SKIPSREDEREN FRA TANGEN

                   Plassen Tangen lå på innsida i dagens sving ved E-Verket, på samma sida som Esso.

                                                                          EIN VANSKELIG START

Skolelæraren Peder Solvold kom fra husmannsplassen i Eidsbygda som gav ham etternavnet. Han gjorde ei klassereise og blei ei klar stemme i si tid. Han jobba for at bondestanden måtte styrke si stilling gjennom skolegang og opplysning.

Vår mann har fleire fellestrekk med Solvold og han hadde et enda dårligere utgangspunkt. Han va ein lausunge og han blei morlaus i 9 års alderen. Likevel skulle han stige som «fugl Fønix» og bli både rik og vel ansett!

Andreas Sørensen blei født 29. juni 1852 på Tangen. Mora hadde hatt stevnemøter med hjulmakersvenden Søren Sørensen høsten før. Søren hadde kommi fra Larvik og han forsvant like raskt som han hadde dukka opp. Andreas si mor va Aaste Christensdatter som va verksdatter. Ho va født i 1829 og ho hadde søstera Magrethe som va 7 år eldre. Magrethe va gift med Peder Halvorsen og de budde ei stund på Tangen under Steinhaug. Peder kom fra Kaasa under Fosse, så han har bare fløtta over kanalen:

Kildene forteller oss at Peder Halvorsen og kona Magrethe Christensdatter giftar seg i Holla i 1841. I 1847 melder de fløtting te Lunde/Bø. De fløttar da te plassen Tangen under Steinhaug. Denna plassen ser ikke ut te å eksistere i dag. 

Aaste Christensdatter konfirmerte seg i 1844 og ho budde da på Skippervold. Faren va altså verksmann og Aaste hadde tjeneste hos Anders og Maren på Skippervold. 

I dåpsprotokollen ser vi at Aaste sin svoger, Peder Halvorsen Tangen,  kommer med opplysningar: «Barnet er født paa Tangen i Lundeherret under Steinhaug». Fra Andreas er født te han blir døpt i Lunde, går det snaue to måneder. Ole Gulliksen Apalnes hjemmedøper Andreas. Han er bonden på Apalnes og Ingeborg H. Apalnes er fadder og kona te Ole. De andre fadderane holder seg også rundt Apalnes i Tveitankroken og er trulig husmannsfolk. 

Aaste har tatt jobb der ho fekk det. Ho har nå vesle Andreas å ta vare på og ho dukkar opp igjen i dåpsbøkane i Holla i 1856.

Aaste bur nå på Gruben og i juni får ho tvillingar. Bare den eine overlevde og han fekk navn etter morfar Christen. Far te denna gutten er Knud Isaksen Gruben (Gruvehaugen). Heller ikke nå er Aaste gift, så ungen Christen er også ført uekte. Christen bur i 1865 på Valestrand i Valebø hos skomaker Tollef Pedersen. Christen er bortleid te Tollef av fattigkassa. Ti år seinere er han tjenestegutt på Omtvedt. I 1879 blir han gift med Karen Hansen i Skien.

Tangen lå på ei lita høgde, men va særs utsatt ved flom. Her ser vi Tangen i 27 under flommen på motsatt side.

Aaste har trulig sliti og slepa for å få endane te å møtas. Det va ikke enkelt å væra aleine med Andreas og Christen. Hvem ville ha ei ugift kone med to ungar? 

I august 1859 får husmannen Isac Christensen Kaasa under Tufte og Aaste sønnen Christian. Han dør av kikhoste, 22 uker gammal på Kaasa under Tufte.  Isac er født rund 1821 og fornavnet hans er forankra te området rundt gruveåsen på denne tida. I 1865 er han gift på nytt og ser ut te å bu i Febakke. (Det er bare ført «en plads».) Det ser ut for at Isac og Aaste er gift, men jeg fant døm ikke gift i Lunde, Holla, Solum, Gjerpen eller Skien. Kaasa under Tufte er ikke kjent i dag, men det kan jo ha vært ein plass som siden fekk nytt navn. Kaasa under Søve er kjent som plass og den har ukjent beliggenhet. 

Kan Kaasa under Søve væra det som siden blei Tangen? Tangen er nevnt i 1855. Margrethe Christensdatter Tangen er fadder. Dette er som vi har sett søstera te Aaste. Nå veit vi at Margrethe dør i 1858 på Tangen under Steinhaug. Kan Margrethe og mannen Peder budd på Tangen i Holla før de melder fløtting te Lunde i 1847? Kanskje de va navngivere av plassen som de budde på i Holla og at de tok med navnet te Steinhaug? Denna navnelikheten gjør detta vanskelig!

Navnet Kåsa ska bety noe som er kasta sammen eller ei dynge. Detta pekar på tre, kratt og busker som er klargjort for brenning ved nyrydding. Detta navnet fekk ein eksplosjon i bruken utover på 1800 tallet da husmannsfolk måtte rydde seg nye plassar.

Det som underbygger denna teorien er Andreas Sørensen sine egne ord om at han va født på Tangen i Holla. Med fasit i hånd veit vi at han blei FØDT på Tangen under Steinhaug i Tveirankroken ved Apalnes.  Mora, Aaste Christensdatter, er i Holla fra rundt 1855 te ho dør i 1861. Da er ho ført på Kaasa under Tufte. Kan det ha vært Kaasa under Søve? I Landsmarka har vi Kåsatangen. Det må ha vært utrulig mange plassar som het Kaasa på denne tida. Ein mulighet er jo at de i muntlig tale kutta ut benevnelsen Kaasa for å skille plassane fra hverandre.

Andreas er rundt 17 år da han forlater Holla og vi bør stole på at han huskar hvor han voks opp! 

                                                     Tangen og treklynga bak som blei kalla Lilleby.

Da han er 16 står han te konfirmasjon:

Om faren Søren er død vites ikke, men Aaste døde i 61. Hos hvem va det Andreas fekk tjeneste? Her gir folketellinga i 1865 svaret. Andreas budde på store Helgen hos Ole og Aaste. De hadde ei javngammal datter av Andreas som het Ingeborg. Andreas har stelt med hesten, de fire kuene og de seks sauene som va på gården. Ellers fekk han andre jobbar i tillegg som va vanlig å ha som tjenestegutt.

                                                                               Store Helgen i juli 1952

Folka på gården hadde ikke meir enn fem minutter å gå te kjerka:

Andreas har prøvd å spare pengar, men det va vanskelig. Ofte va lønna mat og husvære som dreng. Gutten hadde utferdstrang og drømmar. Han hadde fortelt Ingeborg om planene sine. Han ville bli sjømann, men han ville ta styrmannsskolen for å bli kaptein. Han ville over Atlanteren te Amerika å se indianere! Ingeborg likte å høre på Andreas, men ho syntes det hørtes ut som eventyr. Han va jo tross alt bare ein foreldreløs tjenestedreng. «Bare vent å se, du ska få lesa om meg i bladet», svarte Andreas.

                                                      TIDLIG VOKSENLIV PÅ BØLJAN DEN BLÅ

Andreas mønstra først på den vesle koffen «Moses som lå i Skien. Båten hadde sekki og siden  hadde den blitt tatt opp igjen. Derfor det bibelske navn. Båtane med denna benevnelsen koff, kom opprinnelig fra Nederland og va flatbunna med ei eller to seilmaster. Båttypen blei bruka te frakt langs kysten og på elver. Den va lite sjødyktig i åpent hav. Likevel blei «Moses» brukt i utenriksfart. Den gjekk i 1866 ofte te Aberdeen, Hull og Newcastle og frakta ballast og steinkull. I desember 67 forliser den uttafor Newcastle, men den blir finni igjen forlatt ved Tynemouth og blir siden taua te land. I mars 1868 er den igjen i Skien og i full drift. I november detta året har den vært i Newcastle og det er siste gangen jeg finner den i avisene for Grenland.

                                                                                    Båttypen koff

Så hadde Andreas jobb ombord på «Madella» som tehørte folk i Porsgrunn og siden Drammen. Siden mønstra han på  barken Urania: 

Det va fleire skip som het Urania og det va mange som skulle komme siden. Andreas «sin» Urania blei bygd i 1865 i Brevik og det va ein bark med lastevne på rundt 360 brutto tonn. Detta skipet gjekk også i utenriksfart. Det landa i Hartlepool på østkysten av England, Barrow på vestkysten mot Skottland og Portsmouth lengst i sør mot den engelske kanal. Det er ført at skipet kom tebake te Norge med ballast. Det betyr at de ikke hadde varer i retur, kun sand eller stein som sikra stabilitet slik at skipet lå godt i vannet. 

Skipet va 113 fot langt, 27 fot bredt og det stakk 15 fot i vannet. I juli 1907 kom det fra Portsmouth. Det hadde hatt med seg tømmerbjelker te britane. Overfarten hadde gått bra og det gjekk inn te Kristiansand for ny last da det grunnstøtte. Det blei slept te Kragerø og der blei det høgd opp.

                    Barken hadde tre eller fleire master og va den dominerande båttypa i seilskutetida.

Så hadde Andreas turar med «SS Constantia» som va eid av Christian Knudsen:

«Constantia» va også ein bark. Den va bygd i Porsgrunn i 1872 og hadde hatt turar te Rotterdam, Kiel og Hull. I 1878 er den på langtur te Sør-Amerika. Barken hadde vært i Montevideo i Uruguay og skulle te Valpareiso i Chile. Da inntraff det brann og skipet gjekk ned, men mannskapet berja seg. Ska tru om Andreas va med på denna turen?

Siden hadde Andreas « to år på kysten av Amerika for å lære sproget».

                  EIN SJØMANN GÅR I LAND

Tidlig i 1870 åra bur Andreas i Porsgrunn. Byen har mange anløp av utenlandske fartøy og er ein livlig handelsby. I Grenland hadde de fleire båtverft og fleire bygde seg opp og blei rike på den store handelen med kontinentet. Porsgrunnsfolk er av den oppfatning at de er meir åpne og tollerente enn folk fra Skien. Den store handelsvirksomheten med utlandet gjennom lang tid, ska væra grunnen.

I 1874/75 går Andreas på styrmannsskolen i byen. Her får han opplæring i navigasjon som blir avgjørende i videre fartstid på sjøen. Han leier hos sjømannen Peder Hansen, kona Gunhild, sønnen Ole som er styrmann og døtrene Petra og Marie. De budde i området Bråten og her ved elva va det ein yrande aktivitet der skipsbygging va det gjeldende. Andreas oppgir at han er fra Ulefos. 

Her er ein fin beskrivelse av tida:

Skolegangen for Andreas bar frukter ummiddelbart. Han blir styrmann på briggen «SS Framnæs». I Andreas si tid gjekk den te Lieth, Hartlepool, Kjøbenhavn, Flensburg, Antwerpen, Grimsby, Geestemünde ved Bremerhafen, London og Hull. Den gjekk ofte kun med ballast på heimturen. I 1878 blei båten solgt te Christiania.

Rederne i Porsgrunn hadde vært fornøyd med jobben Andreas hadde gjort på «SS Framnæs». Nå skulle han bli styrmann på båten «SS Dagny» i samme rederi. Den blei Andreas sin arbeidsplass i 6-7 år. Med Dagny fekk Andreas turar te Newport i Wales, Calais og Bordeaux i Frankrike, Galway i Irland og mange turar te London.

                  ANDREAS STIFTAR FAMILIE

I 1884 får Andreas tittelen skipsfører og det er ein gammal variant av kaptein. Året etter giftar han seg innunder jul:

Andreas har adresse Molhaugen da han giftar seg med Ingeborg Marie Realfsen. Faren hennes va Realf Hansen Bukta (ca 1817-1887) i Porsgrunn. Han va gift og detta ekteparet fekk minst åtte ungar. Realf va i yngre år skipstømmermann og gårdbruker på Molhaugen. Den siste delen av livet va han los.

Sønnen Hans gjekk samma løpet som Andreas. Hans er ført skipsfører, fraktemann, ekspeditør og skipsreder. Hans budde også på Molhaugen. Den to år yngre broren Nils, har identisk løp som Hans og også han etablerer seg på Molhaugen. Nils er den eine forloveren da søstera Ingeborg Marie og Andreas giftar seg.

I 1893 kjøper Andreas og familien eindommen i Skiengate 7 for 4 400 kroner:

                                                                                       Moldhaugen

Andreas og Ingeborg Marie får sønnen Samuel i oktober 1886, men han dør etter to måneder:

De bur fremdeles i området Bråten ved Osebakken. I 1887 smiler lykken te vårt par:

Faren te Marie er akkurat død, så de kaller denna gutten opp etter morfar. På denna tida fløttar de te Strandgata på Osebakken. Andreas er skipsfører i utenriksfart og det er jord te plassen. Realf Sørensen dør i 1972 og han hadde vært gift med Esther. De fekk ikke ungar. Realf er ført skipsreder i dødsannonsa. Realf er nevnt i 1000 aviser!

I 1891 kommer det ein ny sønn og han får navnet Samuel:

Vi kan legge merke te at det er fem blad Realfsen som er faddere. Samuel er teknisk lærling i 1910 og i 1920 er han papiringeniør i Christiania. Han dør i Oslo i 1957 og han hadde vært innkjøpssjef. Dødsfallet er meldt inn te Oslo skifterett og ingen pårørende er nevnt.

Arthur Meidel Sørensen blir født i 1894 og alle fadderane er Realfsen:

Arthur ser ut te å ha vært gift med Aagot. Han va aktiv i styret av Porsgrunn roklubb i 26 år.

                                                        Arthur i 1966. Han overtok barndomsheimen

          FARLIGE OG EKSOTISKE FARVANN

Med kapteinsansvaret i 1884 får også Andreas et flunkende nytt skip:

 Skonnerten «Frier» blir ferdigstilt i august 1884 rett på utsida av døra te Andreas. Det kunne frakte rundt 300 tonn og det blei bygd på Herøens Skibværft.  Ombord på «Frier» får Andreas rundt 4,5 år som kaptein og det blei noen tøffe år. Under Andreas sin ledelse gjekk skipet i fart te St.Nagare (ved Hiroshima?), Libourne ved Bordeaux, Brekkestø ved Kristiansand, Liverpool, Honfleur- Franrike, Bogense - Danmark, Calais, Oostende - Belgia, Bilbao, Rhyl - Wales  og Heiligenhafen - Tyskland.

 Frier klarer å taue et skip som hadde kollidert med gamle «Langesund» og siden hadde reist inn på Sorteskjær. Detta farvannet er berykta og har tatt mange liv. Strømforholda i Langesundsbassenget er uforutsigbare. Året er 1886.

Juli 1889: Her går Andreas fra Richibucto på Nova Scotia kysten, Canada. De har satt kursen mot vestkysten av England eller Irlands østkyst og de har planker ombord. Reisa fra Langesund te Canada tok 9 dagar. Da de kom fram, telegraferte Andreas «alt vel» te de heime i Porsgrunn. Denna fine gesten kom for fullt i 1880 åra.

Sommaren 1891 får Andreas ansvar for et nytt skip:

Skonnerten «SS Skovland» hadde turane sine te Hvar - Kroatsia, Liverpool og Falmouth sør i England under Andreas sin kyndige ledelse. Etter to år overtar han rederiets nye seilskip:

                                                      «SS Fjeldland» går av beddingen i august 1893

                                                                                     «SS Fjeldland»

Jeg finner bare ein tur med Andreas som kaptein og den gjekk te London i desember 1893. Etter eget utsagn, va Andreas på denna båten i bare 18 måneder. I 1899 stranda «Fjeldland» på kysten av øst-Afrika og blei vrak. Skipet kom fra Cardiff og skulle te Mozambique med kull. Det har da gått gjennom Suez-kanalen.

Så kommer det ein revolusjon i Andreas sitt yrkesliv. Han blir kaptein på D/S Granit. Detta skipet går på damp drivi av kull.

Skipet blei bygd i England og hadde dobbelt skrog i metall. Det hadde et overbygg framme og va ein lastebåt. Ved fullt lasterom hadde båten nesten holdt 11 knopps fart. Detta va gode nyheter og ville gi forutsigbarhet ved ankomst te de ulike havnene. For mannskapet va det ikke bra. Der de før hadde ein lang tur og så ei tid heime, kom de nå te å gå på kontinentet i månadsvis. 

Granit va 180 fot langt, 30 fot bredt og det stakk over 12 fot dypt i vannet. Lasteevna va beregna te rundt 720 tonn. Ein anna nyhet va at på grunn av dampkjelen kunne de nå pumpe sjøvann inn i båten som ballast. Detta gjekk mye raskare enn å fylle med sand og stein.

Andreas har reist over te England med mannskapet sitt. Prøveturen gjekk te Plymouth. Så gjekk det slag i slag: Middlesbrough, Flensburg, Neufahrwasser (rett ved Gdansk i Polen), Newcastle, Middlesbrough, Kjøbenhavn, Hartlepool, Middlesbrough, Lübek, Middlesbrough. Så gjekk de te Delfzijl i Belgia på grunn av kullmangel. Så Middlesbrough, Rostock, Kalmar, London, Cardiff, Gandia(ved Valencia), London, Cardiff, Valencia, Swansea, Boulogne. 

Detta va ein sammenhengande tur fra tidlig august og minst ut november. Mannskapet va ute i minst 4 måneder!

Denna runddansen hadde Andreas i ca fire år på Granit. I 1905 blir Andreas ansatt av Gunnar Knudsen som eide selskapet Borgestad. Da blei han kaptein på «DS Britannic»:

Skipet va bygd i 1888 i Sunderland og va på 2289 brutto tonn. Lengda va 290 fot, bredda 39 og det stakk 19,4 fot ned i vannet. Det hadde fire lasterom og fire luker. Hvert lasterom hadde hver sin lastebom og motoren va på 230 hestar. Skipet blei solgt i 1913 te Haugesund. I 1917 blei det torpedert uttafor Portugal av den tyske ubåten UC 37.

Så va Andreas kaptein på «DS Chr. Knudsen» i 2-3 år. Det va ferdigbygd i Middlesbrough i 1907 og va på 3878 bruttotonn med ei lengde på 360 fot, bredde 51 og dybde 26 fot. Skipet hadde to dampkjelar og gav 379 hestar. I 1912 blei det bygd om te tankskip og i 1917 gjekk det fra New York mot London med 5 300 tonn gassolje. Detta skipet blei også torpedert av ein tysk ubåt.

                                                                                    «DS Chr. Knudsen»

                                                            Ett av lasteromma i «DS Chr. Knudsen»

Den siste båten Andreas va kaptein på va «DS Brynhild». Den blei arbeidsplassen for Andreas i ett år. Borgestad-rederiet kjøpte skipet i 1910 og solgte det i 1915. Det blei solgt mange ganger og i 1942 går det på miner uttafor Aalborg og synker. Måla va 2153 bruttotonn, 290 fot lang, 42 brei og den stakk 22 fot i vannet.

                                                                                       «DS Brynhild»

I 1911 går Andreas i land for godt. Han er straks 60 år og har seila i 40 av døm. Som kaptein har han lagt seg opp pengar og han har på denna tida skaffa seg båtar sjøl. Denne næringa har han fått lære fra andre i Porsgrunn som va kapteinar og som eide sine egne skip. Han hadde fått med seg slutten av seilskutetida og starten av dampmaskinanes inntog. Punktlighet og hurtighet hadde blitt bedre og det va pengar å tjene, mye pengar!

                                                         Under er vi i Andreas sitt rike, Osebro!

     EGNE SKIP OG LIVET SOM LANDKRABBE

Andreas blei også bruka som sensor da det va styrmannseksamener  i Porsgrunn og ofte revisor i ulike verv. Fakta rundt rederidrifta er det ikke lett å oppdage. I november 1915 kjøper han dampskipet han døper Bro. Detta selger han videre alt i mars 1916. Skipet va på 908 bruttotonn og va 200 fot langt, 38 bredt og stakk 15 fot djupt. Det hadde 3 luker, 3 bommar og 3 vinsjar. Dampmaskinen gav 365 hestar. Vi har også Andreas sine egne ord at han va i besittelse av «DS Lotus».

                                                                           Juli 1915. Skipet blei døpt te Bro.

                                                                             Dampskipet Bro x 2

                  I 1929/30 ska nytt rederi opp og stå. Sønnen Realf er skipsmegler og enebestyrar.

Som vi ser va Andreas absolutt blant de bedre stilte i Porsgrunn. Hvor vellykka rederidrifta va er usikkert.

                                                                                         Osebro

Ingeborg Marie døde i 33 og i 41 er reisa te Andreas over. Vi ser i kilden under at Andreas va lun og rettskaffen, men han va ikke særlig te å dele sine tankar med andre. Fotografier av denna innflytelsesrike mannen i Porsgrunn er fraværende. Ska vi tru det har noe med ein tøff oppvekst å gjøra? I kildene er han oftere ført som skipsfører enn reder. Trulig har han følt seg som sjømann ett hundre prosent. Han måtte håndtere lunefulle havstrekningar med tøffe strømforhold, vind og tåke. Han besøkte tropiske øyer og tøffe arktiske strøk. Det kan se ut som om Andreas Sørensen takla de ulike utfordringane på strak arm. 

Kan ønsket om et liv på havet blitt sådd i evja på Tangen i Holla?

                                                                                        Tangen

Kilder: nb.no, histreg.no, gamleholla.no, gamlegjerpen.no, folketellinger, diverse kjerkebøkar, skipshistorie.net, digitaltmuseum.no og Andreas sine egne ord rett under her!