SLEKTA BREDSDORFF SITT INNTOG I NORGE
Ulefos Hovedgård med Lille Ulefos som va sagbrukets forvaltarbolig. I forvaltarboligen holdt Morten Bredsdorff sitt hus. Lengst te høyre ser vi svingen oppe ved Dambakke og i elva ser vi sagbruket fra 1803 som erstatta de fire oppgangssagene. Maleriet ska væra malt av Ferdinand Gjøs rundt 1830.
I folketellinga i 1801 er det kun fire personar med Bredsdorff som etternavn i Norge. Alle bur i Holla. Peter Mortensen Bredsdorff (1728-1799) va prestesønn fra Danmark. Han hadde vært forvaltar på Herre Sagbruk og Fossum Jernverk.
Hammaren på Fossum tidlig på 1800 tallet.
Forvaltarjobben på Holden Jernverk får han rundt 1784. Han va gift tre ganger og enka Beata bur på Holla Gård sammen med to sønner og ei datter i folketellinga i 1801. Det va altså her forvalterane på jernverket budde på denna tida. Første ekteskapet hadde Peter Bredsdorff i Danmark i 1764 og han er ansatt på Fossum da han giftar seg. Han står brudgom 14. januar detta året i Ollerup kjerke i Svendsborg. Den utkårede er Dorthe Ankersen Ollerup. Ho blir gravlagt alt året etter i Porsgrunn:
23.08.1765: Begr. Dorothea Anchersen Bredsdorff fra Bamle Sogn. Ho er ført i østre Porsgrunn
Halvåret seinare giftar Peter seg for andre gang:
Gifte i Bamble: 13.03.1766: H.r Forvalter Peter Bredsdorff ved Hære enkemand og Jomfrue Maren Nielsdatter Halvorsen fra Schien.
Maren dør alt i 1767 og i 1768 giftar Peter seg for tredje gang:
Beata Henricha Michol Resch f. 1741 d. 1806. De giftar seg i Falkensten i Borre i Vestfold.
Peter og Beata mistar den førstefødte i østre Porsgrunn:
03.08.1771: Begr. forvalter Bredsdorphs barn fra Herre.
Bredsdorff er hyppig fadder i Gjerpen i perioden 1758-1764. Han er da nevnt som forvalter.
Holla gård rundt 1870 og trulig forvaltar-bolig i 1780 åra.
I 1783 ga Peter ut skrivet «Tanker til højere og nærmere eftertanke angaaende Norges Jern-Verker». Her tok han for seg fordeler og ulemper ved jernverksdrift og litt om ulike jernverk. Kvaliteten på jernmalm og behandling av denne og litt om kull va også tema. Så blir det opplyst hvor du kunne kjøpe detta skrivet og du måtte oppgi antall eksemplarer du ønska. I 1839 kosta detta heftet 36 skilling.
Bredsdorff har også vært ein religiøs mann:
Boka er todelt og første delen er om ord og uttrykk. Den andre delen forklarer høymesseteksten for treenighetssøndagen. Detta er teksten som blei lest første søndagen etter pinse.
Forvaltar Bredsdorff hadde sett seg lei på presten Hr. Hans Jacob Wille fra Seljord. I februar 1795 sender Bredsdorff ut et offentlig skriv, der han forklarer hvilke mål som gjaldt ved levering av kull. Presten Herr Wille hadde oppgitt målet på ein lest kull feil te sine sognebarn i ein beskrivelse han gjorde over sitt sogn. Bøndane i Seljord følte seg nå snytt da de leverte kull te hammaren på Hørte, fordi Herr Wille hadde fóra bøndane med feil mål på ein lest kull. Peter Bredsdorff håpa at Wille nå ville ta te vettet og rette opp i sine egne feil. Om Wille skyldte på trykk- eller skrivefeil va Bredsdorff likegyldig med det. Han ønska kun at bøndane va inneforstått med hva målet på ein lest kull va. Det va nå opp te presten å rette opp i sin feilinformasjon.
«Hans Jacob Wille (1756–1808) var en norsk prest og vitenskapsmann, som bl.a. er kjent for sine topografiske beskrivelser av Telemark.
Han var sønn av sogneprest og prost Hans Amundsen Wille og Anne Marie Bloch. Hans Jacob tok teologisk embedseksamen i 1779 og ble samme år personellkapellan hos faren. I 1786 ble Wille kapellan hos Hans Strøm. Der begynte han på en beskrivelse topografisk beskrivelse av hele Telemark, men det ble bare til Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld. Innledningen ble trykt i 1799. Beskrivelsen har spesielt gode opplysninger om den særpregede telemarkskulturen, både folketro og levevis. Han beskriver også bryllup, julefeiring, primstav, værmerker og overnaturlige vesener. Opprinnelig hadde han visstnok mere stoff om lokalhistorie, sagn og folketro, men dette ble tatt ut av manuskriptet av økonomiske grunner.»
Hans Jacob Wille
Hans Jacob hadde vært ein ungdom med god fantasi. Under studieoppholdet i Danmark, hadde han tatt med seg fosfor heim te Seljord. Han hadde siden oppsøkt lensmannen i bygda og skremt ham. Fosfor hadde blitt tent på og nå stod den unge prestestudenten uttafor lensmannsboligen og lyste som ein brennande djevel!!!
Hans Jacob tok teologiutdanning og blei prest som faren Hans Amundsen Wille (1714-1799) som va fra Kjøbenhavn og som va prest i Seljord.
Her blir vi enda litt bedre kjent med forvaltar Peter Bredsdorff:
Faren te forvaltar Peter Mortensen va sognepresten Morten Thomsen Bredsdorff (1688-1756). Han hadde hatt ønsker om å gjøre lesing og skriving enklare :
Her blir det reklamert for prosten M. Bredsdorff si lesebok. Den hadde bokstav- og stavetabell og det gjorde ting enklare for «börnene».
Utdrag fra ei dansk bok om danske familiekoblingar. Pastor Morten Thomsen va født 9. november 1688 og han døde 28.september 1756:
« Mange rare og gode egenskaber, grundig og opbyggelig i lærdom. Tro og aarvaagen i embeder, gudsfrygtig og ustraffelig levnet. Taalmodig og trøstig i lidelser og er bleven salig ved døden». {Besad en grundig lærdom}.
Morten Thomsen Bredsdorff (1688-1756) hadde foreldra Thommes M(ortensen) som va kjøpmann og Mette Hansdatter Marcussen.
Pastor Morten Thomsen Bredsdorff va gift med Johanne Christensdatter Borch (1696-1756). Det er ført at paret fekk 4 sønner og 2 døtre.
Denna familien kom fra Bredstrup. Her har vi kjerka som sognepresten disponerte:
Prestegården i Bredsrup
Jeg har finni ein bror av jernverksforvaltar Peter Mortensen Bredsdorff:
Thomas Mortensen Bredsdorff va sogneprest i Vester Skierninge og Ulbølle på Fyn. Kona va Cathrine Stoud Balslöv (1726-1780). Thomas er oppkalling etter farfaren. De får minst to døtre og minst fire sønner. Den eine sønnen heter Morten og det er som vi har sett et navn som blir bruka av denna slekta. Morten er ført som «sin faders adjunkt og successor». Det betyr at han hadde gått i lære hos sin far og han hadde overtatt prestembetet i farens sogn.
De under som er merket med tegnet * er ungar etter Thomas og Cathrine.
Thomas Mortensen Bredsdorff (1720-1790) og sønnen som også blei prest:
* Christian Johan blei født i Ollerup den 6. desember 1765 og det ser ut for at han lever i 1843. I 1797 giftar han seg med Ulrikke Antonette Schlegel (1766-1850).
C. philog betyr en eldre norsk og dansk høyere universitetsgrad (hovedfag) innen humanistiske fag som språk, litteratur og historie.
* (Helena) Johanne Bredsdorff (ca 1755- ?). Ho va gift med Johan Nicolai Mürer, Distrchir. Paret fekk ein sønn og dattera Cathrine Elisabeth(1787-1856).
* Margrethe Dorothea Bredsdorff av Bredstrup (1767 - ?). Ho va gift med proprietær Jens Lange til Østergård og er ikke nevnt i oversikten over. De hadde 5 sønner og 2 døtre. Her er deres datter Margrethe Eline(1812-1865) nevnt:
Jens Lange og kona hadde også sønnen Morten Thomsen Lange:
Vi legger merke te at her har Thomsen blitt et fast etternavn. Utgangspunktet va at noen va Thommes sin sønn (eller datter).
Margrethe Bredsdorff og mannen Jens Lange sitt gods: Østergård i Bredsrup.
* Jens Balslöv Bredsdorff, født i 1761.
I 1788, 1789 og 1794 er monsieur Jens Bredsdorff fadder i Holla. Mest sannsynlig bur han i Holla i minst 6 år(1788-1794). Vi ser over at han er assistent ved landmålinga. Jens har trulig vært ein som har vært ute i felten og laga kart. Han er da søskenbarn med ungane te jernverksforvaltar og onkel Peter Mortensen Bredsdorff. Jens er oppkalt etter morfar, Jens Rasmussen Balslöv (1690-1761), prest i Tommerup og Brylle, gift i 1715.
Det er da mulig at Jens Bredsdorff er karttegnaren her. Heilt umulig er det ikke!
Ulbølle kjerke på Fyn
SLEKTA I HOLLA
Vi ser på ungane etter jernverksforvaltaren Peter Mortensen Bredsdorff og kona Beata i Holla:
Morten Petersen Bredsdorff (1774-1815) va forvaltar på sagbruket på Sagene. Han budde på lille Ulefos i forvaltarboligen da den va flunkande ny i 1814/15:
Ungar etter forvaltar Morten Bredsdorff og kona Christina Wølner:
Johanne Maria Bredsdorff dør barnløs(1810-1834), kanskje i barselseng. I ei bok står det at mannen er forhenværende havnefogd og losoldermann. Han va på tidspunktet skipsreder i Fredriksvern. Fredriksvern lå i Stavern og va marinens første hovedsete:
Niels Aall Bredsdorff(1814-1864) er et klart bevis på oppkalling. Han va gift med Walborg og han va regnskapsførar og kasserer ved Nylands Mekaniske Verksted. I 1855 får de sønnen Axel Constantius i Brevik. Ein Axel Bredsdorff(1883-1947) blir ein annerkjent kunstnar i Danmark, så fornavnet Axel har blitt brukt i denna slekta. Constantius er oppkalling etter onkelen.
Christoper Wølner Bredsdorff (1805-1832):
Christopher dør av smittsom feber på St. Martin:
St. Martin ligger i karibien og Christopher har vært te sjøs.
Peter Morten Bredsdorff(1804-1833) dør på Storebø i Helgja som fullmektig:
Her ser vi at boet etter fullmektig Peter Bredsdorff ska gjøras opp.
Beata H.M. Bredsdorff (1807-1861) hadde vokst opp i gamlehuset te forvaltarene på sagbruket på Sagene og da ho va rundt 7-8 år kunne ho fløtte inn i den nybygde forvaltarboligen «Lille Ulefos». Beata og søskena blei tidlig foreldreløse og Niels Aall og hans 2. kone, Christine Blom (1782-1868), hadde blitt fosterforeldre te Beata. Det va ikke så rart, for Beata sin far va Niels Aall sin sagbruksforvalter som har stått familien Aall nær. Forvaltar Bredsdorff hadde stått for bygginga av «Lille Ulefos» og statsråd Niels Aall har uttalt i brevsform at bygget va vidløftig. Han hadde rett og slett syntes at bygget va for stort og prangande!
Beata dør ugift av blodgangsepidemien som gjekk i Holla. Som vi ser av teksten, hadde Beata vært sjukelig lenge.
Constantius Gartner Bredsdorff (1812-1898) er i 1823 elev ved Skien Lærde Skole. Året etter får han følge av broren Niels Aall Bredsdorff. Da foreldra te denna ungeflokken dør, blei Constantius i 1825 fostersønn i huset hos kjøpmann Nicolay Plesner i Skien. Han var nå 13 år gammal og budde i hus nr 40 i Skien. I 1828 er Constantinus konfirmant og får karakteren «meget god kunnskap».
Constantius har i 1865 fløtta te Bergen. Han er ugift og er ført som assessor. Fra 1836 hadde han examen teoreticum. Det forteller oss at han hadde ei juridisk utdanning og satt som ein meddommar i domstolen:
8.april 1898 dør Constantius i Kjøbenhavn. Mellom 1876 og 1879 hadde han vært justitiarius i Kristiansand Stiftsoverrett. Jeg har finni ham så tidlig som i 1852 i Kristiansand. Detta er altså lederen av domstolen. I de siste åra av livet hadde han budd i Kjøbenhavn.
Petronelle Nicoline Bredsdorff(1802-1844) va eldst i denna søskenflokken. Ho blei gift med Peter Zernichow. Han va skipskaptein og siden skipsreder. Familien budde på Vallø ved Tønsberg og de fekk fem ungar. I dag er Vallø et reisemål for badelystne og solhungrige. Tidligare lå det et kjempestort saltkokeri på øya:
Tilfeldigvis oppdaga jeg følgene: Vi har sett at jernverksforvaltar Peter Bredsdorff måtte bruke tid og krefter på presten Hans Jacob Wille som voks opp i Seljord. Hans Jacob hadde broren Jacob Andreas som også va prest og politiker:
Han overtar Nøtterø sogn i 1821 og i 1831 giftar dattera Bolette Mathea seg. Den eine forlovaren er Peter Zernichow. Videre oppererer kilder med at Peter muligens er født i Seljord rundt 1794……
Sjekkar vi den første bygdeboka for Seljord, finner vi detta. Utdraget viser ungane te presten i Seljord, Hans Amundsen Wille, sine ungar i 2. ekteskapet. Dattera Anne Marie gifta seg med kaptein Jacob Zernichow. De er som vi ser foreldra te Peter. Peter Zernichow er da søskenbarn med Bolette Mathea som giftar seg i 1831! Her er familiane Bredsdorff, Wille og Zernichow vevd tett sammen.
Forvaltaren Morten Bredsdorff på Ulefoss hadde søstera:
Johanne Dorthea Maria Bredsdorff (1779- 1841).
Ho giftar seg med Hans Hansen Horn (1774-1853). Hans Horn va byggmester i Holla og familien ser ut te å fløtte te Larvik etter 1825. Detta er på den tida jernverksdrifta te Eggert Løvenskiold begynner å lugge. Ungar etter detta paret:
Peter Bredsdorff Horn dør i januar 1841. Han va sjømann og dør på vei te Stavanger.
8. juli samma året dør mora Dorthea Bredsdorff.
Forvalteren Morten Bredsdorff hadde søstera:
Magdalene Charlotte Hedvig Bredsdorff (1784-1837)
Tvillingsøstera dør da ho bare va fire år. Ho het Margarethe Catarine.
Magdalene konfirmerer seg i Holla i 1800: 3. Jomfru Magdalene Charlotte Hedevig Bredsdorf, 16, hiemme.
Skolelærer ved Saugen Andreas Anundsen, 24 Tjenende Jomfrue Magdalene Charlotte Hedevig Bredsdorff, 29 Forvalter Bredsdorff og Christen Isachsen Wærket 11/5-1815 Romnæs
I 1815 giftar Magdalene Bredsdorff seg Holla med Andreas Anundsen. Han va på detta tidspunktet skolelærar på Sagene. Broren te Magdalene, Morten Bredsdorff, ser vi va forlover.
17. juni 1817: Holden. Morten Bredsdorff. Bygmester H. Horn og Johanne Dorthea Maria Bredsdorff. Fadd: Madame Bredsdorff, Jomfrue Svendson, Bogholder Andersen, Skolelærer Amundsen og P. Knutzon. Her er skolelærar Amundsen fadder te svigerinna Johanne Bredsdorff.
Det er kun ved giftemålet og denna dåpen jeg har finni Andreas Amundsen nevnt i våre kjerkebøkar. Andreas er da født i 1790/1791.
I 1810 har vi liste med hva folk betaler i inntektsskatt i prestegjeldet. Lærer Amundsen bur da på prestegården. Han er da bare drøye 18 år da han kom te bygda vår. Han har da vært heilt nyutdanna som lærar. Om han skulle ha fått utdanninga si i Danmark, va han trulig dansk. Jeg finner ingen gode kandidatar i folketellinga fra 1801 på at han kunne væra norsk.
Hvor han gjorde av seg er ikke godt å si. Jeg har gått mellom 330 aviser på jakt etter Andreas. Om han forsatte som lærar, pekar mye i retning av at han reiste tebake te Danmark. Kona dør som: Magdalene Scharlotte Hedevig Amundsen født Bredsdorff. Ho ser ut te å ha vært barnløs og ho dør i Holla. Ho hadde hans etternavn da ho døde, men han kom trulig aldri tebake te Holla.
Forvalteren Morten Bredsdorff hadde broren:
Bartholomeus siden kalt Bertel Bredsdorff (1776 - 1843) på Osebakken, Porsgrunn
I 1801 er han ugift styrmann og bur heime på Holla gård. Han giftar seg i 1825 i Holla med Johanne Juel fra østre Risør. Ho va født rundt 1790. De gifta seg heime hos Bertel sin svoger, Hans Horn på Holden Jernverk. Bertel er ført som borger av Porsgrunn og skipsfører. Jeg tar med litt om Bertel fra landets aviser:
4. juli 1821 kom briggen «Eidanger» fra Langesund te Christiania med ballast. Skipperen va B. Bredsdorff.
27. juni 1826 gjekk skipet hans fra Falmouth te Sundsvall med ballast.
5. august 1826 blei det frakta bord fra Hernøsand te Nordsjøen. I september detta året har han vært i Hernøsand med skipet «Emanuel» som hadde heimhavna i Porsgrunn:
Det va lensmannen i Brevik, Ole Riis, som eide skipet Emanuel. Skipet hadde nylig kommi fra London og nå va det lasta med 30 000 bord. Det trengte ein ubetydelig reperasjon og siden kunne det settas inn i kommersiell drift. Skipet kunne visas fram ved ladestedet Stathelle av skipskapteinen Hr. Bertel Bredsdorff.
Juni 1834: Skipper Bredsdorff hadde kommi fra Fredriksund med skonnerten «Henriette Wilhelmine». Lasta va kornvarer som kom i land i Christiania.
I oktober 36 hadde skipet hans vært i Kjøbenhavn og henta kornvarer som skulle te Porsgrunn.
I august 1839 er han kaptein på «Henriette Wilhelmine». Skipet hørte heime i Porsgrunn og det hadde gått fra Fredriksund te Kjøbenhavn med ballast.
26. juni 1839 hadde skipper B. Bredsdorff kommi fra Roskilde te Porsgrunn. Der lå det to pakker med tauverk han hadde innført og som nå lå i tollboden.
I mai 1839 er Henriette Wilhelmine Bredsdorff meldt som passasjer ut av landet. Ho har samma navn som skonnerten te skipper Bertel Bredsdorff……….
Bertel blei altså gift med skipperdattera Johanne Juell fra Risør og paret hadde to sønner i Kragerø, Johan og Peter, som skulle bli toneangivande i Kragerø sitt handelsliv.
Det blir Bertel som fører Bredsdorff som etternavn videre i Norge!!!
15.mai 1843 dør Bertel heime i Porsgrunn
Bertel har hatt økonomiske bekymringar på denne tida. I februar og juli 1843 finner vi denna:
De to sønnene etter Bertel og Johanne:
I mars 1826 døper de sønnen Peter Morten i Porsgrunn. Blant fadderane ser vi byggmester Hans Horn sin sønn og Johanne Dorethea ? fra Holden. Detta er da søstera te Bertel, gift med byggmester Hans Horn. Peter Bredsdorff slår seg ned i Kragerø:
Han er kjøpmann og starter siden skipsbyggeri og redervirksomhet. Skipsbygginga foregikk i Smedbukta. Han blir eier av Buggesaga i Kragerø med skogar i Lardal, Sandsvær, Numedal og Andebu. Han va ein flink forretningsmann og han va ordførar i 1859 og i 1872. Han dør i 1882.
Det har tydeligvis vært bråk i Kragerø om hvem som skulle representere byen på stortinget. Denna debatten hadde foregått i fleire år. Mange kandidater hadde vært nevnt og Peter Bredsdorff kom opp som et alternativ for de konservative. Han gjorde som de andre som ikke ønska detta vervet, nemlig å true med å fløtte fra byen. Med det, ville han ikke lenger væra ein kandidat. Han kunne reise te Larvik der han hadde «en filial av sin merkantile og politiske forretning».
Peter Bredsdorff
Peter Morten Bredsdorff og kona Sofie skulle få fem døtre. Uten sønner, skulle da Bredsdorff navnet dø ut i denne familien, men eldste dattera Gunhild(1858) ville det annerledes. Ho blei gift med konsul Harald Larsen og i 88 får de ein sønn. Han blir oppkalt etter morfar og fører Bredsdorff navnet videre i denna greina av bredsdorffane i Kragerø. Peter Morten Bredsdorff(1888-1984) va gift med Sigrid.
Peter startar i 1939 opp forretning som fører male- og bygningsartiklar og jernvare. Den litt stivare formen av fornavnet, fekk hjølp av ein ekstra «t». Han blei bare kalla for Petter av de som kjente ham. Her ser vi ham på innsida av disken i butikken sin:
Johan Bredsdorff blir født i Porsgrunn i 1828 og va ein to år yngre bror av Peter. Johan slår seg også ned i Kragerø og som handelsmann. Johan bur i 1885 med kona Karen og 7 ungar ved Løkken og Thomseheia i Kragerø. Brødreparet Bredsdorff er navngivere te Thomseheia. Navnet Thomas hadde de i slekta fra Danmark og vi har sett at ein tippoldefar av brødrene hadde detta navnet. Begge brødrene blir gift og de har altså stor etterslekt. Johan Bredsdorff dør i 1902:
Her ser vi Johan sin sønnn, Karl Johan Bredsdorff. Fotografiet er tatt fra «Løkkevetten» i 1909 og vi ser utover Løkka.
Kragerø Turnforening i 1903 og Karl Bredsdorff er med.
Karl va født i 1878 og dør i 1952 i Kragerø:
Johan Bredsdorff sin butikk er det høye bygget med fire vinduer mot havna.
Et litt seinere bilde. J. Bredsdorff har utvida og driver også med skipshandel. Bredsdorffgården ser vi bak med litt av tollboden te høyre. Videre ser vi fra motsatt side i 1935:
Johan Bredsdorff hadde drivi ein jernvareforretning. Her ser vi sønnen Karl på utsida av disken:
Med nye tider kommer nye behov. Karl Bredsdorff startar opp bensinstasjon ved siden av isenkramen. Den står der den dag i dag:
Familiebilde av slekta Bredsdorff i Kragerø i 1889.
****
Peter Mortensen Bredsdorff kom te Holla rundt 1780 og han va forvaltar på Holden Jernværk. Han er «navnefar» te alle med Bredsdorff som etternavn i Norge.
På gulesider.no finner vi rundt 15 støkker med navnet i dag. De fleste bur langs kysten av Telemark, Aust-Agder og rundt Oslo-fjorden. Mange av mannsnavna har blitt videreført fra forvaltar Peter si tid.
Peter, Morten og Thomas er navn som går igjen. På kvinnesida har det vært ei naturlig dreining vekk fra de pompøse navna som gjekk igjen tidligare. Heldigvis, kan vi vel si!
Bredsdorffgården i Kragerø lengst te venstre.
Kilder: nb.no, gamleholla.no, kjerkebøkar,