«FORTIDEN TALER» 1895-1899

I denne tida va det splittelse i folket om vi fortsatt skulle væra i union med Sverige. Her ser vi det blir solgt flagg med både norske og svenske farger på samme flagget.

                                     1895

EIN DEL STOFF SOM SKULLE VÆRT LAGT I ÅRET 1896, BLEI LAGT I 1895

Januar:

I et hus ved Ulefoss samlet flere unge gutter seg en kveld hos en jente som var alene hjemme med barna. Selv om hun ba dem gå, ble de værende utover kvelden og laget bråk.

Etter hvert ble situasjonen mer urolig. Da noen uvedkommende kom inn, prøvde flere av guttene å snike seg bort uten å bli oppdaget. Noen løp rett mot de som kom inn, mens andre forsøkte å komme seg unna gjennom rommene og hoppet ut av vinduene. De tenkte lite på omgivelsene eller konsekvensene, slik ungdom ofte kan gjøre. Flukten gjennom vinduene førte til ubehagelige situasjoner for flere av dem. Det er først når fogden blir koblet inn etter anmeldelse, og de unge får nye «påminnelser» i form av straff, at alvoret går opp for dem.

Slike hendelser er nok ikke uvanlige på landet. Ved å fortelle dette håper man å dempe ungdommens lyst til å gjøre lignende påfunn – for «sporene skremmer».

                                                                                               *****

Til redaktøren,

Med bakgrunn i det som stod i «Varden» nr. 4 i år om «ubudne gjester», vil vi gjerne forklare hva som faktisk skjedde:

Vi var ute å spaserte klokken 10 om kvelden på veien opp til huset der Harald Halvorsen bor. På veien traff vi tre jenter som vi kjente og vi slo følge med dem. Da vi kom fram til huset, foreslo en av jentene at hun kunne gå inn først og høre med Halvorsens stuepike om vi kunne få komme inn. Det gjorde hun, og hun ble sluppet inn. Vi andre ble også budt inn og vi satt på kjøkkenet og prata. Vi hadde ikke drekki før og heller ikke inne i huset.

Etter 10 minutter hørte vi  stemmene te Hr. Halvorsen og kona uttafor kjøkkendøra. Jentene vi kom med og to av karane, skjønte nå at besøket va slutt. Den eine av guttane hadde blitt holdt i frakkekragen av Hr. Halvorsen som va sinna og ville ha navn på de ubudne gjestene. Ingen navn blei nevnt og resten blei geleida av stuepika inn på et anna rom. Her tok de seg ut gjennom et vindu.

Ingenting blei ødelagt i huset og vi har heller ikke fått noen straffereaksjon. Va det noen som skulle hatt straff, va det Halvorsen får sitt usanne innrykk i avisa og sin dårlige håndtering i møtet heime.

Ulefoss, 25. februar 1895

Torvald Asgjersen - Andreas Hansen - John Hansen - Marthinius Johnsen

Til slutt nevnes det at fogden i Nedre Telemark senere har avgjort saken, og at de unge mennene enten er eller vil bli ilagt bøter.

Søndag 29. desember er dissa karane tidlig i 20 åra ute og går. Julaften er over og det er to dagar te nyttårsaften. De er oppe i Kjerkebakken og de havnar på Furustul. Her bur Harald Halvorsen som også blei kallt Harald Paus. Han va vokst opp på nedre Espevalen og han va bokholder og kasserer for Cappelen. Kona hette Karoline Marie og ho kom fra Ødegården på Fen. Barnepika passa på deres sønn, Halvor, på tre år.

                                                                                          Furustul

                                                                                            *****

Den norske løytnanten fra Ulefoss va sønn av hotelleier Ole Petter Sondresen nede ved dampskipsbrygga. Detta va Kristian som fikk ei militær karriere:

De reisende fra Ulefos Dampskibsbrygge så fram te at brygga snart skulle få rutetider å forholde seg te!

Mælumveien

ble for ikke lenge siden nevnt igjen i Deres ærede blad, herr redaktør! Det ble igjen kraftig understreket hvordan forbedringen og restaureringen av dette veistøkke var et av de mest nødvendige arbeidene innen kommunikasjonsområdet her i fylket. Enhver som reiser på landeveien mellom Ulefos og Skien må spørre seg selv: Er det virkelig mulig at en slik vei kan eksistere i vår tid, og det i en region som virkelig kan konkurrere med alle andre i landet når det gjelder utdanning og velstand, og det i et fylke som er representert på Stortinget av menn som Ullmann, Peder Rinde og Gunnar Knudsen. Stortingsrepresentantene burde ta turen over land til Ulefos i løpet av påskeferien, slik at de kan få et inntrykk av saken. Imidlertid har det blitt skrevet og snakket og klaget så mye at det nå kanskje er på tide å gjøre noe, og vi mener at tiden er inne for det. Hvis det skal være snakk om å få en slik fylling som kan lindre den verste nøden og støtte veien, så må det gjøres nå om vinteren, når transporten kan utføres med slede og is. 

Det er unektelig en stor hindring, siden grustakene, som det kunne diskuteres, er så langt unna at transporten er både lang og vanskelig og umulig om sommeren. Hvis folk slo seg sammen om å kjøre, ville det være mulig å klare saken med litt offer og gjensidig hjelp. Bonden er riktignok travelt opptatt til enhver tid og må arbeide under ganske stort økonomisk press; men han lider virkelig når han må ligge i gjørma, og når hestene må letes opp igjen fra tellegrøften med "Lun", slik at selv dyrets liv kan risikeres. Og det kan være ille nok når det gjelder rask hjelp, som ved sykdom, at kommunikasjonene, selv for en kort tid, blokkeres. Siden den forrige innhøstingen var en av de verste med hensyn til utglidninger og "leirdammer", vil hendelsen i år sannsynligvis også forårsake ganske uvanlige vanskeligheter. La oss forhindre dem i tide! Forøvrig vil vi også gjerne slutte oss til en høflig anmodning til vår dyktige og humane veiinspektør, herr Grung, om å ta seg av saken.

Holla i 1894: 85 fødte, 70 konfirmerte, 5 dødfødte, ekteskap 11, døde 49

Helgja: 13 fødte, 9 konfirmerte, 4 ekteskap, 9 døde

                                                              Halvor Susås va blitt valgt te ordførar

Sogneprest Riddervold va valdt te formann i Holla Skolestyre og Thor Espevalen nestformann.

                                                                       Sogneprest Julius Riddervold

Et godt forhold mellom skole og hjem er en forutsetning. Et slikt forhold har i lengre tid ikke eksistert i skolekretsen i Hollen.

Vinteren 1889 fikk læreren en anmodning om å møte på skolen en aften. Der kom han i strid med foreldrene og med en av dem i særdeleshet. De krevde at møtet skulle heves, og ba om å få vite om det fantes noen grunn til å være misfornøyd med ham. Det ble lagt frem flere forhold som etter deres mening viste at den nåværende læreren ikke hadde den nødvendige orden og heller ikke tilstrekkelig kjærlighet og omsorg for barnas beste. Det hadde derfor oppstått et dårlig forhold mellom lærer og foreldre, og dette var noe man ønsket å få ordnet.

En av foreldrene talte på vegne av flertallet og fremførte anklager mot læreren fra både barn og foreldre.

I januar ble det holdt et nytt møte på samme sted. Læreren hadde da fått anledning til å forberede seg og møte frem for å svare på beskyldningene.

Etter at møtet hadde tatt til, henvendte han seg til foreldrene og ba dem om å skrive ned anklagene. Han ønsket at saken skulle behandles skriftlig. Han mente det var urimelig at forhold som nå ble lagt frem muntlig, ikke tidligere hadde vært tatt opp, siden de hadde eksistert lenge. Dette viste, etter hans mening, at han ikke hadde fått rettferdig behandling.

Møtet fortsatte, og det ble lagt frem flere forhold. Til slutt erklærte læreren at han ikke kunne fortsette i stillingen under slike forhold.

Læreren hadde tidligere hatt god anseelse for sitt arbeid, og mange i bygda hadde hatt tillit til ham. Det ble derfor sett som beklagelig at saken utviklet seg slik. Likevel mente flere at det ikke var mulig å fortsette samarbeidet.

Det endte med at læreren forlot stillingen, og det ble senere valgt en ny lærer av skolestyret.

Februar:

Organistposten ved Holla kjerke er ledig. Den nye organisten måtte sjøl lønne «bælgtråkkaren» og eventuell stemming av orgelet.

Byggmester H. Hansen fekk oppdraget med å sette opp kapellet i Landsmarka for Cappelen:

                                                                            Hopprenn i Hollabakken

                                                                     Hopprenn i Sannerholtbakken

                                                               Premieskøyteløp oppe i Kverndokka

                                                                                       Travkjøring

Isen på Norsjø mellom Fjærestrand og Ulefoss va kjørbar, men hadde råker på mellom 0,5-1,5 meter ved Grønstein og Olsbrygge. Hesten hadde kjørt gjennom isen tre ganger!

                                            Frøken Karseth va ansatt ved folkeskolen på Ulefoss.

Skribenten er misfornøyd med skolevesenet i Holla. Det ser ut som det nye skolebygget «Helgas» er nybygd, men denne er heller ikke ein «fortsettelsesskole». Det blir bygd ny skole uten muligheter for å lære matlagning eller snekkerkunnskaper i sløydsal. Skolen har da elevar fram te 14-15 års alderen. Innlegget fekk svar:

I Helgja ville de også ha fortsettelsesskole:

                                                  Hvilken salmebok skulle bli brukt i kjerkene i Holla?

I juni året etter blei det holdt avstemning. Hauges salmebok skulle fortsatt være den gjeldende.

Mars:

                                          Nå skulle telefonlinja byggas mellom Ulefoss og Strengen

Rundt Norsjø hadde det ei stønn vært produksjon av eplet Gravensten både på Ulefos Hovedgård og Holla Gård. I fjor hadde Søve også fått sin egen eplehage med Gravensten og villepler. Andre eiere av epletre blei oppfordra te å sende avskjærte greiner som podekvistar te Søve.

                                                                                     Ole Melteig

                                        Neste år skulle det innføras nytt system for veivedlikehold

            Her er det hopprenn for damene på Ulefoss! Ei av sogneprest Emil Ellefsen døtre va best!

Simon og Sigrid kom fra Østre Gausdal. Simon va Aall sin bygningsbyggmester og de kom te Holla før 1874. Simon har da hatt hovedansvaret for bygginga av Sagbrakka.

I en stund nå har folk kjørt på isen fra Ulefos og nedover. Nordsjøen er tross alt ganske forrædersk, ettersom råkene gir hest og mann et ufrivillig bad; man må være glad om det ikke blir verre.

I Bandakkanalen er vannet tappet ut, og rundt 50 mann jobber, spesielt ovenfor Vrangfoss, med opprydding og forbedringer, som å bryte bort fjellknauser, slik at banen blir mer farbar for dampskip i flomtider. Kanskje vil utlendingene kunne slippe å lese velsignelsen over den berømte kanalen i sommer.

I Hollen har det i løpet av vinteren blitt jobbet med å etablere et meieri; men det går ganske sakte. Noen ser en slik gevinst i melkeskvettene at de kan selge til arbeiderne på Ulefos, og andre har enda mindre tungtveiende grunner – de vil nok ikke havne under «hatten». Å havne under hatten er et uttrykk for det å bli berusa.

                                 Hotell Aaheim er konkurs og innventaret ska selgas på auksjon

April:

Fra Hollens ungdomsforening.

Da denne foreningen anskaffet et piano i fjor, var det håp om at vi ville skaffe de nødvendige midlene til betalingen av det på to basarer. Vår første basar ble holdt i mai i fjor, og av inntektene ble 270,00 kr betalt som forskuddsbetaling på pianoet. Siden den gang har vi mottatt ytterligere ca. 50,00 kr, mottatt på kveldsunderholdningen gitt av kvartetten "Sjung" og Ulefos hornmusikk på denne velønskede kvelden. Det gjenstår nå å betale tidlig i juni 245,35 og for å skaffe dette beløpet har vi til hensikt å holde vår andre og forhåpentligvis siste basar på lenge i mai. Jeg tar meg friheten til å gjøre oppmerksom på basaren gjennom disse linjene, og jeg ber de mange i Hollen menighet som støttet oss så vennlig med gaver og besøk i fjor, om å ogsaa iaar at gjøre dette. Hollen, 2. april 1895.

H. Chr. Halvorsen, prest.

                        Detta har vi sett før. Presten er død og enka selger ut innbo og gårdsredskap.

                                                      Her er det ønske om å få i gang et fellesmeieri

Ungdomsforeningen te kjerka har hatt basar for å samle pengar te å kjøpe inn et piano. De har samla inn rundt 320 kroner og i juni får de inn de resterande 250:

                                Detta pianoet kosta da rundt 600kr, noe som tesvarar 60 000 i dag

                                                                  Mangel på veistandard, igjen!!!

Margit og Gjermund budde på Rønningen i Eidsbygda. Sønnen Niels dør av lungebetennelse.

                                                                             Rønningen under Susås

Mai:

                    Her klarte de å feire 17. mai uten politiske undertoner, noe som er vanskelig i dag!

På Ulefos

Som tidligere annonsert, vil det bli holdt en felles folkefest 17. mai. Prosesjonen går klokken 17 fra Kringlefet til Furustulskogen, hvor det blir satt opp en tribune og lagt opp et dansegulv. Det vil bli holdt taler for dagen, Kongen og Stortinget. Etter premieklatring blir det «Sekkeløp» og dans avslutter festivalen med tenning av et fyrverkeri.

Hollen

Fra Kringlefet gikk det kl. 17.30 ut en prosesjon, hvor omkring 800 mennesker deltok. Toget gikk til Furustulskogen, hvor det var samlet mellom 1500 og 2000 menn, kvinner og barn.

Kandidat i farmasi Grøntlie utbrakte et leve for 17. mai og kongen, hvoretter godseier Nils Aall i varme og anslående ord tolket dagens betydning. Dr. Krohn talte for Stortinget.

Etter talene sang man fedrelandssangen, hvoretter det fulgte premieutdeling, sekkeløp og dans.

Kl. 23 ble det avfyrt et flott fyrverkeri, og festen ble avsluttet kl. 23.30.

Alt foregikk i den skjønneste orden, noe som må tilskrives den omstendighet at det særlig på festplassen ikke ble solgt brennevin.

                                                                              Om 17. mai feiringa x 3

                                                                                Dårlige veiar - Igjen!

Carl Frans Christensen va svensk gartner som va ansatt på Hovedgården. Han født i 1860 og han blei gift med Ingeborg Steinhaug, født i 73. De fløtta siden te Pollen i Solum/Skien:

Juni:

Hans Henrik Hansen va født i 1862 på Holla Gård. Foreldra va agronom og gårdsbestyrer Peder Hansen og kona Lisa.

                        Litt om den nye presten Riddervold og Frelsesarméen sin ulike oppgaver.

Fra Hollen.

Hollen menighet har nå hatt muligheten til å høre sin nye pastor, herr Julius Riddervold, preke. Forventningene her til ham har ikke vært små, siden de allerede var klar over at Riddervold var en av landets fremragende teologer, og de har ikke blitt skuffet over å nå høre hans enkle og inderlige forkynnelse av den gamle sannhet.

Hvis jeg har forstått vår nye Præst riktig, tør jeg tro at han, til tross for hans store teologiske lærdom, har for Die i det vesentlige at det ikke er viktig å fengsle og påvirke lytterne med skarpsinnede og kunstig konstruerte forelesninger, men mye mer at det er den rettfrem barnslige forståelsen og tilegnelsen av Ordet som er viktig for alle og til enhver tid. Og i dette må man ha full sympati med pastoren. Og jeg vet at dette inntrykket av hans første opptreden blant oss har gledet mange.

Måtte pastoren finne trøst blant oss og bli velsignet med et langt liv i Hollen menighet.

Det ville være ønskelig, synes jeg, om barn med kikhoste eller annen støyende hoste fikk lov til å bli hjemme fra gudstjenesten. Det virker absolutt forstyrrende under prekenen å stadig bli forstyrret av denne voldsomme bjeffingen, slik tilfellet var på pinsedagen i Hollen kirke. Heller ikke har man på lenge vært vitne til den opprørende uhøfligheten det er å trampe av gårde midt i dåpsseremonien, slik tilfellet er nå på pinsedagen. Voksne må ha takt nok til å forstå at noe slikt er uanstendig. Hvis man ikke ønsker å delta på et barns dåp, bør man dra i tide slik at det ikke virker forstyrrende. Kirketjeneren bør få sin oppmerksomhet rettet mot dette.

*

Frelsesarmeen med sine kapteiner og soldater har «operert» i Ulefos hele pinsehelgen med 2 eller 3 Skramlemøter daglig og har tiltrukket seg en god del nysgjerrige barn og hysterisk ungdom, har også rekruttert proselytter, for. regnes, løse engler» og rastløse naturer, som man bare kan glede seg over at har kommet til en slags ro. Men når det blir fortalt at en lærer Der, som med uselvisk offer har undervist skolebarn i sang, måtte søndagsettermiddagene avlyses andre pinsedag fordi elevene tjenestegjorde som korsangere i Frelsesarmeen, det er absolutt et stort poeng. Og hva kan man si om foreldre som ser på og tier?

                      Betzy og Marthinius Johnsen giftar seg. Betzy har Frelsesarméen sin nål i halsen. 

Juli:

Paa Ulefos

I to kvelder nå har man hatt en sann kunstnerisk glede, idet den utmerkede fiolinisten M. Heyerdahl, ansatt i Kr.a teaters orkester, har gitt to kveldsforestillinger her oppe, assistert av skuespilleren (ved Karl-Johan teateret) Hjalm. Andersen. Herr Heyerdahl, som har studert i utlandet under veiledning av gode mestere (som i Berlin med professorene Wurth og Exner), er velkjent her i landet fra tidligere konsertturneer og inntar en utmerket posisjon som utøver; et så rent og sjelfullt foredrag, en slik sikkerhet og dyktighet (f.eks. i dobbelt- og oktavgrep) er virkelig en sjeldenhet å høre. Han gjorde størst inntrykk med Wiewianskys «Legende», vakker og smigrende som den er, samt med en rekke vanskelige numre av Beriot. 

                                                  Skuespellar Hjalmar Andersen underholdt på Aaheim

Herr Andersen er en intelligent og rutinepreget, virkelig morsom oppleser, som fikk intens applaus, både for sine «politihistorier» og spesielt for en komedie med dialoger av Johannes 'Brun: «Hos majoren» og «En katekisation». – De to artistene har nå til hensikt å opptre i Skien, hvor vi lover publikum en hyggelig og morsom aften.

Hans Gundersen Hølen (1876-1952) blei gift og han va kontormann heile livet. Han og familien budde i Tinn og etter 1920 va han kontorsjef ved et mekanisk verksted og skipsbyggeri i Tjølling. Detta lå i området Hølen! Da Hans dør, er han ført revisor. 

              Det hadde blitt slått med slåmaskin på Søve på ein søndag og det va uhørt! Svar kom:

Klagaren kunne trøste seg med at han fra nå av ikke ville høre denne musikken fra slåmaskinen!

August:

                                                                    Stor skogbrann i Landsmarka

Marie Stavnem hadde blitt ansatt som ny organist i Holla hovedkjerke. Ho skulle være den yngste i landet og ho va bare 15,5 år.

Telemarksvassdragene. Som følge av det langvarige kraftige regnet stiger vannstanden i Telemarksfarvannet stadig. I går ble det annonsert via Telegram Bureau at farten på Bandakkanalen har måttet stanses på grunn av flom, og at reisende får reise over land fra Ulefos til Strengen. Nordsjøen, hvor vannet nå står høyere enn ved normale vårflommer, stiger fortsatt. I går var det imidlertid vakkert solskinnsvær på disse breddene, den første sommerdagen på lenge.

Stavanger hadde holdt et stort skyttarstevne. Her hadde Cappelen sin kontorsjef Tom Seeberg fått 1. mesterskapsmedalje og 1. premie ved den alminnelige skytinga. Marthinius Fen fekk 1. premie på 200 meter.

September:

Gunhild Finckenhagen hadde reist ned på brygga for å vaske klær. Ho hadde med seg den to måneder gamle sønnen Bernhard og den to år gamle dattera Marie. Gunhild hadde vaska og skulle kikke etter Marie, men jentungen va borte. Etterhvert så Gunhild hatten te Marie flyte på vannet. Det skulle gå timar før de fant Marie død.

Gunhild va gift med Kristian Finckenhagen fra Hjartdal. Finckenhagen ser ikke ut for å væra ein plass i Hjartdal. Presten Søren Hassing Finckenhagen(1788-1866) va prest i Hjartdal mellom 1828-1857. Presten ser ut for å væra opphavet te familien Finckenhagen i Holla. Presten kom fra Kvinesdal og navnet kom derfra. Søren va kjent i Hjartdal som særs tunghørt, stor og fattig!

                                                   Tidemand malte Søren i 1845 i Sauland stavkjerke.

                                                                    Fra Amtsutstillinga på Notodden

Bever

Som en liten hendelse kan nevnes at jeg i forrige uke støtte på en nybygd beverhytte ved Urdevand, på grensen mellom Kilebygden og Drangedal. Det første som fanget oppmerksomheten min, var en osp som var gnagd av like ved vannkanten. Toppen lå også avgnagd et stykke ute fra land.

Dette slo meg straks som tegn på bever, da jeg vanskelig kunne tenke meg noen annen forklaring på et så tydelig gnagearbeid. Treet hadde nemlig en diameter på omtrent 6 tommer.

At beveren virkelig hadde vært i arbeid her, var det ingen tvil om, og siden det naturlig nok var interessant å få dette bekreftet, undersøkte jeg omgivelsene nærmere. En undersøkelse som snart fjernet all tvil.

Like ved lien støtte jeg på en godt skjult hytte av osp, bygd av tilhugde stokker, som på undersiden var felt med toppen ned mot vannet – alt gjort med en så imponerende nøyaktighet og dyktighet at det ville gjort en gammel tømmerhugger ære.

Hytta ga meg også anledning til å studere den nærmere. Den var oppført ved vannkanten og hadde omtrent form som en haug. Egentlig var den ennå ikke helt ferdig, siden tettingen fortsatt pågikk.

Urdevand har, med sin beliggenhet og sine løvrike omgivelser, alle forutsetninger for å være et godt beverområde. Det er derfor sannsynlig at beveren vil fortsette sin påbegynte virksomhet i uforstyrret ro.

Ulefoss, 23. september 1895.

Ole Halvorsen.

                                                         Bjørndalen Skyttarlag holdt fylkesstevne.

Oktober:

                                                   Høyre blei den store vinnaren i kommunevalget

Landsmarkens kapell.

Innvielsen av Landsmarkens kapell fant sted 1. oktober av Hans Eminens biskop Heuch.

Selv om været ikke var fullt så strålende som det hadde vært de foregående dagene, var det likevel vakkert nok til at man kunne nyte den usedvanlig vakre utsikten over Tyrivandet fra åsen der kapellet ligger.

Hele Landsmarka sin  menighet deltok i prosesjonen, som med biskopen og diakonen og resten av presteskapet i spissen, la ut fra gården nær Grini litt etter halv tolv. Prosesjonen ga et svært høytidelig inntrykk og dannet en lang kø nedover bakkeskråningen.

Innvielsen av kapellet fant deretter sted i samsvar med alterboken, og etter at biskopen hadde antydet salme 127, og de spesifikke bibelavsnittene var blitt lest av de respektive biskopene, gikk biskop Brædike inn i stolen og prekte med den dømmende makt og salvelse som var hans. Gudstjenesten ble avsluttet i samsvar med alterboken med en bønn, lest av bispedømmets yngste prest, personkapellan Kiær i Hollen.

Etter gudstjenesten uttrykte sogneprest Gjerlsw en varm takk fra Landsmarken menighet til godseier S. D. Cappelen og sogneprest Houen for offeret de hadde gjort ved å ta på seg utgiftene til byggingen av kapellet.

Deretter presenterte han menighetens Takk til frøkenene Augusta og Selma Cappelen, som donerte to vakre sølvlysestaker, en kalk og en skive til kapellet. Også til fru Minda Houen, som donerte vakre alterduker, et messesjal og en messeskjorte.

I tillegg til at kapellet, som ligger på en usedvanlig vakker beliggenhet med hensyn til utstyr, kanskje knapt har sin like i vår region, ble det bygget etter en tegning av arkitekt Backer i gammelkirkelig stil, og alt viser, ned til de minste detaljer, at det ikke er spart på noen hensyn for å gjøre utførelsen av arbeidet så vakker og verdig som mulig.

Etter at møtet var avsluttet, dro styret sammen med Lundes president og medlemmene av byggekomiteen til herr Cappelens bolig, hvor han gjestfritt hadde invitert dem.

Da fra mange sider var det uttrykte anerkjennelse og takknemlighet til herr grunneier for den generøsitet han generelt har tatt seg av kapellets anliggender med, og spesielt vist ved innvielsen, føler vi oss sikre på at dette var et sant uttrykk for den gavmildhet som inspirerte alle involverte.

Herr Capellen og herr Houen har utvilsomt etterlatt et minne i denne vakre kirken som aldri vil bli visket ut.

*

Midlene som ble brukt til byggingen av kapellet ble skaffet på følgende måte:

Gave fra sogneprest Houen 500,00 kr.

hans avdøde mor" " " 500,00

" " Godseier S. D. 2000.00 " Cappelen, Hollen

Bidrag ved de to siste utgangene

avdelinger av testamentet til S. D. Cappelens Minde 800.00

Videre har folk i Landsmarka gitt noen hundre kroner i form av arbeid. Resten har godseieren S. D. Cappelen gitt som lån på betingelse av at byggekomiteen årlig, inntil tilbakebetalingen har funnet sted, ber om bidrag til fordeling av ovennevnte tilskudd.

Kapellets kostnad er rundt 8500 kroner. (785 000kr i dag)

November:

                           Ulefos Afholdsforening gikk inn for å legge ned Skiens Brændevinssamlag.

                                                                    Landhandelen gikk ikke lenge:

Sagene Landhandel hadde hatt kolonialvarer, manufaktur som stoff te å sy klær av, ferdige klær, sko, lær, glass- og steintøy m.m.

Olaves blei født i Søvedalen og familien fløtta siden te Ødegård under Fen. Faren kom fra Hørteverket og han va former på jernverket og han dreiv landhandel fra Ødegården. Olaves tok underoffiserskolen for jegerkorpset og blei siden materialforvaltar under bygginga av Bandakkanalen. Siden va han økonomiansvarlig ve bygginga av jernbanen mellom Eidanger og Brevik. Siden gikk reisa te Voss og jernbaneutbygginga der. Før 1910 fløttar han te Arendal og blir materialforvaltar ved jernbanen og siden regnskapsførar ve Norges Statsbaner. Olav Larsen Ødegård va gift med Marie Bergkåsa og de fekk tre sønner og ei datter. Olav dør i 1940 og Marie i 1929.

Her har vi tre gullbryllup : Johannes Andersen Sandbakken og kona Berthe Evensdatter - Christen Pedersen Tufte og Anne Jensdatter - Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatter

                                                                           Johannes Sandbakken

Desember:

Nils Engebrethsen kom fra Skien og han va Cappelen sin sagmester og siden byggmester. Han budde med sin familie på Kronborg og han dør alt i 1861. Det er nå kone nr to som dør, Gunhild Marie. Det er ført kjære moder i annonsa og det skulle tesi at det bare va ein unge som levde, men det er ikke tilfelle. Hans Paus Nilsen va stesønnen te Gunhild Marie. Det kan forklaras med at Hans er kun tre år da den biologiske mora dør.

Dr. Backe hadde kjøpt Hygea noen år tidligare og nå i 95 kjøper han sveitserhuset Elverhøi som siden skulle brenne:

                                                                         Elverhøi under blå strek.

Brugseierne Cappelen og Aall mot Bandak–Nordsjøkanalen (ekspropriasjonssak)

Under ekspropriasjonssaken, som oppsto i forbindelse med anlegget av Bandak–Nordsjøkanalen, oppsto det mellom S.D. Cappelen (eier av Holden jernverk m.m.) og Niels Aall (eier av Ulefoss på den ene siden og kanalanlegget på den andre) en rekke tvister om ulike spørsmål knyttet til grunn- og eiendomsrettigheter.

Dette førte til en rettssak som fra starten av fikk betydelig omfang, og behandlingen av saken i Høyesterett tok ikke mindre enn 14 dager.

Hovedspørsmålet i saken, som ikke egner seg for nærmere gjennomgang her, var hvorvidt skjønnsmyndighetene ved fastsettelsen av erstatning skulle ta hensyn til de fordelene som kanalprosjektet ga for herr Aall og Cappelens eiendommer.

Dette spørsmålet ble avgjort av Høyesterett til fordel for de ankende partene.

Videre kan det nevnes at det ved dommen ble bestemt at brukseierne uten erstatning måtte finne seg i det midlertidige avløpet av driftsvann, som kunne bli en uunngåelig følge av nødvendige ombyggings- og reparasjonsarbeider ved Ulefossdammen. Det ble også fastslått at ekspropriasjonen skulle fremmes slik at kanalen ble ferdigstilt i tide, enten gjennom delvis eller full stenging av vassdraget for reparasjoner eller fullføring av kanalanlegget.

Brukseierne fikk likevel tilkjent full erstatning for ulempene.

Dessuten ble Aall tilkjent erstatning for avståelse av tomt til landfeste for sluser.

Prosessens omkostninger ble opphevet (hver part bar sine egne kostnader).

Støvlene beskyttet anklene og nedre del av leggen mot vær, søle og skitt, noe som var viktig i bymiljøer med dårlige gater. Dessuten var de uten snøring som var en stor forbedring.

                                             De dyraste syklane kosta 30 000kr i dagens kroneverdi!

          For ein fantastisk maskin! Den strikka over 330 masker i sekundet! For godt te å væra sant!

                                     1896

Januar:

               Ole Petter Sondresen kastar seg på trenden og blir forsikringsagent i selskapet Skåne.

Februar:

Her ønskar Cappelen å kjøpe trelast i Kongsbergs-området te sitt sliperi. Sliperiet malte tremasse te cellulose som blei solgt te papirfabrikkar.

                                                                Ulefos Korforening gjorde stor lykke

Her har det vært skøyteløp ute på Øra. Det va sol, lite vind og ei kuldegrad. De gjekk 500 og 1000 meter. Ulefos Sportsforening va arrangør.

Mars:

Her har vi åpningshopprenn i den nye bakken på Sannerholt. Været hadde vært ustadig med snø og regn, men så slo været om med kulde og snø. Bakken er både lang og bratt med et godt unnarenn. Sjølve hoppet va bare rundt 60 cm høyt, men god fart gjorde at Gunder H. Bærland hoppa 16,9 meter!

                                   Gunder Bærland (1868-1937) emigrerte te USA og han døde i Chicago.

Ringsevja hadde også hoppbakke! Treskjærar Hans H. Kabbe hadde laga et ekstra pent par med ski som premie. Gunder Bærland vant igjen.

                                               Søve trenger ein fjøsgutt og lønna er 30kr måneden.

                                 Så er det skyttarstevne på Sagene hos Bjørndalens Skyttarlag.

                                                    Tannlegen fant du på Strandkåsa Hotell på Kaste.

April:

Her har vi avgangselevar på Søve. Elevane måtte redgjøre for turnips og turnipsdyrking. Redgjøre for ulike kvegtyper og hvor de passa best. Så hadde de oppgaver i regning og geometri.

Juni:

                                                 Kornet i Holla stod nå fint grunna godt med nedbør.

                                                        Detta må da væra Sagene Landhandel.

Christofer Grothing på Lanna hadde fått patent på ein bakemaskin. Det ser ut som maskinen elta og porsjonerte ut deig te småkaker.

Juli: 

På denne tida var vasking av klær og hus et ekstremt tidkrevande og tungt arbeid som involverte koking av vann, bæring av tunge bører og bruk av vaskebrett. Ved å frita barnepiken for dette, sikra man at ho hadde tid til ungane. Barnepika stod over resten av tjenerstaben i rang. 

Det va Harald på 4 og søstera Elise på 6 måneder som trengte barnepike.

                                           Telemark fylke hadde arrangert skyttarstevne i Skien.

Johan Benidictus Johnsen (1823-1913) fra Porsgrunn va forvaltar på Hovedgården og starta sitt arbeide der i 1846. Vi har litt om ei datter:

Fra høsten av starta Ulefos Vidergående Skole. Faga va kjerkehistorie, norsk, regning, naturfag, historie, geografi, skrivning, tegning og bokføring(regnskap). Guttane fekk i tillegg landmåling. De siste 4-5 månedane ville det bli holdt et frivillig kurs i engelsk.

Her har vi avgangselevar ved Ulefos Middelskole. Kun 3 av 10 elevar kom fra Holla! Ein elev kom fra Koppervik, ein anna fra Kristiansund!

August:

Holla Skyttarlag hadde holdt stevne. I lista er det mange lokale skyttere.

«Frisindede løfter»

Det begynner å bli påfallende hvordan det fra høyresiden – både fra Høyre selv og det såkalte «frisinnede» Venstre – stadig kommer løfter, enten det gjelder stemmerett, lover om arbeiderbeskyttelse eller andre spørsmål. Men når disse løftene senere behandles i Stortinget, og man forventer konkrete tiltak, da viser det seg ofte at de ikke blir fulgt opp.

Gang på gang annonseres det at det snart vil komme bedre ordninger, men når sakene kommer opp, blir de enten utsatt eller kraftig svekket. Dette ser vi tydelig i hvordan arbeidernes interesser behandles: det loves forbedringer, men resultatet uteblir.

Særlig i forbindelse med valg blir det gitt mange fine ord og løfter til arbeiderne. Men når representantene først er valgt, viser det seg at disse løftene ikke var ment å gjennomføres i praksis. Arbeiderne blir dermed sittende igjen med lite eller ingenting.

Det er også tydelig at det såkalte «frisinnede» Venstre ofte går hånd i hånd med Høyre i avgjørende saker. Til tross for store ord om frihet og rettferdighet, stemmer de sammen når det virkelig gjelder, og resultatet går ofte imot arbeidernes interesser.

Man kan derfor ikke stole på disse løftene. Erfaringen viser at de først og fremst er valgløfter uten reelt innhold. Arbeiderne må i stedet stole på egne krefter og organisere seg for å sikre sine rettigheter.

September:

Christoffer hadde broren Johannes og de hadde drivi forretning i Lunde sammen. Nå ville Christoffer drive aleine på Lanna.

Her har vi Christoffer Kise sin eldste sønn Halvor(1890-1960). Han sitter foran butikken faren hadde hatt i Lunde før han etablerte seg på Lanna i 1896.

                                      Christoffer Kise sin landhandel på Lanna under flommen i 1927

                            Handelsmannen Jens N. Ytterbø va agent for forsikringsselskapet Idun.

                                                                                             ******

Landhandelen på Sagene ligger lengst te høyre. Kontorfolka te Aall fløtta inn i huset te venstre for butikken. Så blei bygget siden ombygd:

                                                         Butikken blei siden fløtta opp te Heisholt.

Druknet.

«Varden» for onsdags skriver:

En ung mann herfra, Sondre Sondresen, sønn av sagmester Hans Sondresen på Brækkeby, druknet i går i Nordsjøen, idet han seilte over fra Ulefoss mot Valebø. Det blåste sterkt, da han ganske alene satte ut fra Ulefoss, og han ble av sine pårørende sterkt frarådet å reise.

Straks etter hørtes fra land skrik, som gjentok seg tre ganger, men da man kom ut, så man båten seile tomt bortover. Der ble straks satt ut båt, men man kom for sent. Man så intet til gutten.

Båten seilte imidlertid i land ved Valebø. Rimeligvis er han slått overbord av seilene og har sannsynligvis fått et slag, så han ble ute av stand til å svømme. Han var nemlig en god svømmer.

Man tenker seg sorgen i den omkomnes hjem i Skien og hos hans slektning på Ulefoss, hvor han nettopp tilbrakte sin ferie. Han var 19 år gammel.

Det er fleire opplysningar om hendelsen: Båten blei finni i Valebø seilende på kjølen. Sondre hadde tatt turen for å besøke ein kompis som dreiv å merka tømmer. Klokka va fire og Sondre va på ferietur og på vei te Dalen. Dampskipet rakk han ikke og han ville benytte tida i vente på nytt skip med et besøk. Sondre hadde jobba for kjøpmann Gurholdt i Skien.

                                                         Bjørndalens Skyttarlag holdt skyttarstevne

Oktober:

Hønseavl.

Det er påfallende, men sant, at fjørfehold i vårt land ikke får den oppmerksomheten det fortjener; se for eksempel Danmark, som er 8 ganger mindre enn Norge, men har en like stor befolkning; det eksporteres for 6-7 millioner kroner, mens Norge importerer for 1 million årlig. Det er en nasjonal skam at vi skal henge så langt etter, men med litt energi og omtanke kunne en slik grell forsømmelse rettes opp, og ingenting ville være bedre enn om en av våre større og dyktigere forretningsmenn tok seg av saken. I Nordsjøen, rett utenfor Ulefos, ligger en stor øy, Valøya, som så vidt vites eies av godseieren Lovenskiold. Hvis en slik mann skulle etablere en stor fjørfehold på dette landet med en fin bestand av de beste italienske og minorca-kyllingene, ville noe slikt sikkert umiddelbart være en god handel, og den vanlige bonde ville bli vekket.

Skjønt Jorden er karrig, Forholdene smaa behøver man ei at fortvile for Brødet at finde man ei trænger gaa til Bolivia, Peru og Chili; nei rundt i hver Vraa man Brødet kan faa, saasandt man arbeider og strider.

                                               Kona Kirsten Berthea va datter av Ole Tollefsen Fen.

Doktor Krohn va dirrigent for sangkoret som hadde tatt turen te Kviteseid. De opptrådte to kveldar ved hageutstillingen og koret hadde terga på seg publikum. De hadde bare syngi svenske sangar! Detta for å vise at ulefossingane va unionstro og detta hadde ikke falt i god jord!

Bringebær.

De siste dagene har vi hatt en forferdelig tilstrømning av menn, gamle kvinner og barn, lamme og døve, blinde og spedalske, holdt vi på å legge til – som har brakt med seg mer eller mindre eddikaktige eller vannete bringebær, som vi skulle sette i avisen». Og vi har fått invitasjoner fra både Per og Paal, både per telefon og på andre måter, om å avlegge et besøk i hagene deres, slik at vi kunne se hvor «rød» hagen var av bringebær.

Som om det var noe å være stolt av at man i en hage med kanskje flere hundre trær kunne vise frem 2 eller 3 sure bringebær som var noe rødlige!

Men i går, mens vi satt og lurte på hva vi skulle gjøre med den rike samlingen av bringebærkvister som lå stablet opp på bordet vårt, satte telefonapparatet opp et syndig skue, og vi sa: «Hallo!»

«Det er fra... Ulefos», og så sier vi en Bringebær-melding, som kan være «et slags kompromiss», som kan være verdt å snakke om, og som forhåpentligvis setter en stopper for denne evige krangelen med et par Bringebær-frøkensøstre som nå tar livet av oss.

Den aktuelle Ulefos-korrespondenten opplyste ganske enkelt at han i går, 21. oktober, hadde mottatt en sending modne villbringebær på 5 – fem – liter. Tennane gikk i vann, sammenligna med de misfostra av noen hagebær!

                                                   Ungar plantar bringebærbusker i Christiania i 1907

November:

                                  Det va jakt og ein jegar fekk ei haglladning gjennom den eine handa.

Fra Hollen.
Hærverk! Advarsel.

En Flok større og mindre Gutter, rigtig nogle uopdragne Slyngelgutter, mest fra Værket, samles paa Gata ved Ulefos og op mod Lanna om Aftenerne og morer sig med at gjøre Spetakler og antaste ordentlige og fredelige Folk. Saaledes sidste Søndagskveld, fortalte en af de Handlende, slog de ind 2 Vinduesruder hos ham, kastede Stene mod Døren m. m., og da Manden, der vist ikke giver en Kat Fortred, søgte at faa Gutteflokken væk, fik han et Slag lige i Ansigtet, af en af de største blandt Voldsmændene.

Det er klart, at der maa gjøres Noget for at stanse dette Uvæsen.
Skulde imidlertid noget Lignende gjentage sig, vil disse Urostiftere Navne, der er kjendte, blive offentliggjorte her i Avisen paa samme Tid som der vil blive rekvireret Forhør over dem for at faa dem tilbørlig afstraffet.

Foreløbig denne Advarsel.
n.

Studentforeningen i Skien hadde holdt ball. Doktor Backe og doktor Krohn fra Ulefoss va utnevnt te riddere av foreningen.

                                                  Året etter va Backe i gang med fleire stammekurs.

En Landbrugsskole for Bratsbergs Amt oprettedes i 1893 og det første Kursus tog sin Begyndelse Høsten samme aar.

Landbrugsskolen oprettedes paa den indkjøbte Gaard i Søve i Holden Præstegjeld. Den støder til Nordsjø og ligger ca. et Par Kilometer fra Ulefoss. Gaarden eiedes tidligere af Godseier Aal, der havde havt den i ca. 8 Aar. Tidligere eiedes den af Kirkesanger Dahl, der i sin Tid overtog den efter sin Svigerfader Kaptein Høyum.

Gaarden har 384 Tiar dyrket Mark og 430 Tiar med Havnegang og Skov. Af sidstnævnte er adskillig dyrkbar Mark.

Der optages 11 Elever hvert Aar efter afholdt Afgangsexamen. Kurset er 2aarigt theoretisk praktisk. Undervisningen gives af Bestyreren, 2 Lærere og 1 Gartner. Kostholdet besørges af en Økonom med en bestemt ugentlig Betaling. Foruden de faste 2aarige Elever er der Adgang for hospiterende Elever. Disse faar ikke Adgang til at underkaste sig Examen, men kan meddeles et Vidnesbyrd efter approberet Schema.

Desember:

Vasaordenen blir tildelt som belønning for «fortjenester av jordbruk, bergvergsdrift, kunst, handel, industri, håndverk og undervisning, for nyttige skrifter i disse emner og for vel utførte allmene verv og oppdrag.»

                   18. desember åpna Holden Meieri. Ein opprettelse hadde vært oppe te debatt fleire år før.

Hollen Ungdomsforening hadde hatt julefest med fleire talere.

Ungdomslaget het «Vår» og samla inn pengar te et ungdomshus. Det kom inn 383 kr og det stod nå rundt 1000kr på kontoen. Te våren skulle det byggas!

                                     1897

Januar:

                                                        13. januar va det travløp på Jøntvedttjønna.

Halvor Ullevika budde nå på Namløs. Han hadde 32 tonn med høy tilsalgs, 5 tonn med halm og hakkelse liggande på Namløs. Hakkelse va høy og halm som blei hakka opp i små betar som siden blei tesatt litt mel og vann og gitt som fôr.

                                    Altertavla fra Holla gamle kjerke va nå på plass i folkemuséet.

                                  For året 1896 va det ein hollasokning som hadde emigrert fra Skien

                                 Dampskipa kunne nå ikke gå inn te brygga på grunn av tjukk is.

Februar:

Thorvald blei 30 og han va sinnsyk og dør av tæring. Han går på agronomskole i Skottevig i Holt og faren va forvaltar Peder Hansen på Holla gård.

Det blei arrangert landsskirenn på Ulefoss. På lørdag va det langrenn inne i skogen og forholda va dårlige etter regnvær. Løypa gikk fra Knud Olsen Rue sitt hus ved Bjønnegrinna og har da gått over hollajordene og trulig inn i skogen ved Breskemyr. Detta er da ein gammal ski trasé! Dagen etter blei det hopprenn i Håtveit-lia.  Olav Bjaaland fra Morgedal hadde brukt 54 minutter på den 15 kilometer lange løypa. Dagen etter vant han hopprennet! Denne Olav Bjaaland va tidas supermann:

Fra nettet:

Olav (Olavson) Bjaaland (1873–1961) var en norsk langrennsløper og polfarer. Han var en av de første fem som nådde Sydpolen på Roald Amundsens ekspedisjon i 1911.

Liv og virke

Omkring århundreskiftet var Bjaaland blant Norges fremste skiløpere. Han representerte Morgedals IL i Telemark. I 1902 vant han kombinert i Holmenkollen, og fikk Kongepokalen. Han er også bokført som vinner av kombinert i klasse B i 1894. I 1909 ble Bjaaland sammen med fem andre invitert til Frankrike for å konkurrere med Europas fremste skiløpere. På denne turen møtte han Roald Amundsen som inviterte Bjaaland med på sin planlagte polarekspedisjon.

Bjaaland var en dyktig tømrer og handverker. Han stod bak en ombygging av sledene brukt på ekspedisjonen fra 88 til 22 kilo uten særlig svekking av styrke og bærekraft. I løpet av ekspedisjonen ble Bjaaland flere ganger brukt i forkant som leder for hundene. På grunn av sin skiteknikk etterlot han nær perfekt rette spor gjennom terrenget.

Amundsens ekspedisjon nådde Sydpolen 14. desember 1911. Amundsen lot Bjaaland gå først de siste kilometerne mot det nøyaktige polpunktet som en ære til en stor skiløper, og til Telemark som skisportens vugge. Olav Bjaaland var dermed første mann på polpunktet, ikke Roald Amundsen. Bjaaland er likevel ikke med på de originale fotografiene av gruppen på leiren på Sydpolen (flere bilder er vel å merke tatt fra leiren ca. 9 km. fra polpunktet), ganske enkelt fordi han var fotografen. Amundsens kamera tålte ikke kulden, så Bjaalands amatørkamera fikk duge. Bjaaland ble tildelt Sydpolsmedaljen.

Bjaaland takket nei til å være med på Amundsens nye ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen.

Etter sin hjemkomst fra Sydpolen ble Bjaaland i 1912 tildelt Holmenkollmedaljen. Senere returnerte Bjaaland til Telemark og startet egen skifabrikk med penger han fikk låne av Amundsen. Bjaaland døde 8. juni 1961 som siste gjenlevende av de fem som nådde Sydpolen den 14. desember 1911. Han ble gitt begravelse på statens bekostning.

Bjaalands skifabrikk i Kviteseid inngår idag som en del av museumsanlegget og opplevelsessentret Norsk skieventyr i Morgedal.

Mount Bjaaland

I november 1911 kom ekspedisjonen forbi et fjellmassiv med flere topper. Amundsen navngav en fjelltopp Mount Bjaaland, etter Olav Bjaaland. Toppen av fjellet er nakent fjell, og den ligger 2675 meter over havet. Toppen ligger i den sørøstre delen av Amundsenbreen i Dronning Mauds Fjell. Flere av toppene i massivet har senere fått navn etter medlemmene på Amundsens ekspedisjon.

                Olav Bjaaland va ein av fem som kom te sydpolen sammen med Roald Amundsen.

Helga etter va det hopprenn i Hollabakken:

Holla Skyttarlag hadde arrangert hopprenn i Hollabakken. Unnarennet va slettes ikke bra og Gustav Juliussen hadde fått et ublidt møte med ei jernplate. Ellers lå det skyttarskiver i unnarennet! Gustav slo høll i lua og hue så blodspruten stod! Gunnar Bjørndalen va enda meir uheldig. Han slo seg så mye i magan at blodet spruta ut av øra hans og han måtte bæras bort! Vi har også førstehåndsobservasjoner av rennet:

Taubåten Roland gikk fra Skien te Ulefoss og brøyt opp isen. Turen hadde tatt 12 timar! Isen på Norsjø va rundt 12-15 cm tjukk.

                                     Politimesteren for øvre og nedre Telemark budde på Ulefoss!

Kristian Sondresen (1873-1924) vokste opp i hotellet nede ved dampskipsbrygga. Han blei offiser i forsvaret og her tok han ingeniørutdanning i Dresden i Tyskland. Vi ser i annonsa at han fekk tur te Wien og året før fekk han gullmedalje i hopp i Wien. 

Kristian blei gift med Magna Gudrun Johansen og de fekk to sønner, der Rolf va tannlege. Familien budde i Sorgenfrigata i Oslo.

Landbrug
Om frukttredyrkning

Da interessen for hagebruk, særlig fruktavl, vokser år for år her i amtet, finner jeg det nyttig å gi beboerne i fruktdistriktene, og kanskje også andre, en kort veiledning. Den er satt opp på grunnlag av de forhold som finnes i bygdene.

I alt er det plantet 4919 frukttrær, hvorav jeg har vært med på å plante 2778. Av disse var 80 pærer, 1622 epler, 1021 kirsebær og 155 plommetrær. I tillegg er 2141 trær plantet ved omkringboende bygdefolk på egen hånd.

Når unntas en del beskjedne kirsebærtrær, er alle øvrige frukttrær av god sort og finnes fortsatt.

I 1363 av gårdene finnes det bærbusker, og i alt er det 5949 bærbusker av de beste sortene. Disse trærne kan bli liggende igjen i enhver henseende som innskudd. Sammenregnet med de nevnte 4919 innskuddene blir det i alt rundt 6282 kroner i trygde, noenlunde sikkert.

Av bærbusker er det plantet 1677 stikkelsbær, 1445 ripsbusker og 127 solbærbusker, i alt 3249 busker. Størstedelen av disse er i live, men ikke alle.

Av prydbusker er det, særlig i de siste årene, plantet 2760 stykker. De fleste trær og busker er plantet i Bø, noen i Nedre Telemark, Bamble og Lårdal, men ingen i Seljord, Hjartdal, Kviteseid, Vinje, Gransherad, Skåtøy, Sandedal og Drangedal.

Da det i siste årene for fruktavl er blitt flittigere arbeid, må det antas at det er plantet langt flere frukttrær enn i de nevnte bygder. Dels av folk selv, dels ved herrene amtsgartnere Vale og Hamre, og da jeg vet at mange steder i de øvre bygder ennå mangler frukttrær, vil det lett fremgå at det i løpet av de første 10 årene antakelig er uplantet mange tusen frukttrær mer i amtet enn hva mine tall viser.

For at folk i fremtiden skal få bygge opp fruktavlen, må jeg gripe leiligheten til å minne om hvor viktig det er å stelle sine frukttrær godt med beskjæring og gjødsling m.m., slik at de ikke går til grunne.

Ulefoss, den 8. februar 1897.
J. Erikson, amtsgartner

Mars:

             Verksskolen trengte lærer fra høsten av og den jobben fekk Eivind Lunde fra Valebø.

Ved forrige landsmøtet, va arbeider Kabbe ein mulig representant for arbeiderane. Nå hadde Kabbe gått over te de konservative sitt parti!

                                                Det va Aall som ville fóre fiskeløse ferskvann med yngel

Tida er spent i forhold te Sverige. Skyttarvesenet får et løft med tanke på forsvaret av landet. Nå er tida inne for å ikke bare ligge å skyte på skytebanen. Holla Skyttarlag hadde arrangert konkurranse der utøvarane måtte både gå på ski og skyte på «flagrande fiender» i form av pappskiver.

         Det va ingen råker eller svak is mellom Ulefoss og Fjærestranna og isen va minst 20 cm tjukk.

                              Hopprenn i Håtveitlia og Kristian Pettersen vant klassa for de under 15 år.

April:

                     Dampskipet «Løveid» hadde nå tatt sesongens første tur mellom Skien og Ulefoss.

D/S Løveid blei bygd i 1870 og i 1893 blei fartøyet forlenga. I 1940 gikk skipet ut fra Porsgrunn med 40 kasser med porselen fra PP og her sank båten.

Kavaleriets Rideskole la ut på langtur. Drammen, Larvik, Ulefoss, Kongsberg, Hønefoss og så tebake te Kristiania. Følget bestod av 6 offiserere, 7 underoffiserere og 6 hesterøktere. I Skien fekk følget beskjed om at veien mellom byen og Ulefoss va ubrukelig. Ruta blei lagt tebake te Larvik, opp Lågendalen og videre te Kongsberg. Av 18 hestar va 12 varmblods. Den eine rytteren va elektriker og hadde med ein mobil telefon som kunne koblas på det spinkle telefonnettet i Skien!

Dampskipet «Dalen» og noen andre skip, skulle ikke settas i drift, men kun ligge te kai som ein backup. Så lenge trafikken på Norsjø hadde vært avhengig av isbrytar, hadde fraktprisane fått et påslag på 25%. Detta hadde skapt stor misnøye blant kundene.

                                                D/S Dalen hette også Lundetangen, Gvarv og Notodden

Holla hadde nå fått nytt dampmeieri. Meieriet hadde fått sølvmedalje for søtt og syrnet smør på meieriutstillinga i Sandefjord.

           Skulle veien fra Drangedal gå over Kilebygda te Skien eller over te Lunde og videre te Holla?

Her i amtet har man ved Ulefos fått i stand et utklekningsapparat for ørret og laks, der yter undertegnede, og som under lensmann Jensens ledelse viselig i gode hender; men hva der etter min mening mangler er, at det ikke gives dem, der erholder yngel fra apparatet, tilstrekkelig veiledning i hvordan yngelen skal behandles. Jeg tror det beste ville til stort gagn, hvis enhver som fikk tildelt yngel, kunne erholde en trykt anvisning om hvordan yngelen skulle behandles. Alt kunne være innfattet i noen få linjer.

Jeg skal tillate meg å påpeke hvordan etter min mening yngel bør utsettes.

Å slippe yngelen ut midt i vann, hvor der allerede er fisk, er meningsløst, da den i vannet værende fisk øyeblikkelig vil fortære den. Yngelen bør slippes på en gressbevokst og da i en bekk, der faller i vannet; i bekken, der løper ut, er det så godt. Forinden yngelen utsettes, bør bekken så vidt mulig renses for kratt og bar; hvis der er kulper, bør sådanne dannes ved oppdemning, flate stener anbringes således at yngelen derunder kan finne skjul.

Man har erfaring for at der fremkommer fisk til blot en forsvinnende del av den rogn, der gytes på bunnen, omend skjønt denne kan byde de mest gunstige betingelser. Grunnen til dette er forbundne ulemper og farer, som den på naturlig måte gyttede rogn er utsatt for, idet den også meget ofte før klekningen er gjenstand for angrep, idet rognen dekkes av slim og grus og knuses mellom de løse stener i bunnen; der foregår en sammenpressing i elven, blir der intet igjen.

Eiere av fiskevann, der gjerne vil besette disse, kan uten synderlig utgift, når de blot i besiddelse av slikt rognopplegg og apparat, hvad der kreves for dets drift, er blot et nogenlunde frostfritt rum med adgang til litt rennende vann; et rør med ¼" åpning er mere enn nok til at utklekkede tusinder av rogn. Et sådant apparat koster intet, og er beviselig, men overordentlig interessant er det i de ca. 6 måneder der medgår fra rognenes innsætning til yngelen fremkommer som et selvstendig individ, å følge dens utvikling.

Enhver interessert vil jeg med glede, og etter beste evne, give veiledning i et sådant apparats behandling.

I et sådant enkelt apparat er der all utsigt til at få utklekket inntil 80 % av den innsatte rogn, medens jeg er forvisset om, at ikke 5 % av den rogn, der gytes på bunnen, oppnår liv. Jeg har sett gode gytebekker, der om høsten har vært fulle av fisk og som har gytt i ro, utover våren og sommeren, når yngelen skulle vise sig, være lens for disse. Har jeg derimot om våren i mai utsatt yngel på en sådan bekk, kan man utover sommeren iakttage tusinder av yngel under stener og andre skjulesteder, i beste velgående.

Av ikke liten interesse skal det være, at der bringes fremmede ørretarter over i et vann. Sistnevnte bør en især i forbindelse med andre slag i fiskevann. Ved Jernens Søer utsettes således, rimeligvis har det sin grunn, at der enkelte steder hos oss finnes vann, hvor der er funnet tegn til fisk, og hvorom sagnet ved å fortelle, at de har vært fiskerike.

Det synes nu mere at gå opp for folk, at disse meningsløse tiltaks hvorunder våre fiskevann behandles, engang må have en ende, og lykkelig ville det være, om forannevnte vann i amtet til kommende amtsmøte måtte fremkomme med forslag til fredningstid for ørreten fra 15de september til 15de desember.

Nå va det mange i Holla som sleit med influensa. Hedninge- og indremsisjonen hadde møter hver uke på verket sin skole og på sagsida. Frelsesarméen hadde starta opp i Holla for et par år sida. De hadde verva ein del unge mennseker. Kjerka sin ungdomsforening hadde også fått mangemedlemmer.

Ein bøhering måtte sette karjolen igjen på Ulefoss. Veien ut te Skien va ikke farbar med vogner.

Ole O. Heggen(1834-1912) nederst i fotografeiet hadde hatt rundt 50 år på jernverket. Nå fekk han kongens fortjenestemedalje i bronse.

Mai:

                                  Holla Ungdomsforening hadde holdt basar og her har vi vinnerane.

                                                 Prestegården trengte ein forpaktar fra oktober.

                                                      På Langkås bur i dag Terje Vipeto med sin familie

Herredsstyret stemte over å flytte skolen på Berget, noe som blei nedstemt. Tilsynsutvalget skulle avgjøre om Roa skole i Helgja skulle gjerdas.

Jens William Holmboe kom te Holla som distriktslege i 1879. Holmboe hadde blitt 71 og han va sjukelig. Nå søkte han avskjed fra embetet.

Rideveien mellom Drangedal og Lunde blei nedlagt i 1893. Nå skulle det stikkas ut ny trasé på strekket som skulle bli den nye hovedveien.

                  Det ser ikke ut som om Eivind Lunde tok jobben som annen lærer ved verkets skole.

Bunnløse veier.

Nylig ble det meldt i lokalavisene at Kavalerirideskolen ikke kunne ri til Ulefos på grunn av de dårlige veiene, men måtte stoppe underveis og returnere direkte til Larvik.

Denne merkelige kunngjøringen skapte ikke noe stort oppstyr. For det har vært så mye klaging over denne veien fra Skien til Ulefos at folk har blitt vant til å anse den som håpløs. Men når man hører at ikke engang ryttere kan komme seg frem langs den veien, har man grunn til å bli forbauset.

Det faktum at en av de viktigste og mest trafikkerte veiene i Bratsberg har vært fullstendig ufremkommelig for kjøretøy i flere måneder, er en så ekstraordinær situasjon at den ikke kan nevnes ofte nok.

Fra alle disse menneskene – og det er ikke få som har denne veien som eneste forbindelse til byen en god del av året – kommer det også sterkere og mer vedvarende klager.

Hvor har vi vore Storthingsmænd henne?

Noe må gjøres med dette.

Dampskibsbroen er forlængst forsvundet, og nogen brug har man jo heller ikke for den nu. En liden varebod ligger ensom og forladt midt i en vik; den ligner et efterglemt skab midt paa et stort gulv, men det er ikke til at aabne, da vandet snart har skjult hele døren.

I gaar tog vi os en kjøretur nedover til Skaardalsbugten for at bese veien. Langs veien ligger der nogle smaagaarde; flommen har her aldeles oversvømmet de smaa åkre og engsletter. Da det tildels er fattigere folk, som bor der, vil det blive et føleligt tab for dem, saaledes at miste hele sin avling. Ved "Svarthammeren", et kortere veistykke ved Nomevandet, var veien aldeles usynlig. Det var ganske uhyggeligt! En høi fjeldknat paa den ene side og de smaa, snart usynlige stabbestene paa den anden side, og vandet skvulpende frem og tilbage. Hesten havde sine betænkeligheder og vi vore. Hvad kunde der ikke skjule sig i dybet baade af huller og udrasninger. Men lysten til at kjøle sig lidt overvandet hestens betænkeligheder, men sørgede vore, og den "pashet" af hjertens lyst afsted;

det gik saamen lige op i vognen paa det dybeste. Synes, det er merkeligt, at det korte veistykke ikke kan hæves en smule saa trafikken mellem Ulefos og Strengen ikke skal behøves at stænges for det korte stykkes skyld. Skal vandets stigning vedblive, stænges nok veien til Strengen, da vandet nu alt staar meget høit oppe i veien ved Hogga. Ja her er overflod af indsøer, og smaaguttene morer sig med at "vasse" paa engene. De fleste broer er ufarbare, saaledes en, der gaar over Barlaug til Næs, og en, der fører fra Lunde til Nordbygden, foruden flere mindre. Alle prammer, der kan flyde paa vand, er taget i brug, og vor egen baad maatte vi i søndags flytte fire gange i løbet af en halv dag; tilsidst havde vi lyst til à la Münchhausen at binde baaden i kirketårnet.

E. S. I aften sætter vi fiskegarn i naboens potetesager! Det skal imidlertid ikke forundre os, om vi imorgen istedetfor fisk faar en halv skjæppe poteter i garnet!

                                      Butikken te Martin har vi sett på tidligare og den lå i Tuftehagan

Utdrag av reisebrev. På Ulefoss skulle det lossas av varer på dampskipsbrygga. Det går nå ein halv time og skipperen forteller at det er maskinproblemer. Ein av mannskapet har fått i oppdrag å besøke smeden på Ulefoss. Dampskipsmotoren trenger ein ny «klave». 3 timar etter programmet er skipet klart for turen videre te Notodden og Heddal.

Fylketstinget bevilga 50kr te oppstikning av vinterveien over isen fra Ulefoss te Fjærestrand. Lensmannen i Holla skulle holde oppsikt med veien over isen.

Midt ute i sjøen lå dampskipsbrygga og pakkboden på Ulefoss. Baugen på damskipet stakk omtrent inn på verandaen te Sondresens Hotell! Området va fullt av prommar som frakta deg dit du ville mot betaling. Småguttane hadde traug og årer som de fekk fraktinntekter av! Cappelens bord- og plankestablar stod under vann. Mange hus stod tomme grunna den høye vannstanden.

Juni:

  Jørgen Johnsen(1859-1944) va født og oppvokst på Lille Ulefos. Faren va hjernen i drifta te fire av Aall-familien sine ulike prosjekter og Jørgen overtok som forvaltar. Ein gang før 1920 fløttar Jørgen og kona Fredrikke te Fredrikstad. Paret hadde ei datter.

Varmen førte te at det va flom i distriktet. «Løveid» hadde snudd ved Ulefoss på grunn av vanskelige strømforhold.

                                          På Ulefoss hadde vannstanden stigi med 21 cm på ett døgn!

                                             Andresens skole på Ulefoss fekk 500kr av amtstinget.

Aaheim hotell ønska pengar av amtstinget te å sette opp brygge. Det va ikke nødvendig, da Johan Johnsen og Nils Nilsen stilte deres brygge te fylkets disposisjon. Detta er da brygga som lå på utsida av Tvara Handelslag:

                                                   Meieriet te venstre og Tvara Handelslag te høyre

                                                                                Skolen starta i 1889

Juli:

Skyttarbanen lå hos lensmann Ole Fen. Naboane hadde sagt seg villige te å la skyttere overnatte. Hos Ole kunne gjestene få middag og kaffe. Hotella på Ulefoss(Aaheim, Sondresens og Strandkåsa på Kaste), lå kun ein spasertur unna skyttarbanen.

                                                     Tannlegen fant vi på Strandkåsa Hotell på Kaste

                       Treskjærar Hans Hansen Kabbe mottok 125kr fra Statens Stockholmsstipendier.

          Tordenværet hadde slått ut telefonen ein times tid da det voldsomme uværet trakk over Holla.

Hans Hansen Neset(1848-1928) hadde tatt på seg jobben å passe på svensken Anders Johan Petterson. Petterson va nå rømt. Han va middels høy, mørkt hår, blå øyne og grått helskjegg. Anders hadde småruta brun dress, springstøvlar og grå hatt. Petterson kom fra Bramby sogn og skulle væra sinnsyk. Han hadde fleire fengselsopphold:

Fritjof Nansen kom med kutteren «Veslemøy» te Ulefoss. Han hadde planer om å gå te Heddal, men måtte snu etter å ha grunnstøtt 6 ganger. Her bytta følget te dampskipet «Inland» og tok den lange reisa te Spjotsodd i Kviteseid. Herfra reiste Nansen te gården Kirkebø. Her blei de møtt av maleren Werenskiold som hadde oppsøkt kulturlandskapet i Telemark. Dagen etter reiste de rundt i Kviteseid med Werenskiold som guide.

                                                    Kutteren «Veslemøy» med Valebø i bakgrunnen

 ChatGPT: En dag dro en skoleklasse fra Påterud ved Kongsberg på tur til Telemark, sammen med sin kjære lærer, kirkesanger Bjørnerud. De spaserte på natta til Notodden, og derfra tok de dampbåten videre oppover Heddalsvannet. Underveis fikk de se vakker natur – gårder, store skoger og fjell i bakgrunnen.

Senere kom de til Ulefoss, hvor de ble varmt mottatt av en mann ved navn Chr. Saatvedt. Der fikk de både gjestfrihet og god mat. Om ettermiddagen besøkte de jernverket på Ulefoss, hvor de lærte hvordan jern blir bearbeidet fra rå malm til ferdige produkter som ovner og gryter.

Etterpå tok de båten videre til Vrangfoss. Der var de så heldige at de fikk gratis skyss. De gikk i land ved Vrangfoss bro og spaserte gjennom området før de dro tilbake til Ulefoss igjen. Senere besøkte de en hage med drivhus, hvor de fikk se eksotiske planter, fersken, fiken, druer og mange utenlandske blomster.

Etter ett døgn på Ulefoss reiste de videre til Notodden igjen med en annen dampbåt. Der bodde de på hotell, hvor de ble godt tatt imot og servert et måltid de satte stor pris på.

Neste dag dro de opp til Tinn-området. De gikk en lang tur opp til gruvene – en marsj på fire timer – og ble både slitne og støvete. Ved gruvene ble de invitert inn av en vennlig vert som serverte mat, middag og kaffe med kake.

Etter å ha hvilt litt, gikk de hele veien hjem igjen – en tur på 18 kilometer, som tok omtrent to og en halv time. Hele reisen hadde de vært heldige med nydelig vær.

Til slutt uttrykker fortelleren stor takknemlighet til læreren og alle de møtte på turen for deres gjestfrihet og vennlighet.

Sandsvær, 10. juli 1897 – skrevet av en skolepike.

August:

Teksten beskriver et stort ungdomsstevne som ble holdt på Ulefoss søndag 8. august. Mange mennesker fra Holden og omkringliggende områder møtte opp, og arrangementet var vellykket med et godt program.

Dagen startet med gudstjeneste i kirken, der pastor Kjær talte, og emissær Jon Berg holdt en avsluttende tale. Senere samlet deltakerne seg igjen ved en tribune nær kirken, hvor det var taler og innslag gjennom ettermiddagen.

Flere talere tok opp viktige temaer for ungdommen, blant annet betydningen av gode idealer, kristen tro, avholdssak og personlig ansvar. Det ble lagt vekt på å inspirere ungdom til å leve gode og meningsfulle liv, og til å bidra positivt i samfunnet.

Arrangementet ble avsluttet med en felles samling og videre sosialt samvær. Teksten uttrykker håp om at slike stevner vil styrke ungdomsarbeidet og bidra til både åndelig og kulturell utvikling.

Kort sagt: Et vellykket og inspirerende ungdomsstevne med fokus på tro, moral og fellesskap.

Doktor Backe hadde rom te utleie rundt ett år. Han ville ha ei skolejente eller ei ungjente. Doktoren måtte få husa si ega datter? i Christiania. Detta va rett og slett ein byttehandel.

28. august va det et forferdelig uvær med kraftige skybrudd i Holla. På to dager kom det 67 centimeter med nedbør og Norsjø steig rundt ein meter!

September:

                                                 Sannes krets trengte lærar te sin fortsettelsesskole. 

                                                              Her ser vi at drifta aldri starta opp!

                                                      Her har vi resultatslista etter Landbruksutstillinga

                                                                              Avis 28. september

Paa Ulefos

Bjørnson talte søndag til 2–3000 mennesker.

Det var nestekjærlighet som han nå reiste rundt og jobbet for.

Vi var stort sett «vinterfolk» her i landet. Sommeren, som spesielt var representert av ungdommens leder her, Ulmann, måtte ta over.

Alle «ærefulle og respektable» menn og kvinner burde få stemmerett. Poeten «garanterte» at den nye kommunale stemmerettsloven bare ville gjøre

Og dermed var det behov for en kjærlighet til fedrelandet som kunne fylle slusen som fedrelandet nå var fanget i, og føre det ut i fritt farvann.

Unionskomiteen kunne gjerne forhandle i fred og ro («spis og drikk så mye du vil!»), men det ble holdt valg for å avgjøre hvilken regjering som skulle fortsette forhandlingene.

Teledølerne burde legge Ullmanns «evige feil» (ingen var fri for slike; Bjørnson hadde selv gjort feil i politikken) fra seg – og la det stå frem i valgene» ved å velge ham som parlamentsmedlem.

Etter at nasjonalsangen var sunget, takket herr Ullmann entusiastisk og sa «Takk» til Bjørnson, fordi han dro til utlandet og blader og skrev.

Det va ikke forfattaren Bjørnstjerne Bjørnson som kom te Ulefos, men politikeren.Vi ser at her va det to steile synspunkter i politikken i denne tida. Bjørnson va for unionsoppløsning og stemmerett for alle. Her va det store og steile ytterpunkter! 

Det va ledig lærarjobb ved Ulefos Middelskole og videregåande ungdomsskole. Det va ein fordel om ein kunne undervise i grunnleggande engelsk. Lønna va 90kr måneden og 30 timar i uka.

Kise solgte også separatorer:

                                  Hotelleiaren har tydeligvis kjøpt inn nytt kjøreutstyr te sine gjester.

                     Tom Seeberg skjøyt denna serien på 400 meter. Avtrekket va spesielt følsomt.

Oktober:

                                                     Herredsstyret beslutta å opprette ein fattiggård.

November:

Nils Aall hadde nå solgt skogeiendommer i Vinje, Mo og områder i Kviteseid og Lunde som lå på sørsida av Flåvann. Det va et firma av holmestrandsfolk som hadde kjøpt og prisen va 340 000 kr. I dag måtte vi ha ganga med 100 og prisen hadde blitt 34,4 millioner!

                                                       Det er her lett å tenke på Aall og Cappelen

Ulefos Sportsforening skulle arrangere landsskirenn i slutten av januar og skiklubben Skade helga etterpå.

Bestyrar Frost på Søve fekk 400kr i stipend. Han skulle blant anna besøke Gudbrandsdalen å studere engvandring. Gartner Erikson på Søve fekk 300 i stipend. Han ville te Sverige å studere vinterpoding av frukttre og dyrking i drivhus. 

Marie Ringsevja hadde akkurat koka opp vann på komfyren inne på kjøkkenet. Mannen Andreas leika med dattera Ragna Andrea som snart va tre år. Marie stod og tenkte på hvilken velsignelse dattera va. De hadde tidligare mista tre døttere, så Ragna betydde alt for døm. Andreas og Ragna leika så fint på kjøkkengølvet og latteren te Ragna va den finaste formen for musikk Marie visste. Før Marie rakk å ha kaldt vann i bøtta si, snubla Ragna i bøtta og datt baklengs oppi…… Ho døde momentant!

Paret fekk siden to sønner og ei datter:

Brødrene Rudolf og Toralf bygde Kanada 20 som er huset i midten i 1928:

Desember:

               Kornhøsten hadde vært over middels i Holla og potethøsten hadde lidd under sjukdom.

                                     1898

Januar:

                   Halvor Susås hadde blitt valgt te ordførar og skogfogd J. Andersen som viseordførar.

Hans Sauar hadde vært lærar ved Ulefos Middelskole. Nå skulle han bli lærar ved Fortsettelsesskolen i Tuddal.

29. og 30 januar skulle Ulefos Sportsforening holde et landsskirenn der det skulle delas ut prinsepremie. I denne tida kom også de første dameskirenna.

Fra neste sommar skulle det utvinnas jernmalm i Fensgruvene som skulle sendas te England. På jernverket hadde de også leika med tanken om å sette masovnen i gang igjen!

Den lange deilige sommer var næsten tilende uden der havde været anledning for mig til at reise med dampskibet opover Nordsjø.

Skiens flinke turnere skulde førstkommende søndag give en opvisning paa Ulefos, det var nu fredag, og jeg bestemte mig til at gjøre turen med.

Søndagen kom med smukt veir. Paa dampskibsbryggen stod en masse mennesker; skulde alle disse være med, blev der nok trangt om pladsen.

Nu kom turnerne, det var et vakkert syn at se dem marchere ombord i sine hvide turndragter, staute gutter var de alle.

Man raabte hurra for dem; at en af dem faa aar senere skulde blive berømt og gjenstand for hurraer og hyldest landet rundt, anede ingen da, han selv kanske mindst!

«Nordsjø» ringede til afgang, og gled straks efter sagte ud fra bryggen.

Jeg havde foresat mig rigtig at nyde den herlige natur. Her var dog ganske mærkværdig vakkert idag! Naturen ligesom hvilte sig fordi det var søndag.

Kastet jeg blikket tilbage til den by, som jeg drog bort fra, fik jeg et ganske anderledes indtryk, end det jeg før havde.

De nye stolte murgaarde med sine spir og taarne laa der — belyste af morgensolen — stolte som om de vilde sige: «Her ser du os i al vor pragt!»

Ogsaa de smaa huse paa Blegebakken, der hvor arbeiderne bor! De laa der saa lunt og stille i solen — lune og hyggelige for den trætte arbeider.

Vi var nu lige ved Løveidkanalen. Sluseportene aabnedes og det udstrømmende vand hævede dampskibet høiere og høiere.

De fleste passagerer gik iland paa veien, som ligger ved kanalens høire side. Der spadserede vi frem og tilbage og beundrede anlægget.

Løveidkanalen er som bekjendt en af Telemarkens seværdigheder; kunst og natur i forening har gjort stedet fortryllende.

Det første som faldt mig i øinene, da jeg atter kom ombord, var Lifjeldende i al sin hvide majestæt, i sandhed en pragtfuld baggrund til det yndige maleri, der laa udbredt for os!

Men hvad var det derborte tilhøire? Det saa ud som et hul i fjeldet! Jo, det var St. Michaels kirken, en stor hule høit oppe paa fjeldvæggen; den tjente den sidste katholiske prest i Norge baade til bolig og kirke.

Sjøen laa blank og stille, ikke et vindpust krusede den flade; paa himlen var ikke en sky at se, alt i naturen fred og harmoni!

Undtagen paa dampskibet, der var blevet saa rummeligt paa dækket; passagererne bestod blot af damer nu. Herrerne var gaaet ned i salonerne; hvad de der foretog sig skulde jeg snart faa se.

En af mine bekjendte spurgte om jeg havde lyst paa et glas øl; synderlig lyst havde jeg ikke, men for ikke at fornærme ved et afslag, gik jeg med.

Hvor der var kvalmt dernede, stuvende fuldt af mennesker, tørstige sjæle allesammen!

At de ikke en eneste dag kan lade være øllet!

Er der mening i at pakke sig inde i et kvalmt rum istedet for at nyde den friske herlige dag?

Saa hurtig som mulig saa jeg at komme op paa dækket igjen, og kom netop i passe tid til at se indseilingen til Ulefos.

Tilvenstre en stor aaben dal med spredte bondegaarde, smaa skove, grøntklædte bakker og agre laa for vort blik i solens glans. I øst og nord høie aaser og bratte fjelde. Ved sjøen en mængde huse og fabrikker; dette parti lignede meget en by, men var dog i forbindelse med omegnen et vakkert landskab.

Underveis havde jeg stiftet bekjendtskab med nogle damer og herrer fra Skien. Vi bestemte os til at tage ind paa Johannes Nilsens hotel;(Strandkåsa Hotell ved Kaste) turen did medtog 1/4 time. Herrerne var saa galante at bære vore reisegjenstande; hvilket vi var dem meget taknemmelige for.

Eftersom vi gik, tabte bypræget sig. Tilvenstre laa godseier Aalls villa smukt i det grønne. Vi fik ogsaa anledning til at se det berømte kanalanlæg «Ulefos–Strengen» eller «Nordsjø–Vandet».

Varme og trætte kom vi til hotellet; mange af vore reisekammerater var komne før os, de havde taget «snarveie».

Hotellet er et lidet hvidmalt hus, ikke det mindste hotelmæssig ved sig; det ligger smukt ved en fjeldskraaning, og man har en ypperlig udsigt over sjøen. Værtsfolkene var meget forekommende mod os, saa vi fik et værelse til disposition. (Strandkåsa hotell på Kaste)

Nogle gutter og gjenter dansede paa laaven. Tænk danse i middagstiden!

Da vi havde spist middag paa hotellet, bar det afsted for at se turnopvisningen. Hele følget, tre damer og tre herrer, drog da ivei.

Samme naturskjønhed overalt hvor vi kom. Elven, som løb paa veiens høire side, laa fuld af faldne kjæmper fra Telemarkens staute skove. Paa venstre side var løvskoven med sin aromatiske duft.

Herrerne foreslog vi skulde gaa til «Aaheim» hotel, men vi damer vilde nu helst se turnerne, men da ingen af os vidste veien, maatte vi pent dilte med til «Aaheim».

Dette hotel ligger lige ved veien og ligner med sin veranda og have mere en bymands landsted end et hotel.

Vi tog plads paa verandaen, herrerne «rev i» naturligvis. Paa veien stod en omreisende violinspiller og spillede danse; det var altfor fristende, en af vore kavalerer engagerede mig til en dans i grusgangen, og snart hvirvlede baade vi og sanden rundt efter de jammertoner manden lokkede af violinen.

De andre par syntes vist dette saa indbydende ud; ialfald fulgte de vort eksempel. Lidt efter lidt, ganske ubemærket, kom vi ind paa græsplænen, men det nyerobrede land fik vi ikke længe glæde af, værten kom og forbød os danse der.

Det var nu tid til afreise fra «Aaheim». Damerne fik kjøre i hotelvognen ned til dampskibsbryggen.

Det var begyndt at blæse og solen var gaaet bagom fjeldet.

Folk samlede sig paa bryggen, man tog afsked med de «indfødte», som var fulgt med for at se passagererne vel afsted. Sikkert blev mangt et hjertelig «tak for idag» sagt. Endnu en sidste hilsen og landgangen blev taget og snart dampede «Nordsjø» udover.

En tæt iskold taage hang over sjøen; jeg gik ned i salonen, paa dækket blev saa koldt.

Nei men nede da!

Det viste sig at man havde tilbragt en livlig dag og tænkte paa at fortsætte den. Heldigvis blev de nægtet at faa mere øl, som vel var. Med et standsede dampskibet.

«Er det for taageens skyld?» spurgte jeg en af turnerne, den senere saa berømte Hjalmar Johansen.

«Jeg tror vi er i taagen allesammen,» svarede han.

Af dette blev jeg ikke videre klog men gik op paa dækket for selv at se. Se! nei det var umuligt, men jeg hørte nogen sagde, at hvis ikke taagen lettede, maatte vi blive liggende, til det blev lyst. Ingen videre hyggelige udsigter det!

Formodentlig maa taagen være lettet, for «Nordsjø» fortsatte turen og kl. 11 om aftenen kom vi til byen, glade over at være komne velbeholdne hjem. Omend vi trygt kunde stole paa Capt. Holm, var der saamange ombord som vi ikke kunde stole paa, men heller være ængstelige for.

Bryggen var fuld af folk, som tog imod os — ja det var nok turnernes modtagelse gjaldt.

Februar:

Ein sterk religiøs vekkelse hadde gått over sognet siste høst og vinter. Detta gjaldt særlig i Helgja.

Tresliperiet te Cappelen produserte hvit tremasse. Sliperiet har 1750 hestekrefter og produserer 8000 tonn våt, hvit masse i året. Tremassa blei frakta ut med eget dampskip.

Susanne kom fra Midtre Ytterbø. Ho og Christen budde i det oransje huset på Lanna. Grothing kjøpte plassen sia og dreiv blant anna bakeri:

Rettssikkerhet?

Fra Lunde skr. til «Bratsberg Amtst.»: Det vil være friskt i minnet hvordan politiets slapphet overfor en brutal svenske på Bjørnson-møtet på Ulefos i sommer ble offentlig fordømt, da det ble funnet å være høyst uforsvarlig at denne personen ikke ble arrestert og tiltalt for sin oppførsel ved denne anledningen. Som man vil huske, ble arrestasjonen av samme mann oppe i Lunde også offentlig omtalt for en tid siden, og offentligheten følte seg beroliget over ytterligere trakassering av vedkommende, da det fantes så alvorlige opplysninger om ham at det ikke var et øyeblikks tvil om at han ville få sin fortjente straff og deretter bli transportert ut av landet. Ved avhøret som ble holdt over ham, ble det klart slått fast at han i tillegg til brutal oppførsel under beruselsen hadde drept flere mennesker og under arrestasjonen hadde opptrådt med den største og farligste vold. Kort sagt, han var bygdas terror. Men uansett hva som er tilfelle, er denne farlige svensken sluppet løs igjen, og mange er nå i konstant frykt for at han kanskje vil gjennomføre sine trusler, og noen mennesker tør ikke gjøre noe annet enn å holde seg bevæpnet. Hvem er ansvarlig for denne utgivelsen?

Det va kun hopprenn som blei arrangert i Kåsabakken ved slusene i Vrangfoss. Lite snø gjorde at de måtte kutte ut konkurransen som også skulle vært holdt i langrenn. Det va mange premiar det skulle kjempas om, blant anna to store sølvkrus.

Mars:

                                                 Fellesfløtninga i Veiåavassdraget har hatt årsmøte.

På klokkargården på Fen skulle det reisas nytt fjøs og ny låve. Du kunne reise te Jørgen Vipeto å få tegningar og siden legge inn anbud.

Familien budde på den nå rivde plassen Solvold og Martin va død. Hadde du penger tegode i boet, skulle du ta kontakt.

                                                                                       Solvold

Ole Pedersen født rundt 1862 va ektemannen te Anna Andreasdatter.

                                                                 Den rivde plassen Sanneskåsene

Her har vi utdanningsløpet te postmester Samuel Thornson Dahl. 

                                Hos Ragnvald Hals i Skien fekk du apotekervarer og malingsprodukter!

En riflekule gjennom vinduet.

Etter de hyppige ulykkestilfelle med skytevaaben skulde man haabe, at folk lærte større forsigtighed i behandlingen af disse. Men det synes at gaa som med maskinister, hvem lang tids held i betjeningen af maskinen tilsidst gjør sløv og uvøren, og en vakker dag er ulykken over ham, naar han mindst aner den. Ubetænksom og uforsigtig riffelskynding i bygderne er nu bleven saa almindelig, at det er rent uhyggeligt, og sikkerheden for liv og lemmer truet. 

For nogen tid siden kom i en af de tættere befolkede grænder i Holden en riffelkugle gjennem vinduet, traf kaffekværnen og blev liggende i værelset, som ellers stadig blev brugt, men da heldigvis paa grund af malerreparation i nogle dage stod ubenyttet. Kuglen blev udskudt fra Ødegaardspladserne, nogle hundrede meter borte, og skyteren er vel kjendt. Da ogsaa andre beboede huse end det rammede ligger i skudlinjen, kunde disse ligesaa godt være blevne trufne. Da der, saa vidt vides, intet i denne anledning er foretaget fra politimyndighedens side, henledes opmerksomheden herpaa.

April:

                       Halvor og familien hadde budd i Setrekåsene i Øvre Kåsene som blei brent i 2024.

Setrekåsene x 3:

Rollef Christensen va forhandlar på Ulefoss. Han budde på Lillejordet under Nordre Namløs. 

Maren blei gift med Såmund Andersen:

Til Direktionen for Nordiske Dampskibsselskabet

Den ærede direksjon bes vennligst om å undersøke om det ikke burde bygges en ny og solid dampskipsbrygge, siden den nåværende ikke er nevnt blant de foreløpig planlagte dampskipsrutene.

Når man nå ser at et av dampskipene hver dag gjør en stor sving innom den lille brygga ved Hjelset og tar med seg to små smørspann og et brev til byen, burde det vel ikke være urimelig også å anløpe den nye brygga på Lanna som ikke va brygga ved Aaheim. Her reiste vi midt i et tett bebygd område med gode muligheter for videre utbygging.

Her finnes hr. Andresens middelskole og almueskole, begge for jenter og gutter, flere landhandlere, bakeri, to leger, apotek, hotell, skyss-stasjon, tingsted, møtelokale, garveri, slaktere, skreddere, urmakere og et vidstrakt omland som vil søke til denne brygga. Den vil uten tvil bli et fast anløpssted, både i dampskipenes og de reisendes interesse.

Johannes Andresen kom fra Nesodden i Akershus. Han va født i 1865 og va eiar og bestyrar av middelskolen og almuskolen som holdt te i det svære bygget under gul flekk.

Ved John Olsens brygge finnes kun en butikk og et ysteri; hvorfor ikke anløpe begge bryggene?

Bemerkningen om at skipene ikke vil vente ved mellomstedene til den annonserte avgangstid, bør strykes i en ny rute; den vekker bare uvilje.

Interesserede.

John Olsen veit vi hadde butikken på Sagene. Vi har sett tidligare at han kjøpte det som siden skulle få navnet Tvara Landhandel. Det va John sin sønn, Johan Johnsen som dreiv Tvara Landhandel da den starta opp i 1916. Det blei altså drivi landhandel her alt i 1898.

Mai:

På herredsstyremøtet blei det bestem at antall representantar skulle aukas fra 16 te 32. Videre skulle den nye veitraséen mellom Ulefoss og grensa te Sauherad stikkas ut. Så blei karen under valgt te kjerkeverge:

                                              Her ser vi kjerkevergen Anders J. Sandbakken(1846-1936)

Det politiske klimaet er dårlig i herredet. Partiet Høyre og Venstre arrangerer hvert sitt 17. mai tog. Høyre talen skulle hylle kongen og dagen, mens Venstre stortinget og fedrelandet.

Svensken Anton Johannesson Fagerberg(1863-1955) kom te Holla i 1890 og dreiv som møbelsnekkermester. I annonsa ser vi han trenger ein snekkersvenn og ein læregutt.

Brukseiar Cappelen hadde bestilt ein lekter som nå va ferdig. Navnet va Bolla og den va i jern. Den va over 30 meter lang, 7-8 meter brei og noe over 3 meter djup. Lekteren skulle frakte tremasse te Skien. 

Butikkeierane i Holla ville nå stenge klokka 19.00. Dager før helligdager og på lønningsdagen va untatt!

Her ser vi ein reklameplakat for å emigrere te Queensland i Australia - og Freia sin selskabschocolade!

Juni:

                     Søve Landbruksskole fekk bronsemedalje for sine frukttre i hovedutstillinga i Bergen

                                                                   Fylketstinget er på besøk på Søve.

Den dyraste reisemila i Norge, va å ta vannveien mellom Ulefoss og Lundefaret i Lunde. Denna turen kosta heile 1 krone og 80 øre. Samma turen landeveien kosta 2kr og 75 øre i vogn for to personer. Her spara du rundt 42 øre på å ta landeveien. Det va heilt uhørt at forskjellen va så stor! Det ska nå sias at dissa 42 ørene utgjør rundt 40kr i dag.

           Øvre Ulefos Brygge va så og si ferdig. Detta va helst brygga ved Tvara Handelslag på Lanna

Ingeniør Alfred Stabel fra Kristiania og Cato Aall på Ulefoss, hadde vært i skogane te Cappelen i Landsmarka. Her hadde de skyti ei stor bjørnebinne. Binna hadde hatt to ungar som slapp unna.

                                       Tannlege Thomassen va å finne på hotellet Strandkåsa på Kaste.

Skredder Andersen(helst Andreasen) har nå solgt sin eiendom «Vandheim» te slakter Kittil Bjørndalen for 1300kr. Slakter Bjørndalen holdt te i huset under gul flekk. Området hadde blitt kalt Gamleplass og området brant i 1904. Les meir om slaktar Bjørndalen i bolken «Fortiden Taler 1880-1884». I bildet nerafor ser vi at slaktarens eiendom klarte seg under brannen:

                                                                    Detta fotografiet er tatt etter 1922.

Juli:

                                                                  Premieliste etter Fjøsskuet i Holla.

                                             Indremisjonsmøte skulle holdas i Furulunden på Ulefoss.

                           Foreldra te Andreas budde i ein verksbolig som inneholdt tre leiligheter.

August:

Da et av dampskipa la te ved brygga på Ulefoss, skjedde det ei ulykke. Ein mann fekk det eine beinet vikla inn i den tjukke trossa de fortøide med. Trossa stramma så hardt om leggen at den sprakk! Sjølve beinet/leggen fekk ingen skader!

Foreningen «Fremad»

Foreningen «Fremad» arrangerte i går en svært vellykket tur til Aaheim ved Ulefoss.

Med dampskipet reiste deltakerne fra Kanalbryggen i Skien klokken halv ni om morgenen. Musikken fra sangforeningen fulgte med på turen og omkring 400 personer deltok.

Været var strålende hele dagen og deltakerne kunne glede seg over en riktig fin høstutflukt til Ulefoss.

Hotellets eier, herr Hansen, hadde stilt hotellet og parken til rådighet for deltakerne. Midt på dagen ble det servert middag i hotellets store sal. Her ble det holdt taler for viseordføreren, kommunen, vertskapet og foreningen «Fremad». Det ble også sunget og spilt musikk og stemningen var svært god.

Arrangementet ble regnet som en stor suksess for foreningen «Fremad» og dens formann. Alle så ut til å more seg og turen ble omtalt som både hyggelig og vellykket. Ved titiden gikk turen tilbake til Skien på dampskipet. Byggmester Sigurdsen hadde stått som orginasator og en stor takk til ham for en flott opplevelse. Forsamlingen svarte med kraftig applaus og hurrarop.

Etterpå fikk deltakerne kaffe og kaker i hotellets spisesal før selskapet ble oppløst. Musikken hadde da allerede sørget for god stemning gjennom hele dagen. Ved avslutningen ble det sunget tre vers av nasjonalsangen før folk gikk hjem.

17. oktober skulle det holdas kommunevalg. Da kunne du stemme på Roa skole i Helgja og på Aaheim oppe på Lanna.

511 va godkjente for å stemme ved valget. Damer va utelukka og mannfolka måtte tjene over ein viss sum for å væra kvalifiserte!

                                     Her er det apotekeren og kona som blir foreldre te Eyvind.

Her er det ein avislesar som er lei av ungdom som badar nede på dampskipsbrygga på Ulefoss. Her blir det rett og slett for mye naken hud for skribenten!

Nå er arbeidet med omlegging av veien mellom Ulefoss og Skien i full gang. Nå skulle det bli bedring på veistøkket.

Utafor parken te jernverkseiaren, traff de reisende godseiaren. De kom i prat og trulig har det falt godord over parken. Cappelen bøy dampskipspassasjerane inn i sin grønne hage.

Dødsfald. Efter nogen Tids Sygdom er Skoleinspektør og Klokker Kr. Hansen i Nat afgaaet ved Døden.

Kristofer Hansen er født paa Ulefos 1ste Oktbr. 1834, tog Seminarexamen ved Asker 1863 og fik derpaa Ansættelse som Lærer i sin Hjembygd, var derpaa nogle Aar Lærer ved Barnehjemmet "Hans Cappelens Minde", hvorpaa han en Tid virkede som Kredsemissionær for Hedningemissionen, indtil han ansattes som Lærer ved Skiens Folkeskole, hvor han arbejdede, indtil han fra 1ste April 1880 overtog klokkerstillingen i Forbindelse med Førstelærerposten ved Folkeskolen her i Byen.

Afdøde deltog med Iver i den Vækkelse, der for endel Aar siden gik over vort Land og optraadte jevnlig ved Møder og Opbyggelser, ligesom han var en kjendt Forfatter i forskjellige kristelige Blade og Tidsskrifter. Selv besørgede Afdøde for nogle Aar siden i Trykken en kristelig Salmesamling, der vandt megen Udbredelse ved Opbyggelser rundt om i Distriktet, hvorhos han i 1886 udgav "Tanker om den hellige Skrift og praktiske vink til dens rette Brug", 176 S. i 8vo. samt i 1881 "Kort oversigt over modersmaalets grammatik med eksempelsamling", der benyttedes ved Folkeskolen hersteds.

Afdøde var en agtet og afholdt Mand, stille og bramfri i al sin Færd og virksom til at fremme al god og kristelig Gjerning iblandt os.

September:

Telemarkens Telefonselskab va privateid og folk va i harnisk. Selskapet leverte billigare tjenester enn det statlige som nå ville overta det privateide. Slikt blei det bråk av!

Om kjøreforholda mellom Ulefoss og Skien. Forholda va så dårlige at stengar og tau måtte te for å få opp hestar som hadde kjørt seg ned i gjørme og leire. Rykta sa at ein hest hadde bøtt med livet året før som de ikke hadde fått opp igjen!

Ulefoss er et vakkert beliggende sted; husene står i en bakkeheldning mot vannet. Venlige grønkledte marker omkring. Det ser en smule bymessig ut på avstand; det er mange hus, flere hoteller og et apothek. Her bor godseier Cappelen — en af amtets driftigste forretningsmænd.

Ved Ulefoss optar Nordsiø vestre Telemarkens store vasdrag. Vi befinder os foran det vældige kanalanlæg med sine mange dæmninger og sluser. Det er denne vei, Deres korrespondent skal. — Men dampskibet gaar smaat og kunne et stykke op fra Nordsiø foretrækker jeg og reiseselskab heller at gaa. Deilig duftende granskov paa begge sider af den smale sti sender os sin friske harpiksblandede aroma. Langt oppe høres sterk larm, og som vi nærmer os, ser vi en hvidlig damp stige op af dybet. Det er Vrangfos.

Distriktets Industri

I et engelsk tidsskrift for papirindustri står i siste nummer en lengre beskrivelse av godseier S. D. Cappelens træmassefabrikk ved Ulefoss, hvorav vi hitsetter følgende:

Drivkraften til sliberiet fåes fra ulefossen, som er 34 fot høy. Vannet ledes først gjennom en tunnel, muret i fjellet i en lengde av 300 fot, derpå går det gjennom et jernrør, 14 fot i diameter, og fordeler seg på 8 turbiner, som tilsammen utvikler 1760 hestekrefter. Disse driver 6 slibeapparater og det nødvendige løsmaskineri. Det totale gulvareal er 1600 kvadratfot, og da en del av dette ligger over elven, har man delvis måttet bygge på søiler, hvorav der finnes 23, som tildels har en høyde av henved 20 fot.

Den store papirmaskinhal gjør et storlagent inntrykk, da den foruden sine store gulvflater har en høyde under taket av 20 fot. Den årlige produksjon er ca. 10.000 tons våd masse.

Efter at have dvælet ved den foretaksomhed og innsiktsfuldhed, som godseier Cappelen har vist, omtaler den engelske korrespondent Skien og de forskjellige kanalanlegg.

Skien er, skriver han, en liden driftig og udviklingsdygtig by og en af de vigtigste centreer for eksport af træmasse.

Distriktslege Holmboe har, som meldt, søkt og fått avskjed fra stillingen sin som distriktslege i Hollen. Holmboe er født i 1826 og er altså nå, ved sin avgang, 72 år gammel.

Det er derfor ikke noe merkelig i at han har ønsket å få hvile etter sin lange arbeidsdag, selv om han fortsatt kan glede seg over god arbeidskraft. Hollen distrikt mister i ham en ytterst elskverdig og vennlig embetsmann, som alltid var rede til å hjelpe med råd og dåd.

Om distriktslege Jens William Holmboe kan det med trygghet sies at han ved sin avgang fra praksisen i Hollen distrikt bare etterlater seg venner.

I 1891 bur legen og hans familie på Gvarv. Slekta Holmboe kom opprinnelig fra Danmark.

Oktober:

Her er det ein ulefossbuar som ikke klarer å unngå å la sin frustrasjon over tapt kommunevalg gå. Nå skulle 18 vise menn fra partiet Venstre ta over styringa av herredet! Nå ville de kommunale utgiftene halveras og inntektene doble seg! Kunne veien fra politiassistent Johan Rasmussen opp te der doktor Backe budde også bli framkommelig for de gående? Johan Rasmussen hette enten Karl Johan eller Thor Johan og begge va verksmenn. Veistøkket innsendaren syntes va for dårlig, har trulig gått fra Nedre Verket og opp te dagens Hygea oppe på Lanna. Veien langs Lanna hadde fått påfyll av dårlig sandgraut av ei masse og sammen med andre etterlatenskaper fra bebuarane på Lanna, kunne alt detta ende i drekkevannet te folka nede på Ulefoss! 

Det er mulig at denna frustrerte karen er den 20 årige sønnen te Abraham Kolle med fornavnet Hans(1878-1965). Han tok ingeniørutdanning og fløtta etterhvert te Skien.

Knud Jacobsen og kona Inger Steensdatter va døde og de hadde budd på Hegna oppe på Lanna. De hadde trulig ikke ungar og to arvingar budde i Amerika. Det va brødrene Jørgen og Anders Andersen som hadde budd på Valadalen i Valebø.

Lærarposten i Eidsbygda er ledig. Skoleåret va 27 uker og 36 timar pr uke, der lønna va 13 kr i uka. I tillegg fekk du 7kr som skulle bidra te mat.

Høyre og Venstre fekk 8 representanter hver ved kommunevalget. Vi ser også hvem som blei valgt. Under får vi ein anna versjon. Her er det ført at Venstre får 18 valgt inn, mens Høyre 14. Videre ser vi hvem som representerte Romnes anneks:

                    14. oktober holdt Holla Landboforening pløyekonkurranse på Eie og vi ser vinnerane!

Ministrielle handlingar og høytidsoffer skulle ikke lenger betalas av folk sjøl, men kommunen:

Det siktes til dei kyrkjelege embetshandlingane – dei såkalla «ministrielle handlingane» eller «sportlane» – som folk tidlegare måtte betale presten direkte for. Dette omfatta særleg:

• dåp
• vigsel/truloving
• gravferd og likpreike
• stundom også konfirmasjon og kyrkjeintroduksjon av barselkvinner

«Høytidsoffer» var dessutan offergåver til presten ved dei store kyrkjehøgtidene (jul, påske og pinse). Etter kvart vart slike utgifter lagde over på kommunen i staden for den enkelte innbyggjaren.

                                    Søk den ledige plassen som bakar ved Ulefos Forbrugsforening.

Det hadde blitt holdt generalforsamling i Gjemsø Jernvarefabrik og ingeniør Støren fra Ulefoss blei valgt inn som medlem i styret. Ingeniøren jobba for Cappelen.

Marie Olsen hadde kjøpt lodd te inntekt for Barnehjemmet i Skien. Marie budde i verksbrakka Svingen:

                                                   Verksbrakka Svingen ligger bak Røde Kors huset.

Her ser vi to av familiane som budde i Svingen i 1900. Trulig har «naboane» i lista te gamleholla.no for detta året, også budd i Svingen.

Frøken Dorthea Sondresen ønska seg nordover. Ho kunne bidra i husstellet i et bedre hjem. Ho hadde lært seg husholdning og kjolesøm. Detta hadde ikke vært gratis, så ho ville gjerne ha litt lønn ved siden av kost og losji. Vi finner ho som nummer 7 i ungeflokken og nerafor har vi meir om familien Sondresen:

Andreas og Hanna får dattera Karine Kristine i 1894, Even i 1896 og Anna Elise i 98 som dør etter drøye 3 månader.

November:

Ungen Maria Halvorsen hadde behov utover det vanlige. Herredsstyret va enstemmige om å bidra med 1/3 av pengane for å sende Maria på spesialskole i Solum(deler av Skien/Porsgrunn).

Gartner Carl Frans Christenson hadde vært gartner hos Aall. Han hadde nå kjøpt gården Pollen:

         Et par månader før røkka han inn annonsa under om ønsket om ein eiendom nær Skotfoss:

                                                                              Gartner Christenson

Under bolken om Aaheim har vi meir informasjon rundt hendelsen:

Halvor Andreas Romnes va 39, småbrukar og ekspiditør. Han hadde vært gjest på Aaheim og sitti utover natta. De fant igjen prommen hans sammen med ei notisbok dagen etter.

Hotelleiar Rasmus Hansen på Aaheim gjekk ut i avisene og fortelte det han visste: Halvor og et par andre karar hadde vært på rom nummer 19 fram te tolv. Da ville han heim og kona te Rasmus, Andrea, hadde tilbudt ham rom. Han avslo og reiste, men kom tebake og sa te henne: « Du ska ha takk, fru Hansen, fordi du vil meg vel, men jeg vil hjem!»

Kroppen te Halvor Andreas Romnes blei aldri finni og han hadde budd her:

 Utvalget hos Landgraff i Skien va stort. Spanske meloner, dadler, reker, te, aprikos og Baldwin epler.

                   Baldwin sorten er amerikansk og blir regna som et godt eple å spise og te matlaging.

Desember:

I Kristiania tok aksjeselskapet «Adams Expres» på seg frakt av gods og varer. Private fløtteoppdrag og lagring av innbo tok også firmaet på seg.

Thor Pedersen og hans familie budde i ein tomannsbolig på Ringsevja og i 1875 hadde de ein gris i kosten!

                                              Før jul hadde regn og kakelina reist med snøen i Holla.

Distriktslege Paulsson i Sauland va født i 1842. Han va nå i statsråd utnevnt te distriktslege i Holla.

                        Julius Riddervold kom te Holla som prest i 1894 og han reiste etter seks år.

Arbeiderforeningen på Ulefoss va bekymra for forslaget te ny jaktlov som lå te behandling i stortinget. Den skulle styrke de store landeieranes hegemoni når det gjaldt jaktrettigheter.  Arbeidere og småbønder risikerte å miste muligheten for jakt og da inntekter.

Ole Nilsen dreiv ein klesforretning i Skien og her reklamerer han for sine produkter i rimsform!

                                     1899

Januar:

«I 1898 reiste den tyske keiseren til Konstantinopel. Dette statsbesøket ble svært omstridt internasjonalt, ettersom keiserens håndhilsen og alliansebygging med Sultan Abdülhamit II ble oppfattet som en støtte til "den røde sultan" og en ignorering av de nylige massakrene på den armenske befolkningen.»

Vestlandsbanen hadde to alternative linjer gjennom Telemark. Landsmarka-alternativet skulle fra Gvarv gå mot Vrangfoss og videre te Baksås, for så å gå via Landsmarka før den kom te Drangedal. Nisserlinja skulle fra Gvarv gå te Bø, så te Seljord, Kviteseid og Nissedal. Begge alternativa skulle sponsas med 80 000kr fra Holla Herred. Detta tesvarer i underkant av 8 millioner i dag.

Februar:

Peder Jørgensen(1852-1914) kom fra midtre Namløs og gifta seg te Røkstua:

Den andre stipendiaten fra Holla va Knud Pedersen som va født i Lunde i 1845. Han va jordbruksarbeider for Cappelen og han budde i Furustul.

Va du skyldig kommunen pengar, hadde du frist fram te 15. mars. Etter denna datoen, ville kommunen ta pant i din eiendom.

I indre havn i Brevik lå briggen «Eugenie» og kapteinen va Nilsen fra Holla. 

                                                                           Eugenie af Porsgrund

Carl Nilsen er kaptein i 1900 fra Holla. Han bur i Christian Bloms gate i Skien sammen med kona Marie Kristiane fra Porsgrunn:

I 1910 er Carl Nilsen (Langeland) fører av seilskip. Familien har fløtta og Carl er far te Ingeborg og Arne. I 1920 er Carl ført som frørensar. Dattera Ingeborg er telegrafistinne og sønnen Arne er skotøyarbeider. 

22. desember 1942 dør Carl:

Mars:

                                                                 Løp og kjøp og les bruksanvisninga!

Vi har fleire tilleggsopplysningar rundt kjøpet:

Med i salget fulgte eksersérplassen som det kom leieinntekter fra og  et gårdsbruk som hadde brennevinsrett. Mulig det lå et vertshus der. Så ser vi at det va Sondresen sin eldste sønn som va kjøpar. Trulig va detta Kristian og hans andel va 89 370kr, rundt 8,2 millioner i dag.

Gråtenmoen hadde fra tidlig 1700 tall vært militærleir. Her holdt Telemarkens Bataljon te gjennom heile 1800 tallet. I 1909 blei leiren lagt ned grunna liten plass og utstyr og hus blei fløtta te Heistadmoen.

                                              Ein del av militærleiren på Gråtenmoen rundt 1875.

Her ser vi offisersmessa som i dag heter Riddergården. Her holder nå ordenen Tempel Ridder te.

Ved kjøpet, gav Sondresen militærinstitusjonen rett te bruken av området. Beiteretten te området tilfalt grunneiaren når det ikke va militæraktivitet.

1937. Lengst te venstre ser vi hotelleiarens sønn, Ole Petter Holm Sondresen(1896-1979) og kona Hjørdis(1899-1980) som va født Keim. Ekteskapet blir inngått i november 1927. De andre vi ser er av Keim-slekta.

Her ser vi Ole Petter sin jernvareforretning blir registrert. Den første tida dreiv han butikken i Duestien og her solgte han alt fra ski og kjelker te maling. Først i 1927 åpner han og Hjørdis butikken oppe på Lie:

April:

                     Ulefos Mølle er bygningen te venstre for brua. Maleriet er malt av Rummelhoff i 1871.

                                 Her har vi tre hollasokningar som skulle væra lagrettemenn i Skien.

Thorvald Tveten kom fra Sem og han va lærar på landbruksskolen og jenteskolen på Søve.

 Jacob Grinden budde på Roa og han va handelsbestyrer på Helgen Handelslag. Han førte seg også som Kaasa og han kom fra Nesherad i Sauherad.

Mai:

Marie Reiersen hadde brødrene Reier og Hans. Søskena hadde emigrert og Marie va nå død i troen på sin frelser:

Andresen hadde leika med tanken om å fløtte sin Middelskole te området ved Langangen.

Du kunne nå kjøpe ein årsgammal fole, ei kurvtrille, ein gig og ei svart trille hos John Hegna. Johan Gulbrandsen fra Skien va apoteker oppe på Lanna.

                                                                                       Hestevogna gig

Det va dårlig stemning mellom de konservative og arbeiderforeningen. Her blir de likevel enige om et felles tog te 17. mai!

Her er det sønnene te landhandlaren på Sagene som er agentar. Massey Harris va ein kanadisk  gigant innen landbruksmaskinar. De fusjonerer i 1953 og tar navnet Massey Ferguson.

Her har vi ein ukjent mineralvannfabrikk i Skien. Nicolaisen va født i Sauherad i 1868 og dreiv sin lille fabrikk heimafra i Frognerveien i Skien.

Juni:

Mens Holla menighet ventet et år på at den nyutnevnte sognepresten skulle komme, var det pers. kapellan,
Nils Kjær, som fungerte som vikarprest. Nils Kjær ble senere gift med Riddervolds yngste datter:

Nils Kiær va født i Kristiania i 1865:

Landhandler Hagbart Lund på Lanna va nå valgt te tilsynsmann ved riksforsikringa.

• Ulykkesforsikring: I 1899 administrerte institusjonen utelukkende en obligatorisk ulykkesforsikring for industriarbeidere.
• Erstatning: Dersom en fabrikkarbeider ble skadet eller mistet livet i en arbeidsulykke, sørget Riksforsikringen for økonomisk støtte eller uførepensjon til arbeideren og de etterlatte.
• Finansiering: Ordningen ble finansiert gjennom obligatoriske premier som arbeidsgiverne måtte betale inn til staten.

Veien videre

I 1899 var ordningen fortsatt svært begrenset og dekket bare en liten del av befolkningen (industriarbeidere). Etter store stormulykker på kysten høsten 1899 (som Titranulykken og Røværulykken), ble det tydelig at flere yrkesgrupper trengte vern. Riksforsikringen ble derfor senere utvidet til å gjelde fiskere (1908) og sjømenn (1911). 

Ole Olsen Djuve hadde vært lærar ved middelskolen på Ulefos fra 98-99. Nå gikk ferden videre te Porsgrunn Folkeskole.

Om veiutbygging i Telemark (Bratsberg amt) 

Komiteen peker på at dersom veien fra Mælum kirke til Lisleherad skal bygges i sammenheng med anlegget Skien–Kilebygda–Mælum, må det først bemerkes at amtstinget ennå ikke har bevilget midler til dette. Det finnes dessuten flere forhold som må vurderes, blant annet behovet for å knytte flere av amtets distrikter til sine kommunikasjonssentre ved jernbanen.

Et av de første prosjektene som kan komme på tale er en jernbane mellom Skien og Ulefoss og videre oppover. Dersom en slik bane blir gjennomført, vil det være lite hensiktsmessig å anlegge en hovedvei parallelt med den. Komiteen gjør også oppmerksom på at dersom strekningen Notodden–Tinnoset–Ørvella–Meheia/Mælandsmoen blir betjent av jernbane, vil tidligere bevilgede bidrag til hovedveianlegget falle bort.

Komiteen reiser videre spørsmålet om ikke enkelte hovedveier kan bygges noe smalere og med enklere standard enn hittil. Behovet for nye veier i amtet er svært stort, mens kostnadene er så høye at man i overskuelig framtid ikke vil ha midler til å fullføre alle nødvendige anlegg. En rimeligere byggemåte kunne derfor få stor betydning for mange distrikter som er hemmet av dårlig kommunikasjon både økonomisk og samfunnsmessig.

Amtstinget hadde allerede i 1897 pekt på flere veianlegg som burde undersøkes og oppmåles snarest mulig. Først nevnes veien fra Åmot i Vinje til Rauland kirke, og deretter veien fra Tørdal i Lårdal til Høydalsmo og Øyfjell. For disse prosjektene foreligger det nå særskilte forslag om oppmåling og kostnadsberegning.

Komiteen understreker også betydningen av å få gjennomført veiundersøkelser tidlig, slik at nødvendige grunnavståelser kan ordnes i god tid. Slike forhandlinger med grunneiere er ofte langvarige og krevende.

Til slutt uttaler komiteen:

«Det forventes at Veistyrelsen søker å opparbeide de hovedveier som ikke har særlig sterk eller tung trafikk, med et noe billigere og enklere utstyr enn hittil.»

Dette ble enstemmig vedtatt.

Nå kom sangerne fra Lund i Sverige! Studentane skulle underholde klokka ett på Aaheim og så bli frakta opp te Vrangfoss i kanalbåt, hvor det blei ny konsert.

Juli: 

Verksmannen Ole Johannessen Kabbe(1854-1932) skulle være lagrettemann i Skien i august:

Ein fin beskrivelse av hva som foregikk på middelskolen i Skien.

Middelskolen

afsluttede Torsdag sin Virksomhed for dette Skoleaar med Afholdelse af sædvanlige Skolefest. Kl. 11 samledes i det med Granat, Løvje og Flag smykkede Gymnastiklokale Skolens Lærerpersonale, dens Elever og en Kreds af disses Forældre og Foresatte. Først afsang Eleverne under Sanglærerens Veiledning nogle Sange, hvorepaa Skolens Bestyrer, Hr. Overlærer Bemmeland gav en Udsigt over Skolens Virksomhed i det forløbne Skoleaar.

– Skolen begyndte ifjor i August med 183 Elever (102 Gutter og 81 Piger); i Marts bestod imidlertid 10 Elever (4 G. og 6 P.), saa Aarets samlede Elevantal altsaa udgjorde 193. Der er i Skoleaaret udgaaet 9 Elever og nu ved Skoleaarets Slutning udgaar atter 27, saa der altsaa er igjen 157 Elever, og da der af nye er indmeldt 6 Elever, saa vil det nye Skoleaar begynde med 163 Elever, altsaa 20 mindre end ifjor, hvilket har sin Grund i, at 4de Forberedelsesklasse for næste Aar ifølge den nye Skolelov maa inddrages.

I Gjennemsnit stiler Sygdomsprocenten sig saaledes: for Gutter 5,8 pct. og for Piger: 8,9 pct. Sygdomsfornemmelserne har efter dette været noget større end i de 3 sidste Aar. Sterfst har Sygeligheden i Februar, Mai og Januar; mindst i August, September og Marts. Jaaar har 36 Forberedelsesklasse den gamle Smaaskole været ude af Virksomhed. Ved Skoleaarets Slutning fratræder Frk. Støren sin Stilling ved Skolen, idet hun har faaet Ansættelse som Lærerinde ved Trondhjems borgerlige Realskole; ogsaa Frk. Arnesen fratræder for en Del, idet hun fra næste Skoleaar kun skal overtage Undervisningen i Haandarbeide i Middelskolen.

Af Afgangsklassenes 11 Gutter og 10 Piger bestod 10 Gutter og 10 Piger Examen, med et Resultat, at 3 Gutter fik udmærket godt; 6 Gutter og 6 Piger meget godt, samt 1 Gut og 4 Piger godt. En Privatist fra Ulsøs private Middelskole indberettede sig Middelskoleexamen med Karakteren Godt, og 2 Kandidater tog Tillægsprøven, den ene i Engelsk og Tegning og den anden i Fransk.

I Midddelskoleklassen afholdtes iaar Afgangsexamen i Religion, hvor samtlige Elever fik Karakteren: Meget tilfredsstillende, samt i Naturhistorie, hvor 14 Elever fik Meget tilfredsstillende og 2 Tilfredsstillende.

Desuden tog Pigerne i denne Klasse Afgangsexamen i Husstel, hvori alle fik Meget tilfredsstillende.

I IIden Klasse toges Afgangsexamen i Gymnastik for Pigerne, idet disse her afsluttede sin Gymnastikundervisning; alle Elever fik for sine Præstationer i Gymnastik Meget tilfredsstillende.

Ved den afsluttede Examen viste det sig, at 11 Gutter og 16 Piger har faaet Udmærketgodt, 63 Gutter og 36 Piger Megetgodt, 11 Gutter og 8 Piger Godt.

Under Examen blev Adjunkt Torkildsen syg, saa hans Examinationer maatte udføres af enkelte andre af Lærerpersonalet.

Efter at have meddelt dem Udfald over Skolens Virksomhed, henvendte Overlæreren nogle alvorlige Ord til Eleverne og sagde de bortdragende Elever et hjerteligt Farvel med Ønsket om alt Godt for deres Fremtid. Taleren sagde derpaa Frk. Støren nogle anerkjendende Afskedsord med Tak for hendes dygtige og interesserede Arbeide ved Porsgrunds Middelskole.

Tilslut uddeltes Examenens Vidnesbyrdene, hvorpaa den helt igjennem smukke Høitidelighed afsluttede med Afsyngelse af Salme Nr. 91: "Herre signe du og raade."

Med straalende Ansigter forlod den glade Ungdomsskare Lokalet under Følelsen af, at de nu havde foran sig en herlig Tid, de prægtige Sommerferier, der vil være en fortjent Belønning for alle dem, der med Flid og god Opførsel har drevet sit Arbeide i det nu afsluttede Skoleaar.

Ferierne varer til Mandagen den 21de August Kl. 10.

August:

26. juni hadde det vært ein brann i støyperiet te Cappelen. De ansatte hadde fått ein større påskjønnelse for innsatsen med slukkinga. Nå ville arbeiderane takke godseiaren.

I fjor korresponderte dampbåtane fra Notodden med de som la ut fra Ulefoss. Denna sommaren viste ikke rutetidene at så ville skje. Noen reisende hadde betalt hest og kjerre for å ta igjen dampskipet de ikke rakk!

Turen til Vrangfos

For medlemmer av Fredskonferansen forlot Kristiania med spesialtog klokken 7.00. I Drammen stoppet jernbanen for lunsj, og i Holmestrand stoppet slottsstudentene for å synge (Ja, vi elsker). Flere flagg skal ha blitt heist i områdene der toget passerte, og, begunstiget av været, viste landskapene seg i sin fulle prakt. Ved togets ankomst til Skien, hvor byen var vertskap, skal mottakelsen ha vært ytterst festlig, og gjestene ble ført i prosesjon med musikk og byens myndigheter i spissen til den vakre festsalen, hvor middagen ble servert med følgende meny.

Kraft i kopper med pueneller.

Laksefilet med majones.

Oksefilet med sopp.

Stekt kylling.

Salat og kompotter.

Iskrem. Kaker. Frukt.

Middagen må ha vært storslått og vellykket tvers igjennom. Byens taler D.R. Sagf. Grini holdt festtalen, som ble besvart av foreningens sekretær Dr. Sobat fra Sveits, og en rekke taler ble holdt der, som i Laurvig. Svensken Dr. Bechmann fortalte i sin tale at danske, svenske og norske deltakere hadde sluttet seg til Brorskapet på en spesiell måte.

Ifølge rutetabellen skulle reisen opp kanalen begynne klokken 15, men det var nærmere klokken 16 da de to flaggdraperte skipene, som var stilt til rådighet for de aktuelle selskapene, «Nord. sio» og «Thelemarken», satte seil fra kaien.

Det var en beundringsverdig tur hele veien, som garantert vil bli husket lenge. vil bli værende i deltakernes minne, men ikke for alle like lenge som for Kristiania-journalisten, som vi tilfeldigvis hørte utbryte: Vel, for en herlig tur, jeg vil aldri glemme den for alltid. Det var tydelig at deltakerne rett og slett var henrykte over den vakre og varierte naturen, akkurat som de følte seg synlig berørt av sympatien som ble vist på forskjellige måter av befolkningen. Jubelrop var vanlig overalt, og tilhengere av den rene flagget kunne glede seg over at de var i klart flertall. Aaheim Hotel på Ulefos var svært vakkert dekorert med «Velkommen» og «Fred» som hilsener.

Under kjøreturen ble vi servert Kaffe, sigarer, selters avec og l.

Under reisen over Nordsjøen seilte begge dampskipene side om side.

Turens høydepunkt var selvsagt reisens destinasjon, Vrangfos. Her ankom begge dampskipene rett etter hverandre og ble møtt med 12 svært kraftige kanonskudd.

Skipene la til kai ved den nedre slusen og ved moloen nedenfor, og passasjerene gikk i land.

På verandaen til vaktmesterboligen er et rikholdig festmåltid av drikke og sigarer spredt ut.

Ellers også på diverse steder rundt i terrenget. Kanalsystemet var vertskap.

Rett før avreise ble en entusiastisk skål for Norge holdt av Dr. Wiemer på Brangfos-høyden. John Lund takket den som denne turen egentlig tilhørte, Or. generaldirektør Borch Count, som takket konferansen i en tysk tale. Deretter ble Marseillaisen ropt, som ble spilt under begeistringen. Franskmannen Labiche ble rørt til tårer. Møllens eier, Mathias Hansen, holdt en skål for kanalens ordfører, Or. bystyremedlem Nysom, hvoretter de dro av gårde med musikk i spissen til sluseverket nedenfor, hvor damskipene ville følge etter. Flere av de fremmede hadde tidligere fulgt det ordinære dampskipet, som gjorde et lengre stopp på Brangfos for anledningen.

På vei ned var det en generøs porsjon skivet brød med kaffe, te eller 1. Rederiet var vertskap.

Som bevis på Skiens forretningsmenns oppfinnsomhet må vi opplyse om at Skien-Telemark Turistklubb fikk delt ut 10 flotte fotografier i en smakfull mappe til hver deltaker, 1 fra Skien, 1 fra Loveid kanal, 1 fra Ules fos, 2 fra Vrangfos, 1 fra Bandaklanalen, 2 fra Dalen, 1 fra Eidsborg Kirle og 1

fra Ravnejuvet. Etter ankomst Skien Al. 12

I kirken, som var elektrisk opplyst og så helt strålende ut, ble det holdt en konsert av organist Ursin, delvis assistert av en fiolinist, etter følgende program:

Triumfmarsj, Andrew.

Nocturnefelt. Fiolin og orgel.

Andante Guilmant

Mars. Mendelssohn.

Pilgrim cor. Richard Wagner.

Bekymringen for å finne ly for natten og sannsynligvis også tretthet gjorde at relativt få besøkte kirken.

Noen få elegante forretningslokaler hadde slått på sine vakre elektriske lys, noe som ga et godt inntrykk, men vi kunne ikke oppdage noen privat belysning.

Det er naturlig at det var svært vanskelig for Quse å finne plass, til tross for at «Skottland» ga plass til rundt 50 personer.

Klokken 9 søndag morgen avgikk «Skottland» fra Skien, dekorert med flaggene til alle de 18 deltakende nasjonene, og i rolig fart nedover fjorden. Fra de svært tettbygde kysten vaiet en mengde flagg, noe som gjorde kontrasten enda større, men på innseilingen til Laurvig kunne man se en god del flaggstenger, hvis eiere må ha vært uvitende om at et stort antall mer fremtredende utlendinger og fra de fleste forskjellige europeiske nasjoner på en måte skulle være byens gjester.

Dette var kanskje én av grunnene til at den strenge presidenten John Lund ikke ga søstrene tid til å besøke Babet, langt mindre Bøkeskogen.

Uansett hva Aiting er, kan det tjene som en unnskyldning for Or. Lunds hensynsløse arrestasjon, en handling som vakte alt annet enn applaus fra flere av deltakerne fra Kristiania.

Det er delte meninger om nytten av konferansen, men én ting er sikkert: det er gode meninger om fred uansett hvor medlemmene av konferansen har dratt, har gledet seg over deres nærvær og har hatt en ufrivillig følelse av at dens aktiviteter ikke er uten betydning.

At landet både har nytt godt av og drar nytte av sin gjestfrihet, burde være uten tvil.

Avisen «Arbeideren» har riktignok rett når den mener at det ville vært mer heldig om vi hadde overlatt til utlendingene å kjempe for landet og dets institusjoner, men ingenting er perfekt i denne verden. (Laurvigs Blad.)

Thora voks opp som hotelldatter på Strandkåsa på Kaste:

Thora giftar seg i 1901 med sin forlovede, kjøpmannen Peter Bernhard Pedersen fra Gjerpen. De busetter seg i Liegata i Skien og får ungane Berit og Sigurd.

Vær snille mod Soldaterne.

Paa de fleste Steder blir nok vore Soldater smukt og rimelig behandlet, naar de færdes paa Marscher eller under Felttjenesteøvelser. Men desværre, der forekommer dog heller ikke saa sjelden Undtagelser fra denne Regel. Og paa forskjellige Kanter af Landet har Bladene berettet om saadanne.

Vi kan ogsaa nævne et Par slige Eksempler, som meddeles os. Da Telemarkens Landevernsbataljon under en Udmarch en Aften isommer slog Leir paa en Gaard i Hollen, jagde saaledes Manden paa Gaarden alle Selge-koner, som havde medfulgt Bataljonen med Mad og Drikkevarer, bort fra sin Eiendom. Han vilde have Udsalget alene. Herpaa kunde der heller ikke have været stort at sige, om han havde havt noget nævneværdigt af Mad og Drikkevarer at afhænde. Men saa var ikke Tilfældet. Hans lille Forsyning slap snart op, og saa var der intet at faa kjøbt for de trætte, sultne og tørste Soldater, da jo de andre, som havde noget at sælge, forlængst var jaget afsted.

                                                                            Norske soldater i 1868

Vor Medarbeider, som iføndags var i Aasnæs, hørte dernæst blandt Soldaterne ved Østerdalens Korps hyppige Klager over de Priser, som var forlangt for Mad og Drikke af en Mand i Vaaler, Solør, som af denne Kommune havde faaet Lov at sælge til Soldaterne. For en Flaske Øl forlangte han saaledes op til en Krone, og for et Smørbrød med Ost, som maatte være værd 5 Øre, forlangtes op til 15–25 Øre. Soldaterne blev forbitret over disse ublu Priser og i sin Harme lod de sig desværre tilslut forlede til at knuse en Kasse Øl i Smaabder for Manden, saa "Flaskebeterne strøedes ud over Marken."

Slig Behandling af unge Mænd, der for Fædrelandets Skyld udfører den anstrengende Militærtjeneste, er skammelig. Istedenfor at gaa frem paa en saadan Maade, burde alle komme Soldaterne imøde med aabne Arme, hilse dem som gode Venner og

Kamerater og skaffe dem Forfriskninger mod en rimelig Godtgjørelse.

Naar vi nu har fremtrukket ovenstaaende Eksempler paa ublu Fremgangsmaade, er det selvfølgelig nærmest med de forestaaende Felttjenesteøvelser i Tanke. Vi vil benytte Anledningen til at bede Befolkningen i de Egne, hvor Manøvrerne skal foregaa, om efter bedste Evne at være imødekommende mod vore kjække Soldater, som faar en saa haard Tørn. De fleste af dem har vel ogsaa liden Raad; dette er nok en Grund til at være hjælpsom mod vore unge Fædrelandsforsvarere, og vi tviler derfor heller ikke paa, at Folket, i de Bygder, hvor Kampene kommer til at finde Sted, vil optræde paa en saadan Maade mod Soldaterne, at disse efter Øvelsernes Slutning kan vende hjem med de bedste Minder om Smaalenene og dets Befolkning.

September:

I januar 97 hadde ein sagbruksarbeider hos Cappelen ei ulykke. Han hadde ramla fra styrebrettet og ned i lasterummet på den store lasteprammen. Høyre arm og skulder blei slått ut av ledd. Han hadde lenge gått sjuk og fra i fjor sommer hadde han blitt innvigla 182kr i årlig stønad. Dette va 30% av hans årlige lønn og stønaden skulle vare livet ut.

På den store Amtsutstillinga i Skien hadde de ei ega konkurranse for unge. Peder Aafos fra Holla leverte topp produkter i klostersøm og hardangersøm. Peder på 11 hadde også levert syskrin, trekkpapirholder og fotografirammer han hadde skjært ut i tre.

Peder har fløtta tidlig te Rjukan. I 1912 har han det lengste skihoppet der.

                                                            «Pass på hunden Deres, Herr godseier!»

Apoteker Hesselberg på Ulefoss har fått bevilling på å drive apoteket i Trondheimsveien i Kristiania:

                                                        Sinsen apotek der Anton Hesselberg tok over.

                            Bestyrar  Thomas H. Frost på Søve og kona Maren kan feire sølvbryllup

Oktober: 

Peder Holtan hadde nå blitt ansatt som vaktmester ved Norges Bank sin filial i Skien. Videre ser vi kommunebudsjettet for året 1900.

                                     Tannlege Thomassen kom tebake og han budde hos doktor Krohn.

                           Skogfogd Ole Halvorsen hadde skyti ein sjelden stor elgokse i Landsmarka.

Dampbåten stopper ved diverse mindre stopp før vi kommer til Ulefos. Her har det et mer urbant preg. Bryggen er fullpakket med folk som tar morgenturen sin for å se på «båten». Langs elven ligger en rekke brakker eller arbeiderboliger. Mange av dem er gamle og forfalne. Lenger oppe ligger fabrikkene: det berømte jernstøperiet samt sagbruk, møller og massefabrikker, som drives av vannkraft fra fossen. Halvt skjult i en praktfull park ligger villaen til godseieren Cappelen, det motsatte av arbeiderboligene. Ved elva på motsatt side ligger godseieren Aals hjem. Med sine kupler og tårn og fremfor alt sin høye beliggenhet, minner bygningen om ridderborgene i sør. Over fossen er elven demmet opp, slik at den er bred og stille som en innsjø. Veien går langs den. Blant gårdene der, som alle er vakkert vedlikeholdt, inntar «Aaheim Hotel» førsteplassen med sin praktfulle fasade mot elven og med fløybygninger mot den tilstøtende parken. Gjennom parken går mange promenader i morsomme stier, henholdsvis «Utsikten» og «Kjærlighetsstien». Jeg valgte den første og følte meg fullstendig tilfreds; for fra Utsikten hadde jeg en storslått utsikt over hele Ulefos. Det er sentrum av nedre Telemark. Det er en ungdomsskole og en fylkesskole, leger og et apotek, forretningsmenn og advokater. Og det er ikke overraskende at mange ønsker å utøve sitt yrke på dette stedet, for det er så vakkert at sinnet må lettes av det. Jordene, som stiger ganske brått, har slike runde, bølgende former, og innimellom er det sammenvevde deler av skogspartier. Vannet reflekterer disse breddene, og fossene over og under dem blir som musikk for detta synet.

Hotellet var fullt av gjester den dagen, mange av dem var utlendinger som skulle til Dalen. Neste dag gikk turen til Vrangfoss, som ligger 3-4 km fra Ulefos. Hvis du tar den smaleste veien, kommer du først langs en smal sti gjennom kratt og busker til Eidsfos. Selv på lang avstand kan du kjenne skummet fra fossen. Til tross for ei sky av vanndamp, ville jeg ikke gi meg å gå tilbake. Detta måtte jeg nå betale  for med et fall i den myke leiren og dermed ein ødelagt dress. Slike opplevelsar skaper ikke sure ansikter, de bøtes på med en latter.

Rett over fossen går det en smal trebro som kobler seg til tredemningen. Det er merkelig denne kontrasten mellom de mørke dypene på den ene siden og den skummende fossen på den andre. Mens jeg sto der, halvt lamslått av lyden, virket elven for meg som en mann som våger å ta et sprang for livet, et sprang som vil føre til seier eller undergang. Og seieren er vunnet. Etter at slaget er over, venter himmelens herlighet. - Fra Eidssos til Vrangfos er det bygget en tursti, stille og skjult under trærne på bredden. Det er slusene og parken som først slår deg når du kommer opp veien; selve fossen sees ikke fra så langt; men regnbuen skinner over den. Som kjent er det 7 sluser, mellom hvilke 23 høydemeter er fordelt. Ikke uten stolthet husker jeg at deltakerne på fredskonferansen her i parken ga vårt vakre land sin hyllest. Så har jeg nådd broen. Utsikten over den berømte fjorden overgår enhver beskrivelse. I hvert fall vil jeg ikke prøve å beskrive den. Det ville bare være å forringe skjønnheten som åpenbares her. Jeg vil heller ikke prøve å sette ord på de følelsene som griper tak i en når man står ansikt til ansikt med noe som er så stort og så vakkert. Jeg vil bare si: «Hvis du vil ha ferie, så dra til Vrangfos.» 

November:

Det kom inn 550kr(50 000 i dag) i kjerka te offera etter stormen.

For å bli medlem av styret i Holla Sparebank, måtte du og dine familiemedlemmer ha minst 37 000kr på konto. Her va verks- og sagbruksfolk utelukka og kun sjølstendige og storbønder va aktuelle!

Julius Riddervold fekk bare 6 år som prest i Holla grunna helseproblemer. Han skulle leve i ennå i 21 år. 

                                Den 28. oktober blei det nye herredshuset på Fen innvia. Hvor lå så det?

Marie ble født oppe på Holla, men familien fløtta etterhvert te Stenstadstranna. Marie blei aldri gift og jobba som tjenestejente på gårdane. Ho jobba ei stønn i Siljan og i alderdommen fekk ho bu på Stenstadstranna.

Fra Ulefos.

Jeg så en annonse i «Varden» i kveld fra Holden, hvor det blant annet var en umåtelig interessant rapport om kommunestyrets regulering av piggtrådgjerdesystemet her i bygdene. Selv om avgjørelsen er oppsiktsvekkende, ja, på grensen til radikalisme, ettersom avsenderen til og med holder frem utsiktene til at piggtråden vil bli fullstendig avskaffet her i Holden i nær fremtid, vil jeg for øyeblikket ikke gå inn på en nærmere diskusjon om dette viktige emnet, men vil fokusere litt på den sensasjonelle rapporten der avsenderen forteller om den enorme fremgangen bygden har hatt i år med valget av et nytt herredsstyre, og hvilke store forhåpninger bygdesamfunnet kan ha til det. «Nå er det 18 igjen mot 14 til høyre», sier han med selvtillit. Det har noe med det å gjøre. Dette med piggtråden var sannsynligvis den siste og eneste store og gode gjerningen til det nåværende herredsstyre. Men nå vil det være mulig å gjøre begge deler, og det er veldig bra. 

Vi Ulefos-folk gleder oss enormt til gullalderen som nå skal begynne; for vi har på vår side et betydelig antall av disse 18 onde mennene. Men da vil også våre klager, som er både mange og ynkelige, bli hørt. Det er absolutt riktig å tilby noen smakebiter her.

Vi tenker nå først og fremst at utgiftene til det «kommunale» har vokst fryktelig, men inntektene synker. Vi slikker oss om munnen og ser engstelig inn i fremtiden og spør: hva vil skje? Men ja, så på en deilig oktoberdag i år slo frelsens time inn for oss også, for da ble 18 venstreorienterte og 14 høyreorienterte valgt. Nå kan vi forvente at de «kommunale» utgiftene vil gå ned med minst halvparten, og overskuddet vil sannsynligvis øke med det dobbelte. Det vil ikke være så ille å leve selv nå. Forresten, det er slett ikke i innsenderens stil å love så godt etter valget. 

Så var det én ting til som slett ikke var utelukket å tenke på, og det var å gjøre veien gjennom Ulefos farbar for fotgjengere, for dessverre har vi ikke råd til hestevogner for øyeblikket; men hvis vi om et par år eller så muligens har råd til å holde en ridehest, så ville ikke veien være så vanskelig. Men nå, som jeg sa, og foreløpig, endelig

Desember:

På gamleholla.no finner jeg ikke andre kandidater enn:

Cappelen hadde det siste året tatt ut rester av Fensgruvene. Nå skulle drifta startas opp igjen.

---

Fra Ulefos Sportsforening.

Som svar på appellen som herr Lofthus sendte ut i avisene til Telemarks skiklubber og idrettsklubber om å donere premiepengene sine til et langrenn i Morgedal, oppfordres herved idrettsklubbene til å avvente Sentralforbundets avgjørelse om hvor et langrenn skal avholdes. Ulefos Idrettsforening er også en av dem som tenker på å arrangere et langrenn, og forberedelser til dette er allerede gjort.

Det faktum at det, slik herr Lofthus påstår, ikke har vært et langrenn her, har hatt gode grunner til de tre store skirennene som er holdt her. Men neste gang, når vær- og føreforholdene er gode, er det større sannsynlighet for at et langrenn her på Ulefos virkelig blir et langrenn; for dette ser stedet, som ligger sentralt til med gode kommunikasjoner, ut til å være det mest heldige.

Ulefos, 18/12 1899 Hans Aall

Ulefos og Omegns Arbeiderforening afholdor en Basar fra 3. juledag til Inntekt for Arbeiderforeningen.

Gaver mottas med takk av basarkomiteen:

Ole Søve, Gustav Olsen, A. Fagerberg, J. Malmstrøm, M. Ødegaard.

      Frøken Angelika fra Italia veide rundt 400 kilo og ho kunne bære den største mann på sine brøst!