FOTOGRAFIER FRA MIDT-TELEMARK

Vi er på Kåsa under Jønneberg i Bø. Her ser vi Halvor (1848-1921) og kona Tone (1842-1920).
Bø Museum og Evju Bygdetun har gjennom mange år vært leverandørane av lokal historie og kultur i Bø og Sauherad. Disse to laga har også vært opptatt av lokal byggeskikk og bevaring av gamle bygningar. De har også vært mottakere av gamle fotografi fra distriktet.
Etter hva jeg kan forstå, har det blitt lagt ned mange timar de siste fem åra med å digitalisere og offentliggjøre slike skattar som gamle fotografi er. Hvor mange bilder det dreier seg om er litt vanskelig å tallfeste. Om vi sier «noen tusen», er vi innafor og det er meir enn 3000 og færre enn 12 000!
Fra holladistriktet har vi også mye flott gammalt fotomateriale. Jeg oppdaga likavel noen store forskjeller i hva som hadde blitt festa på filmrullane i de ulike sogna. Det er bondesamfunnet som pregar motiva fra Bø og Sauherad og ikke industrien slik som i Holla. Vi møter bonden i ulike gjøremål gjennom året og vi får et innblikk i hva de gjorde med den vesle fritida de hadde. Hoppsporten stod sterkt og langrennsferdigheter va nødvendig da stulane skulle besøkas i vinterhalvåret. Det som likavel lyser aller sterkast, er tradisjonen for hardingfelespelet. Det er fleire hundre fotografi med kjente og ukjente felespellerar i samlinga. Med felespellet fulgte også dans, noe som også blei dokumentert.
Gårds- og småbruk blei også stolt vist fram, gjerne med bebuarane og deres hestar, oksar og telemarkskyr! Så er det ein kuriositet at begravelsar og framstilling av kista ute i husveggen, er vanligare enn bryllupsbilder i denna samlinga.
Så langt det lar seg gjøre, har jeg ført navn på ulike bruk. Jeg har i noen tilfeller droppa personnavn der det er gjøremåla te disse personane som er spennande. Slik trer motivet fram på bekostning av navn og årstall.
Har du gammal slekt fra detta området, ska det væra umulig å ikke finne bilder av «dine» folk. Her ligger det «noen tusen» bilder, der rundt halvparten har navn.
Jeg håpar med dette å glede dere med autentiske gårds- og bruksskildringar og litt annerledes motivvalg enn det billedmaterialet fra Holla-området gir.

Gården Hørte sett fra brua ved Hørteåa:



Tegning av Sauar prestegård, 1841

Pur glede og nytelse………

……….heilt te kniven kom fram!

Østerå bru i Lunde


Veiarbeiderar med slegge, spett og spade!

På hattemerket: Notoddens Politi

Straand Hotell i Vrådal

«Å blir det av’n Tron a tru???»


Rendølingen Ole Hangaard(1854-1935) reiste rundt i landet og fotograferte.


Buskeronning i Bø

Ein sliten jeger

Håtveit i Nes, ca 1870



Sæterbø ved Gvarv rundt 1905

Nyhus gårdane har gått ut fra Lindheim og ligger nærmare Norsjø. Fotografiet er fra rundt 1875.


Halvor O. Liene(1847-1933) i Bø er her på Sagamyra.

Sisjordslekt, ca 1870

Skolebygning. Hvorfor er det slik at gamle bygningar oppfattas som «penere» å se på enn moderne bygg?

Kraftverk i Gjerpen, 1910

Den eldste kjerka i Bø



Fra bygginga av jernbanebrua i Lunde


1. desember 1927 besøker kong Haakon og kronprins Olav Bø stasjon. De hadde åpna Kragerøbanen.

23. april 1921 er den høytidlige åpningsdagen for Sørlandsbanen gjennom Telemark.

Bø stasjon

Den gamle kommunegården i Lunde. Den blei jekka opp og fløtta over veien og har også gått under navnet Gamlebanken.

Demonstrasjon av utstyr ved tømmerdrift

Marinegast i sin uniform

Hopprenn på jorda ved Frambø.

Gravfølge rundt kista


Petterøe’s tobakkskasse fungerer som benk.


I 1947 fullførte bøheringen og bilmekanikeren Halvor Moland(1916-1996) sin drøm om å laga sin egen bil:



Langt oppe i gata i Bø

Gymnasbakken går opp te venstre


Kjerkene ligger oppe te høyre



Ein norskamerikaner sender bilder og brev te gamlelandet. Det er mange bilder som viser hvordan de levde borte i Amerika og hvem dissa utfløtterane va i den store fotosamlinga på nettet hos Bø Museum.

Året er 1915 og livet på prærien er trulig tøft for mange.

Fra Liheia

Vi er i Folkestadgrenda og bruket heiter Plassen. Det er trulig mor Ingeborg og døtrene Margit og Gunhild vi ser. Fotografiet er da fra rundt 1913.

Østeråa lenselag slappar av ved lensestugo. Elva Østeråa renner fra Svenseid og sørover te den møter Bandak-vassdraget i Lunde. Lenselaget fløta tømmer.

Dansen går!

Olav Moland får hjølp av sønnen Halvor te å grava brønn, ca 1915.

Kjente norske felespellerar


«Har eg ikkje stol, så får eg vel laga ein!»

Sponlegging i Bø

Skiløperar med Bø kjerke bak

Er ført Valen i Bø, men…..

Detta ska også væra Valen rundt 1910. Fjellet bak er ikke i det første bildet!

Svenseid bru er under bygging, 1922

Høvdingen på Innstugu Nordbø står og passar på i døråpningen!


Haugland


Potetene ska opp på Langkåshaugen, ca 1910.

Lindheim- og Gunheimgrenda rundt 1910.

Så følger fotografi fra Gvarv. Her er Gamlegata rundt 1905.

Gamlegata rundt 1925

Gamlegata rundt 1895




Det va to plassar med navnet Hølen på Gvarv. De lå i nærheten av dagens jernbanestasjon og vårt bilde er fra rundt 1915.


1936


Ca 1905. Fotoet er tatt fra sida der Sjøbua ligger og vi ser over på plassen Farøya der sakfører Bruun budde.

Snaue 20 år seinare og jernbanen har også fått bru.






Veveriet på Hørte, ca 1900

Hørte Landhandel i 1912. Samme motivet under:


Fosslund mølle på Hørte. Fosslund va forvaltarboligen te Hørtehammaren.

Fosslund mølle

Rukarn mølle lå under Askildt, ikke langt fra Fosslund mølle.

Også her er vi på Hørte. Kornmølla ligger te venstre og sagbruket te høyre.

Ein Lia-plass i Sauarkroken

Haslekåsa va ein av de eldste plassane på østsida av Hørteåa. Den blei rydda for brukerane på Hørtehammaren og plassen blei fraflytta og lagt ned tidlig på 1900 tallet. Her er vi på øvre Haslekåsa.

Bruket Saga i Bø i 1907.


Framtida innhenta vestre Skogen sentralt i Bø:

Skogenkvartalet

Pur snekkerglede og vi er i Seljord.

Tresking

Brudefølget har vært i kjerka på Nesodden og de har akkurat passert prestegården.

Noen har hatt fiskelykke og han te venstre har skyti hara.

På setra

Likfølge

Ein gammal Chrysler blir brukt i høyonna.


Muring i 1918

Rosemalaren viser fram hankestaupet




Ikke det klaraste bildet, men det forteller oss noe om utviklinga. Huset te høyre kan ha vært det gamle våningshuset på gården. Trulig har det ei laftekasse bak ytterkledningen og vinduene blei kanskje satt inn rundt 1850. Økonomiske muligheter gjorde at sveitserhuset te venstre kom opp rundt 1880 i to etasjer. Vi har sett at inngangspartia osa av rein snekkerglede i denne tida. Nå klarte de også å produsere større glassruter, så vinduene fekk mye større lysinnslepp. Detta va ein liten revolusjon i tida.

Denna type bord va særs praktiske. Noen kalte det for skivebord. Bordplata va hengsla i veggen og beinet va også hengsla. Når ein ikke lenger hadde bruk for bordet, blei bordplata festa i veggen og bordet forsvant fra gølvet!

Kveldsstell

Evju er i dag heimen te bygdtunet og bildet er fra 1930.

Stegalia i Bø



Muligens Fossheim rivefabrikk på Gvarv



Nerbø i Bø rundt 1910

Nerbø ein del år seinare.

Jordepla ska opp


Seter

Bilulykke!


Bærplukking


Gårdssag

Sponhøvling


Anleggsarbeidere

1936

Bø sentrum sett fra Evju-dalen

Stasjonsvegen går fra venstre og midt inn i fotografiet.


Linjegymnastikk


Holta i Sauherad

Folkestad tegna av Torleiv Stadskleiv 4. oktober 1887.

Bø, ca 1870. Prestegården i midten og Bøhegna te venstre, kalla Lund.

Opdal i Eikjabygda. I dag føras navnet Uvdal.

Uvdal i bakgrunnen

Borgja med kjerkene bak

Koking av maling

Taktekking

Heddal, ca 1870


Stolte heddølingar framfor den storslagne stavkjerka deres.

1925

1910

Plassen Åsen i Øvrebø



Brygga på Årnes



Farvollen ligger i Sauar-elva ved Sunde og blei bruka som anløp for dampskipstrafikken.


«Me reiser ikkje på fjøllet uten Freia kokesjokolade!»


Langpipe og litt øl i glasset


Ajer i Lunde

Sløydsal

Rundt 1930 blei du på Bø Samvirkelag møtt av te venstre Olav Kåsa og te høyre Erik Odden.


Nedre Torstveit

Skipsmannskap

Sigrid Kultan ska begravas (1858-1948)


Skyttarar ved standplass

Messa i den nye kjerka i Bø e over og me ska heim å eta sein dugurd.

Vreimstugo i Brekkeparken


Rundt 1900

Telemark Avlslag For Telemarksfe holder utstilling. Det første Dyrskuet for telemarkskuas fremme blei holdt i Kviteseid i 1856.




Eivind og Bergit Folkestad


Tollef og Anne Innleggen rundt 1910

Grauteknapp

Bjervamoen i Lunde



Ja, jeg er svak for gamle fotografi med telemarkskyr!



Arbeidslag ved jernbanen




Grønnsaksutsalg i Oslo

Ca 1870. Dampskipet Kragenæs gikk lenge i trafikk mellom Strengen og Dalen.


Arne Grivi (1911-1996) må hatt ein usedvanlig god blanding av balanse og styrke.


Her va det salg av Singer symaskiner og reperasjonsverksted for alle typer symaskiner. Du fekk også kjøpt gjødsel fra Lysaker Kemiske Fabrik og varer fra Salomon’s skotøi.

Grivi og mange, mange år seinare:



Detta va Bøherads største okse i si tid.

Vi avsluttar i stille respekt for alt som vokser og gror.
Blei du nysgjerrig på fotografia i dissa samlingane, går du inn på digitaltmuseum.no
Her kan du søke åpent på etternavn om du leitar etter gammal slekt. Du kan også søke på «bø museum» eller «evju bygdetun» og skrolle deg gjennom fleire tusen fotografi.
God jakt!