HUSÆR’U?

Minner er særs personlige. Noen elskar å væra på vannet eller sjøen, andre tenker på den gangen de holdt på å drukne og fryktar det å væra i det våte element. Jeg har tenkt litt på hva jeg egentlig huskar av butikkane langs Lanna og på Krøsset. Noen minner har jeg, men jeg skulle nok ha vært 10-15 år eldre for å kunne ha briljert! Håpet er derfor at du som lesar vil bidra med DINE minner om det gamle og langstrakte handelssenteret. Både bilder og historier delas da i denna bolken med takk! Om du vil være anonym respekteras det. 

Goffen måtte vi innom, far min og jeg. Ja, hans ordentlige navn va Godtfred Ødegaard(1916-2008) og han va gift med Jonnie. Godtfred stod bak disken sin å så litt rart på oss da vi kom inn. Klokka vi hadde levert inn va ikke ferdig, men jeg fekk inntrykk at faren min ville vise seg, så vi ikke blei glømt. Jeg lot aua vandre over veggane og i disken. Her va siste skrik i nye vekkarklokker og klokker som trulig hadde liggi i butikken lenge! Da vi gjekk ut igjen, sa pappa at han va hverken overraska eller skuffa. Det kunne væra ein fordel at reperasjonen dro ut. Det va mange kunder som hadde endt opp med ei mye bedre klokke enn den som va levert inn!

                                                              Goffen si inngangsdør og reklamevindu

Arvid Høgvoll fortelte denna historia: Goffen hadde hatt kunder i butikken da det kom inn ein ny. Kunden spørte: «Er klokka mi ferdig?»  «Nei», svarte Goffen. Da kunden va gått spurte Goffen de kundene som stod i butikken: «Si meg, hvem va det der?»

                                                                     Den sindige Godtfred i yngre år

Ein anna kunde hadde ikke tatt det like godt å måtte snu tomhendt heim. Han hadde gira seg opp og skjelt Goffen ut etter noter! Detta gjekk ikke ann! Goffen hadde hatt klokka i vinter og vottar og nå måtte det bli ein orden! Da mannen va ferdig, kom det rolig fra Goffen: «Va det glatt i heisholtbakkane i dag?»

Ikke langt unna Goffen hadde Hagbart Bærland sin butikk. Han hadde et rammeverksted, så om du trengte å innramme noe, va Hagbart mannen. Svarthvit bilder kunne han også håndkolorere.

                                                                                 Hagbart i butikken

I gamlebanken va det stas å væra med ho mamma å tømme sparebøssa. Da blei det telt opp og det nye beløpet blei ført inn i den røde bankboka med kulepenn. Så blei det heile gitt et stempel. Her va det ein lang disk som skilte kundene fra de ansatte. 

Ein kunde hadde ein gang spørt om hvor mye som stod på kontoen. Beløpet blei enten hviska eller skrivd diskré ned på ein lapp. Da kunden så summen utbrøyt han så høyt at alle skulle høre det: « 400 tusen, ja !!!»

I 2. etasje på banken viste Anders Jynge fram tegnefilmar for oss ungane som han hadde sjøl. Jeg trur det va ein 8mm framvisar og vi så Donald, Tom og Jerry og andre 3-4 minutters filmar. Det heile kosta 2 kroner!

Da jeg blei litt eldre va samvirkelaget på Krøsset et must. Det va den einaste plassen som hadde LP plater for salg.

I sanitærbygget va det ein god gammaldags kiosk med frukt som ikke butikkane hadde, druer! Mange av dissa klasane hadde blitt kasta i dag. Trulig va omsetninga litt dårlig på dissa eksotiske og dyre «stikkelsbæra». Så hadde kiosken et godt utvalg av vanlig tobakk og pipetobakk.  Midt i bygget va det venteværelse for reisende med buss. Her va Torleif på Sandbakken ein uoffisiell vaktmester. Va det ein fiskebutikk i den høyre delen av bygget rundt 1970?

                                                     Kiosken va lengst te venstre i sanitærbygget

Kiosken ved slaktar Brugård balanserte heilt ute på kanten av skrenten. Her samla de unge voksne seg og da særlig i sommarhalvåret. Heile parkeringa mellom sanitærbygget og slusevoktarboligen va full. I denna kiosken smaka jeg min første bitter lemon og grape soda og de va mine venner siden.

                                                             Ein slik type kiosk stod ved slaktar Brugård

Meiner det va Bjørn Borgen som la ut detta og at Bjørn er lengst te venstre i guttegjengen på Krøsset. Kjenner dere igjen noen?

Noen små år va det klesbutikk i huset der vi gjekk  over Dalane mot kjerka.

Oppe på Lanna hadde Christoffer Kise hatt kolonial. I 60 og 70 åra va det Gunnar Werner Hasseleid(1934-2022) som dreiv. Han va tidlig ute med moderne kolonialbutikk. Her va det stålbenk te å legge varene på ved betaling og så hadde han handlevogner!

                                    Gammalt bilde av Hasseleids kolonial ved oppkjøringa te Heisholt.

I 1987 va Arild Nyquist sammen med Lars Martin Myhre og ein på trommer i bandet Trio Tre og Arild pratesang sine sære, men artige tekstar. Jeg og ein kompis kom opp litt tidlig. Vi vanka ikke på Aaheim og ville sikre oss plassar. Det endte opp med at vi blei sittandes å snakke med guttane og det va stas. Døm hadde akkurat gitt ut ein dobbel LP som jeg kjøpte og døm signerte. De skjønte at vi ikke tehørte det faste klientellet og trudde vi ville bli de einaste som hadde kommi for musikken! 

Finn Kalvik hadde også ein opptreden på Aaheim. Han va glad i ro og ettertanke blant sitt publikum da han sang. Det va ikke folk denna kvelden interessert i og ryktet sier at han måtte låse seg inne på rommet sitt i andre etasje, for siden å rømme ut vinduet og klatre ned ytterveggen for å komme seg vekk fra sine «fans».

Lenger opp på Lanna, i svingen, leverte vi sko te reperasjon hos skomakaren tidlig i 70 åra. Han het Erling Jenssen(1907-2001) og va gift med Asborg.

                                                                          Skomaker Erling Jenssen

                                                                  Skomakaren holdt te i huset te venstre.

På Arbeider’n va jeg på kino noen få ganger, men siden sykla vi opp på Dagsrudheimen som viste film hver lørdag i store deler av året. 

                                                                                   Uttafor Arbeider’n

1. oktober 1947 overtok Arthur Hanssen (1902-1984) butikken etter enka etter Johannes Bjelland. Arthur dreiv på gamlemåten. Han stod på innsida av disken sin i grå lagerfrakk med blyant bak øret. Her hadde ein ikke mulighet te å kjenne på varene, nei her måtte du lesa opp fra lappen din og Arthur henta varene fra si side. Alle som handla her «skreiv på bok» og regninga kom ein gang i månaden. Det va her og hos Lunden i krøsset inn mot Vrangfoss vi handla da vi budde i Eidsbygda. Arthur hadde heile livet som handelsmann. I 1920 er han handelsbetjent for Ulefos forbruksforening.

                                                       Arthur va også medlem av Ulefoss Mannskor

                                         Arthur Hanssen sin butikk har i dag adresse Lannavegen 121.

Før vi kunne kjøre heim te Eidsbygda, hendte det at bilen måtte få litt mat! Da svinga vi innom Kittil Roheim (1903-1986). Han kom ut å fylte bensin og pussa frontruta om det trengtes. Ein sjekk av olja kunne du også få, men pølser og burgere glimra med sitt fravær hos Kittil. Lyspærer og anna nyttige ting for problemfri kjøring kunne han varte opp med. Jeg huskar rundt 1970. Da fekk jeg av Kittil ei papplate med utsparingar te «sølvmyntar» med ulike motiv i forbindelse med månelandinga. Disse myntane måtte samlas/kjøpas for å fylle papplata. Kittil va i 1920 snekkerlærling hos Halvor Aaland på Lanna. Kittil va født på Odden og faren hadde vært agent for ein maskinforretning i Kristiania.

                                                Kittil Roheim i midten og Odd Grotthing te høyre.

                                   Det er helst Sigmund Bærland som står ved bilen sin framfor bobla