HANDELSFAMILIEN CAPPELEN

                                                                                Wildeshausen i 1647

Dette er ikke et forsøk på å få ein full oversikt over  cappelenslekta  i Norge. Te det er det for mye informasjon tilgjengelig! Her trekker jeg skjematiske linjer i mannslinja te greina som havna i vår bygd. I store deler av det du nå ska lesa har jeg « stått på skuldrene te giganter». Dette er et engelsk uttrykk som betyr at man hyller dem som har gått før ein, i detta tilfellet Wikipedia! 

Disse menneskene har satt djupe og mange spor, så jeg er trygg på mine kilder.

                           DEN FØRSTE TIDA I TYSKLAND OG HVA CAPPELEN NAVNET BETYR

Vår familie har aner i Wildeshausen og områder rundt fra 1400 tallet i skriftlige kilder. Det har vært ei slekt med politisk og økonomisk makt opp gjennom historia. Litt utafor Wildeshausen ligger tettstedet Cappeln med sine drøye seks tusen innbyggere. Man trur at dette stedet er opphavet te familienavnet.

                                                                     Gamlekjerka i Cappeln fra 1169

Navnet Cappeln betyr kapell. Det er trulig at de første brukerne av familienavnet har pekt på at de kom fra området Cappeln, ikke at de va så religiøse. Plassen Cappeln har trulig fått navnet sitt etter kjerka fra 1169. Det finnes ein handelsfamilie som er kjent som Cappeln. Disse skulle komme fra Bremen. Det er ikke påvist noe slektskap mellom disse to ulike familiene. For å gjøre det heile enda meire innfløkt, skulle et gammalt kapell i byen Cappeln, omtalas i gamle kilder som Cappelen.

Ein kuriositet er at de ansatte i forrige århundre på verket va nærmere i rektig uttale av opprinnelsen av familienavnet, enn det navnet som skulle bli brukt i Norge i nå 375 år: De jobba «på arbene hos Kappærn»!

                                               JOHAN von CAPPELEN 1627 - 1688 i Drammen

Johan va født i Wildeshausen og faren hans, Dietrich von Cappelen, va borgermester i byen. Han dør da Johan bare va tre år. Borgermesteren blei tatt te fange av svenskene under tredveårskrigen. Mora, Margaretha Poppe, døde da Johan va sju år.

Johan har hatt folk rundt seg som tok vare på ham. Han fekk undervisning i heimbyen og lærte å skrive og regne. Så reiste han te Bremen der han gjekk i kjøpmannslære i heile sju år.

                                                                      Tettstedet Cappeln i Tyskland

                                                                            JOHAN SI TID I NORGE

Johan har mest sannsynlig mottatt brev fra Norge da han er rundt 25 år gammal. Krefting familien fra Bremen va ganske sikkert godt kjent av Cappelenslekta. Hermann Krefting hadde i 1624 reist te Norge fordi oppstarten av jernverka i Norge hadde lokka ham te Eiker. Han eide deler av Eidsvoll verk. Nå va Hermann død og sønnen Johan hadde overtatt farens gods.

Johan Krefting ønska handelsmannen Johan Cappelen te å styre Eidsvoll, men først måtte han gå tre år for å lære jernverksdrifta.

I 1657 blei Johan von Cappelen forvalter på Vik jernverk på Stange. Detta va et underbruk av Eidsvoll og Hermann Krefting va eier alt i 1624. I 1657 gifter Johan von Cappelen seg med Bodil Ottesdatter (Boel).

På denne tida blir Celius Marsilius forvalter på Eidsvoll. Etter tida på Vik jernverk hadde Johan et opphold som bergskriver ved Skiens malmerg. Han va forvalter av Hamar gods og forvalter på Bærum jernverk.

Rundt 1666 fløttar han te Drammen og blir forvalter for den mektige Gabriel Marsilius. Han eide gods fra Sunnmøre og heilt ned te Jomfruland. I 1667 blir Johan utnevnt te fogd over Lier av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Johan kjøpte gårder i Lier og Drammensområdet og må ha hatt stor påvirkning på samtida. Skiftet etter Johan eksisterer og tok heile to år og ferdigstille. Han budde i Drammen og huset hadde seks kakkelovner og stor hage. I tillegg hadde han to bygårder te i Drammen og åtte gårder i Lierdistriktet.

Johan hadde fire sønner:

Johan von Cappelen den yngre blei fogd etter sin far i Lier.

Gabriel von Cappelen overtok Fossesholm og han va trelasthandler i Drammen.

Otto von Cappelen holdt seg i Drammensregionen. Han va kjøpmann, trelasthandler og skipsreder.

Den siste av sønnene va Ulrich Friderich von Cappelen og den som fører genene videre for Hollagreina!

                                                                              Gabriel von Cappelen

                                                      ULRICH FRIDERICH von CAPPELEN 1668 - 1722

Som takk for fogdejobben i Lier oppkalte Johan ein sønn etter oppdragsgiveren, stattholder Ulrich Friderich Gyldenløve.

Ulrik Cappelen hadde handelsgenet i blodet som sine brødre. Han har ganske sikkert gått i farens fotspor med utdanning innen handel. Detta va ein nødvendighet for å lære seg faget. Da han er rundt 20 år reiser han te Hamburg og får rett te å drive som handelsmann der. I 1692 gifter han seg med Susanna Anna Buschmann. De får fire unger sammen og Anna dør i 1709. Enkemannen Ulrich reiser te Skien med fire små ein gang etter 1709. Han slår seg opp innen trelasthandel i Skien. Tidligere har han knytta mange forretningsbånd i Tyskland og dette kommer godt med nå. Han ska også ha eid egne sagbruk. Ulrik Fredrik blir begravd i Skien og begravd inne i kjerka! Denne skikken va det svært få som hadde råd te. Navnet Ulrik har også blitt brukt av Holla greina ganske nylig.

                I 1714 donerer Ulrik et hollandsk maleri te kjerka i Kviteseid av Messias som hudflettas.

Unger etter Ulrich og Susanna:

Johan Octavio von Cappelen (1693 - 1742):

 Han får borgerbrev i Skien for å kunne leve som handelsmann. Han gifter seg med Amborg Hansdatter Winter i Skien i 1725 og de får sju unger, der tre eller fire vokser opp. Han va kirkeverge i Skien. Da han dør er det gjeld i boet som ikke kunne gjøras opp. Johan og Amborg va fetter og kusine. Johan blei gravlagt i Skien: 

Johan  Octavia Von Cappelen, begr. med alle Klocker og Liig Pr. i Kircken efter liiget hafde været Sat i Korset udj Kircken og graffæstet i Sakrestiets begrafvelse og vært tillige med en Stor Negotiant Kirckeværge at berømmelighed, gl. 48 aar 7 moneder

Vi ska bla i kultursoga for Kviteseid:

Vi får her litt eierhistorie ved jernverket og forklaringa på hvorfor og når skogen i Kviteseid kom i Cappelen- familien sitt eie. Ulrich Cappelen så vi skjenka maleri te kjerka i Kviteseid i 1714. Han har tydeligvis stått i takknemlighetsgjeld te bygda. Sønnen Johan Octavio så vi ordna det slik i 1716 at han og faren fekk kjøpt opp tømmerskog i Kviteseid rett framfor nesa på Friderich Adeler som hadde blitt eier av Holden Jernværk detta året.

Johan Octavio så vi hadde gjeld da han døde i 1742. Trulig har da den yngre broren Diderich arva skogen i Kviteseid etter faren deres, eller så har han kjøpt skogen av broren Johan Octavio. Skogen i Kviteseid har da følgt sønner som skulle komme te å bli bindeleddet fra Ulrich og fram te i dag!

Susanna Anna von Cappelen (? - 1752):

: Ho gifter seg med Simon Frantzen Cudrio. Dette paret va også fetter og kusine. De fekk ingen unger. Etter Susanna døde reiste Simon fra Grenland for å få arbeid. Han livnærte seg som bokholder. Detta blei ført i kjerkeboka i Skien da Susanna døde:

«om Aften Klochen 6 hidfört fra Gierpen hvor hun fra Ballesta var kommen og der Döde og for uden noogen Ringen i Stilhed ned Satt i sin Faders Murede begravelse og Jerndör Dören for"

Bolette von Cappelen (1701 - 1742) : 

Bolette va først gift med handelsmann Jacob Jonsen i Skien. De får fire unger, men det er usikkert om noen vokste opp. Ho gifter seg om igjen etter at Jacob er død,under 30 år. Den nye ektemannen er Ole Pettersen Cudrio. Ole hadde fire unger fra tidligere ekteskap og fem med Bolette. Det va lite i boet da Ole døde.

1742: Ole Petterssen Cudrius Kieriste, Bollette von Cappelen, begrafvet paa Nye Kirckegaard udj hans græfve sted hvor hans faml. var lagt udj, begr. med alle Klocker, gl. 40 aar, 10 m., 12 dage

Den siste ungen etter Ulrich og Susanna er:

                                                           DIDERICH von CAPPELEN 1699 - 1768

Han får sju unger i to ekteskap men det er ikke så mye vi veit om Diderich. Han va trelasthandler i Skien og han blir gift  i Skien i 1724 med Dorthe Poulsdatter Ringkøbing.

Dette ekteskapet fekk ein røff start. De mista fire unger mellom 1725 og 1730.

 I 1743 har han oppgitt at han har noe sagbruk og tobakkspinneri. Det va store penger i sagbruksnæringa og sagbrukseierne i Skiensfjorden hadde faste kunder i utlandet. I tillegg va de eiere av store skoger sjøl. Tobakkspinneri va rett og slett ein tobakksfabrikk der de kutta og behandla tobakksblader fra sine leverandører. Dietrich va også ein betydelig gårdeier i Skien.

I 1750 kjøper han Kolstad i Helgen og Sanna som fulgte med og det va skogen i Landsmarka som han ville ha. Siden kjøpte han Dorholt i Lunde. Han fløttar te Kolstad i 1765 og dør der tre år seinare. Sønnen som leder oss te Holla er:

                                                              DIDERICH von CAPPELEN 1734 - 1794

Denne Dietrich va ein religiøs mann som har tatt sitt virke seriøst. Han va ein betydelig bidragsyter da gamle Skien kjerke brant og den nye stod ferdig i 1783. Han skulle ha møtt mennesker med respekt og har trulig vært svært respektert sjøl. Han blei kalt Dietrich Mæla, fordi han eide og brukte Mæla gård som sommerbolig.

Han videreutvikla det faren og farfaren hadde bygd opp i Skien. Han kjøpte fleire sagbruk og gårder med betydelige skogeiendommer. Han satsa på eiendom og kjøpte opp mye i Porsgrunn og Drammen. Han kjøpte opp teglbrenneri og pottemakeri og tjente gode penger på dette. Forfedrene hadde leid fraktehjelp da tømmer skulle te det store utland. Det blei det slutt på under hans styre og i 1789 va han norges største reder og sagbrukseier!

Han va gift to ganger og fekk seks unger. Det er den førstefødte som er den neste i rekka:

                                                               DIDERICH von CAPPELEN 1761 - 1828

I studietida i England blei han så religiøst inspirert, at han overveide å bli misjonær. Han la disse tankane fra seg og gjekk i fotspora te sine forfedre.

Han hadde ei stund 10 skip som seilte rundt med trelast fra egne sager. Han eide seks bygårder i Skien, han hadde ega havn te alle sine båtar og ega sjøbod. Fra den kunne han lagre varer som kom inn og som skulle ut. Han hadde eget brennevinsbrenneri og heile 32 sagbruk! Han utvida skogeiendommen i vårt distrikt med oppkjøpet av Grini i Landsmarka. Han så verdiene i skogsområder som lå i Tinn, Hovin, Gransherad og Lisleherad. Han fekk kloa i Gimsøy kloster og all skogen som fulgte med i Solum. Vi kan vel si at han støvsugde Telemark for skog!

Han va raus med familiemedlemmer og fattige i Skien. Han oppretta borgerskole og latinskole i byen. Han va forstander i skolestyrene og fattigkommisjonen. Han betalte veiutbedringer og bruer i sin by. I 1811 ga han 10 000 riksdaler te opprettelsen av det første norske universitet. Han har vært sitt ansvar bevisst og forstått viktigheten av utdanning for folk flest.

Han va utvalgt for å reise te Eidsvoll i 1814 og va gift to ganger og fekk sju ungar.

                                                                             Sigill brukt på Eidsvoll 1814

          Diderik røyker langpipe og Elise kommer med blomster. Sønnen Hans har akkurat lært å lese!

                                   Diderich på Eidsvoll i 1814 sammen med ein anna eidsvollsmann

                                                                    DIDERIK CAPELLEN 1795 - 1866

Diderik blir den første av denne familien som blir eier av Holden jernverk. Han kutter ut von benevninga og bytter ut Holden te Ulefos i omtale av jernverket. Han arva skogeiendommane i vårt område og med dem fulgte det sagbruk, møllebruk og teglverk.

Søstera Marianne Didrikke gifta seg med Hans Aall og budde på Ulefos hovedgård.

Diderik blei gift med Henriette Løvenskiold og ho va i familie te de tidligere eierne av Holden jernverk.

Diderik og Henriette skulle bli foreldre te den verdenskjente maleren August Cappelen. Han hadde søstera Marie. Ho gifta seg med ein advokat som jobba i et departement.  Søstera Sophie havna på Eie (i følge ei kunstbok på nasjonalbiblioteket).

      I 1952 blei det reist et minnesmerke over Hermann August Cappelen inne i Holden. Det blei reist akkurat 100 år etter hans død. Se også bolken « kunst i Holla» på denne nettsida.

                                                August tegna mor si: Edel Severine Margrethe Henriette

Ein anna sønn av Diderik og Henriette overtar godset som fulgte Holden jernverk:

                                                             SEVERIN DIDERIK CAPPELEN 1822 - 1881

Severin er mannen som bygger Furustul. Han ville bu der sjøl, men tidlig blei det uenighet med faren om prisen han skulle betale for å overta jernverket. Denne krangelen gjekk over fleire år og teslutt ga faren seg og Severin fekk det som han ville. Utgangen på detta blei at Severin sine foreldre fløtta ut av bygda i 1855 te Kjøbenhavn. Severin gjekk straks i gang med å bygge om Holden te slik det ser ut i dag. Denne ombygginga va ferdig i 1858. Severin stod også for modernisering av verket i sin periode og han og kona kosta bygginga av Holla kjerke i 1867. Detta blei gjort i takknemlighet etter at verksfolka redda verket under ein voldsom flom i 1860.

                                                                      DIDERIK CAPPELEN 1856 - 1935

Diderik fekk oppkalt ein ukjent mineral som blei finni i Langesundsfjorden i 1881 etter seg. Denne blei kalt Cappelenitt. Han blei eneeier fra 1885 og satsa stort på trelast og han bygde nytt tresliperi (sagbruk). Han eksporterte jernmalm te Tyskland og han moderniserte Fensgruvene. Han bygde ny elektrisk masovn og da så han nytta av egen kraftstasjon ved ulefossen. Dette ga meirsmak og siden kom Vrangfoss kraftstasjon. I hans tid blei det bygd nye og moderne arbeiderboliger på Ulefoss ( Ekornrød, deler av nedre Kåsa og posthusgården). Han va ein ivrig jeger og i 1900 fekk han tittelen kammerherre av det norske hoff.

        Diderik med sønnen Harald ved siden av. Dattera Elise Sophie og kona Eleonore, født Løvenskiold

Sønnen tok over rundt 1920:

                                                      HARALD SEVERIN DIDERIK CAPPELEN 1892 - 1980

Bildet er tatt i 1933 og lille August er nyfødt. Anette Yngvarda er 8 år og blei siden gift i Oslo. Eldste sønnen Diderik er 10 år. Kona te Harald het Ingeborg Eger.

Harald hadde vært einaste  sønnen i sin søskenflokk og det lå i korta at han skulle overta. Han utdanna seg te gruveingeniør i Tyskland og hadde praksis i Sverige.

Harald kom inn i virksomheten i ei vanskelig tid i verdensøkonomien. Detta va i 1920 åra med stor arbeidsledighet og uroligheter. Han kunne ikke ha store vyer om framtida. Harald sin jobb skulle komme te å bli å kjempe for bedriftens eksistens!

Harald måtte senke prisane på produktene og effektivisere produksjonen for å øke denne. Et anna resultat va at lønningane gjekk nedover og der det før hadde vært harmoni mellom eier og ansatte, blei det nå stor uro. Arbeiderne organiserte seg og det falt ikke i god jord, men alt va ikke svart. Sagbruket gjekk veldig bra i denna perioden og skulle komme te å holde liv i jernverksdrifta.

Midt i tredveåra kom oppsvinget alla hadde venta på og gjennom heile 2. verdenskrig va det bonanza for jernverket. Dette holdt seg te slutten av 50 åra da parafin og elektrisk oppvarming tok over. 

Det er Harald sine initialer som lyser så fint i blått på neonskiltet nede på verket i mørket.

Bygget lengst te venstre står fremdeles. Det er et utstillingslokale for produkter nede og et møterom med kontorer i andre høgda. Heile marsovnbukta er fylt igjen for lengst, men viser åssen lasting og lossing foregikk før. Bakken med stabbesteinane ligger der fremdeles og blei tidligere kalt Golgata! Det va veien de måtte gå for å møte  verkseieren oppe på kontoret. Golgata va navnet på veien som Jesus måtte bære korset opp før han blei korsfesta og tyder på at detta va ikke ein tur som verksfolka gjerne tok i tidligere tider!

Det va mange støyperier som gjekk overende rundt 1960. På Ulefoss hadde de i 1952 starta i liten skala med gategods. Dette skulle komme te å bli redningen og ryggraden i bedriften de neste 70 åra! I 90-åra va mye av produksjonen konsentrert rundt ulike deler te industrien og da i sær bilindustrien. Siden gjekk fokus tebake på gategodsprodukter som fremdeles er ryggraden te bedriften. Dagens eiere har nylig investert rundt 20 millioner i den delen av produksjonslinja som har med finishen på produktene. Detta er ein prosess som pussar og reingjør støypegodset fri for svart formsand. Detta er posetive signaler fra eierne som viser tru på framtida og som trygger arbeidsplassane.

Etter Harald va det sønnen Diderik som tok over. Han va med på heile denna omstillingsprosessen og sammen med sønnen Carl Diderik gjorde de tunge- og ikke minst rektige valg og investeringer. I 1978 blei det satsa store summer på et nytt og moderne formanlegg. Moderne dreiautomater skulle siden komme som avløste tungt manuellt arbeid. Etter lang og tro tjeneste blei formanlegget bytta ut med et nytt i nye moderne lokaler. Detta er fremdeles hjertet i bedriften.

I god tradisjon har nå Carl Diderik sin sønn, Johan Diderik, fått meir og meir ansvar og innvirkning på utviklinga av bedriften. Johan Diderik er ledd nummer 12 av denne handelsfamilien i Norge og navnebror av den første som kom te Norge tidlig i 1650 åra! Han ska ved hjelp av sine hjelpere og ikke minst innspell fra flinke forenings- og arbeidsfolk styre skuta inn i framtida! 

Kilder: Wikipedia og boka « Ulefos Jernværk 1657-2007»