1891

                                   Før jul i 1892 va det mange delikatesser å få hos Landgraff i Skien.

Her har vi ein skreddarbutikk i Wien som har skjønt mulighetene i annonsering! 1 krone i porto for innte 5 kilo klær som kunne sendas te Norge. 

Glyserin eller glyserol, brukas fremdeles som fuktighetsgivande i kremar som landets apotek selger i dag. Detta va altså ein litt tjukk fuktighetskrem som inneholdt agurk og alkohol. Du finner produktet på ditt nærmaste apotek!

Portiéren hang du mellom to rom der døra va. Husa va kalde og portiéren skulle holde kald luft borte. Den dyraste utgava her kosta 35 kroner eller over 3000 i dag. Detta va et produkt som va forbeholdt de rike.

                                                                                       Trondheim

                                     1890

Januar:

Kittil Nilsen va født i 1830 på nordre Jøntvedt. Han hadde jobba for presten Beylegaard på Holla og fulgte ham te Tønsberg i 1847. Så hadde Kittil tatt verneplikta og vært underoffiser noen år. Han hadde også vært postbud og i 1867 hadde han blitt ansatt som arrestforsvarer ved Sem kretsfengsel.

Kittil hadde vært gift to ganger og hadde 14 ungar, der halvparten ikke va konfirmert. Han hadde vært ein pålitelig kar og han hadde hatt mange kommunale verv.

                                                                                         *****

Jacob Sverdrup Smitt hadde vært biskop under Stavanger og Kristiansand bispedømme fra 1884 te han dør i Holla 6. juni 1889:

   Biskopen døde av for mange reiser og ein forkjølelsesfeber han pådro seg ved besøket i Holla kjerke.

                                                                    Jacob Sverdrup Smitt 1835-1890

                                                                                            ******

Februar 1890. Apoteket hadde åpna og det va to barneskoler her, som begge va delt i to klasser. Aall dreiv den eine og Cappelen den andre. Ikke langt unna lå kommunens. (3 barneskoler i 1890). Så dreiv Stenstad sin middelskole. Det va nå et ønske om å slå de tre barneskolane sammen.

                                                                    Vi ser «Apothek»-skiltet på veggen.

                                                                                          Mai 1892

Student Johan Arnt Andresen fra Nesodden blir ansatt som lærar ved Ulefos Middelskole i juli 92.

                                                                                            ******

                                               Vi ser apotek-skiltet te Hesselberg henger ut fra fasaden.

                                                                                             *****

Lærar Mads Lund finner jeg ikke spor av i Holla. Han va født i 1867 i Evje og i 1910 er han folkeskolelærar i Arendal.

                                                                                           ****

           Kristine Henriette Aall dør av tæring:

• Årsak: Mycobacterium tuberculosis-bakterien.
• Smitte: Sprer seg via små dråper når en smittet person hoster, nyser, snakker eller ler. Først og fremst lungetuberkulose er smittsomt.
• Symptomer: Kan angripe hvilken som helst del av kroppen, men rammer ofte lungene. Symptomer inkluderer hoste (noen ganger med blod), feber, nattesvette, vekttap og utmattelse.
• Historisk betydning: Var en svært vanlig og dødelig sykdom, spesielt på 1800-tallet, og ble behandlet på sanatorier. 

                                                                                            *****

Mars 1890:

Kommunelege Johan P. B. Krohn(1861-1932) søker seg husvære i Skien. Krohn kjøper sin plass Elverhøi i 1895 for 1800 kroner. Plassen lå på oppsida av apoteket ved Lanna.

                                                 Elverhøi oppe i høyre hjørne skulle siden brenne.

                                                                                          ****

                                                                                              ******

                Framtidstrua va stor i denna tida! Det va Lanna som hadde et bymessig uttrykk.

                                                                                         *********

    Nå kunne ei lærerinne få et 12 ukers vikariat i Eidsbygda. Lønna va 10kr uka med kost og herberge.

                Fra våren 92 trengte sogneprest Emil Ellefsen ei privat lærerinne te sine ungar.

                                                                                        *****

Det va 3 ølkneiper i området rundt Ulefoss. Innsendaren påpeker at den siste som fekk løyve hadde blitt ilagt mulkt for ikke å ha fulgt reglane. Myndighetene måtte følge med, slik at ikke det blei mange ulovlige kneiper.

                                                                                           *****

         Peder Ytterbø overtar viseordførarjobben fra Ole Namløs som overtok Peder sin ordførarjobb.

                                                                                          *****

April 1890:

Halvor Benedikt Bentsen(1866-1931) kom te Holla fra Kragerø rundt 1890. Han bur her ein 8-9 år med sin familie og han hadde fått tomt av Ivar Heisholt.Han va sakfører i Holla fra 1890-93. I juni 1890 fekk han trulig avholdsfolket på nakken:

Brennevinsforeningen i Telemarken

H(alvor) B(entsen) i Ulefos anbefaler etablering av et brennevinsfirma i Telemark, slik at telemarkingene kan slippe å reise til Skien for å kjøpe brennevin. «Det kan ikke være noen tvil om at det vil være til fordel for telemarkingene å få i gang et slikt foretak», sier han. «Pengene som investeres utenfor distriktene kan ikke beskattes eller brukes til kommunen. Har telemarkingene nytte av overskuddet av Skiens Brennevinsforenings årlige inntekter, for eksempel? Nei, disse overskuddene brukes utelukkende til institusjoner som er nyttige for Skien by. På den annen side, hvis et brennevinsfirma ble opprettet i og for Telemark, kunne også dets årlige overskudd brukes. Slike overskudd er, som kjent, ingen bagateller i verden, som var spesielt gunstige for telemarksbygdene.» og

Herr Bentsen tror det vil være stor nytte av at disse selskapets penger går til bygdenes egne handelsmenn og forretningsmenn. Herr Bentsen tenker ikke et øyeblikk på hvor disse overflødige pengene kommer fra, og hvilken velsignelse et slikt brennevinsselskap sprer rundt seg.

                                                                                           *****

Holdens Landboforening hadde hatt møte i kommunelokalet som lå på gården Fen. Videre ser vi at overlege Tufte selger gården sin med all gårdsredskapen og diverse løsøre. Se egen bolk om legen sin sønn på denna nettsida.

                                                                                           ******

Thomas Offenberg va født i Skien i 1835 og på sommaren 1890 kunne Thomas stelle tennane dine hver tirsdag på Ulefoss. Denna anonnsa blei ofte rykka inn.

                                                                                          *****

Ein bande av yngre guttar hadde skjønt hvilke muligheter som lå nede på dampskipsbrygga. De hadde raida kasser som stod ute for sitt innhold. Her va det øl, vin og matvarer som mottaker ikke hadde henta som blei plyndra.

                                                                                            *******

Mai 1890:

Peder Jensen sitt hus på Sagene va det gamle gjestegiveriet som nå altså er nedlagt og middelskolen te Stenstad har tatt over.

Nils Nilsen Lindhjem va født i 1867 i Larvik. I 1891 bur han hos hotelldrivar Ole Petter Sondresen og det er ført at han hører te familien. Han dør alt i 1903 i Larvik. Han hadde fulgt faren sitt valg som lærar:

[Niels Nielsen Lindhjem ,født 1841 i Tjølling ved Larvik, død 1893 var en norsk lærer, organist og komponist. Han virket som lærer i folkeskolen i Larvik og var organist i Larvik og Langestrand kirker. Som komponist er han mest kjent for melodien til salmen «Aa fik jeg kun være den minste kvist, på vintreet dit, Herre Jesu Krist» med tekst av Skavlan.]

                                                                                            *******

Juni 1890:

                                  Amtets bruk av pengar i perioden 1864-1888 på veiar og vedlikehold.

                                                                                          *****

St.Hansaften 1890 holdt organist Karl Vik(1865-1905) ein flott orgelkonsert i kjerka. Forfattaren meinte at bygdefolket ikke hadde forutsetningar for å forstå denna type musikk, men krafta i musikken va så beundringsverdig, at han håpa uskolærte hollasokningar forstod storheten! Publikum  fekk blant anna høre toccata og fuge av Bach og  Widors andante petralia alla morsia. Karl Vik fekk mye skryt. Han kom fra jobben som musikkdirektør i Skien. Samma året fløtta han te Mandal. Han er nevnt som den fødte musikklærer og dirigent. Han va ein usedvanlig dyktig organist med evner for improvisasjon. Han va også ein habil komponist. I løpet av tre år bygde han opp et godt musikermiljø i Mandal, men så reiste han te heimbyen Fredrikstad.

                                                                                          Karl Vik

                                                                                            1892

                                                                                           *****

                                                  Johan Krohn blir ansatt som kommunelege i Holla.

                                                                             Johan Krohn(1861-1932)

                                                                                        Juni 1891

                                                Doktor Krohn budde da ei stønn oppe på Dagsrud.

                                                                                             *****

Agronom Peder Hansen på Holla har sjøllaga landbruksmaskinar for salg. Dissa kunne seas i sving på hollajordene fra 15. juni.

                                                                                    Peder Hansen

                                                                                           ******

Juli 1890:

Her får vi nok ein gang klaging på forholda ved dampskipsbrygga på Ulefoss. Melsekkar, murstein, kullsekkar, sildetønner og ulike typer gårdsredskap…… Her va det hektisk, støy og lukt, noe som blir litt mye for innsendaren av avisinnlegget. Alt ville bli bedre når kanalanlegget stod ferdig! I desember fortsetter kritikken av den dårlige logistikken av varene:

Ulefosbryggen.

Når opphopningen av varer på Ulefos-bryggen antar så store dimensjoner både i mengde og retning at trafikken til og fra dampskipene hindres eller forstyrres, er det selvsagt på sin plass og nødvendig at veiinspektøren eller politiet tar grep for å rydde opp, samt å sørge for uhindret tilgang til dampskipene og å sørge for losseplass for ankommende varer. Men måten dette skrittet tas på er kanskje ikke helt hevet over all kritikk, slik at hvis bryggens utseende ikke tidligere har gitt noe verdig eksempel på orden, synes ikke dette å være tilfelle etter at politiet har ryddet opp. Dermed har man etter den siste funnet at varer som tidligere var i orden. plassert på en slik måte at de ikke hindret passasjen, ble brakt i den mest beklagelige uorden, spredt over hele kaien, at varer beregnet for utkjøring var blitt brakt inn på enden av kaien og varer fra forskjellige kjøpmenn var stablet opp mot hverandre, osv. Slik omgang med andres eiendom synes for oss høyst uforsvarlig, selv om den utføres av de offentlige ordensopprettholderne. Og på den måten oppryddinga skal ha blitt utført, kan man ikke forvente at vareeiernes trav kunne bli tilfredsstillende ivaretatt; for det sies med påstander om troverdighet at avhendingen av varene må ha blitt utført uten en konferanse med dampskipets speditør eller hans tilsyn og uten veiledning fra kort og leveringssedler, og hvis dette er tilfelle, samtidig som eierne av varene ikke har fått rettidig varsel om å ivareta sine interesser, kan det være en slik vilkårlig behandling her at, hvis det kan bestå den juridiske retten, vil det ikke kunne rettferdiggjøres av den menneskelighet og hensyn man skylder sine medmennesker.

Dersom det imidlertid ikke var tilfelle at oppryddingen hadde blitt utført så tilfeldig som rapportert, og at uorden kanskje kunne tilskrives andre årsaker, ville en redegjørelse fra den aktuelle personen i denne artikkelen for den fulgte prosedyren være ønskelig og påkrevd. X.

                                                                                           *****

             Elektrisk Bureau hadde fått i oppdrag å installere et større lysanlegg på Ulefos Jernværk.

                                                                                         *****

Den 7 år gamle Jens Lowum har trulig vært oppe på Lanna på besøk. Han har finni ein javngammal gutt å leike med og i Heisholtevja lå det ein flåta. Flåtan hadde ei kasse å sitte på og denna tippar i vannet. Jens kunne ikke svømme og druknar.

Rolf Lowum va reisende for Cappelen og han va bokholder/regnskapsførar. Han va gift med sitt søskenbarn Julie Lowum og familien budde i Kristiania. De hadde også sønnen Alf som va født i 1885.

                                                                                       Rolf Lowum

                                                                                             *****

August 1890:

Presten i Holla, Emil Ellefsen, deltar og prøver å begrave stridsøksa i kjerkas tidligare anstrengte forhold te indremisjonen.

                                                                                            *******

September 1890:

                                                                                        Dyrskue

                                                                                            *****

Holdens Landboforening skulle holde foredrag med påfølgende debatt om fleire inntektskilder i landbruket.

• De organiserte møter for gårdbrukerne — kanskje informasjonsmøter, diskusjoner om drift, deling av erfaringer, nyheter innen jordbruk eller husdyrhold.
• De kunne samkjøpt utstyr, redskaper eller delt maskiner — for å redusere kostnader og sikre bedre drift, særlig i et distrikt med mange mindre bruk.
• De fungerte som en lobby / representasjonskanal overfor kommunale myndigheter — når det gjaldt jordlov, skatter, reguleringer, eller andre rammer for landbruket i området.
• De fremmet samarbeid og felles interesser mellom bønder; eventuelt bidra til lokal utvikling, stabilitet for landbruk og forsvar av dyrka jord, slik foreninger også har gjort andre steder.

                                                                                              *****

                                                                      Konsert og turnoppvisning.

                                                       Slik kunne ei turnoppvisning se ut i denne tida

                                                                                               *****

                                  Søndag 14. september blir det starta Arbeiderforening på Ulefoss.

                                                                                           *******

                               Vi har sett tidligare at kjøpet av Arendals Bryggeri skjedde før jul i 1887.

                                                                                          *******

                                                                                             ******

Charlotte Aall trengte ein edruelig og ordentlig gartnergutt. Lønna va 150kr og bolig, men vaskinga måtte han stå for sjøl.

I april 91 trenger Nils Aall ein utlært malersvend. Søkaren måtte ha det faglige på stell, god vandel og ikke væra drikkfeldig. Arbeidet gav fast ansettelse. Helst va det Knut Rue oppe ved Bjønnegrinda på toppen av Kjerkebakken som fekk jobben. Knut malte Sagbrakka.

                                                                                              *******

Oktober 1890:

                                    Vi ser her at brynesteinsproduksjonen i Eidsborg fremdeles er høy.

                                                                                          ******

Det er trulig at ein handelsmann på Ulefoss har skjelt ut ein som hadde vært innom og spørt etter klutar, filler og gamle klær. Det va fleire av de fattigaste i samfunnet som levde av denna geskjeften. De samla sammen det de fekk og solgte sine varer te blant anna papirfabrikkar.

Handelskaren på Ulefoss har angra oppførselen sin. Han røkka inn denna annonsa fleire ganger i ulike aviser!

                                                                                   Ein fillehandlar

                                                                                              *******

7./8. oktober brenner uthusbygningen på Eie heilt ned etter at ein guttunge hadde finni fyrstikker. Han hadde tent på inne i stallen og to kuer og tre grisar brant inne. Heile avlinga denna høsten brant også opp. Om ikke detta va nok, va låven ikke forsikra. Detta va på nedre Eie, i følge Einar Paus Eie.

                                                                                                 ******

Desember:

Anna Mathilde (1858-1890) va født under enkle kår i Gjerpen. Ho blei gift med Nils Johnsen(1854-1931) som vokste opp på Hagan under Ulefos. Faren va handelsmannen John Olsen som dreiv sin butikk ved bruhue på Sagene.

Her ser vi butikken ved bruhue som John Olsen dreiv og som sønnen Nils Johnsen siden overtok. Denna butikken blei starta rundt 1830 av Hans Aall og i 1930 blir det søkt etter ny drivar. Da blir det opplyst at butikken er rundt 100 år. Svakt opp te høyre bak butikken, ser vi heimen te denna familien, plassen Hagan

På begravelsesdagen for John Olsen, hadde Nils Aall stengt ned all virksomhet. Den rettskafne landhandler blei hylla ved grava av Aall som et rettskaffent og godt menneske. John hadde blitt født den 2. mars i 1815 under sagbruket. Etter konfirmasjonen hadde han tjent under Hans Aall som tjener i 6 år. På denne tida hadde Hans Aall budd i Stockholm og stått kong Karl Johan te tjeneste. Siden blei Hans Aall fogd i øvre Telemark og budde ei årrekke på Bjørge i Seljord. John hadde tjent under Aall i Seljord også og i gode lag fortelte han fra denne tida. John hadde hatt et usedvanlig godt humør og folk likte å høre på når han hadde fortelt om sitt tidlige voksen liv. Da Aall flytta tebake te sitt elskede Ulefoss, fulgte John med. Han blei nå bestyrar for jordbruksdrifta oppe på Hovedgården. Denne stillinga hadde John fram te Hans Aall døde i 63. Da overtok sønnen Nils og han tok te seg all den nye kunnskapen som hadde kommi inn i jordbruket. Han ansatte ein agronom som gårdsbestyrar, men glømte ikke familiens lojale tjener. 

John fekk nå tilbud om å drive landhandel på Aall sin grunn. Han gikk på med liv og lyst og han fekk nå bruk for sin nøyaktighet og sin økonomiske teft. Etter datidas målestokk blei John Olsen ein rik landhandler og kundene så på ham som ein mann av sitt ord. Konkurransen innen handel va ikke så stor i den første tida, så John sin uro over drifta va ubegrunna. Han dreiv sin forretning i rundt 25 år med god hjølp av sine to sønner.

John hadde vært usedvanlig godt likt blant familie og venner. Hans gode humør og hans ro og sindighet i vanskelige og gode tider, blei høyt verdsatt. Velsignet være John Olsen sitt minne!

John blei altså født 2. mars i 1815 av Ole Jonsen Hølen og Maren Pedersdatter.

 Sønnen Nils va ein driftig kar og skulle siden drive Tvara Handelslag oppe på Lanna. 

                                Nils Johnsen blir bestyrar på Tvara Handelslag da det startar opp i 1916.

Nils og Anna Mathilde får ei datter i november i 1890 som fekk det samme navnet som mora. Ho skulle bli gift med Einar Keim og ho dør i 1974. Anna Mathilde som dør i 1890, dør av tæring i strupe og lunger, altså tuberkulose.

                                                                                             ******

                           Fra våren 91 kunne du få væra bonde og drive jorda som lå te prestegården.

                                                                                           ******

                                                                                       Landsmarka

Boka «Beskrivelse over Lunde hered samt Ulefos-Strengen-kanalen» blei gitt ut i 1891. Den er som tittelen sier først og fremst ein beskrivelse over Lunde. Her er prestehistorie og mange sagn, skikk og bruk og veibeskrivelser og om ulike fjelltoppar og særegenheter i naturen. Detta er ei artig bok som alle burde bla i og den gir mange gode turtips. Den er med her, fordi vi får innblikk i forhold i vår ega bygd og så føler jeg at Landsmarka er litt vårt også!

Rundt 1890 bur det 154 mennesker i Tyri krets og 100 i Hovland.

                                                                                         Hovland

I 1818 satt det fast fleire tusen tylfter tømmer i området Trangen i Vrangfoss. Ein tylft er 12 stokkar, så det va enorme mengder som tetta fløtningsveien gjennom Vrangfoss. I 1819 blei det laga ei lense ovafor fossen for å lette og regulere fløtinga. Denna lensa fungerte fram te 1827 da den blei ødelagt. Nå blei det brukt dynamitt for å gjøre Trangen breiare. I 1835 sprengte de vekk ein god del og resten i 1848.

                                              Vrangfoss i 1843 med Trangen som «stjælte» tømmeret.

Veien fra Holla kommer inn i herredet sør av Nomevannet som er ført som fiskerikt. Denna grusveien blei påbegynt i 1847, men va dårlig fundamentert og ofte blaut og sølete. I 1883 kom det ein opprustning av veien med påkjøring av grus. Strekninga Strengen-Ulefoss va dårlig, fordi det va så stor trafikk. Mye av den skyldtes utsendinga fra Åmdal kobberverk. Alt ville bli bra når den nye kanalen kunne åpne og gi folk varer på døra! På denne tida blei det oppretta fleire stillingar med tittelen veivoktar. De hadde ulike strekningar som de hadde ansvar for å holde i godt skikk. Så er veien fra Hovland over te Holla nevnt og veien fra Tyri te Baksås har godseier Cappelen kosta. Fra Heggland går det ridevei te Ugge som siden går inn i Sætredalen og videre inn mot Drangedal. Fra hovedveien gjennom bygda og ut te de ulike bruka va kvaliteten slett. Mange store gårder hadde ikke vei, ein måtte kjøre der ein trudde det va greit. Resultatet va at ein ofte sank nedi te navet på kjerra!

Fra Flåvann te Dalen gjekk det tre dampbåtar i rute. Det va «Thelemarken» og « Bratsberg» som i hovedsak tok seg av persontransporten. Dampskipet «Kragenæs» va lite og blei mye brukt i fløtningsarbeidet, men tok også med seg folk og gods.

                                           Kragenæs va i drift alt i 1874 og eid av Steinar Kragenæs

Ideén om Bandakskanalen kom i 1878. Ein plan så dagens lys i 1881 og amtet og private skrapa sammen 500 000kr og i 1885 blei forslaget sendt te stortinget. Det blei nei, men året etter sa de ja og bevilga 100 000kr. Heile prosjektet va beregna te 1,5 millioner og i 1887 va arbeidet i gang. (1,5 millioner dengang tesvarar over 130 millionar i dag.) I 1891 så de slutten på denna krevandes oppgava. De to slusekammera ved Hølene (Eidsfoss) er ennå ikke begynt på rundt 1890. Ovafor Vrangfoss lå Stenfoss. Her måtte det sprengas mye for at hastigheten på vannet skulle gå ned slik at dampbåtane klarte å ta seg forbi! Slusekammera er 38 meter lange med minste bredde på 6,9 meter og ei dybde på 3 meter.

Nomevann i 1876. Vannspeilet va langt mindre før oppdemminga som kom med kanalutbygginga. Mot Lunde ser vi det gikk bare ei elv!

Dorholt med husmannsjorda va den største gården med rundt 570 mål dyrka mark. Så å si heile Landsmarka tehørte Cappelen. Midt på 1700 tallet blei mange bøndar utkommandert som soldatar. De kunne væra heimafra i lange perioder, noe som førte te at det blei vanskelig å drive som før. Konene heime måtte låne pengar og etterhvert klarte de ikke å gjøra opp for seg og mista bruka sine te lånegiver. Områder som Landsmarka hadde ikke fôr te å fø opp både kveg og hest. Skogbruket va viktigare og meir lønnsomt enn ordinært gårdsbruk og blei prioritert. Skogsbonden måtte da handle kjøtt av døm som dreiv med det. Før blei kveget sendt på setring på Hardangervidda, men dette va ikke lenger lønnsomt. Et resultat av at seterlivet va slutt, va at jordsmonnet heime på gården blei mye bedre på grunn av gjødslinga fra dyra! Bøndane sentralt hadde lite eller ingen skog og tok seg skogsarbeid hos døm som hadde skog. Fortjenesten i alle ledd ville gå opp når kanalen åpna og svinnet i Vrangfoss ville bli kraftig redusert.

Brenning av tjære va det nesten ingen som dreiv med lenger. I 1890 hadde bygda to urmakere og noen skreddere. Andre laga seltøy te hest og ein produserte rokkar. Ein dreiv smie og hadde spesialisert seg på å lage hjul. Det va likevel vanlig å ha smier rundt på de enkelte gårdane. Vi fant også to som tjente pengar på å dekorere husflidsprodukter med mønster og blomsterdekorasjon. Det va ingen som lenger levde av å veve produkter, men mange laga ting te eget bruk.

Fleire hadde tjent seg rike på transport av folk og gods mellom Strengen og Ulefoss og andre dreiv små møller og sagbruk. Alle lærte å skrive og regne i 1890, men det varierte selvfølgelig på kvaliteten. Mange gamle kunne lese og regne, men skrivekunnskapen va slett. Mange koner kunne heller ikke lesa og mange eldre kunne bare lese gotiske tekster, ikke latinsk skrift slik vi har nå.

Nå kunne man få mange varer hos landhandleren og det va nytt. Før va det utenkelig å reise rundt med hest og kjerre. Veiane hadde hverken bredde eller standard for slikt kjøretøy, det va hest og rytter som gjaldt. Før va mose, bark og lauvkvister fór for dyra. De fekk til og med hestemøkk som fór! Tidligare kunne ein levere furu te sagtømmer. Grana skulle gjøras om te kull og leveras på Ulefos Jernverk. I gamle dagar stod folk opp mellom 3 og 4. Nå drog folk seg te 5 og 6!

Rundt år 1800 brukte folk svarte knebukser og grå trøyer med knappar som nesten ikke dekte skuldrene. Te fest blei knebuksa pynta med hoseband i sterke farger og store duskar. Skoa va låge og veldig grove. Det va færre husmenn nå enn før, mange hadde utvandra. Resultatet va at husmannsplassane blei lagt tebake under hovedbruket og det va for få arbeidsfolk igjen. Kjerkene før va mørke og uten oppvarming. Det førte te at folk frøys vinterstid og laga mye bråk under prekenen. Ofte blei det så mye støy at presten måtte be folk væra stille! Gravferdene varte gjerne i to dager og det va faste reglar for åssen den skulle foregå. Den døde lå i et provisorisk hus ved den dødes våningshus i åpen kiste. Alle som ville, skulle få ta et verdig farvel.

Ritualene rundt ein begravelse hadde likhetstrekk med bryllup. Det va ein familiesammenkomst med mange måltider.

                                                                                           ******

Navnet Holden hadde i matrikkelen blitt ført Hollen. Detta va uvant, siden Holden hadde vært navnet på sognet i manns minne.

                                                                                         *****

Halvor Høgsodde/ Høgset  i Valebø hadde kjøpt et induksjonsapparat og bandasje fra et firma i Christiania. Han hadde elektrifisert ein liten gutt som hadde hatt ein ryggmargssjukdom! Nå va denna gutten fri fra sine store smerter. Halvor va født i 1872 og fløtta siden te Christiania og livnærte seg som skomaker.

                                                                      Induksjonsapparat fra 1890 åra

                                                                                            *****

                                                  Oversikt over ulike dampskip ved utgangen av 1890.

                                                                                           *****

                                                                               Jordskjelv i 1890

                                                                                          *****

                             1891

Januar:

Laurits va født i 1858 og broren Olaf i 61. De va født og oppvokst på gården nedre Stjørdal i Nord-Trøndelag.

                                                                                             ******

På kvelden 8. januar samla elevane ved jernverkets skole seg på skolen. De gikk sammen med sine to lærere te Holden. Huset i Holden føltes kanskje litt stort for Eleonore og Diderik. De va relativt nygift, men hadde ikke egne ungar ennå. Da passa det med ein juletrefest! Ungane fekk se det flotte juletreet og så sang de ei salme.

 Så va det bevertning, utlodning av presanger og leik. 19.30 va det slutt. De sang enda ei salme og lærar Hansen takka på vegne av seg sjøl, foreldra og ungane for detta gilde laget. Så gikk alle glade heim etter den hyggelige festen.

                             Eleonore og Diderik seinare i livet med sine to, Harald Severin og Elise Sophie.

Februar:

Diderik Cappelen va formann i Telemarkens Telefonforening. Foreningen hadde fått forespørsel om utbyggerane av ei ny linje mellom Notodden og Kongsberg kunne koble seg på den utbygde linja i Telemark. Cappelen va i mot, da han va redd for at linja ville bli overbelasta. Ein så også nytteverdien i et samarbeid. Da ville det bli mulig å ringe te Drammen og områdene rundt. Dessuten syntes ein at norske telefonapparater burde bli kjøpt inn. Elektrisk Bureau i Christiania laga like gode apparater som  de utenlandske produsentane gjorde.

                                                                 Apparat fra Elektrisk Bureau fra 1893

                                                                                             ******

Kommunestyrevedtak. Presten skulle lønnas av staten og kommunen skulle lønne kjerkesangaren. Det måtte bli slutt på tigging av pengar i kjerkerommet for å lønne kjerkesangaren.

Reven måtte utryddas og kommunen gjorde som Solum og gav 4 kroner pr rev i skuddpremie.

Det hadde vært oppheta debatt om navnet på kommunen skulle væra Holden eller Hollen. Det første alternativet vant fram.

Mars:

27. februar hadde vært den første dagen da folk hadde kjørt med hest og slede fra Fjærekilen te Ulefoss denna vinteren. Ute ved Skipnes va isen som vanlig svak. En ekvipasje kom fra Ulefoss og den hadde ikke fulgt merkinga på isen. Hesten drukna og kjøraren klarte seg. Det siste mildværet hadde gjort isen på vanna dårligare. 

                                                        12. mars og ulykka er nok ein gang et faktum.

                                                                                           ******

 Det skulle holdas et borgerball i Skien og 24 mikrofoner gjorde at konserten kunne høras på Ulefoss gjennom telefonforbindelse! Detta va den tidas streaming!

                                                                                           ******

Martin Hansen(1852-1929) fulgte vi i forrige bolken i serien «Fortiden Taler 1885-1889».

                                                                                           *******

Ulefos Forbundsforening va Sagene sitt motsvar te foreningen som lå på jernverkssida på Krøsset. Hvor denna butikken lå er usikkert.

                                                                   Alt i april 1892 er eventyret over!

April:

                                                                                             ******

Johan August Andersen va svensk og skulle drive handel på Lanna. Han hadde et eget boktrykkeri og han solgte kortevarer:

Kortevarer er en gammel betegnelse på varer som ikke blir målt eller veid, men solgt stykkevis, dusinvis eller lignende: knapper, sakser, kammer og andre småsaker.

                                               Her ser vi ulike typer kortevarer for salg i ein butikk.

Det va enka Susanne Bentsen som eide huset. Ho hadde vært gift med smeden Christen Bentsen som døde i mars 89 av tæring. Susanne selger huset sitt alt samme høsten for 3700kr te baker Grothing:

Da kan vi føre boktrykkeri og kortevarehandel på lista over næring som har blitt drivi i huset nærmast. Det vil si i den første versjonen av huset:

Butikkdrifta for Johan August varte ikke lenge:

I november 91 trenger baker Grothing hjølp:

                                                                                         *******

For å komme i gang med dampskipstrafikken denna våren, blei Aall sin dampbåt «Stærk» satt inn som isbrytar mellom Ulefoss og Løveid. Der «Stærk» ikke makta å knekke isen, skulle den skjæras opp med sag.

                                                                   «D/S Stærk» ved Strømodden

                            «Inland», «Victoria» og «Løveid», blei alle pussa opp før sommarsesongen i 91.

                                                                                          ******

Mai:

Formannskapet hadde tatt skjenkeretten vekk i fra hotella i kommunen. Innsenderen meinte at detta va særs dumt med tanke på turistane. De kom eine og aleine for å hygge seg og mat med god drekke stod på deres kjøreplan! Bekymringane va enda større med tanke på utenlandske turistar. De kom te å tru at det va ein spøk, for siden pakke sine koffertar i all hast!

                                                                                Ulovlig spritanlegg

                                                                                             *******

Juni:

Penger som blei utdelt fra legatet etter Severin. Her går pengene te klær og arbeiderforeningen ved verket og Landsmarka, biblioteket ved verket og ein kommende badeanstalt ved verket. Videre får Andreas Hansen på Holla penger te å utvikle fleire landbruksmaskinar, gartneren i Holden og treskjærerlærlingen Karl Bauer som budde i Christiania får også økonomisk støtte. Karl Bauer va sønn av Valentin som blant anna va byggmester for kjerka i 1867. Karl Bauer va født i 1873 og i 93 emigrer han og målet er Chicago på skipet «Island». Før han emigrer budde han i Halden og han er ført billedskjærer. 

                                                                                             1927

Karl blei gift med Johanna Torgersen (1868-1955). De budde i Cook County i Chicago og de fekk 4 ungar: Valentin(1898-1980), George Carl (1901-1958), Sybil (1903-1927) og Dorothy Thelma «Dotty» (1909-1989). Karl dør i mars 47, 73 år.

                                                                           To bilder av dattera Sybil

Sybil va ei stor svømmestjerne i USA. Ho deltok i sommer-OL i 24 i Paris og ho satte ny verdensrekord på 100 meter rygg og vant gull. Ho va forlova med den kjente TV-stjerna Ed Sullivan. De skulle gifte seg i juni 26, men Sybil blei sjuk og døde det siste året på college av kreft i januar 27. Det er mange bilder med Sybil på grunn av idretten ho dreiv.

                                                              Gravstedet te Johanna og Carl Theodor

I september er utlånssummen auka:

                                                                                             ******

Et utdrag. Ei gammal flott kalesjevogn hadde nå fått nytt liv på Ulefoss. Den hadde stått på et torv i Kristiania og gått i trafikk der. Konkurrentane te denna transportøren va fulle av beundring. De hadde likavel seg sjøl å takke. De hadde i alle år underbydt hverandre på turane mellom Ulefoss og Strengen. Ja, det va nesten rart at hestane deres va i slikt godt hold. Kjørevognene va heller dårlige. Året før hadde denna turen kosta 25 øre!

Hr. Hansen på Aaheim Hotel hadde holdt skysstasjon i noen år. Det va kar som hadde flotte hestar og vogner! Han kunne teby smukke værelser, vellaga mat og haga med lysthus. Best av alt va likavel de moderne amerikanske jernsengene som værelsene va utstyrt med!

                                                                                        *****

Fra et folkemøte i juni som blei holdt på Ulefoss. Første delen er ein beskrivelse av den urettferdigheten som journalisten opplever er mellom de rike og arbeiderane på Ulefoss. Så følger delvis et referat fra møtet, delvis ein oppsumering av Norge sitt problematiske forhold te Sverige.

Juli:

Diderik Cappelen hadde tatt med rundt 400 arbeidere te den store utstillinga som blei holdt i Skien. Aall sine folk blei også gjort stas på:

                                                                                             ******

Kommunekasserer jobben er ledig fra 1. januar. Samtidig kunne ein søke på skysstasjonsholdet. Du måtte ha ein hest og to i reserve. Videre måtte ein møte på dampskipsbrygga da båtane kom. Jobben blei lagt ut på anbud.

                                                                                               ******

Det hadde blitt foretatt telling ved Klovholt i ein månad. Det hadde passert 5620 kjørende med hest, med og uten lass. 2054 hadde gått te fots. Tellinga hadde bare foregått på dagtid. Detta va gjort for å legitimere eventuelle oppgraderingar av veien mellom Skien og Ulefoss.

August:

                         Overlege Stein Tufte trengte ein hestevant gutt og doktor Backe trengte ei kokke.

                                           Januar 92. Det va tydligvis ikke lett å skaffe ei god kokke!

Natt te torsdag 14. april 1892 har doktor Backe innbrudd. Det forsvant noen flasker øl, noen egg og ei rullepølse. Videre va det forsøk på å tenne på huset! Detta hadde mislykkas og gjerningsmennane va ukjente.

Tom Seeberg hadde forpakta jaktretten te øvre Tvara, Espevalen og Grønli skog. Tom fredlyste nå disse områdene for all jakt. De som eventuellt jakta ulovlig, ville måtte ta sin straff, om de blei tatt. Vi finner annonsa året etter også.

                                           Hvem denna lærer Skjeldal va, har jeg ikke finni ut av.

                                                                                           *****

Søndag den 16. hadde det vært indremisjonsmøte i Holla kjerke. Deltakerne kom fra Brevik, Porsgrunn , Skien og byane rundt oss. Det hadde vært et møte på formiddagen og ett på ettermiddagen. Det va rundt 650 deltakere på møtet.

                                                                                             *****

September:

Ei desimalvekt, ein disk og ei hylle har kommi for salg. Det er bonden, bokholderen og bankkasserer Halvor Susås (1855-1922) som selger:

                                                                                      Halvor Susås

                                                                                     Bikube av halm

                                                                           Kommunestyrereferat

Med tanke på den ledige skytestasjonen på Ulejos og den meningsforskjellen som hadde oppstått mellom kommunen og fylket angående hestelaget, fant man at det gamle systemet med 1 fast og 2 reservehester nå ville være tilfredsstillende som før, fordi det nesten alltid er de som ønsker skyting og dermed konkurrerer med skytestasjonen, og videre, siden bare én person nå har meldt seg som mot et gebyr på 500 kroner ønsker å overta stasjonslaget, og han krever enda mer hvis han er forpliktet til å beholde 2 faste og 1 reservehest, ble det besluttet å opprettholde at den som overtar skytestasjonen bare vil være forpliktet til å beholde én fast og to reservehester.

                                                                                            *****

Reiste du te Strandkåsa Hotell og Johannes Nilsen, kunne du bli tatt bilde av. Fotografen va Samuel Bergquist. Samuel va også borte ved Romnes kjerke og tok bilder av den:

                                                                                Strandkåsa Hotell

                                                                                           ******

Her er et utdrag fra ein som hadde vært på reise. Da jeg kom te dampskipsbrygga ved Ulefoss, va det rift om min person. Det va mange fraktekarer som ville ta meg te Strengen. Jeg fekk ein gigg og ein oppvakt skysskar på min egen alder. 

                                                                                  Han reiste med gigg.

Det va friskt, klart vær og flott utsikt. Dessuten va det første gang på mange år jeg va på feriereise i Norge. Kanalen og de første slusene begynte ved Ulefoss. Her lå ulefossverket og herregården. Ulefossen går med veldig bulder og mektige gråsteinsmurer va satt opp mellom kanalen og elva:

Videre oppover ser en ikke så mye te kanalen. Den blir delvis borte og den er jo heller ikke bare lagd av menneskehånd i mur. Det flottaste partiet er ved Vrangfoss, men på veien mellom Ulefoss og Strengen, har en gjerne ikke tid te å ta denna avstikkaren. Naturen langs kanalen er pen, men ikke ekstraordinær.

                                                                                         ******

Oktober:

Frøken Anna Nilsson meiner jeg har besøkt Ulefoss tidligare også. Ho va ei fotkunstnerinne som viste fram sine ferdigheter innen broderisøm, skriving med mer.

                                                                                              ******

                   Detta va Sagene sin variant av jernverksarbeiderane sitt kooperativ, «Foreningen».

Ulefos Meieri & Landhandel har vi sett va Aall sitt prosjekt. Det er trulig detta er landhandelen som John Olsen tidligare dreiv. Her fekk du i tillegg te matvarer vinterfrakker og sko:

                                                                             Tresko fra 1890 åra.

                         I november trenger de ei kassererske

                                                                                         *****

Det va flom i vassdraget. Nede på brygga stod vannet fleire fot over brygga. Fleire ulike varer som hadde blitt oppbevart der va nå ødelagt. Dampskipet gjekk heilt opp te hagagjerdet hos Sondresen og vogner blei kjørt ut i vannet slik at dampskipa kunne losse sine varer. Strømmen gjorde at det va vanskelig å komme videre oppover i vassdraget. Å reise mellom Ulefoss og Strengen va ikke mulig grunna utrasing av masser.

Folk huska ikke sist det hadde regna så mye på høsten. Ein fin dag hadde blitt fulgt av 4-5 regnværsdagar. Jordene va som våtmarksområder og kornet stod fremdeles på stakk og venta på tørrvær. 

                                                                                       Korn på staur

Potetshøsten hadde vært særs dårlig. Rundt halvparten av avlinga måtte kastas og den andre halvparten va heller dårlig. Det ville bli ein tøff vinter for mange. Veien mellom Ulefoss og Strengen va oversvømt på fleire plassar og den gamle bygdeveien hadde fått sin renessanse.

                                                                                        *****

Detta hadde skjedd den 4. oktober og det va den knapt 20 år gamle Gunhild Andersdatter som døde. Gunhild sin far va skreddar og kanalarbeider. Familien budde på Odden, så ulykka skjedde på den lille Tronsebrua:

                                                                                      *******

November:

Sondre blei født i 1805 i Holla. Faren hadde blitt henta av Aall te Holla, fordi han va møller. Møller Hans Olsen med familie budde på Bakkane på sagsida. Detta plassnavnet kan mølleren ha tatt med fra Gulset der han kom fra. Det er ingen andre som siden fører seg Bakkane på Sagene.

Sondre va gårdskar på Hovedgården ei stund og han va sagbruksarbeider. Han va gift med Kirsten og paret fekk 5 ungar vi veit voks opp. Ein sønn va Ole Petter som dreiv Sondresen’s Hotell for Cappelen nede ved brygga.

                                                                                        *******

                                                                       Referat fra herredsstyremøte

Desember:

Foreningen på jernverket skulle holde basar. De ønska seg gaver de kunne lodde ut og vi ser ein oversikt over gaver de alt hadde mottatt: Regulator ur va helst ett veggur, dameklokke, hengelampe, gyngestol, kaffeservise, stort speil, koffert, trekkspell, sybord, etui med spiseskjeer og mange andre ting.

                           Sybord fra 1890 åra med oppbevaring under bordplata te stoff, nål og tråd.

I januar kom trekningslista med premievinnerne:

Johannes Andreas Svingen ser vi vinner et fruktfat. Dette er trulig denne karen:

                                                                                            *****

Nils Aall vil ikke lenger sitte som eiar av Søve som han hadde kjøpt i 1885. Annonsa stod også i januar 92.

                                                                                            *****

Halvor H. Værstad(1858-1920) budde på 59/2. Han er nå konkurs og gårdsredskap, løsøre og kjøreredskap ska selgas: Ein kvigekalv, to sauer, høy og halm, havre, hvete og bygg ska selgas. Videre står det at ein del handelsvarer er for salg. Det tyder på at Halvor har drivi butikk. Utvalget va: Erter, gryn, hvetemel, potetsmel, lær, hatter og luer, tøfler, blekktøy, frakker, bukser og lerretsskjorter, et større parti lerret og bommesi, firtser og anna stoff, vadmel og dresstoff med mer.

«Bommesi er diagonalvevd bomullsstoff fremstilt på fire eller åtte skafter. Den ene siden er ofte ruet, se appretur.»

                                      Her har vi et eksempel fra ein butikk som solgte stoff te klær.

                                                                                            *****

Formannskapet i Holla hadde annulert alkoholbevillinga te hotella i kommunen. Turistane forventa god forpleining og mat og drekke va ein stor del av det. Det skulle bli vanskelig å forklare de utenlandske turistane at noen «kloke» menn hadde gripi inn i turistanes kosthold! Trulig ville de forlate kommunen og ta inn på hotell der forpleininga va bedre!

                             1892

Januar:

Kristen Kronborg(1843-1891) har muligens feira nyttårsaften på Aaheim. På heimveien ramler han i mørket mellom stabbesteinane på Lanna og havner i Eidselva. Kristen slår trulig hue og druknar.  Etter kanalutbygginga er vannstanden rundt 3 meter høyere enn før utbygginga. Folk hadde også tidligare hatt slike uhell, men da va det altså ikke så høy vannstand. Nå va det på høy tid å få satt opp rekkverk på de mest utsatte partia på Lanna.

                      Her ser vi fra oppsida av Aaheim og stabbesteinane som Kristen ramla mellom.

                                                                                          ******

4. desember året før hadde det blitt holdt et viktig møte i Kristiansand som skulle få følger for trasévalget for hovedlinja og sidelinjer for jernbanen gjennom fylket. Hvordan skulle Østlandet med Kongsberg og Sørlandet/Vestlandet med Kristiansand knyttas sammen? 

 I Kristiansand va ønsket at banen skulle ha et sidespor gjennom Drangedal fra Sørlandet og videre om Baksås i Holla. Fra Baksås skulle så banen gå over te Tveitankroken og ned te Ulefoss. Da ville det være greit for passasjerer fra Lunde, Flåbygd og nordafor å gå på  Baksås stasjon. De ville da kunne komme med dampbåt på den nye kanalen som nå snart skulle starte. Videre va Ulefoss nærmast ein liten by som det va viktig å ta hensyn te.

 Men……. Ulefoss lå nå midt i den nye leia som dampskipa skulle gå i. Varer, tømmer og folk kom te å transporteras vannveien så lenge vassdraget va isfritt. Noen stasjon på Ulefoss va ikke på trappene. Frakt av gods fra Ulefoss og opp te Baksås stasjon ville ikke bli noe tema, det va for tungvint.

Landsmarkatraséen fanga ikke opp gods og varer fra Ulefoss som va betydlig og heller ikke fra Helgja, Solum og Melum. Videre va det her det budde mange mennesker, ikke ved det foretrukne alternativet gjennom Landsmarka og videre mot Drangedal. Innleggsskriveren meiner at fra Melum burde traséen leggas mot Drangedal.

Vi kan da konkludere med at Bandakkanalen er årsaken te at Ulefoss ikke fekk jernbane!!!

              Slike viktige beslutningar skapte selvfølgelig uenighet og debatt. Her er nok et innlegg.

I februar 1892 blir det holdt møte på Aaheim om saken rundt jernbanetraséen i vårt distrikt. Om Landsmarka-alternativet blei valgt, ville ikke Holla bidra med ett øre! Skulle traséen gjennom Ulefoss, Solum og Skien bli valgt, ønska forsamlinga å bidra  med 80 000 kroner. Møtet va godt besøkt.

                                                                                            April 1892

                                                       Fra bygginga av jernbanestasjonen på Gvarv.

                                                                                          ******

Februar:

Lensmann Knud Jensen har vært forretningsmann ved siden av sitt embete.

De hadde jo ikke trucker i denne tida, så hesten va et uunværlig hjølpemiddel. Vi ska ha i minne at området fra Holden parken mot Haugjordet, va delt i øvre- og nedre Hesthagan.

                                                                                         ********

  Fridtjof Nansen (1861-1930) er i dag mest kjent som polfarer. Han va også diplomat og vitenskapsmann. I 1922 fekk han Nobels Fredspris. «Nansen pass» gjorde at passløse kunne krysse grenser etter 1. verdenskrig og komme heim. Nansen hjalp også hundretusener med mat etter krigen.

                                                                                          ******

Mars:

                                                                 Ein halvpart av Øya inne på heia.

April:

                                                                         Gartneren jobba for Cappelen.

                                              Halvor og familien budde på store Kolstad, østre.

Mai:

                  Haakon Christian Halvorsen blir utnevnt te personlig kapellan for sogneprest Emil Ellefsen.

                           Haakon Christian er prest i Holla i 3 år fra 92-95. Han dør i september 1921.

                                                                                              *****

I april døde 5 kalvar mellom 3 og 6 månedar på ein gård i Holla. De hadde blitt forgifta etter at de hadde fått bomullsfrøkakemel som fór:

«Bomullsfrø er frøene fra bomullsplanten og brukes til flere formål. Fra frøene utvinnes bomullsfrøolje, som har både kulinariske og kosmetiske bruksområder. Restene etter oljeutvinningen brukes i dyrefôr. Bomullsfrøolje er populær i matlaging og kosmetikk på grunn av sine fuktighetsgivende og celle-regenererende egenskaper. Den brukes også i såpeproduksjon som et alternativ til palmeolje.»

                                                                                            ********

Juni:

Medlemmer av fylkeskommunen hadde tatt seg ein tur te Ulefoss. De hadde vært oppe på Søve og undersøkt om gården va ein mulig kandidat for å bli ein god landbruksskole for fylket. Medlemmene hadde tatt dampbåt opp fra Skien og de tok landeveien ned te Skien igjen. Etter denna turen, hadde medlemmene sett usedvanlige tankefulle ut…..

                                                                                    September 1904

Kjøpet blir bestemt og prisen satt te 110 000kr. Summen tesvarer 10 millioner i dag. Ein anna plass stod det at Aall skulle ferdistille ny skolebygning og internatbygning  før 1. september 1893.

                                                                                        ******

Kommunikasjon stod sentralt i denna tida. Her er det ein innsendar som ser på to hovedprosjekter på veifronten for Telemark. Traséen Kongsberg, Bolkesjø, Hovind te Tinn og veien mellom Skien og Ulefoss. Det siste prosjektet hadde langt større nytteverdi enn det første. Dessuten va det langt fleire som ville få glede av oppgradering mellom Ulefoss og Skien. Veien mellom Gvarv og Seljord skulle nå oppgraderas og da burde strekket Ulefoss - Årnes også løftas fram.

                                                         E-18 ved Sandefjord så seint som april 1937!

                                                                                               *****

Togtraséen mellom Kongsberg og Kristiansand er ferdig. Ein sidebane skulle gå fra Notodden te Gvarv og videre Ulefoss te Dolva, så te Skotfoss og den skulle ende i Skien. I Dolva skulle et anna spor gå te Bamble og videre te Drangedal og så inn i Nedenes. 

                                                                                           *****

Ein bakersvenn kunne få jobb på Ulefoss. Arbeidsgiver så helst at lærlingen va avholdsmann. Man henvendte seg te baker Schøyen i Grensen i Christiania.

Skien totalavholdsforening skulle holde kretsmøte på Ulefoss 21.juni. Det blei holdt møte på formiddagen og på kvelden. Alle va velkomne og sangkor skulle underholde.

D/S Bien blei satt i trafikk mellom Helgeroa, Langangen og Brevik i 1877. Den blei satt ut av drift på denna ruta i 1902. Skipet kunne ta rundt 100 passasjerer:

                                                                                    D/S Bien i 1905

Bratsberg Amts Lærerforening holdt sitt årsmøte på Aaheim. Tema va videregående skoler og nytten av å lære stoff utenat. Under følger et referat av møtet og referenten er heilt imot pugginga som mange ønska. Det ville føre te at vi fekk ein åndelig fimbulvinter!:

Forstanderskapsmøte blei også holdt i Holden Sparebank.

Livsforsikringsselskapet Brage hadde Jørgen Johnsen som agent i Holla. Jørgen va født i 1859 i Holla og han va kontormann for Aall. Han va gift med Fredrikke fra Drammen og de hadde dattera Borghild Gurine. Jørgen va sønn av Aall sin fullmektige Johan Benedictus Johnsen og mora va Hanna Gurine Offenberg. 

Jørgen og familien bur på Sagene fram te eingang etter 1910. I 1920 har de fløtta te Fredrikstad og han er fremdeles kontorsjef.

Fra 1930 og fleire år framover.

 Jørgen dør i Fredrikstad i 1944, 85 år.

                                                                                          ******

Juli:

Hagbart Smith Lund overtok butikken etter Hundevadt i august 91 for 9000kr. Detta er dagens Lannavegen 121:

Hagbart va født i 1865 og kom fra Hemnes i Høiland, Akershus. Han blei gift med Nora Marie Larsen fra Kolle.

Hagbart hadde 5 værelser, alkove og kjøkken te leie fra 14. oktober 1892.

                                                                                         *****

Rett på oppsida for Hagbart Lund, hadde Olaus Thronsen også landhandel:

Olaus og familien holdt te i bygga te høyre for fjellhammaren. Han fekk også ei bru oppkalt etter seg, nemlig Tronsebrua:

Her ser vi at handelshuset te Olaus ska selgas. Det va et våningshus, ei krambod med kontor og et bakeri. I uthuset fant man stall og fjøs, vognskjul og pakkboder. Der va det også oppbevaring for høy. Det va altså 4 bygningar på plassen. Ei pakkbu va lagerbygningen te butikken, der ulike varer blei oppbevart. Etterhvert går butikken dårlig:

                                            Lengst te venstre ser vi pakkbua te Tvara Handelslag.

Siden blei det holdt auksjon over løsøre i boet. Fra butikkdrifta blei det solgt ulike tøystoff, mel, malevarer, lær m.m. Så gjekk ulike kjøreredskaper under hammaren, ulike dimensjoner med plank, tørt høy fra uthuset, poteter og et parti med bygningstømmer. Videre diverse ting fra huset, slike som møbler, husgeråd(gjerne kjøkkenutstyr) og sengeklær. Familien hadde også hatt et pianoforte.

Pianoforte er en opprinnelig betegnelse på musikkinstrumentet piano. Navnet kommer fra italiensk, piano (svakt) og forte (sterkt), og viser til at det kan spilles både svakt og sterkt på instrumentet.

Først hadde det vært et vanlig dødsbo, men så viste det seg at boet va konkurs. Da måtte skifteretten inn i bildet.

                                                                                           ****

De som meiner de har noe tegode i boet etter snekker Stian Anundsen og kona må si fra.

Jernverket hadde motatt Kongens Fortjenestemedalje i sølv året før. Det va på grunn av smarte løsninger ved ulike konstruksjoner på ovnane prisen blei gitt. Ingen andre støyperier hadde gjort seg fortjent te denna medalja:

August:

Skogbestyrer Wirgenes bur på Lunde i Valebø og eier to hus i kanalens steinbrudd på Ulefoss.

September:

1897 i Skien:

Det hadde vært sangarstevne i Heddal. Kor fra Ulefoss, Lunde og Lårdal deltok. Det hadde vært fleire påmeldte, men de hadde trekt seg. Det va lite korsang i Telemark og detta va muligens det første organiserte stevnet i fylket. Koret fra Ulefoss va det klart beste og det mest samkjørte. Noen av deltakerne fekk oppleve gudstjenesten i Heddal stavkjerke og andre hadde blitt traktert i prestegården seinare på dagen. Lommetørkleviftinga ved avskjeden, viste den gemyttelige og gode tonen det hadde vært denne dagen.

                                                                           Medlemmer av sangkor.

                                                                                        Oktober 1892

                                                                                             *****

En av distriktets store industrialister, industrieier Ingebreth Nielsen, ble i dag ledsaget av en meget stor folkemengde venner og bekjente til sitt siste hvilested på Barbu kirkegård.

Han ble født i Skien 22. juni 1842, og fylte dermed 50 år.

I ungdommen tilbrakte han flere år i utlandet for å utdanne seg i yrket sitt, hvor han etter hjemkomsten ble ansatt som støperimester ved Ulefos Jernstøberi, en stilling han hadde til han overtok Harstad Jernstøberi i 1881.

Under Nielsens dyktige ledelse ekspanderte virksomheten år for år, og en rekke forbedringer ble innført i alle retninger, slik at støperiet fullt ut kunne konkurrere med alle andre i vårt land, noe som også har kommet til uttrykk i det faktum at produktene har vært gjenstand for offentlig anerkjennelse.

Med Ingebreth Nielsen har Distriktet mistet en driftig og dyktig industrimann, hans estiskfødte sørgende familie en kjærlig og trofast familiefar, hans arbeidere en human og hensynsfull arbeidsgiver, og hans tallrike vennekrets en oppriktig og kjær venn.

Ingebrigt Nilsen blei født i Skien i 1842. Faren va snekker og het Nils Ingebrigtsen og mora Maren. Ingebrigt reiste i ungdommen te utlandet og tok ei utdanning innen støyperifaget. Da han kom igjen, blei han ansatt som støyperimester på Ulefoss. Denna stillinga hadde han fram te 1881. Da overtak han Havstad Jernstøyperi. Han va nå død og han va ein kjærlig familiefar som va vel ansett hos de ansatte og i vennegjengen. Se bolken om Finsrud på denna nettsida:

Ingebret blei født i Skien av Niels Ingebrethsen og Maren Hansdatter. Han er ført i tellinga i 1865 i Holla og er ført som formermester i 1868. Han gifter seg med Karen Marie Jonsdatter som va sagbruksdatter i Holla. Karen dør litt før St.Hans 1881. Familien bur på Finsrud i Holla.

Ein kuriositet er at de i 1875 får sønnen Nils Johan. Rundt 75 år seinare skulle det bli født ein med samma fornavnet på Finsrud!

Ingebret har familie og venner i Skien. Der har han treft Inger Berthine Olsen. Ho har adresse Brekketrappene i 1875 og det er tydelig at ho har tjeneste i Skien. Ho va født i Holla så de kan ha treft hverandre der. Inger va datter av John Olsen som dreiv butikken ved bruenden på Sagene. Ingebret er på verket te ny formermester er på plass i 1883, men da har han trulig tatt med seg Inger Berthine te Barbu ved Arendal. De får to unger der og de bur på Havstad. Ingebret har jobba på Havstad Jernstøperi, fordi i 1900 er Inger Berthine enkefrue og deleier i jernverk!

Jernstøperiet på Havstadodden

Havstad Jernstøberi ble etablert av Jørgen Johannessen (1815-1897) i 1854. Han var født på Næs Verk i Holt og sønn av en verksarbeider ved Næs Jernverk. Johannesen hadde som 17 åring reist til Danmark hvor han hadde lært seg støperifaget. På slutten av 1830-tallet var han tilbake i Norge. Først arbeidet han ved Hassel jernverk i Buskerud og fra 1842 som støperimester på jernverket på Ulefoss i Telemark.

På 1850-tallet flyttet han sørover og etablerte sitt eget jernstøperi på Havstadodden. Støperiet hadde lett ankomst til sjøen med sin beliggenhet ved Tromøysund. I området lå det også flere skipsverft. For å sikre produksjonen rekrutterte Johannesen ekspertise fra Ulefoss og etter hvert ansatte han også arbeidere med bakgrunn fra Næs Jernverk.

I 1897 får vi meir informasjon om Havstad og ulefossingar:

Gunder lever i 1915 og han dør trulig i 1918:

Nils dør i 1906 og han va gift og hadde fire ungar.

                                                                                          ******

Det er ført at Anders blei 37. Da ska vi se at han va født i 1855, ikke i 57:

Anders Olsen blei født 3. desember 1855 oppe på Berget og på plassen Smedkåsa. I tellinga for 1865 har han ein navnebror på Smedkåsa som er omtrent like gammal:

Anders sin navnebror i gult, va født i 56 og dør da han kun va 21 år. «Vår» Anders hadde ein driftig far:

Detta er slik Columbia Street i Brooklyn så ut da Anders åpna sin sigarforretning der rundt 1887.

                                                                                          ******

Her har vi nok ein fin beskrivelse av det nye sluseanlegget og Ulefoss. På Holla gård va det 60 storfe og i stallen stod 8 hestar. Fóret te kuene gikk på ein skinnegang på ei vogn mellom de to rekkene med dyr. Ein dampkjele leverte kraft te 5 ulike maskinar i fjøset, blant anna ei kappsag. Agronom Peder Hansen bruka snø te avkjøling av melka. Det å hente is fra Norsjø va rett og slett meir tungvint. Rester etter den gamle prekestolen fra ruinene på Høyden va også oppbevart på gården.

                                  Den gamle prekestolen blei levert inn te Telemark Museum i 1920.

Videre får vi høre at Romnes kjerke er stengt for allmennheten og at nøkkelen oppbevaras på Hovedgården. Kjerka hadde ikke vært i bruk på mange år, men denna sommaren va det holdt ein gudstjeneste der da kjerka på Ulefoss va under oppussing.

                                                                                        *****

Oktober:

Kanalen hadde offisielt åpna 20. september. (Se egen bolk om kanalen.) Ei ukes tid etterpå startar det ein kjempeflom i vassdraget. Flom va ein av tinga som anlegget skulle kontrollere, slik at omgivelsane tok mindre skader. 

Båttrafikken hadde lidd denna høsten og forrige høsten på den nye kanalen. Fleire meinte at detta ville inntreffe hvert år framover vår og høst. Strømmen blei for sterk, slik at dampbåtane ikke klarte å gå oppover i vassdraget. Veien som gjekk langs Nomevann hadde stått under vann 8 dagar denna høsten. Årsaken te problemene skulle væra at åpningen i dammen i Vrangfoss va for liten. Den slapp rett og slett ikke nok vann fort nok gjennom. For fløtninga hadde kanalen bydd på andre problemer. Tømmeret kom heilt fram te kundene, men frakta gjennom anlegget gjekk nå for seint. Kjøperane ville ikke lenger ha tømmer som blei frakta gjennom kanalanlegget. Her hadde det kommi ekstrautgifter i tillegg te den vanlige fløtninga. Ein fordel va likavel at alle stokkar nå kom trygt fram te mottaker. Utfordringar ville fremdeles komme og alle va ikke gode å forutse. Det hadde gått ein del jordras langs kanalen og det hadde ført te at drekkevannet på Ulefoss va forurensa:

Flommen hadde ein topp i Skien den 10. oktober. Siden hadde vannstanden synki.( På toppunktet va vannstanden 28 fot eller snaue 9 meter høyare enn normalen. Det betyr at alt inne i havnebassenget i Skien stod under vann! 

Detta kan ikke væra rektig! Ut fra teksten blir noen hus fraflytta og andre får vann i kjellerane. Kan normalvannstanden ha vært rundt 15-20 fot på bestemte målepunkter?)

10. oktober. På Ulefoss måtte ein ro mellom husa. Vannstanden va stigende og det så ikke lystigt ut. Dammane i vassdraget holdt ennå stand. Fleire i Holla måtte fløtte ut av husa sine og da trulig de som budde langs Lanna.

                                                                                        ******

Mora Elise, va datter av John Olsen som dreiv butikken ved bruhue på Sagene. Elise hadde søstera Inger, som blei gift med støyperimester Ingebrigt Nilsen vi så på tidligare og brødrene Johan og Nils som siden styrte Tvara Handelslag.

                                                                                         *****

Fiskendklækningsapparatet ved Ulefos.

Dette apparatet, som ble bygget på fylkets bekostning med tilskudd fra statskassen, var i oktober i fjor tilstrekkelig utviklet til å bli tatt i bruk, dog ikke for havabboryngel.

«Fremskr.» rapporterer følgende fra en rapport levert av sheriff Jensen:

Under veiledning av Fiskeriinspektørens assistent ble innsamlingen av stamfisk umiddelbart startet, og apparatet ble lastet med omtrent 30 000 ørretrogn og en mindre mengde røye, som begge har omtrent samme utviklingstid. Noe senere på høsten ble omtrent 24 000 større rogn anskaffet fra Fiskeriinspektøren og satt ned.

Det viste seg at i løpet av den tiden apparatet var i drift – fra oktober, november og desember til juni – ble det konstant og nøye overvåket, spesielt ved å regulere temperaturen og ved å eksponere de enkelte rognene og yngelen, som gradvis døde ut. Utviklingen så ut til å gå regelmessig og vellykket, og yngelen så ut til å være fri og svært livlig.

Etter en konferanse med inspektøren, og siden det ikke var noen kjent mer spesifikk etterspørsel noe sted fra, ble yngelen satt ut i Nordsjøen i juni. Lakseyngelen ble fordelt til følgende steder: Akerhaugen, Farvolden og ved utløpet av Tinnelven.

I oktober 91 hadde fylket kjøpt inn et anlegg som skulle utvikle fiskerogn te småfisk. Anlegget hadde blitt satt opp på Ulefoss. 30 000 ørretrogn og noe med røye blei det starta opp med. Siden kom 24 000 lakserogn te. Ein oppdaga fort at rogna va veldig ømfintlig for temeratursvingningar i vannet. I juni detta året hadde all yngelen blitt satt ut etter at interessen fra publikum hadde vært fraværende. Lakseyngelen hadde blitt satt ut ved Akkerhaugen, Farvollen og ved Tinne-elvas utløp.

I annonsa under ser vi at meir yngel er klar te å bli satt ut, den er gratis og egnar seg te fiskelause vann. 

                                                                                         ******

Mannen kom ut på tunet om morran og han hadde da hørt et forferdelig bråk borte fra hønsehuset. Han springer bort med (fjøs)lampa i hånda og river opp døra te hønsehuset. Der står Mikkel Rev like forfjamsa som mannen og de ser på hverandre. Mikkel står omkransa av fire døde høner. Han får panikk og begynner som man forstår å sprinte rundt uten å komme vekk fra mannen. Mikkel hadde kommi inn gjennom et høl i detta gamle og dårlige hønsehuset. Nå hadde kona på plassen kommi te med et trau som ho holdt for hølet. Gubben ropar på sønnen som kommer med bøssa. Et velretta skudd fører te at reven tar følge med de fire hønene!

Detta foregikk på plassen Haugen og det er mange plassar som het det i Holla på denne tida.

                                                                                            ******

November:

Dyrlegen som fylket lønna har også tidligare budd på Ulefoss. Her ser vi at han fremdeles ska bu i vårt distrikt, om ikke fylkesmannen bestemmer noe anna. Lønna va 1000kr i året og alminnelig skyss- og diettgodtgjørelse.

       Her har vi Teksle i 2011. Da det er ført øvre Teksle i annonsa, har vi hatt et nedre bruk også!

                                                                                            *****

Tidlig i månaden blir det streik blant noen av de ansatte på tresliperiet te Cappelen:

Uten å få forklaring, hadde Cappelen satt ned lønna te de ansatte på tresliperiet. Sliperimesteren hadde da fått beskjed om at arbeiderane ville ha den gamle lønna si, hvis ikke sa de opp. Neste ettermiddagen møtte både dag- og nattskiftet opp for å få greie på hva det gjaldt. Sliperimesteren forsvant opp på Cappelen sitt kontor og de kom tebake te tresliperiet etter en og en halv time. Nå hadde dagskiftet reist heim. Arbeiderane ville vite om det va eiarens vilje å gå ned på lønna. Ja, det va det. Skifta måtte fra nå av slipe 6 tonn med masse og ikke 5 som tidligare for å få den gamle lønna. Det skulle ikke væra noe problem, da utstyret hadde blitt oppgradert med ein ny stein som skulle slipe meir effektivt. På nyåret skulle det bli montert nok ein ny stein og da ville ting gå seg te. Arbeiderane skulle bare væra tålmodige så ordna alt seg!

                                  Mulig bygningen med det tredelte vinduet i gavlen husa tresliperiet.

Detta va et dårlig argument fra Cappelen. Da volumet på slipt masse gjekk opp pr dag, ville det bli meire kapping, rensing, sliping  pressing, pakking og så videre. 

Cappelen spurte om de godtok vilkåra, men det gjorde de ikke. Så kom det forslag fra arbeidsstokken om de kunne sikre seg ei minimumlønn, men det hadde ikke vært aktuelt. Cappelen hadde så gått fra møtet og arbeiderane hadde da blitt enige om å slå av anlegget og gå heim. Dagen etter hadde de samla seg for å få si lønn og sine arbeidsattestar. Så hadde de troppa opp på Cappelen sitt kontor og nå forlangte de å få forrige månads lønn de ennå ikke hadde fått utbetalt. Svaret va at det skulle de få, men at de da ville miste jobbane sine. De som budde i verksboligar måtte i tillegg flytte ut av dissa. Cappelen ville ikke ha slike folk buandes i sine boligar!

Arbeidsfolka stod på sine krav og nekta å skrive under på slike betingelsar. Partane blei enige om å møtas igjen om kvelden. Da skulle lønna utbetalas. Kvelden kom og alle som budde i verksboligar møtte ikke opp, utenom ein 3-4 unge guttar. Et par støkker som ikke budde under verket, holdt seg også borte. Ja, av 32 mann møtte det kun opp ein 10-12 ansatte og bare 6-7 støkker tok i mot sluttoppgjøret. 

                                                               Nærbilde av bygningen som i bildet over.

Den påfølgande mandagen va sliperiet i full gang igjen. Sluttattestane hadde ikke inneholdt noe om den enkeltes oppførsel eller arbeidsinnsats og detta va særs uvanlig. Ein anna sliperimester på Ulefoss (Teodor Nilsen hos Aall), hadde tatt parti med arbeiderane.

                                                                                          *****

Desember:

Hans Fiskestigen va sagarbeider og han hadde fløtta inn i Sagbrakka da det stod ferdig. 17. november dør han av tuberkulose og gode krefter prøvar å hjelpe kona Hansine og de seks ungane. Rasmus på Aaheim Hotell stiller salen gratis te den gode sak, det ska holdas musikalsk konsert te inntekt te Hansine og ungane.

«Ulefoskvartetten» sang med hjølp av andre sanglade fra bygda. Det blei også syngi duett og noen trakterte pianoet i salen. «Ulefoskvartetten» va samstemte og det va ein nytelse å høre. Det va korrekt, smagfuldt og en virkelig kunstnytelse å høre dem. Den fullsatte salen satte stor pris på underholdninga, noe de ga høylytt uttrykk for. Detta va et viktig bidrag te å gi litt juleglede inn i ein familie fylt av sorg og et hardt prøvet hjem.

                                                  Konserten blei holdt i 2. etasje i bygget te venstre.

                                                                                          ******

Her har vi da trekningslista og vi ser hva de vant og hvem som vant: 

Trekningsliste for Ulefos yngre Kvindeforenings Bazar.

Nr. 15, et maleri, August Pettersen. 35, en do., fru Stabell. 33, en barnekjole, Kirsten M. Hansen, 21, et oljemaleri John Pedersen. 46, en fin bordlampe, Karine Olsen, Hideseid. 14, en lampe med ramme, Andrea Rasmussen. 46, en seng med 6 glass, Isak Gruben. 79, et sengeteppe, Anne Olsen, Kullepladsen. 78, en toalettpute, Hans B. Haven. 27, en tobakkspung, Kari Johannesen Kullepladsen. 39, en nattkjole, Anna M. Andersen. 62, en do., John Pedersen. 87, en hatt, Birthe M. Bentsen, Haven. 20, et album, August Pettersen. 62, en do., Anna Louise Nielsen. 3, en kikkert, Anders Halvorsen. 60, en blomsterurne, Anna Hansen. 83, blomsterurne., Didrik Cappelen. 68, en hatt, Peder Gunnulsen 74, et forkle, Niels Nielsen. 76, en vekkerklokke, Karl Andreasen Sandbakken. 57, 2 figurer, Andreas Abramsen Kaasa. 27, en middagsservise, Ragnhild Eriksen. 92, en gitar, Peder Gunuldsen. 30, en klokke, Marianne Thoresen. 122, en hest, Ragna Ingebrethsen. 12 kaffeservise, Ingeborg Gundersen Verket. 40, et barneservise, Hanna Sondresen. Trekningens nøyaktighet er bekreftet.

Jakob Petter Gundersen. Niels Johannesen Hæggen. Johan Jørgensen.

Kvinneforeningen uttrykker herved sin takk til alle som har gitt gaver og støttet basaren vår på andre måter.

                                                                                        *******

                                                              Hotell Aaheim er tingplassen for Holla.

For ei dyktig stupike va det jobb å få i Holden for familien Cappelen fra våren 93. Du måtte væra god i oppvartning, te å vaske og te å stryke klær. Lønna va 130 kroner i året, eller 12 400 i dag.

Butikken va på rundt 5x8 meter og kontoret lå i samma bygget, 5x5 meter. Pakkboden(lageret) va på 3x13 meter. Her va det leilighet over med 3 rom og kjøkken. Det va montert 5 ovner og 1 komfyr(på kjøkkenet). Vedskur følgte med og alle bygningar va nylig satt opp. Tok du kontakt med smeden Isak Andersen, viste han deg rundt.

Kan butikkdrifta te Ulefos Forbundsforening ha holdt te i noen av bygningane innafor den gule sirkelen?

                              1893

Januar:

Hjalmar Sveed har vært på Ulefoss og underholdt(Aaheim?) Han er ført som sangar og komiker. Salen va nesten full og det va stor jubel. Hjalmar fekk mange nye tilhengere på Ulefoss søndag 15. januar.

Hjalmar hette Sveedlund og skulle være født i Eskilstuna, Sverige i 1863 og han reiste rundt og holdt konserter og gjøgla. Var han ein tidlig variant av stand-up komiker?

                                                                                        ******

                                                    Tankar rundt hvor togtraséar ska gå i Telemark:

Fra Solum.

Den 27. januar ble det holdt et møte i presidiet. Av formennene møtte nestleder J. P. Stavdal, Nils Bruseth og Jakob Fjeld, og i stedet for formann Cappelen, som var fraværende på utenlandsreise, møtte nestleder Anders Fjære.

Følgende ble forhandlet:

1. Forslag fra fellesnemnda om tildeling av 60 000,00 DKK til Vestlandsbanen.

Arbeidsutvalgets rapport, datert Arendal 3. desember 1891, viser at flertallet for strekningen Næss landvand Gvarv opprettholder Landsmark hovedbane, mens formann Tellef Dahl mener at hovedbanen bør føres over Mærkebæk til Dolva, med en sidebane til Skien og videre via Ulefos til Gvarv.

Formannens forslag må anbefales av formannen på det sterkeste; selv om det beklages at medlemmene av felleskomiteen fra Bratsberg fylke, herr Ullmann, herr G. Knudsen, herr Eika og herr Cappelen, ikke hadde anledning til å delta på komitémøtet i Arendal den 4. desember, antas det at det med sikkerhet kan sies at dersom disse lokalt kjente herrene hadde vært til stede, ville den nå foreslåtte grenselinjen neppe ha blitt etablert.

Denne linjen går fra Hennesseid i Drangedal til Baksaas i Holden med en sidelinje til Porsgrund gjennom de mest tynt befolkede distriktene som kunne finnes for en jernbanelinje, og hvor det aldri kan forventes noen betydelig trafikk.

Hvis distriktene i Thelemark skal få full nytte av et jernbanesystem, må linjen føres ned til Skien, hvor bygdene i Thelemark, på grunn av sine vannveier og naturforhold, har og alltid vil ha det naturlige forretningsstedet.

Hvis denne Landsmark-linjen måtte opprettholdes, ville den linjen som ble tegnet opp av herr ingeniør Fleicher i 1883 fra Kilevand via Eltvedt til Skien for Solum amt, som generelt ville være langt å foretrekke fremfor Porsgrund-linjen, være å foretrekke.

Imidlertid maa man ogsaa foran denne fremholde Dolvalinjen som den heldigste.

Det må ikke glemmes at dersom Dolva-linjen velges, vil det høyst sannsynlig påvirke de betydelige Løveid-fabrikkene som for tiden er under bygging, med påfølgende betydelig trafikk.

Etter disse korte merknadene finner presidentskapet det umulig å foreslå noen bevilgning til flertallet i komiteen.

Solum distriktsråd vedtar å bevilge som distriktsbidrag (til grunnerverv og gjerdevedlikehold samt i penger) i alt 150 000,00 DKK. Hundre og femti tusen kroner til et jernbaneanlegg mellom Grovene ved Kristiansand og Skollenborg ved Kongsberg med sidelinje fra Dolva til Skien, Kragerø, Risør, Tvedestrand, Aren-dal og Grimstad, samt til Nisser og Drang, i det vesentlige i samsvar med forslaget som ble vedtatt av Felleskomiteen for Vestkystbanen på møtet i Arendal den 4. desember 1891 og ellers på de vilkår som måtte fastsettes av Stortinget, samt på de vilkår at hovedlinjen føres over Mærkebæk til Dolva og videre over Ulefos til Gvarv med sidelinje fra Dolva til Skien, alt under forutsetning av at byggingen besluttes av Stortinget innen utgangen av 1896.

Formann I. P. Stavdal forbeholdt seg retten, i den grad Dolvabanen ikke ble besluttet bygget, til å foreslå en mindre bevilgning til Landsmarkbanen, og formann Jakob Fjeld bestemte seg for å vurdere om han kunne gå med på en så stor bevilgning som den som ble foreslått for Dolvabanen.

Møtet ble hevet.

Februar:

                                                                                     Holla Sparebank

Den nystarta kanalen hadde 30 000 i driftsinnteker de fire første vintermånadene, eller rundt 2,8 millioner i dagens pengeverdi. Likavel va det de som slettes ikke va fornøyde:

                     Denna utmerkelsen brukte jernverket heftig i annonseringsøyemed  i tida etter.

             Nå va det igjen mulig å bruke isen på Norsjø med hest og kjerre fra Ulefoss te Fjærekilen

                                                                                            ******

Det må ha vært sterke miljøer og sterke stemmer innen hoppsporten i denne tida. Bjørndalen Skyttarlag på Sagene og Holla Sportsforening på verkssida har nærmast konkurrert mot hverandre. 

Vi ser at Hr. Hjalmar Johansen fra Skien holdt tale. Han påpekte at hoppsporten stod veldig sterkt i Holla, men at han så ein fordel i å fremme lengdeløp (skøyter). Lengdeløp ville utvikle bedre kraft i lunger og legeme. Han ville også få starta ei gymnastikkgruppe (turn) i Holla. Det blei ropt et ni ganger hurra for premievinnerane og så va det ein seks retters middag på Verkets skole.

Hjalmar Johansen (1867-1913) har trulig sjøl liggi i hardtrening på denne tida. I 1893 reiser han med Fridtjof Nansen på hans Fram-ekspidisjon og i 1910 va han ein av deltakerane te Roald Amundsen og hans Sydpolsekspedisjon.

                                                                                             *****

Elling Thomassen (25.12.1795 - 19.02.1893) blei født på øvre Eie. Faren va Thomas Ellingsen Voje og mora va Liv Gundersdatter. Thomas blei 90 og Liv blei 80. Thomas og Liv kom te Eie på høstparten i 1794. De fekk Niels i jula 94 og Elling året etter. Gunder kom i januar 98 :

og Ole i 1800:

 Denna sommaren må de fløtte tebake te Voje i Drangedal, da noen tok Eie på odel. Detta må ha vært Bertel Bomhoff. Thomas hadde broren Knud som budde på Flom i Flåbygd og søstera Marichen som budde på Tveit i Flåbygd.

Thomas får også ei datter han kallar Mariken:

Elling Thomassen hadde 5 ungar da han døde og 25 barnebarn og 23 barnebarnsbarn! Han hadde vært ein god bondemann med god forstand som hadde passa på at ungane satt godt i det. Da synet etterhvert blei dårlig, hadde han mye glede i si flotte sangstemme og sin gode husk. Mange heldige venner hadde hørt Elling si vakre stemme synge ulike viser og salmer. Han va også et følelsesmenneske som tok inn glede like lett som sorg. Elling hadde også blitt mye brukt i kommunale gjøremål i Drangedal.

Ein sønn skulle siden sitte med øvre Eie i 15 år:

Elling hadde også sønnen Gunnar som va ein bjørneskyttar:

Elling Thomassen hadde vært opptatt av slekt og familie. Her har han tatt for seg søndre Voje-slekta i Drangedal.

                                                                                          *******

Vestlandsbanens Felleskomité hadde hatt intense debattar om linjevalg. Et tredje alternativ dukka seint opp og det va at toget skulle gå fra Landsmarka, så om Baksås og videre te Ulefoss og Skien. Det skulle også da gå ei linje fra Baksås te Gvarv og videre mot Kongsberg. Detta forslaget blei forkasta, da ei direkterute langs Voldsfjoden mot Porsgrunn/Skien og videre mot Kongsberg, ville bli mye kortere.

                                                                                              *****

Mars:

                                             Nordre Ullevika som va eid av Halvor Torkildsen.

25. januar hadde det gått ut fiskebåtar fra mange fiskevær i Nordland. Været hadde vært bra med stille hav og gunstige fiskeforhold. Detta skulle ganske raskt forandre seg og båtmannskapa kom inn i ein voldsom orkan. Det begynte å snø tett og fiskerane fekk dårlige odds mot de voldsomme kreftene. Det er uklart i teksten hvor mange mann som døde, men tallet 100 sier noe om omfanget. Ein innsamlingsaksjon blei starta og penger kom inn fra heile landet som gjekk te alle enkene og andre etterlatte. Halvor på Ullevika bidro med ei krone.

I Hollen Forbrugerforening sine lokaler blei trekninga etter ein basar te inntekt for offera etter orkanen holdt. I første delen ser vi vinnerane av de ulike premiane og lenger nede har vi navna på premiegiverane.

Det kom inn 440 kroner på basaren. Anders J. Sandbakken fekk sendt pengane te fylkesmannen i Nordland. Noe seinare kommer det ein takk:

                                                                                           ******

                                   Frøken Dahl på Søve hadde jobb te ei jente som va flink med kyr.

Hos landhandler Johan Johnsen Tvara lå skattelister utlagt for ettersyn. Johan dreiv butikk i lokalene der Tvara Handelslag åpna i 1916. Johan dør i 1911 og enka Gunhild Johnsen selger te Tvara Handelslag i 1915 for 29 000kr.

John Olsen budde på plassen Rognkås som ligger her:

April:

Den 3. denna månaden har «Lundetangen» gått opp fra Skien og te Ulefoss. Dampskipstrafikken va i gang. Så ville man prøve å gå te Akkerhaugen om noen dagar.

Her har vi dampskipet Lundetangen som blei bygd i 1871 og som siden het Gvarv, Notodden og Dalen. Det høye huset bak va i ei årrekke Eek sitt auksjonshus.

                                                                Forhåpningar for det nye kanalanlegg

                                                                                          ******

Havstad Jernstøberi ble etablert av Jørgen Johannessen (1815-1897) i 1854. Han var født på Næs Verk i Holt og sønn av en verksarbeider ved Næs Jernverk. Johannesen hadde som 17 åring reist til Danmark hvor han hadde lært seg støperifaget. På slutten av 1830-tallet var han tilbake i Norge. Først arbeidet han ved Hassel jernverk i Buskerud og fra 1842 som støperimester på jernverket på Ulefoss i Telemark. For å sikre produksjonen rekrutterte Johannesen ekspertise fra Ulefoss og etter hvert ansatte han også arbeidere med bakgrunn fra Næs Jernverk. Grunnleggeren Jørgen Johannesen eide jernstøperiet frem til 1881. Da solgte han virksomheten til to av sine nærmeste medarbeidere, støperimester Ingebret Nielsen og Johan Johnsen. I de påfølgende tiårene hadde jernstøperiet flere eiere.

Det er da fleire ulefossingar enn familien Cappelen som har drivi jernstøperi. Johan Johnsen skulle siden drive Tvara Handelslag.

Så dannar brødrene Nils- og Johan Johnsen firma:

                                                                                          *******

Mai:

Biskop Johannes Christian Heuch(1838-1904) va på besøk i Holla i slutten av mai måned. Han va særs kritisk te legmannsbevegelsen og parlamentarismen og ein stridslysten debattant.

                                                                                              *****

Ligningskommisjonens arbeid hadde ikke blitt godkjent for 1892 og de blei satt te å gjøre jobben på nytt. De ville nå ha lønn for denna oppgava som de hadde nå gjort to ganger. Under debatten i herredsstyret, hadde ordøreren sagt at kommisjonen hadde gjort ein dårlig jobb. Dessuten hadde det blitt drekki brennevin under dissa møtene. Medlemmer av ligningskommisjonen kunne fortelle at detta va tilfelle. Brennevinet va kjøpt inn for egen regning og hvert medlem hadde fortært 2-3 drammar!

                                                                                             ******

Juni:

Her ser vi formålet ved opprettelsen av Centrumspartiet og det er folk fra midtre-Telemark som ska ha oppstartsmøte i Festiviteten i Skien. Partiet hadde sin spede start i Christiania 9. og 10. februar detta året. Halvor Torkildsen Ullevik, Thor Halvorsen Espevalen og lærer og bankkasserer Kittel Halvorsen på Sagene kom fra Holla.

                                    Gartner Schafraneck hos Cappelen hadde stelt Holden i 25 år.

Fiskeutklekkingsapparatet på Ulefoss kunne dette år kun levere te de som hadde forhåndsbestilt.

                                                                                            ******

Paa Ulefoss fejredes 17de Mai ogsaa i aar med et lidet Fællestog paa ca. 40 Mand, der kom traskende under et lidet rent Flag, og Skolerne med to norske Flag i Spidsen og med hver sit lidet, og drog til Kringlefet, hvor der var reist Talerstol for Anledningen. Øltapper Olav Roe ønskede Forsamlingen velkommen og sagde, at det var daarlig Tilstelning og liden Tilslutning, hvilket var meget sandt. 

Lærer Stenstad talte for Dagen, Lærer Johan Hansen talte for Fædrelandet og Sagfører Bentzen for Stortinget. Sagføreren, der var hyldt ganske til Mundingen med radikale Avisartikler, talte om Konsulatssagen, Kongemagten, Riget, høire og Svenskerne, omtrent det samme, som man har læst i "Varden" i den sidste Tid, thi den er jo den Vidsomskilde, Venstre, her drikker av Høire, deltok ikke i toget, hvilkent en innsender i «Varden» er meget fornærmet over og giver sine følelser luft og utskjælte dem og kalte dem Svensker.

Slige Smågutstreger er der ingen, som bryr sig noget om; men Sagen er den, at da Folk fik høre, at det skulde være et politisk Møde helt i gjennom  foretrak at være hjemme. 

Den oplyste Del af Folket er efter "Vardens" Indsenders Mening nemlig de, som følger Radikalerne i tykt og tynt og anser alle deres Gjerninger for riktige og gode, og uoplyste de er, som forstaar, at Venstres Ord og gylne Løfter er bare Humbug, og at de bruker Arbeiderne og Bønderne bare til en Stige, som de kan kravle op til Madbjerget paa, hvor de kan gjøre sig selv tilgode, som de da ogsaa gjør, og giver Arbeiderne en god Dag.

Saa er det Ulefoss Sangforening, som faar paapakning, fordi den ikke vil være med at synge for den lille radikale Flok, og bliver i den Anledning kaldt Svensker. Nei, da Sangforeningen hørte, at det var bare Radikale med sit rene Flag, sagde jo bestemt Nei. — Instrukturen — en radikal Skolelærer — har siden ikke havt Øvelser med Foreninger.

Jeg skal til Slutning henstille til den konservative Forening at røre lidt paa sig, eller ogsaa vil jeg opfordre en ellar anden forfatningstro Borger til at sætte seg i Spidsen og danne en ny konservativ Forening. Den vilde ikke komme til at mangle Tilslutning.

Ulefoss i Juni 93.

En Tilskuer.

(Her forstår vi at det va konflikt mellom de unionstro og de som ønska løsrivelse. Svar skulle komme:

Det har vært skrevet både i Varden og Fremtid om 17. mai. I disse referatene er blant annet Ulefoss sangforening omtalt; men begge disse fremstillingene er misvisende. Derfor vil jeg, som foreningens instruktør, komme med noen bemerkninger.

I Varden står det at sangforeningen skulle fremføre sangnumre, men at en del holdt seg unna på grunn av det «rene flagget», slik at sangen måtte utsettes. Dette er fullstendig feil; det var bare et par stykker som ikke hadde lyst til å være med av den grunn, og selv de ville ha deltatt dersom de andre hadde kunnet komme. Det var nemlig sangforeningens damer som ikke kunne stille – de hadde det svært travelt før pinse.

I Fremtid blir jeg omtalt med påstanden om at jeg ikke har hatt øvelser siden. Det er riktig nok, men den som er så godt informert, burde også vite grunnen til dette; alle sangerne kjenner den. Siste sangmøte ble holdt Kristi Himmelfartsdag, og da ble møtet utsatt på grunn av hjemmevisitten. Derfor har det bare gått én søndag uten sangøvelse. Denne søndagen var det ingen gudstjeneste her, og som organist var jeg dermed fri. Da dette omtrent var den eneste søndagen jeg har hatt fri på ett år, tillot jeg meg å bruke denne lovlige retten til å bestemme at det ikke skulle være sangmøte, men heller benytte dagen sammen med min kone til en tur ut i det fri.

Til tross for innsenderens hån skal jeg opplyse at sangmøte var satt opp til søndag 11. juni, men ved enighet er dette utsatt til neste søndag på grunn av et stort møte her. Mitt frivillige arbeid i sangforeningen har foreningen rikelig takket meg for, blant annet ved å gi meg en vakker hengelampe til jul. Jeg vet ikke annet enn at forholdet mellom sangforeningen og meg som instruktør er meget godt.

Til slutt hedrer innsenderen meg med tittelen «en radikal skolelærer». Dette skal jeg ikke svare på, da det faller utenfor saken, og jeg heller ikke finner grunn til å kommentere de øvrige usømmeligheter i hans innlegg — som etter innholdet å dømme neppe kan være frembrakt av annet enn dumhet kombinert med vrangvilje.

Ulefoss, 10. juni 1893

Ærbødigst,

J. Hanssen,

skolelærer.

                                                                                             *******

Juli:

I mai/juni hadde to emisærer blitt sendt ut av Svend Foyn. De hadde holdt 28 møter og også dratt på heimebesøk. I Holla hadde besøket vært litt dårlig og det kom av at biskopen hadde besøkt sognet.

Svend Foyn(1809-1894) hadde tjent seg rik på hvalfangst. Han hadde begynt å bruke granatharpuner og hvalbåtane gikk på damp. Foyn revolusjonerte hvalfangsten. Han ga penger te misjonsarbeidet og pengar te arbeiderboligar, skoler, barnehjem og bedehus i distriktene rundt Tønsberg.

                                                                                           ******

Ein merkelig og uforståelig annonsering. Birthe er fra Sandbakken:

Birthe levde i Skien i 1891 hos halvsøstera og hennes familie:

Berthe Marie Nilsen(1859-1941) dør i Solum.

                                                                                       ********

Hanna Bjerva hadde de første 12 åra borte på Tinholtstulen før faren kjøpte søndre Bjerva. Hanna blei gift med Anders Nordstaa og de fekk tre ungar. Hanna ser vi gjekk på Stange Meieriskole.

Elever ved Stange Meieriskole i 1924. Som vi ser, va det ikke store årskull ved skolen og kun 5 da Hanna gikk der.

Her ser vi seks elevar fra Ulefos Private Middelskole som va oppe te eksamen i engelsk i Skien.

                                                                                         ********

Her har vi ein doktor i Holla som nekta å reise te ei kone som hadde indre blødningar. Ho va skyldig doktoren pengar, derfor ville han ikke se te ho! Slikt blei det folkeprat om!

August:

                    Thomas Frost(1846-1912) blir bestyrar på Søve fra høsten 93 og er det fram te han dør.

Hotelleiar Sondresen hadde vedda 1000 kroner med sersjant Valen i fra Gvarv. Sersjanten påstod nå han hadde vinni veddemålet og gjorde krav på pengene. Summen utgjør 100 000 i dag!

I juli hadde 8733 personar betalt for å enten gå opp eller ned ved Løveid sluser. Talla ved Ulefoss va 5300 og ved Hogga 4150. Disse talla fortelte at antall reisende hadde holdt seg konstant ved Strengen, om ein sammenligna med talla før kanalutbygginga av Bandakkanalen. Trulig har detta vært skuffende lesning for de som støtta kanalutbygginga.

September:

                                                           Utstillingen blei åpna på Hotel Aaheim

Under får vi resultatlistene:

De bøndane som hadde kyr, kviger og hest  å selge, tok dissa te Skien på høsten. Denna reisa blei kalt drifter. Denna høsten hadde prisane vært høye og det lønte seg alltid som kjøpar å gjøra handelen før drifta kom fram te Skien

Nils Aall ønska økonomisk kompensasjon da han meinte at bygginga av kanalanlegget hadde tatt fra ham muligheten for å drive sitt sagbruk under to vintre. Aall vant ikke fram med sine argumenter. MEN:

Konflikten rulla videre i rettssystemet og i november fekk brukseier Aall gjennomslag for sin klage. Summen tesvarer 2,5 millioner i dag.

Oktober:

Ein grunnlovsforening blei oppretta og arbeiderane på jernverket stod bak. Den midlirtidige formannen va kontoristen Jørgen Johnsen. Formålet med foreningen va å ha et forum der politikk blei diskutert og referat fra møtene blei trulig ført.

Ved forrige valgmannsvalg hadde de radikale fått 158, de konservative 104. Ved valget som nylig hadde vært, vant de konservative med 3/4 av stemmene og Cappelen blei valgt som sognets mann inn i fylkestinget. De som satt i fylkestinget, kunne siden bli valgt inn på stortinget.

Lærarposten ved Glaholt, Sanna og Brennebu va ledig. Undervisninga va 32 uker i året og lønna va 20 kroner månaden.(Glaholt er ein plass vis a vis Grønstein og da i Valebø)

Johan Rasmussen og familien hans budde i Sverge inne i parken i Holden. Johan prøvde altså å spe på lønna fra verket med å væra salgsagent for brannforsikringsselskapet Vesta.

                                                                                     ******

Det kongelige besøket.

Hans Majestet Kongen og Prins Eugen og deres følge ankom Skien i går morges med spesialtog K1 6.20. Ifølge Fremskrift hadde en stor folkemengde møtt opp til tross for den tidlige morgentimen, og fra klokken 5 var det en skikkelig folkemengdevandring gjennom gatene. Da passasjerene kom inn i 3 landauser og kjørte til kanalbryggen, ble de møtt med gjentatte jubelrop. Dampskipet Victoria dampet opp og dro av gårde umiddelbart etter at det kongelige følget hadde gått om bord, og under høylytte jubelrop fra bryggen samlet folkemengden seg.

Ankomsten til Løveid ble møtt med en salutt som ga mektig gjenklang blant skipene. Turen opp Nordsjøen var noe vindfull, men landskapet var usedvanlig vakkert. Ved Ulefos, som var rikt dekorert med flagg, var et stort antall mennesker til stede, hvorav et stort antall var arbeidere, som hadde stilt seg opp langs kanalen og hilst Hans Majestet Kongen med entusiastisk jubel. Det var også arrangert en barneprosesjon, hvor deltakerne hilste de dignitære med stor entusiasme. Også her ble det gitt en salutt. Været var fortsatt utmerket, og Hans Majestet var i utmerket humør. Ved ankomsten til Vrangfoss gikk Hans Majestet, Prinsen og hans følge umiddelbart i land og opp til utsiktspunktet nedenfor fossen. Her uttrykte de kongelige gjentatte ganger sin begeistring for det storslåtte byggverket og den strålende naturen. Her, ved utsiktspunktet, ble hele følget fotografert.

Ved avreise fra Vrangfoss ble det gitt kongelig salutt. Skipet var ved Lunde klokken 11.30, hvor det ble gitt salutt fra Prestegården. Mange mennesker hadde møtt fram, inkludert bygdeordføreren, Eilef Lunde, og representanten Nils Funnemark. Ved Hogga klokken 12.15 hvor dampskipet «Thelemarken» møtte «Victoria»; her ble det gitt kongelig salutt både fra «Thelemarken» og fra land.

Her ble det servert lunsj, hvor Sjefingeniør Borchgrevink frembrakte Hans Majestet Kongens Skaal, og opplyste at Bandak-Nordsjø -kanalen hadde fått sin endelige innvielse under denne Majestets inspeksjon, og takket ham som bestyrer av anlegget for den viste æren. Hans Majestet mottok Skaal og sa at han etter inspeksjonen var styrket i den oppfatning at hele landet, med ham, måtte arve dette anlegget som et nasjonalt mesterverk.

Så utbringte amtmann Aubert Prins Eugens skål.

Umiddelbart etter Hans Majestet Kongens tale, passerte dampskipet «Nordsjø» med salutt.

«Victoria» returnerte klokken 16.30 til Ulefos, som var ytterst vakkert dekorert med flagg osv.; under kjøreturen fra Bryggen til herr Cappelen, hvor de kongelige overnattet, ble de møtt med jublende hurrarop.

Søndag 22. oktober va kongen, prins Eugen og kongens følge på besøk i vårt område. De kom med dampskipet «Victoria» og ingen flaggstengar stod nakne. Det va barnetog og ei stor mengde med folk som tok i mot de konglige. Jernverksarbeiderane hadde tatt oppstilling ved kanalen ved verket. Hilsner og hurrarop møtte kongen. Ved Vrangfoss va det salutt og kongen gikk i land og blei fotogtafert. Så gikk «Victoria» opp te Hogga og der blei det også avfyrt salutt. 16.30 va følget tebake på Ulefoss. Nå gjekk turen inn i Holden. Her hadde de en splendid middag hos Cappelen og frue. Menyen hadde vært av det ekstravagante slaget og stemningen hadde vært kjempegod med mye latter. På kvelden hadde verkets arbeidere rusla gjennom parken i fakkeltog. Dagen etter va det avreise klokka ni. Da blei følget møtt av nok ein stor folkemengde med hurrarop som «kongen leve». Kongen og hans følge tok båt fra dampskipsbrygga og fortsatte mot Skien.

                                                                           Prins Eugen (1865-1947):

• Han var en anerkjent landskapsmaler som studerte i Paris og ble en fremtredende skikkelse i svensk kunstliv.
• Kallenavnet "den røde prinsen" henspilte på hans progressive og sosialistiske sympatier, noe som var uvanlig for en kongelig på den tiden.
• Han donerte sin store kunstsamling og sitt hjem, Waldemarsudde, til den svenske staten, som nå er et museum. 

                                                      Mulig at fotografiet er tatt ved detta besøket.

                                                                                             ******

Denna annonsa blei rykka inn med utrulig mange tebakemeldingar fra kunder fra  heile landet. Annonsa gjekk over fleire sider.

Johan Hansen va født i 1862 og han va skomakersønn fra Kringlefet oppe på Lanna. Han va skolelærar på verket sin skole og organist. Han blei siden gift med Laura Sofie Bauer. Johan eller Laura hadde sliti med huepine og bestilte nå ein «oppgradering» av sitt tidligare kjøpte produkt fra firmaet «Svensons Elektriske Etablisement».

Halvor Nilsen Høgsodde i Valebø  hadde hjølpi ein gutt med ein skjeiv rygg. Gutten va nå heilt smertefri etter bruk av induksjonsapparatet firmaet hadde sendt Herr Høgsodde.

                                                                Det va ikke billig utstyr firmaet solgte.

                                                                                            *******

Birger Erikson va født i 1860 i Sverige. Han blei nå den første gartneren på landbruks- og jenteskolen på Søve. I 1900 er han enkemann.I 1903 blir han gift med Susanne Johansen Fen. Birger kom som gartner og hadde jobba ved Lillenes nær Arendal.

November:

1. november 1893 åpna landbruksskolen med kun 12 elevar. 2. lærar va agronomen Johannes Aashamar som kom fra bergenskanten.

Desember:

Victor blei født i Drammen i 1860 og kona Anne  i 1870 i Skien. Oppholdet på Ulefoss kan ikke ha vært langvarig.  Sønnen Thorleif blir født i Skien i 1896 og søstera Lydia to år etter. I 1900 er Victor kjøpmann og driver manufaktorforretning i Skien. Familien bur da i Snipetorpgate. 

Peder Ytterbø blei valgt te ordfører. Han hadde fått like mange stemmer som Halvor Susås og det blei foretatt loddtrekning.

Dampskipet «Henry» va ein isbryter som hadde kommi fra Kristiania. Den skulle holde ei råk åpen mellom Ulefoss og Spjotodd, altså Kviteseid. Ved behov, skulle isbrytaren gå mellom Ulefoss og Skien.

                                                                                               1894

Januar:

I denna tida ser det ut for at ei ny næring ser dagens lys, nemlig forsikringsbransjen. Forsikringsselskapa trengte da lokale folk som kunne selge forsikringar og de fekk benevnelsen agentar. De har trulig oppsøkt folk med setningen:» Hva gjør du om din bolig brenner?»

Johan Hansen(1862-1914) va født på Kringleføtt på Lanna. Han blei skolelærer på Verket skole og gift med Laura Bauer. De skulle få fire sønner og Laura dør i 1893 i barselfeber da den yngste sønnen blei født. Johan tar med seg ungane og fløttar te Kristiania. Han er folkeskolelærar og treffer lærerinna Tora fra Kristiansand(1864-1932). Det andre ekteskapet va barnløst. I tida heime i Holla, va Johan agent for Idun.

Storebrand fekk lensmann Knud Jensen(1831-1902) som agent. Lensmannen kom fra Vennesla og dør ved Hisøystrømmen hos ein av ungane.

Johan Rasmussen (1850-1899) va ein av de siste bebuarane på verksplassen Sverge inne i holdenparken. Han va agent for Vesta.

August 94. Martin Hanssen va landhandler i butikken etter faren på Tuftehagen:

                                                                                       *******

Kirsti Bjerva måtte nå gi opp landhandelen sin. Ho va datter av Isak på Bjerva og født i 1866. I 1900 bur ho fremdeles heime og ho bidrar te husholdningen med å sy kjolar. Ganske snart, blir ho gift med Didrik Smith som va verksmester på stearinlysfabrikken Helios A/S i Skien. Paret fekk dattera Harriet i 1903 og sønnen Ivar i 1905.

                                                                                        *****

Anne Dorthea va født på Kronborg og ho er trulig heime og besøker mora da ho får tarmslyng: Pasienten har ofte sterke smerter. Magen blir oppblåst og øm. Det skjer ingen avgang av avføring og luft. Tilstanden følges ofte av kvalme og oppkast og pasienten kan utvikle sjokk.

Mannen Martin Olsen er ført maskinist da kona dør.

                                                                                         *****

                                               Her ser vi fleire utsalgssteder for Ulefos Jernværk.

                                                                               Holla Prestegård

Ved Solberg sitt utsalg ute ved Trosvik, fekk du kjøpt flotte, høvla materialer fra sagbruket te Aall på Ulefoss. Annonsa stod mange ganger.

                                                                               Christiania Teater

  Kristiania Vestre Teater besøkte Aaheim: https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_Theater</p>

Februar:

Birger Erikson va svensk og født i 1860. Han hadde vært fylkesgartner i Aust-Agder før han kom te Søve. Faren Johannes Erikson, hadde også vært fylkegartner. Han dør på Søvestranda i 1901, 71 år. Birger budde som faren også på Søvestranda og i 2. ekteskapet gifta han seg med Anton Fen si datter som het Susanne.

                                                                              Gartner Birger Erikson

Ein yngre mann fra Holla hadde nå i fem år ført nøye regnskap med nedbørmengdene. Vi ser snittet for alle månadene.

Emil Ellefsen va født i Trondheim i 1834 og han va prest i Holla fra 1878 te han døde av hjerneslag på prestegården. Han og Michaelowna fekk heile ni ungar.

Det va forbudt å legge ut gift for å kvitte seg med brysomme rovdyr i Holla.

Mars:

Lars Anstensen va slusevoktar i Vrangfoss og hadde nå mottatt kongens fortjenestemedalje i sølv. Han va født i bygda Vardal nær Gjøvik i 1845. Han va gift med Olivia og de hadde to døtre og ein sønn. Det er fem andre bebuare i huset i 1891.

Her har vi dattera Martha på Eidsbygda skole i 1901. Skolen hadde 54 elevar detta året! Midt på 70-tallet va vi 7 elevar!

                                                                                             ****

Hotelleier og snekker Johannes Nilsen(1839-1923) gifter seg i 1865 med Aslaug Evensdatter(1844-1922), født på midtre Jøntvedt. Johannes sin far, Nils Bentsen, hadde vært formann på saga te Aall. Johannes og Aslaug fekk fleire ungar og huset blei bygd rundt 1875/76  av Johannes:

I annonsa ser vi at han trenger ein snekkerlærling te drifta si. Hotellet lå på Kaste og huset ligger der også i dag. Johannes Nilsen Kåsa er begravd på Romnes.

                                                                                           ****

April:

Ulykke. Lørdag va ein ung mann i Holla i ferd med å kjøre bort tømmer under ei bratt tømmerrenne. Da løsna det ein stein frå kanten. Steinen hadde liggi eit stykke oppe i renna og hadde trulig støtte i ein av tømmerstokkane mannen akkurat hadde tatt bort. Steinen rulla nedover i stor fart og traff mannen i leggen, med det resultat at beinet blei knust. Søndag blei mannen frakta te amtsjukehuset. Tilstanden hans er likevel nokså god.

Veien mellom Skien og Ulefoss va mange steder uframkommellig. Lensmannen i Solum hadde ved Hustvedt fått hest og hesteutstyr ødelagt i leirdammar som va umulig å forsere. Sognepresten i Solum måtte ta omveier via enger og jorder for å komme te gudstjeneste sist søndag. Noen steder va sjølve veien i ferd med å skli ut og andre steder va det fare for at veistykker skulle bli tatt av jord- og leirras. Reisa langs denna veien va berykta for sin uframkommelighet. Veien oppe ved Helgja og Holla va enda dårligere!

Ligninga for kommunal- og statsskatt lå nå ute for alla hos landhandler Johan Johnsen. Johan va også formann i ligningskommisjonen og tok i mot eventuelle klager. Peder Pedersen Ytterbø va skattekommisær:

På 1800-talet var skattekommisæren (ofte kalla likningskommissær eller medlem av likningskommisjonen) ein heilt sentral kommunal funksjon, særleg etter formannskapslovene av 1837. Oppgåvene endra seg noko gjennom hundreåret, men hovudrolla var knytt til fastsetjing og kontroll av skatt.

Her er dei viktigaste oppgåvene:

🔹 1. Likning av skatt

Den viktigaste oppgåva var å vere med på likninga, altså å fastsetje kor mykje kvar innbyggjar skulle betale i skatt.

Dette innebar å:

• vurdere inntekt og formue (før sjølvmelding vart vanleg)
• fastsetje skattegrunnlag for:
  
• statsskatt
• amtsskatt
• kommuneskatt

Likninga bygde ofte på:

• lokalkunnskap
• skjønn
• munnlege opplysningar frå skattytarar og naboar

Sognet trengte nå ny prest og her er nærmast ein reklameplakat over sognekallets inntekter den nye presten ville disponere. Under ser vi 9 søkere te den ledige prestestillinga:

Partiet Venstre va i betydelig tebakegang i Holla. Menn som hadde lest radikale blader og aviser følte seg ikke lenger heime i Venstre. De hadde starta ein moderat Venstre- eller Centrumsforening. Mulig detta va ein forløpar te det som skulle bli Bondepartiet.

                                                                                      ******

Nils Skedsmo mottar 50 kroner i ryddningspremie for å ha utvida jordarealet på plassen sin. Vi ser under at han ikke er den første på plassen og at han het Nils Jensen:

                                                                            Skedsmoen rundt 1950

Min egen bror gikk på Eidsbygda skole tidlig i 60 åra med ei jente som budde med sin familie på Skedsmoen. Plassen stod siden tom og blei rivd ein gang etter 1980.

Søve er nå godt i gang og leverer smør te ein landhandler i Skien. Ole P. Ibsen har fløtta fra byen. Han va ein 7 år yngre bror av den store dikter, Henrik Ibsen.

                                                                                         *****

Hagbart Lund hadde overtatt landhandelen som Ludvig Hundevadt hadde starta i dagens Lannavegen 121:

Hagbart hadde i ei årrekke kjøpt ølfat fra Lundetangens Bryggeri og solgt øl te sine kunder. Nå hadde herredstyret nekta Hagbart denna geskjeften. Hagbart ville derfor ta opp direktebestillingar for sine kunder som de kunne få med bryggeriet i Skien.

                                                                                          *****

Rutebåten gjekk fra Skien om morran og tebake om kvelden. Det førte te at det blei vanskelig å rekke avtaler i Skien midt på dagen. Fleire måtte derfor bruke landeveien eller overnatte to nettar i byen.

Et anna punkt va at rutetidene ikke måtte forandras på for ofte. Så blei det peka på at det va for dyrt å ta kanalbåtane. Detta gjekk mest ut over de som dreiv næring, da utgiftene ved sjølve kanalpasseringane gjorde deres varer mye dyrare.

                                                Ein triør va rett og slett ein rensemaskin for korn.

I perioden 1890 til 1913 var stemmerettssaken oppe til behandling i Stortinget 15 ganger. Spørsmålet om statsborgerlig stemmerett for kvinner (endring i Grunnloven) ble behandlet 9 ganger, spørsmålet om kommunal stemmerett for kvinner (endring i formannskapslovene) ble behandlet 6 ganger.

                                                                                              ****

Fra Hollen

En av prestegjeldets eldste gårdbrukere, Halvor Paulsen Espevollen, ble under stor deltakelse fulgt til hvile på Hollens kirkegård 14. april 1894, etter en alder av 83 år.

Han var født (1811) og oppvokst på gården Kjeldal i Flåbygd og budde der i tidlig voksenliv. Han fløtta i begynnelsen av sekstiåra til Holla, hvor han tidligere hadde kjøpt den betydelige eiendommen Espevollen. Hans fedregård (Kjeldal) overdro han da til sin eldste sønn.

Halvor Paulsen var i besittelse av mange og solide kunnskaper etter den tids krav. Disse, sammen med sitt praktiske sinn og store arbeidskapasitet, gjorde at han blei mye bruka i kommunale oppgaver i Holla. Han hadde fleire tillitsverv i kommunen. Halvor var forlikskommissær, valgmann, medlem av herredsstyrelsen, ordfører i fattigkommisjonen, samt lensmann osv. – kort sagt alt det, en opplagt og samvittighetsfull mann, der har bygd seg tillit, kan benyttes til. Og samvittighetsfull og nøyaktig var Halvor Paulsen i det høyeste både i det offentlige og i sine private gjøremål.

Hans politiske anskuelser gikk alltid i moderat konservativ retning, og som et illustrerende bevis på dette, kan vi vise til at hans sterke troskap til sitt engang inntatte politiske standpunkt kom til uttrykk ved at han stadig var abonnent på det konservative organ «Korrespondenten» fra dets første og til dets siste årgang. På grunn av hans  konservative politiske ståsted, fant man ham ikke verdig til eller brukbar lenger som kommunene- eller valgmann. Da Venstre blei det toneangivende partiet i sognet i søttiåra, va Halvor sin kommunale og politiske innflytelse slutt.

Som ektefelle og familiefar var Halvor Paulsen en sjelden lykkelig og tilfreds mann, til tross for hyppige dødsfall blant alle hans barn og i hans nærmeste slekt. Dette brakte sorg og vemod inn i hans følsomme sinn. Han va ikke skrytandes, men heller stillferdig og fredselskende. På hans gamle dager kunne ein høre ham med rørende barnlighet ytre sin glede over ikke å ha noen uvenn, som bar nag til ham. Og et faktum er det, der er nokså karakteristisk, at han i sin lange levetid og i de forskjellige situasjoner som hans mange gjøremål førte med seg, unngikk å ha konflikt med noen.

Hans hus stod alltid åpent så vel for fremmede som bekjente. Hans bekjentskapskrets var stor og Halvor va kjent som ein gjestfri, hyggelig, underholdende og interessesant vert. Halvor va rent ut enestående. Han hadde en særegen begavelse i omgang med andre.

Innsenderen av disse linjer er evig takknemlig for hvordan den kjære avdøde hedersmann første gang tok i mot meg. Jeg  vil aldri kunne glemme de fornøyelige og lærerike timer jeg har tilbrakt i hans hus og i hans selskap. Like fra den første dag jeg som fremmed og ungdom ble mottatt av ham og hans familie hjertelig som et barn av huset.

Velsignet være Halvor Paulsen Espevoldens minne!

Ulefoss, 26. april 1894

K. H.

                                                                         Halvor Paulsen Espevalen

                                                             Her får vi fleire detaljer om Halvor sitt liv

Mai:

Holla Ungdomsforening hadde hatt basar over fem dagar og gått med rundt 350 kroner i overskudd. Trekningslister lå ute ved de to butikkane ved brua.

Holla Landboforening holdt møte i kommunelokalet på gården Fen. Sakene som skulle drøftas va av særdeles viktighet.

Fylkesagronom Reistad har trulig hatt et kort opphold på Ulefoss. I 1903 heter fylkesagronomen Opheim og han bur på Heisholt.

                                                                                   Juni 94:

Henrikka va født i Ulvik i Hardanger i 1812. Ho hadde vært presteenke i 24 år. Nå hadde ho kommi te dattera Frederikke Olava som budde på Tufte:

Henrikka døde av lungebetennelse, 82 år.

                                                    Henrikka sin mann, presten Rasmus Lyng(1801-1870)

På pinseaften hadde turen fra Skien te Heddal med dampbåten blitt utrivelig. Fyll ombord hadde ført te at de på 1. klasse hadde blitt drivi bort fra plassane sine. På Ulefoss utarta det seg te rein slåsskamp og røkelugaren va okkupert av sovende og overstadig fulle! De ølstinkende plaga folk med høyrøsta prat, banning og snakk om mindre delikate ting! Det heile va særs dårlig reklame for dampbåttrafikken!

                                                                                              *****

Postmester Herman Nicolai Clasen Roosen har vi sett va velgjøraren ved de avholdte lur og langeleik konkurransene på Ulefoss. Han er nå død og vi ska nå se at han hadde et spesiellt forhold te Ulefoss.

I 1817 kommer foreldra hans te Ulefoss og de får Herman i juli året etter. Faren va Johannes Clasen Roosen og han va distriktslege. Vi har sett i «Fortiden Taler» tidligere at distriktslegen va på denne tida stasjonært på Ulefoss. Det ser ut for at Roosen-familien bur på Ulefoss te rundt 1835. Da har Herman heile barndommen sin i vårt distrikt. Vi har litt fleire opplysningar om Herman Roosen:

Juni:

Mads Wefring va nå død. Han hadde vært prest i fleire sogn - også i Holla. Han har fått ein egen bolk på denne nettsida.

                                                               Presten Mads Iver Wefring rundt 1860

            30 personar i Holla hadde ikke meldt inn at de va hundeeiere. Detta blei de nå bøtelagt for.

Vi har sett at veien mellom Ulefoss og Skien va i forferdelig dårlig stand. Nå hadde stortinget stemt ned forslaget om å ruste opp veien. Det skulle fylkets egen representant på stortinget ha skylda for. Hr. Knudsen på telemarksbenken hadde også foreslått at veien kunne nedprioriteras fra hovedvei te bygdevei! :

Gunnar Knudsen, egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september1848 på Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember1928 i Gjerpen) var politiker (V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.

Detta er Jens Rudolf på Storebø i Helgja. Han va født i 1861 og hadde tatt sin embedseksamen i 91. Han va sønn av lensmann Knud Jensen

Fra 1. september va maskinistjobben på dampskipet «Ulefos» ledig. Attestar måtte sendas te Cappelen på Ulefoss. Detta er for meg et ukjent dampskip som har hatt lokal forankring. Alt i 1882 er «D/S Ulefos» omtalt:

                 «Ulefos» blir satt inn i stedet for «Lundetangen» og du fekk ikke kjøpt mat ombord.

Fylkestinget hadde hatt møte. Det hadde blitt vedtatt at veistrekket Krøsset - Aaheim skulle rustas opp for 6719 kroner(650 000). På grunn av lite elg, skulle det bare jaktas i oktober. Elgkalvane va freda.

                                Telefylkets Arbeidersamlag hadde holdt sitt årsmøte på Ulefoss.

                           Nytt stort folkemøte på Ulefoss og igjen om damer skulle få stemmerett

                                 Artig lesning om fylket sin satsning på ulike typer for matproduksjon

Engelskmenn, tyskere og dansker finner veien te vårt distrikt. De blei skuffa da de ikke kunne reise på Bandakkanalen. Av ukjent grunn.

Juli:

                                     Detta må være den spede starten på partiet Venstre i Holla.

Julius Riddervold blei valgt som ny prest i Holla. Han hadde vært hovedlærar ved universitetet i Christiania og hadde ansvaret for teologistudentane. Julius va prest i Holla te 1900.

                                                                       Julius Riddervold (1842-1921)

                                       Halvor Torkildsen Ullevik hadde to 150 kilos grisar for salg.

                                                                                             *****

Karen Pedersdatter tehørte frikjerka på Fen:

                                                                                            ******

De trengte ny lærar på skolen på Kolstad. Det va bare menn som kunne søke og lønna va 13 kroner uka og 7 kroner i kostgodtgjørelse.

Ein gutt på prestegården trengte ein plass å bu i Christiania mellom august og april. Ei dame fra hovedstaden kunne taes i bytte i denna perioden!

Så følger et referat fra møtet:

                                                   Butikken oppe på Lie er i full drift den dag i dag:

August:

Ein del av skogane i Holla fredas for jakt.

Cappelen har kjøpt 1000 tylfter tømmer fra Lågen ved Larvik. Detta va heile 12 000 tømmerstokkar!

Hans Olaus Hansen (1814-1904) va forvaltar for Cappelen og budde heile 47 år på Furustul. Siden fløtta han te østre Heisholt.

                                                         På Verket skole trengte de ei lærerinne

Tidligare har vi sett at Stenstad sin skole har blitt kalt middelskole. Her er den ført som ungdomsskole. I år blei det også undervist i matlagning og håndarbeid for jentene. Guttane fekk jordbruks- og husdyrlære i tillegg te de andre faga. Skolepengene va satt te 3kr pr måned. Vi har lært at skolen lå i det gamle vertshuset ved fergeplassen på Sagene. Jeg trur det lå her lengst te venstre:

Vertshuset på Sagene hadde fleire offentlige oppgaver. Det hadde vært tingsted fram te 1890. Da overtok Aaheim som tingsted. Lærar Stenstad starta opp sin middelskole her litt etterpå.

                                                                               Fra boka Holla 2

Lina blei altså gift med Frederik Dahl. Ho hadde arva Søve etter sine foreldre og faren kunne vi ha finni på Eidsvoll i 1814. Det fulle navnet te Lina va Nicoline Mathilde Marie, men ho gikk bare under navnet Lina. Ho oppholdt seg på plassen Solheim da ho døde. Gartner/kuskeboligen oppe ved Hovedgården het Solheim.

August:

Litt om vær og avlingar. Holla va plaga med isbrann: Isbrann er skade på planter (særlig gress) forårsaket av et islag over bakken om våren, der lys slipper gjennom og starter spiring, men plantene kveles av mangel på luft og opphopning av egne avgasser (f.eks. hydrogensulfid, lukter råtne egg), spesielt i søkk i terrenget

                   Det va pga høy vannstand at farten på kanalen måtte stoppas tidligare på sesongen.

September:

De radikale hadde sist lørdag holdt et godt besøkt folkemøte, muligens på Aaheim. Ole Melteig hadde vært dirrigent og store saker som ei eventuell unionsoppløsning, grunnloven og stemmerett for damer stod på programmet. Møtet hadde mange debattanter som argumenterte for ulike syn.

                                                                                           *****

       De 90 fra Holla som hadde avgitt ed te forfatninga, va konge- og unionstro.

Gartner Schafranek og kona va danske. Han het Wincent Anton Claus i fornavn og blei født i gamle Dråby sogn på Sjelland i 1835. Faren het Anton og va født i Bremen i Tyskland i 1800. I 1855 bur familien på Fasangården ved Jægerspris. Wincent har ein sju år yngre bror som heiter Frans Dorph og faren er fasanjeger av yrke! Under ser vi Fasangården hvor familien budde. Den va ein oppdrettsgård for Jægerpris slott.

Wincent gifta seg i 1869 med Louise Jacobine Hermandine Stahl som va født i 1846. Rett etter har Wincent fått jobb som gartner i Holden for Cappelen. De fløttar inn i et hus som lå i Hestehagan og detta huset lå trulig inne i holdenparken. I 1870 får de sønnen Vallentin i Holla. Han blir gartner som faren og han jobba som gartnerassistent i 1891 i Låland i Danmark. I 1873 får Louise og Wincent dattera Karen mens de er heime på Sjelland på besøk. Karen er også i Danmark i 1891. Ho blir da forsørga av ein skogfogd i Horsens. 

Wincent er altså gartner i Holden i rundt 35 år. Før 1907 har han fløtta te gården øvre Gausen i gamle Botne kommune ved Holmestrand:

                          Øvre Gausen er kjent langt bakover i historia. Huset vi ser her er bygd i 1838.

                                                  Juli 1907 og Wincent bur i hus under øvre Gausen og er gartner

I 1911 får de kjøpt egen bolig som går ut fra øvre Gausen og som har navnet Furuheim:

Det blir kortvarig eierskap for Wincent. Året etter dør han:

Dattera Karen er ikke nevnt og er trulig død. Vallentin dør alt året etter:

Vi ser her at Louise og Wincent hadde mange frukttre og utstyr for safting og sylting.I 1918 dør Louise og de ligger begravd i Holmestrand sammen med sønnen og ei datter av sønnen og hennes mann:

                                         Gartner Wincent Schafranek hadde militærtjenste i Danmark

                                                                                               ****

Og her har vi gartneren! Det er utstilling i Skien og de mottar sølvmedalje for rikholdig samling av frukt og fru Aall likeså. Treskjæraren Hans Hansen på jernverket for pris for ei utskjært gulvklokke og Maren Baksås for bronsemedalje for vevinga si. O.J. Lindgren får bronsemedalje for sin plog og harv.

                                                                 Herredshuset lå i denne tida på Fen.

Torsdag 6. september druknet to barn på Ulefoss, en gutt og i jente på henholdsvis tre og fire år. De var svært knyttet til hverandre, og til tross for avstanden mellom hjemmene deres holdt de alltid sammen. De elsket hverandre som David og Jonatan og kunne nesten ikke være adskilt. Var ikke gutten hjemme hos henne, kunne man være sikker på å finne jenta hos ham. Når de ikke lekte sammen, brydde de seg heller ikke særlig om de andre barna – de hadde selskap nok i hverandre. De var sammen i livet – og skulle, uten å ane det, også være sammen i døden – ja, få være sammen i den lyse, strålende verden hos den store Herre der oppe, langt borte fra jordlivets farer.

Den neste dagen, deres siste her på jorden, lekte de sammen nede ved elvebredden. Antakelig falt den ene i vannet, og under forsøket på å redde den andre druknet de begge. Det sikre er at de begge fant døden i vannet. Den lille jenta ble funnet i elva dagen etter. Gutten var blitt ført langt nedover med strømmen og ble først funnet søndag ved Norsjøen sin bredd.

Kvelden før deres død lå den lille gutten og sov. Plutselig ble han urolig i søvne, reiste seg skrikende og sa: «Nei, jeg synes jeg falt i vannet!» Dagen etter falt han også i vannet, som lukket sine bølger over hans unge liv.

Denna gutten va vesle Isak på 3,5 år.

Jenta va vesle Maren på 2 år og 9 måneder

Te Fjære gård fulgte noen småplassar, eindel skog og god jord. Plassen Fjærestrand lå også under Fjære og her va det gjestegiveri og skyssted. Dessuten hadde Fjære enerett på all transport av varer over Geiteryggen te Skien og Gråten som kom fra områdene på oversida(nordsida) av Fjære.

Ved kjerka i Solum lå det ei gravplate med denna innskrifta:» Herunder hviler den salige Mand Søren Tostensen Borsen som udi Herren er hensoven den 19de Marts 1685 ved hans Alders 50 1/2 Aar».

Denna mannen va da født rundt 1634. Halvor Sørensen Borse va født ca 1640. Han har vi sett på tidligare på detta nettstedet. Muligens dissa to va søskenbarn. Halvor budde dessuten på Fjære gård.

                                                                                         Fjære gård

Oktober:

                                                 Prestegården hadde ein god hest på 10,5 år til salgs.

                                                                                Nok et politisk møte

Heilt siden «Statsraad Stang» hadde begynt å gå i ordinær rute, hadde det vært usikkert når skip kom og når de dro. Det hendte folk måtte vente i 1,5 timar ned på dampskipsbrygga på Ulefoss i all slags vær. Nå måtte rutetidene settas opp på nytt og med edruelige skjema. Om et skip kom tidlig te et anløpssted, måtte det finne seg i å vente te oppsatt avgang.

Mellom Skien og Nordsjø foregikk all landtransport på svært dårlige og tunge veier over Gjerpensåsen. Ved Hollen og Ulefoss i Holla herred lå det betydelige jern- og sagbruk, som led under de dårlige kommunikasjonsforholdene.

Den ferdige lasten fra disse brukene måtte fraktes med flåter over Nordsjø til Løveid. Derfra ble den kjørt over det omtrent 440 meter brede eid, og deretter sluppet ned gjennom en plankerenne til Storehølen for igjen å bli flåtet videre inn til Hjellevannet.

Også uskjært tømmer som skulle fløtes ble fraktet i flåter over Nordsjø, men måtte slippes løs gjennom fossene ved elvas utløp fra Nordsjø og deretter samles igjen i flåter for videre transport til Hjellevannet.

Behovet for bedre kommunikasjon gjorde seg derfor raskt gjeldende. Allerede i 1844 ble det utarbeidet det første forslaget til kanalisering av vassdraget. Forslaget gikk ut på å anlegge en kanal gjennom Løveid, forbedre elveløpet nedenfor og demme opp Hjellevannet. Dette forslaget ble i 1846 videre bearbeidet av den svenske oberst Ericsson, som også foreslo kanal gjennom Løveid og forbedring av vassdraget ned til Hjellevannet.

Etter at dampskipsfart i 1850 var satt i gang på Nordsjø og Hiterdalsvannet mellom Tangen i Hiterdal og Fjærestrand i Solum – en strekning på ca. 58 km – oppstod tanken om å forlenge kanalen helt til Bryggevannet, slik at man fikk direkte forbindelse med havet via den seilbare elva.

Forslaget ble først fremmet i 1852 og omfattet i tillegg til sluser mellom Bryggevannet og Hjellevannet, også heving av vannstanden så mye at slusene i elveløpet kunne unngås.

Saken gikk nå inn i en ny fase, da amtsformannskapet bevilget 4 000 kroner årlig i 20 år til kanalanlegget, på betingelse av at kanalen skulle gå fra Løveid og via et sluseanlegg føres gjennom fossene ved Skien ned til Bryggevannet.

Fra kommune og private ble det samlet inn bidrag på 207 727,33 kroner. Deretter ble det ved kongelig resolusjon av 5. desember 1852 gitt tillatelse til å bygge kanalen.

I 1854 bevilget Stortinget endelig 80 000 kroner til kanalanlegget. Planene ble ferdigstilt, og arbeidet startet i oktober samme år.

Slusene mellom Løveid og Meierelva sto ferdige og ble åpnet for trafikk 1. mai 1861. Akkurat som ferdselen gjennom elva og Meierelva er svært vakker, er også selve kanalanlegget både interessant og imponerende, både på grunn av sin størrelse og fordi beplantning og bygninger er arrangert på en vakker og smakfull måte.

November:

                                                                                             ****

Kommunen låner 20 000kr av staten som ska brukas på boligbygging. Fra 1819-1918 steg nybyggprisen fra rundt 40kr kvadraten te 300. På denne tida kosta et hus:

• Enkle arbeiderboliger: Kunne bygges for noen få hundre kroner.
• Mellomstore hus: Kanskje 1000–3000 kroner, avhengig av kvalitet.
• Større villaer: Kunne koste 5000 kr eller mer, som var en betydelig sum. 

Desember:

Dampskipskapteinen budde med sin familie i ein verksbolig. I samma huset budde hans maskinist og hans lille familie.

Den relativt nylagte telefonlinja mellom Skien og Ulefoss va nå lagt ny, siden den gamle ikke fungerte så godt.

Knut va født i Lunde i 1845. Faren dør da Knut bare er fem år og han hadde vært pottemaker borte ved Tyri. Knut blei aldri gift og fekk tidlig jobb hos Hans Olaus Hansen som va forvaltar for Cappelen. Knut budde først på Furustul med forvaltaren og hans familie. Han va lenge gårdsgutt og da på Holla gård. Forvaltar Hansen blir pensjonert og fløttar te østre Heisholt. Der trenger han ein gårdsbestyrar og Knut har blitt med på fløttelasset fra Furustul.

                                                                                   April 1936

         Et kor va blitt stifta og de hadde øvelse ein gang i uka. Organist Ursin va ledaren av koret.