rett te å kreve inn halsmånedsmatbol i Tvilde i 1332. Dette va jord som arvingane etter Håvard på Hefte disponerte(2/195).

1340 har vært et travelt år for Bjørn. I februar dette året reiser Bjørn te Orm Petersson på Finne. Bjørn overdrar setera Hvitting te Orm og hans etterkommere på Finne. Denne setera skulle ligge under Finne godset(1/264). I dag har vi Kvitlastølen som ligger ca 15 km nordvest av Finne. Mulig det er denne stølen diplomet beskriver.

10.mars i 1340 reiser Bjørn te presten Botolf i Evanger. To vitner forklarer fiskerettighetene i Nidarå på Voss. Bjørn Steinarsson og Eirik Erlandsson sine forfedre hadde i 60 vintre hatt rett te fiske i ein del av elva. Rett ved gården te Bjørn Gjerstad, ligger elva Dyrvo. Den renner ut i Vangsvatnet. Er det denne elva som på denne tida het Nidarå?(3/201)

Halstein Ormsson va ikke fornøyd med utfallet av denne saka. I september samme år var de på øvre Graudo hos Halstein. Siden va de nede i fjøra og Bjørn pekte og fortelte at han sjøl og Eirik Erlandsson på Finne meinte at Halstein hadde tatt seg te rette(1/268).

14.mars 1343 redegjør seks eldre menn på Voss hvordan de i lang tid hadde delt oppgava med å holde veier og bruer i orden på Voss. Bjørn Steinarsson er ein av dem(6/167).

24.mars samme år i Bjørgvin(21/69). Odd Hallesson på Rogne har ikke vært fornøyd med arbeidsfordelinga med tanke på veivedlikeholdet. Brevet fra tidligare blir lagt fram og Bjørns navn sammen med fleire er nevnt.

Bjørn Steinarsson har helst overtatt jobben som saka suæin etter Askel Halrodsson. Han flytter inn på Gjerstad rundt 1320. I 1329 må han te Bjørgvin og dømme i ei sak. Vi hørte at han va ein gammal mann i 1343 og utifra diplomene etter sønner og barnebarn er han helst født så tidlig som rundt 1270. I brevet 1/100 fra rundt 1303 hørte vi om Askel saka suæin, faren Halrod på Ringheim og Bjørn klokker. Denne klokkeren kan være Bjørn Steinarsson. Han har da hatt kontakt med Askel og kan ha fått opplæring av ham.

Bjørn kan også være gjømt i andre diplomer fra andre deler av landet før 1320. Da er han i så fall ført med kun fornavn og gårdsnavn.

Sønnen Borgar Hem har ein stor B i sitt segl og et dyr. Aslak Halvardsson på Roaldstad hadde et oksehode som kan ligne på Bjørn Steinarsson sitt:

                                                                 BJØRN STEINARSSON sitt segl

                                                                             ANDRES PAALSSON

Vi har vært innom Andres og han og kona er springbrett inn mot et anna område som er viktig i sagaen om Gråtopp. I bygdeboka for Øyestad er han nevnt under Asdal. Han er ført som mannen te Ingegerd Arnfinnsdotter og borger av Tønsberg. Mye tyder på at Andres har vært gift fleire ganger. Når vi ser på diplomene etter Andres, er Tønsberg og Voss gjengangere. I de tidlige diplomene etter ham har han adresse Voss.

I det første diplomet er det tidlig desember 1303(1/97). Vi er i kongens gård i Bergen. Andres Paalsson på Ringheim og Halle på Rogne tar felles kamp. Solveig husfrue i Buegården ( i Bergen) avstår krav om 11 månedsmatbol i Byrkjo på Voss. Ho innrømte at ho hadde betalt Askel sakasuæin i sin kamp. Dette underbygger Askel sine oppgaver som datidas advokat. Helst året etter stadfester kong Håkon Magnusson dommen over og partene er nevnt(1/103).

Bergen ca 1300(1/98). Arne Paalsson er vitne te at Askel saka suein får ett månedsmatbol i Kyte, Voss.

                                                               Rekonstruksjon av Bergen rundt 1320

Halrod på Ringheim har mågen Andres. Ein mulighet er at Andres Paalsson va gift med ei datter av Halrod på dette tidspunktet(1/100).

Andres Paalsson selger to månedsmatbol i Saude på Voss som husfrua Hildegunn hadde pantsatt(2/61).

I februar 1311 reiser Andres te Eggum i Leikanger og er lagmann(3/94).

Mars, 1317(1/149). Sigurd Tanne deler sitt gods i Evanger mellom sine fire unger. Andres er lagmann.

Mars 1400,Nedenes(18/39). Dette diplomet er et meget viktig diplom. Det forklarer hvordan ting har hengt sammen:

Vi er på His i Øyestad hos Bjørulf Eilifsson. Aslak Askelsson forteller om eierforholda i Agder. I ei forklaring som hadde vært mange år før, hadde Solve Torgiulsson og Torbjørg Guttormsdotter fortalt at de hadde vært på Mæla( i Gjerpen) og hørt Andres Paalsson og kona Ingigiert Arnfinnsdotter holde helmingsfelag seg i mellom. Hisøy og alt som hørte te, Halshaug og Ime ved Mandal skulle være Ingerid Arnfinnsdotter sitt særeie. Videre godtok Andres Paalsson at etter Ingerids død, skulle hennes frende, Eilif Bjørulfsson, overta dette godset etter Ingerid.

Bjørulf Eilifsson trengte å få dette bekrefta for egen del i år 1400. Han ville ha full klarhet i hva han hadde arva etter sin far. Dette skulle være alt som lå under Hisøy med underbruk. Gårdene Asdal, Hausland, Omholt, Åsbie og Bie. I tillegg Halshaug ved Mandal med Ime og all jord, skog og laksefiske som hørte te. Bjørulf Eilifsson hadde dattera Ragnhild i 1413(18/46). Ho får Ime og Jåbekk ved Mandal og Trommestad på Hisøy.

Så, det store spørsmålet: Hvorfor reiser Andres og Ingerid te Mæla i Gjerpen for å gjennomføre sine planer? De har ikke budd der sjøl, der holdt den mektige Bjørulf Åstesson hus. Han va ombudsmann for Skien sysla. Sønnen Åste Bjørulfsson overtok dette vervet etter sin far.

Eilif Bjørulfsson, som overtok Asdal godset etter Ingerid, må være sønn av Bjørulf Åstesson Mæla! Det er einaste grunnen Andres og Ingerid har for å ta denne reisa. Dessuten va det Ingerids familie som satt på Mæla.

Ingerid Arnfinnsdotter er den som har arva Asdal godset, ikke Andres. Ingerid må ha vært gift før og fått dette godset gjennom sin daværende svigerfar. Dette ser vi på straks.

I mai i 1372 blir det satt opp et brev som tar for seg eiendommer Andres hadde i Tønsberg. Andres må ha vært død mange år i forveien og Andres hadde blitt slått ihjel, men rakk å forklare seg. Han hadde ikke vært i Tønsberg på lange tider. Hustru Astrid er nevnt og ho kan ha vært kona på dette tidspunktet(1/419).

Det siste brevet er fra 1377(7/300.). Vi så på dette under Bjørn Torleifsson. Andres hadde skyldt Bjørn penger.

Noen må tydeligvis ha ønska livet av Andres. De prøvde å drepe ham, men lyktes ikke helt, han rakk å forklare seg. Ein tanke er at mulige arvinger te Asdal godset følte seg forbigått i og med at Andres lot kona Ingerid disponere dette fritt.

Andres må være født seinest rundt 1275. Når han dør er usikkert.

                                                                       TORBJØRN STEINARSSON

Torbjørn Steinarsson er ført som Tønsberg-borger i ulike kilder. Vi ska se på de få diplomene som finnes og går rett på det som gjør at han blir med på vår reise(11/41). Dette og (18/39) som ligger under Andres Paalsson, forklarer eierforholda rundt His og Asdal midt på 1300-tallet.

Torbjørn ligger for døden og han rekker å sette opp sitt testamente. Han vil bli begravd i Peterskjerka og skjenker ett laupsland i Salgerdi i Sem sogn for dette. Salgerd va på 1200-tallet også et personnavn. Det kan være ein gård i Sem som har forsvinni. Han er klar te sinns, men kroppen er svak. Så gir han et pund voks og ein mark i penger te kjerka. Olafskjerka får seks aurebol i Tisbjørnrud i nordre Hobøl. Denne gården skulle ein Torbjørn va onkel te eie i 1376(5/293), nemlig biskop Eystein Aslaksson. Han blei kjent som utgiver av « den røde jordebog» fra rundt 1398. Videre gir Torbjørn prestebolet i Borre to aurebol i Tordrufuu i Borre. Mulig dette er dagens Tokerød. Han har tre brødre som han begunstiger. Sira Arnulf, Helge og Aslak. De to siste får hver si sølvskål. Sira Svein får ei seng og et hegende. Ingiridi får for sine tjenester ei rød kappe med skinn. Svennen te Torbjørn, Olaf, får ein kjortel og stor og lita kappe. Brorsønnen hans, Sigurd, får ei rustning. Det gjør også sønnen te Gunnar Gardsson. Margrete ridderkone får seks aure penning og arvingene fra Bremara får fjorten aure penning. (Om dette peker i retning av Bremen, er Torbjørn trolig ein handelsmann. Kan det også peke på Bremanger på Vestlandet ? )Videre får Ingiridi tre aure penning.

Av Olaf på His, sønn av Herleik, ska han heimta 14 laupa smør. Denne ordninga med å betale i smør blei ofte gjort ved leie. Denne Olaf Herleiksson sitter på His på denne tida, men Torbjørn Steinarsson er eier! Vi har ett diplom te med Olaf Herleiksson fra Stavanger 1351(3/275).

Kona te Andres Paalsson så vi overtok His etter Torbjørn Steinarsson. Torbjørn har trolig vært barnløs da han døde. Mye peker i retning av at han hadde ein sønn som va gift med Ingegerd/ Ingiridi Arnfinnsdotter. I testamentet blir ho begunstiga med penger og ei rød kappe med skinn. Ho kan alt nå være gift om igjen med Andres Paalsson. Grunnen te at ho arver er at ho har utført tjenester. Ho kan ha stelt og pleia svigerfar Torbjørn ved sjukdom og skader. Ho har gått barnløs gjennom livet og ga His og Asdal te frenden Eilif Bjørulfsson Mæla.

På dette diplomet er det i ettertid ført at han skulle ha vært prest. I mars 1349 er han i setstua Knappen i Tønsberg og bevitner ein gårdshandel(11/38). I oktober 1351 er han utafor kjelleren te Gautegården i Tønsberg. Det er nok ein gårdshandel.

Om han va prest kan vi ha spor etter ham i Bergen på 1320 tallet. Sira Torbjørn va prest ved den lille Kristkjerka i 1320(4/141). I 1324(1/176) og i 1326(1/186) er ein Torbjørn rådsmann i bispegården i Bergen. I det siste brevet hører vi om biskop Audfinn si datter som va gift med Orm Petersson Finne på Voss. Det er mulig vår Torbjørn passer på biskopens interesser.

Det som er sikkert er at han og brødrene hadde faren Steinar på Skáneyri i Borre. Dette navnet finner vi igjen i dagens Skånör i Sverige. Her lå det et viktig handelssenter med navnet Skáneyri. Dette må ha vært særs viktig, siden kongen førte seg som konge over Norge, Sverige og Skåne. Torbjørns ættegård i Borre heter i dag Skåne! Kanskje Torbjørns far dreiv med handel i Skånör siden han tok med navnet heim te Borre?

                                                             TORBJØRN STEINARSSON sitt segl

                          EILIF BRYNJULFSSON/BJØRULFSSON MÆLA te HIS/ASDAL 1300?- ca 1375

Eilif har kommet fra Mæla i Gjerpen og vi så han fikk Asdal godset etter Ingerid/ Ingegerd Arnfinnsdotter. Dette har helst skjedd i 1350 åra.Jeg har bare finni to diplomer etter ham. Det første er fra 1365 og er ført på Voss(1/385). Her får vi hilse på kona hans, Ingeborg Simonsdotter. Ingeborg hadde dattera Elin Villiamsdotter som va gift med Botolf Endridesson. Elin overlater te mor si 10 månedsmatbol i Spildo i Granvin sogn, i dag under Voss kommune. Videre får Ingeborg 4 månedsmatbol i Teigen i Jondal og eplehagan på Haustveit i Ullensvang. Teigen bør være et underbruk av Espe i Ullensvang. Ingeborg ska dessuten disponere Tolo i Vikør sogn, Hardanger, men når Ingeborg dør, ska gården gå tebake te Elin og Botolf. Vikør er i dag Kvam kommune. Eilif og Ingeborg ska ruste opp Tolo for å kunne leie gården ut. De har tre vintre på seg for å gjøre dette, hvis ikke ska Elin få noe i Spildo. Tolo har i dag sammen med andre bruk vokst te å bli Norheimsund.

Vi veit meir rundt denne handelen. I juni 1389 må Åsa Hauardsdotter te Bergen for å forsvare sine ungers rettigheter i akkurat dette godset(1/516). Eilif sin sønn,Brynjulf, meiner han har rett på det. Brynjulf tapar retten te godset og Åsa og sønnen Håvard Botolfsson(Finne på Voss) vinner. Dette må bety at da Elin Villiamsdotter døde, gifta Botolf Endridesson seg på nytt med Åsa. Håvard Botolfsson ska komme te å gjøre handel med Gråtopp 38 år etter detta!

I august 1371 er Eilif i Kinsarvik(13/33). Han selger 10 månedsmatbol i Lofthus i Ullensvang te Sigurd Ormsson. Grasgarden holder Eilif utenom handelen. Sigurd betaler i ulike varer og rest av handel ska gjøres opp neste jonsok.

Handelen blir ikke ferdigstilt før i 1380(15/30 eller 23/47). Det er sønnen Brynjulf Eilifsson som fullfører handelen med Sigurd Ormsson. Brynjulf selger i tillegg aldegarden i Lofthus. Denne delen av Lofthus har altså produsert epler, så dette er ein gammal næringsvei i Hardanger. Aldin betyr på norrønt trefrukt.

                                                                    EILIF BRYNJULFSSON sitt segl

Min påstand er altså at Eilif kom fra Mæla i Gjerpen og at Brynjulf Åstesson va hans far. Brynjulf va ombudsmann i Skien sysla etter sin far. Vi har fire diplomer etter Brynjulf Åstesson mellom 1336 og 1341. Alle er forankra te Telemark og hans jobb for kongen, så vi finner ingen link mot Vestlandet i disse. Han kan være født rundt 1270. Faren Åste Mæla har vi ett diplom etter i 1294(1/82). Eilif Brynjulfsson har hatt broren Åste som blei ombudsmann i Skien sysla etter sin far(1/339). Vi så at Andres Paalsson og kona Ingerid Arnfinnsdotter dro te Mæla på helmingsfelag. Vi har altså denne reisa og Eilif sine to brev som peker mot ei kobling mellom øst og vest og vi har trulig enda ein bror av Åste og Eilif vi bør se på:

                                      BRYNJULF BRYNJULFSSON på Nyre CA 1295 - etter 1347

Første gang vi møter Brynjulf er i 1322(21/30). Han er vitne te handel om fjellgården Brekke i Raundalen et par mil øst av Voss. To setre bytter også eiere.

I mai 1329 reiser Brynjulf sammen med mor si Gudrid, te Bergen(1/200). Ho kjøper tre månedsmatbol i Spildum. Dette er Spildo i Granvin. Vi så at broren Eilif også eide Spildo i 1365(1/385). Denne delen av Spildo va tydeligvis noe Gudrid skulle ha rett på. Brynjulf mottar ei vikingøks som heter kærling og gir fra seg hornet som heter nafle. Dette må ha vært gjort i respekt. Brynjulf gjorde handelen på vegne av si mor, seg sjøl og sine brødre.

I mars 1333 bevitner Brynjulf ein gårdshandel på Voss sammen med lensmann Borgar. Denne Borgar Bjørnsson så vi havna på Hem i Sauherad(3/170).

I oktober samme år er vi i stua på Rogne. Gudrid Audfinnsdotter selger tre månedsmatbol i Byrkjo på Voss te Odd Oddson. Brynjulf er vitne(4/207). Dette er ikke mor og sønn igjen. I den digitale bygdeboka for Voss er Gudrid Audfinnsdotter gjort godt rede for under gårdene Finne og Rogne. Ho va gift fleire ganger, men kan ikke ha vært gift med Bjørulf Åstesson Mæla. Han lever i 1341 og da har Gudrid Audfinnsdotter alt vært gift fleire ganger.

De kunne få skilsmisse på denne tida, men da måtte ektefellen være død før nytt ekteskap va mulig. Om du va spedalsk eller hadde epilepsi kunne også ektefellen kreve skilsmisse.

Så er det to diplomer på samme dag i 1339(2/231 + 2/232) Brynjulf er vitne på Voss igjen og vi får høre at han bur på gården Nyre på Voss.

Brynjulf er vitne rundt 1340 på Voss. Det er gårdshandel med to setre(21/58).

I mars 1340 reiser Brynjulf lensmann te Horveid i Evanger. Det har vært over tre mil i båt fra Voss. Bjørn Steinarsson va misfornøyd med fiskerettigheter(3/200+ 3/201).

(1/268), september 1340. Fiskekrangelen fortsetter på Evanger.

I juni 1341 er det uklart om ein som er død har gjort opp for seg etter gårdshandel. Brynjulf er ikke lenger lensmann på Voss, han heter Gaute(5/150).

I mars 1346 vitner Brynjulf om (brorens?) gårdshandel i Ullensvang. Eilif på Børve har sønnen Helge. De selger noe i nedre Børve. Børve ligger noen små kilometer sør av Lofthus i Sørfjorden. Eilif Brynjulfsson solgte noe i Lofthus i 1371. Vårt brev er ført på Voss(12/94).

OBS: Helge Eilifsson reiser østover. Se under avsnittet «Saxabjørn navnet»:(8/208). Dette styrker antagelsen om at Eilif Brynjulfsson er på Børve og at Bjørn Bjørnsson va sønn av Bjørn « Saxabjørnsson» Lindheim . Dette viser oss at det va tette bånd mellom ætta te Bjørn Steinarsson Gjerstad og ombudsmannsslekta på Mæla. Bjørn Steinarsson og Brynjulf Brynjulfsson har sogar like sigill!

Januar 1347 på Voss(1/304). Det er uklarhet rundt eierforholda te gården Skjerveggen i Evanger. Brynjulf og Arnbjørn er kongens ombudsmenn på Voss. Dette er vår mann, fordi vi har sigillet!

Juni, 1347, Voss(3/245). Brynjulf og Arnbjørn er fremdeles kongens ombudsmenn på Voss. Det er strid om hvem som skal ha forkjøpsrett te gården Skjerveggen i Evanger.

Da har Brynjulf blitt ombudsmann som sin bror, Åste Mæla. Mangel av diplomer tyder på at han ikke hadde ombudsmanns jobben lenge og at han gikk med i svartedauen.

                                                              BRYNJULF BRYNJULFSSON sitt segl

                                                     HALDOR OLAFSSON DUK (ca 1275 - etter 1365)

Haldor Duk og hans unger er de siste vi trenger å undersøke før vi ska saumfare Gråtopp og hans nærmaste. Fra Voss har vi nesten alle diploma etter Haldor, men i de få som peker på ham fra Østlandet, er han ført som Halvard. Vi kan da si at i første halvdel av 1300 tallet har bruken av navnet vært forskjellig øst og vest av langfjella. Island har trulig blitt busatt hovedsakelig av folk fra Vestlandet. På Island er navnevarianten Haldor vanlig i dag, mens på Østlandet er den stort sett fraværende. I Vossaboki forklares Duk tilnavnet med at han skulle ha tetta badstua si med lerretsduk, ikke mose. Skulle dette da peke i retning av at han va handelsmann som handla med vevde stoffer fra kontinentet? Jeg har også sett skrifter fra middelalderen der betydningen skulle være panneband eller halstørkle. Kan Haldor ha plukka opp moter fra det store utland? Utenom Haldor, har jeg finni ett diplom med denne benevninga. I 1330 i setstua te korbrødrene i Stavanger hadde vi møtt på korsbroder Torkjell duk(6/134). Det kan tenkes at Sira Torkjell va korsbrødrenes leder og øverste i klosteret. Haldor er med få unntak, ført med duk-benevninga etter 1317 og livet ut. Sønnen Arnfinn er i to diplomer ført Duksson, men dette prosjektet ga han opp. Vi kan da slå fast at denne duk benevnelsen starter og stopper med Haldor Olafsson.

Vi har det latinske navnet dux som betyr leder. Dette kunne ha vært ein mulig forklaring på duk, men uttalen av dux er duks. Vi har ingen «s» i duk-benevninga, men noen ganger er det ført dukr. Skal bokstaven r i disse tilfellene ha vært s?

Haldor er ein av få som vi er sikre på er navnegiver te sin gård, nemlig Dukstad. Dukstad, Lirhus og Lofthus utgjorde storgarden Kvitheim på Voss i tidlig middelalder.

Vi møter Halvard Olafsson første gang på Tomb i Råde i februar 1317(8/49). Han er rundt 45 år og han må oppsøke søstera si Elin i forbindelse med at de må gjøre opp boet etter sine foreldre. Elin er gift med Guttorm Eriksson og han får riddertittelen seinare i livet. Han ska ha eid Nesøya i Oslofjorden og på Tomb har han og Elin sitti minst fra 1291(2/29).

Det er et rikt skifte med parter i Østfold og Sverige. Halvard får 12 aurebol i Tomb og 1 markebol i Hiaranderud. Denne gården lå i samme sognet som Tomb. Videre 6 aurebol i Røstad, 1 markebol i Brevik gård med laksevarpet. Brevik ligger bare noen kilometer nordøst for Tomb. Så fikk han to laupebol i Miunurdium. Denne gården er Mønnerød i Kodal,Vestfold. Mønnerød er et underbruk av Skoli og her har vi sett at Halvard og sønnen Nikolas befant seg i 1339! Her ser vi at Haldor Duk het nettopp Haldor «heime» på Voss, men her på østlandet førte de navnet hans Halvard!

I Sverige får Halvard 20 aurebol i tre forskjellige gårder. Tilslutt er det fire møller som blir delt. Det som slår meg er at det må ha vært lukurativt å eie møller. Her har vi ikke reine gårdsparter, men minst 5 møller som Halvard og Elin sine foreldre kontrollerte på slutten av 1200 - tallet.

Halvard har ikke dvelt lenge på Østlandet. Alt i juli 1317 er han heime på Voss(1/151). Det er et skifte og Haldor duk er ein av elleve som dømmer. Alsaker i Åkrafjorden, Latran og Rogne på Voss ska delas.

Så har vi tre diplomer,alle fra rundt 1320:(2/141+21/25+1/159). Haldor duk er vitne om handler på Voss. Den eine omhandler Bjørn Steinarsson sitt kjøp av Gjerstad.

I mai 1326 kjøper han ein del av store Saude på Voss. Han ska i tillegg ha sikkerhet i anna jord på Voss og etter ti vintre kan jorda løses inn. Haldor har her vært bankmann. Selger har pantsatt, ikke solgt(2/158). Dette viser at Haldor ikke har mangla penger.

I juni 1326 har vi et artig brev(1/187). Haldor duk hadde fått et sverd av Orm Petersson på Finne. På sotteseng hadde Orm sagt at hvis hans bror, Gudbrand Finne, fikk kone og unger, skulle Haldor selge sverdet te Gudbrand. Haldor fikk tre månedsmatbol i Hylle på Voss for sverdet. Vi forstår at dette må ha vært et sverd utenom det vanlige.

                                             SVERD FRA DUKSTAD: Legg merke te den flotte dekoren.

(21/37) er et halvt diplom fra 1327 der vår mann er involvert.

I mai 1330 må Haldor dømme i krangel om gården Finne(2/176).

Tidlig i november 1333 reiser Haldor te klosterbrødrene i Bjørgvin. Han må vitne om eierforholda på Byrkjo på Voss (4/208).

Det neste diplomet på Voss er nå fra juli 1339. Det har den logiske forklaringen at hans unge sønn, Nikolas, har fått problemer i mellomtida. Haldor må bryte opp fra Voss og ta turen te Vestfold. Om han har reist med følge landeveien eller om han tok sjøveien kan vi bare spekulere på. Vi så han arva noe i Mønnerød i Kodal. Her « planta» han sin unge sønn, Nikolas. Han har fått problemer med naboer og Haldor må ordne opp(5/129).

Den unge på Skoli, Nikolas Halvardsson, har kommet i konflikt med de kanskje eldre og lokalkjente brødrene Halvard Fjære, Torald Hagenes og Steinbjørn. Møtet er ved den nederste mølla på Skoli. De krever andeler av Nikolas i møllene på Skoli, fiskerettigheter og bruk av ein demning. Nikolas hadde vitner på at hans far, Halvard Skoli, hadde gitt ham myndighet te å forvalte Skoli. Halvard duk har altså sitti på Skoli ei stund før Nikolas overtar.

Steinbjørn måtte vedgå at han hadde gjort avtale med Halvard Skoli (OBS: R.N. 5/226). Her kom det fram at demninga og elva utafor Hageneslandet tilhørte Skoli. I bygdeboka kan vi lese at Mønnerød alltid blei nevnt sammen med øvre Skoli.

                                                                           Møllebruk på 1400 tallet

Etter at problemene på Skoli er løst, reiser Haldor heim te Voss(5/144). I november 1340 er det nye gårdshandler på Vossevangen å bevitne.

Haldor er vitne te handel på Voss i juni 1347(3/245).

I mai 1348 har Haldor fått med seg sønnen Arnfinn som vitne(3/259). Det som er spennande er at Arnfinn er ført « Duks son». Haldor er ført som duk i de aller fleste diplomene fra 1317 og framover. Har Haldor prøvd å starte sitt eget familienavn, altså duk? I sigillet te Arnfinn her, er han ført Halldorsson.

August 1349(1/317). Haldor Olafsson og Arnfinn Duksson er to av seks vitner.

August 1350(1/321). Haldor Olafsson og Arnfinn Haldorsson.

Det siste diplomet med Haldor duk har vi sett på tidligare. Det er fra Voss i 1365(1/385). Vi kan her se for oss at Haldor har vært skral etter svartedauen. Det er et opphold på 15 år mellom de siste diploma. Har den siste underskrifta blitt gjort som ein gest te ein bauta i Vossesamfunnet på denne tida?

Haldor dukker opp i vår reise da han er rundt de førti. Hvor holdt han seg i yngre år?

Sigillet hans har ein tverrbjelke med ei halv lilje på hver side. Vi så også at han arva betydelige gårdsparter i Sverige. I Sverige har vi på 1200-tallet ei adelsslekt som går under navnet « vingad lilja». Dette sigillet er veldig likt Haldor sitt! Harald Gudmundsson fra Södermanland hadde dette sigillet og levde i 1270. Han skjenker Julita kloster to gårder dette året og slekta dør siden ut i Sverige. Ett barnebarn av Harald Gudmundsson gifter seg inn i Hjorthuvud slekta. Dette sigillet har fleire av deltagerne i vår saga!

Både Gudmund og Harald Halvardsson er det diplomer etter i siste halvdel av 1300 - tallet på D.N. Om de skulle være sønner av Haldor duk er umulig å si!

Det bør også nevnes at Olaf Haraldsson er nevnt i 1294(1/82). Han er involvert i gårdshandel med gårdene Borge og Lofstad. Gløder Gullhals og Vetle Skuli hadde sett at partene tok hverandre i hånda. Denne Vetle har altså budd på Haldor duk sin gard, Skoli! Kan denne Olaf Haraldsson være far te Haldor og søstera Elin?

                                                                  HALDOR OLAFSSON DUKR sitt segl

                HARALD GUDMUNDSSON AV SÖDERMANLAND sitt segl og her er det klare likheter!

                           HJORTHUVUD SLEKTA I SVERIGE sitt segl og klare likheter te «våre» folk!

Mellom 1523 og 1535 heiter biskopen i Bergen Olav Torkjellsson. Han er dessuten eier av Dukstad og får satt opp kjerke på gården! Detta viser hvilken posisjon Dukstad hadde i gammal tid.

                                                                           Døra ska ha sitti i kjerka

                                                     UNGER ETTER HALDOR OLAFSSON DUKR

Vi møtte Olaf på Roaldstad tidligare og spørsmålet er om han og hans brødre kan forankres te Voss.

Olaf millu biringi Haldorsson er på Eggum i Leikanger sammen med Andres Paalsson i 1311(3/94). Ein forklaring på dette skal være ein skrivefeil for «birningr». Betydningen ska da være bjørnunge. Har Olaf vært for ung for å bevitne handelen, men stor og sterk som ein bjørnunge og i tillegg av fornem familie?

Det siste brevet med Olaf er fra juni 1347, Oslo(2/283). Han selger 1 1/2 aurebol i Brynildrud i Ås på Follo. Olaf har også mest sannsynlig gått med i svartedauen.

                                                                             Svartedauen skildra i 1411

                                                                                           ****

Gunleik Halvardsson prøvde å lure brødrene sine Olaf og Aslak på Roaldstad. Han flytta siden te Vestfold og blei drapsmann der!

                                                                                             ****

NN Halvardsdotter + sysselmann Bjørn Torleifsson i Skien sysla.

                                                                                             ****

Margrete Halvardsdotter arver Klevar i 1397(10/91).

                                                                                            ****

Gudrun Halvardsdotter arver Klevar i 1397(10/91).

                                                                                            ****

Ingerid Halvardsdotter selger 4 laupsland i nordre Roaldstad i 1378 te Halvard Ormsson på Roaldstad(3/416). Ingerid er Halvard si tante.

                                                                                          ****

Aslak Halvardsson va på pilegrimstur og flytta te Norderhov på Ringerike og er der i 1345. Han kan også ha blitt et offer for svartedauen.

                                                         ASLAK HALVARDSSON sitt segl - et oksehue?

                                                                                                  ****

Nikolas Halvardsson va på Skoli i 1339.

Ca 1343 er han i gjestegården i Skien(1/286). To brødre hadde solgt to kuland? i Haugaland som va brødrenes odelsjord. Nikulas va vitne.

Nikulos Hallasson va i Nesine kirke i Ranarike i 1391(3/500). Dette er dagens Bohuslän i Sverige. Har han flytta te ein av farens gårder med møllebruk ?

Det siste diplomet med Nikolas er fra rundt 1400(21/222). Det kan være fra 1385 og framover. Nikolas hadde blitt lurt av Ulf Gudbrandsson Kalib. Ulf hadde brukt Navestad i Skjeberg og anna gods i Borgarsysla som Nikolas skulle hatt etter sin far, Halvard. Haldor duk arva gods i Østfold som Ulf kalib urettmessig hadde brukt!

                                                                                             ****

Vi så under «Saxabjørnsønnene» at Erling Haukvik va i tottane på disse tre brødrene som va sønner av Bjørn Steinarsson på Voss . Erling hadde dessuten sønnen Halvard, som måtte bøte med livet under disse feidene. Erling har vært ein sønn av «duken» og han flyttar te Voss. Tidlig i november 1365 har han tatt turen te Bergen(6/266). Presten på Vossevangen har klagd Valtjov Rogne inn for kong Haakon. Valtjov har leda vannet vekk fra prestens kverner på Tvilde og over te sine egne. Erling på Gjerdskvål er ein av seks som skal dømme i denne saka og han er den samme som Erling Haukvik.

Seinare samme måned kommer dommen(21/119). Presten hadde tydeligvis bygd sine kverner etter Valtjov sine. Han fikk likevel medhold at de skulle få stå og Valtjovs klage blei ikke tatt te følge. Erling Haldorsson er med og dømmer.

Ca 1369 kjøper Erling Haldorsson tre månedsmatbol i Grevle på Voss(21/132).

I 1383 er Erling Haldorsson i setstua på Finne og bevitner ein gårdshandel(1/481).

I april 1389 bevitner Erling Haldorsson Gjerdskvål et makeskifte på Voss(1/512). Erling må være født rundt år 1300 eller rett etter og blir ein gammal mann, som sin far. Det kan se ut som han fikk etterkommere på Voss. På slutten av 1500-tallet bur Erling Haldorsson på Rogne. Han hadde sønnen Haldor.

                                                                                             ****

Orm Halvardsson fortjener også å være sønn av Haldor duk! Han er far te Halvard Ormsson vi møtte på Roaldstad.

Orm Halvardsson bur på Gunnes ved Lågen i 1338(5/125). Naboen, Orm Gregarsson Bjerknes, har masa ei stund om å få kjøpe Gunnes. Bjerknesmannen får 11 aurebol i nedre Gunnes og Orm Halvardsson får i bytte 11 aurebol i søndre Vines. Orm Gregarsson hadde dessuten kjøpt 3 aurebol og 15 penningsbol i Gunnes av Olaf på Sending og kona hans, Liv.

Vi har ett diplom te med Orm Halvardsson. Høsten 1369 reiser han te Voss og gjør handel med Endride Steinoddsson. Orm kjøper 4 månedsmatbol i faren sin gård, Dukstad!(18/26).

                                                                      ORM HALVARDSSON sitt segl

Vi bør se på Orm Halvardsson sinn sønn,Halvard. Vi så under Roaldstad at han i 1378 og 1393 va på Roaldstad. 

I 1365 er han vitne te at gården Askjum i Hof, Vestfold skiftar eier(3/347).

I 1367 er Halvard Ormsson vitne da ein nabogård av Askjum bytter eier(5/258).Dette er gården Hesthammer.

Så er han tingmann i Vestfold i 1374(11/60).

I 1376 er Halvard Ormsson og Neri Asmyr (Gjerdrum) uenige om hvem som er rette arvinger etter Solve på Tunheim(8/198).

I 1388 og 1398 kjøper Halvard Ormsson andeler i kjærrafisket i Lågen. Han kjøper andelen te Solve på Tunheim og to andre(8/215+3/542). Dette rike fisket va verdifullt og dette viser at han satt godt i det. Faren så vi kjøpte Vines i 1338. Det er godt mulig Halvard Ormsson satt på Vines. Vines ligger noen mil lenger nord enn der kjærrafisket foregikk. Han har også hatt ein periode i Hof, Vestfold og på Roaldstad.

Teina og damanlegget te kjærrafisket blei restaurert i 1992 etter at denna måten å fiske på hadde liggi brakk i over 30 år. Laksen blir slusa inn i et rom der den blir fanga.

                                                                                           ****

Så har vi ein sønn av Haldor duk som jeg lenge trudde kunne være Gråtopp sin far. Torgiuls Halvardsson har vi bare fire diplomer etter. Det er 12. mai 1359 og vi er i kjerka i Vågå(3/305). Torgiuls kjøper ei kyrleie i øvre Stade på Lalm.

I 1361 er Torgiuls Halvardsson vitne for sin egen prest i Vågå. Sira Bergsvein Haraldsson og Torgiuls har reist te prestegården på Fåberg. Dette har vært ei reise på ein femten mil ned gjennom Gudbrandsdalen. Fra gammalt av va den eine gården på Stade prestegård. Torgiuls har sitti på den eine og Sira Bergsvein på den andre. Presten kjøpte seks kyrleie i nordre Lyen i Vågå.

OBS: Alf Olafsson Roaldstad va i Lom og gjorde handel i 1342, så slekta hadde tydelig interesser i dette området.

I 1373 har Torgiuls trekt sørover. Han er i Skien og det er uenighet om eierforholda på gården Tveit i Tørdal. Torgiuls har inngående kjennskap om disse og er ein av fire vitner som uttaler seg(3/387).

Her knytter han trådene mot Halvardsætta på Roaldstad. Det er bare ein 5-6 km mellom disse gårdene.

Det siste brevet med Torgiuls er fra 1398 og vi er på det øverste tunet på Aga i Hardanger(8/225). Olaf Erlingsson kjøper gård i Eidsfjord i Hardanger. Selgeren gir Olaf for høflighets skyld plass i Kinsarvik for å kunne starte saltkokeri. Det va både tids og vedkrevende prosess å lage salt av sjøvann, men dette va ein nødvendighet. Saltet konserverte mat og fisk og gav muligheter for eksport.

Det kan være at Torgiuls er onkel te Olaf Erlingsson.

Torgiuls Halvardsson har som fleire i slekta ett bein på Østlandet og ett på Vestlandet!

                                                                TORGIULS HALVARDSSON sitt segl

                                                                                            ****

Den tolvte og siste ungen etter Haldor duk jeg har finni er Arnfinn. Han har som sin far vært usedvanlig tro mot Voss og området rundt. Det er heile 16 diplomer etter ham. Vi ska starte med et fra mars 1334(5/99).

Arnfinn har lagt ut på ei lang reise te Stiklestadområdet i Nord-Trøndelag. Han er i loftstua på Haug. Arnfinn er sammen med Sigurd Haug,Eirik Minsås, Andres Torsteinsson og Erling Eiriksson vitne. Bård på Husan og kona Saloghar hadde solgt ett markebol i øvre Husan i Verdal te Sigurd svarra.

Det er noen sigill fra denne handelen. Eirik Minsås sin far het Torgeir. Eirik Torgeirsson har underskrivd tre diplomer te(11/60+3/417+4/599). Disse er fra Vestfold mellom 1374-1391.

Erling Eiriksson har vi ett brev te med. Det er ført i Bergen i 1341(21/64). Erling kjøper 5 månedsmatbol i Mo i Granvin sogn. Denne gården ligger ca fem mil nordvest av Voss.

Har Arnfinn vært gift med ei datter av Erling Eiriksson og er det Erling som har tatt med Arnfinn te Verdal? Tanta te Arnfinn, Elin Olafsdotter, så vi va gift med ridder og sysselmann i Gudbrandsdalen, Guttorm Eriksson. Kan Erling Eiriksson ha vært bror av Guttorm? I 1368 er Eirik Arnfinnsson vitne te handel i Vik i Sogn(4/472).

Haug i Verdal skal ifølge bygdeboka ha vært ein kongsgård ned i vikingtida.

Rundt 1339 har biskopen i Bergen fått nok av Arnfinn på Kvitheim( Voss ). Arnfinn har ikke betalt tiende te kjerka. Han har brutt kjerkas lover på andre måter også og dette må han stå te rette for. Arnfinn får fjorten dager på seg fra han mottar brevet fra biskopen, te han ska være i Bergen hos biskopen og gjøre opp for seg!(10/36).

Så møter vi Arnfinn sammen med faren i 1348 og 1349 på Voss. Disse ligger under faren.

I 1350 blusser det opp bråk rundt arven etter Eirik bukk på Finne(1/321).

Året etter er det ugreie rundt betaling for ettersynet av Finnegodset(2/309).

Rundt 1353 gifter Bård Valtjovsson og Gyrid Guttormsdatter seg. Gyrid får fem månedsmatbol i Ullestad på Voss i heimanfølge(15/19).

Det neste diplomet er interessant(1/383). I 1364 må Steingrim på Mo gjøre opp for seg. Han hadde kjøpt av Elin Villiamsdotter fire månedsmatbol i Spildo den gang ho va umyndig. Nå tok Elin og mannen Boltolf Endridesson gården tebake på odel. Gården Mo er helst den Erling Eiriksson kjøpte i 1341. Steingrim på Mo er ganske sikkert i familie med Erling Eiriksson. Vi har sett at Askel saka suæin hadde sønnen Steingrim.

Erling Eiriksson har da også tråder inn i Vossesamfunnet.

I 1365 er det fire diplomer med Arnfinn. De sammenfaller med broren Erling og er rundt konflikten med presten og Valtjov Rogne sine møller.

Året etter kommer ein detaljert grenseoppgang for prestegården på Voss(21/121).

I 1370 blir det forlik mellom Botolf Endridesson og Valtjov Bårdsson. Kona te Valtjov, Brynhild, hadde vært gift før og hennes unger fra første ekteskap va døde. Det va disse unganes rett på arv som Botolv gjorde krav i(2/411).

Det siste diplomet Arnfinn har vært lagmann i er fra 1387(2/499). Vi er i setstua på Mølster og Botolf Endridesson tar imot ett laupsbol i Ullestad, Voss.

                                                                  ARNFINN HALDORSSON sitt segl

Vi kan da konkludere med at av åtte sønner etter Haldor duk har vi fem som har tilknytning eller bur i farens lille kongedømme, Voss! Det er også klart at Roaldstad i Tørdal og Lågendalen i Vestfold har vært tumleplass for Halvardssønnene. Vi kan også se tråder mot Gudbrandsdalen og Nikolas flytta te Bohuslän. Det tegner seg et bilde av ei ætt som har drivi med handel av ulike varer som kanskje havna nede på kontinentet. Det kan ha vært ulike typer kjøtt og trulig har det å eie og drive møller og lakseelver vært lukrativt. De har kanskje ikke stått kongen nærmast, men i randsonen av makta har de stått. Noen har vært godt forankra i visse områder i diplomene, mens andre kan ha flytta rundt for å vokte sine interesser. Stasjonære gårdbrukere har de ikke vært, den delen av eierskapet har andre tatt seg av!

Så kan man spørre seg om vi trenger alle tolv ungane etter Haldor duk. Kunne vi nøyd oss med å undersøke noen få? Dette ser jeg på som like lite ærlig som å konstruere slektskap. Gjennom alle Haldors unger får vi et mye videre bilde. Vi kan sammenligne det med å studere noe gjennom begge endane på kikkerten. Jeg veit hvilken ende jeg ville ha brukt!

                  HALUARDER «GRATOP» TORGIULSSON ca 1387 - ca 1476

                                                    ÅRSAKENE FOR OPPTØYENE PÅ 1400-TALLET

Kong Håkon Magnusson dør i 1380. Han va gift med Margrete Valdermarsdatter. De hadde ein unge, Olav Håkonsson. Margrete og Olav reiser te Norge i 1380 da Olav er ti år. De har et ønske om at Olav ska bli felles konge over Danmark, Norge og Sverige. Under et opphold i Sverige dør den unge kongen i 1387, bare 17 år gammal. Da blir det bestemt at kongerekka ska ta utgangspunkt i dronning Margrete. Det ska bli søstersønnen Erik av Pommern som får trona. Han va født i 1382 og blei krona te norsk konge i 1397. Det va i realiteten Margrete som styrte te sin død i 1412. Ho va ei klok dronning som va respektert for sine diplomatiske ferdigheter. 

                                                                DEN KLOKE DRONNING MARGRETE

Erik av Pommern va alt det tante Margrete ikke va og han var årsaken te opptøyene som skulle komme. Han kasta om på maktstrukturen i landet og ribba de gamle ættene for sine gamle privilegier. Der storættene før stod i kongenes skygge, blei de med kong Erik skyvd ut i det ytterste mørke. Inn kom det nye folk, særlig fra Danmark, som rapporterte direkte te kong Erik. Misnøyen har ganske sikkert vært langvarig. Undersøkelser viser at rundt ein av tre gårder va bondegods ved svartedauens utbrudd. Dette tallet va langt høyere på 1100-tallet. Dessuten va det urolige tider ute i Europa og kongen økte skattetrykket under sin regjeringstid. Han blir kasta som norsk konge i 1442 og rømmer siden te Gotland der han dreiv å plyndra fraktskip!

                                                               KONG ERIK AV POMMERN 1382-1459

                                       OM ULYDIGE OG FARLIGE TELER OG ULOVLIGE KLESMOTER

I 1395 har biskop Eystein tatt turen te Gimsøy i Skien sysla(9/186). Han hadde hatt ein rundtur i Telemark i 1386 og hadde blitt både forbanna og skremt. Han sender ut dette brevet te sine prester i Kviteseid, Tørdal, Nissedal, Fyresdal, Skafså og Mo. De får beskjed om å refse sine sognebarn og gjøre dem klare for nytt besøk av biskopen. Disse bygdene hadde mange fleire drap enn andre sogn som biskopen styrte over. De som va lyst i bann måtte ikke lenger tillates å oppsøke kjerka, dessuten tok ikke folket avstand fra de bannlyste. Disse skulle nå lyses i bann sjøl, om ikke denne ugjerningen opphørte. Dessuten va det umulig å drive inn biskopens skatter i disse områdene og biskopen hadde ikke hatt gratis kost og fór te hestane ved forrige besøk. De måtte hedre gud, da skulle bøndane få himmelrikets lønn. Dessuten måtte de betale bøter for opprøret ved forrige visitas og de skulle da taes i nåde. Innbyggerne i Skafså sogn va det ikke håp for! De hadde hatt mange muligheter te å følge kjerkas lover, men de laga sine egne!

Her tegner det seg et bilde av et stolt og sta folkeslag. De er overhode ikke interessert i å gå i takt hverken med sin egen prest eller biskop. Dette har vært et område av landet der den sterkaste hadde rett og gammal kultur ikke hadde blitt påvirka av nye strømninger i tida.

Trulig har Gråtopp hatt dette i sitt DNA.

Vi tar med et utdrag fra et brev kong Håkon Magnusson sender ut i 1308(11/6).

Her kan vi lese at sysselmennene ska ha rett på sysslene sine livet ut og at sønner har rett på å arve denne jobben. De ska rapportere direkte te kongen og melde fra om drap. Lagmennene må begynne å skrive ned domsavsigelser og inntekter te kongen. Dessuten blir det forbudt å ta imot bestikkelser. Det ska opprettes et hospital for skadde hirdmenn under Mariakjerka i Oslo. I tillegg er det klesmoter som må forbys.

Klær va et meget sterkt symbol på stand og stilling i middelalderen. Ja, langt større enn i dag. Fargerike og dyre stoffer som silke kom som import te eliten i Norge. Vi så i diplomet etter Torbjørn Steinarsson at klær blei nevnt spesifikt i testamentet. Dette va fordi dette va dyrgriper.

Det kan være at Gråtopp tok avstand fra denne ekstravagansen i samtida. Han kan ha sett etter Boltopprøret i 1436 at det ville være lurt å dekke seg te for ikke å bli gjenkjent. Han har trulig brukt ei hette som folk flest brukte på 1300-tallet ved sitt eget opprør, ei såkalt kaprun. Det kan ha vært av strategiske årsaker. Muligens ville han vise for sine medsammensvorne at dette va et opprør som kom fra folkedypet, ikke eliten. Var det denne hetta som gjorde at myndighetene kalte ham for Gratop?

                                                                                     STRUTHETTE

                                                                   STRUTHETTE MED HEL OVERDEL

                                                          DE FØRSTE 45 ÅRA TE HALVARD GRÅTOPP

Vi ska ta denne reisa med Gråtopp kronologisk i håp om å kunne fange opp hvor han har holdt te og hvor lenge. Da blir det lettere å følge bevegelsesmønsteret og varighet på de ulike lokasjonane.

Første gang vi møter ham er han på Frøyland på Jæren i 1405. Han kjøper den andelen Sigrid Sigurdsdotter har i gården(4/748). Han kan ikke være meir enn rundt 20 år da handelen blir inngått. Vi ska se under ungane te Halvard at ein sønn ser ut te å overta Frøyland!

                                                              FRØYLAND VED FRØYLANDSVATNET

Så får vår nygifte venn ein tur nordover te et område som va ukjent for ham. I 1409 er han med kona Sigrid te Snåsa i Nord-Trøndelag. Sigrid selger sin del i Ålmo på Snåsa. Vi får straks vite meir om kona(23/74).

Så møter vi ham i Skogerdistriktet sør av Drammen i 1413(10/120). Halvard er lagrettsmann og bevitner at Turid Haraldsdotter selger Gotefoss kvern med hus og skog te Tore Sveinsson. Kvernhuset lå nedenfor Lilleholmen og handelen hadde foregått på prestegården ved Skoger kjerke.

I 1415 har Halvard levert sårt trengte materialer te Randaberg kjerke. Han ønsker ikke penger i betaling. De blir enige om at kjerka kan avse et halvt mannsverk på gården te Halvard, nemlig Frøyland(4/799).

I februar 1420 kjøper Halvard ni aurebol i nedre Strøm i Sande skipreide(6/404). Dette er området ved Strømsø i dagens Drammen. Trulig har han drevet saltkokeri på gården. Strøm va ein av fleire gårder i distriktet som betalte landskyld i salt i middelalderen. Dette va både tidskrevende og det gikk med mye ved for å framstille salt. Elva kan også gitt ham inntekter på andre måter. Det kan ha vært et godt laksefiske og det å eie møller har vi sett va lukrativt. I denna perioden veksler han mellom drammensdistriktet og sandnesområdet.

                                                   REKONSTRUERT KART FRA MIDDELALDEREN

I tidsrommet mellom høsten 1420 og høsten 1421 måtte han ut på ny langtur. Han må tebake te Snåsa og gjøre greie for ætterekka te kona Sigrid for å få ut arv ho hadde krav på. Han bryter opp fra Strøm og handelssenteret ved elvemunningen. Her va det et yrende marked som handla med inn og utland, men han hadde gode folk som tok vare på godset sitt. Han likte denne reisa, for denne kanten av riket va som et eventyr for ham. Han likte spennet i væremåte og språk. Sigrid Jonsdotter va arving te 18 haldaland i Sandnes på Snåsa. Ho har ikke tilknytning te området, så det blir nevnt slekta på mannssida hennes. Faren hennes hadde vært Jon Helgesson og farfaren het Helge Eivindsson. Helges far, Eivind, hadde budd på Sem på Snåsa(11/136). Vi ska under sønnene te Halvard underbygge dette ekteskapet.

Søker vi på Sigrids far, Jon Helgesson, finner vi ut følgende: Jon blei født før 1350 og i 1375 er han lagmann fra Haug sogn, Eiker. I 1393 selger han to aurebol i Olumstad i Våle, Vestfold. Jon hadde også broren Andor. På Tomb i 1413 hører vi at kona het Ulvhild Gunsteinsdotter. De selger ni aurebol i nordre Rød i Råde. Hustru Borghild Ogmundsdotter(Bolt) kjøper på vegne av Hermann Molteke. I 1428 kjøper Hermann Molteke Tomb ni aurebol av søndre Rød. Selgere er Jon Helgesson og kona Ulvhild(8/196+10/86+3/615+2/697).

Vi ska se på to diplomer etter Jons far, Helge Eivindsson . I 1346 er det konflikt mellom gårdene Filtvet, Deli og Fosser i Rakkestad. Det er uenighet om hvor grensene går i skogen mellom gårdene. Helge er ein av to som underskriver brevet. Under et år etterpå er det fremdeles ikke klarhet. Mange vitner uttaler seg og Helge er ikke ein av dem(13/20).

I 1369 er Helge på Remmen gård ved Halden. Det er et makeskifte og han er vitne(3/366).

Vi kan da sammenfatte at Jon Helgesson og faren Helge Eivindsson har hatt tilhørighet rundt Glommas utløp i Østfold.

På høsten 1423 er Halvard Gråtopp heime og er lagmann i Sande kjerke. Gudrun Folkvardsdotter si mor hadde da ho lå for døden solgt seks aurebol i østre stuene på Strøm. Guttorm Rolfsson va kjøper og gården lå vest for sundet. Guttorm ska ha budd på Kirkeberg og hadde stort gods. Han skulle blitt gift med søstera te biskopen i Oslo, Eystein Aslaksson. I 1417 er han gift med hustru Asgjerd på Berge(3/631). Kirkeberg skulle ende opp hos svigersønnen Torald Gunnarsson Kane. Opprørslederen i 1436, Amund Sigurdsson Bolt, va ein anna svigersønn av Guttorm(5/562).

I mai 1426 er det bråk rundt gården Innlaget. Halvard er ein av tolv som dømmer i saken. Vi har to gårder med dette navnet, begge i Vestfold(11/145).

Året etter i mai er Halvard på Voss. Han selger tre laupebol i Dale i Bruvik sogn. Han er ført som Hallada Torkelsson(1/716). Her ser vi at han har eierinteresser på Vestlandet.

                                                                DALE I DENGANG BRUVIK SOGN

Så er det stille fram te januar 1433. Det har vært store omveltninger i Halvard sitt liv. Kona Sigrid døde da ho enda bare va rundt de tredve. Ho hadde gitt ham fleire unger og det va han takknemlig for. Nå va han gift på nytt med Tora. Ho va ganske forskjellig fra Sigrid, men de hadde det fint i lag og de hadde alt fått fleire unger. Svigerfar Gyrd ligna litt på ham sjøl. Han va rettskaffen og direkte og av god slekt. De hadde prata mye om forholda i riket sist de så hverandre. Halvard hadde lufta tanken om opprør mot kong Erik sitt styre, men ridder Gyrd hadde vært betenkt. Halvard lot den diskusjonen hvile. Det va kanskje ikke lurt å provosere Gyrd. Han hadde tross alt vært i Kalmar sommeren 1397 og hylla kong Erik da han blei innsatt(R.N. 8/569). Tidligare opprør hadde vært lokale og små, men Halvard hadde større vyer. Han hadde fått med seg at det va noe på gang blant mange gode menn rundt Viken og omlanda. Sjøl hadde han tenkt at det ikke ville gå uten Telene. De hadde den rette innstillinga og va motstandere av øvrigheta. De va ikke så opptatt av hva de kunne miste, meir hva de kunne få.

Ja,ja. Slik satt han nå og tenkte denne kalde januardagen på Båberg tingstue. Gården lå så høyt og fint med fritt utsyn over Mjøsa. Han likte detta landskapet. Men nå fikk han se å riste seg fri fra denne dagdrømminga. Det va for kona Tora de hadde tatt turen hit. Ho hadde familie i området og de hadde vært her lenge nok te at de måtte vitne om ein gårdshandel som va blitt gjort.

Halvard og Tora kunne fortelle at Erik Narvesson hadde solgt Stein Torleifsson Audenstad på Biri. Erik hadde fått penger og ein grå hest med sal, bissel og anna redskap som fulgte hesten(21/331).

                                                                             Totenvika med Helgøya

Tora Gyrdsdotter va av god familie og vi har to diplomer fra rundt 1440 med henne. Tora er i bryllup i Oslo og det blir holdt i Hjelparegarden hos Olaf Jonsson. De som gifter seg er Jon Saxesson og Sigrid Magnusdotter. Tora med fleire godtok at bruda fikk 14 aurebol i helmingsfelag i Nes på Lørenskog, Romerike(6/482).

Høsten før låner Tora Gyrdsdotter og Olaf i Hjelparegarden ut penger. Lånetageren setter 6 aurebol i Langhus og et halvt markebol i Riuke som sikkerhet. Gårdene lå i Skeid sogn på Follo. Olaf i Hjelparegarden er altså ikke mannen te Tora Gyrdsdotter, men de må være i nær slekt og Tora må arve Olaf. Rundt femti år etterpå selger ein sønn av Tora og Halvard både Langhus på Follo og Hjelparegarden(5/676)!

Hverken Sigrid Jonsdotter eller Tora Gyrdsdotter fekk benevninga Hustru. Det betyr at Halvard aldri fekk riddertittel.

Toras far va ridder Gyrd Gyrdsson, seinest 1365 - etter 1414. Han har bidratt i minst sju diplomer. Han hadde halvbroren Andres som Gyrd har to felles diplomer med.

                                                                              OPPRØRET I 1438

Amund Sigurdsson Bolt sitt opprør i 1436 kom ikke heilt i mål. Det blei kjørt te forhandlingsbordet etter å ha møtt stor motstand som va bedre organisert enn Bolt sine menn. Myndighetene klarte å forhandle og dra ut tida slik at mange opprørere måtte bryte opp og reise heim. Øvrigheta skjønte likevel at det måtte taes på alvor. Det va ikke ein liten flokk med fattige, men menn fra det øvre sjikt som hadde deltatt. Det blei nå bestemt at ein skulle ha norskfødte i viktige stillinger. De som alt va inngifte i norske familier skulle få beholde jobbane sine. Lederen, Amund Sigurdsson Bolt, kan ha endt sine dager i Sverige.

På Göksholm slott i innsjøen Hjälmaren er ridder herr Amund Bolt vitne te gårdshandel i 1458. I 1465 ligger han i Julita kloster for døden. Han va gift med Hustru Cecilia Magnusdotter. Han gir te kjerka i Vesterås tre øresland i gården Medelby. Dette va arv etter faren(16/195+16/227).

Halvard Torgiulsson va ikke med på 1436-opprøret. Han har ikke signert noen av breva i etterkant. Ein som har underskrivi dokument etter opprøret, va Torbjørn Halvardsson. Han va på Jersø ved Tønsberg i juni 1436(3/733). Dette er enten han vi møtte på Roaldstad og som må være rundt 65 år eller så er det Gråtopp sin rundt 25 år gamle sønn.

Misnøyen etter det første opprøret må ha vært stor. Det går rundt ett år etter at de siste dokumenta er ført i penn, før det neste opprøret bryter ut. Vi kan nesten høre Halvard sin frustrasjon etter at han får høre utgangen av forhandlingane etter Boltrevolten! Sommeren og høsten 1437 må han ha reist te Telemark og agitert for et nytt opprør. Torgiuls på Lahellle hadde sendt brev sammen med Gråtopp te telene og oppildna dem. Halvard har trulig hatt et inderlig hat mot kong Erik og hans betrudde. Han hadde i løpet av noen tiår ødelagt gammal sedvane og skikk. Folket hadde i realiteten kommet under okkupasjon. Selve opprøret gikk som det første, men det må ha satt i gang noen strømninger som forandra holdningane te kongens nærmaste. I 1442 blei kong Erik avsatt.

Halvard har i ettertid blitt kjent som Gråtopp. Det va myndighetene som i brevsform ga ham detta navnet og vi har ti brev med «gratop» benevnelsen. Vi ska se på disse og dem som blei dømt.

Den første som blei straffa etter opprøret er den fattige mannen Erik Niklisson. Han hadde tre som betalte bota for seg og han måtte love å ikke stå opp mot kongen eller hans menn siden(3/745).

Erik finner vi på Rogne i 1443. Han er vitne te at gårdene Ormestad, Ellestad og Yrstad ved Slidrefjorden skifter eiere. Disse gårdene ligger i Vestre Slidre(2/753). I 1445 er han lagmann på Nordvi i Ottestad(2/763).

Sebjørn Niklisson va den neste som blei straffa for å ha fulgt kongens uvenn og forræder, Halvard gratopp(3/746).

Det kan se ut som om avstraffinga av opprørerne har stoppa opp etter dette. Det kan skyldes at folk ikke har angitt Gråtopps menn. Det går ni måneder før myndighetene tar tak. Det er høvedsmannen på Akershus, Olaf Buk, som reagerer. Han satt på Brunla med svigermor Hustru Sigrid da telene kom for å ta dem. De røva det de fant, både på gården og i kjerka. Nå hadde Olaf Buk fått biskop Jønes i Oslo te å sende brev te prestane i Gjerpen. Håpet va at folk skulle stå fram og erkjenne overtrampet på Brunla(7/351).

23.mars 1439 går det ut skriv te telene fra presten i Gjerpen, Hjarrand Toraldsson. Han ber innstendig om at de gjør opp for seg for den skaden de gjorde på Brunla. Hver mann i Telemark skulle gi ei ku eller fire huder, to gode mårskinn eller to gode gaupeskinn. Dette gjaldt rike og fattige, unge og gamle, de som satt heime og de som va med Gråtopp! Bota skulle betales og folk skulle da få kongens nåde. Om folk ikke gjorde opp for seg, skulle ingen sparas, hverken barn eller koner. Det va bedre å betale ei lita bot enn å risikere eiendom og liv. Dessuten er det nevnt spesifikt at noen av opprørerne kom fra Ulefoss-, Gjerpen- og Bamble skipreide. Det fjerde skipreide under Grenland va Lindheim og det er ikke nevnt.(3/752). Kan de ha vært lojale mot kong Erik?

Det kan se ut som om truslane hjalp. 17.april 1439 må Torgiuls på Lahelle selge ett markebol i vestre Åros i Røyken for å gjøre opp gjelda te Olaf Buk. I tillegg måtte han gi fra seg ei lita sølvskål for å besegle handelen. Straffa va for opprøret og breva Torgiuls hadde ført sammen med Gråtopp! Han har altså vært hjernen bak opprøret sammen med Haluarder Torgiulsson. Åros ligger på østsida av hurumlandet og på vestsida ligger utskipningsstedet Lahelle . Gården te Gråtopp, Strøm, ligger i samme området. Kan denne Torgiuls ha vært Gråtopp sin sønn?(5/677) Det ville vært naturlig å bruke eventuelt den førstefødte sønnen te ei slik oppgave. Vi tar med det einaste diplomet etter Torgiuls Halvardsson som kan være Gråtopp sin sønn.

Torgiuls bur på Foss gård ved Lågen i 1446. Han har lånt ei kvern som kom te å brenne for ham og han betaler 6 mark i erstatning. Foss ligger ved Hvittingfoss(13/113).

27.april 1439 sender høvedsmann på Akershus, Olaf Buk, ut brev te innbyggerne i Skien sysla. Her har han ein forsonende form. Han beklager urolighetene de siste åra og poengterer at dette hadde vært ei stor ulykke for riket. Det hadde vært rov i kongens eiendommer og i kjerker. Opprørerne hadde trua og slåss med alle på sin vei, både fattige og rike, kvinner og menn. Folk blei oppfordra te å ta sine klager te øvrigheta og disse skulle ta dem med te Oslo så de kunne bli behandla. Så kommer høvedsmannen med ein bekjennelse:» Videre, kjære venner kan jeg ikke forstå fullkomment fra hvem dette lederskap og opprør først kom fra, men jeg ber og råder dere at dere oppgir hvem han er». De kom ikke te å spare hverken klerk eller lekmann om sannheten blei hemmeligholdt. Dette burde gode nordmenn gjøre for igjen å få sitt gode rykte.

Dette betyr i klartekst at Gråtopp overlevde opprøret og enda viktigere: De visste ikke hvem han va!(3/754)

Gudmund Helgesson Holt må i desember 1439 te Oslo for å gjøre opp bøter for deltakelse i både Bolt og Gråtopp sitt opprør. Han må gi fra seg heile Kauserud i Ullensaker. I tillegg må han betale 20 mark, gi fra seg malt og fem kuer. Dette va ei stor bot og de visste han va med på Boltopprøret, fordi han skreiv under diplom dengang. Det kan da tenkas at det ikke blei gitt bøter under det første opprøret. Om han ikke kom fra Holt gård, kunne det peke på sognet. I så fall kom han fra Øyestad-distriktet der sønnene te Gråtopp hadde mange eierinteresser(9/276+3/736).

Så har jakta på oppviglere igjen stoppa opp, men i 1443 må Halvard Kjetilsson stå te rette. Han budde i Hjartdal og hadde vært på Brunla med Gråtopp. Her hadde han overfalt familien te Jusse Jakobsson(21/420).

Halvard Kjetilsson va javngammal med Gråtopp. Det er fem diplomer med ham mellom 1415 og 1458. Vi får høre at faren helst het Kjetil Helgesson. I 1424 er Halvard i hardt vær. Det blir konflikt med Kjetil Halvardsson som beskylder Halvard for å ha kalt Kjetil for ein horunge. Harde ord går mellom dem og Halvard kaller Kjetil for ein liten pattunge. Da fór Kjetil ut av kjerka og henta sverda sine. Han kom inn igjen og hogg Halvard. Tjodgeir og Helge Kjetilsson kom te i basketaket og de reiv skjorta i sund ned te beltet da de prøvde å få Halvard ut. Halvard ropa at dette ikke va danna menns rette oppførsel i ei kjerke. Presten kom Halvard te unnsetning og påpekte hvor de befant seg. Nå kom Neri og så at Halvard,som va wærkbroder hans, va hogd i foten. Neri sprang ut med spiota sine og fotfulgte Tjodgeir te han tok ham igjen og drepte ham.

I 1447 er Halvard Kjetilsson i Skien og gjør ei vidisse, dvs ei kopiering av dokument.

I 1458 er Herlaug Peterssön død og broren Jönes gjør krav på gårder i Gransherad etter sin bror. Halvard Kjetilsson er vitne(13/76+11/138+1/692+1/803+21/495).

Siden han reiser fra Hjartdal te Skien for å godkjenne ei vidisse må han ha hatt ein betydelig posisjon. Han blir også kalla wærkbroder. I 1880-åra blei ei gullgruve starta i dette området. På det meste jobba det åtti mann i denne gruva.

Har Halvard Kjetilsson og Neri Bjørulfsson finni gull tidlig på 1400-tallet?

I året 1443 må også Greip Amundsson betale for forbrytelser han gjorde i Hustru Sigrid sitt len. Det er svigersønnen Herr Hartvig Krummedike som tar imot bota. Han må ha vært ein adelsmann, denne Greip. Heile 120 mark må han betale,men han pantsetter to gårder i Hardanger isteden. Det er gårdene Myklestad i Tysnes og Sæ i Eidfjord i Hardanger(2/752).

Orm Sigurdsson Øverland fra Seljord slapp heller ikke unna Herlaug Pederssön på Mæla. I 1444 må han betale ei dyne, fem klede og fire mark gull for sine rovtokter og opprør sammen med sin svigerfar, Grim(5/724).

I 1436 kjøper Orm 9 1/2 månedsmatbol i Kjølleberg ved Farsund. I 1442 selger han med sin halvbror? Torkjell Bjørulfsson på deres mor Åse sine vegne 5 mataleigo i Kjølleberg. Handelen hadde foregått på Vanse(4/860+4/882). Det er trulig at Åse va fra dette området.

I 1448 betaler Torleif Solvesson og sønnen Solve Torleifsson bøter for herjinger på Brunla. Det er Sigrid Niklasdotter og svigersønnen Herr Hartvig ( Krummedike) som det er gjort urett mot. Sigrid er den samme som Hustru Sigrid på Brunla(3/798). Torleif Solvesson ska ha budd på Linnum, rett nord av Brunla. Vi har heile ni diplomer med Torleif Solvesson på Brunla mellom 1423 og 1448. I alle disse diplomene er han lagmann for beboarane på Brunla i deres handler. Han har altså nytt stor tillit hos brunlafolket. I april 1440 har han vært lagmann i Hustru Sigrid på Brunla sin handel(8/308). Har han vært ein tilrettelegger for angrepet på Brunla og ikke deltager? Jeg finner ikke diplomer med disse to etter botsdiplomet i 1448. Hva førte te at de fulgte og støtta Gråtopp på Brunla?

Så seint som 17.mars 1452 blir den siste tatt for å ha følgt Gråtopp. Gunnar på Grave i Seljord hadde også vært med Gråtopp te Brunla og gjort rov og skade(5/775).

Sommeren 1446 kjøper Gunnar Svenkesson fire markebol i Kvålsgard på Seljordsheia.

I 1450 kjøper Gunnar Svenkesson Grave 3 1/2 markebol i Meås i Seljord. I tillegg fikk selger et spyd av Gunnar.

28.september 1452 holdes det dom over Tof Ormsson. Han hadde tatt livet av Gunnar Svenkesson og bota va på heile 24 mark gull. Han måtte pantsette fleire eiendommer i Seljord(11/183+11/192+1/821).

                                                    PRESTENS BESKRIVELSE AV FOLKET PÅ GRAVE

Halvard Gråtopp blei aldri tatt av Olaf Buk eller noen andre i hans familie på Brunla. Heller ikke Herlaug Pederssön på Mæla klarte det. Myndighetene forstod at arnestedet for opprøret va i Telemark. Vi har nå gjennom diplomene sett at minst ti måtte stå te rette for å gå med Gråtopp. Halvparten av dem som blei tatt va fra Seljord/ Hjartdal distriktet. Olaf Buk visste også at mange kom fra Ulefoss, Gjerpen og Bamble skipreide. Det er klart at myndighetene virkelig prøvde å få tak i ham. Vi hørte til og med at Olaf Buk og hans krets innrømme at de ikke visste hvem lederen for opprøret va. Det va heller ingen i den nære kretsen som falt for fristelsen til å angi ham. I et skaldekvad om Olaf den hellige heter det:» Fleire følger den gavmilde enn den gjerrige». Har Gråtopp betalt de nærmaste store summer for ikke å røpe ham?

                                                        GRÅTOPP SITT LIV ETTER OPPRØRET

Det er godt mulig Gråtopp og hans kompanjonger va engstelige for å bli tatt etter det mislykka kuppet. Vi så kona Tora va i Oslo i 1439/40 uten sin mann. Han har nok hatt et ønske om ikke å oppholde seg i detta distriktet. Faren for å bli oppdaga va for stor.

I mai 1440 dukker han opp på Bakke i østre Hedrum. Det kan tenkes at fleire av hans medsammensvorne har holdt seg i dette området. Torleif Solvesson som blei dømt på Brunla i 1448, va også lagmann på Bakke! Det peker i retning av at en del av opprørerne holdt sammen etterpå. Samtidig sier det oss at Halvard Torgiulsson va ham de kalte Gråtopp!(2/739)

                                                                       BAKKE I ØSTRE HEDRUM

Halvard har i juli samme år reist te familie i Øyestad. Han og resten av eierne på Selstad har blitt pålagt av klosterbrødrene i Stavanger å gå opp grenser. Det va uklart hvor i terrenget grensene gikk mellom Selstad og Tangen på Hisøy. Grensene gikk fra de store steinane, ned mot ein haug og rett ut i sjøen. Delet gikk ikke ved den store steinen som blei kalt Handsala(4/877). Diplomene te sønnane te Halvard forsterker lokasjonen.

                                                                            SELDAL OG TANGEN

I mars 1442 reiser Halvard te Bø prestegård i Tørdal. Det va usedvanlig mye snø detta året så det va tungt å ta seg fram, men han kom da endelig te prestegården. Det va vanligvis greit å ta veien om Bjorvann, men isen va usikker så han valgte landeveien. Han vitna sammen med presten og Grunde Halvardsson. Neri Gjermundsson hadde kjøpt to markebol i Suvdal(1/779). Alt tyder på at fra denna tida og livet ut, budde Gråtopp på Roaldstad.

I oktober 1443 er Halvard ein av fleire som hører at Eivind Taraldsson godtar at Svein Herleiksson ikke hadde slått ihjel Eivind sin sønn(3/776). Diplomet er oppbevart på Roaldstad. Dette peker også i retning av at Halvard bur på Roaldstad og at de hadde stor respekt og tillit te opprørslederen.

I mai 1446 er Halvard tebake på Bakke i Hedrum! Det er uklart hvor veien ska gå gjennom sognet og mot kjerka te Sira Smid Einarsson på Hedrum. Gamle brev blei lagt fram, vitner sa hva de visste og det va stor uklarhet om hva presten hadde ansvar for. På Bakke budde leilendingen Roar som også va på gården da Halvard va gjennom sognet seks år før. Under Halvards sønner vedrørende Øyestad gods, kommer det fram at Halvard hadde ein sønn som het Roar. Dessuten er det få på D.N. som het Roar. Det er da sannsynlig at Gråtopp etter opprøret tok inn hos sin sønn(2/770).

I februar 1453 får Halvard retta opp i ein urett som har både irritert og plaga ham. Med sine egne pengar hadde han innløst tre aurebol i nordre Grosvoll i Hedenstad fra Herbrand. Herbrand hadde ikke latt stesønnen Helge Eilifsson få eie gården, enda det va Helge si mor som hadde odelsretten(10/210). Utifra hva vi ska se under søskena te Halvard, har ei søster av Halvard vært gift med Eilif Keik på Asdal. Denne Helge Eilifsson er helst sønn av Eilif keik Asdal. Halvard er da onkel te Helge.

I juli 1454 får vi et brev som er identisk i innholdet med det forrige! Torgiuls Jonsson er ætta og født på Follo. Han er ektefødt og foreldra va av godt folk. Morbroren va Halvard Torgiulsson. Halvard fortalte at han hadde passa på tre mark gull for Torgiuls som va hans farsarv. Disse ville Halvard betale ut når Torgiuls va ein dannet svend. Det er klart at Torgiuls er i tenåra og at han kanskje ska begynne på ei presteutdanning. Her er det enda ei søster av Halvard nevnt og ho hadde vært gift med ein Jon(21/473).

I juni 1455 reiser Halvard te Bagstevold og er lagmann fra Skien sysla sammen med Halvard Reidarsson. Det er Torgrim Steinsson som kjøper to markebol i Sandvik i Tørdal. Et seinare brev underbygger at Gråtopp fremdeles bur på Roaldstad(4/937).

Ettervinteren 1458 reiser Halvard te Krokstad. Sønnen Nils hadde snakka med Erling Amundsson om kjøp av 3 aurebol i Somdalen i Ådal på Ringerike. Han va litt i beit for pengar nå, men Halvard kunne betale om han fekk bu hos Nils ved behov. Det va ein god plass for ein som va rundt de 70 og han ville få kontakt med ungane te Nils. Dessuten hadde broren te Halvard lova å være vitne. Erik Torgiulsson hadde busett seg i dette området(2/823). Et sagn forteller at det på gården budde ein bygdekonge som rei te kjerka på Hvalshaugen med 12 ringskodde hestar. Ringskodde skulle bety at skoa va av gull, ikke at de va runde. Det er ikke utenkelig at dette sagnet har sitt utspring i Gråtopps tilhold på Somdalen.

                                                                                      SOMDALEN

I februar 1466 er Halvard i Holla(Ulefoss). Han er lagmann med presten og to andre. Neri Gjermundsson selger 4 markebol i nedre Bø i Tørdal. Det va Tordis og Signe som eide disse markebola. Kjøper er Bjørn Niklusson. Neri va ein sognemann av Halvard i 1442. De budde da begge i Tørdal(1/779). Trulig bur Halvard på Roaldstad fremdeles(4/960).

                                                                                      ULEFOSS

Grave i Tørdal hadde muligens liggi brakk etter svartedauen. Halvard hadde tenkt ei stund på å kjøpe plassen. Fleire fattige hadde det siste århundre hatt sporadiske opphold på plassen. Halvard hadde tenkt han kunne leie ut husa med noe jord te. Det va utmarka te gården han ville slå kloa i. Han ville ha det te sæter for Roaldstad. Utbytte etter raidet for snart tredve år sia hadde han bevisst porsjonert ut gradvis for å ikke stikke seg ut. Han hadde hørt av frendene i Holla at biskop Gunnar i Oslo skulle komme te sognet på besøk. Biskopen va venta i oktober 1466(1/876). Halvard fikk kjøpt Grave av biskopen. Grave hadde tilhørt Bø prestebol i Tørdal. Fra nå av lå Grave under Roaldstad enten som gårdsbruk eller som seter. Sira Torgiuls i Holla hadde vært prest i Tørdal tidligare og kjente godt te tilstanden te kjerka i Tørdal. Han råda biskopen te å prøve å få vedlikehold av kjerka i Tørdal ut av handelen og ikke reine penger. Biskopen lika forslaget og la fram to alternativer som sognemennane i Tørdal skulle bestemme sjøl. Det eine forslaget gikk ut på at Halvard skulle betale ei ku te prestebolet i Tørdal og ein kjele for å koke tjære i. Denne va tenkt for bruk te vedlikehold av kjerka. Det andre forslaget gikk ut på at Sira Torgiluls sin etterfølger i Tørdal skulle få fire kyr og Tørdalsfolket skulle få velge sjøl. I 1469 hadde de bestemt seg for å ta tjærekjelen og den eine kua. Kjerka måtte tjæras, men ingen va lystne på å låne ut sin egen kjele(7/469).

                                                                         FRA DRAUMKVEDET

I slutten av november i 1466 er Halvard på Bø prestegård i Tørdal. Torgrim Steinsson ska kjøpe seg meir opp i Sandvik i Tørdal. Halvard huska godt at han og frenden Halvard Reidarsson måtte ta turen te Bagstevold elleve år før ved det forrige kjøpet te Torgrim i Sandvik. Denne gangen er det Gråtopps egen sønn, Torkjell og kona Åste, som selger 3 1/2 markebol i Sandvik te Torgrim. Halvard Reidarsson skulle være vitne også i denne handelen(3/877). Ein handel i Sandvik i mars 1482 underbygger Gråtopps tidspunkt for død og oppkallinga av sønner på Roaldstad. Dette året bytter Torgrim Steinsson bort Sandvik te Torbjørn Halvardsson, Gråtopps sønn. Torgrim får Dale i Tørdal med skogen i Omdalen(7/491). Torbjørn har flytta inn på Roaldstad etter at faren Halvard va død. Gråtopp hadde dessuten vært lagmann om han hadde levd.

I mars 1473 har Halvard vært ute på ein lengere tur igjen. Ha er rundt 85 vintre og han prøver å legge forholda tilrette for de som kommer etter ham. Han har reist te vestre Tanberg ved Tyrifjorden. Han har ganske sikkert reist med følge og han kjøper to aurebol i Somdalen. I tillegg får han halve Somevann som i dag heter Samsjøen. Han fikk igjen helse på broren Erik som også lova å være vitne te handelen(9/366).

I november 1475 skal arven etter Tord Sop avklaras. Fleire bøndar fra Grenland er lagmenn og ein av disse er Halvard den gode. Om dette er vår mann er usikkert, men det spellar på den tidligare kong Magnus Olafsson. Han fikk tilnavnet « den gode». Det skulle være fordi han ikke va så snill og god, men fordi han etterhvert ikke va like brutal som han hadde vært! Det er da ein mulighet for at brevskriveren av diplomet ikke hadde støtta Gråtopps blodige feider, men at han nå hadde sett at Gråtopp hadde blitt ein mild og klok gammal mann(2/896). Dessuten er Tord Melfald vitne. Det er beskrivi et juleselskap hos Tord jula 1431 som du bør gå inn å lese. Det er særs saftig(1/738). Her har egne undersøkelser vist at han er sønn av Torbjørn Halvardsson som va født rundt 1370 på Roaldstad(7/326). 

Så har vi det aller siste diplomet etter Haluarder Torgiulsson. I mai 1481 blir det referert te et gammalt brev. I detta brevet påstår  Halvard at han eier nordre Vikse og at han gjennom sitt påståtte eierskap hadde rett på laksefisket på Langenes. Bøndane på søndre Vikse skulle få lov å notefiske etter laks fram te Halvard Torgiulsson kunne framlegge papirer på at han eide nordre Vikse(21/592). Vikse ligger i dag i Sveio kommune.

                                                                      VIKSE VED VIKSEFJORDEN

Vi kan nå utifra de 25 diplomene som ikke omhandler opprøret danne oss et bilde av Halvard. Det kan se ut som om ein av foreldra hans kan ha hatt eiendommer på Jæren og rundt Haugesund. Gråtopp kjøper Frøyland i ung alder og leverer tømmer te kjerka på Randaberg i 1415. Så flytter han te Skoger området rundt 1410. I 1420 kjøper han Strøm ved Drammenselva. Han er lagmann i 1423 og 26 i Sande. Vi ska se videre at den første kona Sigrid Jonsdotter dør rundt 1419. I 1433 er han gift med Tora Gyrdsdotter og det ekteskapet har trolig skjedd rundt 1422.

Mye peker i retning av at Halvard kan være født på Jæren og flytter te Skoger/Sande området rundt den tida han gifter seg med Sigrid. Han holder seg i dette området te minst 1426.

Vi har sett at Tora va i Oslo i 1439/40. I mai 1440 veit vi at Gråtopp sitter på Bakke i østre Hedrum hos sønnen Roar. Det er ikke umulig han har holdt seg på Bakke et par års tid etter opprøret.

I juli 1440 er Halvard hos familie i Øyestad. Før mars 1442 bur han på Roaldstad i Tørdal. Hvorfor han havner på Roaldstad er ikke klart. Det kan peke mot slektsskap te ættlingane etter Haldor Olafsson Duk. Kona Tora kan væra død og Halvard kan ha gifta seg på nytt i ein alder av rundt femti med ei med teknytning te Roaldstad. Han har sønnen Torbjørn som skal komme te å føre slekta på Roaldstad videre.

               ROALDSTAD/VRÅLSTAD SOM SER UT TE Å HA VÆRT GRÅTOPP SIN HEIM I RUNDT 40 

Fleire brev i 1440 åra gir klare tegn på opphold på Roaldstad. I 1466 kjøper han Grave i Tørdal som skulle komme te å ligge under Roaldstad i lange tider. Han kjøper parter i Somdalen i 1458 og 1473, men vi har ikke diplom fra området der han fungerer som lagmann.

Vi har sett at sønnen Torbjørn sitter på Roaldstad i mars 1482 og ikke Gråtopp. Det er mye som taler for at han satt på Roaldstad fra rundt 1441 og livet ut.

Tradisjonen i Tørdalsdistriktet forteller at han skulle bli kalt « herren Halvor». Det kan godt tenkas. Han levde rundt 40 år av livet sitt på Roaldstad, så det er sannsynlig at han satte spor. Denne myten kan likevel ha sitt utspring i ein misforståelse. Herren Halvard va biskop i Oslo mellom 1359-1370(5/257).

Vandrehistorier om Gråtopp har altså overlevd heilt fram te i dag. Rundt 1740 stod det et særs gammalt hus på Roaldstad med senger og ei kiste med gamle pergamentsbrev. Det er  ein del av dem vi har gått gjennom som va oppbevart på Roaldstad. I 1784 er huset i dårlig stand, men det er noen spesifikke beskrivelser. Sengene skulle være for den tida usedvanlige store. Videre va denne gamle røykstua stor med svalgang rundt. Dette va vanlig i sein middelalder. Ei beslått  kiste skulle i gammal tid rullere rundt på Vrålstadgårdene og blei behandla med ærbødighet. Da ho blei flytta te ny gård før jul, va det et tegn på at høytida hadde starta. Det er mange historier i Tørdal om Halvard og hans liv. Disse kan du lese i bygdeboka. Historiene kan ha endra innhold gjennom århundra, men vi ska aldri undervurdere slike sagn.

Kona på Roaldstad skulle hete Tørris i følge muntlig tradisjon. I 1454 er det nevnt ei Tordis M…..dotter i et diplom som havna på Roaldstad(6/548). Dette diplomet er slitt, så det er mulig Halvard opprinnelig også va nevnt. I 1466 er Tordis og Signe nevnt som eiere av fire markebol i nedre Bø i Tørdal. Halvard er vitne te denne handelen(4/960). Halvard kan ha gifta seg med denne Tordis på denne tida han flytter inn på Roaldstad. Ja, det va skikken på denne tida når man va av Gråtopps rang og blei enkemann.

Tradisjonsbærerane fra Roaldstad og Tørdal meinte han døde på Roaldstad. Det er diplomene etter ham ikke uenige i!

                                                                  DIPLOMKISTA FRA VRÅLSTAD

                                                                          SØSKEN AV GRÅTOPP

NN TORGIULSDOTTER + JON

Vi ska ha i minne brevet fra 1454(21/473). Gråtopp si søster va mor te Torgiuls Jonsson og har vært gift med ein Jon. Torgiuls kunne fortelle at han va født på Follo og at slekta va av god ætt. Gråtopp sin sønn, Herlog, va gift med søster av Gunder Jonsson Bringsvær. Om søstera te Gråtopp va mor te Gunder Bringsvær også, er Herlog gift med et søskenbarn. Dette va ganske vanlig på denne tida så vi skal ikke utelukke denne muligheten, ja heller omfavne den.

Om Torgiuls og Gunder Bringsvær er søsken, blir spørsmålet: Finnes det kandidater i D.N. te å være far for disse to? Jeg undersøkte indre Østfold tidlig på 1400-tallet og det va få kandidater å velge mellom, men det va ein som passa beskrivelsen te Torgiuls Jonsson.

Sira Jon Tordsson va prest på Ås i 1419. Han kjøper tre aurebol i Gauterud på Gjerdrum(5/532).

Året etter kjøper han 1/2 markebol i østre Strengen ved Trøgstad(5/537).

I 1424 er han fremdeles prest på Ås. Han har tatt turen te Vestby for å vitne(7/377).

I 1437 har han reist te dagens Bohuslän. Han gir fra seg 6 aurebol i Redarö og får like mye i Elgö. Redarö heter idag Köpstadö og ligger rett vest av Gøteborg(5/664).

To år etter i mars er han korsbroder i Mariakjerka i Oslo. Han kjøper 6 aurebol i Levre i vestre delen av Bærum(5/672).

Samme år i november er han ført som prest i Tanum i Bohuslän og korsbroder i Oslo. Jon har muligens angra byttehandelen han gjorde to år før, for nå kjøper han 20 aurebol i søndre stua på Redarö! Så ska vi bite oss merke i at presten blir kalla hederlige mann, herr Jon Hvithoved. I tillegg er lensmannen i Luderlag vitne. Han heter Halvard Tordsson på denne tida. Luderlag er i dag området som hører te Tanum kommune. Halvard Tordsson va altså lensmann i Tanum og Jon Hvithoved Tordsson va prest. Disse kan ha vært brødre. Dessuten kan Halvard Tordsson ha vært våpendrager med Amund Bolt i 1436(3/736).

I 1445 er han nevnt som mottager av landskyld for Ulleren i Hoksund. Det va på vegne av Mariakjerka i Oslo og det hadde skjedd mange år før(5/729).

I 1464 er Jon død. Et vitne forteller at Jon Hvithoved hadde lova Endride Bårdsson forkjøpsrett i Redarö(5/851).

Om Hvithoved slekta er det ikke mye å finne. Foruten Jon, har vi Neri Hvithoved som dør på øya Tjörn i Bohuslän i 1431. Denne øya ligger rundt fem mil nord av Gøteborg(3/708). Så har vi Lauritz Hvithoved bosatt på ein gård i Anslev sogn i Danmark. Det er uklart når, men det kan se ut som det va midt på 1500-tallet. Så er det nevnt ein væpner Niels Petersön Hvithoved på Bornholm. Tidlig på 1700-tallet va Niels Dankertsön Hvithoved opprørsleder for ein bondehær fra indre Sogn.

Denne presten Jon Tordsson har vært av ei adelsslekt. Det er sannsynlig at han også har hatt familie langs vestkysten av Sverige med muligens forgreininger te Danmark. Vi ska huske Haldor Duk sine eiendommer i Bohuslän. Jon dør ein gang mellom 1440 og 1454. Diplomet med Torgiuls Jonsson fra 1454 ymter om at Torgiuls studerer for å bli prest. Faren te Torgiuls er død i 1454 og Gråtopp hadde passa på tre mark gull for Torgiuls. Om Jon Hvithoved Tordsson er far te Gunder Bringsvær er spekulasjoner. Ska vi stole på Torgiuls Jonsson, kan Sira Jon Tordsson ha vært hans far.

                                                                                               ****

                                                             Ein vevar får oppdrag i å laga noe av garn

NN TORGIULSDOTTER + EILIF KEIK PÅ ASDAL

Vi har sett at Gråtopps sønn, Torbjørn, va gift med Eilif Keik si datter, Elin. Vi har diplomer der Torbjørn kaller Eilif Keik verfar, altså svigerfar. Det er mye som tyder på at Eilif Asdal hadde bare ein etterkommer, nemlig dattera Elin. Ho har da vært et særs godt gifte som ikke måtte giftas bort te hvem som helst. Det har gjennom historia vært viktig å holde rikdommen innad i den nære familien.

Om vi tenker at Torbjørns bror, Herlog, va gift med et søskenbarn, kan Torbjørn like fort ha vært gift med et anna søskenbarn. Min påstand da blir at ei søster av Gråtopp va gift med Eilif Keik Asdal.( En annen Eilif keik va sysselmann for Oppland i 1283).

Vi så i diplomet (10/210) at Gråtopp løste inn Helge Eilifsson sin rett i gården Grosvoll med sine egne penger. Det va Gråtopps søster som hadde rette odelen og ho va mor te Helge.

Eilif Keik Bjørulfsson va oppkalling etter sin bestefar med samme navnet. Det va han som arva Asdalgodset etter Ingegerd Arnfinnsdotter. Den eldre Eilif Bjørulfsson møtte vi på Børve i 1346. Han hadde også sønnen Helge Eilifsson!(12/94). Her har vi ei navneoppkalling som underbygger ekteskapet mellom søstera te Gråtopp og Eilif Asdal.

                                                                                            ****

ERIK TORGIULSSON

Denne Erik er ein løs kanon på søskensporet. Det er som med Gråtopp heile 25 diplomer etter ham, men han gjorde ingen gårdshandler sjøl. Det er jo ganske utrulig! Det er noen punkter som gjør at jeg likevel velger å ta ham med. Der Gråtopp er fraværende på Voss, ser Erik ut te å ha de første 40-50 åra sine der. Slektskapet mot Halvardsætta på Roaldstad er ikke lett å få øye på, men må ha vært reelt. Det er heile 12 diplomer mellom 1438 og 1450 fra Voss med Erik. Han er ført som lensmann på Voss og kongens ombudsmann på Voss. Fra ca 1450 blir han henta te Stavanger for å være lagmann. I januar 1458 er han utsending fra Stavanger te Skara sør av Väneren. Kong Christian va konge, men hadde gjort seg upopulær. Han hadde bytta ut store deler av toppane i kjerka i Norge. For å sikre sønnen Hans sin rett på krona, måtte han love å reverse alle de nylig innsatte i kjerka. Dette va altså Erik lagmann fra Stavanger med på(3/842). Utgangen på konflikten har Erik ikke vært enig i. Han reiser ikke tebake te Stavanger, men oppsøker sin bror Gråtopp på Ringerike. 9. mars dette året har han vært vitne te brorens første kjøp i Somdalen. Det er mulig at det er Erik som bur på Somdalen framover(2/823). I august 1458 melder kong Christian folket i Stavanger om at han hadde mottatt brev fra biskopen i Stavanger. Her fekk kongen beskjed om at lagmannen i Stavanger va død(16/200). Erik har ni diplomer etter seg fra Ringerike og det siste i 1475(9/368). Gråtopp og Erik sin farfar het også Erik, noe som ikke svekker Erik Torgiulsson som bror av Gråtopp.

At Erik søker te Gråtopp etter fadesen i Skara, vitner om nære bånd.

I 1470 får vi hilse på kona. De har tatt turen te Holla(Ulefoss). Kona te Erik, Åshild Helgesdotter, gir svigerinna si, Åshild Tordsdotter, heile Dagsrud. Gården ligger ved Eie gård i Holla. Åshild Helgesdotter fekk ei ku for denne gaven(13/137).

Vi har et sigill etter Erik da han va lagmann i Stavanger.

                                                                      ERIK TORGIULSSON sitt segl

                                                   UNGAR ETTER HALUARDER GRATOP TORGIULSSON

GYNTER HALVARDSSON

Vi så i 1440 at Halvard tok turen te Øyestad. Han var ein av fleire som va inne på eiersida i Seldal. I 1478 selger Gynter Halvardsson heile Seldal te si svigerinne, Hustru Elin Eilifsdotter på Asdal(18/102). Dette er det einaste diplomet med Gynt.

Vi har Sira Gynt Jonsson i Øyestad i 1414 som kjøper nedre Sandum på Tromøya(1/642). Han er den einaste foruten Gråtopp sin sønn med dette navnet Gynter/ Gynt på D.N. Mye peker i retning av det tyske navnet Günter.

HERLOG HALVARDSSON

Herlog er trulig sønn av Tora Gyrdsdotter og Gråtopp. Han ska komme te å arve gods som Tora kontrollerte. Det er sannsynlig at Herlog er født i 1430 åra.

I januar 1486 er Herlog på Bringsvær. Bringsvær ligger rundt ti kilometer sør av Asdal. Dette er et arveskifte mellom Herlog Halvardsson og Gunder Jonsson og Gunders mor. Herlog har helst vært gift med ei søster av Gunder. Gunders far må være død og arv ska gjøres opp. Herlog skulle få Kvannes i Høvåg og sønnen Anders Herlogsson skulle få Tingstveit i Øyestad. Når Herlog Halvardsson og Anders Herlogsson va døde, skulle Tingstveit gå til Gunder Jonsson eller hans arvinger(21/618). Anders finner vi i Øyestad i 1534 da Sigrid Torbjørnsdotter Asdal ligger for døden. Anders og Sigrid er da søskenbarn(23/361).

I 1493 er Herlog Halroddersson lagmann på Askjum i Hof, Vestfold(7/509). Han bur i Hof på denne tida. I 1495 er han vitne nok ein gang te handel i Hof. Da har han fått etternavnet ført slik han ønska i 1493 også, nemlig Haldrottsson(7/513). Dette va ei benevning som skulle bety den rikaste jordeieren i sitt distrikt. Vi har altså med ein jålekopp og skrythals å gjøre!

I august 1494 selger han 15 1/2 aurebol i Langhus på Follo te biskop Herlog i Oslo. Herlog Halvardsson er her ført som borger av Oslo(5/969). Dette er samme Langhus som mora Tora Gyrdsdotter satt med tidligare.

I 1496 venter velbyrdige mann Herlog Halvardsson i Oslo. Han hadde stevna seks menn fra Skien sysla som ikke møtte på rådstua(2/991). Det er mulig han ikke har vært fornøyd med arveoppgjøret etter sin far, Gråtopp.

I 1497 hilser Herlog Halvardsson alle! Han hadde solgt Halvardsgård i Oslo te Herr ridder og høvedsmann Henrik Krummedike(9/429). Handelen hadde foregått på Båhus festning ved Kungälv i Sverige. På festningen satt Henrik og styrte og den va den sterkaste festningen Norge hadde på 1400-tallet. Bohuslän va dengang norsk og har fått sitt navn etter festninga. Herlog har nå tittelen væpner. Det va to adelstitler ein kunne få, ridder og væpner, der væpnertittelen va ein slags hjelper for ridderen. Væpner var ein adelsmann som da ikke va slått te ridder.

                                                                              BÅHUS FESTNING

I desember 1498 bekreftes den forrige handelen. I tillegg selger Herlog søndre Hjelparegard. Videre står det « for min vanhjemmel sin skyld plikter jeg…..». Brevet er ikke lesbart, men ting tyder på at Herlog hadde forvalta disse gårdene uten å ha rett te det(3/1008). Brevet blei ført på Konghelle. Byen er borte i dag, men den lå rett nord av dagens Göteborg ved nordre älv.

Om Herlog Halvardsson følte seg tråkka på vites ikke, men ein med samme navnet leda et opprør på Hedmark i 1508. På Toten er det tradisjon for å tru at denne Herlog blei satt på Hoff prestegård i vente på å bli drept etter dette opprøret. Det kan tenkas at Herlog hadde blitt inspirert av sin far te å starte opprør.

ERIK HALVARDSSON

Vi så at Gråtopp og Tora va på Båberg rett nord av Biri ved Mjøsa i 1433. Det er helst Tora som har hatt eiendommer i dette distriktet. Toras far hadde halvbroren Andres og han budde på Toten i 1390 åra.

I 1440 arver Erik og søstrene Borgil, Sigrid, Joron og Gudrid gårder i Totenvika. Det er gårdene Halvorsrud, Skeidshage og Østli. Erik løser ut søstrene sine i dette diplomet som er ført i Steinberg sogn. Dette er ved Hoksund og ca 20 km vest av Gråtopp sin gård, nedre Strøm. Vi ser at den eine dattera te Halvard og Tora er oppkalt etter Halvards første kone, Sigrid. Erik er oppkalling av Halvards farfar og Borgil er oppkalling etter Gråtopp si mor! Dette kommer vi te om litt(9/278). Her vil jeg absolutt si at dette diplomet støtter kommende teori om Gråtopp sine foreldre.

                                                                                        TOTENVIKA

I 1443 selger Erik Halvardsson 6 aurebol i nordre Askjum i Hof, Vestfold. Kjøper er Halvard Toresson som va med i Boltopprøret(6/491).

To år etter er han lagmann i Hedenstad, sør av Kongsberg(6/495).

Etter dette har han gått i lære for å bli prest. Både i 1449 og 1450 finner vi ham i Stavanger og da ført som korsbroder(4/912+4/916).

Så må vi fram te 1476 og Erik har gått lei prestegjerninga. Han er i dette år ein av 24 lagmenn som avgjør hvor grenseskogen mellom Hadeland og Romerike går(6/585).

I livets høst har han flytta på seg nok ein gang. I 1484 er han ein av to rådmenn i Konghelle. Det er registrering av inntektene te Castelle Kloster som va et augustinerkloster(14/154).

Det siste diplomet har usikker dato og det er ført rundt 1490. Dette er også fra Bohuslän og Erik opptrer som ein slags overdommer(21/680).

JORON HALVARDSDOTTER

I 1451 er både Joron og mannen Jon Amundsson døde. De tre ungane Aslak, Amund og Ronnaug ska dele boet. Aslak fekk 9 aurebol i vestre Gjellestad i Askim, Amund fekk 9 aurebol i Kleven i Eidsberg og Ronnaug fekk 2 1/2 aurebol i Gjellestad og 2 aurebol i Kleven(4/925).

SIGRID HALVARDSDOTTER

Sigrid Halledotter bur på Øyre rett vest av Lillehammer i 1471. Denne gården ligger bare ein 20 km nordafor Båberg der Tora og Gråtopp var noen tiår før. Mannen hennes, Halvard Eivindssson, ska på pilegrimstur te Roma. Om han ikke overlever reisa, ska Tord Tordsson ha si odelsjord i østre Steinerud gratis(3/895).

                                                                                          ØYRE

GUDRID OG BODIL HALVARDSDØTRE

De var på Stav og godkjente broren Erik sitt kjøp av de tre partane i gårdane i Totenvika i 1440(9/278).

                                                                                           STAV

TORBJØRN HALVARDSSON

Torbjørn er trulig sønn av Sigrid Jonsdotter. Han får dattera Sigrid som blir eier av heile Asdalgodset. Han bør være født mellom 1410 og 1420. Det første brevet med Torbjørn er fra Tønsberg i 1450. Det er et tungt galleri av viktige menn som ska dømme mellom Torbjørn og Gunnar Kjetilsson. I spissen finner vi kong Christian sin høvedsmann på Tønsberghus, ridder Sigurd Jonsson. I tillegg har vi riksråden, to borgermestere, byfogden, lagmannen, sju rådmenn og to lagmenn! Eilif Keik er nevnt som svigerfar te Torbjørn i dette diplomet. Eilif hadde broren Ivar Bjørulfsson. Ivar hadde vært gift med Sigrid Anundsdotter. Sigrid og Ivar va døde og Sigrid hadde vært morsøster te Gunnar Kjetilsson. Torbjørn og Gunnar hadde krangla i mange år om arven etter Sigrid og Ivar. Det va særeiet te Sigrid som Torbjørn og svigerfar Eilif Keik hadde brukt og som Gunnar nå ville ha. I breva som blei lagt fram kom det fram at Ivar hadde betalt Anund Niklasson femti merker i gode penger for Langetveit. Som kompensasjon for ulovlig bruk av Langetveit, måtte Torbjørn gi fra seg Ottersland i Moland. I tillegg måtte Torbjørn betale ei pengebot innen neste påske og gi fra seg sølvbeltet etter Ivar(21/463).

Eilif Keik har trulig hatt enda ein bror. Tidlig på 1400-tallet gir Torvald Bjørulfsson bort et skip i bytte mot Sandnes på Tromøya. Det er sønnen Tord som forklarer dette i 1442(5/715).

I 1413 får Eilif Keik si søster, Ragnhild, Ime og Jåbekk i Mandal og Trommestad på Tromøya i medgift av sin far, Bjørulf Eilifsson(18/46). Det kan se ut som om Bjørulf Eilifsson på Asdal og ungane Ragnhild, Eilif, Ivar og muligens Torvald har hatt ein forkjærlighet for Tromøya. 

Neste brev med Torbjørn er fra 1453 og de er ikke heilt ferdig med skifte etter Ivar Bjørulfsson og Sigrid Anundsdotter. Gunnar Kjetilsson får 10 månedsmatleie i Skaregrøm i Fjære sogn og Hustru Elin Eilifsdotter får 2 1/2 månedsmatleie i skogbevokste ødegårder. For dette gav ho Gunnar ei tønne laks(18/70). Dette peker i retning av at Torbjørn hadde rettigheter i lakseelver.

Så finner vi Torbjørn på Roaldstad etter farens død. I 1482 bytter han te seg Sandvik i Tørdal mot Dale i Tørdal(7/491).

Året etter er Torbjørn Halvardsson på Haugen i Nissedal. Han bevitner gårdshandel og er ført som lagrettsmann fra Øst-Agder sammen med tre andre(4/995).

Det siste brevet med Torbjørn er fra 1506. Han er lagrettsmann fra Telemark og er ein av fem som dømmer i Kviteseid(2/1026).

Vi ska ta med litt om Torbjørns sønn, Halvard. I 1510 blir han dømt for drap og han får tre års utestengelse fra kjerka og i fire år etterpå det, må han gjøre bot for sin ugjerning. Året etter får han bøter for drapet på Søfren som va utlending. Han betaler 15 mark gull te lagmannen i Skien, Lydke Gudleiksson(1/1029+12/277). Han va heilt sikkert klar over bestefars bravader og syn på utlendingenes nye maktstilling i samfunnet. I tillegg kan onkel Herlog ha endt sine dager i hedemarksopptøyet bare et par år før!

ROAR HALVARDSSON

Vi så at Elin Eilifsdotter Asdal si tante, Ragnhild, fikk i 1413 Ime, Jåbekk og Trommestad av sin far. Dette godset arver Elin og Torbjørn. I et brev fra 1589 blir det lagt fram et rundt hundre år gammalt brev. Her er det sagt at Elin og Torbjørn gir fra seg godset etter Ragnhild Bjørulfsdotter te Torbjørns bror, Roar(18/107).

Vi så videre at Roar budde på Bakke i Hedrum i 1440- åra. Han hadde da ved to anledninger besøk av Gråtopp. Ein nabogård av Bakke er Holt. Kan det være her Gudmund Helgesson budde? Han va med i begge opprøra og blei som vi så straffa hardt for dette.

TORKJELL HALVARDSSON

Torkjell dukker opp første gang på Kråkstad i 1458. Han er ein av to lagmenn fra Ringerike som er vitne te at Halvard Torgiulsson kjøper 3 aurebol i Somdalen i Ådal i på Ringerike. Torkjell sin onkel, Erik Torgiulsson, er det andre vitne fra Ringerike(2/823).

I 1466 er han på Bø i Tørdal sammen med kona Åste. De selger 3 1/2 markebol i Sandvik i Tørdal. Denne gangen er rollene bytta om, det er Gråtopp som bevitner denne handelen(3/877).

Så hører vi ikke noe te Torkjell før han dukker opp på Jæren i 1518. Det va uklart om Ulstein kloster hadde rett te fiske mellom Rødbekken og Tranmyr. Det hadde klosteret ikke(4/1075).

Så er året 1522. Vi får høre i detalj om de sju husa på søndre Kollsnes på øya Ona i Øygarden. Skolemesteren i Stavanger gjorde krav i noe av gården. Torkjell Halvardsson va lagmann og budde på Orre. Det gjorde også Alf Eriksson(4/1082).

I bygdebøkane for Klepp kan vi lese meir om Orre. Her ser vi at Kåre på Orre va ein del av Norgeshistoria midt på 1100-tallet. I skattemantallet for 1519-21 satt Torkjell på bruk nr 1. På bruk nr 2 satt Rolv i 1519 og Alf i 1521. Tidlig på 1600-tallet prata de om da gamle Torkjell, Alf og Koll på Orre måtte betale leie av jorda te biskopen i Stavanger.

I 1623 stakk Tjøl Orre Olav Vik med kniv og fikk fire daler i bot. Videre ser vi at Tjøl Orre dør i 1632. Dattera Anna fikk seks sønner og vi får greie på litt om mannen hennes. Tjøl ser ut te å være ein kortform av Torkjell, så vår mann har etterkommere på Jæren. Her kan man kanskje finne ut om man er direkte etterkommer etter Gråtopp?

Torkjell må ha gifta seg inn i denne mektige slekta og Orre hadde på denne tida mye jord. Torkjell har muligens også sitti på farens gård Frøyland som ligger ei mil unna Orre i luftlinje.

                                                              ORRE KJERKE FRA RUNDT 1250

NICLIS HALVARDSSON

Nils har ein fiffig måte å tre inn på denne scenen! Vi får vite at hans far va Halvard Torgiulsson. Halvard hadde eid Gullengen i Såner som sin far før ham! Kansler Ivar Vikingsson hadde kjøpt Gullengen av Gråtopp og solgte nå te hans sønn, Nils, i det herrens år 1464(3/863).

Under gården Bruer i Vestby kan vi lese at Gullengen blei lagt under Bruer i 1684.

I 1484 hadde Nils fått betaling får å bestyre godset te Clemmet Stenssön. For dette arbeidet fekk han 5 aurebol i søndre Oppsund i Lier som han solgte dette år. Dette er ein gård som enten har forsvinni eller bytta navn(7/495).

Det er mulig det er Nils som havner på Gråtopp sitt Somdalen på Ringerike. I år 1500 blir de straffa de som slo ihjel fogden Lasse Skjold. Han blei drept i 1497 på Ringerike. Nils fikk en loed sølv i bot noe som tilsvarte 1 1/2 mark i penger(13/164). De skulle i felleskap ha tatt på seg skylda for drapet, ringeriksbøndane. Fogden hadde over tid styrt i sitt område med hard hånd og han regjerte med frykt og voldsbruk som virkemiddel.

Vi har nå fått et gløtt inn i århundret te Halvard og hans unger. Det tegner seg et bilde av uro, maktkamp og økt skattetrykk. Bolt opprøret hadde sitt utspring blant de bedrestilte. Lederen sjøl er mistenkt for å ha starta opprøret for personlig vinning. Han ønska å få et eget len å styre over. I 1420 åra blei Hermann Molteke jagd som øverste leder i Østfold. Han hadde regjert med rå makt og frykt. Det va helst dette området Amund Bolt ville ha. Videre så vi at det blei slått ned et opprør på Hedemark i 1508. I 1501 ble folket på Voss mobilisert. Myndighetene va redde for opprør fra Knut Alvsson og hans menn(21/688).

Der det i tidligare århundre hadde vært sterkere posisjoner for den lokale og stolte maktelite, gikk folket inn i det femtende århundret med følelsen av å bli gjort narr av og ydmyka. Heile det gamle tankesettet som ættene hadde styrt etter, blei skrota med kong Erik sitt regime.

       HALVARD GRÅTOPP SINE FORELDRE : TORGIULS EIRIKSSON OG BODIL ÅSULFSDOTTER

Under dette arbeidet har jeg sliti med å finne farslinja te Gråtopp. At han va sønn av ein Torgiuls forsterka seg meir og meir ettersom arbeidet gikk framover. På dette punktet styrka diplomene min teori heile veien. Det va likevel vanskelig å se koblingane te Halvardsætta på Roaldstad eller «Saxabjørnsætta». Heller ikke i diplomene fra Voss pekas det i retning av nært slektskap. Dessuten har vi Gråtopps brev fra distriktet på Jæren. Ingen med navnet Torgiuls kunne vise te tråder mot dette området. Jeg fant ikke gode farskandidater som passa heilt og som føltes riktige, før seint i arbeidet! Det er i så fall både bra og riktig, fordi vi ikke kan konkludere før vi har snudd hver stein!

Vi kommer altså ikke utenom disse to, rett og slett for at krysningspunkta med Gråtopp og hans unger er for mange!

Torgiuls Eiriksson har vi åtte diplomer etter og vi ska se på det første. I 1378 må han være relativ nygift og han har tatt med kona Bodil te hennes far, Sira Åsulf Gunnarsson. Han er prest i Landvik sogn ved dagens Grimstad. Bodil selger gården Kåda på øya Hidra ved Flekkefjord. Dette va ein handel som Bodils første mann, Askel Gunnarsson hadde fått i stand, men som han ikke fikk gjennomført.

(Askel har vi et diplom etter fra 1365 på Mørfjær. Askel sin bror, Nottolf, va død og boet måtte gjøres opp(8/179). Askel ser ut for også å ha tilhørighet i dette området).

Bodils far hadde insistert på å bevitne handelen og påse at alt gikk riktig for seg(4/510). Ved dette brevet er det to ting som er verdt å legge merke te. Fra Kåda og sjøveien mot Orre og Frøyland på Jæren er det bare rundt 40 nautiske mil. Det er trulig via mora Bodil sin familie at Gråtopp har hatt tilhørighet te Jæren og siden sønnen Torkjell.

Det andre vi ska legge merke te i dette diplomet er lokasjonen. Reiser vi nordover langs kysten fra Landvik, kommer vi te Fjære sogn. Det er bare ein 7-8 km og her finner vi gården Bringsvær som trulig ei søster av Gråtopp fikk arvinger te. Videre vestover ligger Asdal med His og Tromøya.

                                                                                     KÅDA PÅ HIDRA

Før vi går videre ska vi se på et diplom med Bodils far, Sira Åsulf Gunnarsson.

I 1376 gifter Brynjulf Eilifsson Asdal seg. Han er far te Eilif Keik på Asdal. Brura er Steinvor, dattera te Torald Ulfsson Landvik. Sira Åsulf på Landvik (eller Hommedal) bevitner ekteskapet og vier dem(18/30). Sira Åsulf er da morfar te Gråtopp og han kan også være i familie med Landvikætta eller med Asdalfolket. Denne nærheten med Gråtopp sin morfar og Asdalfolket underbygger min påstand om at ei søster av Gråtopp va gift med Eilif Keik Asdal. Dattera te Eilif Asdal, Elin, så vi gifta seg med Gråtopp sin sønn, Torbjørn. Disse har da vært søskenbarn.

Så må vi gå tjueto år fram i tid og ta to diplomer under ett(4/680+4/684). Vi er på Skåra gård ved Seutelva ved Glommas utløp. Det er Einar på Skåra og Tore på Dale som ikke er enige om grenser. Noen gamle forklarer hvordan grensene gikk etter store dauen. Torgiuls Eiriksson er ein av to lagmenn. To måneder etterpå kommer dommen. Tore på Dale blir dømt te å betale Einar Skåra ni øre i årlig bot for bruk av enger, mark og veier som tilhørte nordre Skåra.

                                                                    TORGIULS EIRIKSSON sitt segl

I 1409 selger Torgiuls to månedsmatbol i Ormsjord under Øyum i Aurland (4//776).

                ØYUM I AURLAND. Her ser vi Gråtopp sin far har trådar mot Voss og Vestlandet!

I 1413 er Torgiuls lagmann på Tomb i Råde. Jon Helgesson og kona Ulvhild Gunsteinsdotter selger 9 aurebol i nordre Rød. Kjøperne er Borghild Ogmundsdotter Bolt og mannen Hermann Molteke(3/615). Den observante leser vil tenke: « Har vi ikke sett på dette diplomet før?» Det er helt riktig! Selgerne er ingen ringere enn foreldra te Sigrid Jonsdotter, Gråtopp si første kone! Da har altså Gråtopp sin far og Gråtopps svigerforeldre bidratt i samme diplomet! Gråtopp sine foreldre og svigerforeldre har altså budd i samme området på denne tida og kjent hverandre godt. Om Torgiuls og Bodil har budd i Onsøyområdet på denne tida, har de tatt den korte turen over i nabosognet Råde. Dette har vært ein mulighet te å treffe foreldra te svigerdatter Sigrid som ikke måtte skuslas bort.

I 1414 forklarer Torgiuls hvordan forholda va på nordre Fjell i Eidskog i Solør. Halvard Toresson skulle ha nordre delen av jordene og husa. Motparten hadde da ikke rett på å bruke kverna eller hagan meir. Utmarka og skogen skulle partene fremdeles eie sammen(5/505). Halvard Toresson er da ein venn av Torgiuls og Torgiuls taler Halvards sak i denne konflikten. Vi så også Gråtopp sin sønn Erik solgte Halvard Toresson noe i Askjum i Hof. Halvard Toresson kjøpte seg opp i Askjum ved fleire handler. Siden blei hans sønn, Geirmund, sittande med Askjum. Det er denne Halvard Toresson som va med i Boltopprøret, ikke Gråtopp!

Så har vi kommet te 25. oktober 1420. Vi er i skogen sør av gården Makrellrød i Råde. Andres Spetalen har tre vitner som i detalj forklarer grensene mellom disse to gårdene. Grensa hadde gått fra gassa steinen, østover ved berget, så videre te steinen i lia og videre langs bekken. Det som va sør for disse merkene tilhørte Spetalen. Halvard Darre tok opp vitnemåla og la dette siden fram for Hermann Molteke på Tomb(1/672). Torgiuls er ein av fleire lagmenn.

Så er spørsmålet: Hvem er denne Halvard Darre? Kan det være Gråtopp?

Min første tanke va at det kunne det ikke være, fordi han og kona Sigrid va på Snåsa og gjorde greie for slekta hennes på denne tida(11/136). Leser vi diplomet fra Snåsa på nytt, ser vi at det står at Sigrid Jonsdotter er odelsbåren te Sandnes på Snåsa, med gud som vitne. Dette kan peke i retning av at ho er død og at ho gjennom odel er rette arving. Ho kan ikke vitne sjøl, men det kan gud! Svigerfar te Gråtopp på denne tida, Jon Helgesson, kan ha sendt med Gråtopp et brev som forklarer rettighetene dattera Sigrid skulle ha i Sandnes. Dette for at Gråtopp skulle få det han hadde krav på gjennom sitt ekteskap.

Er det mulig at Gråtopp rundt 1420 har blitt enkemann og gifta seg med ei datter av ridder og lensherre Jon Darre? Det neste brevet med Gråtopp etter turen te Snåsa kom på høsten 1423. Da va han ført uten Darre navnet. Da er det mulighet for at ei datter av Jon Darre har gått bort etter et kort ekteskap med Gråtopp. I 1423 har Gråtopp trulig vært gift med Tora Gyrdsdotter og har ikke rett på Darre navnet. Dette mulige ekteskapet kan ha gjort ridder Gyrd Gyrdsson meir lysten på å gifte bort si eiga datter te Gråtopp!

                                                              SPETALEN - MAKRELLRØD - TOMB

Så ha vi det siste brevet med Torgiuls Eiriksson. Det er april 1433 og Torgiuls har runda de åtti. Han har sammen med Erlend Kjølberg liggi i konflikt med Kolbjørn Gerst om fisket(?) i sundet. Her kan vi trulig lokalisere Torgiuls sin heim te dagens område i Fredrikstad som går under navnet Gamlebyen. Sundet er helst Kallerabukta. Denne Kolbjørn Gerst ser ut te å ha gitt seg i denne konflikten(21/337). Kolbjørn blei ridder og satt i riksrådet. Han va gift første gang med datter av Hermann Molteke og Hustru Borghild Ogmundsdotter på Tomb. Siden blei han gift med dattera te Jon Darre, Kristina.

Torgiuls Eiriksson og kona Bodil Åsulfsdotter har da hatt nære band med den mektige ætta på Asdal. Trulig har ei datter vært gift med Eilif Asdal. Det som er heilt sikkert er at et barnebarn slo kloa i detta attraktive godset gjennom ekteskap. Via Asdalgodset så vi forbindelser mot Voss i århundret før.

Torgiuls og Bodil har budd i samme området som foreldra te Gråtopp si første kone. Vi har sett at de har hatt sosial omgang med hverandre og de kan ha vært i familie. Det er også ein mulighet for at deres sønn, Gråtopp, hadde et kort ekteskap med datter av den mektige Jon Darre som va riksråd og lensherre i Tønsberg. Ridder Gyrd Gyrdsson gifta bort dattera si Tora te Gråtopp. Gyrd førte seg i 1405 som sysselmann over Frøland skipreide. Dette va området Askim og Trøgstad og i nærhet te der Torgiuls og Bodil budde. Et viktig diplom som peker på Torgiuls og Bodil som Gråtopp sine foreldre så vi på tidligare(9/278). Gråtopp oppkalte i dette ei datter etter si mor. Han oppkalte ein sønn etter sin farfar og han oppkalte ei datter etter si første kone.

Sigillet te Torgiuls er ei øks. Ser vi på kombinasjonen av navnet Eirik sammen med øks i sigillet, har vi tre stykker på 1300 tallet. Den eine er Eirik Erlandsson. Han har vi tre diplomer etter fra rundt 1380 fra distriktet Lom. Eirik bukk på Finne på Voss dør under svartedauen. Han hadde kontakt med de fleste vi har vært innom på vår reise tidlig på 1300-tallet og hans far het også Erland. Eirik Bukk kunne da forklare Gråtopp sitt inntog på Roaldstad. Om det va forbindelse mellom Eirik Bukk og Gråtopp sin familie er ikke bevist, men likevel: Kan Gråtopp sin far være ektefødt eller ein frilleunge etter Eirik bukk og bli født under svartedauen da Eirik Bukk dør?

Dessuten så vi at både Olaf og Aslak Roaldstad kan ha hatt sønner som het Gunnar. Er det ein av disse som er far te Gråtopp sin morfar, Sira Åsulf Gunnarsson?

                                                                  KJØLBERG OG KALLERABUKTA

                                                                     TRÅDAR OG TANKESPINN

Vi har sett at Gråtopp hadde partar i Seldal i Øyestad. Sønnene Herlog, Roar og Gynter hadde også interesser i øyestadsamfunnet. Torbjørn Halvardssson skulle til og med bli gift med Elin Eilifsdotter Asdal. Elin sin oldefar va den mektige Eilif Brynjulfsson på Asdal. Eilif har vi sett va gift med Ingebjørg Simonsdatter.

Halvardssønnene va godt forankra på Roaldstad i Tørdal. De hadde faren Haldor Olafsson Duk på Voss. Han budde på Kvitheim, men under Haldor si levetid og siden, har Kvitheim gått under navnet Dukstad. Finnes det spor av tilhørighet mellom Gråtopp og Voss?

Mor te Gråtopp het Bodil Åsulfsdotter. Hennes far va presten Åsulf Gunnarsson som holdt te i Landvik ved Grimstad. Vi så at han via Brynjulf Eilifsson Asdal i 1378. Han er altså godt kjent med folket på Asdal i Øyestad. Faren te Bodil forklarer Gråtopp sin kobling mot Øyestad (og kanskje mora?).

Torgiuls Eiriksson va far te Gråtopp. Jeg foreslo tidligare Eirik Erlandssom Bukk på Finne på Voss som hans far. Er det hold i dissa tankane? På den strålandes nettsida ullstad.com kan vi lesa om bl a Finne i gammal tid.

Eirik Bukk på Finne dør i svartedauen sammen med alle ungane. I 1350 er ikke Ingebjørg Simonsdatter gift ennå  med Eilif Brynjulfsson på Asdal. Ho kommer nå med krav i boet etter Eirik Bukk  på sin unges vegne (1/321). I 1352 er Ingebjørg gift med Gunnar Kolbeinsson og han forvaltar Finne for Ingebjørg. Det betyr at Ingebjørg har fått medhold i sine krav. Gunnar Kolbeinsson dør og Ingebjørg giftar seg siden med Eilif på Asdal.

Ingebørg hadde ei datter med ein Vilhjalm, eller helst Wilhelm. Denne dattera het Elin og ho blei gift med Botolf Endridesson. I 1365 overtar Elin og Botolf Finne(1/385). Elin er ikke datter av Eirik Bukk, så hvorfor får ho Finne-godset? Kan da Gråtopp sin far ha vært ein uekte sønn av Eirik Bukk med arverett, men ikke sett på som god nok for å overta og alt for ung?

Loginn logar

Vént syng vind over skog og bygd,

kviskrar om gangen tid.

Nokon satte tegn i hug og sinn,

kvad um heltemot.

Aksla for makt og stormannadåd,

drøymde seg bort ved åra.

Huksa historiar om kongen sitt bord

ætti va av storbondeblod.

Halvard vart du kalla,

kløkt og styrkje stod deg nær.

Grid hjå deg inkje fiendar fekk,

du sende dei rakt i dauen.

Gråtopp vart ditt namn.

Du fór i aust, du fór i vest,

rikdom skulle du hava.

Makt og ære frå jamngod mann,

skulle du ekki få smaka.

Sigrid og Tora, du elska høgt,

bonnrike vart de alle.

Veven går i mang ein krok,

klår, med djupe spor.

Eg går ut i mørkret med augo att,

du ropar i tyste notti.

Om urett og draumen te folket ditt,

du kuninkje tida få att!

Åra: Bålet/peisen/grua

Grid: Tilgivelse,nåde

Loginn logar: Flammen brenner